mars 1934

More documents

Recommendations

Info

235 Figur 3 c. IŸ 42. 192$ /930 Nr. 6. VIII. Tresliperier, cellulose- og papirindustri, produksjonsindeks (1927 100). ■••■■•■•■ IX. Lær- og gummivareind -ustri -s- X. Tekstilindustri -»- -s- Figur 3 d. XI. Skotoifabrikker, produksjonsindeks (1927 100). - - - - XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri—s— —»— XIII. Polygrafisk industri -»- meget højt. Efterkrigskrisen resulterte i en meget sterk nedgang i denne indeks, som i begynnelsen av 20-årene endog lå under tallet for 1909. 1 hele perioden 1921/32 har indeksen ligget på et lavere nivå enn for krigen. Det har imidertid vært ganske sterke konjunkturutslag med toppunkter i 1925 og 1929. Bevegelsen for den kjemiske og elektrokjemiske industri er ikke ulik bevegelsen i indeksen for malm- og metallutvinningen. Hovedtendensen er
<strong>1934</strong>. 236 en ganske sterk vekst, som er avbrutt i de senere krigsår. Det er utviklingen av den elektrokjemiske industri som dominerer tallene. Av de andre undergrupper er indeksen for farvefabrikkene gått op, mens produksjonen i fyrstikkfabrikkene er gått tilbake. Ingen av hovedgruppekurvene viser en så jevnt stigende grunntendens som olje- og fettindustrien. Det har imidlertid vært meget sterke og forholdsvis regelmessige svingninger. Det karakteristiske er at hvert toppunkt og hvert bunnpunkt har ligget høiere enn det foregående. Det er sildoljeindustrien og oljemøllene som representerer stigningsmomentet innen denne hovedgruppe. Treindustrien er en industri i tilbakegang. Særlig gjelder dette sagbruk og høvlerier, mens trevarefabrikker og de andre mindre grupper har gått bedre. Hovedgruppeindeksen kulminerte i 1917. Det er så et voldsomt fall til 1921. I de følgende år har indeksen ligget langt under førkrigsnivået. Det er i denne periode tydelige konjunkturelle bølger med toppunkter i 1924 og 1929. Papir-, tremasse- og celluloseindustrien viser en meget ujevn bevegelse. Stort sett har tendensen i perioden vært stigende. Det er 2 tydelige avbrekk. Efter toppunktet i 1916 lå produksjonen i de følgende år meget lavt, og indekstallet kom under 1909-indeksen. Efter en midlertidig stigning i 1920 falt produksjonen igjen, så den i 1921 ikke var mere enn omtrent halvparten av kapasiteten. Siden er produksjonen steget, men bevegelsen har weft uregelmessig. Efter 1929 ser industrien ut til å were kommet over i en ny periode med ulike bevegelse for de enkelte grener. Handelsrestriksjonene har efterhvert begynt å virke for papir ; produksjonen i denne industrigren er gått tilbake, mens papirmasseproduksjonen ennu har holdt sig relativt godt oppe. Lær- og gummivareindustrien ligger nu på et betydelig høiere nivå enn førkrigsårene. ATeksten har særlig koncentrert sig i årene 1921/25. Det er utviklingen av gummivarefabrikkene som setter sitt preg på tallene. Tekstilindustrien er en av de industrier som ennu ikke er kommet op i nivået fra årene for krigen. Denne industri var temmelig stabil i årene 1909/16. Det var så et raskt fall i produksjonen til 1921. Siden har industrien igjen arbeidet sig opover. Merkelig er det at produksjonsstigningen har fortsatt efter 1930. Dette henger sammen med valutaforholdene og den stigende preferensiering av innenlandske varer. For beklædningsindustrien har man ingen indeks undtagen for undergruppen skotøifabrikker, Forløpet er sterkt preget av konkurranseforhold overfor utlandet. Forandringer i toll og valuta spiller derfor stor rolle. Industrien viser en rask vekst i førkrigsårene, og denne vekst fortsetter helt frem til 1920. Siden har det vært skarpe svingninger med toppunkter i 1925 og 1930. Nærings- og nydelsesmiddelindustrien er en forholdsvis stabil industri.
Page 1 and 2: 1934. UTGITT AV DET STATISTISKE CEN
Page 3 and 4: 1934 186 Den større industrielle v
Page 5 and 6: 1934. 188 for alle grupper. Fra apr
Page 7 and 8: ,-IrTgro,,pre,rprir,,r0 1 90 Konjun
Page 9 and 10: Konjunkturtabell forts.). 15. Produ
Page 11 and 12: 1934. 1 94 ■••■■■■■
Page 13 and 14: 1934. 196 Ar og måneder. a) Stat.
Page 15 and 16: Konjunkturtabell (forts.). 34. Stor
Page 17 and 18: 1934. 200 Sammendrag av månedsopga
Page 19 and 20: 1934. 202 Det Statistiske Centralby
Page 21 and 22: 1934. 204 Tabell 2. Priser i småsa
Page 23 and 24: 1934. 206 Korrespondanse og inntekt
Page 25 and 26: 1934. 208 Gjennemsnittspriser pr. s
Page 27 and 28: F.4 . ,..., at CD .„5 k ;•.1 ,.
Page 29 and 30: 1934. 212 Det i 1933 til flotning a
Page 31 and 32: 1934. 214 •■■•••••
Page 33 and 34: 1934. 216 stokker 3 224 m 3, Kroken
Page 35 and 36: 1934. 218 Oversikt over alle hovedv
Page 37 and 38: 1934. 220 Opgave over priser på to
Page 39 and 40: 1934. 222 Industriell produksjonsst
Page 41 and 42: 1934. 224 Produksjonsindeks for ind
Page 43 and 44: 1934. 226 I beregningen av indeksen
Page 45 and 46: 1934. ,■■•■■••■■
Page 47 and 48: 1934. 230 Den annen periode fra 191
Page 49 and 50: 1934. 232 Ennu i 1924 var konjunktu
Page 51: 2. No i • no loo a• -. .. . .
Page 55 and 56: 1934. 238 Handelsomsetningen med de
Page 57 and 58: 1934. Europa Belgia og Luxembourg .
Page 59 and 60: 1934. 242 Fattigvesenet i 1933. Sta
Page 61 and 62: 1934. 244 A. Driftsutgifter. a. Alm
Page 63 and 64: 1934. 246 I. Forliksråd og herreds
Page 65 and 66: 2 Gjennemsnittspriser pr. skyldmark
Page 67 and 68: (Forts.) • . H.erreder. Opland. .
Page 69 and 70: (Forte.) - , . ..... ._ _. r`ji ) .
Page 71 and 72: (Forts.) - i 7, a ,.,, .., t.,._, i

mars 1934

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?