Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Til minne
«Det er vel med min sjel»
Rolf Stave ble gravlagt 24. februar 2012 fra
Leikanger kyrkje. Det samlede vitnesbyrd i kirken
og ved minnesamvær var at han helt til det siste
hadde blikket festet på Jesus. I de siste år var himmelhåpet
mer og mer blitt det fremtredende, både
grunnet svekket helse og men mest fordi han var
grepet av takknemlighet til sin Herre, som i sin tid
hadde kalt ham til tjeneste for evangeliet.
I Den indre Sjømannsmisjon fikk Rolf fra 1949
og i nesten 40 år gjøre lønnet forkynnertjeneste
gjennom ord og sang. Særlig fikk han virke i Sogn
og Fjordane og ofte sammen med Einar Berstad.
Det ble sagt om dem at dem begge at «de sparte
seg ikke» i tjenesten, der de ukevis var hjemmefra
på preikarferd i den tid som på mange måter var
«gullalderen» for misjonen.
Men Rolf fikk også være hjemme med familien på
Stadt, han hadde deler av året sesongarbeid i nærområdet,
bl. a. i kommunen. Senere ble det også en
lønnet tjeneste som kirketjener. Han har ellers hatt
verv i Indremisjonen (Normisjon), og som lokalpolitiker
i Kristelig folkeparti.
Kallet og tjenesten og i indre Sjø har ikke vært begrenset
til det lønnede virke. Rolf har vært i kretsstyret,
og har helt til det siste vært en støttespiller i
dette at «Havets folk må bli Herrens folk», sammen
med sin kone Margit. Den årlige basaren kan godt
framheves, men sammen har de også tilrettelagt
for både møtevirksomhet og Elieseranløp, tatt
imot forkynnere, samt deltatt på ulike arrangementer
og ikke minst fått gjøre tjeneste ved daglig
forbønn.
Vi vet at Rolf hadde gledet seg til anløpet av Elieser
21-22. januar på Leikanger, men disse dagene ble
ikke helt slik han hadde tenkt. Et fall i hjemmet
like forut førte til sykehusbesøk og sammen en
ellers svekket helse gjorde at han ikke kunne flytte
20 Trygg Havn - nr. 04 - 2012
hjem igjen. I stedet ble det til at han med sine nærmeste
omkring seg den 17. februar fikk flytte hjem
til sin Herre.
Rolfs død er et savn for familien, nå mangetallig,
med seks barn, samt svigerbarn, barnebarn
og oldebarn. Også for misjonen er det et savn at
Rolf ikke lenger er iblant oss. Men vi har også god
grunn til takknemlighet for alt det gode han har
fått virke.
En emissær av «den gamle skole» har lagt ned vandringsstaven.
Rolf Stave har fått fullføre løpet med
dette vitnesbyrd som det aller siste: «Det er vel, det
er vel med min sjel».
Fred over Rolf Johan Staves minne.
For DISM, ved misjonssekretær Truls Nygaard,
Bjørgvin krets
Jalma Aure, Smøla
Juleaften fikk Jalma oppleve det største: Tidlig om morgenen kom Jesus og hentet
henne! Hun satt i senga med foldede hender da pleiersken på sykehjemmet kom
inn for å se til henne. En lang reise hadde hadde nådd målet. Hun ble 91 ½ år
gammel.
Jalma hadde bedehuset som sin andre heim. Ellers var hun med i forenings
arbeidet i bygda og ledet en tid Indre Sjø -foreningen,og fortsatte som kontakt da
foreningen gikk inn, og som trofast selger av Fiskerens Venn.
Jalma var også aktivt med i søndagsskolen og barneforeningen «Lyngblomsten»
så lenge helsa tillot det. Hun var så heldig å følge med til det siste, og ville gjerne
høre om arbeidet.
Nå har også strikkepinnene hennes fått ligge stille. Strikkinga mestret hun nesten
til det siste Det er ikke få sokkepar som ble strikket til tantebarna, og mange par
fant også veien til salgsbordet på NLMs julemesse i Hopen bedehus. En trofast
misjonskvinne er ikke lenger blandt oss. Vi unner henne hvilen.
Bjørg Dalseth
Reidun Kirkenes, Smøla
1.juledag ble en spesiell dag for Reidun, hun ble hentet hjem til Jesus. For en
juleopplevelse!Reidun hadde vært syk i lengere tid. Hun fikk konstatert sykdommen
Parkinson for noen år siden,og det siste året var hun mye redusert, og etterhvert
ble det vondt å se hvordan sykdommen fikk overtaket. Hun ble 85 ½ år
gammel.
Vi vil gjerne huske Reidun som den som alltid stilte opp i misjonssammenheng.
Det være seg å ta i mot emissærer , praktiske ting i forbindelse med basarer, julemesser
og i møtesammenhenger.
Hun var med i flere foreninger; ytre-, indre- og i Israelsmisjonen. I mange år drev
hun barnelag for Misjonssambandet, til hun måtte gi seg av helsegrunner.
Den lengste «fartstiden» ble nok forDen Indre Sjømannsmisjon, ca 60 år. Og her
hadde hun verv som formann i mange år, og som nestformann helt til helsen satte
en stopper for det. Det blir et merkbart savn når et tjenestevillig menneske som
Reidun ikke er blandt oss lenger, men vi unner henne så hjertelig hvilen. Vi savner
hennes stødige sangstemme, men nå får hun, uten brist, takke og prise sin Frelser.
– Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død. (Slm. 116.15)
Bjørg Dalseth
Til minne
Trygg Havn - nr. 04 - 2012 21