Den økonomiske situasjonen 4 - Ørland Sparebank

4 

Den økonomiske 

situasjonen 

INTERNASJONAL ØKONOMI 

Det som har preget internasjonal i 2005 

er sterk økonomisk vekst og høy oljepris. 

Veksten er noe avdempet i forhold til 

2004 da den globale BNP-veksten var 

den høyeste på 30 år. Den høye oljeprisen 

kan ha bidratt til en viss av avdemping 

i veksten. Kina opplever en formidabel 

BNP-vekst på 9,5%, men dette er 

ikke noe nytt da landet de siste 25 år har 

hatt en gjennomsnittlig vekst på samme 

nivå. Landet er blitt en økonomisk stormakt 

og er nå blant de 5-6 største økonomiene 

i verden. Elles har India en 

vekst på 7%, i USA 3,5%, Japan 2,5%, 

mens i euroområdet er veksten mer 

moderat på under 1,5%. 

De store ubalanser i verdensøkonomien 

er nært knyttet til USAs underskudd 

på driftsbalansen overfor utlandet. For 

2005 vil underskuddet utgjøre drøyt 6% 

av BNP, og motstykket vil da være betydelige 

overskudd i andre regioner og 

land. Denne ubalansen kan ikke fortsette 

over tid, og en måte å rette dette opp på 

er økt fleksibilitet i valutakursen, noe Kina 

har begynt med i 2005. 

Innenfor EU sliter man på mange områder. 

Stor arbeidsløshet i store og dominerende 

stater, for store budsjettunderskudd i 

flere medlemsland, EUs nye grunnlov er 

ikke på plass, og det er store utfordringer 

med de mange nye medlemsland, samt at 

flere ønsker å bli medlemmer. 

WTO-forhandlingene, som har pågått 

over flere år, har ikke resultert i noen store 

og konkrete avtaler som sikrer verdens 

fattige land tilgang til de store markedene. 

NORSK ØKONOMI 

Norsk økonomi er solid og vi er blitt et av 

verdens rikeste land. Men dette krever at 

vi er i stand til å forvalte denne rikdommen 

til våre etterkommere. God økonomi 

fører også til betydelig press om bevilgninger 

til mange gode formål og nye velferdsgoder. 

Det var nødvendig med en 

pensjonsreform, og det er derfor gledelig 

at det ble bred politisk enighet om denne, 

slik at vi ikke får endringer ut fra skiftene 

politisk flertall. 

Norge er på mange områder mindre 

berørt av de økonomiske utfordringer 

mange land sliter med. Dette skyldes i 

stor grad olje- og gassvirksomheten. 

Vi har fortsatt et lavt rentenivå selv om 

styringsrenten er satt opp to ganger i 

ÅRSMELDING 2005 

2005 med til sammen 0,5 prosentpoeng 

til 2,25%. Kjerneinflasjonen er svært lav, 

arbeidsledigheten er på vei ned mot 3%, 

kronekurs har falt noe tilbake fra året før 

og innenlandsk kredittvekst (K2) er tilfredsstillende, 

selv om mange mener kredittveksten 

er for høy. Et viktig styringsmål 

for Norges Bank har vært på sikt å få kjerneinflasjonen 

opp mot 2,5%, men slik det 

ser ut nå, er det lenge til vi kommer dit. 

Husholdningenes gjeld økte med hele 

13% i 2005, eller 160 milliarder kroner. 

Høy aktivitet i boligmarkedet ved 

omsetning av nye og brukte boliger, 

mens også stor interesse for rehabilitering 

og oppussing, forklarer noe av den 

sterke gjeldsveksten. 

Et nytt trekk er også at stadig flere 

ønsker å frigjøre noe av boligkapitalen ved 

å ta opp lån, for å bruke denne sparekapitalen 

på seg selv, og undersøkelser som 

Sparebankforeningen har gjennomført, 

viser store holdningsendringer på dette 

området. Bankene har tilpasset seg dette 

markedet og tilbyr nå svært gunstige og 

fleksible låneordninger. 

REGIONUTVIKLING 

Forsvaret er en betydelig økonomisk faktor 

i regionen hvor Ørland har en av landets 

to hovedflystasjoner. Med de strukturendringer 

som Forsvaret har vært, og 

delvis er inne i, har Ørland så langt kommet 

tilfredsstillende ut av disse. Det er en 

viss dragkamp mellom Ørland og Bodø 

om den videre strukturendringen som 

skjer i Luftforsvaret, men Ørland har fått 

tildelt noen viktige oppgaver. Den nye 

forsvarssjefen har uttalt at Forsvaret kan 

være representert på lang færre steder i 

Norge i fremtiden, og like fullt opprettholde 

forsvarevnen. Men forsvarsministeren 

har sagt at Forsvaret må ta noe hensyn 

til distrikspolitikken, spesielt i områder 

der Forsvaret er en dominerende faktor. 

Air Norway åpnet rute mellom Ørland 

og Gardermoen med en 19-seters 

maskin i mai 2003, som flys fem dager 

i uken. Passasjergrunnlaget er nå godt 

nok til at ruten vil bestå, og den nye flyruten 

betyr mye for videre utvikling av 

regionen. Fra 01.02.2004 ble det åpnet 

en rute Ørland-Gardermoen-Ålborg, med 

avreise fra Ørland fredag og retur på søndag. 

Rutene opereres av North Flying 

som har base i Ålborg i Danmark. 

Hurtigbåtene som går i trafikk i mellom 

Trondheim og Kristiansund har redusert 

reisetiden fra Brekstad til Trondheim til 

50 minutter. Rutene er lagt opp slik at de 

passer dagpendlere og skoleungdom, og 

denne trafikken er stadig økende. 

Nærmere 100.000 passasjerer reiser nå 

hvert år med hurtigbåt over trafikkterminalen 

på Brekstad. 

Mascot Høie, som er Nordens største 

produsent av dyner og puter og eies av 

ørlendingen Morten Berg, sysselsetter i 

dag ca. 120 personer på Ørlandet. 

Produksjonen som har vært i Malmø, flyttes 

nå til Ørland. Etter dette vil all produksjon 

av Mascot Høies dyner og puter skje 

på Ørlandet, og sengetøy i Kristiansand. 

Konsernomsetningen er ca. 300 mill.kr. 

og markedsandelen på dyner og puter i 

Norge ligger på ca. 70%. Av produksjonen 

går ca. 35% til eksport. 

Innenfor reiselivet ble det bygget nytt 

40-roms hotell som var ferdig til innflytting 

høsten 1998. Hotellet har fått god 

mottagelse innenfor kurs- og konferansemarkedet, 

da det i reisetid ligger kun 50 

min. med hurtigbåt fra Trondheim. 

Resultatet av driften de fire siste år viser 

tilfredsstillende tall og hotellet har nå planer 

om utvidelse med ytterligere 20 rom, 

samt andre fasiliteter. Dette skal skje i 

kombinasjonen med det nye Kulturhuset 

som kommunen skal bygge i samme 

område som hotell og rådhus. 

Bygge- og anleggsbransjen har hatt 

tilfredsstillende aktivitet i 2005, og vi regner 

med at det også i 2006 blir tilfredsstillende 

aktivitet. Innenfor boligbygging 

ligger aktiviteten fortsatt på et høyt nivå, 

og med det lave rentenivået vi har, er det 

trolig at boligbyggemarkedet vil være stabilt 

i flere år fremover. 

Handels- og servicenæringene er svært 

godt utbygd i Ørland. Aktiviteten har vært 

stabil, hvor de største har tilfredsstillende 

resultater, mens noen mindre spesialbutikker 

har svakere tall. Brekstad er det 

store handelssenteret på Fosen og har en 

omsetning pr. innbygger på linje med de 

store sentra i Midt-Norge. Selv om det de 

senere år er bygget opp betydelig kapasitet 

i kjøpesenter rundt om i de nærliggende 

kommuner, viser de siste handelstall 

at Ørland har en positiv utvikling. 

Jordbruket i Ørland består i stor grad av 

produksjon innenfor melk, kjøtt og korn. 

Tidligere har det vært overproduksjon av 

melk i Norge, men de tiltak som har vært 

satt inn har skapt balanse i markedet. 

Også produksjon av kjøtt er i bra balanse. 

Men det er stor usikkerhet i forhold til 

hvilke rammebetingelser som blir gitt fra 

det offentlige, og hva vil skje i fremtiden 

innenfor det utvidede EU. WTO vil også 

over tid få innvirkning på norsk landbruks- 

ØRLAND SPAREBANK - ÅRSMELDING 2005

politikk. Etter hvert ser vi at også store 

nordiske og øvrige europeiske matvare-kjeder 

etablerer seg i Norge. Disse vil i 

stor grad «ta med seg sine egne varer» 

som er langt billigere enn det vi til nå har 

sett i de norske matvarekjedene. Hva vil 

dette føre til for norsk landbruksproduksjon 

og næringsmiddelindustri? 

Det er klart at det stilles store krav til 

den norske bonden, og man må regne 

med at flere vil gi opp driften på grunn 

av lav lønnsomhet. Men det er her som 

ellers i næringslivet – de dyktigste vil 

klare seg i fremtiden. Ørlandsbonden har 

etter landsgjennomsnittet forholdsvis 

store bruk, og mange har inntekt ved 

siden av bruket, spesielt de som driver 

med kjøtt- og kornproduksjon. 

Ørlandsbonden har også som følge av 

naturgitte forutsetninger, større muligheter 

enn bønder i enkelte andre deler av 

landet. I de siste åra ser vi stor interesse 

for samdrift, og de aller fleste nye investeringer 

i driftsbygninger er nå i forbindelse 

med etablering av samdrift. 

Uthaug Lakseslakteri AS, som i stor 

grad har tatt hånd om mye av oppdrettsørreten 

i Midt-Norge, er lagt ned i 2005, 

og her gikk en del arbeidsplasser tapt. 

På idretts- og kultursiden er all skyteaktivitet 

flyttet til Sankthansholet i Rusasetområdet. 

Her har Ørlendingen skytterlag 

anlagt et nytt og moderne skyteanlegg. 

Ørland Bjugn Jeger og Fisk har anlagt et 

moderne skyteanlegg for bl.a. leirdueskyting, 

og Ørland Pistolklubb har også flyttet 

sin virksomhet hit. 

På Austrått er en 9-hulls golfbane 

under bygging, og denne ventes å stå 

ferdig i 2007. 

Ørland kommune har under planlegging 

et nytt regionalt Kulturhus som vil 

være et godt bidrag til å utvikle det rike 

kulturlivet i kommunen videre. Dette blir 

samlokalisert med rådhuset og Ørland 

Kysthotell. 

Utviklingen i regionen har i hovedsak 

vært stabil. Folketallet i Ørland har over 

flere år hatt en positiv utvikling. Vi har en 


forholdsvis ung yrkesaktiv befolkning og 

en høy gjennomsnittslønn til å være en 

landkommune, og det er ikke tvil om at 

dette i stor grad skyldes forsvarets tilstedeværelse 

i kommunen. 

AKSJEMARKEDET 

Året 2005 ble nok et år med kraftig oppgang 

på børsen og det ble registrert hele 

66 toppnoteringer. De tre siste år har 

Oslo Børs hatt følgende positive utvikling: 

• 2005 + 40,5% 

• 2004 + 38,4% 

• 2003 + 48,4% 

I snitt ble det omsatt for 6 milliarder 

kroner hver handledag, mot 3,6 milliarder 

året før. 

Det er flere faktorer som spiller inn i den 

utvikling vi har sett de siste år, men det er 

klart at høy oljepris og at en rekke selskaper 

knyttet opp til energisektoren, har trukket 

utenlandske investorer til Oslo Børs. 

Det er vanskelig å spå om fremtiden, 

men det er lite trolig vi vil se en tilsvarende 

utvikling på totalindeksen de neste 

tre år. Men innenfor enkelte bransjer og i 

enkeltaksjer kan det fortsatt være muligheter 

for god avkastning. 

RENTEUTVIKLINGEN 

Rentebunnen er passert og Norges Bank 

har hevet renten to ganger i løpet av året, 

fra 1,75% til 2,25%. Vi har fortsatt en 

svært lav rente og rentedifferansen med 

utlandet er tilnærmet borte. 

De signaler som er gitt, er at renten vil 

forsette å stige med små skritt, og vi må 

regne med at om 2-3 år, vil vi ha en rente 

på 4-5%, men samtidig kan ikke rentedifferansen 

med utlandet bli for stor, dette 

trolig vil gi en for sterk kronekurs. Denne 

renteøkningen må låntakerne ta hensyn til 

i sine beregninger ved langsiktig lånefinansiering 

av investeringer. 

PRIS- OG KOSTNADSUTVIKLINGEN 

Konsumprisindeksen (KPI) hadde en årsvekst 

på 1,6%. Ser vi på kjerneinflasjonen, 

som er konsumprisindeksen korrigert 

for avgiftsendringer og energi (KPI- 

JAE), viser denne en årsvekst på 0,9%, 

mot 0,4% året før. Det er kjerneinflasjonen 

Norges Bank legger til grunn når rentenivået 

vurderes. Norges Bank har ønsket 

seg en økning i kjerneinflasjonen opp mot 

2,5% på sikt, men sik det ser ut nå, vil 

det trolig ta lengre tid før vi kommer dit. 

ARBEIDSMARKEDET 

Arbeidsledigheten er på vei nedover, og 

ledigheten i Norge er nå kommet ned på 

3,0%, mot 3,9% forrige år. I Sør-Trøndelag 

var ledigheten ved utgangen av året 

3,2%, mot 3,6% året før. Ved Aetat Fosen, 

som omfatter 6 kommuner, viser statistikken 

helt ledige denne utvikling: 

2005 2004 

Ørland 92 3,7% 94 3,8% 

Rissa 117 3,9% 153 5,0% 

Bjugn 78 3,6% 66 3,1% 

Åfjord 45 2,9% 59 3,8% 

Roan 18 3,7% 20 4,0% 

Osen 27 5,4% 34 6,5% 

Alle har hatt nedgang, unntatt 1 kommune 

som har hatt en økning i ledigheten. 

BANKNÆRINGEN 

Innenfor banknæringen har det skjedd små 

strukturendringer i år, utover det at Sparebanken 

Midt-Norge fikk på plass overtakelsen 

av Romsdals Fellesbank, og at fusjonen 

mellom Helgeland Sparebank og Rana 

Sparebank ble gjennomført. 

Med det betydelige fallet i rentemarginen 

vi ser, og som vil fortsette, vil nok en 

del mindre sparebanker få problemer med 

tilfredsstillende inntjening og ikke minst 

økonomi til å holde tilfredsstillende kompetanse, 

til å møte fremtidens utfordringer. 

Det var derfor ingen overraskelse at 

Tingvoll Sparebank er søkt overtatt av 

Sparebanken Møre, men måten det tenkes 

gjennomført på, vil nok danne mønster 

for en del fremtidige fusjoner, hvis 

man får endelig godkjennelse fra Finansdepartementet. 

Her vil lokalsamfunnet få 

igjen en stiftelse med en kapital som tilsvarer 

1 gang bankens egenkapital. 

De endelige regnskapstallene for 

sparebankene for 2005 er ikke klare, 

men ut i fra de tre første kvartalene, blir 

resultatene samlet, bedre enn året før. 

ØRLAND SPAREBANK - ÅRSMELDING 2005 5

6 

Dette skyldes i hovedsak bedret kostnadseffektivitet 

og god børsutvikling, selv 

om kraftig fall i bankenes rentemargin 

trekker i motsatt retning. Tapene er fortsatt 

lave og dette har også betydning for 

sparebankenes positive utvikling i 2005. 

SPAREBANKMODELLEN 

UNDER PRESS 

Innenfor EU er sparebankmodellen under 

press, på grunn av at sparebanker er 

beskyttet mot oppkjøp. 

Finansministermøte i EU stilte i 2004 

spørsmål om hvorfor konsolidering på 

tvers av landegrensene gikk så sakte på 

bankområdet, og de største bankene i 

Europa hevdet at en av årsakene var at 

sparebanker ikke kan kjøpes opp. Etter 

dette har det vært diverse undersøkelser, 

saken har vært på høring og EU kommisjonen 

har nå kommet med et policydokument 

for perioden 2005-2010 på finansområdet 

hvor vurdering av eierform ikke 

har noen bred plass. Her har ESBG (Den 

europeiske sparebankforeningen) gjort en 

god jobb med å påvise at det er fordelaktig 

med et mangfold, også på eiersiden. 

Men finansministermøte skal ha strukturproblemstillingen 

opp til ny behandling 

1. kvartal 2006, så saken er ikke lagt død. 

Sparebankforeningen i Norge er deltaker 

i ESBGs arbeidsgruppe som jobber med 

argumentasjon, for å ivareta sparebankenes 

interesse. 

Hvis det blir åpnet for at sparebanker 

må kunne kjøpes opp, vil det ta få år før 

det mangfold av sparebanker som er viktige 

bærebjelker i mange lokalsamfunn 

er borte. Italia endret sin lovgivning for 

noen år siden ved at oppkjøpsvernet ble 

fjernet, og på få år var sparebankene tilnærmet 

borte. 

Det er derfor gledelig at finansministeren 

har gitt klare signaler om at det ikke 

er aktuell politikk i Norge og endre lovverket 

slik at sparebankene kan bli kjøpt opp. 

SPONSORVIRKSOMHETEN 

Sponsorvirksomheten har i 2005 vært 

på samme nivå som året før med ca. kr. 

300.000. I tillegg bevilget forstanderskapet 

kr. 275.000 i gaver fra gavefondet i 

2005. Vi prioriterer først og fremst de lag 

og foreninger som driver aktivitet for barn 

og ungdom. 

Ørland Sparebank har sammen med 

de tre andre selvstendige sparebankene 

på Fosen, inngått en samarbeidsavtale i 5 

år med lokalavisa Fosna-Folket om en 

kulturpris og en idrettspris samt 4 talentpriser, 

som skal deles ut hvert år til 

utvalgte fosninger. 


Vi har over flere år hatt avtale med 

Ørland Ungdomsskole om sponsing av 

startkapital for elevbedrifter, og for skoleåret 

2005-2006 har vi avtale med hele 

7 elevbedrifter. 

REGNSKAPET 

Året 2005 er bankens 157. regnskapsår. 

Det viser en god vekst, en bedre inntjening 

enn året før, mens kapitaldekningen 

viser en nedgang fra 16,57% til 16,13%. 

Vår strategi har vært at vi skal ha en 

inntjening som er stor nok til, over tid, 

og opprettholde kapitaldekningen, etter at 

det er foretatt forsvarlige tapsavsetninger 

som er normalt for sparebanknæringen. 

Likevel har vi som mål at vi skal være 

med å ta den naturlige veksten som er i 

vårt definerte marked, selv om dette kan 

føre til svingninger i kapitaldekningen i 

enkelte år. Utlånsveksten har også i år 

vært høy, men med den inntjening som 

regnskapet viser, har denne veksten vært 

forsvarlig sett i forhold til soliditeten. 

Bankens definerte markedsområde ligger 

fast som det har gjort i 25 år, og bankens 

risikoprofil er heller ikke endret. 

Styret anser derfor 2005 som et godt 

år for Ørland Sparebank, hvor både inntjening 

og vekst ligger over budsjett, og 

hvor bankens mål er nådd. 

UTVIKLINGEN DE SISTE 5 ÅR 

HOVEDTREKK 

I RESULTATREGNSKAPET 

Bankens rentenetto viser 3,00% mot 

3,34% året før. Men på grunn volumvekst 

er rentenettoen økt fra 39,9 mill.kr. til 40,1 

mill.kr. Summen av andre inntekter inkl. 

kursgevinster viser 7,8 mill.kr. (0,59%), 

mot 7,6 mill.kr. (0,64%) året før. 

Driftskostnadene utgjør 23,3 mill.kr. 

(1,74%) mot 22,6 mill.kr. (1,89%) i 

2004. Sett i forhold til ekstrakostnadene 

med datakonverteringen i 2005, viser 

driftskostnadene tilfredsstillende utvikling. 

Bankens kostnader i forhold til inntektene 

utgjør 48,8% mot 47,4% året før. 

Resultatet før tap er 24,6 mill.kr. 

(1,84%), mot 24,5 mill.kr. (2,05%) året 

før. Tapsavsetningene utgjør 2 mill.kr., som 

er en nedgang på 1,8 mill.kr. fra året før. 

Resultatet før skatt utgjør 22,5 mill.kr. 

eller 1,69%, mot 20,7 mill.kr. eller 1,73% 

i 2004. 

Etter beregnet skatt på 6,7 mill.kr. 

utgjør resultatet 15,8 mill.kr. (1,19%), 

mot 14,3 mill.kr. (1,20%) året før. 

Etter årets drift er egenkapitalen vokst 

fra 139,6 mill.kr. til 155,3 mill.kr. 

For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste 5 år, har vi laget følgende tabell: 

2001 2002 2003 2004 2005 

Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % 

Renteinntekter 73.796 9,20 79.113 8,83 73.458 7,28 65.170 5,45 67.793 5,06 

Rentekostnader 43.323 5,40 46.448 5,18 37.139 3,68 25.268 2,11 27.659 2,06 

Netto renteinntekter 30.473 3,80 32.665 3,64 36.319 3,60 39,902 3,34 40.134 3,00 

Øvrige driftsinntekter 4.762 0,59 4.914 0,55 6.600 0,65 7.623 0,64 7.566 0,57 

Driftskostnader 16.704 2,08 19.514 2,18 20.910 2,07 22.555 1,89 23.342 1,74 

Gev/tap anlm. 408 0,05 5 0,00 739 0,07 – 498 0,04 210 0,02 

Resultat før tap 18.939 2,36 18.065 2,01 22.749 2,25 24.472 2,05 24.568 1,84 

Tap/tapsavsetninger 3.600 0,45 3.601 0,40 4.500 0,45 3.805 0,32 2.024 0,15 

Resultat før skatt 15.340 1,91 14.464 1,61 18.249 1,81 20.667 1,73 22.544 1,69 

Skatt 4.457 0,56 4.308 0,48 5.209 0,52 6.363 0,53 6.726 0,50 

Overføring fond 10.882 1,36 10.161 1,13 13.040 1,29 14.304 1,20 15.818 1,19 

Brutto utlån 770.298 12,4 857.757 11,35 1.011.952 18,00 1.162.143 14,84 1.324.912 14,01 

Innskudd kunder 578.859 10,82 668.366 15,46 729.735 9,20 817.903 12,08 909,177 11,16 

Forvaltningskapital 841.310 12,76 941.515 11,91 1.097.741 16,59 1.264.076 15,17 1.430.566 13,17 

Egenkapital 102.531 11,78 112.592 9,81 125.530 11,49 139.575 11,18 155.285 10,88 

Kapitaldekning 18,51 17,71 17,42 16,57 16,13 

Vektet balanse 

Egenkap.rentabl. 

545.251 64,81 619.674 65,82 703.642 64,08 813.446 64,35 903,035 63,12 

før skatt 

Egenkap.rentabl. 

15,79 13,45 15,33 15,59 15,25 

etter skatt 11,20 9,45 10,96 10,79 10,69 

Kostnadsprosent 47,40 51,93 47,95 47,39 48,84 

Antall årsverk 20 22 22 22 21 


DISPONERING AV OVERSKUDDET 

Overskuddet etter skatt utgjør kr. 

15.818.000 og er disponert slik: 

Bankens grunnfond kr. 14.318.000 

Gavefond kr. 1.500.000 

KAPITALDEKNING 

Kapitaldekningen viser 16,13% ved årets 

utgang, mot 16,57% året før. Lovens 

minimumskrav er 8%, og det gir en overdekning 

på 8,13%. 

MARKEDSOMRÅDE 

Bankens definerte markedsområde har 

ikke vært endret de siste 25 år. For 

næringsliv er Ørlandet i hovedsak det 

definerte område, samt at vi kan delta i 

enkelte låneengasjement med andre 

banker på Fosen. Det som ofte defineres 

som «kirketårnsprinsippet» i utlånssammenheng, 

har vi alltid vært opptatt av. 

På privatmarkedet er Ørland og nærliggende 

områder markedsområde. I tillegg 

har vi definert «ørlendingen hvor han enn 

bor i landet» som vårt markedsområde. 

Det vil si at vi er bankforbindelse for 

mange utflyttede ørlendinger på mange 

steder i landet. Spesielt har vi en stor 

portefølje boliglånskunder i Trondheimsog 

Osloområdet. Erfaringene med denne 

type kunder har vært svært positive i 25 

år, lite mislighold og svært lite tap. 

Innenfor markedsgruppen «utflyttede 

ørlendinger», som har gode relasjoner til 

banken og hjemplassen sin, har banken 

vokst betydelig de siste årene. Det er 

ingen tvil om at relasjonsbygging er viktig, 

når etter hvert pris og produkter blir mer 

og mer lik. Den kraftige veksten på 14% 

på utlån tyder på at banken har tatt markedsandeler 

i sitt definerte marked, da 

kredittveksten i Norge er ca. 11% i 2005. 

Vår strategi har vært å utvikle gode produkter 

og tjenester som er konkurransedyktig 

i markedet. Bankens kjernevirksomhet 

har alltid vært prioritert hos oss. Etter 

hvert som internett og nettbank er blitt en 

viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt 

oss store fortrinn i konkurransen om den 

«utflyttede ørlendingen». 

BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET 

Historien viser at utlånsveksten varierer 

en god del fra år til år, som i stor grad 

skyldes utviklingen i makroøkonomien. 

I år har utlånsveksten vært stor med en 

vekst på 163 mill.kr. eller 14%, og utlånene 

er nå kommet opp i 1.325 mill.kr. 

Veksten året før var 14,8%. 

Det er først og fremst boliglån som 

øker, og andelen utlån til personlige låntakere 

er nå 83%, mens næringsliv og 


landbruk utgjør under 17%. Det har vært 

en klar trend i mange år at næringslivsporteføljen 

utgjør en mindre og mindre 

del av bankens totale utlån. Dette reduserer 

kredittrisikoen i porteføljen, da tapsrisikoen 

i boliglån er betydelig mindre 

enn lån til næringslivet. 

Innskuddsveksten fra kunder er i år 91 

mill.kr. eller 11,2% og er nå kommet opp 

i 909 mill.kr. 

Veksten året før var 12,1%. 

Innskuddsdekningen målt mot utlån er 

gått ned fra 71% til 69%. 

I 2005 har det vært svært god tilgang 

på funding i markedet, og spreeden er 

redusert ytterligere for små og mellomstore 

sparebanker. Terra Fonds ASA har gitt 

banken rating A, etter regnskapsåret 2004, 

og vi ser en utvikling i at god rating og 

bankstørrelse vil bety mer for både pris og 

tilgang på kapital i fremtiden. 

Lån og innskudd fra andre kilder er til 

sammen 171 mill.kr. mot 291 mill.kr. året 

før. 

Når det gjelder sammensetningen og 

løpetid, henvises til note 7a. 

Obligasjonsgjelden er i året økt fra 75 

mill.kr. til 175 mill.kr. 

Selv om innskuddsdekningen fra publikum 

er lav, har banken en tilfredsstillende 

likviditetssituasjon da den øvrige 

lånefinansierte fundingen i stor grad er 

langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter 

som kan utnyttes. I tillegg har 

banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, 

som sikrer tilfredsstillende 

tillit i kapitalmarkedene. 

MISLIGHOLD, TAP 

OG TAPSAVSETNINGER 

I henhold til Kredittilsynets forskrifter skal 

alle engasjement som har stått uordnet 

over 90 dager defineres som misligholdt. 

Vi definerer mislighold for engasjement 

som har stått uordnet allerede fra 30 

dager. Utviklingen viser at mislighold over 

30 dager utgjør til sammen 7,1 mill.kr. 

ved årsskiftet, mot 3,6 mill.kr. året før. 

Det er først og fremst mislighold under 

90 dager som har økt. 

Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement 

utgjør 3,1 mill.kr. mot 2,1 mill.kr. 

året før. Her er det foretatt spesifisert 

avsetning på 1,1 mill.kr. 

Selv om misligholdet har økt noe er 

dette fortsatt lavt da, da dette utgjør 

0,5% av bankens totale utlån ved 

utgangen av året. Dessuten utgjør dekket 

mislighold 15,2 mill.kr., som er summen 

av spesifiserte- og uspesifiserte tapsavsetninger, 

som dekker 213% av totalt mislighold, 

mot 394% ved utgangen av 2004. 

Regnskapet er belastet med tapsføringer 

på 2 mill.kr., som utgjør 0,15% av bankens 

utlån, mot 3,8 mill.kr., eller 0,33% av utlånene 

året før. Av dette er 0,8 mill. kr. ført 

som konstaterte eller spesifiserte tapsavsetninger, 

tilsvarende 0,06 % av bankens 

utlån. De resterende tapsføringene på 1,2 

mill.kr. er overført til uspesifiserte tapsavsetninger. 

Disse avsetningene er nå på til 

sammen 13,5 mill.kr., og sammen med 

spesifiserte tapsavsetninger på 1,7 mill.kr., 

utgjør tapsavsetningene i banken 15,2 

mill.kr. eller 1,1% av bankens totale utlån 

ved utgangen av regnskapsåret. 

Alle engasjement over kr. 50.000 både 

på næringsliv og privatkunder er gjennomgått 

og risikoklassifisert. Dette har gjort at 

vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens 

risikoprofil på kredittområdet. 

Styret mener at de interne regler som 

er fastsatt for oppfølging og rapportering 

er tilfredsstillende for å avdekke kredittrisikoen 

på utlån og bankgarantier. 

Etter styrets vurdering er også de spesifiserte 

og uspesifiserte tapsavsetninger 

tilfredsstillende i forhold den tapsrisiko 

som er avdekket, eller kan oppstå på 

utlån og bankgarantier. 

RISIKO OG INTERNKONTROLL 

Bankens drift er forbundet med en rekke 

risikoforhold. Av særlig betydning er: 

• kredittrisiko 

• renterisiko 

• likviditetsrisiko 

• kursrisiko 

• valutarisiko 

• operasjonell risiko 

• intern kontroll 

Kredittrisiko er knyttet til tapspotensialet 

i utlånsporteføljen, som overvåkes og 

avdekkes gjennom misligholdsrapportering 

og risikoklassifisering. For å avdekke 

kredittrisikoen på utlån og garantier, 

gjennomgår styret 2 ganger pr. år de største 

engasjement både innenfor næringsliv, 

landbruk og lønnstakergruppen. Her 

vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, 

endringsavtaler og refinansieringer. 

Mislighold rapporteres hvert kvartal. 

Rapport over store engasjement som 

utgjør over 10% av bankens egenkapital 

blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved 

utgangen av året var kun ett engasjement 

over 10% av bankens egenkapital. Alle 

næringslivskunder og privatkunder med 

engasjement over kr. 50.000 blir risiko- 


8 

klassifisert. I tillegg er etablert løpende 

oppfølging av de største næringslivsengasjement, 

både med regnskapsrapportering 

og likviditetskontroll. 

Renterisiko er primært forbundet med 

endringer i rentenivået uten at banken 

kan foreta tilsvarende eller like store 

endringer på begge sider i balansen. I tillegg 

er bankens beholdninger av obligasjoner 

forbundet med renterisiko ved 

renteendringer. 

Banken har lav risiko i balansen da de 

aller fleste innskudds- og låneavtaler har 

flytende rente som betyr at renten på 

disse kan endres med 2-6 ukers varsel. 

Noen kunder valgt å gå over til fastrente 

på utlån. Disse utgjør ca. 70 mill.kr. eller 

5,3% av bankens totale utlån, mot 

68 mill.kr. eller 5,8% året før. Av dette 

er 47 mill.kr. bundet i 3 år, mens 23 

mill.kr. er bundet i 5 år. For å redusere 

renterisikoen på denne porteføljen er 45 

mill.kr. swappet over til 3 mndr. flytende 

NIBOR. 

Et av bankens to obligasjonslån på 75 

mill. er lagt ut til 5% fast rente i 4 år 

(2003-2007). 

For å redusere renterisikoen er denne 

posten swappet over til 3 mndr. flytende 

NIBOR. 

Det nye obligasjonslånet på 100 

mill.kr. som løper i 3 år (2005-2008) er 

lagt ut til 3 mndr. flytende NIBOR. 

På en ubetydelig del av bankens obligasjonsbeholdning 

(1 mill.kr.) ligger renten 

fast til neste reguleringstidspunkt. 

Den resterende del av obligasjonsbeholdningen 

har flytende rente (3 mndr. 

NIBOR), slik at renterisikoen er lav. 

Likviditetsrisiko er den risiko banken 

utsettes for når den ikke kan gjøre opp 

sine forpliktelser ved forfall. Da publikumsinnskudd 

dekker kun 69% av bankens 

utlån, er vi avhengige av andre fundingkilder. 

Under pkt. BALANSEUTVIK- 

LING OG LIKVIDITET har vi kommentert 

bankens fundingsituasjon. 


Styret vedtok i 2004 en ny likviditetsstrategi 

for banken. Når det gjelder behov 

for innlån og funding skal maksimalt 

20% av forvaltningskapitalen lånes inn 

kortsiktig (lån fra andre kredittinstitusjoner 

og lån i sertifikater). Som kortsiktig regnes 

fundig med forfall innen 1 år. 

Øvrig fundingbehov skal sikres gjennom 

langsiktig innlån (obligasjoner og 

finansinstitusjoner). 

Bankens langsiktige finansiering skal 

utgjøre minst 80% av forvaltningskapitalen. 

Som langsiktig finansiering anses 

stabile innskudd fra kunder (anslått til 

90% av alle innskudd), egenkapital, obligasjonslån 

og lån fra kredittinstitusjoner 

med gjenværende løpetid over 1 år. 

Banken skal funde seg slik at forfall 

innenfor 3 måneder ikke skal overstige 

10% av forvaltningskapitalen. I tillegg skal 

både kortsiktig og langsiktig funding ordnes 

slik at maksimalt 5% av forvaltningskapitalen 

har forfall innenfor 1 måned. 

Banken skal til enhver tid sørge for å 

ha trekkrettigheter som gir mulighet for 

kortsiktig fundig på minimum 4% av forvaltningskapitalen. 

Denne trekkrettighet 

skal normalt ikke benyttes annet enn 

ved helt kortsiktige likviditetsbehov. 

Til styret rapporteres hver måned likviditets- 

og fundingsituasjon ut i fra de 

måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. 

Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger 

på verdipapirporteføljen. Banken 

har liten verdipapirportefølje, hvor obligasjoner 

er den klart største med 57 

mill.kr., men utgjør bare 4% av forvaltningskapitalen. 

Porteføljen inneholder i 

vesentlig grad fylkes- og kommuneobligasjoner 

samt sparebankobligasjoner med 

flytende rente, og risikoen i obligasjonsporteføljen 

er derfor svært lav. 

Banken har ingen handelsportefølje i 

aksjer eller grunnfondsbevis. Banken har 

anleggsaksjer for 5,8 mill.kr., men disse er 

i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens 

kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. 

Valutarisiko er risiko som følge av 

svingninger i valutakursene på fordringer 

og gjeld. 

Banken har kun en liten beholdning av 

utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen 

er derfor svært lav. 

Operasjonell risiko er risiko banken blir 

utsatt for i den ordinære drift. 

For å redusere den operasjonelle risiko 

har banken innført et overvåkings- virksomhetsstyringsprogram 

som omfatter 

de fleste av bankens viktigste risiko- og 

forretningsområder. Styret får månedlig 

eller kvartalsvise rapporter for å følge 

med og overvåke utviklingen. Det er satt 

spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, 

plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. 

INTERN KONTROLL 

Etter grundige vurderinger ble det besluttet 

at samtlige banker i Terra-Gruppen AS 

i 2005 skulle bytte datasentral fra EDB 

Fellesdata til det danske selskapet 

Sparebankenes Data Central (SDC). 

Konverteringen har i betydelig grad påvirket 

bankens virksomhet utover selve 

overføringen til ny dataplattform. Styret er 

ikke tilfreds med driftsstabilitet og funksjonalitet 

i de nye systemene, og konverteringen 

har resultert i stor ekstrabelastning 

både for kunder og ansatte. 

Etter styrets mening er den interne 

kontrollen, på det nåværende tidspunkt, 

svekket etter overgangen til ny dataplattform. 

Dette skyldes at nye rutinebeskrivelser 

og saksbehandlingssystemer er 

under kontinuerlig gjennomgang og utvikling, 

for å få den interne kontrollen kvalitetsmessig 

forbedret. Som en konsekvens 

vil det i en periode med noe svekket 

internkontroll, øke risikoen for feil og 

mangelfull oversikt. Denne risiko forventes 

redusert når leveransene fra SDC får den 

forventede kvalitet og stabilitet, slik at 

styret og administrasjonenen kan bli ferdig 

med forbedringen av den interne kontroll 

gjennom opptaterte saksbehandlingsrutiner 

og rutinebeskrivelser. 


ORGANISASJON 

Banken har ved årsskifte 22 funksjonærer 

som utgjør ca. 21 årsverk. I tillegg har vi 

1 renholdsassistent og 1 vaktmester som 

til sammen utgjør ca. 1 årsverk. De siste 

årene har vi hatt avgang av flere funksjonærer 

som har valgt å gå av med pensjon. 

De fleste av disse er erstattet med 

nye medarbeidere. 

Det har vært brukt mye ressurser på 

etter- og videreutdanning av bankens 

ansatte de siste årene. Dette vil fortsette 

også de nærmeste år. Det er etablert en 

frivillig ordning med krav om sertifisering 

av finansielle rådgivere, som banken har 

sluttet seg til, og dette vil også legge 

beslag på mye ressurser i banken den 

nærmeste tid. I 2006 vil det også bli 

startet sertifisering av andre kunderådgivere 

innenfor kreditt og forsikring. 

Banken har som mål å være en 

arbeidsplass med likestilling mellom 

kjønn i saker som for eksempel lønn, 

avansement, etterutdanning og rekruttering. 

Av bankens 22 funksjonærer er 

8 menn og 14 kvinner. Banken vil i 

sin rekrutteringspolitikk legge vekt på å 

tilstrebe en bedre balanse mellom menn 

og kvinner. Dette vil også gjelde ved 

rekruttering til lederstillinger. 

ARBEIDSMILJØ 

De siste årene har det vært investert 

betydelige midler til forbedring av det 

fysiske arbeidsmiljøet i banken. Det har 

vært gjort små endringer og forbedringer 

også i løpet av 2005, og noen mindre 

endringer ser vi også for oss i 2006. Men 

i hovedsak er vi nå godt fornøyd med 

bankens lokaler og utstyr. 

Statistikken viser eget sykefravær på 

3,75% i 2005, som er en oppgang fra 

2,88% fra året før. Fravær på grunn av 

barns sykdom er da ikke tatt med. Dette 

utgjorde 0,25% siste år, mot 0,39% året 

før. Oppgangen i sykefraværet fra året før 

skyldes i hovedsak sykefravær i forbindelse 

med svangerskap. Ørland Sparebank 

har hatt svært lavt sykefravær over 

mange år, og dette har også fortsatt i 

2005. 


Det er ikke registrert skade på personell 

eller materielt utstyr i året. Banken 

benytter ikke produkter eller energikilder i 

sin virksomhet med betydelige negative 

konsekvenser for miljøet. Bankens virksomhet 

er derfor ikke av en slik karakter 

at den forurenser det ytre miljø. 

FREMTIDSVURDERINGER 

For norsk økonomi ser 2006 ut til å bli et 

godt år. Investeringene i fastlandsbedriftene 

er på vei opp og oljeinvesteringene 

er ventet å øke fra et allerede høyt nivå. 

Renten ventes å øke moderat og det 

vil trolig dempe noe av veksten i det private 

konsumet og prisveksten på boliger. 

God vekst i norsk økonomi og høy kapasitetsutnyttelse 

taler for lavere ledighet. 

Det er imidlertid knyttet stor grad av 

usikkerhet til sentrale størrelser for norsk 

økonomi, som oljepris og utviklingen 

internasjonalt. Kronekurs og renteutvikling 

ute vil i stor grad være styrende for den 

norske renteutviklingen. 

Det er ingen tvil om at morgendagen 

for bankens ansatte blir annerledes enn i 

dag. Det ser vi bl.a. på nye produkter og 

tjenester som utvikles og som skal implementeres. 

I 2005 har vi vært igjennom 

implementering av BankID, og svært krevende 

og utfordrende datakonvertering, 

som enda ikke er avsluttet. Vi skal forberede 

overgang fra magnetstripekort til 

chipteknologi. Det er kommet mange nye 

og kompliserte spareprodukter og innskuddspensjon 

blir et svært viktig salgsprodukt 

i 2006. På kompetansesiden har 

vi startet sertifisering av finansielle rådgivere 

og 3 funksjonærer har fått sin godkjenning. 

Nå kommer også sertifisering av 

kreditt- og forsikringsrådgivere. 

På det økonomiske området blir det 

en utfordring å leve med et svært lavt 

rentenivå. Fundingsiden blir en ytterligere 

utfordring, hvor tilgangen på tradisjonelle 

kundeinnskudd ikke står i forhold til etterspørselen 

på kredittområdet. Fremtidig 

margin- og volumutvikling innenfor kredittområdet 

vil være avhengig av renteutviklingen, 

konjunkturutviklignen, den gene- 

Brekstad 25. januar 2006 

relle kredittetterspørselen og konkurransen 

i vårt markedsområde. 

Fremtidsutsiktene i vår region ser på 

kort sikt tilfredsstillende ut. Vi ser ikke 

noen store endringer innenfor næringsliv, 

offentlig sektor eller sysselsetting, som 

kan forrykke den stabilitet vi har i dag. 

Prognoseutviklingen som fylket har utarbeidet, 

tyder på at Ørland vil få fortsatt 

positiv vekst. Forutsetningene skulle derfor 

være til stede for fortsatt vekst og 

utvikling for banken. 

Banken har vært gjennom et spennende 

og aktivt år i 2005 med god vekst 

og tilfredsstillende inntjening. At det 

arbeides godt og målbevisst på alle plan i 

banken viser resultatet, og viser at banken 

har gode og motiverte medarbeidere 

på alle plan. 

Det er heller ingen tvil om at datakonverteringen 

har vært ekstremt krevende, 

og uten den iherdige innsatsen fra bankens 

medarbeidere, ville banken ikke ha 

kommet igjennom denne på en tilfredsstillende 

måte. 

At banken også oppnår A i Terra Fonds 

sin rating, vitner om solid drift og forvaltning, 

og at de riktige strategiske valg er 

tatt i en mer og mer konkurranseutsatt 

bankverden. 

Det er gledelig å se at vi konkurrerer 

best og har den største veksten i tett befolkede 

områder som Oslo og Trondheim, på 

storbankenes hjemmebane, hvor mange 

utflyttede ørlendinger bor. 

Vi har mange utfordringer foran oss, 

men med dyktige, kompetente og motiverte 

medarbeidere, er vi godt rustet til å 

møte fremtiden. 

Styret vil takke alle medarbeidere og 

tillitsmenn som har bidratt til at 2005 ble 

et godt år for Ørland Sparebank. 

Hjertelig takk alle sammen! 


10 

ÅRSREGNSKAP 2005 

RESULTATREGNSKAP 2005 2004 

Renteinntekter og lignende inntekter 1000 kr. 1000 kr. 

Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6.751 5.537 

Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 59.325 58.138 

Renter o.l. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 1.717 1.495 

Sum renteinntekter og lignende inntekter 67.793 65.170 

Rentekostnader og lignende kostnader 

Renter o.l. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 8.199 6.726 

Renter o.l. kostn. på innskudd fra og gjeld til kunder 13.429 14.636 

Renter på utstedte verdipapirer 6.031 3.894 

Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 12 

Sum rentekostnader og lignende kostnader 27.659 25.268 

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 

40.134 39.902 

Inntekter av aksjer, andeler o.a. verdipapirer med variabel avkastning 

Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 

338 147 

Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 

338 147 

Garantiprovisjon 548 507 

Andre gebyrer og provisjonsinntekter (Note 10) 8.112 7.832 

Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 

8.660 8.339 

Andre gebyrer og provisjonskostnader 

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer 

1.911 1.840 

Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer o.a. verdipapirer med var. avkastning 0 645 

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 293 36 

Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer 293 681 

Andre driftsinntekter 

Driftsinntekter faste eiendommer 

Andre driftsinntekter 186 296 

186 296 

Netto andre driftsinntekter 7.566 7.623 

Sum driftsinntekter 

Lønn og generelle administrasjonskostnader (Note 8) 

47.700 47.525 

Lønn 9.699 9.588 

Pensjoner 1.356 534 

Sosiale kostnader 1.829 1.687 

Administrasjonskostnader 6.745 5.728 

Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 

Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 

19.629 17.537 

Ordinære avskrivninger (Note 5a) 

Andre driftskostnader 

1.238 1.675 

Driftskostnader faste eiendommer 402 375 

Andre driftskostnader 2.073 2.968 

Sum andre driftskostnader 2.475 3.343 

Sum driftskostnader 23.342 22.555 

Driftsresultat før tap 

Tap på utlån, garantier m.v. 

24.358 24.970 

Tap på utlån (Note 2) 

Nedskrivning/reversering og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler 

2.024 3.805 

Nedskrivning/reversering av nedskrivning 91 498 

Gevinst/tap på verdipapirer som holdes til forfall 301 

Sum nedskrivning/reversering og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler 210 498 

Skatt på ordinært resultat (Note 10) 6.726 6.363 

Resultat av ordinær drift etter skatt 15.818 14.304 

Resultat for regnskapsåret 

Overføringer 

15.818 14.304 

Overført fra gavefond 50 260 

Til disposisjon 

Disponeringer 

15.868 14.564 

Overført til sparebankens fond 14.318 13.500 

Overført fra gaver 50 260 

Overført til gaver og gavefond 1.500 804 

Sum disponeringer 15.868 14.564 



EIENDELER 2005 2004 

1000 kr. 1000 kr. 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 

31.836 37.592 

Utlån til og fordr. på kredittinst. u/avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 3.869 3.999 

Utlån til og fordr. på kredittinst. m/avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 1.939 

Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 

Utlån til og fordringer på kunder (Note 2) 

5.808 3.999 

Kasse-/drifts-og brukskreditter 72.355 58.161 

Byggelån 12.549 21.573 

Nedbetalingslån 1.240.008 1.082.409 

Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 1.324.912 1.162.143 

– Spesifiserte tapsavsetninger (Note 2) 1.691 1.805 

– Uspesifiserte tapsavsetninger (Note 2) 13.503 12.303 

Sum netto utlån og fordringer på kunder 1.309.718 1.148.035 

Overtatte eiendeler 

Sertifikater, obl. o.a. rentebærende verdipapirer 

950 950 

Utstedt av det offentlige: Sertifikater og obligasjoner (Note 3) 25.395 21.758 

Utstedt av andre: Sertifikater og obligasjoner (Note 3) 31.184 30.314 

Sum sertifikater og obligasjoner 

Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 

56.579 52.072 

Aksjer, andeler og grunnfondsbevis (Note 4b) 

Eierinteresser i tilknyttede selskaper 

5.267 4.862 

Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper (Note 4b) 

Immaterielle eiendeler 

500 1.661 

Andre immaterielle eiendeler (Note 5) 

Varige driftsmidler (Note 5) 

4.700 0 

Maskiner, inventar og transportmidler 568 1.204 

Bygninger og andre faste eiendommer 3.045 3.265 

Sum varige driftsmidler (Note 5) 

Andre eiendeler 

Finansielle derivater (Note 9) 

3.613 4.469 

Andre eiendeler 3.773 2.094 

Forskuddsbet., ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte inntekter 

3.773 2.094 

Opptjente, ikke mottatte inntekter 2.888 3.506 

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 4.864 4.618 

Andre forskuddsbet. ikke påløpne kostnader 0 218 

7.752 8.342 

Sum eiendeler 1.430.566 1.264.076 

GJELD 

Gjeld til kredittinstitusjoner 

Lån og innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 33.886 9.168 

Lån og innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpetid 137.121 207.000 

Sum gjeld til kredittinstitusjoner (Note 7) 

Innskudd fra og gjeld til kunder 

171.007 216.168 

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 549.927 461.730 

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 359.250 356.173 

Sum innskudd fra og gjeld til kunder (Note 7) 

Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer 

909.177 817.903 

Obligasjonsgjeld (Note 7, 9) 175.000 75.000 

Annen gjeld 

Finansielle derivater (Note 9) 35 201 

Annen gjeld 9.116 9.167 

Sum annen gjeld 9.151 9.368 

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 

Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 

8.960 4.479 

Pensjonsforpliktelser m.v. 1.412 1.177 

Utsatt skatt 346 236 

Uspesifiserte avsetninger på garantiansvar 170 170 

1.928 1.583 

Sum gjeld 

EGENKAPITAL 

Opptjent egenkapital 

1.275.223 1.124.501 

Sparebankens fond 147.827 133.509 

Gavefond 7.516 6.066 

Sum egenkaptial (Note 6) 155.343 139.575 

Sum gjeld og egenkapital 1.430.566 1.264.076 

Poster utenom balansen – betingede forpliktelser 

Garantier 22.608 22.899 

Brekstad 31.12.2005 

25.01.2006 

Regnskapet er fastsatt av 

forstanderskapet 22. februar 2006 

Iver Jøndal, forstanderskapets formann 


12 

Generelle regnskaps- 

og vurderingsprinsipper 

Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover 

og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. 

Regnskapsprinsippene er ikke endret fra i fjor. 

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de 

benyttede regnskaps- og vurderingsprinsipper som er benyttet for regnskapsføringen. 

INNTEKTSFØRING OG KOSTNADSFØRING 

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse 

opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. 

Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når 

de betales. 

Gebyrer for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, 

da de anses å dekke kostnader ved låneetableringen. 

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres 

og føres som gjeld i balansen. 

Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i 

balansen. 

Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. 

UTLÅN OG GARANTIER 

Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak for tapsutsatte og 

misligholdte lån som føres til fradrag i balansen i form av spesifiserte 

og uspesifiserte tapsavsetninger på utlån. 

Mislighold 

Et engasjement vurderes som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte 

terminer innen 30 dager, eller at overtrukne rammekreditter ikke er 

inndekket innen 30 dager. 

Dersom mislighold har inntruffet, blir påløpte renter tilbakeført fra 1.1. 

hvis den deponerte sikkerhet ikke dekker påløpte renter. 

Konstatert tap 

Et engasjement bokføres som konstatert tap ved avslutning av konkurs, 

ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved 

rettskraftig dom, ved at banken har innstilt inndragelse eller for øvrig at 

banken har gitt avkall på engasjementet eller en del av dette. 

Spesifiserte tapsavsetninger 

Spesifiserte tapsavsetninger er avsetninger for beregnede, ikke konstaterte 

tap på misligholdte engasjement, og på tapsutsatte ikke misligholdte engasjement. 

Banken foretar en kontinuerlig vurdering av utlåns- og garantiporteføljen. 

I tillegg til dette gjennomgår styret to ganger pr. år alle næringslivsengasjement 

over 1 mill.kr., landbruksengasjement over 0,75 mill.kr. og en summarisk 

gjennomgang av alle personkundeengasjement over 0,5 mill.kr. 

I denne vurderingen gjennomgås blant annet debitors tilbakebetalingsevne 

og verdivurderte sikkerheter, for å avdekke evt. tapsutsatte ikke misligholdte 

engasjement. 

Uspesifiserte tapsavsetninger 

Uspesifiserte tapsavsetninger er avsetninger til dekning av tap som må 

påregnes å inntreffe på engasjement som ikke er identifisert som tapsutsatt 

på balansedagen. Vurderingene foretas på basis av porteføljens 

sammensetning, erfaringer og generelle utviklingstrekk. 

AKSJER, ANDELER, GRUNNFONDSBEVIS 

Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis er vurdert til 

laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige 

er vurdert til anskaffelseskost. Se note 4a og 4b. 


EIERANDELER I TILKNYTTEDE SELSKAPER 

Tilknyttede selskaper er selskaper hvor banken eier mellom 20% og 50%, og 

hvor eierinteressen gir grunnlag for innflytelse og er en langsiktig investering. 

I balansen vurderes aksjene til kostpris. Se note 4b. 

OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER 

MED FAST AVKASTNING 

Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og 

anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens 

anskaffelseskost og virkelig verdi. 

Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note 3. 

FINANSIELLE DERIVATER 

Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om 

fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapital-instrumenter 

for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre 

balanseposter. Se note 9. 

VALUTA 

Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er 

vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag 

for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert 

på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske 

levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. 

Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte 

verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, 

blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 5. 

PENSJONSFORPLIKTELSER 

Banken har innført NRS standard for pensjonskostnader. 

Bankens kollektive tjenestepensjon er sikret gjennom forsikringsselskap, 

og forpliktelsene på denne er overfinansiert og framkommer på balansens 

eiendelsside. 

Bankens AFP-ordning er ikke sikret, og underfinansieringen framkommer 

på balansens gjeldsside. 

Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet under posten 

«pensjoner». Se egen note nr. 8c. 

UTLÅN OG GARANTIER 

2.a. Utlån, garantier fordeler seg som følger: 

Utlån til og fordringer på kunder 2005 2004 

Kasse/drifts-og brukskreditt 72.355.420 58.159.047 

Byggelån 12.549.398 21.572.976 

Nedbetalingslån 

Sum utlån før spesifiserte og 

1.240.007.467 1.082.410.353 

uspesifiserte tapsavs. 1.324.912.285 1.162.142.376 

– Spesifiserte tapsavsetninger 1.691.593 1.805.000 

– Uspesifiserte tapsavsetninger 

Sum netto utlån og fordringer 

13.502.839 12.302.839 

på kunder 1.309.717.853 1.148.034.537 

2.1.b Garantier 2005 2004 

Lånegarantier 110.000 110.000 

Betalingsgarantier 8.709.634 9.742.474 

Kontraktsgarantier 11.700.855 10.666.325 

Annet garantiansvar 2.088.000 2.380.000 

Sum 22.608.489 22.898.799 

Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre 

finansinstitusjoner. 


2.b. Utlån fordelt etter sektorer/næringer og tap 

Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap 

2005 2004 

Garanti Tap Tap% Garanti Tap Tap% 

Personmarked 1.429.500 0 0 903.200 0 0 

Primærnæring 1.011.000 0 0 1.362.000 0 0 

Ind./handel/andre 8.616.649 0 0 9.036.734 0 0 

Bygg, anlegg 11.551.340 0 0 11.596.865 0 0 

Sum 22.608.489 0 0 22.898.799 0 0 

Utlån og garantier fordelt etter geografi 

2005 2004 

Utlån Garanti Utlån Garanti 

Ørland 714.224.347 17.529.544 659.030.064 11.118.838 

Tr.heim m/omegn 228.541.061 130.000 189.222.939 7.297.689 

Resten av S-Trlag 166.501.000 4.050.000 124.276.658 4.000.000 

Oslo 66.573.565 52.809.421 

Resten av landet 149.072.312 898.945 136.803.294 482.272 

Sum 1.324.912.285 22.608.489 1.162.142.376 22.898.799 

Risikoklassifisering av kunder 

Banken risikoklassifisere sine kunder i 5 risikogrupper fra A til E, hvor A er 

de med lavest risiko og E med høyest risiko. 

Ved risikoklassifiseringen for personkundene blir økonomien (betalingsevne) 

og sikkerhet vurdert. Det blir lagt mest vekt på økonomien. 

Bedriftskundene blir i tillegg vurdert i forhold til ledelsens kvalitet og 

marked. Regnskapet blir lagt til grunn ved økonomidelen. Kunder med 

engasjement større enn 1,0 mill. kroner vurderes spesielt grundig. 

Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges 

stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a. gjennom misligholdsrapportering, 

restanserapportering og risikoklassifisering. 

Risikoklassifiseringen fordeler seg slik: 


2005 2004 

Utlån Eksponering Tap Tap% Utlån Eksponering Tap Tap% 

Personmarked 1.096.229.049 31.589.257 694.980 0,05 940.762.128 19.435.475 1.343.535 0,12 

Primærnæring 90.657.547 12.092.781 250.000 0,01 81.330.833 9.646.024 300.000 0,03 

Industri 23.753.722 3.075.973 100.000 0,01 24.612.029 2.946.111 1.000.000 0,09 

Bygg, anlegg 23.738.630 17.893.764 724.743 0,05 28.553.864 12.267.196 761.351 0,07 

Varehandel 17.212.839 4.329.430 100.000 0,01 14.296.079 3.372.407 300.000 0,03 

Andre 73.320.498 7.095.369 153.875 0,01 72.586.443 4.134.974 100.150 0,01 

Sum 1.324.912.285 76.076.574 2.023.598 1.162.142.376 51.802.185 3.805.036 

Bankens netto tapskostnad for 2005 utgjorde 0,15% av utlånsporteføljen 

31.12. Av dette utgjorde uspesifiserte tapskostnad 0,09%. 

Tapsavsetningen er nå kommet opp i 15.2 mill. kr. og utgjør 1,15% av 

brutto utlån. Tapsavsetningen utgjør 213% av totalt mislighold 

2.c. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner 

Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av 

tapsutsatte og misligholdte lån. 

Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets 

retningslinjer. 

Engasjement defineres som garantier og utlån innbefattet opptjente, men 

ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. 

Tapsutsatt lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske 

situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et allerede 

oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. 

2005 2004 2003 2002 2001 

Tapsutsatte lån 3.155.197 2.119.274 264.424 11.036.000 6.124.009 

Tapsavsetninger 1.104.100 1.011.104 300.000 2.650.000 2.665.572 

Netto tapsutsatte 

lån 2.051.097 1.108.170 -35.576 8.386.000 3.458.437 

Misligholdte engasjementer 

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt 

termin innen 30 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt 

ikke er inndekket innen 30 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. 

2005 2004 2003 2002 2001 

Misligholdte lån 7.122.623 3.577.882 6.456.144 13.385.940 14.650.670 

Tapsavsetninger 587.493 793.896 2.498.391 5.480.000 6.133.591 

Netto misligholdte 

lån 6.535.130 2.783.986 3.957.753 7.905.940 8.517.079 

Brutto utlån Garantier Eksponering Spes.tapsavs. Uspes.tapsavs. 

Bedriftskunder 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 

A 115.824 112.125 6.064 6.298 18.212 13.250 

B 65.642 63.546 11.425 11.866 16.245 11.819 

C 27.715 26.830 2.712 2.817 9.679 7.042 1.000 1.000 

D 2.195 2.125 600 623 342 249 

E 1.659 1.606 0 0 10 7 8.102 7.803 

Ikke klassifisert 15.648 15.148 377 392 0 0 

Sum bedriftskunder 228.683 221.380 21.179 21.996 44.487 32.367 

Privatkunder 

A 466.256 400.132 304 192 12.733 7.834 

B 361.297 310.058 771 487 14.144 8.702 

C 227.128 194.917 264 167 4.712 2.899 

D 13.625 11.693 24 15 0 0 

E 10.176 8.733 0 0 0 0 692 805 5.400 4.500 

Ikke klassifisert 17.746 15.229 67 42 0 0 

Sum privatkunder 1.096.229 940.762 1.430 903 31.589 19.435 


14 

For å vise en oversikt over utviklingen av overtrekk 

og mislighold på rammekreditter og nedbetalingslån, 

har vi satt opp følgende tabell for de 5 siste kvartal: 

Misligholdte engasjementer 

4. KV. 2005 3. KV. 2005 2. KV. 2005 1. KV. 2005 4. KV. 2004 

Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livskunder 

kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder 

1 – 3 mnd. 3.953 749 279 3.044 1.601 821 4.300 829 310 

3 – 6 mnd. 46 567 816 1.693 314 717 

6 – 12 mnd. 541 271 988 1.314 30 

Over 12 mnd. 1.834 1.741 2.169 1.553 1.691 

Brutto misligh. eng. 6.374 749 2.858 0 7.017 3.294 3.688 4.614 3.267 310 

Spesifiserte tapsavsetn. 587 587 717 717 1.000 794 

Netto misligh. eng. 5.787 749 2.271 0 6.300 3.294 2.971 3.614 2.473 310 

Tapsutsatte ikke misligholdte engasjementer 

4. KV. 2005 3. KV. 2005 2. KV. 2005 1. KV. 2005 4. KV. 2004 

Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livs- Person Næ.livskunder 

kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder kunder 

Brutto tapsutsatte 

ikke misligholdte eng. 41 3.114 42 3.045 49 2.555 55 10 2.109 

Spes. tapsavsetninger 104 1.000 104 1.000 104 1.000 104 11 1.000 

Netto tapsutsatte 

ikke misligholdte eng. – 63 2.114 – 62 2.045 – 55 1.555 – 49 0 1 1.109 

Dekket mislighold 


4. KV. 2005 3. KV. 2005 2. KV. 2005 1. KV. 2005 4. KV. 2004 

Mislighold personkunder 6.374 2.858 7.017 3.688 3.267 

Mislighold næ.livskunder 749 0 3.294 4.614 310 

Sum mislighold 7.123 2.858 10.311 8.302 3.577 

Spesifiserte tapsavsetn. 1.691 1.691 1.821 1.821 1.805 

Uspesifiserte tapsavsetn. 13.503 13.303 13.403 12.803 12.303 

Sum tapsavsetninger 15.194 14.994 15.224 14.624 14.108 

Dekket mislighold i % 213,3% 524,6% 147,6% 176,2% 394,4% 

Spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger på utlån fordelt på personmarkedet og næring 

2005 2004 

Spesifiserte Uspesifiserte Spesifiserte Uspesifiserte 

Utlån tapsavs. tapsavs. Utlån tapsavs. tapsavs. 

Personmarked 1.096.229.049 691.593 5.000.000 940.762.128 805.000 4.500.000 

Primærnæring 90.657.547 1.700.000 81.330.833 1.500.000 

Industri 23.753.722 1.000.000 1.100.000 24.613.029 1.000.000 1.000.000 

Bygg, anlegg 23.738.630 2.800.000 28.553.864 2.500.000 

Varehandel 17.212.839 1.600.000 14.296.079 1.500.000 

Andre 73.320.498 1.302.839 72.586.443 1.302.839 

Sum 1.324.912.285 1.691.593 13.502.839 1.162.142.376 1.805.000 12.302.839 

2005 2004 

Uspesifiserte tapsavsetninger på garantier er ikke fordelt og utgjør: 170.000 170.000 


Konstaterte tap 

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at 

utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig 

ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller 

at engasjementet vurderes som tapt av banken. 

2005 2004 

Konstaterte tap utgjør 1.030.723 2.781.395 

Spesifiserte tapsavsetninger 

Spesifiserte tap er avsetning til dekning av påregnede tap på engasjement 

som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. 

2005 2004 

Spesifiserte tapsavsetning 21.536 1.000.000 

Uspesifiserte tapsavsetninger 

Uspesifiserte tapsavsetninger er avsetning til dekning av tap som må 

påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert 

etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger. 

2005 2004 

Uspesifiserte tapsavsetning 1.200.000 2.123.150 

Nullstilling av renter/ikke rentebærende lån 

Inntektsføring av renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjementer 

stoppes dersom disse forventes tapt. Samtidig tilbakeføres tidligere inntektsførte, 

ikke betalte renter, provisjoner og gebyrer for inneværende år. 

2005 2004 

Nullstilte lån 335.538 1.564.385 

Friskmelding 

Friskmelding av tidligere tapsavsatte skjer når dette er brakt i orden ved 

at gjeldende betalingsplan er fulgt, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. 

For å sikre at friskmeldingen er reell, skal det normalt gå 6 mnd. 

fra engasjementet er ordnet til friskmelding skjer, samtidig som man har 

forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. 

Når tidligere tapsavsetning blir tilbakeført i sin helhet, blir også tidligere 

ikke inntektsførte renter tatt til inntekt og bokført som renteinntekter. 

2.d. Tap på utlån 

2005 2004 

Spesifisert tapsavsetning 1.1. 

– Periodens konstaterte tap hvor det 

1.805.000 2.798.391 

tidligere er foretatt spes. tapsavsetninger 

+ Økte spesifiserte tapsavsetninger 

0 1.811.503 

i perioden 

+ Nye spesifiserte tapsavsetninger 

0 0 

i perioden 

– Tilbakeføring av spesifiserte 

21.536 1.000.000 

tapsavsetninger i perioden 134.943 181.888 

= Spesifisert tapsavsetning 31.12. 1.691.593 1.805.000 

Uspesifisert tapsavsetning 1.1. 12.302.839 10.179.689 

Periodens uspesifiserte tapsavsetning +1.200.000 +2.123.150 

= Uspesifisert tapsavsetning 31.12. 13.502.839 12.302.839 

Periodens tapskostnad 2005 2004 

Periodens endring i 

spesifiserte tapsavsetninger –113.407 –818.112 

+ Periodens endring i uspes. tapsavs. 1.200.000 2.123.150 

+ Periodens konst. tap som det tidl. år 

er avsatt spesifisert tapsavsetning for 0 1.811.503 

+ Periodens konst. tap som det tidl. år 

ikke er avsatt spes. tapsavsetning for 958.910 704.924 

+ Periodens inngang på tidligere 

perioders konstaterte tap –21.905 –16.429 

= Periodens tapskostnader 31.12 2.023.598 3.805.036 


Ikke inntektsførte renter på spesifiserte tapsavsetninger 

2005 2004 

Påløpte,ikke inntektsførte renter 

på balanseført utlån pr. 01.01. 

– Påløpt, ikke inntektsførte renter 

581.046 807.932 

på utlån som har gått ut av balansen 430.398 400.839 

+ Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter 

= Påløpte,ikke inntektsførte renter på 

5.300 173.953 

balanseført utlån pr. 31.12. 155.948 581.046 

3. SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE 

VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING 

3.a. Obligasjoner 

2005 2004 

Utstedt av det offentlige 25.395.000 21.757.750 

Utstedt av andre 23.184.200 22.314.200 

Sum 48.579.200 44.071.950 

3.b. Verdsettelse 

Obligasjoner er vurdert til den laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost 

og virkelig verdi. 

Beholdningen er delt mellom kortsiktige og ordinære langsiktige obligasjoner. 

3.c. Ovenstående portefølje fordeler seg som følger: 

Banken har ingen kortsiktige plasseringer per 31.12.2005 

Varig eie 

Ordinære anleggsobligasjoner 

Børsnoterte 

Risiko- Markeds- Bokført Gj.snitt 

vekt verdi Pålydende Ansk.kost verdi renter 

Utstedt av det off. 20 25.393.425 25.395.000 25.395.000 25.395.000 3,39% 

Utstedt av andre 20 23.380.979 23.255.000 23.184.200 23.184.200 2,47% 

Sum obligasjoner 48.774.404 48.650.000 48.579.200 48.579.200 

Gjennomsnitt renter på obligasjoner er beregnet ved gjennomsnittlig 

kapital i forhold til renteinntekter på obligasjoner. 

Beholdningsendring anleggsobligasjoner 

Inngående balanse 44.071.950 

Tilgang og avgang 4.507.250 

Reklassifisering (brutto) 0 

Årets periodiserte overkurs/underkurs 0 

Nedskrivning i regnskapsåret/reversering 0 

Utgående balanse 48.579.200 

3.d. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 

2005 2004 

Ansvarlig lånekapital 8.000.000 8.000.000 

Sum ansvarlig lånekapital 

Herav ansvarlig lånekapital i andre 

8.000.000 8.000.000 

kredittinstitusjoner 8.000.000 8.000.000 


16 

4. AKSJER OG EIERINTERESSER 

4.a. Verdsettelse 

Kortsiktige plasseringer i aksjer er i bankens regnskap vurdert til laveste 

verdi av anskaffelseskost og samlet markedsverdi. 

4.b. Opplysninger om aksjer og grunnfondsbevis 

Til varig eie (beløp i 1000 kr) 

Antall Pålyd. Ansk. Bokført Markedsaksjer 

verdi verdi verdi verdi 

UNOTERTE 

Bøndernes Hus AS 20 1,0 1,0 1,0 1,0 

Fosen Kornsilo AL 25 2,5 2,5 2,5 2,5 

A/S Sparebankmatriell 15 15,0 15,0 15,0 15,0 

Fosen Nærradioselskap A/S 15 15,0 15,0 0 0 

Trøndelag Vekst AS 163 16,3 16,3 16,3 16,3 

BBS/Bank-Aksept Holding AS 1674 41,9 41,9 41,9 41,9 

Terra-Gruppen AS 45.427 2.593,7 2.593,7 2.593,7 2.593,7 

Fosen Aquasenter 536.948 536,9 536,9 536,9 536,9 

SIVA Ørland Eiendom AS 1500 1.500,0 1.500,0 1.500,0 1.500,0 

Fosen Næringshage AS 20 100,0 100,0 100,0 100,0 

Kred.foren. for sp.banker 460 460,0 460,0 460,0 460,0 

Sum aksjer 5.282,3 5.282,3 5.267,3 5.267,3 

Eierinteresser i tilknyttede selskap 

Fosen Eiendom AS 500 500,0 500,0 500,0 500,0 

Sum eierint. i tilkn. selskap 500,0 500,0 500,0 500,0 

Beholdningsendring anleggsaksjer 

Inngående balanse 6.523 

Tilgang og avgang –566 

Reklassifisering (brutto) – 

Nedskrivning i regnskapsåret/reversering –91 

Utgående balanse 5.767 

5. VARIGE DRIFTSMIDLER 

5.a Varige driftsmidler 

Immatr. Mask., inv. Faste 

eiend. transportmidl. eiend. Totalsum 

Anskaffelseskost 

pr. 01.01.2005 0 15.116.789 8.436.747 23.553.536 

Avskrevet tidligere år 0 13.912.459 5.171.747 19.084.206 

Bokf. verdi pr 01.01.05 0 1.204.330 3.265.000 4.469.330 

Tilgang 2005 5.030.862 121.271 0 5.152.133 

Avgang 2005 0 0 0 0 

Ordinære avskrivn. 05 260.862 757.351 220.000 1.238.133 

Bokført verdi 31.12.05 4.770.000 568.250 3.045.000 8.383.250 

Antatt økonomisk levetid 5 år 3 – 5 år 25 – 30 år 

5.b. Verdsettelse 

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir bokført i balansen til 

anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. 

Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt 

lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. 

Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte 

verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter 

blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. 

Banken benytter følgende avskrivningssatser: 

Maskiner, inventar og immaterielle eiendeler 30 – 40% 

Transportmidler 20 – 30% 

Faste eiendommer 4– 5% 


6. ANSVARLIG KAPITAL 

6.a. Egenkapital 

Egenkapital endring 2005 Sparebankens fond Gavefond 

Kjernekapital 

Saldo 1.1. 133.508.867 6.065.833 

Utdelt fra gavefond -50.000 

Disponering av overskudd 14.317.715 1.500.000 

Saldo 31.12. 147.826.582 7.515.833 

6.b. Kapitaldekning 

Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% 

av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Banken har en overdekning 

på 8,13%. 

Den ansvarlig kapital består av kjernekapital. 

Ansvarlig kapital 

Kjernekapital 

31.12.2005 31.12.2004 

Sparebankens fond 147.826.582 133.508.867 

Gavefond 7.515.833 6.065.833 

– Overfinansiering av 

pensjonsforpliktelser 

etter skatt 3.502.000 3.325.000 

– Immateriell aktiva 4.770.000 

Sum kjernekapital 147.070.415 136.249.700 

Tellende ansvarlig kapital 147.070.415 136.249.700 

Beregningsgrunnlag 2005 2004 

Fra eiendelene 0% 

20% 9.617 8.835 

50% 458.588 385.475 

100% 437.542 420.193 

Sum 905.747 814.503 

Andre poster utenom balansen 14.035 14.653 

– Tapsavsetninger, ikke med 

i ansvarlig kapital 15.363 14.275 

– Ansv. kap. i andre finansinst. 

og verdipapirforetak 1.384 1.432 

Beregningsgrunnlag 903.035 813.446 

Ansvarlig kapital i prosent: 16.13 16.57 

Overskudd av ansvarlig kapital 73.444 69.742 

7. LIKVIDITETSFORHOLD – FINANSIERING 

7.a. Restløpetid for hovedposter 

Sum Inntil 

1 mnd 

1-3 

mnd 

3 mnd- 

1 år 

1-5 år Over 5 år U/løpetid 

Post i balansen 

Kontanter og fordr. 

på sentr.b. 

Utlån til og fordr. 

31.836 26.173 5.662 

på kr. institu. 5.808 3.948 1.110 750 

Utlån til kunder 1.324.912 83.133 27.238 60.793 288.772 864.976 

– Tapsavsetninger 15.194 

Netto utlån 1.309.718 

Overtatte eiendeler 950 950 

Aksjer 

Eierinteresse i 

5.267 5.267 

tilknyttede selskap 500 500 

Obligasjoner 56.579 17.000 11.280 28.299 

Øvrige eiend. poster 19.908 19.908 

Sum eiendeler 1.430.566 

Gjeld til kredittinst. 171.007 43.951 15.056 37.000 75.000 

Innskudd fra 

og gjeld til kunder 909.177 549.927 20.000 339.250 

Obligasjonsgjeld 175.000 175.000 

Gjeld u. restløpetid 20.039 20.039 

Egenkapital 155.343 155.343 

Sum gj./e.kap. 1.430.566 

Kasse- drifts og brukskreditt er gruppert under restløpetid inntil 1 mnd. 

For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. 


Likviditetsrisiko 

Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken kan 

gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. 

I forhold til dette står de trekkrammer banken har i Norges bank sentralt, 

sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Et sentralt mål er 

også utviklingen i bankens netto utlåns/innskuddssituasjon som forteller 

noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. 

Banken har i liten utstrekning trukket på sine rammer i Norges Bank. 

Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 69% mot 71% ved samme 

tid ifjor. 

7.b. Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 

Sum Inntil 1-3 3 mnd- 1-5 år Over 5 år U/løpetid 

1 mnd mnd 1 år 

Post i balansen 

Kontanter og fordr. 

på sentr.b. 

Utlån til og fordr. 

31.836 26.173 5.662 

på kr. institu. 5.808 3.948 1.110 750 

Utlån til kunder 1.309.718 1.309.718 

Overtatte eiend. 950 950 

Aksjer 5.767 5.767 

Obligasjoner 56.579 10.190 35.596 10.793 

Øvr. eiend.poster 19.908 19.908 

Sum eiendeler 1.430.566 

Gjeld til kredittinst. 171.007 43.951 127.056 

Innskudd fra og 

gjeld til kunder 909.177 869.177 40.000 

Obligasjonsgjeld 175.000 100.000 75.000 

Gjeld uten restløpetid20.039 20.039 

Egenkapital 155.343 155.343 

Sum gj./e.kap. 1.430.566 

Gjennomsnitt rente på innskudd fra kredittinstitusjoner og kunder er 

beregnet av gjennomsnitt kapital i året i forhold til renteutgifter og fordeler 

seg slik: 

Gjennomsnittrente til kredittinstitusjoner 2,50 % 

Gjennomsnittrente til kunder 1,48 % 

Det er 2 obligasjonslån. Det ene har en låneramme på kr 125.000.000 

hvorav kr. 75.000.000 er disponert. Resterende beløp kan stilles til disposisjon 

ved senere behov. 

Det andre har en låneramme på kr 125.000.000 hvorav kr. 100.000.000 

er disponert. 

Resterende beløp kan stilles til disposisjon ved senere behov. 

8. OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSMENN 

8.a. Antall ansatte pr. 31.12 

Antall årsverk pr. 31.12 22 

Gjennomsnittlig årsverk 2005 22,3 

Antall ansatte pr 31.12 22 

Lønninger etc. 

Lønn, pensjonskostnader og annen 

godtgjørelse til ansatte og tillitsmenn 11.054.701 

Herav til banksjef 802.475 

styret 193.100 

forstanderskapet 6.000 

kontrollkomite 55.995 

Godtgjørelse til revisor for revisjon 187.500 

Godtgjørelse til revisor for konsulenttjenester 38.675 

Banksjefen eller de øvrige funksjonærene har ingen andre pensjonsordninger 

enn det som er avtalt i AFP-ordningen og bankens tjenestepensjon. 


8.b. Lån til tjeneste- og tillitsmenn 

2005 2004 

Ledende ansatte (ledergruppen) 2.478.088 2.170.285 

Øvrige ansatte 

Forstanderskapet formann, 

9.210.545 10.731.894 

kontrollkomite og styrets medlemmer 2.546.089 2.974.803 

Sum lån 14.234.722 15.876.982 

Lån til ansatte rentesubsidieres 

og kostnaden utgjør for 2005 44.881 

I beregningen av rentesubsidiene er differanse mellom normalrentesatser 

i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. 

8.c. Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste og tillitsmenn 

Banken har innført Norsk regnskapstandard for pensjonskostnader. 

Sikret pensjonsordning 

Sparebanken har en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte som er 

dekket gjennom Storebrand Livsforsikring AS. Forpliktelsen gjennom denne 

ordningen dekker bankens 22 funksjonærer. 

Usikret pensjonsordning 

Banken er også tilsluttet ordningen for Avtalefestet pensjon (AFP). 

Ved beregning av de framtidige pensjoner er følgende 

forutsetninger lagt til grunn: 

2005 2004 

Avkastning på pensjonsmidler 7,0% 8,0% 

Diskonteringsrente 5,0% 7,0% 

Årlig lønnsvekst/Økning G x) 3,0% 3,0% 

Årlig regulering av pensjoner 2,5% 2,5% 

Arbeidsgiveravgift 14,1% 10,6% 

x) G= Folketrygdens grunnbeløp 

For usikret ordning er det dessuten lagt til grunn 

Frivillig avgang ved fylte 62 år 20,0% 

Frivillig avgang ved fylte 64 år 30,0% 

Resten vil fratre ved fylte 67 år 

Årets pensjonskostnad framkommer slik: 

Sikret ordning 

Årets pensjonsopptjening 657 

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 777 

Forventet avkastning på pensjonsmidlene (946) 

489 

Usikret ordning 

Årets pensjonsopptjening 93 

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 82 

Resultatførte estimatendringer og avvik 32 

Periodisert arbeidsgiveravgift 29 235 

724 

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser vedr. sikret ordning: 

Pensjonsforpliktelse pr. 31.12 kr. 16.960.005,- 

Pensjonsmidler pr. 31.12 kr. (15.012.120,-) 

Ikke resultatførte estimatendringer og avvik kr. (6.812.000,-) 

Netto pensjonsforpliktelse pr 31.12 kr. (4.864.115,-) 

Pensjonsforpliktelse vedr. usikret ordning (AFP): 

Pensjonsforpliktelse pr. 31.12 kr. 1.811.180 

Periodisert arbeidsgiveravgift kr. 174.530,- 

Ikke resultatførte estimatendringer og avvik kr. (573.381,-) 

Netto pensjonsforpliktelse pr. 31.12 kr. 1.412.329,- 

ØRL AND SPAREBANK - ÅRSMELDING 2005 17

18 

Finansielle derivater pr 31.12.05 – oversikt over avtaler og bokførte verdier 

Egenkapitalrelaterte Markedsverdi Markedsverdi Netto negativ Res. derivater, netto 

derivater Bytteavtaler aksjeindeks rentebetaling markedsverdi tap denne periode 

Bokført skyldig 

Øvrig portefølje Nominelt beløp Bokført verdi opsjon opsjonspremie 

Samlet portefølje Kr. 2 520 000 b) 

9. FINANSIELLE DERIVATER 

Banken har et egenkapitalrelatert derivat på kr 3 mill. Derivatet er knyttet 

til produktet bankinnskudd med børsavkastning. 

Løpetiden for avtalen er 6 år, og den forfaller 15.03.06.Banken har mottatt 

bankinnskudd på kr 0,42 mill, hvor det er avtalt børsavkastning. 

Dette innebærer at kr 0,42 mill av bytteavtalen skal sikre kundenes rettigheter 

til børsavkastning. For øvrig bærer banken risikoen for avkastningens 

størrelse når det gjelder den resterende del av bytteavtalen med nominelt 

beløp kr 2,58 mill. 

Banken har 5 renterelaterte derivater hvorav 3 avtaler skal begrense renterisiko 

i fastrenteutlån og 2 avtaler som skal begrense renterisikoen på 

obligasjonslånet. 

Renterelaterte derivater 

Nominelt beløp Avtalene løper til 

Bytteavtale fastrente-utlån 8 000 000 Mars 2006 

Bytteavtale fastrente-utlån 30 000 000 Juli 2006 

Bytteavtale fastrente-utlån 7 000 000 Mars 2008 

Bytteavtale obligasjonslån 60 000 000 November 2007 

Bytteavtale obligasjonslån 15 000 000 November 2007 

Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol ) som er avtalt i 

bytteavtalene og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. 

10. DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER 

10.a. Skatt 

Skattekostnaden består av: 

Betalbar skatt – fra skattepliktig netto inntekt som beregnes 

ved ligningen hvert år. 

Utsatt skatt – knytter seg til periodisering av skatt på inntektsog 

kostnadspostene hvor den regnskapsmessige 

periodiseringen avviker fra den skattemessige. 

Utsatt skatt er fremtidig betalbar skatt på positive midlertidige forskjeller 

mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier. 

Utsatt skatt i balansen defineres som skatt på netto positive midlertidige 

forskjeller etter utligning av negative midlertidige forskjeller og underskudd 

i fremføring. 

Resultatforskjeller 

Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i: 

Permanente resultatforskjeller 

ikke fradragsberettigede kostnader (gaver etc.) og skattefrie inntekter. 

Midlertidige forskjeller 

Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. 

Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp 

som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektføres over tid. 


Kr. 2 520 000 Kr. 0 Kr. 34.677 Kr. – 34.677 Kr. 166.516 a) 

a) Påløpt rentekostnad (kr. 8.750) og skyldig opsjonspremie (kr. 34.677). 

b) Avtalen er inngått pr 15.03.2000 og løper til 15.03.2006. 

Skatter 

Resultat før skattekostnad 

Permanente forskjeller 

22.543.709 

Kostnader som ikke er fradragsberettigede 59.981 

Inntekter som ikke er skattepliktige 

Midlertidige forskjeller knyttet til 

0 59.981 

Nedskrivning av aksjer – 500.000 

Immateriell eiendler og driftsmidler 284.300 

Pensjonspremiefond –10.877 

Bankinnskudd med børsavkasting –166.258 – 392.835 

Årets skattegrunnlag 22.210.855 

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik 

28% skatt av kr 22.210.855 6.219.039 

Formueskatt 506.955 

Betalbar skatt på årets resultat 

Årets skattekostnad fremkommer slik 

6.725.994 

Betalbar skatt på årets resultat 6.725.994 

Endring utsatt skatt/utsatte skattefordeler 109.994 

For lite avsatt forrige år 109.994 

Skattekostnad ordinært resultat 6.725.994 

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. 

Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre 

innenfor samme tidsintervall. Dette innebærer at skattereduserende 

midlertidige forskjeller som forventes å reversere langt frem i tid, ikke kan 

utlignes mot skatteøkende forskjeller som forventes å reversere før. 

Innføring av ny regnskapslov vil ikke påvirke sparebankens betalbare 

skatter. Beregningen av utsatt skatt/skattefordel er basert på 28% skatt. 

Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til: 

31.12.05 31.12.04 Endring 

Nedskrivning av aksjer – 14.999 – 514.999 – 500.000 

Immaterielle eiendeler 

og driftsmidler – 1.898.536 – 1.614.236 284.300 

Overfinansierte 

pensjonsforpliktelser 4.864.115 4.617.814 – 246.301 

Underfinansiert 

pensjonsforpliktelse – 1.412.329 – 1.176.905 235.424 

Bankinnskudd med 

børsavkasting – 302.293 – 468.551 – 166.258 

Grunnlag utsatt skatt/ 

utsatt skattefordel + 1.235.958 + 843.123 – 392.835 

Utsatt skatt 346.068 236.074 109.994 

Utsatt skattefordel 0 0 0 


KONTANTSTRØMANALYSE 2005 2004 

Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder 264.696 255.542 

Nydiskonterte nedbetalingslån mv til kunder – 414.480 – 401.633 

Endring i saldo på kreditter –14.197 – 3.763 

Rente- og provisjonsinntekter på utlån 59.325 58.138 

Inngått på tidligere års konstaterte tap 43 16 

Kontantstrøm fra utlånsviksomheten (A) – 104.613 -91.700 

Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avtalt løpetid 88.197 71.010 

Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avtalt løpetid 3.077 17.158 

Renteutbetalinger til kunder –13.429 –14.636 

Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) 77.845 73.532 

Endring i verdipapirer 756 –1.400 

Kursgev/-tap på verdipapirer 503 183 

Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater 1.717 1.495 

Mottatt aksjeutbytte 338 147 

Kontantstrøm fra verdipapirinvesteringer (C) 3.314 425 

Endringer i fordringer på kreditinst. med avtalt løpetid 130 

Endringer i fordringer på kreditinst. uten avtalt løpetid –1.939 – 2.999 

Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner 6.751 5.537 

Kontantstrøm fra innsk. i kredittinstitusjoner (D) 4.942 2.538 

Andre inntekter 6.935 6.795 

Betalbare driftskostnader – 21.998 – 20.880 

Betalbar skatt – 6.731 – 6.363 

Gaver – 50 – 260 

Endring i andre eiendeler – 1.089 2.208 

Endring i periodiseringer 4.826 581 

Endring i annen gjeld – 217 – 58 

Restererende kontantstrøm fra løpende drift(E) – 18.324 – 17.977 

KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E=F) – 36.836 – 33.182 

Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner – 45.161 48.572 

Endring i finansiering ved utstedelse av verdipapir 100.000 15.000 

Renteutbetalinger på finansiering –14.230 –10 .632 

Kontantstrøm fra finansiering (G) 40.609 52.940 

Investering i varige og immaterielle eiendeler – 5.152 – 434 

Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 0 1.440 

Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer 

Utbytte på anleggsaksjer 

– 4.507 – 17.844 

Kontantstrøm fra inv. i varige driftsmidler (H) – 9.659 – 16.838 

ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNING (F+G+H) – 5.886 2.920 

Likviditetsheholdning 01.01 41.591 38.671 

Likviditetsheholdning 31.12 35.705 41.591 

Likviditetsbeholdningen pr. 31.12 består av: 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 31.836 37.592 

Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid 3.869 3.999 

Sim likviditetsbeholdning 31.12 35.705 4.591 

10.b. Sikringsfondsavgift 

Sparebankenes sikringsfond 

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av 

finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av 

Sparebankenes sikringsfond. 

Fondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon. 

Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 

2 millioner kroner, plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlet 

innskudd som overstiger dette beløp. 

Med innskudd menes enhver kredittsaldo i banken i henhold til konto 

som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt 

person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. 

2005 2004 

Avgift i kr. 0 0 

10.c. Gebyrer og provisjoner 2005 2004 

Verdipapiromsetning 374.461 260.810 

Betalingsformidling 4.348.244 4.682.568 

Forsikringstjenester 1.198.099 1.011.002 

Andre provisjoner og gebyrer 2.191.289 1.877.046 

Sum andre gebyrer og provisjoner 8.112.093 7.831.426 


Revisjonsberetning for 2005 

Vi har revidert årsregnskapet for Ørland Sparebank for regnskapsåret 

2005, som viser et overskudd på kr. 15.817.715 Vi har også revidert 

opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om 

fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskuddet. 

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling 

og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk 

i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og 

årsberetningen er avgitt av bankens styre. Vår oppgave er å uttale oss 

om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. 

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god regnskapsskikk 

i Norge, herunder revisjonsstandarden vedtatt av Den norske 

Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører 

revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet 

ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll 

av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i 

årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og 

vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen 

av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, 

omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning 

og regnskaps- og internkontrollsystemer. Vi mener at vår 

revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. 

Vi mener at 

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og 

gir et uttrykk for bankens økonomiske stilling 31. desember 

2005 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret 

i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge 

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig 

registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i 

samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge 

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen 

om fortsatt drift, og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente 

med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. 

Tynset, 14. februar 2006 

REVISORKONSULT AS 

Ola Arne Røsteggen 

Statsautorisert revisor 

Kontrollkomiteens beretning 

for regnskapsåret 2005 

Kontrollkomiteen har holdt 5 møter og protokollert 20 saker. 

Komiteen har gjennomgått styrets forhandlingsprotokoll og kredittbevilgninger 

fortløpende. Komiteen har ingen merknader til lån ytet 

til tjeneste- eller tillitsmenn. Den har heller ikke noe å bemerke til 

nevnte protokoller for øvrig. 

Kontrollkomiteen har fått tilfredsstillende svar på alle spørsmål som 

er stillet både til banksjefen og de øvrige ansatte. 

I møtet den 13. februar 2006 ble årsmelding og regnskap for 2005 

fremlagt og gjennomgått uten merknader. Kontrollkomiteen finner 

bankens likviditets- og egenkapitalsituasjon tilfredsstillende og mener 

det er gjort forsvarlige tapsavsetninger og vurderinger av tapsrisiko. 

Revisors beretning for 2005 ble fremlagt og gjennomgått 14. februar 

2006 uten merknader. 

Vedtak: A Kontrollkomiteen tilrår overfor forstanderskapet at revisjonsberetningen 

for 2005, datert 14.02.06, godkjennes. 

B Kontrollkomiteen tilrår overfor forstanderskapet at årsmelding 

og regnskap for 2005, vedtatt 25.01.06, godkjennes. 

Brekstad, 14. februar 2006 

Helen Vik Siw Anita Hoøen Lars Erik Solli 

Formann

Den økonomiske situasjonen 4 - Ørland Sparebank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?