01 - Lillehammer Byavis

More documents

Recommendations

Info

36 TORSDAG 8. MARS 2012 Området ved Astridbekken og Værskei er et populært utfartssted i Gausdal. Særlig om vinteren er det mye trafikk her. Like sør for disse populære stedene ligger Hærfjellet, et flatt lite fjell på 1024 meter. Dagens tur går i områdene rundt Hærfjellet. Vi starter på parkeringsplassen ved Astridbekken. Den ligger 8 km. fra Forset i Vestre Gausdal, og er blitt et fint skisenter etter at Vestringen IL på dugnad satte opp et bygg som sto ferdig i 1987. Ved siden av å være et skisenter benyttes også huset til møter og selskapelighet. Det er et godt løypenett i området, med forskjellige farger på løypemerkingen. Disse stemmer overens med tilsvarende farger på kartets løypenett. Å gå seg bort er derfor nærmest umulig. Klininggraut Vi starter rett sørover i ”grønn” løype. Etter et par kilometer kommer vi til et kryss med skilt og opplysningstavle. Stedsskiltet forteller at nå er vi kommet til Klininggrautsteinen. Navnet på denne steinen er eldgammelt, og stammer fra den gang gjeterne møttes der for å spise nista si. Det var ofte lefseklining. Gausdalsdikteren Hans Aan- ÅDNE NORHEIM Friluftsmedarbeider Lilllehammer FRILUFTSLIV rud sier i ungpikeromanen Sidsel Sidsærk (utkom første gang i 1903): ”- - - den lange jenta som sitter ganske alene på den steinen som så langt noen gjeter kan minnes, har hett Klininggrautsteinen, og som ligger så ensomt og bortgjemt der langt borte i fjellet”. Klininggraut er for øvrig en lokal variant av ”pålegg” til lefseklining. Grøten kokes av byggmel, fløte, melk og litt salt. Etter nedkjøling kan grøten brukes på lefser. Men vår matpakke inneholder nok ikke klininggraut. Grovbrød med geitost får klare seg. Løypa fortsetter sørover i åpent skogslende over store myrer. Opp til høyre ligger nå Hærfjellet. Løypa dreier vestover, og stiger litt. Vi treffer løypa fra Skjellbreia og Vingrom og følger denne fram til Nysetra. For å skille den fra alle de andre ”nysetrene” som finnes i norsk fjellheim heter den egentlig Auggedalsnysetra. Sint mann med hund Ved Nysetra tar vi en velfortjent hvil. Mens vi sitter og koser oss med mat og kaffe i sola blir vi vitne til et selsomt skuespill. En mann- FRILUFTSLIV lig skiløper med hund i bånd er på vei opp en lang og bratt stigning. Nedover kommer en ung dame i god fart. Hun har også utstyr for å snørekjøre med hund, men har av sikkerhetsmessige grunner koblet løs hunden akkurat i bratteste utforkjøringen. Hennes hund kommer i god fart ned bakken, men stopper for å hilse godmodig på den mannlige skiløperens hund. Mannen får nærmest raserianfall, og skjeller ut både hund, dame samt et par som intetanende kommer opp i situasjonen. Joda, hunder skal være i bånd i skiløypa, greit nok, men litt overbærenhet må det kunne gå an å utvise. Storheter på Hærfjell Etter hvilen tar vi ”blå løype” nordover. Vi er nå kommet litt høyere, og det er nærmest snaufjell. Varden på toppen av Hærfjellet ses nå tydelig nord for oss. Etter å ha passert Staumsetra kommer vi igjen til et løypekryss. Været er fint, og utsikten strålende. Derfor bestemmer vi oss til å gå til topps på Hærfjellet. På toppen står en stor steinvarde, samt en panoramaplate med sikteretning, avstand og høydemeter for ca. 60 fjelltopper. Hans Aanrud skrev ganske treffende om Hærfjell at ”det maatte ha betingelser for at bli en touristattraktion av rang, kanskje ikke for de hastende tourister, som bare besøger de berømte steder, fordi de nu engang maa ha væ- ret der og ha det at skryte av, men for dem som har trang til at saa at si i et syn fange ind hele vaart skjønne Østland fra Jotunheimen til Mjøsbygdene”. Hærfjellet skal visstnok også ha hatt besøk av dikteren Theodor Caspari, denne naturelskeren som fikk tilnavnet ”fjellpoeten”. Caspari nøt for øvrig stor anerkjennelse, men dikterkollega Herman Wildenvey var en av dem som ikke var like begeistret. Etter at Caspari, som den eneste negative anmelderen, slaktet Wildenveys debutsamling ”Nyinger” i 1907 svarte Wildenvey med et nidingsdikt som begynte slik: ”Du minneog myrullomkranste poet, du fotturog feriesanger”. Forholdet dem imellom ble ikke bedre etter dette. Selveste kong Oscar II skal også ha vært på Hærfjellet, riktignok mens han ennå bare var kronprins. I Sidsel Sidsærk finnes en livaktig beskrivelse av kronprinsens besøk på fjellet. Vårt besøk blekner nok i slikt selskap, men vi kan ved selvsyn fastslå at tiltross for sin beskjedne høyde byr fjellet på et fantastisk rundskue. Agronomen som ble kunstmaler Ned fra Hærfjellet går det strykende, og snart er vi ved nok et sentralt løypekryss; Staumkrysset. Vi velger løypa tilbake til Astridbekken, og i slak, fin nedkjøring ankommer vi parkeringsplassen etter ”På toppen står en stor steinvarde, samt en panoramaplate med sikteretning, avstand og høydemeter for ca. 60 fjelltopper. ” Varden på toppen av Hærfjellet. Et underlig navn i fjellheimen. en tur på 14 km., inkl. toppturen til Hærfjellet. Like nedenfor Astridbekken ligger Forsetsetra, ikke bare en stor setergrend, men også et flott helårs bosted. Når vi først er i den kulturelle modus må vi nevne at på Forsetsetra står det en bauta over maleren Einar Sandberg, agronomen som ble kunstmaler, og flyttet til Lillehammer i 1914. Han ble boende i Lillehammer til han døde i 1947. Sandberg oppholdt seg mye på Forsetsetra om sommeren, og malte mange av sine berømte landskapsbilder nettopp fra lyngrabbene hvor bautasteinen ble reist til minne om ham. Kilder: Vestringen IL, www.matoppskrift.no, Store Norske Leksikon, Torill Uthberg og John Birger Skansen.
Den første fagforeningen i Lillehammer var Lillehammer typografiske forening, stiftet den 1. februar 1894. TROND FEIRING Førstelektor, Høgskolen i Lillehammer trond.feiring@hil.no BYHISTORIE Og den sentrale drivkraften i den faglige kampens første fase i Lillehammer var typografen Anders Buen. Men han reiste fra byen alt i 1897 og like etter århundreskiftet slo ei økonomisk krise inn. Det ble slik tunge motbakker for de første fagforeningene og det faglige arbeidet gikk for ei tid i stå. Ny vekst etter 1910 Men industrien var kommet til Lillehammer for å bli og arbeiderklassen vokste. Og arbeiderne skjønte at de måtte stole på seg sjøl skulle lønns- og arbeidsforhold bedres. Fra 1910 kom det en ny bølge av fagforeninger. Gullsmedarbeiderne, murerne og murarbeiderne, sagog høvleriarbeiderne og skotøyarbeiderne stiftet fagforeninger i tida mellom 1910 og 1913. Også de to radikale fagforeninger fra den tidlige fasen, Trearbeiderforeninga fra 1900 og Arbeidsmændenes forening fra 1901, kom i gang igjen etter flere års passivitet. Alt dette markerte en ny giv. Motstand mot fagforeninger Men organisasjonene var fortsatt nye og sårbare. Arbeidsgiverne likte ikke dette ”oppvigleriet” og motarbeidet fagorganisering så godt de kunne. Ett eksempel på denne motstanden finner vi ved Mesna Træsliperi. Etter en strid om produksjonspremie hadde arbeiderne stiftet fagforening i 1913. Men sliperiets disponent, Harald Bache-Wiig, var en sjef av den gamle skole. En eldre sliperiarbeider fortalte det slik: ”Da Bache-Wiig fikk høre om fagforeningen ble han rasende. Noget sådant vilde han ikke vite noget af og han truede med at nedlegge hele bedriften.” Da pisken ikke nyttet, gikk Bache-Wiig over til gulrot. Han bestemte seg for å kjøpe ut medlemmene i stedet. De som forlot foreninga, fikk en lønnsforhøyelse på 50 øre dagen. Snart var det bare to medlemmer igjen. Det var ikke lettere å drive fagforeningsarbeid ved andre viktige bedrifter i Lillehammer. På Mesna Bruk stiftet arbeiderne fagforening i 1911. Men organisasjonsprosenten var under 50, og organisasjonen ble kraftig motarbeidet av ledelsen. Også på Lillehammer Dampsag ble det dannet fagforening i 1911. Den ble lagt ned i 1913 på grunn av manglende interesse. Sannsynligvis skyldtes dette trakassering fra ledelsen mot de fagorganiserte. Ny oppgang under første verdenskrig Oppgangen i kjølvannet av den før- ste verdenskrig ga nytt oppsving for fagforeningsbevegelsen i Lillehammer, som andre steder. Arbeidsmennenes forening fikk gjennomført 8 timersdag i 1918. Medlemstallet økte fra 12 til 120 mellom 1913 og 1919. Også trearbeiderforeninga økte oppslutninga og malerforeninga ble reorganisert. En ny jern- og metallarbeiderforening ble dannet. I 1918 hadde den 84 medlemmer. Oppsvinget i fagforeningsbevegelsen i Lillehammer viste seg ikke minst ved at en så vanskelig organiserbar gruppe som hushjelpene, nå fikk forening. Med lav lønn og en arbeidstid på 12-14 timer var det ikke vanskelig å se dem som ”pariaklassen blant arbeiderne - og pariaklassen blant pariaene.” Fast arbeidstid var et viktig krav. Hvor lenge denne foreninga overlevde, vet vi ikke. Et tegn på oppgangstidene var at det endelig i 1921lyktes å lage en felles organisasjon for fagbeve- BYHISTORIE TORSDAG 8. MARS 2012 37 Fagbevegelse i motvind og medvind gelsen i Lillehammer, Lillehammer Samorganisasjon. De vanskelige 1920-åra Men bevegelsen var ung og sårbar for konjunkturene. Krise og arbeidsløshet satte den kraftig tilbake. I 1924 hadde jern- og metallarbeiderforeninga bare åtte medlemmer igjen. Trearbeiderforeninga slo seg sammen med bygningsarbeiderforeninga for å overleve. Godt etablerte fagforeninger som Typograforeninga klarte seg bedre. Foreninga var langt mer innarbeidet blant medlemmene. Ikke minst hadde den skaffet seg en sterk stilling i formidling av arbeidskraft. Typografene ble heller ikke vesentlig plaget av arbeidsløshet før 1930. Mer overraskende er det at den nye fagforeninga ved Mesna Kartonfabrik skulle klare seg så bra. Fire år etter den æreløse oppløsninga av fagforeninga på Træsliperiet forsøkte arbeiderne på Mesna seg på nytt - nå i den nystarta kartongfabrikken. Foreninga fikk raskt stor oppslutning, og kom gjennom kriseåra uten medlemstap. I jubileumsåret 1927 meldte den om en oppslutning på 99% - den høyeste i landet innen sin bransje. Den positive holdningen til Ingeniør Robsahm, den nye disponenten ved Mesna Kartonfabrik, hadde nok en del av æren for dette resultatet. Blant annet hadde han i manges påhør uttalt at han aldri ville kunne tenke seg å administrere en så stor bedrift uten fagorganiserte arbeidere. Robsahm var opplagt en tidlig praktiserer av ”den norske modellen.” Og vi ser at i fagorganiseringens tidlige fase var en som oftest fortsatt svært avhengig av bedriftsledelsens holdninger. De fleste fagforeningene sleit tung til slutten av 1920-tallet. Da snudde utviklinga. Lillehammer Bygningsarbeiderforening økte medlemstallet fra 20 i 1927 til 82 i ” De som forlot foreninga, fikk en lønnsforhøyelse på 50 øre dagen. Snart var det bare to medlemmer igjen. ” Trykkeriet til Stribolt i 1927. 1928. I 1929 dannet arbeiderne ved Lillehammer Dampsag fagforening for å beskytte seg mot altfor store lønnsnedslag. De ble møtt av en rasende disponent som slo paraplyen i bordet mellom arbeiderne så brødskivene skvatt – men de lot seg ikke skremme. Vellykkede arbeidskamper også i kriseåra kunne gi tro på at det nyttet. Splittelse i arbeiderbevegelsen Men en annen faktor som kunne gjøre den faglige kampen vanskelig i 1920-åra, var konfliktene i den politiske delen av arbeiderbevegelsen. For ei tid var det faktisk 3 partier i Norge som alle påsto at de representerte arbeiderklassen. Og siden fagbevegelsen og den politiske delen av arbeiderbevegelsen i bunn og grunn var som siamesiske tvillinger, var denne støyen i den politiske kampen svært uheldig for den faglige kampen.
Page 1 and 2: ES3451MFP Feirer 50 år GØY
Page 3 and 4: SIDE 3 PIKEN: BODHILD LØVLI Lilleh
Page 5 and 6: 5990 5990 Seifilet Seifile t Pr. .
Page 7 and 8: Drapet på Hornsjø ØYER: Hornsjø
Page 9 and 10: Åpner dørene for låsesmedene LIL
Page 11 and 12: En skikkelig lysløype: 65 butikker
Page 13 and 14: yd lever IMPONERTE: Bjørn Aasbøll
Page 15 and 16: Wemö til visedagen LILLEHAMMER: 12
Page 17 and 18: FORUM LILLEHAMMER: Rigmor Haugen Je
Page 19 and 20: KIA RIO Med nye KIA Rio er du garan
Page 21 and 22: Tilbudene gjelder 08.03-10.03! HUS
Page 23 and 24: Foto: Benjamin Krauss NYHET: GGjør
Page 25 and 26: mer på www.hth.no w å p r e m e S
Page 27 and 28: EIENDOMSMAGASINET TORSDAG 8. MARS 2
Page 29 and 30: VISNING IDAG Øyvind Horten Mob: 97
Page 31 and 32: Lancôme Biotherm Sisley Estèe Lau
Page 33 and 34: Strandtorgets markedsundersøkelse
Page 35: Tapte bunnoppgjøret LILLEHAMMER: L
Page 39 and 40: ■GRATIS HILSENER OG GRATULASJONER

01 - Lillehammer Byavis

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?