30.07.2013 Views

01 - Lillehammer Byavis

01 - Lillehammer Byavis

01 - Lillehammer Byavis

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

36<br />

TORSDAG 8. MARS 2<strong>01</strong>2<br />

Området ved Astridbekken<br />

og Værskei er et populært<br />

utfartssted i Gausdal. Særlig<br />

om vinteren er det mye<br />

trafikk her. Like sør for disse<br />

populære stedene ligger<br />

Hærfjellet, et flatt lite<br />

fjell på 1024 meter.<br />

Dagens tur går i områdene rundt<br />

Hærfjellet. Vi starter på parkeringsplassen<br />

ved Astridbekken.<br />

Den ligger 8 km. fra Forset i Vestre<br />

Gausdal, og er blitt et fint skisenter<br />

etter at Vestringen IL på dugnad<br />

satte opp et bygg som sto ferdig<br />

i 1987. Ved siden av å være et<br />

skisenter benyttes også huset til<br />

møter og selskapelighet. Det er et<br />

godt løypenett i området, med forskjellige<br />

farger på løypemerkingen.<br />

Disse stemmer overens med tilsvarende<br />

farger på kartets løypenett. Å<br />

gå seg bort er derfor nærmest umulig.<br />

Klininggraut<br />

Vi starter rett sørover i ”grønn” løype.<br />

Etter et par kilometer kommer<br />

vi til et kryss med skilt og opplysningstavle.<br />

Stedsskiltet forteller at<br />

nå er vi kommet til Klininggrautsteinen.<br />

Navnet på denne steinen<br />

er eldgammelt, og stammer fra den<br />

gang gjeterne møttes der for å spise<br />

nista si. Det var ofte lefseklining.<br />

Gausdalsdikteren Hans Aan-<br />

ÅDNE NORHEIM<br />

Friluftsmedarbeider<br />

Lilllehammer<br />

FRILUFTSLIV<br />

rud sier i ungpikeromanen Sidsel<br />

Sidsærk (utkom første gang i<br />

1903): ”- - - den lange jenta som sitter<br />

ganske alene på den steinen som<br />

så langt noen gjeter kan minnes,<br />

har hett Klininggrautsteinen, og<br />

som ligger så ensomt og bortgjemt<br />

der langt borte i fjellet”. Klininggraut<br />

er for øvrig en lokal variant<br />

av ”pålegg” til lefseklining. Grøten<br />

kokes av byggmel, fløte, melk og<br />

litt salt. Etter nedkjøling kan grøten<br />

brukes på lefser. Men vår matpakke<br />

inneholder nok ikke klininggraut.<br />

Grovbrød med geitost får<br />

klare seg. Løypa fortsetter sørover<br />

i åpent skogslende over store myrer.<br />

Opp til høyre ligger nå Hærfjellet.<br />

Løypa dreier vestover, og stiger<br />

litt. Vi treffer løypa fra Skjellbreia<br />

og Vingrom og følger denne fram<br />

til Nysetra. For å skille den fra alle<br />

de andre ”nysetrene” som finnes<br />

i norsk fjellheim heter den egentlig<br />

Auggedalsnysetra.<br />

Sint mann med hund<br />

Ved Nysetra tar vi en velfortjent<br />

hvil. Mens vi sitter og koser oss<br />

med mat og kaffe i sola blir vi vitne<br />

til et selsomt skuespill. En mann-<br />

FRILUFTSLIV<br />

lig skiløper med hund i bånd er på<br />

vei opp en lang og bratt stigning.<br />

Nedover kommer en ung dame i<br />

god fart. Hun har også utstyr for å<br />

snørekjøre med hund, men har av<br />

sikkerhetsmessige grunner koblet<br />

løs hunden akkurat i bratteste utforkjøringen.<br />

Hennes hund kommer i<br />

god fart ned bakken, men stopper<br />

for å hilse godmodig på den mannlige<br />

skiløperens hund. Mannen får<br />

nærmest raserianfall, og skjeller ut<br />

både hund, dame samt et par som<br />

intetanende kommer opp i situasjonen.<br />

Joda, hunder skal være i bånd<br />

i skiløypa, greit nok, men litt overbærenhet<br />

må det kunne gå an å utvise.<br />

Storheter på Hærfjell<br />

Etter hvilen tar vi ”blå løype” nordover.<br />

Vi er nå kommet litt høyere,<br />

og det er nærmest snaufjell. Varden<br />

på toppen av Hærfjellet ses nå<br />

tydelig nord for oss. Etter å ha passert<br />

Staumsetra kommer vi igjen til<br />

et løypekryss. Været er fint, og utsikten<br />

strålende. Derfor bestemmer<br />

vi oss til å gå til topps på Hærfjellet.<br />

På toppen står en stor steinvarde,<br />

samt en panoramaplate med sikteretning,<br />

avstand og høydemeter<br />

for ca. 60 fjelltopper. Hans Aanrud<br />

skrev ganske treffende om Hærfjell<br />

at ”det maatte ha betingelser for at<br />

bli en touristattraktion av rang, kanskje<br />

ikke for de hastende tourister,<br />

som bare besøger de berømte steder,<br />

fordi de nu engang maa ha væ-<br />

ret der og ha det at skryte av, men<br />

for dem som har trang til at saa at<br />

si i et syn fange ind hele vaart<br />

skjønne Østland fra Jotunheimen<br />

til Mjøsbygdene”. Hærfjellet skal<br />

visstnok også ha hatt besøk av dikteren<br />

Theodor Caspari, denne naturelskeren<br />

som fikk tilnavnet ”fjellpoeten”.<br />

Caspari nøt for øvrig stor<br />

anerkjennelse, men dikterkollega<br />

Herman Wildenvey var en av dem<br />

som ikke var like begeistret. Etter<br />

at Caspari, som den eneste negative<br />

anmelderen, slaktet Wildenveys<br />

debutsamling ”Nyinger” i 1907<br />

svarte Wildenvey med et nidingsdikt<br />

som begynte slik: ”Du minneog<br />

myrullomkranste poet, du fotturog<br />

feriesanger”. Forholdet dem<br />

imellom ble ikke bedre etter dette.<br />

Selveste kong Oscar II skal også ha<br />

vært på Hærfjellet, riktignok mens<br />

han ennå bare var kronprins. I Sidsel<br />

Sidsærk finnes en livaktig beskrivelse<br />

av kronprinsens besøk på<br />

fjellet. Vårt besøk blekner nok i<br />

slikt selskap, men vi kan ved selvsyn<br />

fastslå at tiltross for sin beskjedne<br />

høyde byr fjellet på et fantastisk<br />

rundskue.<br />

Agronomen som<br />

ble kunstmaler<br />

Ned fra Hærfjellet går det strykende,<br />

og snart er vi ved nok et sentralt<br />

løypekryss; Staumkrysset. Vi<br />

velger løypa tilbake til Astridbekken,<br />

og i slak, fin nedkjøring ankommer<br />

vi parkeringsplassen etter<br />

”På toppen står en stor steinvarde, samt en panoramaplate med<br />

sikteretning, avstand og høydemeter for ca. 60 fjelltopper. ”<br />

Varden på toppen av Hærfjellet.<br />

Et underlig navn i fjellheimen.<br />

en tur på 14 km., inkl. toppturen til<br />

Hærfjellet. Like nedenfor Astridbekken<br />

ligger Forsetsetra, ikke bare<br />

en stor setergrend, men også et flott<br />

helårs bosted. Når vi først er i den<br />

kulturelle modus må vi nevne at på<br />

Forsetsetra står det en bauta over<br />

maleren Einar Sandberg, agronomen<br />

som ble kunstmaler, og flyttet<br />

til <strong>Lillehammer</strong> i 1914. Han ble boende<br />

i <strong>Lillehammer</strong> til han døde i<br />

1947. Sandberg oppholdt seg mye<br />

på Forsetsetra om sommeren, og<br />

malte mange av sine berømte landskapsbilder<br />

nettopp fra lyngrabbene<br />

hvor bautasteinen ble reist til<br />

minne om ham.<br />

Kilder: Vestringen IL, www.matoppskrift.no,<br />

Store Norske Leksikon, Torill<br />

Uthberg og John Birger Skansen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!