Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
36<br />
TORSDAG 8. MARS 2<strong>01</strong>2<br />
Området ved Astridbekken<br />
og Værskei er et populært<br />
utfartssted i Gausdal. Særlig<br />
om vinteren er det mye<br />
trafikk her. Like sør for disse<br />
populære stedene ligger<br />
Hærfjellet, et flatt lite<br />
fjell på 1024 meter.<br />
Dagens tur går i områdene rundt<br />
Hærfjellet. Vi starter på parkeringsplassen<br />
ved Astridbekken.<br />
Den ligger 8 km. fra Forset i Vestre<br />
Gausdal, og er blitt et fint skisenter<br />
etter at Vestringen IL på dugnad<br />
satte opp et bygg som sto ferdig<br />
i 1987. Ved siden av å være et<br />
skisenter benyttes også huset til<br />
møter og selskapelighet. Det er et<br />
godt løypenett i området, med forskjellige<br />
farger på løypemerkingen.<br />
Disse stemmer overens med tilsvarende<br />
farger på kartets løypenett. Å<br />
gå seg bort er derfor nærmest umulig.<br />
Klininggraut<br />
Vi starter rett sørover i ”grønn” løype.<br />
Etter et par kilometer kommer<br />
vi til et kryss med skilt og opplysningstavle.<br />
Stedsskiltet forteller at<br />
nå er vi kommet til Klininggrautsteinen.<br />
Navnet på denne steinen<br />
er eldgammelt, og stammer fra den<br />
gang gjeterne møttes der for å spise<br />
nista si. Det var ofte lefseklining.<br />
Gausdalsdikteren Hans Aan-<br />
ÅDNE NORHEIM<br />
Friluftsmedarbeider<br />
Lilllehammer<br />
FRILUFTSLIV<br />
rud sier i ungpikeromanen Sidsel<br />
Sidsærk (utkom første gang i<br />
1903): ”- - - den lange jenta som sitter<br />
ganske alene på den steinen som<br />
så langt noen gjeter kan minnes,<br />
har hett Klininggrautsteinen, og<br />
som ligger så ensomt og bortgjemt<br />
der langt borte i fjellet”. Klininggraut<br />
er for øvrig en lokal variant<br />
av ”pålegg” til lefseklining. Grøten<br />
kokes av byggmel, fløte, melk og<br />
litt salt. Etter nedkjøling kan grøten<br />
brukes på lefser. Men vår matpakke<br />
inneholder nok ikke klininggraut.<br />
Grovbrød med geitost får<br />
klare seg. Løypa fortsetter sørover<br />
i åpent skogslende over store myrer.<br />
Opp til høyre ligger nå Hærfjellet.<br />
Løypa dreier vestover, og stiger<br />
litt. Vi treffer løypa fra Skjellbreia<br />
og Vingrom og følger denne fram<br />
til Nysetra. For å skille den fra alle<br />
de andre ”nysetrene” som finnes<br />
i norsk fjellheim heter den egentlig<br />
Auggedalsnysetra.<br />
Sint mann med hund<br />
Ved Nysetra tar vi en velfortjent<br />
hvil. Mens vi sitter og koser oss<br />
med mat og kaffe i sola blir vi vitne<br />
til et selsomt skuespill. En mann-<br />
FRILUFTSLIV<br />
lig skiløper med hund i bånd er på<br />
vei opp en lang og bratt stigning.<br />
Nedover kommer en ung dame i<br />
god fart. Hun har også utstyr for å<br />
snørekjøre med hund, men har av<br />
sikkerhetsmessige grunner koblet<br />
løs hunden akkurat i bratteste utforkjøringen.<br />
Hennes hund kommer i<br />
god fart ned bakken, men stopper<br />
for å hilse godmodig på den mannlige<br />
skiløperens hund. Mannen får<br />
nærmest raserianfall, og skjeller ut<br />
både hund, dame samt et par som<br />
intetanende kommer opp i situasjonen.<br />
Joda, hunder skal være i bånd<br />
i skiløypa, greit nok, men litt overbærenhet<br />
må det kunne gå an å utvise.<br />
Storheter på Hærfjell<br />
Etter hvilen tar vi ”blå løype” nordover.<br />
Vi er nå kommet litt høyere,<br />
og det er nærmest snaufjell. Varden<br />
på toppen av Hærfjellet ses nå<br />
tydelig nord for oss. Etter å ha passert<br />
Staumsetra kommer vi igjen til<br />
et løypekryss. Været er fint, og utsikten<br />
strålende. Derfor bestemmer<br />
vi oss til å gå til topps på Hærfjellet.<br />
På toppen står en stor steinvarde,<br />
samt en panoramaplate med sikteretning,<br />
avstand og høydemeter<br />
for ca. 60 fjelltopper. Hans Aanrud<br />
skrev ganske treffende om Hærfjell<br />
at ”det maatte ha betingelser for at<br />
bli en touristattraktion av rang, kanskje<br />
ikke for de hastende tourister,<br />
som bare besøger de berømte steder,<br />
fordi de nu engang maa ha væ-<br />
ret der og ha det at skryte av, men<br />
for dem som har trang til at saa at<br />
si i et syn fange ind hele vaart<br />
skjønne Østland fra Jotunheimen<br />
til Mjøsbygdene”. Hærfjellet skal<br />
visstnok også ha hatt besøk av dikteren<br />
Theodor Caspari, denne naturelskeren<br />
som fikk tilnavnet ”fjellpoeten”.<br />
Caspari nøt for øvrig stor<br />
anerkjennelse, men dikterkollega<br />
Herman Wildenvey var en av dem<br />
som ikke var like begeistret. Etter<br />
at Caspari, som den eneste negative<br />
anmelderen, slaktet Wildenveys<br />
debutsamling ”Nyinger” i 1907<br />
svarte Wildenvey med et nidingsdikt<br />
som begynte slik: ”Du minneog<br />
myrullomkranste poet, du fotturog<br />
feriesanger”. Forholdet dem<br />
imellom ble ikke bedre etter dette.<br />
Selveste kong Oscar II skal også ha<br />
vært på Hærfjellet, riktignok mens<br />
han ennå bare var kronprins. I Sidsel<br />
Sidsærk finnes en livaktig beskrivelse<br />
av kronprinsens besøk på<br />
fjellet. Vårt besøk blekner nok i<br />
slikt selskap, men vi kan ved selvsyn<br />
fastslå at tiltross for sin beskjedne<br />
høyde byr fjellet på et fantastisk<br />
rundskue.<br />
Agronomen som<br />
ble kunstmaler<br />
Ned fra Hærfjellet går det strykende,<br />
og snart er vi ved nok et sentralt<br />
løypekryss; Staumkrysset. Vi<br />
velger løypa tilbake til Astridbekken,<br />
og i slak, fin nedkjøring ankommer<br />
vi parkeringsplassen etter<br />
”På toppen står en stor steinvarde, samt en panoramaplate med<br />
sikteretning, avstand og høydemeter for ca. 60 fjelltopper. ”<br />
Varden på toppen av Hærfjellet.<br />
Et underlig navn i fjellheimen.<br />
en tur på 14 km., inkl. toppturen til<br />
Hærfjellet. Like nedenfor Astridbekken<br />
ligger Forsetsetra, ikke bare<br />
en stor setergrend, men også et flott<br />
helårs bosted. Når vi først er i den<br />
kulturelle modus må vi nevne at på<br />
Forsetsetra står det en bauta over<br />
maleren Einar Sandberg, agronomen<br />
som ble kunstmaler, og flyttet<br />
til <strong>Lillehammer</strong> i 1914. Han ble boende<br />
i <strong>Lillehammer</strong> til han døde i<br />
1947. Sandberg oppholdt seg mye<br />
på Forsetsetra om sommeren, og<br />
malte mange av sine berømte landskapsbilder<br />
nettopp fra lyngrabbene<br />
hvor bautasteinen ble reist til<br />
minne om ham.<br />
Kilder: Vestringen IL, www.matoppskrift.no,<br />
Store Norske Leksikon, Torill<br />
Uthberg og John Birger Skansen.