01 - Lillehammer Byavis

4
TORSDAG 8. MARS 2012
NYHETER
LILLEHAMMER: Det kan være lurt å orientere seg om muligheter for læreplass før man velger utdanningsprogram,
mener Vibeke Bruun de Neergaard fra Opplæringskontoret. Hvert år er det søkere som ikke får lærlingplass.
LÆRLING: Siw Iren Bruøygard er glad for at hun fikk lærlingplass. Her viser Elisabeth Selven Bruøygard hvordan hun ville fikset skjegget.
Ikke alle får lærlingplass
TORE STEFFENS
toresteffens@byavis.no
Skolene som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram
ønsker flere søkere,
men antall læreplasser kan
være en begrensning. Hvert år er
det flere søkere som ikke får lærlingplass,
og som da ikke blir ferdig
med utdannelsen.
Tall fra Oppland Fylkeskommune
viser til en positiv utvikling med
tanke på elever som får læreplass.
Av 703 i 2011 fikk 612 lærlingplass,
noe som tilsvarer rundt 87
prosent og er rundt 11 prosent høyere
enn året før.
Vibeke Bruun de Neergaard fra
Opplæringskontoret for Handel,
Håndverk og Industri liker utviklingen
men er ikke helt fornøyd.
- Ved noen utdanningsprogram
er problemet at det er få søkere,
men på for eksempel frisørfag er
det ofte ventelister. Der er problemet
å få lærlingplass, og det må
man ha for å fullføre utdannelsen,
sier Bruun de Neergaard.
- Er nok heldig
Prosentmessig er det vanskeligst
for elever som utdanner seg innenfor
design og håndverksfag og da
spesielt frisørfaget hvor syv elever
i fjor ikke fikk lærlingplass. Innen-
for helse- og sosialfag er det 15
prosent av elevene som ikke kommer
ut i læra, mens det er 16 prosent
innenfor teknikk og industriell
produksjon.
Onsdag 22. februar holdt Opplæringskontoret
ved Bruun de Neergaard
fagsamling for noen av de
heldige lærlingene innen frisørfaget.
En av dem var Siw Iren Bruøygard
som hadde fått plass hos
Studio M i Lillehammer.
- Jeg er nok heldig, sier Bruøygard.
- Flere av de jeg gikk på skole
med i Hamar har ikke fått plass,
fortsetter hun.
Bruøygard pendler nå fra Gjøvik
til Lillehammer som lærling og innrømmer
at hun prøvde å få lærlingtiden
i Gjøvik.
Mye jobb
Elisabeth Selven åpnet Studio M i
oktober og innrømmer at hun vegret
seg for å ta inn en lærling.
- Hvis jeg skulle tatt inn noen,
måtte jeg gått inn for det med 110
prosent. Jeg må belage meg på å
bruke mye tid på en lærling og la
mine kunder stå litt på vent, mens
jeg hjelper henne, sier Selven.
Bruøygard var inne i sin andre
uke som lærling da Byavisa var innom
og hun skrøt av lærlingplassen
sin.
- Elisabeth er på mitt nivå, hun
oppfører seg som en kollega. Her
fordyper jeg meg i nye ting hver
uke, og jeg har blitt kastet litt ut i
det. Men; det er bare bra, jeg har
hørt om lærlinger som ikke har
holdt i en saks hele det første året,
sier Bruøygard som bekrefter at det
er tøft å leve på lærlinglønn når du
også må leie bolig.
Gir informasjon
Bruun de Neergaard er enig i det
Siw Iren sier og legger til at sjansen
for å få læreplass er større om
man er villig til å flytte på seg.
- Det kreves en mobilitet for at
flest mulig skal få læreplass og da
kan det være snakk om flytte ut av
fylket. Vil de ikke det, må vi prøve
å dirigere dem inn på en annen retning.
Heldigvis er mange av utdanningsprogrammene
lagt opp med
kryssløp, altså flere muligheter, sier
Bruun de Neergaard.
Det er noe av grunnen til at Opplæringskontoret
besøker videregående
skoler for å gi ytterligere informasjon
om yrkene og mulighetene.
- Vi gir dem informasjon også
om tiden etter lærlingperioden. De
må lære seg å tenke lenger frem i
tid. Det er mange forskjellige måter
man kan bruke yrket til. For eksempel
med mer skole kan frisører
jobbe som stylister, make-up artister
eller en med bilskade kan også
bli billakkerer.
Velger påbygg
Når elever får høre om usikkerheten
ved å få lærlingplass er det noen
som dropper ut eller velger påbygg
til studiekompetanse.
- Sistnevnte er ingen ulempe men
det lønner seg å vente men til etter
de er ferdige med læretiden, sier
Bruun de Neergaard og legger til at
bedrifter vil ha elever som kommer
rett fra den yrkesfaglige utdanningen
og ikke de som har vært borte
ett år fra faget.
Kunnskapsløftet
En faktor Bruun de Neergaard tror
spiller inn på hvorfor bedrifter ikke
ønsker lærlinger er kunnskapsløftet.
- Kunnskapsløftet kan ha skapt
hodebry for bedrifter, fordi det har
skapt mye papirarbeid.
Det skal eksistere en plan for læringen
og alt lærlingen gjør i praksis
skal dokumenteres og vurderes
for å gjøre dem klare til først og
fremst å være dyktige arbeidstakere
men også gjennomføre ei fagog
svenneprøve.
Det kan bety mye jobb for bedrifter
med få ansatte.
Opplæringskontoret tilbyr, i tillegg
til fagsamlinger, å gjøre det
administrative og papirarbeid, slik
at bedriften kan fokusere på produksjonen.
KIRKEGATA 64 2609 LILLEHAMMER
Medlem av Akupunkturforeningen
Elisabeth Kongsrud, Tlf 991 62 624
Liv Irene L. Høgvoll, Tlf 952 44 124
Massasjeterapeut MNMF
Liv Irene L. Høgvoll, Tlf 952 44 124
Elen R. Knudsen, Tlf 997 86 948
Fotterapeut
Bente Arneberg, Tlf 901 52 727
Indre Ro
Psykoterapeut Hege Palm,
Tlf 482 45 634
Kraniosakralterapeut,
Helhetlig psykoterapeut
Ellen Ågot Solberg, Tlf 900 73 929
R
Rolfing Psykodrama
Continuum Movement
Tone Gilje, Tlf 911 46 777
www.helsesirkelen.no • tlf 61 26 90 00
TM