01 - Lillehammer Byavis

8
TORSDAG 8. MARS 2012
NYHETER
LILLEHAMMER: Politkere og aktører i næringslivet er enige om at Intercity til Lillehammer og firefelts E6 fra Kollomoen
til Lillehammer fortsatt er mulig til 2023 selv om etatenes forslag til NTP ikke inneholdt noen av delene.
VEI OG BANE I 2023: Bjørn Nørstegård (t.v.) mener det er nå kampen for alvor begynner for at Intercity til Lillehammer i 2023 skal bli en realitet. Her sammen med Kjell Stenberg.
Tross skuffende Nasjonal Transportplan:
Satser på vei og bane til 2023
TORE STEFFENS
toresteffens@byavis.no
Tidligere andre nestleder i Transport-
og kommunikasjonskomiteen
Torstein Rudihagen sier det er nå
bikkjeslagsmålet begynner.
- For å lykkes må vi bruke mer
penger på samferdsel i fremtiden,
og vi må få prioritert Innlandet og
få fram hvor stor betydning vei og
jernbane har for utviklingen her, sier
Rudihagen.
Han forteller at etatenes forslag
til Nasjonal transportplan er grunnlaget
for den politiske debatten.
- Det ble store forandringer fra
etatenes forslag til etter debatten
sist, forteller Rudihagen. E6-utbygging
mellom Ringebu og Otta var
for eksempel ikke med i etatenes
forslag, men kom med etterhvert.
Må samarbeide
Rudihagen maner nå til samarbeid.
- Det viktigste er å jobbe tungt
politisk lokalt, med politikere sentralt.
Det hjelper ikke å gjøre vedtak
i et næringsforum hvis man ikke
klarer å koble på sentrale poltikere.
Vi må jobbe tettere. Samarbeidet
mellom ordførerne og sentrale
politikere i midt- og nord Gudbrandsdal
da Ringebu-Otta kom
med er et skoleeksempel på hvordan
slikt kan løses.
AVVENTENDE: - Nå begynner bikkjeslagsmålet,
sier Torstein Rudihagen
(Ap) om NTP
Visste premissene
Bjørn Nørstegård i Intercity-prosjektet
forteller at de ikke ble spesielt
skuffet da Nasjonal Transportplan
ble lagt fram forrige uke.
- Vi visste premissene for forslaget,
sier Nørstegård. - Forslaget fra
samferdselsetatene til Samferdselsdepartementet
var å gi innspill til
hvordan de ville proiritert pengebruken
om de hadde fått 20 eller 45
prosent mer penger å bruke enn det
de har i dag. En påplussing på 45%
kan høres mye ut. Men når utgangspunktet
er tilnærmet ingenting, så
blir heller ikke 45% økning et krafttak.
Slik sett visste vi at Jernbaneverket
– og dermed en sterkt nødvendig
opprusting av Jernbanen i
Norge - ville komme ut. Når vi skal
bedømme hva Jernbaneverket
(JBV) reelt sett ønsker må vi se på
de såkalte Konseputvalgsutredningene
de har fremmet i 2012, for
de ulike strekningene. Det er ikke
lenger noen tvil om at JBV ønsker
å realisere Intercitytriangelet (2
spors) i en samlet utbygging over
10 år. Med en beslutning i Stortinget
i 2013, og en sterk prioritering av
nødvendig planlegging fram til da,
er det derfor mulig at IC-triangelet
kan stå ferdig i løpet av 2023. Men,
og her er planen klinkede klar, dette
lar deg ikke realisere om vi fortsatt
satser på å ruste opp en moderne
og effektiv jernvane på det sentrale
Østlandsområdet, gjennom årlige
småbevilgninger fra Stortinget.
JBV må gis samme rammebetingelser
som AVINOR har for stadig
å videreutvikle en moderne og
effektiv flytrafikk i Norge, fortsetter
Nørstegård.
Se til Europa
Nørstegård mener derfor at strategien
som baserer seg på årlige bevillinger
til JBV fra Staten har vist
at det kan være på tide å se på andre
muligheter for jernbaneutbygging.
- Vi i Intercity-prosjektet ønsker
at samferdselsetatene i Norge skal
likebehandles når det gjelder mulighetene
for å ruste opp Norge
infrastrukturmessig - slik at hele
Norge kan tas i bruk. Da må Jernbaneverket
få en mulighet til å selskapsetableres
- helt eller delvis bli
et AS, jfr. hvordan forutsetningene
ble lagt til rette for at Flytoget kunne
bli en suksess – ved etableringen
av Oslo Lufthavn Gardermoen.
Da finnes det flere interessante muligheter,
som Samferdselsdepartementet,
Transportkomiteen og Stortinget
nå stimuleres til å drøfte, sier
Nørstegård og ønsker det skal
sees ut i Europa.
- Én interessant mulighet er å lyse
ut entrepriser i Europa, hvor det
finne mange kompetente bedrifter
og folk, som kan jobbe sammen
med norske/nordiske bedrifter, og
under norske vilkår, sier Nørstegård.
- Slik sett kunne dette opprustingen
av jernbanen i Norge også
være et godt norsk håndslag til et
land i Europa som nå har store problemer
med sin verdiskaping og sin
sysselsetting.
Begynner nå
- Det er nå kampen for alvor begynner
for at Intercity til Lillehammer
i 2023 skal bli en realitet. Vi har etablert
tunge allianser sør, nord og
vest for oss. Disse skal videreutvikles
i månedene som kommer, for
å sikre at arbeidet krones med hell.
Vi arbeider tett sammen med de politiske
miljøene også, og har regel-
messige møter med Jernbaneforum
Dovrebanen Syd, der fylkeskommunene
er sentrale, med kommunene
– og med mange andre. Alliansen
i Nordenden av Mjøsa og
nordover har utviklet seg veldig positivt
i de siste månedene.
- Vi ser på dette som starten på
modernisering av jernbanen til
Trondheim over Dovre. Vel en times
kortere reise til Oslo fra Lillehammer
vil komme alle til gode,
også de som bor nord for oss. Nå
begynner kampen og jeg synes vi
har et er i ferd med å legge et solid
utgangspunkt, for å kunne lykkes i
å løfte dette – sammen med mange
andre gode krefter, avslutter Nørstegård.
Skuffende meldinger
Leder i samferdselskomiteen i
Oppland Reidun Gravdahl innrømmet
til Byavisa at siste ukers meldinger
har vært skuffende.
- Men, det er nå arbeidet begynner.
Sammen med Hedmark og åtte
andre fylker skal vi jobbe sammen
med for å skape enda mere
trøkk rundt intercity og E6 utbygging.
Dette er jo etatens forslag, vi
skal nå få til møter med sentralt
hold og 2023 er fortsatt tiden vi
jobber etter, sa Gravdahl til Byavisa
og viste til flomerstaningssaken
som en annen sak hun var skuffet
over.