Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv

Seterbruket i Vestfold
alder, form og utbredelse
Prosjektplan
November 2007

BAKGRUNN OG RELEVANS
Rundt midten av 1800-tallet skal det ha vært over 400 setrer i bruk i Vestfold, og hele 531
gårdsbruk som sendte sine dyr til seters. Setrene i fylket er imidlertid lite undersøkt, og vi vet
lite om seterbrukets opphav og utvikling. I likhet med resten av lavlandsområdene omkring
Oslofjorden, har arkeologiske registreringer, utgravninger og kunnskapsproduksjon i første
rekke konsentrert seg om innmark og mer gårdsnære områder.
Seterbruket er omtalt i lover og diplomer fra middelalderen, og undersøkelser andre steder i
landet kan tyde på at det går helt tilbake til forhistorisk tid. Ettersom kulturminner som er
eldre enn 1537 forvaltes ut fra egne lover og retningslinjer, har den regionale
kulturminneforvaltningen lenge sett behovet økt kunnskap om setrene som kulturmiljø.
Behovet aktualiseres i dag av økt aktivitet i form av skogbruk og hytteutbygging i tidligere
seterområder.
I 2007 gjennomførte Vestfold fylkeskommune et forprosjekt for gjøre opp kunnskapsstatus,
og for kartlegge ulike kulturminner på utvalgte setrer i fylket og vurdere potensialet for
arkeologiske og naturvitenskaplige undersøkelser. Befaringene ga spennende resultater. Det
ble påvist en rekke synlige kulturminner, som tufter, brønner, hulveier, steingjerder,
rydningsrøyser og åkerreiner, samt myrer som var godt egnet for pollenbotaniske analyser.
Flere av kulturminnene virket alderdommelige, og mye tyder på at seterbruket i Vestfold kan
ha forhistoriske røtter.
MÅL OG PROBLEMSTILLINGER
Hovedmålsetningen for prosjektet er å kartlegge seterbrukets alder, form og utbredelse i
Vestfold, og å generere ny kunnskap om setrene som kulturminner i historisk og forhistorisk
tid. Dette er avgjørende for den regionale kulturminneforvaltningen, ettersom kulturminner
eldre enn 1537 er å regne som automatisk fredet i henhold til kulturminnelovens § 4a.
Prosjektet vil også klargjøre potensialet for arkeologiske og naturvitenskaplige undersøkelser
av historiske seteranlegg.
Følgende problemstillinger ønskes belyst:
1. Når etableres seterbruket i Vestfold?
2. I hvilke deler av Vestfold er det dokumentert seterbruk, og hvilke lokale forskjeller har
det eksistert innad i fylket?
3. Kan det dokumenteres ulike faser på setrene i Vestfold, og hvilke former har
seterbruket tatt til ulike tider?
4. Hvilke kulturminner finnes på setrene, hvordan er forholdet mellom disse, og hvordan
forholder setrene seg til andre kulturminner i landskapet?
5. Hvilke arkeologiske og naturvitenskaplige metoder kan benyttes til å belyse
seterbrukets alder, form og utbredelse?

For å belyse disse problemstillingene er det valgt en todelt tilnærming:
(1) En kvantitativ del som innebærer å opprette en database over alle kjente setrer i Vestfold,
hvor tidligere innsamlet material gis en digital kartfesting og suppleres med arkeologiske
data.
(2) En kvalitativ del som innebærer punktundersøkelser av to ulike seteranlegg i Vestfold.
Kunnskapen som innhentes under prosjektet skal danne grunnlag for bedre forståelse og
forvaltning av setrene som kulturminner.
UNDERSØKELSESOMRÅDENE
På bakgrunn av forprosjektet er det valgt ut to seteranlegg for videre arkeologiske og
naturvitenskaplige undersøkelser. Disse er valgt ut fra flere kriterier. Begge setrene viser et
bredt spekter av kulturminner – hvorav flere kan gå tilbake til middelalder og forhistorisk tid.
Mens Vesetrene viser stor kompleksitet og muligvis også har hatt fast gårdsbosetning,
representerer Herlandsetra en noe enklere lokalitet med færre spor etter andre aktiviteter.
Setrene er dessuten valgt ut som representanter for to ulike områder og landskap, og sammen
har disse et stort potensial for å belyse seterbrukets opphav og utvikling i fylket som helhet.
Herlandsetra, Lardal kommune
Oversiktsbilder som viser landskapet i de to forsøksområdene
Herlandsetra er valgt ut som en typisk setergrend i indre deler av Vestfold. Lågendalen
representerer en av de store seterdalene i landet, og et av få steder i fylket hvor det har vært
vanlig med inngjerdede slåtteløkker. Herlandsetra er delt i to, Øvre og Nedre Stulen, hver med
sine slåtteløkker. Setra er den høyest beliggende i Vestfold (ca 500 m o.h.), og området skiller
seg også ut med hensyn til avstanden mellom gård og seter som generelt er større i
Lågendalen enn i de øvrige delene av fylket.

Slåtteløkke, Nedre Stulen Tuft, Nedre Stulen

Herland er en av de større og eldre gårdene i Lardal, og skriftlige kilder tyder på at seterbruket
var etablert i området så tidlig som på 1300-tallet. Under forprosjektet ble det påvist tufter,
brønner, åkerreiner, steinstrenger og rydningsrøyser på Herlandsetra. Flere av disse er trolig
fra nyere tid, men de fantes også kulturminner som kan være fra middelalder og forhistorisk
tid. Det er også påvist jernfremstillingsanlegg fra eldre jernalder i nærområdet.
I tillegg til mindre arkeologiske undersøkelser av de ulike kulturminnene for å ta ut
dateringer, er lokaliteten godt egnet for pollenbotaniske undersøkelser. Like nedenfor
seteranlegget ligger en myr som er mer enn 3 meter dyp. Undersøkelser av sedimentsøyler fra
denne kan belyse når seterbruket ble etablert. Det er også muligheter for å ta ut prøver fra
myrområder og jordprofiler inne på selve seterløkkene, noe som også gjør det mulig å studere
forskjellene mellom beite, slått og eventuelt åkerbruk i et romlig perspektiv.
Vesetrene, Sande kommune
Over: Tor Bjørvik, ved steingjerde på Øvre Stulen
Øverst t.v.: Utsikt fra Øvre Stulen. Herlandsetra
Nederst t.v.: Åkerrein med rydningstein, Nedre Stulen
Området er valgt ut for å representere to typiske seteranlegg i de ytre og mer kystnære deler
av Vestfold, hvor avstanden mellom gård og seter var noe kortere. I dette området har det
også vært mindre vanlig med slåtteløkker i nyere tid.
Undersøkelsesområdet består av Søndre Ve- og Mellom Ve-seter, samt nærliggende områder.
Opp gjennom historien har disse to setrene hatt mange ulike navn, men de betegnes her under
ett som Vesetrene. Vegårdene er av de største og eldste i sitt område, med en sentral
beliggenhet og et gårdsnavn som peker langt tilbake i forhistorisk tid. Både Søndre Ve og

Mellom Ve ble regnet for fullgårder i matrikkelforarbeidet fra 1723, og her omtales også
setrene; hafver Sætter udj gaardens udraster dog uten Høe-Sletter. Setrene er også avmerket
på kart fra 1825 og 1885.
På begge setrene er det påvist såkalte rydningsrøysfelt, som trolig går tilbake til forhistorisk
tid. Disse viser at området har vært brutt opp – sannsynligvis i forbindelse med åkerbruk. Det
er også påvist tufter og mindre reindannelser. Et område like nord for Mellom Ve-setra peker
seg ut som særlig interessant. Her ble det under forprosjektet påvist større dyrkingsflater, en
eldre brønn og minst én tuft av forhistorisk karakter (tuft 4). En gammel hulvei strekker seg
fra dette området og ned til gården Ve ved fjorden. Området egner seg dermed godt til studier
av intern og ekstern organisering, og til å studere utviklingen over tid og hvorvidt bruken av
området viser brudd eller kontinuitet.

Hulvei, mellom Ve og Vesetrene Tuft, Søndre Ve-setra
PERSPEKTIV, STRATEGI OG METODE
Som nevnt er det valgt en todelt tilnærming. Vårt perspektiv er at disse metodene kan utfylle
og supplere hverandre gjensidig, og at de sammen belyser problemstillingene i prosjektet.
Kvantitativ tilnærming – etablering av database
Etableringen av en database over alle setrene i Vestfold vil være viktig for å kartlegge
seterbrukets form og utbredelse, hvilke former for kulturminner setrene omfatter og hvorvidt
det har vært lokale forskjeller innad i fylket. Databasen vil dessuten være viktig for å belyse
de to undersøkelsesområdenes representativitet for fylket som helhet.
Arbeidet vil ta utgangspunkt i resultatene fra prosjektet ”Kulturminner i utmark” fra 2001-
2004. Her ble det registrert og kartfestet en stor mengde setrer i fylket, og gjort en
førstehåndssjekk av muntlige og skriftlige kilder. Vårt prosjekt ønsker derfor å bygge videre
på dette materialet, gi setrene en nøyaktig digital kartfesting og å supplere databasen med
arkeologiske data. Databasen vil dermed omfatte variabler som seternavn, gårdsnavn,
kommune, koordinater, høyde o.h. og avstand fra gården, samt muntlige og skriftlige
kildehenvisninger og informasjon om tufter, veier og agrare og ikke-agrare kulturminner.
Målet er at databasen skal kunne knyttes opp mot GIS-baserte verktøy, slik at man også kan
hente ut informasjon i kartform (vektorformat). Dette gjør det mulig å kartlegge lokale
forskjeller i historisk og forhistorisk tid, som for eksempel den geografiske fordelingen av
setergrender i forhold til enkeltsetre, seteranlegg med og uten slåttevoller, seteranlegg med og
uten spor etter forhistoriske kulturminner m.m. Forskjellene i dette datamaterialet kan også
studeres i forhold til andre karttema som topografi, vegetasjon og grunnforhold, blant annet
for å vurdere hvorvidt det kan ligge naturlige forutsetninger til grunn.
Databasen vil ikke kunne fullføres innen rammene av dette prosjektet, noe som ville innebære
en totalregistrering av samtlige seteranlegg i fylket. Det vesentlige er i første omgang å gi det
innsamlede materialet en digital kartfesting. I tillegg legges det opp til én uke med befaringer
til ulike deler av fylket for å danne et større bilde. Databasen vil videre være tilgjengelig for
kontinuerlig oppdatering av fylkeskommunens arkeologer, og fungere som et viktig
hjelpemiddel i den regionale kulturminneforvaltningen. På sikt kan det også være aktuelt å
knytte databasen opp mot Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase.

Kvalitativ tilnærming – arkeologiske og naturvitenskaplige punktundersøkelser
Punktundersøkelsene vil være vesentlige for å kartlegge seterbrukets alder og utvikling frem
mot historisk tid, og om det er mulig å dokumentere ulike faser. Nærstudier av representative
enkeltanlegg vil også gi viktig informasjon om intern og ekstern organisering av
seteranleggene, og om relasjonene mellom ulike kulturminner i landskapet. Til dette formålet
vil det også vurderes ulike naturvitenskaplige analyser. En viktig del av prosjektet blir å
kartlegge setrenes arkeologiske og naturvitenskaplige kildeverdi, og hvilke metoder det er
hensiktsmessig å nyttiggjøre seg av ved fylkeskommunal registrering.
Undersøkelsene av de to lokalitetene vil i første rekke innebære en systematisk registrering og
kartlegging av kulturminner som er synlige på overflaten. I motsetning til befaringene under
forprosjektet, vil disse ta høyde for mindre synlige strukturer som for eksempel kokegroper
(in situ), mindre åkerhakk og -terrasser, samt alle groper og voller som kan representere
mulige bosetningsspor. Det vil også benyttes sonderingsbor og metalldetektor for å påvise
funn og strukturer under overflaten.
For øvrig vil det graves små, systematiske prøvestikk i ulike deler av de to stulsområdene for
å kartlegge kulturlagenes dybde og karakter. Kulturlag med høyt kullinnhold er en viktig
indikasjon på eldre bosetningsspor under overflaten, og gjennom komparasjon er det også
mulig å utlede informasjon om bruken av ulike områder. Fra prøvestikkene vil det dessuten
kunne tas ut prøver til naturvitenskaplig analyse (f.eks. geokjemi, soppsporeanalyser). Alle
strukturer og prøvestikk kartlegges med GPS.
Steingjerde, Øvre Stulen, Herlandsetra Rydningsrøys, Mellom Ve-setra
Overflateregistreringen danner grunnlag for en arkeologisk landskapsanalyse av
stulsområdene. Ved å studere de romlige relasjonene mellom ulike spor etter bruk og
bosetning, kan en få et innblikk i den interne organiseringen av stulene og muligvis skille ut
ulike faser og lag av kulturminner. Ulike naturvitenskaplige data kan supplere denne
analysen. Ved å utvide undersøkelsene til også å gjelde områdene omkring seteranleggene, og
registrere gamle veier og stier, kan en dessuten belyse den eksterne organiseringen og
relasjonene mellom ulike lokaliteter. Forholdet mellom gård og seter er av særlig interesse, og
hulveiene på Ve står som nevnt i en særstilling. Stier kan imidlertid også vise stor tidsdybde,
og for eksempel belyse eventuelle forhold mellom Herlandsetra og nærliggende
jernvinneanlegg.

Det tas videre sikte på å gjøre inngrep i et bredt spekter av kulturminner i de to
seterområdene. Dette omfatter tufter, brønner, hulveier, rydningsrøyser, steingjerder,
åkerreiner og dyrkingsflater.
Forhistorisk tuft, Mellom Ve-setra? Forhistorisk tuft, Søndre Ve-setra?
Eldre tufter er gjerne svært uanselige, noe som kan forsterkes ved senere gjenbruk eller
rydding av stein. I begge de to undersøkelsesområdene er det imidlertid påvist mulige
tuftområder i form av groper, voller og lave murdannelser. På Herlandsetra ble det påvist et
mulig tuftområde i øvre del av Nedre Stulen, like ovenfor den tydeligste reindannelsen.
Lignende groper og voller ble påvist på Søndre Ve-setra. På Mellom Ve-setra ble det derimot
påvist en mulig tuft av en noe annen karakter, og som i større grad kan peke tilbake mot
jernalderens byggeskikk. Denne måler om lag 8 x 15 meter, og er markert av lave murer
mellom to naturlige forhøyninger. Videre vil det tas høyde for eventuelle nyregistreringer.
Mulige tuftområder vil undersøkes ved å anlegge en ca 1 meter bred søkesjakt på tvers, for så
å påvise ildsteder, gulvnivå, vegger og eventuelle moldbenker. Tuftene vil graves lagvis eller
stratigrafisk ned til det naturlige grunnivået, som deretter renses for å påvise eventuelle
stolpehull eller andre vertikale strukturer. På denne måten vil en kunne arbeide både i plan og
profil, i motsetning til ved prøvestikk og maskinell flateavdekking. Ved behov kan sjaktene
utvides. Dateringer tas ut fra ildsteder, eller fra eventuelle gulvnivå som også inneholder
spredt kull. Også prøver til naturvitenskaplig analyse bør fortrinnsvis tas fra sjaktveggene
hvor konteksten er sikrest. Målet er å belyse tuftenes alder og eventuelle bruksfaser, samt
form og funksjon ut fra historiske analogier og arkeologiske og naturvitenskaplige metoder.
Også funnmaterialet vil være viktig for å bestemme bygningenes funksjon, og hvorvidt
bosetningene har vært faste eller sesongmessige. I enkelte kontekster kan det være aktuelt å
tørrsålde massene over relativt stor netting. For øvrig vil eventuelle funn forhåpentligvis
fanges opp ved bruk av metalldetektor. Det er imidlertid viktig at funnene knyttes til riktig
arkeologisk kontekst, ettersom det er en tendens til at gjenstandsmaterialet i tufter er yngre
enn strukturene.
Hulveier, brønner og agrare kulturminner som åkerreiner, rydningsrøyser og steingjerder vil
undersøkes ved å anlegge tversgående sjakter eller snitt. Hensikten er å studere strukturene i
profil og kunne ta ut dateringer fra kulturlag som relaterer seg til disse – enten ved å være
eldre eller ved å være yngre enn kulturminnene. Fra gode profiler, med flere ulike
stratigrafiske faser, vil det også være aktuelt å ta ut pollenbotaniske prøver for å belyse
relasjonen mellom kulturminnene og vegetasjonen i landskapet omkring, og for å studere
eventuelle endringer over tid. Dette er særlig aktuelt for steingjerder og rydningsrøyser, hvis

etablering forventes å være etterfulgt av vegetasjonsmessige endringer. På Øvre Stulen kan
det være aktuelt å anlegge en sjakt i fortsettelsen av steingjerdene for å påvise og datere
eventuelle stolpehull etter tregjerder i plan. Hvilke konkrete strukturer som velges ut må
imidlertid vurderes ut fra overflateregistreringen. Det bør likevel legges vekt på å datere
kulturminner fra ulike deler av de to stulene. Kulturminner som kan relatere seg til hverandre,
som f.eks rydningsrøyser og åkerreiner, steingjerder og veier m.m., bør også prioriteres.
Fra åkerreiner og dyrkingsprofiler er det mulig å ta ut direkte dateringer. Åkerreiner
inneholder gjerne flere distinkte kulturlag som representerer ulike dyrkingsfaser, og som kan
gi mye informasjon om bruken av områdene til ulike tider. Det vil dessuten være interessant å
se hvordan eventuell rydningsstein relaterer seg til de ulike lagene, og hvorvidt området er
ryddet for stein før, etter, eller i løpet av jordakkumulasjonen. Også her vil det vært aktuelt å
ta ut pollenprøver.
I tillegg til prøver tatt in situ fra ulike profiler, vil det tas ut sedimentsøyler til pollenbotaniske
undersøkelser i den store myren nedenfor Herlandssetra, samt i avgrensede myrsøkk på Øvre
Stulen. Sammen vil disse kunne belyse opptaket av både beite, slått og eventuelt åkerbruk i
området, så vel som romlig variasjon. Det ble ikke påvist optimale myrer omkring de to
Vesetrene i Sande, men under prosjektet vil det gjøres en ny saumfaring av myrene i området.
Foruten pollenbotaniske undersøkelser vil det vurderes å sende inn prøver til analyse av
makrofossiler og soppsporefrekvens, geokjemi (i første rekke fosfat) og mikromorfologi.
Slike metoder vil blant annet kunne påvise spor etter bosetning under overflaten, og belyse
tuftenes funksjon og lokalitetenes interne organisering. Metodebruken utgjør imidlertid en del
av prosjektet i seg selv, og det legges derfor opp til vurderinger underveis ut fra økonomi og
nytteverdi. En foreløpig vurdering av de ulike metodene følger av forprosjektrapporten.
PROSJEKTLEDELSE, SAMARBEID OG ORGANISERING
Vestfold fylkeskommune v/Anitra Fossum og Siv Abrahamsen Anholt er prosjektansvarlig,
og fungerer som koordinerende enhet med ansvar for økonomi og administrasjon.
Det tas sikte på å leie inn en prosjektansatt, med ansvar for gjennomføringen i felt, samt
planlegging og etterarbeid inkludert databasearbeid og rapportskriving. I forbindelse med
feltarbeidet vil det ansettes en feltassistent, og det vil også hyres konsulenter til å gjøre søk
med metalldetektor og til å ta ut sedimentsøyler fra myrene.
Det vil videre opprettes en faglig referansegruppe, bestående av eksterne kontaktpersoner og
samarbeidspartnere. Her vil en kunne bygge videre på det faglige nettverket som ble opprettet
under forprosjektet, samt knytte nye kontakter på tvers av regioner/nasjoner og fagområder.
Det er også ønskelig å opprette et samarbeid med berørte grunneiere, kommuner og eventuelt
andre forvaltningsorganer.
Forut for undersøkelsene legges det opp til en befaring av de to aktuelle lokalitetene, hvor
blant annet metodebruk vil stå i sentrum. Videre er det ønskelig å få organisert et lite seminar
i etterkant av undersøkelsene, hvor en presenterer resultatene fra prosjektet og setter fokus på
forvaltningen av setrene som kulturminner. Her vil kommunene og andre samarbeidspartnere
inviteres til å delta.

Målet er å gjennomføre undersøkelsene i løpet av sommeren 2008, men på grunn av lang
analysetid vil mye av etterarbeidet måtte vente til vinteren 2008/2009. Prosjektet anses som
fullført når rapporten er avsluttet.
BUDSJETT
Ut fra vurderinger i forprosjektet er det satt opp følgende budsjett:
LØNNSUTGIFTER
Prosjektleder (10 ukeverk), inkl. kost, losji og reiseutgifter (3 uker) kr 100 000,00
Feltassistent (2 ukeverk), inkl. kost, losji og reiseutgifter (2 uker) kr 25 000,00
Konsulenttjeneste, bruk av metallsøker, inkl. kost, losji og reiseutgifter kr 5 000,00
ANALYSEUTGIFTER
Karbondateringer (ca 15 prøver) kr 75 000,00
Pollenbotaniske undersøkelser (inkl. uttak av sedimentsøyler og analyse) kr 50 000,00
Øvrige naturvitenskaplige analyser (geokjemi, mikromorfologi etc) kr 20 000,00
DRIFT kr 20 000,00
TOTALT kr 295 000,00
Budsjettet tar utgangspunkt i 2 ukers arkeologisk feltarbeid for to personer, med påfølgende
etterarbeid og rapportskriving for prosjektleder. Hertil kommer også databasearbeid og øvrige
befaringer. En person med metallsøker kan hyres inn for 2-4 dager, mens arbeidet med å ta ut
sedimentsøyler fra myrene er beregnet til 2 dagsverk.
Postene til naturvitenskaplige analyser er fleksible, og kan justeres ut fra vurderinger under
prosjektet.
Driftsposten dekker utgifter til befaring, mens et eventuelt seminar vil dekkes av en egen
seminaravgift.
Jevnaker
21.11.2007
Kristoffer Dahle