Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Kvalitativ tilnærming – arkeologiske og naturvitenskaplige punktundersøkelser Punktundersøkelsene vil være vesentlige for å kartlegge seterbrukets alder og utvikling frem mot historisk tid, og om det er mulig å dokumentere ulike faser. Nærstudier av representative enkeltanlegg vil også gi viktig informasjon om intern og ekstern organisering av seteranleggene, og om relasjonene mellom ulike kulturminner i landskapet. Til dette formålet vil det også vurderes ulike naturvitenskaplige analyser. En viktig del av prosjektet blir å kartlegge setrenes arkeologiske og naturvitenskaplige kildeverdi, og hvilke metoder det er hensiktsmessig å nyttiggjøre seg av ved fylkeskommunal registrering. Undersøkelsene av de to lokalitetene vil i første rekke innebære en systematisk registrering og kartlegging av kulturminner som er synlige på overflaten. I motsetning til befaringene under forprosjektet, vil disse ta høyde for mindre synlige strukturer som for eksempel kokegroper (in situ), mindre åkerhakk og -terrasser, samt alle groper og voller som kan representere mulige bosetningsspor. Det vil også benyttes sonderingsbor og metalldetektor for å påvise funn og strukturer under overflaten. For øvrig vil det graves små, systematiske prøvestikk i ulike deler av de to stulsområdene for å kartlegge kulturlagenes dybde og karakter. Kulturlag med høyt kullinnhold er en viktig indikasjon på eldre bosetningsspor under overflaten, og gjennom komparasjon er det også mulig å utlede informasjon om bruken av ulike områder. Fra prøvestikkene vil det dessuten kunne tas ut prøver til naturvitenskaplig analyse (f.eks. geokjemi, soppsporeanalyser). Alle strukturer og prøvestikk kartlegges med GPS. Steingjerde, Øvre Stulen, Herlandsetra Rydningsrøys, Mellom Ve-setra Overflateregistreringen danner grunnlag for en arkeologisk landskapsanalyse av stulsområdene. Ved å studere de romlige relasjonene mellom ulike spor etter bruk og bosetning, kan en få et innblikk i den interne organiseringen av stulene og muligvis skille ut ulike faser og lag av kulturminner. Ulike naturvitenskaplige data kan supplere denne analysen. Ved å utvide undersøkelsene til også å gjelde områdene omkring seteranleggene, og registrere gamle veier og stier, kan en dessuten belyse den eksterne organiseringen og relasjonene mellom ulike lokaliteter. Forholdet mellom gård og seter er av særlig interesse, og hulveiene på Ve står som nevnt i en særstilling. Stier kan imidlertid også vise stor tidsdybde, og for eksempel belyse eventuelle forhold mellom Herlandsetra og nærliggende jernvinneanlegg.
Det tas videre sikte på å gjøre inngrep i et bredt spekter av kulturminner i de to seterområdene. Dette omfatter tufter, brønner, hulveier, rydningsrøyser, steingjerder, åkerreiner og dyrkingsflater. Forhistorisk tuft, Mellom Ve-setra? Forhistorisk tuft, Søndre Ve-setra? Eldre tufter er gjerne svært uanselige, noe som kan forsterkes ved senere gjenbruk eller rydding av stein. I begge de to undersøkelsesområdene er det imidlertid påvist mulige tuftområder i form av groper, voller og lave murdannelser. På Herlandsetra ble det påvist et mulig tuftområde i øvre del av Nedre Stulen, like ovenfor den tydeligste reindannelsen. Lignende groper og voller ble påvist på Søndre Ve-setra. På Mellom Ve-setra ble det derimot påvist en mulig tuft av en noe annen karakter, og som i større grad kan peke tilbake mot jernalderens byggeskikk. Denne måler om lag 8 x 15 meter, og er markert av lave murer mellom to naturlige forhøyninger. Videre vil det tas høyde for eventuelle nyregistreringer. Mulige tuftområder vil undersøkes ved å anlegge en ca 1 meter bred søkesjakt på tvers, for så å påvise ildsteder, gulvnivå, vegger og eventuelle moldbenker. Tuftene vil graves lagvis eller stratigrafisk ned til det naturlige grunnivået, som deretter renses for å påvise eventuelle stolpehull eller andre vertikale strukturer. På denne måten vil en kunne arbeide både i plan og profil, i motsetning til ved prøvestikk og maskinell flateavdekking. Ved behov kan sjaktene utvides. Dateringer tas ut fra ildsteder, eller fra eventuelle gulvnivå som også inneholder spredt kull. Også prøver til naturvitenskaplig analyse bør fortrinnsvis tas fra sjaktveggene hvor konteksten er sikrest. Målet er å belyse tuftenes alder og eventuelle bruksfaser, samt form og funksjon ut fra historiske analogier og arkeologiske og naturvitenskaplige metoder. Også funnmaterialet vil være viktig for å bestemme bygningenes funksjon, og hvorvidt bosetningene har vært faste eller sesongmessige. I enkelte kontekster kan det være aktuelt å tørrsålde massene over relativt stor netting. For øvrig vil eventuelle funn forhåpentligvis fanges opp ved bruk av metalldetektor. Det er imidlertid viktig at funnene knyttes til riktig arkeologisk kontekst, ettersom det er en tendens til at gjenstandsmaterialet i tufter er yngre enn strukturene. Hulveier, brønner og agrare kulturminner som åkerreiner, rydningsrøyser og steingjerder vil undersøkes ved å anlegge tversgående sjakter eller snitt. Hensikten er å studere strukturene i profil og kunne ta ut dateringer fra kulturlag som relaterer seg til disse – enten ved å være eldre eller ved å være yngre enn kulturminnene. Fra gode profiler, med flere ulike stratigrafiske faser, vil det også være aktuelt å ta ut pollenbotaniske prøver for å belyse relasjonen mellom kulturminnene og vegetasjonen i landskapet omkring, og for å studere eventuelle endringer over tid. Dette er særlig aktuelt for steingjerder og rydningsrøyser, hvis
Page 1 and 2: Seterbruket i Vestfold alder, form
Page 3 and 4: For å belyse disse problemstilling
Page 5 and 6: Herland er en av de større og eldr
Page 7: Hulvei, mellom Ve og Vesetrene Tuft
Page 11: Målet er å gjennomføre undersøk

Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?