Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det tas videre sikte på å gjøre inngrep i et bredt spekter av kulturminner i de to<br />
seterområdene. Dette omfatter tufter, brønner, hulveier, rydningsrøyser, steingjerder,<br />
åkerreiner <strong>og</strong> dyrkingsflater.<br />
Forhistorisk tuft, Mellom Ve-setra? Forhistorisk tuft, Søndre Ve-setra?<br />
Eldre tufter er gjerne svært uanselige, noe som kan forsterkes ved senere gjenbruk eller<br />
rydding av stein. I begge de to undersøkelsesområdene er det imidlertid påvist mulige<br />
tuftområder i <strong>form</strong> av groper, voller <strong>og</strong> lave murdannelser. På Herlandsetra ble det påvist et<br />
mulig tuftområde i øvre del av Nedre Stulen, like ovenfor den tydeligste reindannelsen.<br />
Lignende groper <strong>og</strong> voller ble påvist på Søndre Ve-setra. På Mellom Ve-setra ble det derimot<br />
påvist en mulig tuft av en noe annen karakter, <strong>og</strong> som i større grad kan peke tilbake mot<br />
jern<strong>alder</strong>ens byggeskikk. Denne måler om lag 8 x 15 meter, <strong>og</strong> er markert av lave murer<br />
mellom to naturlige forhøyninger. Videre vil det tas høyde for eventuelle nyregistreringer.<br />
Mulige tuftområder vil undersøkes ved å anlegge en ca 1 meter bred søkesjakt på tvers, for så<br />
å påvise ildsteder, gulvnivå, vegger <strong>og</strong> eventuelle moldbenker. Tuftene vil graves lagvis eller<br />
stratigrafisk ned til det naturlige grunnivået, som deretter renses for å påvise eventuelle<br />
stolpehull eller andre vertikale strukturer. På denne måten vil en kunne arbeide både i plan <strong>og</strong><br />
profil, i motsetning til ved prøvestikk <strong>og</strong> maskinell flateavdekking. Ved behov kan sjaktene<br />
utvides. Dateringer tas ut fra ildsteder, eller fra eventuelle gulvnivå som <strong>og</strong>så inneholder<br />
spredt kull. Også prøver til naturvitenskaplig analyse bør fortrinnsvis tas fra sjaktveggene<br />
hvor konteksten er sikrest. Målet er å belyse tuftenes <strong>alder</strong> <strong>og</strong> eventuelle bruksfaser, samt<br />
<strong>form</strong> <strong>og</strong> funksjon ut fra historiske anal<strong>og</strong>ier <strong>og</strong> arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige metoder.<br />
Også funnmaterialet vil være viktig for å bestemme bygningenes funksjon, <strong>og</strong> hvorvidt<br />
bosetningene har vært faste eller sesongmessige. I enkelte kontekster kan det være aktuelt å<br />
tørrsålde massene over relativt stor netting. For øvrig vil eventuelle funn forhåpentligvis<br />
fanges opp ved bruk av metalldetektor. Det er imidlertid viktig at funnene knyttes til riktig<br />
arkeol<strong>og</strong>isk kontekst, ettersom det er en tendens til at gjenstandsmaterialet i tufter er yngre<br />
enn strukturene.<br />
Hulveier, brønner <strong>og</strong> agrare kulturminner som åkerreiner, rydningsrøyser <strong>og</strong> steingjerder vil<br />
undersøkes ved å anlegge tversgående sjakter eller snitt. Hensikten er å studere strukturene i<br />
profil <strong>og</strong> kunne ta ut dateringer fra kulturlag som relaterer seg til disse – enten ved å være<br />
eldre eller ved å være yngre enn kulturminnene. Fra gode profiler, med flere ulike<br />
stratigrafiske faser, vil det <strong>og</strong>så være aktuelt å ta ut pollenbotaniske prøver for å belyse<br />
relasjonen mellom kulturminnene <strong>og</strong> vegetasjonen i landskapet omkring, <strong>og</strong> for å studere<br />
eventuelle endringer over tid. Dette er særlig aktuelt for steingjerder <strong>og</strong> rydningsrøyser, hvis