Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv

For å belyse disse problemstillingene er det valgt en todelt tilnærming:
(1) En kvantitativ del som innebærer å opprette en database over alle kjente setrer i Vestfold,
hvor tidligere innsamlet material gis en digital kartfesting og suppleres med arkeologiske
data.
(2) En kvalitativ del som innebærer punktundersøkelser av to ulike seteranlegg i Vestfold.
Kunnskapen som innhentes under prosjektet skal danne grunnlag for bedre forståelse og
forvaltning av setrene som kulturminner.
UNDERSØKELSESOMRÅDENE
På bakgrunn av forprosjektet er det valgt ut to seteranlegg for videre arkeologiske og
naturvitenskaplige undersøkelser. Disse er valgt ut fra flere kriterier. Begge setrene viser et
bredt spekter av kulturminner – hvorav flere kan gå tilbake til middelalder og forhistorisk tid.
Mens Vesetrene viser stor kompleksitet og muligvis også har hatt fast gårdsbosetning,
representerer Herlandsetra en noe enklere lokalitet med færre spor etter andre aktiviteter.
Setrene er dessuten valgt ut som representanter for to ulike områder og landskap, og sammen
har disse et stort potensial for å belyse seterbrukets opphav og utvikling i fylket som helhet.
Herlandsetra, Lardal kommune
Oversiktsbilder som viser landskapet i de to forsøksområdene
Herlandsetra er valgt ut som en typisk setergrend i indre deler av Vestfold. Lågendalen
representerer en av de store seterdalene i landet, og et av få steder i fylket hvor det har vært
vanlig med inngjerdede slåtteløkker. Herlandsetra er delt i to, Øvre og Nedre Stulen, hver med
sine slåtteløkker. Setra er den høyest beliggende i Vestfold (ca 500 m o.h.), og området skiller
seg også ut med hensyn til avstanden mellom gård og seter som generelt er større i
Lågendalen enn i de øvrige delene av fylket.