Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv

Herland er en av de større og eldre gårdene i Lardal, og skriftlige kilder tyder på at seterbruket
var etablert i området så tidlig som på 1300-tallet. Under forprosjektet ble det påvist tufter,
brønner, åkerreiner, steinstrenger og rydningsrøyser på Herlandsetra. Flere av disse er trolig
fra nyere tid, men de fantes også kulturminner som kan være fra middelalder og forhistorisk
tid. Det er også påvist jernfremstillingsanlegg fra eldre jernalder i nærområdet.
I tillegg til mindre arkeologiske undersøkelser av de ulike kulturminnene for å ta ut
dateringer, er lokaliteten godt egnet for pollenbotaniske undersøkelser. Like nedenfor
seteranlegget ligger en myr som er mer enn 3 meter dyp. Undersøkelser av sedimentsøyler fra
denne kan belyse når seterbruket ble etablert. Det er også muligheter for å ta ut prøver fra
myrområder og jordprofiler inne på selve seterløkkene, noe som også gjør det mulig å studere
forskjellene mellom beite, slått og eventuelt åkerbruk i et romlig perspektiv.
Vesetrene, Sande kommune
Over: Tor Bjørvik, ved steingjerde på Øvre Stulen
Øverst t.v.: Utsikt fra Øvre Stulen. Herlandsetra
Nederst t.v.: Åkerrein med rydningstein, Nedre Stulen
Området er valgt ut for å representere to typiske seteranlegg i de ytre og mer kystnære deler
av Vestfold, hvor avstanden mellom gård og seter var noe kortere. I dette området har det
også vært mindre vanlig med slåtteløkker i nyere tid.
Undersøkelsesområdet består av Søndre Ve- og Mellom Ve-seter, samt nærliggende områder.
Opp gjennom historien har disse to setrene hatt mange ulike navn, men de betegnes her under
ett som Vesetrene. Vegårdene er av de største og eldste i sitt område, med en sentral
beliggenhet og et gårdsnavn som peker langt tilbake i forhistorisk tid. Både Søndre Ve og