Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold - alder, form og utbredelse - Kulturarv
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Seterbruket</strong> i <strong>Vestfold</strong><br />
<strong>alder</strong>, <strong>form</strong> <strong>og</strong> <strong>utbredelse</strong><br />
Prosjektplan<br />
November 2007
BAKGRUNN OG RELEVANS<br />
Rundt midten av 1800-tallet skal det ha vært over 400 setrer i bruk i <strong>Vestfold</strong>, <strong>og</strong> hele 531<br />
gårdsbruk som sendte sine dyr til seters. Setrene i fylket er imidlertid lite undersøkt, <strong>og</strong> vi vet<br />
lite om seterbrukets opphav <strong>og</strong> utvikling. I likhet med resten av lavlandsområdene omkring<br />
Oslofjorden, har arkeol<strong>og</strong>iske registreringer, utgravninger <strong>og</strong> kunnskapsproduksjon i første<br />
rekke konsentrert seg om innmark <strong>og</strong> mer gårdsnære områder.<br />
<strong>Seterbruket</strong> er omtalt i lover <strong>og</strong> diplomer fra middel<strong>alder</strong>en, <strong>og</strong> undersøkelser andre steder i<br />
landet kan tyde på at det går helt tilbake til forhistorisk tid. Ettersom kulturminner som er<br />
eldre enn 1537 forvaltes ut fra egne lover <strong>og</strong> retningslinjer, har den regionale<br />
kulturminneforvaltningen lenge sett behovet økt kunnskap om setrene som kulturmiljø.<br />
Behovet aktualiseres i dag av økt aktivitet i <strong>form</strong> av sk<strong>og</strong>bruk <strong>og</strong> hytteutbygging i tidligere<br />
seterområder.<br />
I 2007 gjennomførte <strong>Vestfold</strong> fylkeskommune et forprosjekt for gjøre opp kunnskapsstatus,<br />
<strong>og</strong> for kartlegge ulike kulturminner på utvalgte setrer i fylket <strong>og</strong> vurdere potensialet for<br />
arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige undersøkelser. Befaringene ga spennende resultater. Det<br />
ble påvist en rekke synlige kulturminner, som tufter, brønner, hulveier, steingjerder,<br />
rydningsrøyser <strong>og</strong> åkerreiner, samt myrer som var godt egnet for pollenbotaniske analyser.<br />
Flere av kulturminnene virket <strong>alder</strong>dommelige, <strong>og</strong> mye tyder på at seterbruket i <strong>Vestfold</strong> kan<br />
ha forhistoriske røtter.<br />
MÅL OG PROBLEMSTILLINGER<br />
Hovedmålsetningen for prosjektet er å kartlegge seterbrukets <strong>alder</strong>, <strong>form</strong> <strong>og</strong> <strong>utbredelse</strong> i<br />
<strong>Vestfold</strong>, <strong>og</strong> å generere ny kunnskap om setrene som kulturminner i historisk <strong>og</strong> forhistorisk<br />
tid. Dette er avgjørende for den regionale kulturminneforvaltningen, ettersom kulturminner<br />
eldre enn 1537 er å regne som automatisk fredet i henhold til kulturminnelovens § 4a.<br />
Prosjektet vil <strong>og</strong>så klargjøre potensialet for arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige undersøkelser<br />
av historiske seteranlegg.<br />
Følgende problemstillinger ønskes belyst:<br />
1. Når etableres seterbruket i <strong>Vestfold</strong>?<br />
2. I hvilke deler av <strong>Vestfold</strong> er det dokumentert seterbruk, <strong>og</strong> hvilke lokale forskjeller har<br />
det eksistert innad i fylket?<br />
3. Kan det dokumenteres ulike faser på setrene i <strong>Vestfold</strong>, <strong>og</strong> hvilke <strong>form</strong>er har<br />
seterbruket tatt til ulike tider?<br />
4. Hvilke kulturminner finnes på setrene, hvordan er forholdet mellom disse, <strong>og</strong> hvordan<br />
forholder setrene seg til andre kulturminner i landskapet?<br />
5. Hvilke arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige metoder kan benyttes til å belyse<br />
seterbrukets <strong>alder</strong>, <strong>form</strong> <strong>og</strong> <strong>utbredelse</strong>?
For å belyse disse problemstillingene er det valgt en todelt tilnærming:<br />
(1) En kvantitativ del som innebærer å opprette en database over alle kjente setrer i <strong>Vestfold</strong>,<br />
hvor tidligere innsamlet material gis en digital kartfesting <strong>og</strong> suppleres med arkeol<strong>og</strong>iske<br />
data.<br />
(2) En kvalitativ del som innebærer punktundersøkelser av to ulike seteranlegg i <strong>Vestfold</strong>.<br />
Kunnskapen som innhentes under prosjektet skal danne grunnlag for bedre forståelse <strong>og</strong><br />
forvaltning av setrene som kulturminner.<br />
UNDERSØKELSESOMRÅDENE<br />
På bakgrunn av forprosjektet er det valgt ut to seteranlegg for videre arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong><br />
naturvitenskaplige undersøkelser. Disse er valgt ut fra flere kriterier. Begge setrene viser et<br />
bredt spekter av kulturminner – hvorav flere kan gå tilbake til middel<strong>alder</strong> <strong>og</strong> forhistorisk tid.<br />
Mens Vesetrene viser stor kompleksitet <strong>og</strong> muligvis <strong>og</strong>så har hatt fast gårdsbosetning,<br />
representerer Herlandsetra en noe enklere lokalitet med færre spor etter andre aktiviteter.<br />
Setrene er dessuten valgt ut som representanter for to ulike områder <strong>og</strong> landskap, <strong>og</strong> sammen<br />
har disse et stort potensial for å belyse seterbrukets opphav <strong>og</strong> utvikling i fylket som helhet.<br />
Herlandsetra, Lardal kommune<br />
Oversiktsbilder som viser landskapet i de to forsøksområdene<br />
Herlandsetra er valgt ut som en typisk setergrend i indre deler av <strong>Vestfold</strong>. Lågendalen<br />
representerer en av de store seterdalene i landet, <strong>og</strong> et av få steder i fylket hvor det har vært<br />
vanlig med inngjerdede slåtteløkker. Herlandsetra er delt i to, Øvre <strong>og</strong> Nedre Stulen, hver med<br />
sine slåtteløkker. Setra er den høyest beliggende i <strong>Vestfold</strong> (ca 500 m o.h.), <strong>og</strong> området skiller<br />
seg <strong>og</strong>så ut med hensyn til avstanden mellom gård <strong>og</strong> seter som generelt er større i<br />
Lågendalen enn i de øvrige delene av fylket.
Slåtteløkke, Nedre Stulen Tuft, Nedre Stulen
Herland er en av de større <strong>og</strong> eldre gårdene i Lardal, <strong>og</strong> skriftlige kilder tyder på at seterbruket<br />
var etablert i området så tidlig som på 1300-tallet. Under forprosjektet ble det påvist tufter,<br />
brønner, åkerreiner, steinstrenger <strong>og</strong> rydningsrøyser på Herlandsetra. Flere av disse er trolig<br />
fra nyere tid, men de fantes <strong>og</strong>så kulturminner som kan være fra middel<strong>alder</strong> <strong>og</strong> forhistorisk<br />
tid. Det er <strong>og</strong>så påvist jernfremstillingsanlegg fra eldre jern<strong>alder</strong> i nærområdet.<br />
I tillegg til mindre arkeol<strong>og</strong>iske undersøkelser av de ulike kulturminnene for å ta ut<br />
dateringer, er lokaliteten godt egnet for pollenbotaniske undersøkelser. Like nedenfor<br />
seteranlegget ligger en myr som er mer enn 3 meter dyp. Undersøkelser av sedimentsøyler fra<br />
denne kan belyse når seterbruket ble etablert. Det er <strong>og</strong>så muligheter for å ta ut prøver fra<br />
myrområder <strong>og</strong> jordprofiler inne på selve seterløkkene, noe som <strong>og</strong>så gjør det mulig å studere<br />
forskjellene mellom beite, slått <strong>og</strong> eventuelt åkerbruk i et romlig perspektiv.<br />
Vesetrene, Sande kommune<br />
Over: Tor Bjørvik, ved steingjerde på Øvre Stulen<br />
Øverst t.v.: Utsikt fra Øvre Stulen. Herlandsetra<br />
Nederst t.v.: Åkerrein med rydningstein, Nedre Stulen<br />
Området er valgt ut for å representere to typiske seteranlegg i de ytre <strong>og</strong> mer kystnære deler<br />
av <strong>Vestfold</strong>, hvor avstanden mellom gård <strong>og</strong> seter var noe kortere. I dette området har det<br />
<strong>og</strong>så vært mindre vanlig med slåtteløkker i nyere tid.<br />
Undersøkelsesområdet består av Søndre Ve- <strong>og</strong> Mellom Ve-seter, samt nærliggende områder.<br />
Opp gjennom historien har disse to setrene hatt mange ulike navn, men de betegnes her under<br />
ett som Vesetrene. Vegårdene er av de største <strong>og</strong> eldste i sitt område, med en sentral<br />
beliggenhet <strong>og</strong> et gårdsnavn som peker langt tilbake i forhistorisk tid. Både Søndre Ve <strong>og</strong>
Mellom Ve ble regnet for fullgårder i matrikkelforarbeidet fra 1723, <strong>og</strong> her omtales <strong>og</strong>så<br />
setrene; hafver Sætter udj gaardens udraster d<strong>og</strong> uten Høe-Sletter. Setrene er <strong>og</strong>så avmerket<br />
på kart fra 1825 <strong>og</strong> 1885.<br />
På begge setrene er det påvist såkalte rydningsrøysfelt, som trolig går tilbake til forhistorisk<br />
tid. Disse viser at området har vært brutt opp – sannsynligvis i forbindelse med åkerbruk. Det<br />
er <strong>og</strong>så påvist tufter <strong>og</strong> mindre reindannelser. Et område like nord for Mellom Ve-setra peker<br />
seg ut som særlig interessant. Her ble det under forprosjektet påvist større dyrkingsflater, en<br />
eldre brønn <strong>og</strong> minst én tuft av forhistorisk karakter (tuft 4). En gammel hulvei strekker seg<br />
fra dette området <strong>og</strong> ned til gården Ve ved fjorden. Området egner seg dermed godt til studier<br />
av intern <strong>og</strong> ekstern organisering, <strong>og</strong> til å studere utviklingen over tid <strong>og</strong> hvorvidt bruken av<br />
området viser brudd eller kontinuitet.
Hulvei, mellom Ve <strong>og</strong> Vesetrene Tuft, Søndre Ve-setra<br />
PERSPEKTIV, STRATEGI OG METODE<br />
Som nevnt er det valgt en todelt tilnærming. Vårt perspektiv er at disse metodene kan utfylle<br />
<strong>og</strong> supplere hverandre gjensidig, <strong>og</strong> at de sammen belyser problemstillingene i prosjektet.<br />
Kvantitativ tilnærming – etablering av database<br />
Etableringen av en database over alle setrene i <strong>Vestfold</strong> vil være viktig for å kartlegge<br />
seterbrukets <strong>form</strong> <strong>og</strong> <strong>utbredelse</strong>, hvilke <strong>form</strong>er for kulturminner setrene omfatter <strong>og</strong> hvorvidt<br />
det har vært lokale forskjeller innad i fylket. Databasen vil dessuten være viktig for å belyse<br />
de to undersøkelsesområdenes representativitet for fylket som helhet.<br />
Arbeidet vil ta utgangspunkt i resultatene fra prosjektet ”Kulturminner i utmark” fra 2001-<br />
2004. Her ble det registrert <strong>og</strong> kartfestet en stor mengde setrer i fylket, <strong>og</strong> gjort en<br />
førstehåndssjekk av muntlige <strong>og</strong> skriftlige kilder. Vårt prosjekt ønsker derfor å bygge videre<br />
på dette materialet, gi setrene en nøyaktig digital kartfesting <strong>og</strong> å supplere databasen med<br />
arkeol<strong>og</strong>iske data. Databasen vil dermed omfatte variabler som seternavn, gårdsnavn,<br />
kommune, koordinater, høyde o.h. <strong>og</strong> avstand fra gården, samt muntlige <strong>og</strong> skriftlige<br />
kildehenvisninger <strong>og</strong> in<strong>form</strong>asjon om tufter, veier <strong>og</strong> agrare <strong>og</strong> ikke-agrare kulturminner.<br />
Målet er at databasen skal kunne knyttes opp mot GIS-baserte verktøy, slik at man <strong>og</strong>så kan<br />
hente ut in<strong>form</strong>asjon i kart<strong>form</strong> (vektor<strong>form</strong>at). Dette gjør det mulig å kartlegge lokale<br />
forskjeller i historisk <strong>og</strong> forhistorisk tid, som for eksempel den ge<strong>og</strong>rafiske fordelingen av<br />
setergrender i forhold til enkeltsetre, seteranlegg med <strong>og</strong> uten slåttevoller, seteranlegg med <strong>og</strong><br />
uten spor etter forhistoriske kulturminner m.m. Forskjellene i dette datamaterialet kan <strong>og</strong>så<br />
studeres i forhold til andre karttema som top<strong>og</strong>rafi, vegetasjon <strong>og</strong> grunnforhold, blant annet<br />
for å vurdere hvorvidt det kan ligge naturlige forutsetninger til grunn.<br />
Databasen vil ikke kunne fullføres innen rammene av dette prosjektet, noe som ville innebære<br />
en totalregistrering av samtlige seteranlegg i fylket. Det vesentlige er i første omgang å gi det<br />
innsamlede materialet en digital kartfesting. I tillegg legges det opp til én uke med befaringer<br />
til ulike deler av fylket for å danne et større bilde. Databasen vil videre være tilgjengelig for<br />
kontinuerlig oppdatering av fylkeskommunens arkeol<strong>og</strong>er, <strong>og</strong> fungere som et viktig<br />
hjelpemiddel i den regionale kulturminneforvaltningen. På sikt kan det <strong>og</strong>så være aktuelt å<br />
knytte databasen opp mot Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase.
Kvalitativ tilnærming – arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige punktundersøkelser<br />
Punktundersøkelsene vil være vesentlige for å kartlegge seterbrukets <strong>alder</strong> <strong>og</strong> utvikling frem<br />
mot historisk tid, <strong>og</strong> om det er mulig å dokumentere ulike faser. Nærstudier av representative<br />
enkeltanlegg vil <strong>og</strong>så gi viktig in<strong>form</strong>asjon om intern <strong>og</strong> ekstern organisering av<br />
seteranleggene, <strong>og</strong> om relasjonene mellom ulike kulturminner i landskapet. Til dette <strong>form</strong>ålet<br />
vil det <strong>og</strong>så vurderes ulike naturvitenskaplige analyser. En viktig del av prosjektet blir å<br />
kartlegge setrenes arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige kildeverdi, <strong>og</strong> hvilke metoder det er<br />
hensiktsmessig å nyttiggjøre seg av ved fylkeskommunal registrering.<br />
Undersøkelsene av de to lokalitetene vil i første rekke innebære en systematisk registrering <strong>og</strong><br />
kartlegging av kulturminner som er synlige på overflaten. I motsetning til befaringene under<br />
forprosjektet, vil disse ta høyde for mindre synlige strukturer som for eksempel kokegroper<br />
(in situ), mindre åkerhakk <strong>og</strong> -terrasser, samt alle groper <strong>og</strong> voller som kan representere<br />
mulige bosetningsspor. Det vil <strong>og</strong>så benyttes sonderingsbor <strong>og</strong> metalldetektor for å påvise<br />
funn <strong>og</strong> strukturer under overflaten.<br />
For øvrig vil det graves små, systematiske prøvestikk i ulike deler av de to stulsområdene for<br />
å kartlegge kulturlagenes dybde <strong>og</strong> karakter. Kulturlag med høyt kullinnhold er en viktig<br />
indikasjon på eldre bosetningsspor under overflaten, <strong>og</strong> gjennom komparasjon er det <strong>og</strong>så<br />
mulig å utlede in<strong>form</strong>asjon om bruken av ulike områder. Fra prøvestikkene vil det dessuten<br />
kunne tas ut prøver til naturvitenskaplig analyse (f.eks. geokjemi, soppsporeanalyser). Alle<br />
strukturer <strong>og</strong> prøvestikk kartlegges med GPS.<br />
Steingjerde, Øvre Stulen, Herlandsetra Rydningsrøys, Mellom Ve-setra<br />
Overflateregistreringen danner grunnlag for en arkeol<strong>og</strong>isk landskapsanalyse av<br />
stulsområdene. Ved å studere de romlige relasjonene mellom ulike spor etter bruk <strong>og</strong><br />
bosetning, kan en få et innblikk i den interne organiseringen av stulene <strong>og</strong> muligvis skille ut<br />
ulike faser <strong>og</strong> lag av kulturminner. Ulike naturvitenskaplige data kan supplere denne<br />
analysen. Ved å utvide undersøkelsene til <strong>og</strong>så å gjelde områdene omkring seteranleggene, <strong>og</strong><br />
registrere gamle veier <strong>og</strong> stier, kan en dessuten belyse den eksterne organiseringen <strong>og</strong><br />
relasjonene mellom ulike lokaliteter. Forholdet mellom gård <strong>og</strong> seter er av særlig interesse, <strong>og</strong><br />
hulveiene på Ve står som nevnt i en særstilling. Stier kan imidlertid <strong>og</strong>så vise stor tidsdybde,<br />
<strong>og</strong> for eksempel belyse eventuelle forhold mellom Herlandsetra <strong>og</strong> nærliggende<br />
jernvinneanlegg.
Det tas videre sikte på å gjøre inngrep i et bredt spekter av kulturminner i de to<br />
seterområdene. Dette omfatter tufter, brønner, hulveier, rydningsrøyser, steingjerder,<br />
åkerreiner <strong>og</strong> dyrkingsflater.<br />
Forhistorisk tuft, Mellom Ve-setra? Forhistorisk tuft, Søndre Ve-setra?<br />
Eldre tufter er gjerne svært uanselige, noe som kan forsterkes ved senere gjenbruk eller<br />
rydding av stein. I begge de to undersøkelsesområdene er det imidlertid påvist mulige<br />
tuftområder i <strong>form</strong> av groper, voller <strong>og</strong> lave murdannelser. På Herlandsetra ble det påvist et<br />
mulig tuftområde i øvre del av Nedre Stulen, like ovenfor den tydeligste reindannelsen.<br />
Lignende groper <strong>og</strong> voller ble påvist på Søndre Ve-setra. På Mellom Ve-setra ble det derimot<br />
påvist en mulig tuft av en noe annen karakter, <strong>og</strong> som i større grad kan peke tilbake mot<br />
jern<strong>alder</strong>ens byggeskikk. Denne måler om lag 8 x 15 meter, <strong>og</strong> er markert av lave murer<br />
mellom to naturlige forhøyninger. Videre vil det tas høyde for eventuelle nyregistreringer.<br />
Mulige tuftområder vil undersøkes ved å anlegge en ca 1 meter bred søkesjakt på tvers, for så<br />
å påvise ildsteder, gulvnivå, vegger <strong>og</strong> eventuelle moldbenker. Tuftene vil graves lagvis eller<br />
stratigrafisk ned til det naturlige grunnivået, som deretter renses for å påvise eventuelle<br />
stolpehull eller andre vertikale strukturer. På denne måten vil en kunne arbeide både i plan <strong>og</strong><br />
profil, i motsetning til ved prøvestikk <strong>og</strong> maskinell flateavdekking. Ved behov kan sjaktene<br />
utvides. Dateringer tas ut fra ildsteder, eller fra eventuelle gulvnivå som <strong>og</strong>så inneholder<br />
spredt kull. Også prøver til naturvitenskaplig analyse bør fortrinnsvis tas fra sjaktveggene<br />
hvor konteksten er sikrest. Målet er å belyse tuftenes <strong>alder</strong> <strong>og</strong> eventuelle bruksfaser, samt<br />
<strong>form</strong> <strong>og</strong> funksjon ut fra historiske anal<strong>og</strong>ier <strong>og</strong> arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> naturvitenskaplige metoder.<br />
Også funnmaterialet vil være viktig for å bestemme bygningenes funksjon, <strong>og</strong> hvorvidt<br />
bosetningene har vært faste eller sesongmessige. I enkelte kontekster kan det være aktuelt å<br />
tørrsålde massene over relativt stor netting. For øvrig vil eventuelle funn forhåpentligvis<br />
fanges opp ved bruk av metalldetektor. Det er imidlertid viktig at funnene knyttes til riktig<br />
arkeol<strong>og</strong>isk kontekst, ettersom det er en tendens til at gjenstandsmaterialet i tufter er yngre<br />
enn strukturene.<br />
Hulveier, brønner <strong>og</strong> agrare kulturminner som åkerreiner, rydningsrøyser <strong>og</strong> steingjerder vil<br />
undersøkes ved å anlegge tversgående sjakter eller snitt. Hensikten er å studere strukturene i<br />
profil <strong>og</strong> kunne ta ut dateringer fra kulturlag som relaterer seg til disse – enten ved å være<br />
eldre eller ved å være yngre enn kulturminnene. Fra gode profiler, med flere ulike<br />
stratigrafiske faser, vil det <strong>og</strong>så være aktuelt å ta ut pollenbotaniske prøver for å belyse<br />
relasjonen mellom kulturminnene <strong>og</strong> vegetasjonen i landskapet omkring, <strong>og</strong> for å studere<br />
eventuelle endringer over tid. Dette er særlig aktuelt for steingjerder <strong>og</strong> rydningsrøyser, hvis
etablering forventes å være etterfulgt av vegetasjonsmessige endringer. På Øvre Stulen kan<br />
det være aktuelt å anlegge en sjakt i fortsettelsen av steingjerdene for å påvise <strong>og</strong> datere<br />
eventuelle stolpehull etter tregjerder i plan. Hvilke konkrete strukturer som velges ut må<br />
imidlertid vurderes ut fra overflateregistreringen. Det bør likevel legges vekt på å datere<br />
kulturminner fra ulike deler av de to stulene. Kulturminner som kan relatere seg til hverandre,<br />
som f.eks rydningsrøyser <strong>og</strong> åkerreiner, steingjerder <strong>og</strong> veier m.m., bør <strong>og</strong>så prioriteres.<br />
Fra åkerreiner <strong>og</strong> dyrkingsprofiler er det mulig å ta ut direkte dateringer. Åkerreiner<br />
inneholder gjerne flere distinkte kulturlag som representerer ulike dyrkingsfaser, <strong>og</strong> som kan<br />
gi mye in<strong>form</strong>asjon om bruken av områdene til ulike tider. Det vil dessuten være interessant å<br />
se hvordan eventuell rydningsstein relaterer seg til de ulike lagene, <strong>og</strong> hvorvidt området er<br />
ryddet for stein før, etter, eller i løpet av jordakkumulasjonen. Også her vil det vært aktuelt å<br />
ta ut pollenprøver.<br />
I tillegg til prøver tatt in situ fra ulike profiler, vil det tas ut sedimentsøyler til pollenbotaniske<br />
undersøkelser i den store myren nedenfor Herlandssetra, samt i avgrensede myrsøkk på Øvre<br />
Stulen. Sammen vil disse kunne belyse opptaket av både beite, slått <strong>og</strong> eventuelt åkerbruk i<br />
området, så vel som romlig variasjon. Det ble ikke påvist optimale myrer omkring de to<br />
Vesetrene i Sande, men under prosjektet vil det gjøres en ny saumfaring av myrene i området.<br />
Foruten pollenbotaniske undersøkelser vil det vurderes å sende inn prøver til analyse av<br />
makrofossiler <strong>og</strong> soppsporefrekvens, geokjemi (i første rekke fosfat) <strong>og</strong> mikromorfol<strong>og</strong>i.<br />
Slike metoder vil blant annet kunne påvise spor etter bosetning under overflaten, <strong>og</strong> belyse<br />
tuftenes funksjon <strong>og</strong> lokalitetenes interne organisering. Metodebruken utgjør imidlertid en del<br />
av prosjektet i seg selv, <strong>og</strong> det legges derfor opp til vurderinger underveis ut fra økonomi <strong>og</strong><br />
nytteverdi. En foreløpig vurdering av de ulike metodene følger av forprosjektrapporten.<br />
PROSJEKTLEDELSE, SAMARBEID OG ORGANISERING<br />
<strong>Vestfold</strong> fylkeskommune v/Anitra Fossum <strong>og</strong> Siv Abrahamsen Anholt er prosjektansvarlig,<br />
<strong>og</strong> fungerer som koordinerende enhet med ansvar for økonomi <strong>og</strong> administrasjon.<br />
Det tas sikte på å leie inn en prosjektansatt, med ansvar for gjennomføringen i felt, samt<br />
planlegging <strong>og</strong> etterarbeid inkludert databasearbeid <strong>og</strong> rapportskriving. I forbindelse med<br />
feltarbeidet vil det ansettes en feltassistent, <strong>og</strong> det vil <strong>og</strong>så hyres konsulenter til å gjøre søk<br />
med metalldetektor <strong>og</strong> til å ta ut sedimentsøyler fra myrene.<br />
Det vil videre opprettes en faglig referansegruppe, bestående av eksterne kontaktpersoner <strong>og</strong><br />
samarbeidspartnere. Her vil en kunne bygge videre på det faglige nettverket som ble opprettet<br />
under forprosjektet, samt knytte nye kontakter på tvers av regioner/nasjoner <strong>og</strong> fagområder.<br />
Det er <strong>og</strong>så ønskelig å opprette et samarbeid med berørte grunneiere, kommuner <strong>og</strong> eventuelt<br />
andre forvaltningsorganer.<br />
Forut for undersøkelsene legges det opp til en befaring av de to aktuelle lokalitetene, hvor<br />
blant annet metodebruk vil stå i sentrum. Videre er det ønskelig å få organisert et lite seminar<br />
i etterkant av undersøkelsene, hvor en presenterer resultatene fra prosjektet <strong>og</strong> setter fokus på<br />
forvaltningen av setrene som kulturminner. Her vil kommunene <strong>og</strong> andre samarbeidspartnere<br />
inviteres til å delta.
Målet er å gjennomføre undersøkelsene i løpet av sommeren 2008, men på grunn av lang<br />
analysetid vil mye av etterarbeidet måtte vente til vinteren 2008/2009. Prosjektet anses som<br />
fullført når rapporten er avsluttet.<br />
BUDSJETT<br />
Ut fra vurderinger i forprosjektet er det satt opp følgende budsjett:<br />
LØNNSUTGIFTER<br />
Prosjektleder (10 ukeverk), inkl. kost, losji <strong>og</strong> reiseutgifter (3 uker) kr 100 000,00<br />
Feltassistent (2 ukeverk), inkl. kost, losji <strong>og</strong> reiseutgifter (2 uker) kr 25 000,00<br />
Konsulenttjeneste, bruk av metallsøker, inkl. kost, losji <strong>og</strong> reiseutgifter kr 5 000,00<br />
ANALYSEUTGIFTER<br />
Karbondateringer (ca 15 prøver) kr 75 000,00<br />
Pollenbotaniske undersøkelser (inkl. uttak av sedimentsøyler <strong>og</strong> analyse) kr 50 000,00<br />
Øvrige naturvitenskaplige analyser (geokjemi, mikromorfol<strong>og</strong>i etc) kr 20 000,00<br />
DRIFT kr 20 000,00<br />
TOTALT kr 295 000,00<br />
Budsjettet tar utgangspunkt i 2 ukers arkeol<strong>og</strong>isk feltarbeid for to personer, med påfølgende<br />
etterarbeid <strong>og</strong> rapportskriving for prosjektleder. Hertil kommer <strong>og</strong>så databasearbeid <strong>og</strong> øvrige<br />
befaringer. En person med metallsøker kan hyres inn for 2-4 dager, mens arbeidet med å ta ut<br />
sedimentsøyler fra myrene er beregnet til 2 dagsverk.<br />
Postene til naturvitenskaplige analyser er fleksible, <strong>og</strong> kan justeres ut fra vurderinger under<br />
prosjektet.<br />
Driftsposten dekker utgifter til befaring, mens et eventuelt seminar vil dekkes av en egen<br />
seminaravgift.<br />
Jevnaker<br />
21.11.2007<br />
Kristoffer Dahle