Seterbruket i Vestfold alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold alder, form og utbredelse - Kulturarv
Seterbruket i Vestfold alder, form og utbredelse - Kulturarv
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
som kan ha vært fundert på berget med to novsteiner i nedre kant mot VNV. Tuften kan<br />
representere en høyløe. Det skal <strong>og</strong>så ha vært en løe ved det gamle steingjerdet midt på<br />
vollen, men denne kunne ikke påvises. En brønn er gravd ut i nedre del av lokaliteten.<br />
Gjerde,Øvre Stulen Tuft 2, Øvre Stulen<br />
Den nedre stulen ligger lengre nede, <strong>og</strong> i skrånende terreng som heller mot SØ. Vegetasjonen<br />
her er mer preget av gransk<strong>og</strong>, men det finnes <strong>og</strong>så noe bjørk. Også denne stulen har vært<br />
benyttet til slåtteeng, <strong>og</strong> midt på seterløkka står en forfallen tømmerløe (tuft 10) med kubblaft.<br />
Spor etter rydningsrøyser i nedre kant viser at stulen har vært brutt opp. Enkelte av røysene<br />
lengst N består av større stein, <strong>og</strong> kan være maskinryddet i nyere tid. Berget ligger høyt på<br />
vollen, <strong>og</strong> jordsig virker å ha ført til en reindannelse i nedre kant. I tilknytning til denne er det<br />
mye rydningsstein, som <strong>og</strong>så kan ha fungert som uthegning. Denne åkerreinen, samt en<br />
tippsteinsrøys lengre mot S virker noe mer <strong>alder</strong>dommelig, <strong>og</strong> kan skjule flere faser. Begge<br />
deler kan dessuten peke i retning av dyrking. Like ovenfor dette området er det <strong>og</strong>så påvist<br />
mulige tufter i <strong>form</strong> av lave voller.<br />
I senere tid har bygningene ligget N <strong>og</strong> Ø for denne seterløkka. Et størhus like ved veien står<br />
fremdeles, men til forfall (tuft/bygning 1). Bygningen måler ca 4,5 x 6 m, orientert NØ-SV,<br />
<strong>og</strong> er bygd av kamlaftet tømmer med åstak. Inngangen er på langsiden mot veien.<br />
Grue/skorstein i hjørnet mot V, med ljore i bølgeblikktaket. Seng mot S. Spor etter stolper på<br />
langs, såkalte råbalær, over området hvor åren/eisen lå tidligere. Melkebu med hyller mot<br />
NØ. Spor etter en enkel svalgang på gavlveggen mot SV.<br />
På motsatt side av veien ligger tuft 2 <strong>og</strong> 3, som ligger nesten vegg i vegg. Tuft 2 måler om lag<br />
5 x 5 m, <strong>og</strong> består av novsteiner <strong>og</strong> en del tømmer. Spor etter novsteiner <strong>og</strong> noe tømmer. Tuft<br />
3 ligger NØ for tuft 2 <strong>og</strong> måler ca 5 x 6 m, orientert SØ-NV. Det er mulig disse bygningene<br />
representerer henholdsvis løe <strong>og</strong> fjøs.<br />
De øvrige tuftene ligger lengre nede. Den øverste av disse (tuft 4) stod fremdeles på 1960tallet,<br />
<strong>og</strong> har fremdeles bevart en del kamlaftet tømmer. Bygningen målte ca 5 x 7 m, orientert<br />
NØ-SV, med dør inn på langsiden fra NV. Den har hatt en indre delevegg, med melkebu mot<br />
NØ. Rester etter ovn i hjørnet mot V.<br />
Tuft 5-8 ligger på linje på en liten rygg mot SØ. Lengst mot NØ ligger et størhus (tuft 5) med<br />
noe bevart tømmer med kubblaft. Størhuset virker bare å ha hatt et rom, men det kan muligvis<br />
ha stått en melkebu like ved. Tuft 6 litt lengre mot SV er et fjøs med gjødselrenne <strong>og</strong> grop. En<br />
lignende fjøstuft ligger litt lengre mot S (tuft 7). Tuft 8 er et størhus markert av novsteiner i<br />
nedre kant. Disse tuftene er de eldste som med sikkerhet er påvist på stulen. Prøvestikk like<br />
13
Change language