Naturvitenskap og naturfag - Gyldendal Norsk Forlag

© Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 

1. utgave, 1. opplag 

Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for de studieforberedende 

utdanningsprogrammene. 

Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 

ISBN 10: 82-05-34827-8 

ISBN 13: 978-82-05-34827-1 

Redaktør: Klaus Anders Karlson og Ellen Semb 

Bilderedaktør: Anita R. Seifert og Hege Blom 

Design: CMYKDESIGN 

Sats og layout: Brødr. Fossum AS 

Omslagsdesign: CMYKDESIGN 

Omslagsbilde: Science Photo Library. 

Farget elektronmikroskopbilde (SEM) 

av pollenkorn fra bjørk 

Illustratør: Anne Langdalen 

Bilder, illustrasjoner: 

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått 

med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller 

avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: 

Gyldendal Undervisning 

Postboks 6860 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

E-post: undervisning@gyldendal.no

Til deg som skal bruke læreverket 

Dette læreverket er skrevet etter læreplanen i naturfag for Vg1 i 

studieforberedende utdanningsprogram. Alt fagstoff og oppgaver er 

samlet i denne boka. Det er utviklet et eget nettsted til læreverket med 

utfyllende stoff, flere oppgaver og forslag til forsøk, feltarbeid og andre 

elevaktiviteter. Nettstedadressen er: www.gyldendal.no/senit 

I starten av hvert kapittel finner du en kort innledning og en oversikt 

over hva du skal jobbe med i dette kapitlet. Læreplanen står samlet bak i 

boka. Kompetansemålene i læreplanen under overskriften «Forskerspiren» 

dekkes av både innledningskapitlet og de andre kapitlene i boka. 

Kapitlene veksler mellom to typer tekst. Hovedteksten presenterer og 

forklarer det naturfaglige lærestoffet. «Blåteksten», tar opp ulike problemstillinger, 

eksempler og annet aktuelt stoff med tilknytning til innholdet i 

hovedteksten. De vekker nysgjerrighet og knytter faget til hverdagsopplevelser. 

Mange av momentene i læreplanen er tatt opp i «blåteksten». 

For å gjøre arbeidet med stoffet lettere har vi tatt med noe 

repetisjonsstoff fra grunnskolen der du kan ha bruk for det. Dette stoffet 

er markert i teksten som repetisjonsstoff og på grønn bakgrunn. Hvert 

kapittel avsluttes med et sammendrag. I hvert kapittel er det ulike typer 

oppgaver: Kontrolloppgavene er plassert der det er naturlig å stoppe 

opp og oppsummere hva du har fått med deg så langt i kapitlet. 

Bakerst finner du oppgaver som er tydelig merket med fargekode for 

vanskelighets-grad. Oppgaver med rødt nummer er vanskeligere enn de 

andre. Gruppe- og nettoppgaver stimulerer til både muntlig og skriftlig 

aktivitet. Til slutt finner du en «Utfordring». Det er en større oppgave 

som tester naturfaglig tekstforståelse. 

Arbeidet med naturfag vil gi deg grunnleggende kunnskaper som skal 

hjelpe deg til å forstå erfaringer du selv gjør, og informasjon du tar imot 

om kropp og helse, teknologi og naturvitenskap og om naturen omkring 

deg. De grunnleggende kunnskapene skal også sette deg i stand til å 

erobre ny kunnskap, enten det er i programfagene kjemi, fysikk og 

biologi, i andre skolefag eller i senere studier. Arbeidet med naturfag 

skal dessuten gi deg et kunnskapsgrunnlag for å vurdere informasjon, 

være med i diskusjoner og ta stilling til viktige samfunnsspørsmål. 

Det er vårt ønske at dette naturfagverket vil hjelpe deg i læringsarbeidet, 

og at det bidrar til å vekke interesse og glede mens du arbeider 

med faget. 

Trondheim og Stjørdal, januar 2006 

Peter van Marion Hilde Hov Tone Thyrhaug Øyvind Trongmo

Innhold 

Naturvitenskap og naturfag 8 

Naturfaglig kunnskap 8 

Hvem skal ta valgene? 8 

Undersøkelser 9 

Hypotese 9 

Observasjoner 9 

Eksperimenter 10 

Sikre observasjoner 10 

Feil og usikkerhet 11 

Å måle med samme mål 12 

Modeller av virkeligheten 13 

1 Økologi 15 

1.1 Mennesket endrer miljøet 17 

1.2 Naturmiljøet 18 

1.3 Populasjoner 23 

1.4 Økosystemer i endring 34 

2 Bølger og stråling 51 

2.1 Bølger 53 

2.2 Lydbølger 54 

2.3 Elektromagnetiske bølger 57 

2.4 Lys 59 

2.5 Radio- og mikrobølger 67 

2.6 Infrarød stråling 71 

2.7 Ultrafiolett stråling 76 

2.8 Røntgenstråling og gammastråling 82 

2.9 Kunnskap om verdensrommet fra EM-stråling 84 

3 Radioaktivitet 95 

3.1 Radioaktiv stråling 97 

3.2 Å måle radioaktivitet 103 

3.3 Stråledoser og biologiske effekter 107 

3.4 Radioaktiv stråling i medisinsk behandling 112 

3.5 Fisjon og fusjon 114

4 Ernæring og helse 127 

4.1 Næringsstoffer 129 

4.2 Kjemiske bindinger 130 

4.3 Organisk kjemi 135 

4.4 Mineraler 154 

4.5 Fordøyelse, transport og omsetning av næringsstoffer 157 

4.6 Kosmetiske produkter 170 

5 Energi fra kjemiske reaksjoner 183 

5.1 Redoksreaksjoner 185 

5.2 Forbrenning 185 

5.3 Elektronoverføringer 194 

5.4 Elektrokjemiske reaksjoner 198 

6 Energi og framtid 217 

6.1 Energi 219 

6.2 Energiformer 220 

6.3 Energilovene 223 

6.4 Energikilder og energibærere 230 

6.5 Energiomforming 232 

6.6 Energisituasjonen 239 

6.7 Energiløsninger for framtiden 242 

7 Bioteknologi 261 

7.1 Den genetiske koden 263 

7.2 Genetisk variasjon 274 

7.3 Egenskaper som går i arv 280 

7.4 Bioteknologi 291 

8 Bærekraftig utvikling 317 

8.1 De store utfordringene 319 

8.2 Mat- og vannressurser 330 

8.3 Helse- og miljøskadelige stoffer 332 

8.4 Klimaet 336 

8.5 Biologisk mangfold 344 

Fasit 360 

Stikkord 369 

Læreplan 373

Naturvitenskap og 

naturfag 

Naturfaglig kunnskap 

Vi vet av erfaring at melken holder seg lenger når vi setter den i kjøleskapet. 

Vi vet at vi kan bli smittet når noen som er forkjølt, hoster eller 

nyser mot oss. Vi vet også at en flaske brus som står ute i mange kuldegrader, 

kan fryse i stykker. Dette er eksempler på kunnskap vi har skaffet 

oss gjennom erfaringer og opplevelser. Men mange vil ikke nøye seg med 

dette, de vil vite mer. «Hvorfor er det slik? Hvordan kan det forklares?» 

Mennesker har alltid undret seg over det de kunne observere rundt 

seg. Undringen er en viktig drivkraft i vår søken etter kunnskap. Uten 

menneskets undring og nysgjerrighet hadde den naturvitenskapelige 

kunnskapen vi har i dag, ikke kunnet vokse fram. 

Men undring og nysgjerrighet er ikke den eneste drivkraften i 

menneskets søken etter naturvitenskapelig kunnskap. Kunnskap om hva 

som skjer i melk og andre matvarer som blir bedervet, har satt oss i 

stand til å velge de beste transport- og oppbevaringsmåtene. Kunnskap 

om forkjølelsesviruset har gjort det mulig å forstå hvordan vi kan unngå 

å bli smittet. Jakten på kunnskap om forkjølelsesviruset og andre virus 

har satt oss i stand til å bekjempe mange sykdommer der virus er 

årsaken. Naturvitenskapelig kunnskap er med andre ord nyttig for oss. 

Hvem skal ta valgene? 

Vi må stadig velge, både i vår egen hverdag og som samfunnsmedlemmer. 

Hva skal vi spise for å holde oss friske? Skal vi bygge gasskraftverk i 

Norge? Hvor skal vi legge den nye veien, og hvor skal det være tillatt å 

bygge hytter? 

Vi kan la andre velge for oss. Eller vi kan være med og velge selv. Hvis 

vi vil velge selv, trenger vi mer kunnskap enn den vi kan skaffe oss 

gjennom erfaringer og opplevelser. Vi må ha kunnskap som setter oss i 

stand til å vurdere følgene av de valgene vi gjør. Det mangler sjelden 

gode råd fra mange hold, enten det gjelder hvilken mat som er sunnest, 

om vi bør satse på gasskraft, eller hvilken veitrasé som skader miljøet 

minst. For å kunne gjøre de beste valgene trenger vi kunnskap. Uten 

grunnleggende kunnskap i naturfag må vi overlate mange valg til andre.

Undersøkelser 

Undersøkelser er grunnlaget for all naturvitenskapelig tenkning. Vi kan 

for eksempel undersøke hvordan temperaturen virker inn på yteevnen 

til batterier, og vi kan undersøke hvordan kjøttmeisen finner mat om 

vinteren. Vi kan også undersøke hva som gjør at vannlopper vi har i et 

akvarium, først formerer seg og blir mange, men så plutselig går ned i 

antall. 

Hypotese 

Vi starter med å tenke ut mulige hypoteser, eller antakelser vi har. Et 

eksempel på en hypotese kan være at kjøttmeisen gjemmer mat på faste 

steder, og at den henter maten fra disse gjemmestedene om vinteren. Et 

annet eksempel på en hypotese er at vannloppene i akvariet blir færre 

fordi maten tar slutt. Vi tester hypotesene ved hjelp av observasjoner. 

Dersom observasjonene våre stemmer med antakelsen vår, hypotesen, 

styrker det hypotesen. Dersom observasjonene ikke stemmer med 

hypotesen, kan det bety at hypotesen ikke er riktig og må forkastes. 

Observasjoner 

I undersøkelsene vi gjør, er det viktig at 

vi sørger for systematiske observasjoner. 

Vi kan for eksempel videofilme en 

kjøttmeis mens den leter etter mat, og 

registrere nøyaktig hvor den finner 

mat. 

Vi kan observere hvordan antallet 

vannlopper endrer seg ved å ta 

vannprøver og ved å telle antallet 

individer i prøvene. Vi kan måle ved 

hjelp av instrumenter og samle data om 

næringsinnholdet, oksygeninnholdet 

og andre fysiske forhold i akvariet. Å 

samle data er altså det samme som å 

gjøre observasjoner. Observasjonene 

eller dataene vi samler, må 

systematiseres. Framstillinger i tabeller 

og diagrammer gjør det ofte lettere å se 

sammenhenger i datamaterialet. 

naturvitenskap og naturfag

10 

naturvitenskap og naturfag 

Vi finner antallet vannlopper 

i et akvarium ved å telle 

antallet individer i en 

vannprøve av en kjent 

størrelse. 

Eksperimenter 

Ofte må vi gjennomføre eksperimenter for å kunne gjøre de observasjonene 

vi trenger. Vi utfører eksperimenter for å skaffe oss observasjoner 

under forhold som vi selv bestemmer og kontrollerer. 

Vi tenker oss et eksperiment der vi skal undersøke hvilken betydning 

næringstilgangen har for vannloppene. Vi velger å bruke fire akvarier, 

med like mange vannlopper i hvert av dem. Næringsmengden i 

akvariene er forskjellig. Vi samler data (observerer) og finner ut hvordan 

individantallet utvikler seg i akvarier med ulike næringsmengder. Det er 

næringsmengden som er parameteren i eksperimentet vårt. Vi må være 

sikre på at de forskjellene vi observerer, skyldes at vi varierer denne 

parameteren, og ikke noe annet. Derfor er det viktig at de andre 

forholdene i akvariet, som temperatur og lysforhold, er helt like. Vi må 

også sørge for at avfallsstoffene ikke hoper seg opp i akvariene. Vi 

varierer altså én parameter, næringsmengde, mellom ulike akvarier, 

mens de andre forholdene holdes likt hele tiden. 

Vi kan også utføre et eksperiment for å se på effekten av for eksempel 

oksygeninnholdet på antallet vannlopper i akvariet. Da velger vi 

oksygeninnholdet som parameter. Nå er det oksygeninnholdet vi 

varierer mellom akvariene, de andre forholdene holdes helt likt i alle 

akvarier. 

Sikre observasjoner 

Det kan være vanskelig å telle alle vannlopper i akvariet. Det ville ta lang 

tid, og hvordan måtte det i så fall foregå i praksis? For å finne ut hvor 

mange vannlopper det er i akvariet, tar vi en vannprøve på for eksempel 

100 milliliter. Vi teller antallet individer i prøven. Hvis akvariet er på 

100 liter, kan vi gange antallet vi telte i vår prøve, med 1000. Da får vi et

omtrentlig tall på mengden av vannlopper i akvariet. Men er vi sikre på 

at det antallet vi har kommet fram til ved å gange med 1000, ligger nær 

opp til det virkelige antallet vannlopper i akvariet? Hva om vannloppene 

i akvariet «klumper seg»? Da fikk vi kanskje med oss for mange eller for 

få vannlopper i prøven vår. Vi må altså først forsikre oss om at prøven vi 

tar, er en representativ prøve. For å være sikker på at tilfeldighetene ikke 

spiller oss et puss, kan vi ta flere vannprøver. Når vi tar gjennomsnittet 

fra flere prøver, kan vi redusere risikoen for at vi ved en tilfeldighet har 

fått et for lavt eller for høyt antall. 

Feil og usikkerhet 

Når vi gjør observasjoner, kan det oppstå feil. Det kan være en tilfeldig 

feil, for eksempel fordi vi teller feil eller leser av en feil verdi på et 

måleinstrument. Ved feil bruk av et måleinstrument kan vi få feilverdier. 

Når et instrument vi bruker, ikke er riktig avstilt, får vi en feil i alle de 

målingene vi gjør. Vi snakker da om en systematisk feil. 

Mange ganger vet vi at vi gjør feil. Når vi vet at det er snakk om små 

feil som ikke vil få betydning for det endelige resultatet, kan vi se bort 

fra dem. I enhver undersøkelse bør det være med en vurdering av 

mulige feilkilder og av den betydningen de kan ha for resultatet. 

Usikkerhet i målinger er ikke det samme som feil. Det vil alltid være 

en usikkerhet i alle målinger vi gjør, selv om det ikke er feil. La oss anta 

at vi vil gjøre nøyaktige målinger av temperaturen i en væske i en kolbe. 

Vi bruker et digitalt termometer som gir oss måleverdier med to 

desimaler, altså to siffer etter komma. Fem målinger gir følgende resultat 

i grader celsius: 

Måling nr. 1 2 3 4 5 

Målt temperatur i o C 11,26 11,20 11,22 11,21 11,25 

Vi regner ut middelverdien: (11,26 + 11,20 + 11,22 + 11,21 + 11,25): 5 = 11,228 

Vi runder av til 11,23. Hvor stor er usikkerheten i denne verdien? 

Et mål for usikkerheten er hvor stort avvik det er mellom middelverdien 

og de verdiene som ligger lengst fra middelverdien. Forskjellen 

mellom den største verdien og den minste verdien vi har målt, er 

11,26 – 11,20 = 0,06. Halvparten er 0,03. Når vi oppgir måleverdien vår, 

kan vi oppgi dette som et mål for usikkerheten: 

Den målte verdien er 11,23 ± 0,03 


11

12 


Hvor stor usikkerhet vi kan akseptere, er avhengig av hva vi måler, og 

med hvilken hensikt. Måler vi avstanden fra jorda til månen og finner at 

usikkerheten dreier seg om noen centimeter, regner vi denne 

usikkerheten som svært liten. Men får vi en usikkerhet på flere 

centimeter når vi måler lengden av et bord, er usikkerheten altfor stor til 

at vi kan akseptere den. 

Får vi et måleresultat som avviker mye fra de andre, kan det tyde på 

at vi har gjort en feil. Da bør vi kontrollere ved å gjøre flere målinger. 

Å måle med samme mål 

Tidligere var det vanlig å oppgi lengde eller avstand i fot. Det er fortsatt 

vanlig å bruke denne lengdeenheten for båter og for flyhøyde i luftfarten. 

Opprinnelig svarte en fot til lengden av foten til en voksen mann. 

En fot ble delt inn i tolv tommer. Men fotlengden varierer som kjent, og 

derfor ble målenheten fot satt til 31,375 cm. I Storbritannia og USA ble 

det imidlertid bestemt at en fot skulle være 30,48 cm. I en verden med 

stadig økende kontakt var dette uholdbart. Derfor ble meter (m) innført 

som internasjonal enhet for lengde. Tilsvarende er det innført internasjonale 

målenheter for tid, masse og temperatur. 

Størrelse Internasjonal enhet Forkortelse 

lengde meter m 

masse kilogram kg 

tid sekund s 

temperatur kelvin K

Modeller av virkeligheten 

Når vi studerer naturen, oppdager vi hvor sammensatt ting kan være, og 

hvor vanskelig det er å forstå alt. Vil vi danne oss et bilde av den sammensatte 

virkeligheten, kan en modell være til hjelp. Modeller er alltid 

en forenkling av virkeligheten. Vi utelater detaljer som vi ikke trenger 

eller ikke er sikre på. Modeller har derfor begrensninger. Mange av 

figurene og beskrivelsene i denne boka er modeller av virkeligheten. 

Digitale simuleringer av naturfaglige fenomener bruker også modeller. 

1 

2 

3 

Oppgaver 

Vi tenker oss at klassen har fått i oppdrag å avgjøre hvor lang en alen skal være. 

Ordet alen betyr opprinnelig underarm. Alen var navnet på lengden fra albuen til 

langfingerspissen. Hvordan vil dere gå fram? 

Hva er den minste temperaturforskjellen du klarer å registrere ved å stikke hånden 

ned i vann med ulike temperaturer? Har temperaturen på vannet noe å si for 

temperaturforskjellen du klarer å registrere? Hvordan ville du legge opp en 

undersøkelse som kan gi svar på disse spørsmålene? 

Vi tenker oss at fire elevgrupper skal forsøke å finne ut hvor mange vannlopper det 

er i et akvarium. Akvariet er på 200 liter. Tabellen viser hvordan gruppene gikk fram, 

og hvilke resultater de fant. Kommenter arbeidet til hver av gruppene. 

Gruppe 

I 

II 

III 

IV 

Framgangsmåte 

Prøver fra 

ulike steder i 

akvariet 

Prøver fra 


akvariet 

Prøver fra 

overflaten 

Prøver fra 


akvariet 

Antall 

prøver 

Prøvestørrelse 

Antall individer 

i prøven(e) 

3 200 ml 40, 72, 47 

5 100 ml 31, 28, 18, 40, 22 

5 100 ml 35, 41, 30, 40, 38 

5 100 ml 34, 20, 29, 41, 17 


En skjematisk modell av et 

atom. 

Beregning av antall individer 

i akvariet 

(40 + 72 + 47) : 3 = 53 

53 · 1000 = 53 000 

(31 + 28 + 18 + 40 + 22) : 5 = 27,8 

27,8 · 2000 = 55 600 

(35 + 41 + 30 + 40 + 38) : 5 = 36,8 

36,8 · 2000 = 73 600 

(34 + 20 + 29 + 41 + 17) : 5 = 28,2 

28,2 · 200 = 5640 

13

1 kapittel 1

1 

Økologi 

1.1 Mennesket endrer miljøet 

1.2 Naturmiljøet 

1.3 Populasjoner 

1.4 Økosystemer i endring 

økologi 

Økologi er læren om samspillet og sammenhengene 

i naturen. Økologi handler også om mennesket, om den 

rollen mennesket har i naturmiljøet, og hvordan 

mennesket virker inn på dette miljøet. Dette kapitlet tar 

for seg den delen av økologien som studerer hvordan 

bestander av dyr og planter utvikler seg. Videre handler 

det om hvordan naturen kan endre seg over tid. Eksempler 

på spørsmål vi skal finne svar på, er: 

• 

• 

• 

Hvordan utvikler bestander av planter og dyr seg når 

de får vokse uten begrensninger? 

Hva er det som gjør at bestander ikke kan vokse i det 

uendelige? 

Hva er årsaken til lemenår? 

Vil folketallet på jorda slutte å øke i framtiden? 

Hva er økologiske suksesjoner? 

1

1 kapittel 1 

Naturlige svingninger 

Naturen omkring oss endrer seg hele tiden. Det har den alltid 

gjort. Enkelte år oppleves myggplagen i fjellet som verre enn 

noensinne. Andre år er det lite mygg å se. Jegere kan fortelle om 

gode og dårlige rypeår. Lofotfiskerne har lenge visst at mengden 

av torsk varierer fra år til år, og at torsken enkelte år gyter 

nærmere land enn andre år. 

At det er variasjoner fra år til år, oppfatter de fleste som 

naturlig. Men når vi kan se en tendens, for eksempel at det år 

etter år er stadig mindre stortorsk i fangstene, fyller det oss med 

en viss bekymring. Er det noe som er galt? Eller er det bare en 

del av en naturlig svingning som strekker seg over en lengre 

periode? 

Problemet er hvordan vi skal kunne skille mellom naturlige 

variasjoner og endringer som vi kanskje selv kan være årsaken 

til. Det er fortsatt mye vi ikke vet om de naturlige endringene 

i naturen. Forskere i mange land arbeider for å få ny kunnskap 

om sammenhengene, og om både de naturlige endringene 

i naturen og de endringene som vi selv er årsak til.

1.1 Mennesket endrer miljøet 

Så lenge mennesker har levd på jorda, har de påvirket miljøet rundt seg. 

Mennesket har grunnlagt byer, dyrket opp jordbruksarealer og bygd ut 

systemer for transport av mennesker og varer til alle verdenshjørner. 

Menneskets evne til å bruke og å omforme miljøet rundt seg for å 

skape gode livsmiljøer for seg selv har ført til store endringer av det 

opprinnelige miljøet. Mennesket høster av naturressursene, erstatter 

naturlige miljøer med kunstige miljøer og slipper ut avfallsstoffer i vann, 

jord og luft. 

Antallet mennesker på jorda stiger stadig, og «presset» på miljøet 

fortsetter å øke. Drivkraften er å gi mennesker gode livsvilkår, men i 

mange tilfeller er kostnadene høye. Kostnadene er at viktige ressurser 

brukes opp, at avfallsstoffer forurenser jord, vann og luft, og at stadig 

mer av det naturlige miljøet blir ødelagt. Selv om mennesker skaper sine 

egne livsmiljøer, er mennesker avhengig av naturmiljøet rundt seg med 

mangfoldet av planter, dyr og andre organismer. 

Mange spør seg om vi kan fortsette å påvirke miljøet rundt oss i 

samme takt, og om vi tar nok hensyn til senere generasjoners behov. Det 

er i dag bred enighet om at menneskets påvirkning av miljøet må være 

bærekraftig. Det vil si at påvirkningen av miljøet ikke skal være større 

enn det som tåles i et lengre tidsperspektiv. Vi må ikke komme i den 

situasjonen at ressursene er brukt opp, og at så mye av naturmiljøet er 

ødelagt at vi også har ødelagt for kommende generasjoner. 


Mennesket endrer sitt 

eget og andre organismers 

livsmiljø. 

1

1 kapittel 1 

Strandnotundersøkelse tidlig 

på 1900-tallet og i 2002. 

Overvåkning gjennom lange tidsserier 

Siden 1990 har Norsk institutt for naturforskning årlig samlet data om 

naturtilstanden i utvalgte områder i Norge. De syv områdene som er valgt 

ut, er spredt over hele landet. De fleste er vernede områder og er ikke 

utsatt for endringer i arealbruk. De organismene som overvåkes spesielt, 

er lav og alger på trær, moser, markvegetasjon, smågnagere, spurvefugl, 

rype, jaktfalk og kongeørn. I overvåkningsprogrammet inngår også 

målinger av miljøgifter i rovfuglegg. Hensikten med overvåkningsprogrammet 

er å få mer kunnskap om de naturlige variasjonene i naturen. 

På denne måten vil vi lettere kunne oppdage endringer som kan skyldes 

menneskelig aktivitet. 

Jo lenger en tidsserie varer, desto mer kunnskap kan den gi oss om 

naturlige endringer. En av de beste tidsseriene vi har, er de årlige 

undersøkelsene som er gjort av fisk og annet liv i havet på mer enn 100 

lokaliteter langs Skagerakkysten. Undersøkelsene har blitt utført hvert år 

siden 1919 på nøyaktig samme måte. En bruker en strandnot for å fange 

alt som finnes over et bunnareal på nærmere 700 m 2 . Hvert år tas prøvene 

på nøyaktig samme sted og med samme redskap. I årenes løp har en 

måttet skifte ut nota flere ganger, men nye nøter ble hver gang laget 

nøyaktig etter de gamle målene. 

Denne tidsserien har blant annet vist at det er kortsiktige svingninger 

i mengden småtorsk som vokser opp langs 

Skagerakkysten. De kortsiktige svingningene 

opptrer med 2 til 2,5 års mellomrom og skyldes 

trolig kannibalisme og konkurranse om mat 

mellom en årsklasse og den ett år eldre årsklassen. 

Den yngste årsklassen taper mot dem som er ett år 

eldre, og det er derfor sjelden to sterke årsklasser 

i påfølgende år. Ett år senere vil det være en ny 

årsklasse som er yngst. Disse vil greie seg bra fordi 

årsklassen over dem ble redusert året før. 

1.2 Naturmiljøet 

Økologi er læren om samspillet og 

sammenhengene i naturen. 

Mennesket er en del av naturen, og økologi 

handler også om mennesket, om den rollen 

mennesket har i naturmiljøet, og om hvordan det 

virker inn på dette miljøet. 

Organismer er tilpasset det miljøet de lever i.

De lever i samspill med hverandre og det miljøet de er en del av. 

Sammenhengene i naturen kan være kompliserte. Økologien er den 

delen av naturvitenskapen som forsøker å gi kunnskap om 

sammenhengene og de naturlige og menneskeskapte forandringene som 

skjer i naturmiljøet. 

Tilpasninger 

Rypa har gråbrun fjærdrakt om sommeren, mens den er nesten helt hvit 

om vinteren. Det er en tilpasning til miljøet rypa lever i. Soldogg er en 

plante som vokser på næringsfattige myrer. Den har et dårlig utviklet 

rotsystem. Likevel klarer soldogg å skaffe seg de nødvendige næringsstoffene. 

Den lever av insekter som setter seg fast på de klebrige 

kjertelhårene på bladet. Kjertelhårene skiller ut enzymer som gjør at de 

bløte delene av insektet blir fortært. Soldoggens fangst av insekter er en 

tilpasning til det næringsfattige miljøet den lever i. 

Mimikry 

Vi vet at veps kan stikke, og det er nok til at vi er på vakt når en veps 

kommer i nærheten. Men kanskje har du noen ganger også latt deg 

skremme unødvendig. Noen blomsterfluer ligner mye på veps. De lever av 

nektar de suger ut av blomster, og kan ikke stikke. De kan lett skilles fra 

vepsen på at de kan stå helt stille i lufta, nokså lenge. Vepsen greier ikke 

stå helt stille i lufta. Ved at blomsterfluene etterligner veps, lurer de ikke 

bare oss, men også insektetende fugler. De fleste fuglene holder seg unna 

vepsen, og blomsterfluene drar god nytte av at de blir forvekslet med veps. 

Også hos enkelte andre ikke-stikkende insekter kan vi se det gule og svarte 


Soldogg er en kjøttetende 

plante. 

Rype i sommerdrakt og 

i vinterdrakt. 

1

20 kapittel 1 

Blomsterflua på bildet til 

høyre etterligner vepsens 

gule og svarte striper. 

Det kan lure både 

insektetende fugler og oss. 

stripemønsteret. De gule og svarte stripene til vepsen ser ut til å fungere 

som et «faretegn» i naturen, noe som også andre insekter bruker som et 

vern mot å bli spist opp. Når dyr utvikler ytre kjennetegn som fungerer 

som etterlignere av andre dyr, kaller vi det mimikry, av det greske ordet for 

«herme». 

Samspill og sammenhenger 

Organismer kan virke inn på sitt eget livsmiljø og også på livsmiljøet til 

andre organismer. Planterøtter sprenger løs berggrunnen slik at det 

dannes jord. Trærne som vokser opp i en skog, gir ly for vinden, og etter 

hvert som skogen vokser til, hindrer den tette skogen sollyset i å nå ned 

til skogbunnen. Når mange dyr beiter i et område i lang tid, fører det til 

slitasje på plantedekket, og jordsmonnet kan bli vasket vekk med 

regnvannet. Gjennom sin bruk av naturen har mennesket ofte endret sitt 

eget og andre organismers livsmiljø. 

Organismer påvirker også hverandre. Dyr spiser planter eller andre 

dyr og kan selv bli spist. Noen organismer forårsaker sykdommer hos 

andre. Organismer påvirker også hverandre når de konkurrerer om føde 

eller plass. 

Dovrefjell er et av de siste fjellområdene hvor det lever både villrein, 

jerv, fjellrev og rovfugler som kongeørn, jaktfalk og fjellvåk. Jerven 

spiser blant annet rein. Fordi de eldste og svakeste reinene er et lettere 

bytte for jerven enn de unge og friske reinene, er jerven med på å 

opprettholde en sunn villreinstamme. Jerven gjemmer gjerne noe av 

byttet den tar. Matlageret til jerven er en viktig næringskilde for 

fjellreven. Jerven kan også ta sau, og det har ført til konflikter. Noen 

mener at vi derfor må redusere bestanden av jerv i området. Hvordan vil 

det på sikt kunne virke inn på villreinstammen? Hvordan vil det gå med 

fjellreven om jervebestanden reduseres? Både jerv og fjellrev er truede

dyrearter, og Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til 

å verne om truede planter og dyr. 

Arter og populasjoner 

I Norge finnes det både fjellrype og lirype. Fjellrype er vanligst i høytliggende 

fjellområder, mens lirype er mer vanlig i lavereliggende områder. 

Fjellrype og lirype ser noe forskjellig ut, og de foretrekker forskjellige 

miljøer. Der fjellrype og lirype finnes i samme område, vil de normalt 

ikke få avkom med hverandre. Fjellrype og lirype er derfor forskjellige 

arter. 

Alle fjellryper innenfor et bestemt område utgjør områdets bestand 

eller populasjon av fjellryper. 

Art: Alle individer som naturlig kan få avkom med hverandre. 

Populasjon: Alle individer av en art i et bestemt område. 

En populasjon kalles også en bestand eller stamme. 

raser av samme art 

Hund og katt er ulike arter. Eple og appelsin er også ulike arter. Forskjellige 

arter kan ikke få fruktbart avkom med hverandre. Innenfor hundearten er 

det blitt avlet fram mange raser, som schæfer, bokser og cocker spaniel. 

Hunderasene kan få fruktbart avkom med hverandre. 

Av epler og appelsiner finnes det også ulike raser. Det er vanligst å 

bruke betegnelsen «sort» når det gjelder planter, vi snakker for eksempel 

om eplesortene Gravensten og James Grieve. Noen ganger kan de enkelte 

sortene eller rasene bli svært ulike. Visste du for eksempel at blomkål, 

brokkoli og vanlig hodekål alle er sorter eller raser av én og samme art? 

Fjellrev 


21

22 kapittel 1 

Økosystemet i fjellet. 

«Raser» er et begrep som vi i hovedsak bruker om de ulike sortene og 

variantene som finnes av kulturplanter og husdyr. Ulikhetene mellom 

rasene av husdyr og kulturvekster er et resultat først og fremst av bevisst 

avlsarbeid, med krysninger og utvelgelse av bestemte individer. 

Samfunn og økosystem 

Fjellrypa holder gjerne til i nærheten av vierkratt og lyng. Der finnes det 

også andre planter, fugler, insekter og andre dyr. Populasjonene av disse 

artene utgjør til sammen et samfunn. Ofte skiller vi mellom plantesamfunn 

og dyresamfunn. Artene i samfunnene lever i samspill med 

hverandre og miljøet omkring. Alle plante- og dyresamfunnene i et 

område, sammen med det miljøet de lever i, er et økosystem. Eksempler 

på det er et fjellområde, en innsjø eller et havområde. 

Samfunn: Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever 

sammen i et område. 

Økosystem: Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med 

det miljøet de lever i.

Avsnitt 1.1 og 1.2: 

1 Nevn noen arter som kan ha store svingninger i antall individer 

fra år til år. 

2 Gi eksempler på tilpasninger i naturen. 

3 Gi eksempler på samspill mellom arter. 

4 Hvordan vil det på sikt virke inn på villreinbestanden på Dovrefjell 

dersom vi reduserer bestanden av jerv i området? 

5 Hvordan vil det gå med fjellrevbestanden på Dovrefjell dersom 

bestanden av jerv i området reduseres? 

6 Fjellrype og lirype er to forskjellige arter. Hva vil det si, og hvor trives 

disse artene best? 

7 Hva er forskjellen på et samfunn og et økosystem? 

1.3 Populasjoner 

Populasjonsvekst 

I et forsøk ble noen få vannlopper sluppet opp i et akvarium. Det var 

rikelig med næring for vannloppene i akvariet. Etter 30 dager hadde 

antallet vannlopper økt til ca. 20 000. Vannloppepopulasjonen fortsatte 

å vokse. Etter 45 dager var det ca. 35 000 individer. Men deretter sluttet 

populasjonen brått å vokse, og antallet vannlopper begynte å avta igjen. 

Faktorer som regulerer populasjonsvekst 

Alle organismer etterlater seg mer avkom enn hva som trengs for at 

antallet individer skal forbli det samme. Derfor vokser populasjoner så 

lenge det ikke er noe som hindrer veksten. I akvarieforsøket med 

vannlopper var det mangel på næring som stoppet videre vekst. Hadde 

det vært fisk i akvariet, ville vannloppepopulasjonen trolig ikke kunnet 

vokse seg så stor som den gjorde. 

Matmangel og naturlige fiender er eksempler på faktorer som 

regulerer veksten i en populasjon. Andre eksempler på faktorer som gjør 

det, er plassmangel og opphoping av avfallsstoffer. 

Ingen populasjoner kan vokse uendelig. 

er det flere kråker nå enn før? 

Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store 

flokker. De største samlingene finner vi vinterstid, midt på dagen, ved 


23 

kontrolloppgaver

2 kapittel 1 

Vinterstid opptrer kråker 

i flokker. 

søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles 

overnatting i tette flokker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De 

store, støyende kråkeflokkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har 

blitt mange flere kråker. Men har det egentlig det? 

Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra 

år til år. De verste fiendene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis 

bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger 

kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring, 

og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et 

hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får 

ikke hekke i det hele tatt. Disse danner flokker. Så snart et territorium blir 

ledig, rykker paret med høyest rang inn. 

For mange kråker er vinteren en flaskehals. De kommer seg ikke 

gjennom vinteren hvis de ikke greier å finne nok mat. Kråkene er altetende 

og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok 

mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer 

sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om 

høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke 

sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi 

har inntrykk av at det er mange flere kråker nå enn før, er det kanskje mest 

fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.

Tetthetsavhengige faktorer 

Når faktorer som begrenser veksten i en populasjon, får større virkning 

jo større tettheten er, snakker vi om tetthetsavhengige faktorer. 

Konkurranse. Jo større tetthet det er i en populasjon, desto større blir 

konkurransen om næring, yngleplasser, gjemmesteder og andre 

begrensede ressurser. I plantesamfunn konkurrerer plantene ikke bare 

med andre arter, men også med individer av samme art om voksesteder. 

Avfall. Gjærceller kan under gode forhold dele seg hver tredje time. 

Antallet gjærceller øker fort, men plutselig er det stopp. Da har 

konsentrasjonen av etanol (alkohol), et avfallsstoff fra gjærcellene, blitt 

så høy at gjærcellene dør. Det er lett å tenke seg at opphoping av 

avfallsstoffer kan være en tetthetsavhengig vekstbegrensning også for 

mennesker. 

Stress. Eksperimenter med rotter har vist at høy individtetthet kan 

føre til blant annet endret utskillelse av hormoner. Stresstilstanden hos 

rotter resulterte i flere spontanaborter og atferdsendringer. I naturlige 

lemenpopulasjoner er det også observert at høy tetthet kan føre til 

atferdsendringer som påvirker forplantningen. I tette bestander av fisk 

i oppdrettsanlegg kan fisken få nedsatt motstand mot infeksjonssykdommer, 

nedsatt appetitt, redusert vekst og økt aggresjon. 

Sykdommer. Økt forekomst av sykdommer ved stor tetthet kan være 

en følge av stress. Men med stor tetthet er det også større risiko for at 

smittsomme sykdommer blir overført mellom individer. 

Ikketetthetsavhengige faktorer 

Noen av de faktorene som regulerer utviklingen av en bestand eller 

populasjon, kan virke uavhengig av hvor stor tettheten er. 

For å kunne dele seg må gjærceller ha en viss temperatur. Når 

temperaturen er for lav, vil antallet gjærceller ikke øke. Det spiller ingen 

rolle hvor mange gjærceller det er fra før. 

I kalde vintre kan mange individer i en populasjon dø, og andelen 

som dør, er den samme enten tettheten er stor eller liten. Giftstoffer kan 

ramme populasjoner uavhengig av populasjonstettheten. 

Hvorfor blir melken sur? 

Melken vi kjøper, er aldri helt fri for bakterier, men de er så få at det ikke 

betyr noe. Lar vi melkekartongen stå åpen, vil flere bakterier fra lufta 

komme inn i melken. Det er særlig en gruppe bakterier som trives godt 

i melken: melkesyrebakterier. Det finnes mange typer av dem, noen blir 

tilsatt til melk for å lage for eksempel yoghurt, rømme og surmelk. 

Melkesyrebakterier lager alle sammen melkesyre, og i tillegg gir hver type 

melkesyrebakterie melken en karakteristisk smak. I motsetning til 


2 

Effekten av byllepestepidemiene 

(svartedauden) 

på befolkningsveksten 

i Europa.

2 kapittel 1 

Forsuringen av vassdrag førte 

til et hardt «press» på mange 

ørretpopulasjoner, og mange 

steder ble populasjonene 

utryddet eller sterkt redusert. 

I noen få elver fant forskere 

at ørreten var i ferd med 

å tilpasse seg til det sure 

miljøet. I disse populasjonene 

var det etter hvert stadig flere 

individer som klarte seg. 

bakteriene i yoghurt gir de melkesyrebakteriene vi har i melkekartongen, 

ingen god smak. 

For å gjøre melk sur må bakteriene være mange. De er få til å begynne 

med, men de har gode forhold i melken. De deler seg fort og blir mange. 

Det vil også skje i melk som står i kjøleskapet, men det skjer mye 

langsommere. Delingshastigheten til bakteriene er avhengig av 

temperaturen; ved lav temperatur går det langsommere. Når mat skal 

oppbevares, gjelder det altså å gjøre forholdene så dårlige som mulig for 

de bakteriene som kan ødelegge maten. Noe mat blir saltet, og andre 

matvarer blir sukret for å øke holdbarheten. Høye salt- eller sukkerkonsentrasjoner 

skaper svært dårlige levemiljøer for mikroorganismer. Så 

dårlige forhold kan hindre eller i beste fall forsinke veksten av bakterier 

eller muggsopp. Ved –18 ° C i fryseren klarer de fleste bakterier og 

muggsopper ikke å dele seg. 

Naturlig utvalg av de individene som klarer seg best 

I populasjonene er det variasjon mellom individene. Det vil være 

individer som klarer seg bedre enn andre under forhold som normalt 

begrenser veksten av populasjonen. Individer som er flinkere enn andre 

til å gjemme seg, blir ikke så lett tatt av naturlige fiender. Individer som 

er flinkere til å utnytte ulike næringskilder, vil ikke så lett bukke under 

når det er hard konkurranse om mat. Disse individene kan etterlate seg 

flere avkom enn de andre. Gjennom naturlig utvalg får de genetiske 

egenskapene til individer som greier seg bedre enn andre, større utbredelse 

i populasjonen. Over tid vil populasjonen langsomt tilpasse seg 

slik at virkningen av de begrensende faktorene blir svakere. Det er altså 

et «kappløp» mellom de begrensende faktorene og populasjonen. Det er 

dette kappløpet som driver evolusjonen fram.

Økologisk bæreevne 

Det er en naturlig grense for størrelsen av en populasjon eller bestand i 

et bestemt område. Det kaller vi områdets økologiske bæreevne. Når det 

er flere individer enn det området tåler, overskrides bæreevnen. Da kan 

det bli matmangel eller plassmangel. Opphoping av avfallsstoffer kan 

skape problemer, og i tette bestander øker faren for sykdomsutbrudd. 

Overskridelsen av bæreevnen gjør at bestandstørrelsen avtar. En populasjon 

kan svinge noe fra år til år, men over lengre tid kan ingen bestand 

være større enn det områdets bæreevne tillater. Figuren viser hvordan 

en populasjon vokser opp mot bæreevnen. 

Den økologiske bæreevnen for et område er den øvre grensen for 

antall individer av en art som kan leve i området over lengre tid. 

Naturlige fiender bidrar ofte til å begrense bestander. Men dersom det 

mangler naturlige fiender, kan områdets bæreevne lett overskrides. Det 

er i dag færre rovfugler og rovpattedyr i naturen enn før. Tidligere spilte 

rovdyr en viktig rolle i reguleringen av bestandene av villrein. Gjennom 

jakten har mennesket overtatt rovdyrenes rolle. Men trass i jakt har 

villreinstammene på Hardangervidda og Dovrefjell flere ganger vokst til 

over den økologiske bæreevnen. En regner med at Hardangerviddas 

bæreevne for rein er omkring 10 000 dyr. 

Tidlig i 1980-årene var antall villrein på Hardangervidda nesten 

19 000. Overbeiting og tråkk av altfor mange dyr førte til store skader på 

laven, som er reinens viktigste vinternæring. Dermed oppstod det 

matmangel, og mange rein sultet i hjel. 

Når en populasjon nærmer seg eller overskrider områdets bæreevne, 

endres ofte forholdet mellom tilvekst og dødelighet. Dødeligheten øker, 

og samtidig produseres det som regel færre avkom. Veksten reduseres 

eller stanser opp. I noen tilfeller ser vi dramatiske sammenbrudd av en 

populasjon. 

Et områdes bæreevne kan forandre seg (se figuren på neste side). 

Organismer kan selv være årsak til at bæreevnen reduseres. Overbeiting 

kan forårsake skader på vegetasjonen, og områdets bæreevne kan være 

redusert i mange år framover. 

Forholdet mellom antallet individer som dør, og antallet som blir 

født og vokser opp, bestemmer om en populasjon vokser eller avtar, 

og hvor fort det skjer. 


2 

Når populasjonen næmer seg 

områdets bæreevne, avtar 

veksten. 

Noen reinsdyr ble satt ut på 

en liten øy. Reinen hadde 

ingen naturlige fiender på 

øya. Reinsdyrbestanden 

vokste i nesten 30 år. Da var 

vegetasjonen beitet ned, og 

i løpet av det neste tiåret ble 

bestanden redusert til null.

2 kapittel 1 

Et områdes bæreevne kan 

forandre seg. 

Hvor mange fisker? 

Merking av fisk er en viktig metode i fiskeribiologiske undersøkelser. Fisk 

som blir fanget, blir veid, målt og sluppet ut igjen etter at de har fått festet 

på seg et merke som identifiserer hvert enkelt individ. Ved gjenfangst 

måler og veier en fisken på nytt. Dette gir verdifulle opplysninger om 

hvordan fisken vokser. Gjenfangstene kan dessuten gi opplysninger om 

fiskens vandringer. 

Merking og gjenfangst kan også brukes til å beregne størrelsen av en 

fiskebestand. 

La oss anta at en fiskebåt fanger 200 torsk. Samtlige blir merket og 

sluppet ut igjen på fangststedet. Etter en tid kan en gå ut fra at de 

merkede individene har fordelt seg jevnt blant den umerkede torsken. Nå 

gjør båten en ny fangst med akkurat samme metode som sist. La oss anta 

at det er 300 torsk i den nye fangsten, og fire av disse er merket. Forutsatt 

at den merkede fisken fordelte seg jevnt i bestanden, kan vi nå beregne 

størrelsen på bestanden. De merkede fiskene utgjorde 4/300 av den siste 

fangsten. Da må all torsken som ble merket, utgjøre 4/300 av den totale 

bestanden. Når 200 torsk utgjør 4/300, er det lett å regne ut hvor mange 

fisker det er i hele bestanden: 

x = hele bestanden 

4 av x = 200 

300 

4x = 200 

300 

4x = 200 · 300 

4x = 60 000 

x = 15 000

Bestanden er altså på ca. 15 000 torsk. Denne metoden er selvfølgelig ikke 

helt nøyaktig. Det kan for eksempel tenkes at en del av den merkede fisken 

får skader og dør når den slippes ut. Det vil føre til at bestanden blir 

beregnet til å være større enn den er i virkeligheten. I en fiskebestand er 

det naturlig avgang og ny rekruttering. Hvis det går lang tid mellom 

utslipp og gjenfangst, må en ta med dette i beregningen. 

Sykliske bestandssvingninger 

Normalt er dødeligheten blant avkommet stor hos dyr som produserer 

et stort antall avkom, for eksempel mus og lemen. Under gode forhold 

overlever en større del av avkommet. Det fører til en eksplosiv bestandsøkning. 

Vi snakker da om «smågnagerår». Regelmessige svingninger i 

bestandene, eller sykliske bestandssvingninger, finnes også hos noen 

insektarter, ryper og skogsfugl. 

Merking av fisk. 


2 


er vanlige hos dyr med 

mange avkom.

30 kapittel 1 


forekommer hos blant andre 

ryper, noen insekter og 

smågnagere, for eksempel 

lemen. I det sørlige Norge er 

det en topp i lemenbestanden 

hvert tredje år, lenger nord 

hvert fjerde eller hvert 

femte år. 

I årene mellom toppene i smågnagerbestandene er det stor 

forplantning og stor overlevelse av avkommet. Bestanden vokser. Med 

økningen i bestanden øker konkurransen om mat. Stress og 

aggressiviteten mellom individene øker. Forplantningen blir dårligere, 

og færre av avkommet overlever. Forskere tror at dersom forholdene er 

dårlige når hunndyrene er gravide, får avkommet både dårligere 

overlevelsesevne og dårligere forplantningsevne. Når smågnagerbestanden 

er på topp, er det gode forhold for rovfugler og andre dyr 

som lever av smågnagere, og de øker i antall. Flere av smågnagerne blir 

spist. Mange dør også av sult og sykdom. Bestanden avtar like dramatisk 

som den vokste. 

Selv om antallet individer i smågnagerpopulasjonene svinger 

voldsomt med noen års mellomrom, holder populasjonene seg stort sett 

konstante når en ser det over flere år. 

Antibeitestoffer 

Når en plante blir utsatt for beiting, skades plantevevet. Det skadede 

vevet produserer signalstoffer, som gjør at planten begynner å produsere 

antibeitestoff. Hos beitedyrene fører antibeitestoffet til dårligere 

fordøyelse og at mindre næring blir tatt opp fra tarmen. Jo hardere 

beiting det er, desto mer antibeitestoff produserer plantene. Det er ikke 

først og fremst hvor store deler av planten som blir spist, men hvor ofte 

det skjer, som bestemmer hvor mye antibeitestoff planten produserer.

Jordas befolkning 

Da menneskene begynte å utvikle jordbruket for ca. 11 000 år siden, var 

det om lag 6 millioner mennesker på jorda. Ved begynnelsen av vår 

tidsregning var antallet steget til 300 millioner. I dag er det mer enn 

6 milliarder mennesker. Siden 1960 har folketallet fordoblet seg. Kurven 

som viser befolkningsutviklingen, stiger bratt til værs. Mange spør seg 

når den vil flate ut. Det er ikke vanskelig å forstå at vi mange steder 

allerede har overskredet bæreevnen. Men det er vanskelig å vite hvor 

stor bæreevnen for hele jorda er. Hvor mange mennesker er det plass til? 

Hvor mange mennesker er det mat til? 


31 

Modell som viser hvordan 

en antar at varierende 

mengde antibeitestoff i 

vegetasjonen og andre 

faktorer kan forårsake 

sykliske bestandssvingninger 

hos smågnagere. 

Hvordan folketallet har 

utviklet seg de siste 2000 

årene.

32 kapittel 1 

En forsiktig prognose fra FN 

viser at den årlige økningen 

av verdens befolkning vil 

bli stadig mindre. Det kan 

være det første tegnet på at 

befolkningskurven vil flate 

seg ut. 

Kilde: United Nations Population Division 

I dag er det mange millioner som sulter. Men sulten i verden skyldes 

mer en skjev fordeling av matressursene på jorda enn at det ikke kan 

produseres nok mat. Forbedrede landbruksmetoder har satt 

menneskene i stand til å produsere mat til mange flere enn før. 

Med en mer rettferdig fordeling av matressursene ville det vært 

mat til alle. 

På den andre siden har vi redusert betydningen av de faktorene som 

i naturlige populasjoner virker vekstregulerende – det er lavere 

dødelighet takket være bedret hygiene, medisinske nyvinninger og 

bedre ernæring. Det er særlig lavere barnedødelighet som bidrar til at 

folketallet fortsetter å vokse så fort. 

Økningen av folketallet er i gjennomsnitt 1,3 % per år. Dette er den 

laveste gjennomsnittlige veksthastigheten siden den andre verdenskrigen. 

Men selv om veksthastigheten ikke lenger ser ut til å øke, vil 

befolkningen i verden fortsatt øke med 70–80 millioner mennesker 

årlig. Den største veksten vil være i land som allerede har stor 

befolkningstetthet. Derfor er det et mål å redusere veksthastigheten i 

disse landene ytterligere. Det mest realistiske er å forsøke å redusere 

fødselstallet.

Avsnitt 1.3: 

1 Nevn noen faktorer som regulerer veksten i en populasjon. 

2 Gi eksempler på tetthetsavhengige faktorer som begrenser veksten i 

populasjoner. 

3 Gi eksempler på ikke-tetthetsavhengige faktorer som regulerer 

utviklingen av populasjoner. 

4 Hva kan gjøres for å begrense veksten av mikroorganismer som 

ødelegger maten? 

5 Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en populasjon? 

6 Hva skjer dersom en bestand blir større enn områdets bæreevne? 

7 Hva ble konsekvensene da villreinstammen på Hardangervidda i 

1983 vokste over den økologiske bæreevnen? 

8 Gi et eksempel på at bæreevnen for et område kan endres. 

9 Hva mener vi med sykliske bestandssvingninger? 

10 Hvilke andre dyr påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden, og 

hvordan påvirkes de? 

11 Hvordan virker antibeitestoffer på beitedyrene? 

12 Hvordan har vi mennesker redusert betydningen av de faktorene 

som virker vekstregulerende i naturlige populasjoner? 


33 

Fødselstall og dødstall i noen 

land i 1995 og i 2005. 

Kilde: United Nations Population 

Division. 

kontrolloppgaver

3 kapittel 1 

Næringsrike innsjøer gror 

igjen og blir til myrområder. 

1.4 Økosystemer i endring 

Organismesamfunn og økosystemer kan endre seg. Noen endringer kan 

skje i løpet av forholdsvis korte tidsperioder, andre foregår over lang tid. 

De raske endringene kan være uregelmessige og tilfeldige, de kan for 

eksempel komme av at værforholdene varierer fra år til år. Endringene 

kan også være regelmessige. Regelmessige bestandssvingninger 

i populasjoner virker inn på organismesamfunnene. I år med mange 

smågnagere i fjellet beites mer av vegetasjonen ned. I slike år er det gode 

næringsforhold for mange rovfugler. Enkelte rovfugl-bestander kan øke 

merkbart etter et smågnagerår og avtar igjen etter år med færre 

smågnagere. De raske svingningene fører ikke til at organismesamfunnene 

og økosystemene endrer seg varig. 

Økologiske suksesjoner 

Endringer i organismesamfunn og økosystemer som skjer over lengre 

tid, og som fører til varige endringer, kaller vi økologiske suksesjoner. Et 

eksempel er de mange grunne, næringsrike innsjøene som gradvis gror 

igjen, og som om noen hundre eller tusen år vil være helt eller delvis 

forvandlet til myrområder. Et annet eksempel er de endringene som 

skjer når jordbruksland blir liggende ubrukt og den naturlige 

vegetasjonen gradvis rykker inn. Et tredje eksempel er de endringene 

som skjer etter at en skogsflate blir hogd ned, og skogen etter mange år 

gror opp igjen. 

Økologiske suksesjoner skiller seg fra mer tilfeldige endringer ved at 

utviklingen foregår over lang tid, og at den skjer i en bestemt retning. 

Økologiske suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn 

eller økosystemer. Endringene foregår over lang tid og skjer i en 

bestemt retning.

Det er organismenes egen aktivitet som er drivkraften i en økologisk 

suksesjon. Suksesjoner kan være utløst av en ytre faktor, men ikke alle 

suksesjoner har en utløsende faktor. Vi skiller mellom to hovedtyper: 

– Organismenes egen aktivitet alene er årsaken til de endringene 

som skjer i en økologisk suksesjon. Et eksempel er gjengroing av 

en innsjø. 

– En ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Eksempler er 

suksesjoner etter skoghogst eller etter en skogbrann. 

Gjengroing av en innsjø 

Gjengroing av en innsjø er en økologisk suksesjon der organismenes 

egen aktivitet alene er drivkraften til endringene. Aktivitetene til 

organismene fører til at de endrer sitt eget miljø. Plantene som holder til 

i vannkanten og ute i de grunneste delene av innsjøen, vokser og brer 

seg utover i innsjøen. Når de dør, brytes ikke alt plantematerialet ned. 

Gradvis bygger det seg opp et lag med delvis nedbrutte planterester. 

Etter lang tid vil det i grunne deler av innsjøer ha bygd seg opp så mye 

organisk materiale at de første sump- og myrplantene kan rykke utover. 

Så lenge plantenes produksjon er større enn det som blir brutt ned, vil 

sjøen bli gradvis grunnere, og strandsonen vil forflytte seg utover 

i innsjøen. Til slutt vil hele innsjøen være gjengrodd, og et myrsamfunn 

tar over. Også myrsamfunnet vil endre seg litt etter litt fordi plantenes 

produksjon er større enn det som blir brutt ned. Myra bygger seg 

gradvis opp i høyden. Når det har bygd seg opp så mye organisk 

materiale at planterøttene er over grunnvannsspeilet, kan de vanlige 

landplantene gradvis ta over. 


3 

De ulike plantene i og rundt 

en innsjø har ulike miljøkrav, 

og rundt vannkanten vokser 

plantene i karakteristiske 

belter. Når en innsjø gror 

igjen, rykker plantene gradvis 

utover, i store trekk i den 

rekkefølgen som figuren viser.

3 kapittel 1 

I et myrsamfunn er plantenes 

produksjon større enn 

nedbrytingen. 

Vi kan si at plantene «graver sin egen grav» ved at de endrer 

miljøforholdene slik at andre planter kan ta over. 

Suksesjon etter skoghogst 

Når en barskog hogges ned, er det en dramatisk endring av miljøet for 

de organsimene som lever der. Mange klarer seg ikke og bukker under. 

Dersom en hogstflate får ligge uforstyrret, kan suksesjonen som følger, 

deles inn i disse suksesjonstrinnene: 

Hogstflaten. Når trærne er borte, når mye mer lys fram til bunnen. 

Blåbær og tyttebær er eksempler på planter som drar fordel av lyset, og 

de vokser frodig de første årene etter hogsten. Selv om tømmeret er 

fjernet, er stubber og store mengder kvister, bark og barnåler igjen. Det 

er mye dødt organisk materiale, og mengden av nedbrytere er derfor 

stor. Nedbryternes aktivitet fører til at mengden av næringsstoffer i 

jorda øker. Etter 3–5 år domineres hogstflaten av hurtigvoksende, 

næringskrevende planter som bringebær og geitrams. De skygger for 

bærlyngen som gradvis taper terreng. 

Løvkratt. Etter 10–15 år har løvkratt med bjørk, rogn, osp og selje tatt 

over hogstflaten. Elg og rådyr beiter gjerne på de unge løvtrærne. De 

unge løvtrærne bruker mye av næringen, og en del av næringen er blitt 

vasket ut. De næringskrevende plantene som bringebær og geitrams 

klarer seg ikke lenger. 

Løv- og blandingsskog. Løvtrærne som vokser opp, gir etter hvert mer 

skygge. Lyskrevende planter forsvinner. I denne fasen kan de første 

bartrærne, furu eller gran, gjøre sitt inntog. Løvskogen utvikler seg 

gradvis til blandingsskog. 

Barskog. Utviklingen av furuskog eller granskog er den siste fasen i

suksesjonen. Bartrærne skaper skygge, og etter hvert vil løvtrærne ikke 

lenger klare å vokse opp i skogbunnen. 

Utviklingen fra hogst til en fullt utviklet gran- eller furuskog tar 

80–100 år. I moderne skogbruk blir denne tiden kortere ved at en 

planter ut unge granplanter eller furuplanter på hogstflaten bare få år 

etter hogsten. For å hindre at den tette løvskogen vokser opp, blir 

løvkrattet hogd bort, eller den blir sprøytet med et middel som bare 

skader løvtrær. 

Primær og sekundær suksesjon 

 

 

 

 

 

 

Når en isbre trekker seg tilbake, etterlater den seg et område uten 

planteliv og dyreliv. Ikke lenge etter at isen er borte, vil de første plan- 


 

 

Økologisk suksesjon på en 

hogstflate. 

3

3 kapittel 1 

På hogstflater er det i de 

første årene rikelig med 

blåbær og tyttebær. 

Mange planter i 

erteplantefamilien har 

knoller på røttene med 

nitrogenbindende bakterier. 

tene etablere seg, og etter hvert vil flere arter av planter og dyr komme 

til. En økologisk suksesjon som starter «på bar bakke», kaller vi en 

primær suksesjon. Primærsuksesjoner opptrer også blant annet etter 

vulkanutbrudd, etter leirras og jordskred og på tørrlagt innsjøbunn eller 

havbunn. 

Økologiske suksesjoner som ikke starter på bar bakke, er sekundære 

suksesjoner. Gjengroing av en innsjø og endringene som skjer når et 

åkerstykke blir liggende brakk, er eksempler på sekundære suksesjoner. 

Pionerplanter 

De første plantene som rykker inn ved en primærsuksesjon, er ofte 

spesialister i å leve under ekstreme forhold. Mange av pionerene i tidlige 

faser av primærsuksesjoner har spesialisert seg på å klare seg uten 

jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring. Blant pionerene er 

gjerne lavarter og alger som kan feste seg som et overtrekk eller en skorpe 

på for eksempel stein. Noen alger og bakterier er i stand til å hente 

nitrogen fra lufta og lage nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelsene er 

næring som alle planter er avhengig av. Nitrogenforbindelser som 

pionerene lager, danner grunnlaget for at andre planter kan etablere seg. 

De første høyere plantene som etablerer seg, er gjerne også tilpasset 

forhold med lite nitrogennæring. På røttene til slike planter er det 

knoller med bakterier som binder nitrogenet i lufta og lager nitrogenforbindelser. 

Gråor er et treslag som har knoller med nitrogenbindende 

bakterier. Den klarer seg derfor godt på nitrogenfattig jord.

Endringer i økosystemene forårsaket av 

klimaendringer 

Etter den siste istiden har arter spredt seg utover det nordlige Europa fra 

områder som var isfrie under istiden. Naturen i Nord-Europa var lenge 

preget av store endringer. Vi kan si at det har foregått en stor og lang 

suksesjon som ble forårsaket av en klimaendring. Men også i tiden etter 

istiden har klimaet vekslet mellom varmere og kjøligere perioder. 

Egentlig er den lange suksesjonen siden istiden en lang og sammenhengende 

rekke med suksesjoner. I perioder var klimaet stabilt, og 

økosystemene nådde de stabile sluttfasene i suksesjonene. Små endringer 

av klimaet kunne imidlertid føre til at noen arter ikke klarte seg, og 

at andre greide seg bedre. Når nøkkelarter gikk tilbake eller nye kom til, 

førte dette til nye suksesjoner. 

I dag tror mange forskere at klimaet igjen vil endre seg på relativt kort 

tid. Det vil gi nye endringer i økosystemene, og det må tegnes nye 

utbredelseskart for mange plante- og dyrearter. 


3 

Utbredelsen av planter og 

dyr i Skandinavia har gradvis 

endret seg i løpet av de 

siste 8000–10 000 årene. 

Kartene viser den naturlige 

utbredelsen av gran omkring 

Kristi fødsel (a), i dag (b) og 

hvis vintertemperaturen 

skulle øke med 4 ° C (c). 

Observerte avvik fra 

gjennomsnittstemperaturen 

i perioden 1961–90 på faste 

målestasjoner i Arktis.

0 kapittel 1 

Vegetasjonsgrensene og 

isgrensene i Arktis kan 

endre seg som følge av 

klimaendring. 

Kilde: Arctic Climate Impact Assessment 

(ACIA) 

varmere klima i arktis 

Oppvarmingen i arktiske områder skjer dobbelt så raskt som ellers 

i verden. Over tid kan det føre til at vegetasjonsgrensene flytter seg. Med 

endringer av vegetasjonen vil også dyrelivet endre seg. Men allerede i dag 

vekker de endringene vi kan observere i det arktiske dyrelivet, stor 

bekymring. 

I Alaska har bestandene av den nordamerikanske villreinen gått ned de 

siste årene. Det er større dødelighet, og det fødes færre kalver enn 

tidligere. Dette har nå foregått i en årrekke. Ingen kan huske at noe slikt 

har hendt før. 

Det en har klart å observere, er at reinen trekker bort fra de områdene 

der det er mest næring. De trekker opp i fjellsidene der det er langt mindre 

næring. En forklaring kan være at det har blitt mye mer mygg i de 

Dagens isgrense i 

sommerhalvåret 

Framtidig isgrense i 

sommerhalvåret 

Dagens tregrense 

Framtidig tregrense

lavereliggende områdene, og at 

reinen flykter opp i fjellsidene 

for å unngå myggplagen. At 

det er mer mygg enn før, kan 

ha sammenheng med at 

gjennomsnittstemperaturen 

har steget. Klimaendringen i 

Alaska har også ført til mer 

nedbør og større snødybde om 

vinteren. Reinen får dermed 

større problemer med å finne 

fram til vinternæringen. 

Forskere mener at det også kan 

bidra til å svekke 

reinbestandene. 

Det er fortsatt vanskelig å 

trekke sikre konklusjoner. 

Bestandssvingninger kan ha 

naturlige forklaringer. Selv om 

ingen kan huske det, kan det ha 

vært like store bestandssvingninger 

hos den 

nordamerikanske reinen 

tidligere. Men for hvert år med 

ytterligere svekking av 

bestandene styrkes mistanken 

om at temperaturøkningen er 

årsaken. 

Utviklingen vekker stor bekymring hos urfolket. I Gwich’in-kulturen er 

den nordamerikanske villreinen et viktig grunnlag for den lokale 

økonomien. Den er dessuten en meget viktig del av urfolkets kulturelle og 

sosiale identitet. 

Avsnitt 1.4: 

1 Forklar begrepet økologisk suksesjon. 

2 Gi et eksempel på økologisk suksesjon der organismenes egen 

aktivitet er drivkraften til endringen. 

3 Gi eksempler på økologisk suksesjon der ytre faktorer er årsak til 

suksesjonen. 

4 Hva er forskjellen på primær og sekundær suksesjon? 

5 Pionerplanter må kunne etablere seg og overleve i ekstreme forhold. 

Gi eksempler på tilpasninger hos disse plantene. 


Den nordamerikanske reinen 

er en viktig del av Gwich’inkulturen 

i Alaska. 

1 

kontrolloppgaver

2 kapittel 1 

Sammendrag 

• Økologi 

• Mennesket 

• Art: 

• Populasjon: 

• Samfunn: 

• Økosystem: 

• Ingen 

• Når 

• Når 

• Den 

• Forholdet 

• Regelmessige 

• Økologiske 

• Vi 

• En 

• Mange 

er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. 

er en del av naturen, og økologi handler også om mennesket og dets rolle og 

innvirking på naturmiljøet. 

Alle individer som naturlig kan få avkom med hverandre. 

Alle individer av en art i et bestemt område. En populasjon blir også kalt en 

bestand eller stamme. 

Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område. 

Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i. 

populasjoner kan vokse uendelig. 

faktorer som begrenser veksten i en populasjon, får større virkning jo større tettheten 

er, snakker vi om tetthetsavhengige faktorer. 

faktorer som begrenser veksten i en populasjon, ikke får større virkning jo større 

tettheten er, snakker vi om ikke-tetthetsavhengige faktorer. 

økologiske bæreevnen for et område er den øvre grensen for antall individer av en art 

som kan leve i området over lengre tid. 

mellom antallet individer som dør, og antallet som blir født og vokser opp, 

bestemmer om en populasjon vokser eller avtar og hvor fort det skjer. 

svingninger i bestander blir også kalt sykliske bestandssvingninger. 

suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn eller økosystemer. 

Endringene foregår over lang tid og skjer i en bestemt retning. 

kan skille mellom to hovedtyper av suksesjoner: 

– Organismenes egen aktivitet alene er årsaken til de endringene som skjer i en økologisk 

suksesjon. Et eksempel er gjengroing av en innsjø. 

– En ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Eksempler er suksesjoner etter skoghogst 

eller etter en skogbrann. 

økologisk suksesjon som starter «på bar bakke», er en primær suksesjon. En økologisk 

suksesjon som ikke starter på bar bakke, er en sekundær suksesjon. 

av pionerplantene i tidlige faser av primærsuksesjoner har spesialisert seg på å 

klare seg uten jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring.

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Oppgaver 

Gi eksempler på hvordan mennesket har 

påvirket miljøet rundt seg for å skape trygge 

livsmiljøer for seg selv. 

Gi eksempler på at beboerne i et område må 

ta stilling i saker som påvirker miljøet i 

området. 

Gi eksempler på at kunnskap i naturfag kan 

påvirke de valgene du gjør. 

a Haren i Norge skifter til hvit pels om 

vinteren, mens i det sørlige Sverige er 

den brun hele året. Forklar hvorfor det er 

slik. 

b Nevn eksempler på andre arter som 

forandrer pelsfarge eller fjærdrakt med 

årstidene. 

Dyreliv 

Klima 

Jordsmonn 

Vegetasjon 

Det er sammenhenger mellom disse 

komponentene i naturen, for eksempel: 

Klimaet påvirker vegetasjonen og dyrelivet. 

Kan vegetasjonen virke inn på klimaet? Kan 

jordsmonnet virke inn på dyrelivet? 

Tegn piler mellom komponentene for å vise 

hvordan de virker inn på hverandre. Noter 

minst ett eksempel for hver av sammenhengene 

du finner. 

Som følge av økende ferdsel mellom fastland 

og mange øyer blir det ofte introdusert nye 

arter både av planter og dyr på øyene. Hvilke 

konsekvenser kan dette få på kort og på lang 

sikt? 

7 

8 

9 


3 

Naturforskning kan blant annet gå ut på å 

gjøre målinger i økosystemer (antall arter, 

mengden av hver art, jordbunnsforhold, 

klimaforhold og lignende) over lange tidsrom. 

Hva kan denne typen forskning brukes til? 

Figuren viser hvordan nebbet til fire vanlige 

fuglearter er utformet. Art 1 lever av fisk, art 2 

lever av insekter og edderkopper, art 3 lever av 

frø, og art 4 er en rovfugl. Finn ut hvilke arter 

som hører sammen med de ulike nebbtypene. 

Alle organismer er tilpasset det miljøet de 

lever i. Hvert livsmiljø representerer helt 

spesielle problemer for organismene. Organismer 

som lever i ørkenområder, må forhindre 

at de tørker ut. Organismer i nordområdene 

må forhindre for stort varmetap, osv. 

Finn ut hvordan disse organismene løser de 

spesielle problemene de møter i livsmiljøet 

sitt: 

a Smågnagere i vinterfjellet må forhindre at 

de mister for mye varme til 

omgivelsene. Hvordan løser de dette? 

b Mange fugler trekker sørover om høsten 

for å sikre seg tilstrekkelig næring i vinterhalvåret, 

men en rekke fugler overvintrer. 

Hvordan kan de skaffe seg nok næring om 

vinteren? 

c Bjørnen har problemer med å skaffe seg 

nok næring om vinteren. Hvordan løser 

den dette problemet? 

d Soldogg er en plante som vokser på svært 

næringsfattige myrer. I tillegg har den et 

dårlig utviklet rotsystem. Hvordan klarer

10 

11 

12 

kapittel 1 

soldogg å skaffe de nødvendige næringsstoffene? 

e Sel og hval som lever i de kalde 

nordområdene, kan oppholde seg lenge i 

vann som har en temperatur helt ned mot 

frysepunktet. Hvordan kan disse dyrene 

unngå å bli nedkjølt? 

f Haren har mange fiender. Den kan ikke 

forsvare seg mot fiender og må passe på 

at den ikke blir oppdaget. Hvordan sørger 

haren for det? 

g Det er stor avstand mellom nøkkerosens 

(vannliljens) røtter og bladene som flyter i 

overflaten. Hvordan klarer nøkkerosen å 

transportere oksygen til røttene? 

Hører disse til samme art: 

a torsk og sei 

b søramerikansk indianer og 

svart afrikaner 

c gransanger og løvsanger 

d engelsk setter og schæfer 

a Gi eksempler på næringskjeder med 

produsenter og konsumenter. 

b Hvordan skaffer produsentene seg energi? 

c Hvorfor er det en naturlig grense for hvor 

lange næringskjeder kan være? 

I mange deler av verden er det problemer 

med å skaffe nok mat til en sultende 

befolkning. Tenk deg at du får i oppgave å gi 

råd om matvarenødhjelp. Hvilke matvareprodukter 

ville du satse på? Begrunn svaret 

ditt. 

For å få sikre tall på antall vannlopper 

i et akvarium er det viktig å ta ut 

representative prøver for telling. Kan du tenke 

deg andre undersøkelser hvor en bruker 

13 

14 

15 

representative prøver for å få oversikt over en 

populasjon? 

Gjærceller formerer seg ved deling. 

I et laboratorieforsøk ble utviklingen i en 

gjærcellekultur fulgt gjennom 18 timer. 

Tid (timer) Antall gjærceller 

0 10 

2 30 

4 71 

6 174 

8 351 

10 513 

12 594 

14 640 

16 655 

18 661 

Framstill utviklingen i denne gjærkulturen 

grafisk. Sett av tiden på førsteaksen og antall 

celler på andreaksen. 

a Når er veksten hurtigst? 

b Når begynner veksten å avta? 

c Hva kan være årsaken til at veksten blir 

mindre? 

d Vil antall gjærceller kunne fortsette å 

vokse dersom næringstilgangen er god 

nok? 

Tenk deg et skogsområde på størrelse med en 

fotballbane (100 · 64 m). Her hekker det i 

utgangspunktet to gråtrostpar. Vi tenker oss 

at hvert par får ti unger, og at det er like 

mange hanner og hunner i ungekullene. Vi 

regner med at alle ungene vokser opp, danner 

nye par og hekker i det samme området året 

etter. Vi regner med at hvert par får ti unger, 

og at alle disse ungene igjen danner par og 

får ti unger ett år senere. Ingen av trostene 

dør mens vi studerer bestandsutviklingen i

16 

17 

området, og hvert trostepar får et ungekull 

med fem hunner og fem hanner hvert år. 

a Hvor mange trostereir vil det være 

i området i det tredje året? 

b Hvor mange år vil det ta før det er mer 

enn tusen reir i området? Hvor mange 

kvadratmeter skog er det da for hvert 

trostepar? 

c Hvorfor vil dette i virkeligheten aldri 

kunne skje? 

En kanadisk fangststatistikk viser at det er en 

sammenheng mellom bestandsstørrelsene for 

hare og for nordamerikansk gaupe. Beskriv og 

forsøk å forklare sammenhengen. 

Studer befolkningskurven for jordas 

befolkning fra 1750 til våre dager. 

a Fram til det aller siste har økningen 

i folketallet vært tilnærmet 

eksponentiell. Pek på ulike årsaker til 

dette. 

18 

19 

20 

21 


b Det er nå tegn til at befolkningsveksten 

er i ferd med å flate ut. Hva kan 

årsakene til dette være? 

Når vi snakker om fisk, oppgir en ofte den 

økologiske bæreevnen for et vann eller en 

innsjø i biomasse (antall kilogram) i stedet for 

antall individer. 

a Hvorfor? 

b Hva skjer med ørreten i et vann når antall 

individer og dermed tettheten øker? 

c Hvilke faktorer regulerer veksten i en ørretbestand 

som lever i en innsjø? 

Hvilke av disse utsagnene er riktige: 

a En populasjon holder seg alltid innenfor et 

bestemt økosystem. 

b Et fjellområde er et eksempel på et 

økosystem. 

c Individer av samme art kan naturlig få 

avkom med hverandre. 

d Økosystemer vil over tid ikke endre seg. 

e Alle økosystemer til sammen kaller vi biosfæren. 

Vi mennesker er i mange tilfeller årsak til 

suksesjoner, for eksempel ved flatehogst. Kan 

du tenke deg andre menneskeskapte årsaker 

(tilsiktede eller ikke tilsiktede) til suksesjoner? 

a Hvordan forklarer forskerne nedgangen 

i bestanden av den nordamerikanske 

villreinen? 

b Hva kan være årsaken til den utviklingen 

vi har sett i Alaska de siste årene?

22 

23 

kapittel 1 

Gjør ferdig begrepskartet under. 

2 

5 

7 

Figurer Hva er det? 

Egenskaper 

1 

3 

4 

6 

8 

Begrepet 

Suksesjon 

Eksempler 

Vannrett: 

1 Skogstype 

2 Klima 

3 Befinner seg på toppen 

av næringspyramiden 

4 Utvikling 

5 Verne 

6 Uberørt natur 

7 Fangstredskap 

8 Forvitring 

Loddrett: 

1 Sentralt begrep 

i dette kapitlet

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

Nett- Og gruppeOppgaver 

Nettressurser til flere av disse oppgavene finner du på www.gyldendal.no/senit. 

Charles Darwin publiserte i 1859 boka «The 

Origin of Species». Han har på mange måter 

æren for tenkningen rundt naturlig utvalg. 

Hold et foredrag om Darwin og hovedideene 

hans. 

Tindved er eksempel på en pionerplante som 

vokser flere steder i Norge. Undersøk litt om 

egenskapene til tindved og utbredelsesområdet. 

Lus blir ofte betraktet som skadedyr, men kan 

også ha både samfunnsmessig og økonomisk 

betydning i visse regioner. På Kanariøyene 

(spesielt Lanzarote med egen kaktuspark 

Jardin de Cactus) dyrkes det mange ulike 

typer kaktus fordi kaktusen tiltrekker seg lus. 

Lus i store mengder blir brukt blant annet 

som råvare til fargestoff i leppestift. Finn ut 

mer om dette. 

Ta for deg noen utrydningstruede planter og 

dyr. Undersøk hva vi gjør for å ta vare på dem. 

Kongekrabben er en relativt ny art i norske 

områder. Den ble i begynnelsen sett på som 

en trussel mot eksisterende arter, men har 

etter hvert også fått stor økonomisk 

betydning i enkelte lokalmiljøer. Finn ut mer 

om kongekrabbens inntreden i norsk natur. 

Ta utgangspunkt i ulike treslag, både norske 

og tropiske, og undersøk hva de brukes til. 

Det forskes på endringer i populasjoner og 

økosystemer i Norge i dag. 

a Hvilke institusjoner driver med denne 

typen forskning? 

b Finn noen konkrete problemstillinger som 

det arbeides med, og beskriv hvordan 

denne forskningen foregår. 

31 

32 

33 


Ugress og skadedyr opptrer gjerne i 

forbindelse med matvareproduksjon. Vi 

«løser» ofte dette problemet ved hjelp av 

ulike sprøytemidler. 

a Finn eksempler på ulike sprøytemidler. 

b Mange av sprøytemidlene kan en ikke 

kjøpe fritt. På lik linje med forskjellige 

medisiner må en ofte ha resept for å få 

bruke dem. Hva kan grunnen til det være? 

c Hvilke ulemper og skadevirkninger kan 

bruk av sprøytemidler ha? 

Ta for dere et økosystem dere kjenner godt, 

og beskriv dette grundig (miljøfaktorer, 

forbrukere, produsenter og nedbrytere). 

a Sett navn på de viktigste organismene 

i økosystemet. 

b Beskriv noen tilpasninger i dette 

økosystemet. 

c Gi eksempler på samspill mellom arter 

i økosystemet. 

d Hvordan ville dere gå fram for å finne 

ut noe om størrelsen på de ulike 

populasjonene i økosystemet? 

e Hvordan ville dere gå fram for å finne 

ut om det foregår en suksesjon 

i økosystemet? 

Ulv har tidligere vært en naturlig del av norsk 

fauna. Den var lenge fraværende eller 

utryddet før myndighetene nå de siste årene 

har ønsket å bygge opp igjen en livskraftig 

norsk ulvestamme. 

Drøft positive og negative sider ved denne 

gjeninnføringen både for mennesker og 

natur.

! 

kapittel 1 

utfOrdriNg 

Lemengåten – fortsatt en gåte? 

Hvorfor har vi ikke lemenår i fjellet hele tiden, hvorfor «krasjer» lemenbestanden med jevne mellomrom, 

og hvorfor kommer de i noen år ned til lavlandet i store mengder? Dette er spørsmål folk har undret seg 

over i lange tider. O. Nordgård ga i 1923 ut en artikkel med tittelen «Lemenår i Trøndelag», der han har 

samlet lemenobservasjoner fra 1601 og fram til 1922. Her blir lemenår sett i sammenheng med regnfulle 

somre og godt sildefiske. Flere observasjoner viste at disse fenomenene fant sted samtidig. Nordgård 

konkluderer med at vandringer av både lemen og sild kan påvirkes av bestemte værforhold, og at saken 

fortjente å bli nøye gransket. Enda eldre skrifter kan fortelle følgende: «År 1578 regnet i hele Bergens egn i 

30–40 miles omkrets store, gule mus som når de falt i vannet svømmet i land. De gjorde stor skade på 

gresset.» 

I filmen «White Wilderness», en naturdokumentar fra 1958, skulle en vise at lemen begikk masseselvmord. 

Filmteamet var i ødemarka i en evighet uten å finne noen selvmordslemen. De betalte derfor 

lokale inuittbarn 25 cent for hvert lemen de kunne fange, og ved hjelp av aktiv redigering og andre 

filmtriks fikk de et dusin lemen til å se ut som tusenvis som trengte seg på. Slik ble myten om selvmordslemen 

dokumentert og en etablert sannhet. 

I 2003 mente tyske og finske forskere at de hadde funnet svaret på lemengåten. De har studert lemen 

på Grønland gjennom 15 somre og funnet ut at bestanden av røyskatt, som nesten utelukkende lever av 

lemen, alltid økte i sykluser ett steg eller to etter lemen. Andre rovdyr (fjellrev, snøugle og rovmåke), som 

bare spiser lemen når de er svært lett å få tak i, økte samtidig med at lemenbestanden økte. I lemenår 

holdes bestanden av lemen i sjakk av disse rovdyrene, samtidig kommer en voksende bestand av 

røyskatt etter i stort antall og sluker resten av lemenene. 

Spørsmål 1 

Hvilken av disse påstandene finner vi støtte for i arbeidet til de tyske og finske forskerne: 

a Det er ingen sammenheng mellom værforholdene og lemenår. 

b Rovdyr sørger for at antall lemen går kraftig tilbake etter et lemenår. 

c I lemenår er det vanlig å se døde lemen på grunn av sviktende næringsgrunnlag. 

Spørsmål 2 

O. Nordgård avsluttet sin artikkel med: «De folkelige erfaringer er ofte til nytte for videnskaben.» Hva tror 

du han mente med det? 

a Det folk har sett, er observasjoner som det kan arbeides med i videre forskning. 

b Folkelig erfaring er observasjoner som gjør forskerne overflødig. 

c Vitenskapens oppgave er å bevise de folkelige erfaringene.

Spørsmål 3 


Et langvarig forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal kartlegge effekten 

av klimaendringer og langtransportert forurensning. Forskerne observerer plantelivet og dyrelivet på åtte 

ulike steder i Norge. Smågnagere blir fanget i feller for at de skal få oversikt over bestanden. På bakgrunn 

av dette kan forskerne vurdere om skader på vegetasjonen skyldes beiting eller klimaendringer. 

Dette forskningsprosjektet kan gi oss svar på følgende: 

Om det skjer en gradvis endring av vegetasjonen i områdene. 

Om eventuelle endringer i vegetasjonen i disse områdene skyldes menneskeskapte 

klimaendringer. 

Ja Nei 

Ja Nei

Naturvitenskap og naturfag - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?