TEMA • SEXOLOGI TEMA • FORSKNING Fokus på opplevd kjønn Hva er det med lille Ole som vil gå i kjole? Og hva med Trine som ikke vil gå i sine? – Dette lille rimet sier i grunnen veldig mye om det jeg har arbeidet mye med gjennom hele min yrkesliv: Barn som transer. Det sier Esben Esther Pirelli Benestad, som selv er transperson. Selv etter å ha arbeidet med temaet i over 20 år, blir Benestad fortsatt sterkt engasjert når en tar opp spørsmålet om transseksuelle barn. Hin mener helsevesenet har gjort barna, som kanskje utgjør mellom 3 og 5 prosent av alle barn i Norge, en bjørnetjeneste gjennom mesteparten av disse årene. – Det er noe bedre nå enn før. Men ennå er det slik at barn henvises til Bufetat dersom de uttrykker seg utypisk med hensyn på kjønn, for å se om de kan bli «behandlet» for å være seg selv. Min klare mening er at dette er et overgrep mot barna. De kan lett tro at det er noe galt med dem, uten at det er det, sier hin. – Barn er opptatt av å tilfredsstille voksne og samfunnets syn på dem. En risikerer at de tar på seg et falskt selvbilde. Å leve slik er farlig mot sitt sanne jeg, og kan i ytterste konsekvens være dødelig, sier hin. Opplevd kjønn Benestad støtter seg på egen og andres kliniske Kort om <strong>sexologi</strong> Sexologi er den vitenskapelige undersøkelse og forståelse av menneskets seksualitet. Faget omfatter forståelse av utvikling og forvaltning av menneskelig seksualitet, alene og i samspill med andre. Dette inkluderer forståelse av både kulturell og individuell forvaltning av seksualitet, seksuell funksjon og problemer knyttet til denne. Faget forholder seg også til særegne utfordringer og problemer omkring seksuell utvikling og problemer i forhold til seksuell funksjon for spesielle grupper som handikappede, barn og eldre. Faget omfatter også forståelse av følelsesforvaltning, utvikling av seksuelle tenningsmøn- 6 TEFT observasjoner og erfaringer, og på nevrobiologisk forskning, når hin fokuserer på menneskers opplevelser av kjønn. Hin bruker gjerne å fortelle om sin posisjon ut fra en fortelling: – I livets kjønnslotteri er det på mange måter bare to bamser som står på øverste hylle: En rød og en blå, som gjenspeiler vårt samfunns syn på kjønn. Jeg vil imidlertid gjerne sette opp flere bamser der, på øverste hylle og som gjeve gevinster, slik at alle kan vinne <strong>første</strong>premien uansett hvordan de oppfatter seg selv, sier hin. Samlet sett ønsker han at det skal stå sju likeverdige gevinster ved siden av hverandre på øverste hylle: • En rød bamse – for jente-barn • En blå bamse - for gutte-barn • En brun bamse – for intersex-barn • En lilla bamse – for transe-barn • En rutete bamse – for «smoothie»-barn • En gul bamse - for barn som ikke vil settes i en kjønns-bås Og en krokodille – for barn som velger noe annet Det er ikke alltid så lett, og ofte ikke lurt heller, å kategorisere mennesker. Men disse bamsene representerer på en forenklet måte de vel stre og problemer i forhold til forvaltning av spesielle tenningsmønstre. Sexologi som fag er tverrvitenskapelig, med røtter i både naturvitenskapene (medisin), samfunnsvitenskapene (sosiologi) og humaniora (kultur). Vitenskapsteoretisk støtter <strong>sexologi</strong> som fag seg hovedsakelig til fenomenologien. Fordi det omfatter mange spesialiteter og fag og bruker <strong>sexologi</strong>faget også metoder og analyseteknikker fra en rekke andre områder, som biologi, medisin, psykologi, statistikk, epidemiologi, pe- 30 barna jeg har møtt i denne sammenheng i min karriere, samt det andre har forsket på, sier Benestad. Estetiserer kjønn Mitt «prosjekt» om du vil, er på mange måter å kvalifisere alle bamsene til øverste hylle, sier Esben Esther Pirelli Benestad. Men dette er imidlertid ikke nok. Å ha en kvalifisert opplevelse av kjønn er også vakkert. Det opplevde kjønn må derfor også estetiseres, sier hin. Benestad peker på at den beste formen for estetisering av kjønn, slik hin ser det, skjer gjennom synliggjøring; at man i samfunnet også tydelig ser at det finnes mange ulike og likeverdige former for opplevet kjønn.. Og de beste til å gjøre dette, er de som selv har et bevisst og stolt forhold til sitt opplevde kjønn. Det er gjennom folk selv at en slik estetisering kan skje. Som transe er jeg opptatt av å vise hva jeg er – «to walk the talk», som de sier i Amerika. Til syvende og sist er det dette som vil skape en større aksept i samfunnet for at vi mennesker er mangfoldige også på dette området, sier hin. dagogikk, sosiologi og kriminologi. Følgende yrkesgrupper er aktuelle for videreutdanning i <strong>sexologi</strong>: • Familierådgivere • Leger, psykologer og psykiatere • Pedagoger • Prester • Sykepleiere og helsesøstre • Barne- og ungdomsarbeidere • Sosionomer • Politi Fokus på algebra-utfordringer Heidi Strømskag Måsøval har disputert for ph.d-graden ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag, som den ellevte kandidaten i doktorgradsprogrammet i matematikkdidaktikk. I avhandlingen har Strømskag Måsøval studert to grupper høgskolestudenter og utfordringene de møter i algebra, eller bokstavregning, som det i forenklingens navn blir kalt. Det er særlig faktorer som begrenser hvordan studentene tilegner seg – eller «ser» - algebraisk generalitet i figurmønstre Måsøval har analysert. Mange opplever endringer i livet både i forhold til fysisk evne og når det gjelder sansning og tankevirksomhet, etter at de er påført hjerneskade gjennom ulykke eller vold. Maria Sandhaug har i sitt doktorgradsarbeid forsket på hvordan rehabilitering og oppfølging påvirker funksjonsnivået etter en slik ulykke. Forskningen hennes viser bl.a.: • Færre enn halvparten av de som har moderat traumatisk hjerneskade var tilbake til normalt kognitivt funksjonsnivå da de ble skrevet ut av sykehuset. Det motoriske ferdighetsnivået var imidlertid så godt som normalt. Det betyr at pasientene i denne gruppen bruker kroppen temmelig likt med det de gjorde før de fikk skaden, men at man- Mer overordnet bidrar avhandlingen til en bedre forståelse av faktorer som er viktige med tanke på design og implementering av undervisningssituasjoner rettet mot algebraisk generalisering. Dette inkluderer innsikt i nødvendige egenskaper ved miljøet. Heidi Strømskag Måsøval arbeidet ved Avdeling for lærerutdanning ved UiA fra 1994 til 1996, og arbeider nå som <strong>første</strong>amanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Disputerte på funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade ge har problemer med hukommelsen. • Ett år etter er det ingen bedring i den kognitive funksjonen for hele gruppen – verken for de som har moderat eller alvorlig traumatisk hjerneskade. Pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade viser imidlertid bedring i forhold til motoriske ferdigheter etter ett år. Det er også indikasjoner på at lengre rehabiliteringsopphold gir bedre motorisk funksjonsnivå. Resultatene tyder også på at pasientene er mer optimistiske i forhold til sin funksjonsevnene enn det pårørende er. Maria Sandhaug var stipendiat ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved ALGEBRA: Heidi S. Måsøval. (Foto: Privat ) TRAUMER: Maria Sandhaug disputerte på avhandlingen ”Funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade”. ( Foto: Privat) Sørlandet sykehus HF fra 2006 – 2011. Hun disputerte for ph.d-graden ved <strong>Universitetet</strong> i Bergen 3. februar, ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, der hun har tilhørt Institutt for klinisk medisin. TEFT 7
Change language