Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

10 Er det fordi det fi nnes så mange fi ne medisiner at folk jogger så lite? Mange mener at legemiddelbransjen sykelig gjør friske folk. Til og med toneangivende helsepolitikere hevder at vi lurer folk til å ta medisiner, mens man heller burde spise sunt og ta seg en joggetur. Som verdens største legemiddelfirma burde vi føle oss truffet, men vi blir mest av alt litt oppgitt. Det er mange grunner til at folk blir syke. Blant annet bidrar stillesittende arbeid, stress, røyking og dårlig kosthold til at enkelte sykdommer er på fremmarsj. Derfor er vi selvsagt helt enige i at folk flest bør spise sunnere og være mer aktive. Vi bør alle spasere til jobben og spise fem om dagen, men det finnes utallige sykdommer som kan ramme uansett hvor sunn livsstil man har. Så samme hvor mye du jogger, er det sannsynlig at du før eller senere får behov for gode medisiner. Enkelte hevder at vi forsøker å flytte sykdomsgrenser for å tjene mer penger. Men faktum er at vi nordmenn er blant de som bruker aller minst legemidler i hele Europa. Tidligere brukte vi enda mindre medi siner, men det betyr ikke at alt var bedre før. Tvert imot: Ny forskning har gitt oss mer kunnskap om hvordan legemidler kan bidra til at folk får et bedre og lengre liv. Pfizer investerer desidert mest i de store folkesykdommene. Nesten all vår medisinske forskning er rettet mot alvorlige og kroniske sykdommer. Mange synes vi skal nøye oss med å DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 kurere. Vi mener at det er minst like viktig å forebygge. Riktige medisiner kan nemlig sørge for at folk i risikosonen unngår å bli syke. Dermed kan vi bidra til bedre helse for store grupper av befolkningen. Dette er ikke bare viktig for alle de som får et bedre liv – det er også samfunns økonomisk fornuftig: Forebyggende medi sinering sparer oss nemlig for både lidelser og liggedøgn. God helse er et resultat av en helhet som Pfizer er en viktig del av – blant annet fordi vi investerer mer enn noen andre på forsk ning. 55 milliarder kroner i året, for å være rimelig presis. Vi er sikkert langt ifra perfekte, men vi gjør i hvert fall alt vi kan for å utvikle enda bedre medisiner – med færrest mulig bivirkninger. Og vi jobber hardt for å oppfylle vår visjon om å være en partner for bedre helse. www.pfizer.no Demensnytt nr3-2008.indd 10 12.08.2008 10:27:00
I 2005 var det i overkant av 40 000 institusjonsplasser for eldre, og nesten 50 000 boliger til omsorgsformål, hvorav halvparten var omsorgsboliger. Eldremilliardene, som Stortinget bevilget i forbindelse med Handlingsplan for eldreomsorgen fra 1997, gikk i hovedsak til modernisering og eneromsreform. I tillegg foretok kommunene en storstilt utbygging av omsorgsboliger, som erstattet de gamle aldershjemmene. Tallet på sykehjemsplasser var omtrent det samme i 2005 som i 1997, og fremdeles har mange eksisterende bygninger behov for omfattende arbeider for å oppfylle dagens og morgendagens krav. Statistisk sentralbyrå har beregnet at det fra 2020 blir en kraftig vekst i antall eldre over 80 år. Veksten er ulikt fordelt, i Akershus kommer den tidligere, i noen kommuner blir det en reell nedgang i antall eldre. I omsorgsmeldingen, som kom i 2006, antyder regjeringen et behov for om lag 60 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger fram til 2030. Et jevnt utbyggingsnivå de neste 20 årene innebærer 3 000 plasser og boenheter per år. Regjeringen antyder imidlertid at takten blir litt lavere de første årene og økende fram mot 2030. En halv milliard i år I statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 500 millioner kroner til et statlig investeringstilskudd som kommunene kan søke på, for å bygge og fornye sykehjem og omsorgsboliger. Andelen er lavere enn den var under Handlingsplanen for eldresomsorgen, 20 prosent til omsorgsboliger og 30 prosent til sykehjem og fellesarealer. – Ettusen tilsagn skal godkjennes i år, kan Åse Ribe i Husbanken fortelle. Foreløpig ser hun ingen tegn til at kommunene ikke vil ta seg råd til å søke tilskuddene. – Det er fl ere søknader enn vi har penger til i år, men vi er ikke bekymret. Regjeringen har lovet mer penger. Planen er å bygge 12 000 nye enheter fram til 2015. DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 11 ■ Helsepolitikk Vil kommunene bygge nok sykehjem? Mange kommuner har i dag for få plasser med heldøgns pleie og omsorg, og bare en liten andel er tilpasset personer med demens. Om få år vil behovet for slike plasser øke sterkt, etter hvert som det blir stadig flere eldre over 80 år. Vil kommunene ta seg råd til å bygge de 60 000 nye plassene som regjeringen anslår det blir behov for? Tekst: Randi Kiil Det er et åpent spørsmål om alle kommuner har økonomisk handlingsrom til å bygge de institusjonsplassene det er behov for. Planleggingsprosessene i byggesaker er langvarige, så demensforeninger som vet at det er eller vil bli behov for fl ere plasser i sin kommune, kan gjøre lurt i å undersøke hvordan det står til lokalt. Smått er godt I motsetning til under Handlingsplanen, er målsettingen denne gangen å bygge plasser for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det er ikke satt begrensninger i forhold til alder eller diagnose. Det er også en stor gruppe yngre, både mennesker med utviklingshemning og psykiske lidelser som har behov for heldøgns pleie og omsorg. – Men gruppen med demens er nok den største, sier Ribe. Husbanken skal ikke prioritere blant de ulike søknadene helt på egenhånd, de får bistand fra fylkesmennene. Det er utarbeidet retningslinjer, forskrifter og en veileder, men det er rom for skjønn og den kommunale selvråderetten er sterk i Norge. Hensynet både til beboer og ansatte skal ivaretas. Sykehjem er både arbeidsplasser og hjem. Hva er heldøgns pleie og omsorg? Kvaliteten på omsorgen er varierende, det ser vi av skandaleoppslag i avisene og henvendelser Nasjonalforeningen får fra medlemmer og andre innringere til Demenslinjen. Mange steder er det for få ansatte, samtidig som svært mange som jobber i eldreomsorgen er ufaglært. Handlingsplanen for eldreomsorgen ble kalt en boligreform, denne gangen skal boligene fylles med omsorg. Løftet er at det skal bli fl ere hender og bedre kvalifi serte hender. Demensplan 2015 ”Den gode dagen”, peker i riktig retning, men alle ledd i Nasjonalforeningens organisasjon har en oppgave i å følge med på om planene blir til virkelighet, som kan skape gode dager for personer med demens. Demensnytt nr3-2008.indd 11 12.08.2008 10:27:01
Page 1 and 2: demens Monna Tandberg: nr. 3 2008 -
Page 3 and 4: Gratulerer med vel gjennomført eur
Page 5 and 6: Ingenting om oss, uten oss - Snakk
Page 7 and 8: - Viktig å være glad for det vi h
Page 9: Det kan være slitsomt å bruke app
Page 13 and 14: fargestifter til Det er ett år sid
Page 15 and 16: musikk en viktig del av livet. For
Page 17 and 18: Monna Tandberg mistet sin første e
Page 19 and 20: mellomrom kan være slitsomt. Jeg h
Page 21 and 22: Sikkerhet i hjemmet Min mor fikk fo
Page 23 and 24: dmark demensforening har drevet. De

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?