Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

20 En hund med navnet Ingo gjorde hverdagen bedre for ekteparet da Thor ble rammet av demens. – På tross av fremskreden demens kunne mannen min bo hjemme i mange år på grunn av hunden vår, Ingo. Tekst: Kari Randen Foto: Privat Ikke bare en hund – Når Thor var ute og ikke husket veien hjem, sa han til hunden "fi nn Ellen!", så fant hunden veien og de kom trygt hjem begge to. Det forteller Ellen Fjeldheim. Det var hun som fi kk ideen til å bruke hund for å hjelpe mannen sin, Thor, da han fi kk diagnosen demens. – Den dagen Thor ble uføretrygdet og ikke kunne holde rede på hvor han var, hadde vi et problem, forteller Ellen som så en mulighet i den vanskelige situasjonen. – På samme tid fi kk vi en forespørsel om å ta oss av en førerhund for blinde som hadde fått allergi og derfor ikke kunne brukes som førerhund. Jeg grep begjærlig sjansen, for jeg skjønte at det var en god mulighet for oss. En god trøst Thor var under 60 år da han ble syk. Han fi kk en type demens som heter frontotemporal demens. Dette førte til endring ikke bare i hukommelsen, men også i oppførsel og personlighet. – Thor ble deprimert da han fi kk diagnosen. Å ha en ung, glad hund i huset gjorde en veldig viktig forskjell, sier Ellen. Legen til Thor var opptatt av at han skulle være i fysisk aktivitet. Derfor fi kk Thor i oppgave å gå tur med hunden. Da fi kk han ikke bare være ute i frisk luft, men også en helt annen frihet enn han ellers kunne hatt. Ingo fant alltid veien hjem. Frikvarter – Da Thor bodde hjemme var vi sammen hele tiden. Det var mange ting som var vanskelig, men når mannen min var ute med hunden fi kk jeg et frikvarter. Det var min sjanse til å lese litt i en bok eller ringe noen, sier Ellen. Hun mener hunden har gitt Thor veldig mye i de årene han bodde hjemme. – Thor hadde med seg hunden over alt. Ingo har et helt annet forhold til Thor enn til andre. Hunden passer på og tar hensyn og han skjønner at Thor er syk. Kontaktpunkt Thor jobbet i butikk, hadde mange venner og var veldig utadvendt. Å DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 En pårørende forteller Ellen Fjeldheim (67) Thor Fjeldheim (69) Hunden Ingo (schæfer 7 1/2) gå tur med hunden hjalp Thor til å komme i kontakt med andre mennesker. – Når du går tur med en hund er det alltid mange som tar kontakt med deg. På grunn av Ingo kunne han komme seg ut og ikke bli sittende inne med fortvilelsen. Både livet hans og mitt ble helt annerledes, og vi fi kk en fi nere tid. Vi greide oss uten hjelp i mange år, bare vi tre, forteller hun. – Nå er Thor på sykehjem. Hos Ingo og Ellen er savnet stort. Når hun går på besøk tar hun alltid med hunden. Også de andre beboerne setter stor pris på den fi ne schæferen. – Thor stråler opp hver gang vi kommer, sier Ellen. Hun mener at hund kan være en ide for fl ere. – Vi er veldig glad i Ingo begge to. Jeg så muligheten i det å ha hund, men jeg visste ikke da at det skulle bli så stor hjelp. Nå er hunden min samboer og min trøst. Demensnytt nr3-2008.indd 20 12.08.2008 10:28:26
Sikkerhet i hjemmet Min mor fikk for et år siden diagnosen Alzheimers sykdom. Hun bor alene i en blokkleilighet og klarer seg relativt bra i hverdagen. Men jeg er engstelig for brann hjemme hos henne fordi hun fremdeles lager seg mat på komfyren. Det er jo vel og bra det, men jeg ser jo hvor fort hun glemmer og hvor lett hun lar seg distrahere når hun holder på med noe. Jeg er redd hun skal glemme at hun holder på med matlaging hvis for eksempel telefonen ringer og hun blir opptatt. Vi må gjøre noe med brannvarslingsanlegget i leiligheten, hvor kan vi henvende oss for å få hjelp til dette? Det er enkelt å gjøre komfyren tryggere ved å koble til en komfyrvakt. Den er lett å montere, lett å bruke og passer til alle komfyrer. Dette reduserer faren for brann. Komfyrvakten bryter strømtilførselen etter angitt tid. Komfyrvakt kan man søke om ved å henvende seg til ergoterapeut eller hjemmetjenesten i kommunen. Det fi nnes også tidsbrytere, for eksempel autostopp 60 minutt, som kan brukes på andre elektriske apparater som strykejern, kaffetrakter og lignende. Bryteren er en stikkontakt som settes mel- Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Her får du informasjon om behandling og omsorg for demenssyke og pårørende. Veilederne Elisabeth Bjering og Liv Anita Brekke sender deg gjerne informasjon om demens, lom apparatet og kontakten. En knapp må trykkes ned og da har apparatet strøm i 60 minutter. Når det gjelder brannvarslingsanlegg, anbefaler vi å ta kontakt med det lokale brannvesen for å høre hva de kan tilby. Det fi nnes fl ere typer boligalarmer med brannvarsling direkte til brannstasjon. Det kan også være andre tiltak som kan være nyttig å kjenne til i forhold til brannsikring av boligen. Ta kontakt med ergoterapeut i kommunen for å høre om andre muligheter for sikring. Fastlegen tror meg ikke Min mann har forandret seg så mye i det siste. Bare de siste månedene merker jeg og resten av familien, at han glemmer mer og stiller de samme spørsmålene om og om igjen. Han er 76 år og er sprek fysisk, han går tur nesten hver dag. Jeg er bekymret for ham og har snakket med fastlegen vår. Vi har samme lege, han har vi hatt i alle år. Men fastlegen avfeier det med at vi glemmer alle mye når vi blir eldre. Men jeg tror det er noe mer, dette er annerledes! Hva kan jeg gjøre? Det er viktig å fi nne ut hva som feiler din mann, både og gir råd om hvordan du går fram for å få hjelp og støtte. Demenslinjens veiledere er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra 9.00 - 15.00, Tellerskrittene koster 55 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. fordi symptomene du beskriver kan være tegn på at det er en demenssykdom under utvikling og fordi det kan ha andre årsaker, som lar seg behandle. Du bør henvende deg til fastlegen igjen og understreke at han må undersøke din mann grundigere. Beskriv detaljert din bekymring, skriv gjerne ned episoder og handlinger som illustrerer endringene hos ham. Hvis legen fortsatt ikke tar det alvorlig, kan du be om en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du kan selvsagt også bytte fastlege hvis du og din mann ikke har tillit til ham. Det er mulig å bytte fastlege to ganger pr kalenderår. Dette gjøres enkelt via internett (www. nav.no/helsetjenester/fastlege) eller på telefon 810 59 500. Ha fødselsnummer og postnummer til dere begge klart når du ringer. Man kan velge fritt hvilken lege man vil ha, så sant det er ledig kapasitet hos vedkommende. Medisiner mot demens Min mor har vært inne på sykehuset til flere undersøkelser og har nå fått diagnosen vaskulær demens. Hun er ikke blitt satt på medisiner mot demens og det synes jeg er så rart. Min far, som har vært med henne til alle undersøkelser, sier at det ikke finnes medisiner mot demens, stemmer dette? Det fi nnes fortsatt ingen legemidler som kan helbrede demenssykdom eller stoppe sykdomsprosessen. De medisiner som fi nnes kan bedre pasientens symptomer eller forhindre forverring av symptomer en begrenset tid. Medisinene brukes for det meste til behandling av Alzheimers sykdom. Det er antakelig derfor din mor ikke har fått disse ettersom hun har fått diagnosen vaskulær demens. Demens er en samlebetegnelse for mange ulike typer demenssykdommer, deriblant vaskulær demens som rammer omtrent 20 prosent av alle med demens. Vaskulær demens skyldes karskader i hjernen (hjerneslag og såkalte drypp) og kan starte plutselig eller gradvis. Forverring av tilstanden oppstår ved eventuelle nye hjerneslag eller drypp. Mange har en blandingsform av Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Hun bør benytte de medisinene hun har fått mot hjerte- og karsykdommen for å forebygge ytterligere skade. DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 21 Demensnytt nr3-2008.indd 21 12.08.2008 10:28:31
Page 1 and 2: demens Monna Tandberg: nr. 3 2008 -
Page 3 and 4: Gratulerer med vel gjennomført eur
Page 5 and 6: Ingenting om oss, uten oss - Snakk
Page 7 and 8: - Viktig å være glad for det vi h
Page 9 and 10: Det kan være slitsomt å bruke app
Page 11 and 12: I 2005 var det i overkant av 40 000
Page 13 and 14: fargestifter til Det er ett år sid
Page 15 and 16: musikk en viktig del av livet. For
Page 17 and 18: Monna Tandberg mistet sin første e
Page 19: mellomrom kan være slitsomt. Jeg h
Page 23 and 24: dmark demensforening har drevet. De

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?