Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

8 ■ Tips til pårørende Gjør det lett å lytte Hørselen reduseres hos de fleste av oss med årene. For personer med demens kan det få omfattende konsekvenser fordi det å tolke lyden kan være vanskelig nok i seg selv. Tilrettelegg med hjelpemidler i tide for å gjøre det lettere å lytte. Når trykkbølger, vesentlig i luft, svinger mellom 20 og 20.000 Hertz kaller vi det lyd. Hørselsansen registrerer disse lydbølgene og inviterer oss til å delta i samtaler, lytte til radio og TV, og til å orientere oss i lydlandskapet rundt oss. Å høre er en sammensatt prosess. Det ytre øret hjelper oss med å fange inn lyden. Du har sikkert erfart at du kan holde hånden bak øret for å ”forstørre” øret og høre litt bedre? Svingningene du innhenter treffer så trommehinnen, setter igang svingningene i væsken i det indre øret, og fører opplevelsen videre til hørselsnervene. Nervesignalet sorterer hva som er støy og hva som gir mening ved å gjenkjenne og assosiere med tidligere erfaringer. Tolking av lyd er med andre ord en kognitiv funksjon som er utfordrende for personer med demens. Ettersom selve evnen til å tolke og integrere sanseinntrykk er redusert, blir det naturligvis vanskelig å oppfatte lydbildet og engasjere seg i det. Hørsel og demens blir således gjensidig påvirket av hverandre. Start tidlig med hjelpemidler Omlag halvparten av alle med demenssykdom har også nedsatt hørsel. Alle hørselshemmede må ofte gjette seg til hva som sies, men for personer med demens kan dette bli ekstra vanskelig siden ”gjettefunksjonen” allerede er betydelig redusert på grunn av sykdommen. I tillegg kan mistolking av lyd forsterke tendensen til vrangforestillinger, som også er et problem hos personer med demens. Konsekvensene av dette vil avhenge av hvor langt personen er kommet i sykdomsforløpet, og hvor redusert selve hørselen er. Å få tilpasset høreapparat individuelt på et tidlig tidspunkt er derfor avgjørende. En samlestudie publisert i det franske tidsskriftet Psychol Neuropsychiatr Vieil, i juni 2007, viste at personer med demens får positive effekter både kognitivt og atferdsmessig av å bruke høreapparat. Bruk av høreapparat vil bidra positivt til å opprettholde den intellektuelle kapasiteten hos personer med demens, eller i det minste forsinke en negativ utvikling. Fordreiet lydlandskap Språket er vår nøkkel til ”den gode samtalen”. Gjennom det utveksler vi meninger, gir beskjeder, får respons, trøster og irettesetter. Som sosiale individer kan livskvaliteten raskt forringes når språket svikter. Men å høre dårlig betyr ikke det samme som å skru ned volumet. Bass og andre dype lyder kan høres tilnærmet normalt, mens svært høye lyder kan DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 Tekst: Charlotte Berrefjord Bergløff Illustrasjon: Karl Gundersen være umulige å oppfatte. Lydlandskapet vi omgir oss med vil derfor oppleves forvrengt når hørselen svikter, på samme måte som et manipulert fotografi med unaturlige farger vil utfordre synet. Noen av språklydene er lette å oppfatte, slik som vokaler, men konsonantene kan være vanskelige å oppfatte for en hørselshemmet. Ved å snakke tydelig og konkret med enkle ord legger vi grunnlaget for den gode samtalen. Bruk høreapparat Ergoterapeut Ellen Pihl i Bærum kommune råder alle hørselshemmede til å benytte seg av de hjelpemidler som eksisterer for å bedre hørselen så tidlig som mulig. På den måten vil man kunne innarbeide gode hørselsvaner før man eventuelt får en demenssykdom og apparatene kan føles fremmed. Legg forholdene til rette ved å huske på følgende: Har personen med demens et høreapparat fra før er det viktig å bruke dette, og sørge for at det blir brukt riktig. Det kan ta opptil 1000 brukstimer å vende seg til apparatet. Et høreapparat gir aldri normal hørsel. Tapte hørselsceller kommer ikke tilbake, så det hjelper ikke å forsterke lyder som ikke kan oppfattes. Proppen er støpt til den enkelte pasient, så det er viktig å sette den i riktig øre. Demensnytt nr3-2008.indd 8 12.08.2008 10:26:52
Det kan være slitsomt å bruke apparatet hele dagen. Det kan føles tett, presser i øregangene, kan føre til påtrengende lyder og smerter i hodet. Bruk kun apparatet en avgrenset periode hver dag hvis ubehaget blir for stort. Felles for alle ulike høreapparater er at de har: • Mikrofon, som fanger opp lydbølgene og gjør dem om til elektriske signaler. • Forsterker, som forsterker signalene. • Batteri, forsterkeren trenger strøm og derfor et batteri. • ”Telefon”, som gjør de forsterkede signalene om til lyd igjen. OBS: Det skal ofte lite forsterkning til før det gjør vondt! Vær derfor forsiktig med volumknappen. Samtaleforsterker En samtaleforsterker er et slags høreapparat, med de samme komponentene som på et høreapparat, men vanligvis utstyrt med hodetelefoner. Selve apparatet er stort og kan holdes i hånden eller helst ligge på bordet. Husk at alle lyder man lager i nærheten av apparatet forsterkes og at volumet ikke nødvendigvis avgjør oppfattelsen. Det er derfor viktig å snakke tydelig, bli sett i godt lys, ta seg god tid, bruke enkle ord og setninger, være så konkret som mulig, og sørge for at personen med demens har riktige og rene briller slik at ikke synet hindrer oppfattelsen. Kilder: Ergoterapeut Ellen Pihls kapittel ”Demens og hørsel” fra Eldreomsorgens ABC og informasjonssjef Anders Hegre, i HLF. Musikkterapi Terapeutisk bruk av musikk gir gode helseeffekter. Nyere forskning har vist at systematisk bruk av sang og musikk for personer med demens, og eldre, kan gi klinisk effekt. Musikkterapeuter landet rundt bruker nå kjente viser som et verktøy for å nå inn til eldre og personer med demens når språk og medisiner svikter. Med prosjektet «Musikk i siste livsfase», utført i samarbeid med stiftelsene Helse og Rehabilitering og Kirkens Bymisjon Oslo, viste overlege Audun Myskja nettopp hvordan dette fungerer i praksis. I løpet av tre år ble musikksmaken til over hundre eldre ved tre sykehjem i Oslo nøye kartlagt. Det ble gjort presise målinger av hvilken helbredende og stimulerende virkning ulike kategorier musikk har på eldre, plaget av depresjon og angst. – I min ryggmarg sitter medisinens tankegang. Det er symptomer, tabletter eller kirurgi. Jeg blir like forundret hver gang jeg ser at en enkel, banal sang virkelig kan nå inn og gi klinisk virkning. Jeg kaller det å sette muskler på de myke verdier, sier Myskja. Målet til prosjektet var å utvikle metoder for terapeutisk bruk av sang og musikk i eldreomsorgen. Resultatene vekker oppsikt. De eldre deltar nå aktivt, noe som fører til mindre depresjon og angst, og bedrer både hukommelse og ordforråd. Du kan benytte deg av musikkterapi hjemme ved å følge musikksmaken til personen med demens for å nå inn. Prøv deg frem. Responsen vil raskt avklare hvilke viser som fungerer best. – For husk, ei heller med musikk kan smak og behag diskuteres! DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 9 Demensnytt nr3-2008.indd 9 12.08.2008 10:26:53
Page 1 and 2: demens Monna Tandberg: nr. 3 2008 -
Page 3 and 4: Gratulerer med vel gjennomført eur
Page 5 and 6: Ingenting om oss, uten oss - Snakk
Page 7: - Viktig å være glad for det vi h
Page 11 and 12: I 2005 var det i overkant av 40 000
Page 13 and 14: fargestifter til Det er ett år sid
Page 15 and 16: musikk en viktig del av livet. For
Page 17 and 18: Monna Tandberg mistet sin første e
Page 19 and 20: mellomrom kan være slitsomt. Jeg h
Page 21 and 22: Sikkerhet i hjemmet Min mor fikk fo
Page 23 and 24: dmark demensforening har drevet. De

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?