Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

➤ ➤ 18 – Folk må innse at det er ikke noe flaut å ha Alzheimer, mener Monna Tandberg. Hennes kjæreste er rammet av Alzheimer. men, få folk til å innse at det er ikke noe fl aut å ha Alzheimer. Det er en sykdom på linje med kreft eller en hvilken som helst annen sykdom. Det er ikke første gang Monna og jeg snakker om denne sykdommen. Min mann har fått samme diag- nose, og i den første fasen med skrekk og tusen spørsmål, delte hun sjenerøst sin erfaring med meg. Jeg har hatt mye å lære av hennes måte å takle livets brottsjøer på. En forfatter har beskrevet Alzheimer som at den sykes univers sprenges, slik at det bare blir fragmenter av et sinn tilbake. Man gjenkjenner jo fragmentene, men likevel er det et annet menneske enn den du forelsket deg i? – Ja, et helt annet menneske. Derfor er det så forferdelig vanskelig å være pårørende. Det blir en veldig stor sorg, fordi det mennesket du har kjent på en måte blir borte. Lars Andreas og jeg, som bare kunne se på hverandre for å vite hva den andre tenkte, alt det var plutselig vekk. Så det var nesten en lettelse da han fi kk vite diagnosen. « Til det daglige snakker jeg ikke stort om dette, for jeg har ikke lyst å være påtrengende med min sorg, men de som spør, får svar. » Da ble jo det viktigste å hjelpe ham. Jeg husker godt da jeg fortalte det til hans beste venn, og han sa: ”Ja, men da forstår jeg.” Det har jeg etter hvert opplevd at mange har sagt: ”Da forstår jeg.” Derfor mener jeg – og det er i samråd med samtlige leger – at noe av det viktigste man kan gjøre er å DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 fortelle om sykdommen. Fremdeles er det nok mange som ikke skjønner at Lars Andreas er syk, men sykdommen blir bare verre og verre, så da er det bedre at de får vite det, slik at de kan se på ham med større forståelse hvis han sier eller gjør rare ting. Det blågrå, langgrunne blikket viker ikke mens hun forteller, lavmælt, intenst, men hun spiller på mange strenger Monna Tandberg, så humoren er aldri helt fraværende. Og om hun er aldri så åpen, er det noe gåtefullt over henne, som om hun vet noe vi andre ikke vet – og det er kanskje akkurat det smerten har gitt henne? – En ting er å lese om sykdommen, fortsetter hun. Noe helt annet er å erfare den i det daglige, det vet du jo selv. Bare det at du får samme spørsmål 17 ganger med et halvt minutts Demensnytt nr3-2008.indd 18 12.08.2008 10:27:50
mellomrom kan være slitsomt. Jeg har hatt mye sinne, jeg, særlig før man visste, men selv etter at han hadde fått diagnosen har det vært perioder da jeg har kunnet bli irritert, og da forakter jeg meg selv. Noe som også hører med til sykdommen, er voldsomme raserianfall. Jeg tror det er vanlig i den perioden da de selv skjønner at noe glipper, men ikke skjønner hva, og da er det de nærmeste det går ut over. – Har du aldri tenkt: Hvorfor skal dette hende meg? Først har jeg fått en mann som dør av kreft, og så får den neste Alzheimer? – Aldri. Jeg er lykkelig for mine år med Arild, og det er klart at dette med Lars Andreas også er en sorg, men en annen slags sorg, og en annen slags følelse av å miste. Det er en prosess som er vond og vanskelig, men som jeg begynner å bli fl inkere med, tror jeg. Jeg vet ikke… Jeg synes det er deilig ikke å vite, så jeg tenker ikke så mye på hva som H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 10 Postboks 361, N-1326 Lysaker Tlf 67 52 90 70, Fax 67 53 77 07 www.lundbeck.no kommer til å skje, unntatt om natten da sånne svarte greier kan ramle inn i hue’ på deg. Jeg har forresten lært at man ikke skal si man, man skal si jeg. Så noe av det som skjer er at JEG har fått en tendens til å isolere meg. Jeg opplevde noe av det samme da Arild ble syk. Det har å gjøre med verdiskalaen; jeg blir mer fokusert på hva som er viktig og hva som ikke er det. Jeg trives i mitt eget selskap, så jeg har litt for lett for å isolere meg, det kan være litt farlig. Lars Andreas og jeg hadde noe vi kalte hummerdager, da vi var turister i egen by. Det vil jeg anbefale alle. Det er sånne ting jeg savner fryktelig, men det husker han ingenting av. Utdrag fra intervju i Tara september 2007. – Noe av det viktigste man kan gjøre er å snakke om sykdommen, mener Monna Tandberg. Spesialister i psykiatri I Pionerer i nevrologi DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 19 Demensnytt nr3-2008.indd 19 12.08.2008 10:28:13
Page 1 and 2: demens Monna Tandberg: nr. 3 2008 -
Page 3 and 4: Gratulerer med vel gjennomført eur
Page 5 and 6: Ingenting om oss, uten oss - Snakk
Page 7 and 8: - Viktig å være glad for det vi h
Page 9 and 10: Det kan være slitsomt å bruke app
Page 11 and 12: I 2005 var det i overkant av 40 000
Page 13 and 14: fargestifter til Det er ett år sid
Page 15 and 16: musikk en viktig del av livet. For
Page 17: Monna Tandberg mistet sin første e
Page 21 and 22: Sikkerhet i hjemmet Min mor fikk fo
Page 23 and 24: dmark demensforening har drevet. De

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?