Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

6 Fem på konferansen Av 650 deltakere har vi plukket en liten promille av de som var til stede. Vi spurte dem om hva de synes om konferansen, litt om lokale utfordringer og hva de tar med seg hjem fra konferansen. Aud G Helgetun Aud G Helgetun kom reisende fra Rindal kommune i Møre og Romsdal. Hun arbeider som sykepleier i hjemmesykepleien i kommunen, som har to tusen innbyggere. I tillegg er hun med i Demensforeningen i Rindal. – Jeg er her som eneste representant fra foreningen og synes det er veldig spennende å treffe folk her. Foredraget til Peter Whitehouse vil jeg trekke fram. Det likte jeg godt. Alt i alt har det vært veldig interessant og lærerikt. Det faglige nivået er høyt, mener hun. – Jeg har funnet noen nye bøker som jeg vil få arbeidsplassen min til å kjøpe. Det er viktig med kompetanseheving for de som skal arbeide med demens. Sabine Jansen Sabine Jansen kommer fra Tyskland der hun er direktør for Det tyske Alzheimerforbundet. Hun er på konferansen primært for å holde seg oppdatert og representere Det tyske Alzheimerforbundet. – I Tyskland har vi store utfordringer, over én million mennesker har demens. Det er mye å takle for hver enkelt person som får demens, også for vedkommendes familie. På den andre siden har du samfunnet. Vi mener at målet for begge sider er å skape et godt liv for dem som har demens. En stor utfordring er de som bor alene og får denne sykdommen. Det er vanskelig. Jansen gir konferansen toppkarakterer. – Det var svært imponerende da den tidligere ministeren Jan Henry T Olsen stod på talerstolen. Det var rørende. Han er med på å skape større oppmerksomhet om sykdommen på en fantastisk måte, mener Jansen. Patricia Hallahan Fra Dublin, Irland kom Patricia Hallahan. Hun er direktør på et informasjons- og uviklingssenter for helsetjenester knyttet til demens. Befolkningen i Irland er på 4,2 millioner og man antar at rundt 38 000 mennesker har demens. – Skulle jeg peke på en hovedutfordring så må det være å gjøre demens til et nasjonalt prioritert helseområde. Det er det ikke i dag. I Irland har du ikke en lovfestet rett til helsetjenester dersom du bor hjemme. Også hun har lovord om konferansen. – Alle foredrag er interessante og har noe av verdi jeg kan ta med meg. Jeg har notert meg noen gode ideer til hvordan relasjonen mellom pleier og pasient kan bli bedre. Dette er en svært velorganisert konferanse, understreker hun. Rolf Arne Gustavsen Rolf Arne Gustavsen er leder i Demensforeningen i Oslo. Han er pårørende til sin mor DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 Tekst: Jannicke Stavseng Foto: Kari Randen og sin kone som begge har demens. – Dette må jeg bruke tid på å fordøye. Jeg har lært enormt og jeg håper at jeg klarer å bruke noe av det i min relasjon til min kone og min mor. Et av de foredragene jeg likte best var Inge Lønning. Det var fantastisk! Det handlet generelt om hvordan man takler sykdom. – Det kom også fram at den franske presidenten har satt av store summer nettopp til demens, så verden begynner å våkne opp! Jeg har et veldig positivt inntrykk av konferansen. Veldig gøy at så mange fra Norge også er med. Jeg har snakket lenge med personer fra Alzheimerforeningen i Polen, det var interessant, konkluderer han. Myrra Vernooij Myrra Vernooij er professor i det psykososiale aspektet i omsorgen av utsatte eldre personer. – Jeg er her for å lytte og lære. Vi skal også ha et symposium der vi skal presentere resultater fra en ny studie vi har avsluttet. I Nederland har de også store utfordringer knyttet til demensomsorgen. – Vår største utfordring er kompetanseheving og utdanning av de som allerede er i demensomsorgen. I tillegg vil ikke stat/ kommune betale for å ansette folk med utdanning. Det må endres, sier hun bestemt. – Foredragene denne morgenen var en hyggelig overraskelse. De var veldig interessante og hadde høy kvalitet. Kvalitet er viktig, framhever hun. Demensnytt nr3-2008.indd 6 12.08.2008 10:26:35
– Viktig å være glad for det vi har! – Vi oppfordrer forskerne til å finne en medisin som kan stoppe ødeleggelser i hjernen ved Alzheimer, sa Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen til 650 deltakere på Alzheimer Europe-konferansen i Osloi mai. Forskere, personer med demens og pårørende fra hele verden var samlet for å utveksle erfaringer, presentere forskning og møte andre berørte. Til en varm applaus ble Jan Henry T. Olsen og hans kone, Laila Lanes, ønsket velkommen. Lanes takket for velkomsten og ga ordet til sin mann. – Jeg heter Jan Henry og kommer fra Tromsø, en fantastisk by, innledet han. – Jeg har fått Alzheimer, en sykdom som bare har døden som utgang, dersom det ikke kommer en medisin. Blir redd – Jeg får god hjelp fra familie og venner, og særlig fra kona mi, som er min beste venn. Men noen ganger blir jeg lei meg over det livet jeg har fått etter jeg fi kk Alzheimer. Det hender jeg blir redd når jeg ikke har noen kjente rundt meg. Jeg kan bli redd for å ta initiativ, slik jeg gjorde før i min jobb som politiker, og da jeg satt i regjeringen. Det virker som jeg har problemer med å orientere meg i mørket, og å fi nne tilbake til dem jeg er sammen med til enhver tid. – Jeg blir veldig sint på meg selv, og det plager meg egentlig ganske mye. Det er vanskelig å leve et godt liv med demens. Men jeg ser at det går an å bygge seg opp igjen, og se på veien videre. Det er viktig å være glad for det vi har, avsluttet han. – Dere er i sannhet med på å bryte ned barrierene. Vi vil takke dere for den innsatsen dere gjør, og at dere står fram på denne måten, sa Sigurd Sparr, leder av Nasjonalforeningen. Demens er ingen forbrytelse Laila Lanes uttrykte sine erfaringer etter at ekteparet for et par måneder siden fortalte sin historie i Nordlys og i Grosvold på NRK 1. – Det var en lettelse å stå fram, en lettelse for oss, for familie og venner, og for folk i Tromsø. Folk har kommet bort til oss på gata, vi har fått brev, telefoner og epost. Mange har en historie å fortelle, historier om skam og dobbeltliv. Det er jo forferdelig. Demens er en sykdom, ikke noe kriminelt! – Vi er optimister, sa Lanes. – Det å gripe dagen, har virkelig en mening. Jan-Henry får noen medisiner som hjelper ham litt i hverdagen. Men det er et skrikende behov for forskning for å fi nne bedre medisiner. Det er viktig å søke hjelp. Vi må ikke bort- forklare og skjule sykdommen. Det er mulig å få hjelp og gode år, hvis man er åpen. Da kan vi klare å bryte barrierene, sa hun, med henvisning til konferansens tittel. Tilhørerne ga ekteparet stående applaus. – Takk for at dere er her med oss! Dere er i sannhet med på å bryte ned barrierene. Vi vil takke dere for den innsatsen dere gjør, og at dere står fram på denne måten, sa Sigurd Sparr, leder av Nasjonalforeningen Demensforbundet. – Vi er veldig glad for samarbeidet med dere. Vi håper at vi kan bidra til å løse demensgåten, avsluttet Sparr. Tekst: Randi Kiil Foto: Kari Randen DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2008 7 Demensnytt nr3-2008.indd 7 12.08.2008 10:26:46
Page 1 and 2: demens Monna Tandberg: nr. 3 2008 -
Page 3 and 4: Gratulerer med vel gjennomført eur
Page 5: Ingenting om oss, uten oss - Snakk
Page 9 and 10: Det kan være slitsomt å bruke app
Page 11 and 12: I 2005 var det i overkant av 40 000
Page 13 and 14: fargestifter til Det er ett år sid
Page 15 and 16: musikk en viktig del av livet. For
Page 17 and 18: Monna Tandberg mistet sin første e
Page 19 and 20: mellomrom kan være slitsomt. Jeg h
Page 21 and 22: Sikkerhet i hjemmet Min mor fikk fo
Page 23 and 24: dmark demensforening har drevet. De

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?