Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

dimensjoner på ledningsnettet, jfr. figur E.3.1, E.3.2 og E.3.3 som viser
dimensjonerende vannmengder ved ulike bassengplasseringer.
Avhengig av hvordan bassenget er tilknyttet ledningsnettet, skilles mellom
gjennomstrømningsbasseng, motbasseng (endebasseng) og sidebasseng.
E.3.2.1 Gjennomstrømningsbasseng,
Et gjennomstrømningsbasseng, se figur E.3.1, ligger mellom vannkilden og
forsyningsområdet slik at alt vann går via bassenget. Man oppnår derved god utskifting
av vannet. Eventuelle trykkstøt fra pumpeanlegg vil også dempes ved denne løsningen.
Trykkforholdene i distribusjonsnettet vil avhenge av tappeintensiteten i
forsyningsområdet og vil ikke overstige det statiske trykket som det frie vannspeilet i
bassenget representerer.
Kilde/behandling
Qd Qhmaks
Høydebasseng
Forsyningsområde
Qd: Største døgnforbruk
Qhmaks: Største timeforbruk
Figur E.3.1 Gjennomstrømningsbasseng - dimensjonerende vannmengder
E.3.2.2 Motbasseng
Ved bruk av motbasseng (endebasseng), se figur E.3.2, ligger forsyningsområdet
mellom vannkilden og bassenget. Forsyningsområdet får vann direkte fra kilden, og
vann fra bassenget vil være et supplement. Tapping fra bassenget vil dermed variere
avhengig av forbruket. I perioder med lavt forbruk, vil man risikere at vannet blir
stående lenge i bassenget. Et motbasseng plassert inne i et stort forsyningsområde blir
ofte kalt tyngdepunktbasseng. Slike basseng benyttes gjerne til å utjevne topper i
forbruket over et døgn.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 16