Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

stillestående vann bakterien Leptothrix ochracea. Gallionella ferruginea danner brunt
slam på ledningsveggene, mens Leptothrix ochracea vil danne flyteslam. En indikasjon
på at slammet er mikrobielt dannet, er at det har løs konsistens, og at det holder seg
lenge i suspensjon i en slamholdig vannprøve.
Hvis mikroskopering av slammet viser brune tråder av Gallionella ferruginea eller
Leptothrix ochracea indikerer dette at slammet er dannet på grunn av vannets innhold
av toverdig jern.
Belegg dominert av manganoksider (brunstein)
I grunnvannsbrønner med mye mangan kan det dannes et nesten svart belegg i rørene.
Det er vanskelig å avgjøre om slikt belegg er dannet ad kjemisk eller bakteriologisk vei.
Kjemisk oksidasjon av toverdig mangan skjer først ved pH-verdier på 8,0-8,5, men
bakterier kan utføre oksidasjonen også i surt vann. Det fireverdige manganoksidet,
brunstein, katalyserer oksidasjonen av toverdig mangan i nærvær av oksygen. Selv om
mikroorganismer kanskje var aktive i oksidasjonen da det første belegget ble dannet,
kan den brunsteinkatalyserte oksidasjonen ha tatt over beleggdannelsen senere. Slikt
belegg sitter godt festet til rørveggen og rives sjelden løs. Belegget kan føre til at
friksjonen mellom vann og rørvegg øker slik at vannføringen gjennom røret avtar. Jern-
og manganoksiderende bakterier lar seg ikke påvise ved kimtallsanalyse, men de kan
identifiseres ved mikroskopering.
Et slikt manganbelegg kan også dannes i nye sementbaserte installasjoner, fordi
overflaten da er basisk. Belegget blir startet ved kjemisk oksidasjon ved
sementoverflaten, og utfelling av brunstein skjer siden ad katalytisk vei og beskytter
sementen mot videre korrosjon dersom vannet er aggressivt. Tilsetning av små mengder
toverdig mangan til vannet er blitt benyttet som korrosjonshindrende behandling av
sementbaserte ledninger.
Mørk brunt belegg med høyt innhold av jern- og manganoksider
Slikt belegg dannes i nærvær av toverdige jern- og manganforbindelser når vannet
inneholder lett nedbrytbart (assimilerbart) organisk stoff, AOS. Kun små mengder AOS
er nødvendig for at de spesielle "jern- og manganbakteriene" skal komme til utvikling.
Selv vann som har konsentrasjoner under drikkevannsforskriftens grenseverdi for totalt
organisk karbon (TOC) eller kjemisk oksygenforbruk (COD-Mn), kan gi opphav til
vekst av slike bakterier hvis jern og mangan er tilstede. Dette er jern og
manganbakterier av slekten Leptothrix, som i mikroskop ser ut som mørke brune tråder.
Drikkevannsforskriftens grenseverdier for jern og mangan er satt på grunnlag av
erfaring med fra hvilket konsentrasjonsnivå slik begroing oppstår. Mikrobiologisk
betinget manganutfelling kan imidlertid skape problemer, for eksempel ved gjentetting
av dyser, også ved mangankonsentrasjoner godt under disse grenseverdiene. Det kan
også nevnes at ozonering av humusstoffer fører til dannelse av lavmolekylære organiske
forbindelser, som gjør at en nettdannende, jern- og manganoksiderende bakterie i
slekten Hyphomicrobium kan finne en nisje for vekst.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 26