Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

avhenger av hvor mange personer som forsynes (vannleveranse). Det er resultatene fra
disse prøvene som skal rapporteres i de årlige rapportene.
Behovet for hyppigere prøvetaking enn angitt i forskriften må vurderes på grunnlag av
omfang av problemområder og problemenes karakter. Det er naturlig at det tas
hyppigere prøver fra punkter i områder med høy risikofaktor. Erfaringer etter en tids
prøvetaking vil danne grunnlag for å vurdere endringer. Dersom vannkvaliteten fra
samme prøvepunkt varierer, vil det være aktuelt å øke frekvensen. Hvis vannkvaliteten
fra samme punkt er stabil, mens variasjonene mellom prøvepunkter er stor, er det
aktuelt å utvide antall prøvepunkter, eller bytte ut prøvepunkter.
Prøvene må være jevnt fordelt over året for at de skal kunne gi et representativt bilde av
vannkvaliteten.
E.6.2.2 Analyseprogram
Drikkevannsforskriften angir hvilke parametere som skal analyseres ved rutinemessig
kontroll av vann i ledningsnettet. De angitte parameterne skal reflektere
vannkvalitetsendringer som kan forekomme i ledningsnettet, og som er viktigst med
hensyn til vannets helsemessige og bruksmessige kvalitet.
Supplerende analyser utover drikkevannsforskriftens minstekrav, må vurderes særskilt
ved det enkelte vannverk.
For å fastslå graden av kvalitetsendring i ledningsnettet, bør det tas prøve av rent vann
ut fra behandlingsanlegget hver gang det tas prøver fra nettet.
Kapittel B om vannkvalitet beskriver ulike parametere som er relevant for norsk
drikkevann. I kapittel E. 4 om beleggdannelse og korrosjon gis blant annet informasjon
om hvordan man kan overvåke disse effektene i ledningsnettet. Her nevnes noen viktige
momenter ved fastsettelse av ledningsnettsanalyser:
Ledningsevne er en god parameter for å teste om det har skjedd innsug av forurenset
vann på nettet. Alternativt kan det benyttes kontinuerlig trykkovervåking i utsatte soner.
Kimtallsanalyser bør også tas ved mistanke om innsug.
Vannverk som har alkalisering og karbonatisering som korrosjonsbehandling, bør i
tillegg til pH måle total alkalitet og kalsium.
Økt farge og turbiditet kan indikere korrosjon i ledningsnettet. Ved lange
strekninger med jernledninger bør man analysere innholdet av jern i vannet.
Der råvannet inneholder jern og/eller mangan i slike konsentrasjoner at
bruksmessige problemer kan oppstå, bør disse stoffene analyseres i råvann og
nettprøver.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 46