Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

parringen, og vil uansett gi grumset vann på denne tiden. Effektiv utspyling av
endeledninger er vanskelig, og dette gjelder også behandlingen med pyrethrin. Bare
noen få desimeter ubehandlet ledning kan føre til at dyrene derfra infiserer
ledningsnettet på nytt. Pyrethrin er et naturprodukt som det kan være vanskelig å få tak
i. Et tilsvarende syntetisk produkt, permethrin er brukt. Verdens helseorganisasjon har
angitt en veiledende maksimalverdi på 20 mikrogram per liter av dette stoffet i
drikkevann. Bruk av pyrethrin eller permethrin må godkjennes.
Tilstedeværelse av igler tyder på rikelig forekomst av dyr i ledningsnettet, og at nettet er
overmodent for rengjøring. Iglene kan fjernes fra ledningene ved skumplastskrubbing
og spyling, og i spesielt vanskelige tilfeller også ved bruk av høye klorkonsentrasjoner.
Snegler lar seg vanskelig fjerne ved spyling, og de kan blokkere ledninger, vannmålere
og liknende. Skumplastskrubbing vil fjerne de fleste.
Muslingskall må fjernes ved skraping, og ny infisering med frittsvømmende larver kan
avverges ved klorering.
Beleggdannelse som skyldes utfelling av kalk, kan forhindres ved at oppløst kalk fjernes
fra vannet ved ionebytting. Vannet ledes gjennom en ionebytterkolonne der kalsium
byttes ut med natrium. Ionebytteren regenereres med jevne mellomrom med en
oppløsning av koksalt. Ionebytteren kan monteres slik at den tar hånd om hele
vannforsyningen til en bolig, men det er også vanlig at utstyr som varmer opp vann
(vaske- og oppvaskmaskiner mm), blir levert med separate ionebyttere. Det kan også
installeres anoder av aluminium eller sink som avgir metallioner til vannet. Disse
danner krystallisasjonskjerner slik at utfelt kalk ikke fester seg til overflater, men holder
seg suspendert i vannet. Varmtvannsberedere lages i flere utgaver, hvorav noen er
spesielt beregnet for hardt vann. Her stikker ikke varmeelementet inn i selve
beholderen, men er montert i en omgivende beholder som varmes opp og avgir varme til
innerbeholderen.
E.4.3 Korrosjon
Norsk råvann er ofte aggressivt overfor metaller. Korrosjonen skyldes et komplekst
forhold mellom pH-verdi, oksygeninnhold, karbondioksidinnhold, alkalitet, hardhet, og
temperatur. Høyt innhold av ioner som klorid og sulfat vil også kunne øke korrosjonen.
Vann fra kystområdene er påvirket av havvann og inneholder mer klorid og sulfat enn
innlandsvann.
I oksygenrikt vann øker vannets aggressivitet med synkende pH-verdi, og for mange
metaller også med avtakende alkalitet. Også andre parametre er av betydning for
forskjellige metaller, men de nevnte er de viktigste for ledninger av jern, og de er også
viktige for kopper og messinginstallasjoner.
Temaet er også omtalt under kapittel B.2.2, Korrosivt vann.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 30