Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

E.5.2.2 Sikkerhet og pålitelighet
Norsk vannledningsnett har varierende alder og standard, og det lekker mye. Lekkasjer
kan indikere en mulig svekkelse av leveringssikkerheten og fare for forurensning av
drikkevannet. Dette avhenger av en rekke forhold, som ledningenes tilstand,
ledningsnettets oppbygging, vanntrykket i ledningene med mer. Rehabilitering er
ressurskrevende, og det er derfor viktig å kunne prioritere slik at de riktige
ledningene/områdene blir rehabilitert til rett tid.
Det finnes forskjellige EDB-baserte metoder for analyse av sårbarheten i et
vannforsyningsnett. Integrerte hydrauliske modeller og pålitelighetsmodeller kan
brukes til å estimere sannsynligheten for feil. Ulike metoder for analyse av
ledningsnettet er nevnt i det følgende (1). Slike analyser kan brukes som grunnlag for
planlegging av rehabiliterings- og saneringsoppgaver:
Feilstatistikk: Ved å sammenholde statistikk over feil på ledningsnettet med data om
materialer, anleggsår, omfyllingmaterialer, lokalisering av feil med mer, kan
sannsynligheten for at feil vil oppstå estimeres for enkeltledninger eller
forsyningsområder. Forventet feilrate kan brukes som en indikator på behovet for
fornyelse av ledningsnettet.
Generelt langsiktig fornyelsesbehov: Det finns modeller som ved å kombinere data fra
ledningsregistre, data om ledningsfornyelse og generell kunnskap om nedbryting av
ledningsnettet, kan estimere langtids fornyelsesbehov for et ledningsnett totalt sett.
Pålitelighetsanalyse: I en pålitelighetsanalyse tar man hensyn til konsekvensene av svikt
i vannforsyningen. I en slik analyse kombineres sannsynligheten for at noe svikter
(forventet feilhyppighet), hydrauliske konsekvenser av svikt, konsekvenser for
abonnentene og tiden det tar å utbedre forholdene. Slike analyser vil kunne synliggjøre
hvilke ledninger som er mest kritiske mht. leveringssikkerhet.
Med finansiering fra EUs femte rammeprogram (1998-2002) er det utviklet et EDBbasert
system for forvaltning av ledningsnett for drikkevann, kalt CARE-W (Computer-
Aided REhabilitation of Water networks), et beslutningsverktøy for effektivt
vedlikehold av vannledningsnett. Forskningsprosjektet har hatt deltagere fra 7 land i
Europa, og SINTEF har vært norsk samarbeidspartner (2).
E.5.2.3 Beredskap
Drikkevannsforskriften krever at vannverkseier har utarbeidet beredskapsplaner for
levering av tilstrekkelige mengder drikkevann under kriser og katastrofer i fredstid, og
ved krig. Vannverket må også ha en beredskap som ivaretar uforutsette hendelser som
har konsekvenser for vannverket under vanlige driftsforhold.
Ved bruk av modeller kan man for eksempel:
- Simulere hydrauliske konsekvenser av en rekke hendelser som kan tenkes å
inntreffe. Dette vil gi grunnlag for tiltak som kan redusere sannsynligheten for at
uforutsette hendelser skal oppstå
Nasjonalt folkehelseinstitutt 37