Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

hyppig rengjøring av ledningsnettet. Kloreringen vil imidlertid ikke fjerne biofilm som
allerede er dannet.
Ved periodevis og svak beleggdannelse som skyldes jern- og manganbakterier, kan
problemet forsøkes redusert ved å holde en høy nok klorrest i vannet, slik at bakteriene
ikke kommer til utvikling som belegg på rørene. Kjemisk utfelling av oksider vil
fremdeles finne sted, og vann med innhold av partikulært og oppløst jern og/eller
mangan kan likevel komme frem til abonnentene slik at problemene oppstår hos dem.
Mange vil også reagere på klorlukt og -smak. Det beste er enten å fjerne
problemstoffene i et behandlingsanlegg, bytte vannkilde, eller eventuelt heve et
dypvannsinntak til en sone uten oksygensvikt.
Ulike vannbehandlingsmetoder vil påvirke vannets innhold av AOS på forskjellig måte.
Oksidasjon og desinfeksjon med ozon vil øke AOS, mens både direktefiltrering,
adsorpsjon på aktivt kull, humusfjerning med ionebytting og biofiltre er renseprosesser
som reduserer AOS. Membranfiltrering for humusfjerning fjerner i mindre grad AOS,
mens UV-bestråling ikke endrer AOS.
Valg av rørmateriale kan først og fremst påvirke biofilmdannelsen i husinstallasjoner,
der en har lange oppholdstider og romtemperatur. Kopper er giftig for mikroorganismer,
og kan derfor redusere biofilmdannelsen. Ulike plastmaterialer, organiske belegg og
smøremidler kan lekke AOS ut i vannet, spesielt når rørene er nye, og dermed øke
biofilmdannelsen. Noen av de stoffene som lekker ut, kan også påvirke vannets lukt og
smak.
Begroing som skyldes vannets innhold av partikulært organisk stoff, kan forhindres ved
at vanninntaket flyttes til et nivå i vannkilden med lavt partikkelinnhold. Alternativt må
vannet behandles slik at partiklene fjernes.
Nematoder er meget resistente overfor klor og andre desinfeksjonsmidler, og det er
derfor vanskelig å fjerne dem fra ledningsnettet. Større utvikling av nematoder
forhindres best ved å sørge for at de ikke har noe å leve av i ledningsnettet; det vil si at
beleggdannelse og sedimentering av partikulært materiale forhindres. Disse to effekter
oppnås ved hyppig spyling og desinfeksjon, eller ved å rense vannet for organisk stoff.
Børstemarker fjernes effektivt ved god spyling, men for å forhindre ytterligere infisering
ved eksemplarer som ikke blir spylt ut, anvendes gjerne klorering med høye klordoser i
en periode etter spylingen.
Gråsugger holder seg sterkt festet til rørvegger og til bunn og vegger i basseng. Derfor
lar de seg ikke fjerne ved spyling. I England ble desinfeksjon med pyrethrin kort tid før
spyling ble igangsatt, funnet å være en effektiv metode (1). Pyrethrinen paralyserer
gråsuggene slik at de slipper taket i rørveggen. De kan ikke svømme, og er de først
kommet ut i de frie vannmassene kan de fjernes ved spyling. Skrubbing med
plastplugger vil imidlertid gi mer effektiv fjerning. Mange av de andre krepsdyra dør
ved lengre tids opphold i vann tilsatt pyrethrin. I England blir april regnet som beste
periode for behandling av ledningsnettet med pyrethrin. På grunn av individenes
livssyklus, vil behandlingen medføre at befruktede hunndyr blir fjernet fra
ledningsnettet slik at neste generasjon ikke får etablere seg. Hanndyrene dør etter
Nasjonalt folkehelseinstitutt 29