Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

avhenger av hvor mange personer som forsynes (vannleveranse). Det er resultatene fra disse prøvene som skal rapporteres i de årlige rapportene. Behovet for hyppigere prøvetaking enn angitt i forskriften må vurderes på grunnlag av omfang av problemområder og problemenes karakter. Det er naturlig at det tas hyppigere prøver fra punkter i områder med høy risikofaktor. Erfaringer etter en tids prøvetaking vil danne grunnlag for å vurdere endringer. Dersom vannkvaliteten fra samme prøvepunkt varierer, vil det være aktuelt å øke frekvensen. Hvis vannkvaliteten fra samme punkt er stabil, mens variasjonene mellom prøvepunkter er stor, er det aktuelt å utvide antall prøvepunkter, eller bytte ut prøvepunkter. Prøvene må være jevnt fordelt over året for at de skal kunne gi et representativt bilde av vannkvaliteten. E.6.2.2 Analyseprogram Drikkevannsforskriften angir hvilke parametere som skal analyseres ved rutinemessig kontroll av vann i ledningsnettet. De angitte parameterne skal reflektere vannkvalitetsendringer som kan forekomme i ledningsnettet, og som er viktigst med hensyn til vannets helsemessige og bruksmessige kvalitet. Supplerende analyser utover drikkevannsforskriftens minstekrav, må vurderes særskilt ved det enkelte vannverk. For å fastslå graden av kvalitetsendring i ledningsnettet, bør det tas prøve av rent vann ut fra behandlingsanlegget hver gang det tas prøver fra nettet. Kapittel B om vannkvalitet beskriver ulike parametere som er relevant for norsk drikkevann. I kapittel E. 4 om beleggdannelse og korrosjon gis blant annet informasjon om hvordan man kan overvåke disse effektene i ledningsnettet. Her nevnes noen viktige momenter ved fastsettelse av ledningsnettsanalyser: Ledningsevne er en god parameter for å teste om det har skjedd innsug av forurenset vann på nettet. Alternativt kan det benyttes kontinuerlig trykkovervåking i utsatte soner. Kimtallsanalyser bør også tas ved mistanke om innsug. Vannverk som har alkalisering og karbonatisering som korrosjonsbehandling, bør i tillegg til pH måle total alkalitet og kalsium. Økt farge og turbiditet kan indikere korrosjon i ledningsnettet. Ved lange strekninger med jernledninger bør man analysere innholdet av jern i vannet. Der råvannet inneholder jern og/eller mangan i slike konsentrasjoner at bruksmessige problemer kan oppstå, bør disse stoffene analyseres i råvann og nettprøver. Nasjonalt folkehelseinstitutt 46
E.6.2.3 Prøveprogram ved spesielle hendelser Kontrollen som hittil er beskrevet, er den rutinemessige overvåkingen av vannkvaliteten på ledningsnettet. I tillegg vil det være behov for kontroll i forbindelse med hendelser som krever særskilt oppfølging. Eksempler på dette er klager på vannkvaliteten, mistanke om at vannet kan være bakteriologisk forurenset på grunn av ekstraordinære forhold som ledningsbrudd, store vannuttak til brannslukking med mer. I slike tilfelle må det etableres egne, tidsavgrensede prøveprogram som skal bidra til å klargjøre problemomfang, årsaker og behov for tiltak. Resultat av analyser fra disse undersøkelsene må ikke inngå som en del de rutinemessige analysene til myndighetene, fordi dette ville gitt et feil bilde av vannkvaliteten over året. Rutiner for gjennomføring av slike prøveprogram må inngå i vannverkets internkontroll. I tabell 6.3 er det gitt en oversikt over prøveprogrammer ved noen vanlig forekommende problemer på ledningsnettet. Nasjonalt folkehelseinstitutt 47
Page 1 and 2: Vannforsyningens ABC Kapittel E - V
Page 3 and 4: E. Vannforsyningsnett E.1 Innlednin
Page 5 and 6: planleggings-, anleggs- og driftsfa
Page 7 and 8: Grensystemet er mer sårbart av fle
Page 9 and 10: avstengning av vann, brannventiler,
Page 11 and 12: Frem til midten av 1970-tallet var
Page 13 and 14: E.2.3.3 Plastrør Plastrørene er l
Page 15 and 16: E.2.4 Referanse G. Mosevoll, Chr. R
Page 17 and 18: Kilde/behandling Qd Forsyningsområ
Page 19 and 20: ygningsmaterialer med mer), ledning
Page 21 and 22: Av hensyn til at reparasjoner, reng
Page 23 and 24: Belegg som skyldes avleiring av hum
Page 25 and 26: ledningsnett. Eksempler på bakteri
Page 27 and 28: E.4.1.3 Belegg som skyldes at vanne
Page 29 and 30: hyppig rengjøring av ledningsnette
Page 31 and 32: E.4.3.1 Korrosjon på jern - dannel
Page 33 and 34: elegg i periodene med temperatur un
Page 35 and 36: skyldes korrosjon i husinterne drik
Page 37 and 38: E.5.2.2 Sikkerhet og pålitelighet
Page 39 and 40: - Å ha oversikt over utførte arbe
Page 41 and 42: I dette kapittelet gis en oversikt
Page 43 and 44: avgrensede problemområder/-lokalit
Page 45: Det er også viktig å legge vekt p
Page 49 and 50: E.6.3 Referanse 1. Ragnar Storhaug
Page 51 and 52: Nylagte og reparerte vannledninger
Page 53 and 54: Figur E.7.4 Skisse av spyledyse Hø
Page 55 and 56: avtar over tid. Natriumhypokloritt
Page 57 and 58: E.7.6 Desinfeksjon av basseng Nødv
Page 59 and 60: Etter gjennomført desinfeksjon av

Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?