Vannforsyningens ABC - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Belegg som skyldes avleiring av humusstoffer
Humusstoffer er bare delvis oppløst i vann og har evnen til å feste seg på flater som står
i kontakt med vann, enten vannet strømmer eller ikke. Humusstoffer kan danne et tett
og godt fastsittende belegg i vannledninger, og andre partikler i vannet vil bli fanget opp
i belegget. Nydannet belegg vil normalt ikke gi noen økning av kimtallet i vannet, men
etter hvert etablerer det seg bakterier, sopp og andre høyere mikroorganismer som
ernærer seg av det dannede belegget. Da kan det bli en økning av kimtall i vannet, slik
at beleggdannelsen kan oppdages, se omtale av kimtall under kapittel E.4.2.1,
Overvåking av begroing i ledningsnettet.
Humusbelegg under nedbrytning kan løsne slik at både brunt belegg og
mikroorganismer føres med vannet til abonnentene. Løsnet belegg kan gi samme
problemer som beskrevet i etterfølgende punkt, Belegg som skyldes vannets innhold av
oppløst og lett nedbrytbart organisk stoff
Belegg som skyldes vannets innhold av oppløst og lett nedbrytbart
organisk stoff
Organisk stoff som er lett nedbrytbart for bakterier, betegnes assimilerbart organisk
stoff (AOS) eller biologisk nedbrytbart organisk materiale (BOM). Forskjellige
bakterier kan ha forskjellige krav til nivå av AOS for at de skal kunne komme til
utvikling. Bakterier som har evnen til å vokse fastsittende på flater i kontakt med
strømmende vann, har de laveste krav til innhold av AOS. Grunnen er at bakteriene over
tid vil kunne få tilført store mengder AOS selv om konsentrasjonen i vannet er lav.
Belegget, også kalt biofilmen, kan ha en lys farge, men kan bli brunsvart etter hvert på
grunn av jern og mangan, se kapittel E.4.1.2, Belegg som skyldes at vannet inneholder
oppløst jern og/eller mangan.
Belegg som næringskilde for større mikroorganismer
Belegget som er forårsaket av de to forannevnte prosessene, er et ypperlig næringsstoff
for større mikroorganismer og smådyr, som protozoer, nematoder, børstemarker,
hjuldyr, bjørnedyr, små krepsdyr og gråsugger. Fjærmygglarver og fåbørstemarker, er
mat for igler. Innsjøsneglen Limnaea pereger er funnet i norske ledninger. Disse dyrene
utgjør ikke noen helserisiko for mennesker. Belegg under nedbrytning kan imidlertid gi
opphav til vond lukt og smak på vannet. Ved forandringer i vannstrømmen kan belegg
og smådyr bli ført med vannet til konsumentene. Nematode og hjuldyr fra
ledningsbelegg er vist i figur E.4.1 og figur E.4.2.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 23