Juristkontakt 7 • 2005

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 7 – 2005 39. ÅRGANG 

uristkontakt 

NOKAS-saken aktualiserer debatt: 

Når kan politiet skyte? 

Kvinner ønsker kvinner i advokatbransjen: 

Vi vil ha 

partnerbytte 

Meninger: Jurist, homo eller homojurist?

NORSK 

LOVKOMMENTAR 

Ny utgave 

desember 2005 

À jour pr. 01.01.2006* 

Bestill online på www.norsklovkommentar.no 

salg@rettsdata.no tlf: 22 99 04 10 

*À jour pr Stortingets vårsesjon 2005. Lovendringer som trer 

i kraft innen 01.01 2006 er innarbeidet og kommentert. 

2005 


desember 

desember 

Kommer 

Kommer 

Kommer 

Kommer 



desember 

desember 

2005 2005

Juristkontakt 7/05 

24 

6 

16 

22 

20 


På Jessheim ventet politiet til ranerne 

var inne i banken før de slo til, og skjøt 

mot ranerne. Under NOKAS-saken 

skjøt ranerne seg fri. Når skal politiet 

gripe inn og når kan det skytes?, 

spør Tor-Geir Myhrer. Tor Erling Staff 

melder seg på debatten. 

Partnerbytte 

I advokatfirmaet Elden er 

fem av tretten partnere 

kvinner. Det er et høyt tall 

i bransjen. Men kvinnene 

varsler partnerbytte, både 

i styrerom og i lederverv. 

Elden-partner Astri Aas- 

Hansen leder en nettverksgruppe 

i Justitias Døtre. 

Vitner skal få støtte 

Nå skal vitner i straffesaker få støtte 

i retten. Juristen Tina Holst-Larsen 

arbeider med pilotprosjektet som skal 

i gang i Oslo og Trondheim. – Det kan 

være en stor belastning å vitne, sier hun. 

Noen trues også til taushet. 

Travelt i Tromsø 

Eirik Andersen, Tina Elisabeth 

Ravn og Ole Jørgen 

Ørjavik arrangerer juridiske 

debatt- og informasjonsmøter 

i Tromsø, og 

forteller om stor interesse. 

Nylig kom høyesterettsjustitiarius 

Tore Schei for 

å fortelle om den nye tvisteloven. 

Dørum takker av 

Odd Einar Dørum takker av som justisminister 

med en hilsen til juristene. 

Han ber juristene reise en høy himmel 

over faget og se utover snevre grenser. 

– Alminneliggjøring er nøkkelen til å få 

respekt. I rettshistorien er det mye å 

være stolt av, sier han. 

5 

6 

10 

16 

20 

22 

24 

27 

33 

36 

37 

42 

44 

48 

49 

51 

NJ-kommentaren 

Nye jurister – gammel lærdom 

Varsler partnerbytte 

Astri Aas-Hansen leder 

nettverksgruppe i Justitias Døtre 

Siden sist 

Vitnestøtte 

Nå skal vitner få støtte i retten 

Dørum takker av 

Hilser juristene og ber 

om alminneliggjøring 

Samler jurister i Tromsø 

Og fikk besøk av Tore Schei 

Tor-Geir Myhrer med ny bok 


Meninger 

• Asbjørn Gjerde Lund om 

seksuell legning og åpenhet 

• Gunnar Hanssen om skotsk rett 

Bokhyllen 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Jurister 

Klart svar 

Hva er rimelig og forholdsmessig 

grunn for avskjed? 

Nye bistandsregler 

What’s in it for me?

arbeidsrett.no 

Den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft i januar 

2006, men kommentarutgave i både nettversjon 

og bokversjon foreligger allerede nå! 

www.arbeidsrett.no er et brukervennlig elektronisk oppslagsverk innen 

arbeidsmiljø og tilgrensende rettsområder. Her finner du kommentarer til 

bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt den internasjonale arbeidsretten, 

pensjoner, permitteringer, ferieloven og konkurranseklausuler. Alle rettskildene 

har direkte lenker til kjente nettsider som Lovdata, Odin og Eur-Lex. 

Hvorfor velge arbeidsrett.no? 

Priser 

arbeidsrett.no inneholder grundige og omfattende kommentarer. 

arbeidsrett.no er skrevet av 30 advokater og andre jurister med Henning 

Jakhelln og Helga Aune i spissen. Blant forfatterne er det advokater med 

arbeidsrett som spesialområde, jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra 

ulike organisasjoner i arbeidslivet. Til sammen har forfatterne en 

omfattende og variert arbeidsrettslig kompetanse, som du får tilgang til 

gjennom arbeidsrett.no. 

arbeidsrett.no blir løpende oppdatert. 

arbeidsrett.no er svært brukervennlig. Hovedfeltet av siden er delt i to, 

slik at du alltid vil se hva som er selve lovteksten og hva som er 

kommentarer. Tjenesten er enkel å navigere og søke i. 

Samtidige Abonnementspris Kostnad pr. bruker Ordinær 

brukere (første år) * (første år) * abonnementspris ** 

1 1900,- 1900,- 2800,- 

2 3200,- 1600,- 4400,- 

3 4050,- 1350,- 5500,- 

5 5750,- 1150,- 7400,- 

7 7000,- 1000,- 8800,- 

10 9000,- 900,- 10900,- 

11 eller flere Individuelle avtaler 

• * Prisene gjelder introduksjonsåret. Introduksjonsabonnementet er gyldig i 12 måneder. 

• ** Ordinær abonnementspris, abonnementet gjelder for 12 måneder. 

• Lisensprisene er oppgitt ekskl. mva. 

Ja, jeg bestiller 

lisens til arbeidsrett.no (nettversjonen) Antall brukere: 

eks. av arbeidsrett.no i bokform à kr 798,- (portofritt tilsendt) 

Jeg kjøper både nettversjon og bok og bestiller eks. av boken à kr 479,- (portofritt tilsendt) 

Ja, jeg ønsker å prøve arbeidsrett.no. Send meg demo-passord! 

Ja, jeg er interessert i arbeidsrett.no og ønsker å bli kontaktet 

Navn 

E-post 

Firma/organisasjon 

Adresse 

Postnr/sted 

Dato Signatur 

N.W. Damm & Søn AS, 0055 Oslo, tlf. 24 05 10 00, www.arbeidsrett.no 

Send bestillingen per 

e-post eller faks! 

e-post: 

arbeidsrett@damm.no 

faks: 

24051290 

ISBN 82-04-10165-1 

1216 sider 

Kr 798,- 

(portofritt tilsendt) 

arbeidsrett.no (boken) har detaljerte 

og fyldige kommentarer og gir en 

samlet oversikt over den nye 

arbeidsmiljøloven. 

Når du 

kjøper lisens 

til nettversjonen, får du 

40 % rabatt 

på boken! 

Henning 

Jakhelln 

er professor i 

arbeidsrett ved 

Institutt for offentlig 

rett, Det juridiske 

fakultet, Universitetet 

i Oslo. 

Helga 

Aune 

er stipendiat ved 

Institutt for offentlig 

rett, Det juridiske 

fakultet, Universitetet 

i Oslo. 

Annonse 180x251.indd 1 13-09-05 12:51:53

NJ-kommentaren 

Nye jurister – gammel lærdom 

Utdanningen av jurister har 

blitt vesentlig endret 

gjennom de siste årene. Tidligere 

tiders omfattende embetseksamen 

er erstattet av en mastergrad 

i rettsvitenskap. Det er alltid 

noen som vil hevde at det meste 

var bedre før. Det er heller ingen 

grunn til å legge skul på at Juristforbundet 

arbeidet for opprettholdelsen 

av det gamle cand.jur. 

studiet. 

Men mye tyder likevel på at vi 

har fått et godt og gjennomtenkt 

studietilbud i rettsvitenskap. 

Kandidatene får en mer omfattende 

trening i skriftlig fremstilling, 

og vekten på metode og 

evne til å strukturere problemstillinger 

er styrket. Uten å fremstå 

som teorifiendtlig tror vi også 

det kan være nyttig at studiet i 

noen grad tilpasses arbeidslivets 

krav. 

Forbundet har tidligere arbeidet 

for at vi skal ha en enhetlig 

juristutdanning ved de tre 

fakultetene. Slik har det ikke blitt, 

og lite tyder på at vi får identiske 

studiemodeller med det første. 

Kanskje er det heller ingen stor 

ulykke at man velger å legge opp 

noe forskjellige løp på de ulike 

stedene. 

Det som er viktig for Juristforbundet 

er at det aldri skal kunne 

bli stilt spørsmål om kvaliteten 

på de nyutdannede kandidatene. 

Det er avgjørende å kunne opprettholde 

og videreutvikle et 

tungt kvalitativt studium, selv om 

man løser de pedagogiske oppgavene 

noe forskjellig fra sted til 

sted. 

Det er flere sentrale spørsmål 

som vil melde seg fremover. 

Det er f.eks. fullt mulig å tilby et 

bachelorstudium i rettsvitenskap, 

dvs et sammenhengende og avsluttende 

studium over tre år. 

Innenfor dagens spilleregler er 

dette et spørsmål som fakultetene 

selv kan håndtere. Så vet 

vi også om eksempler på at juss 

er integrert med andre fag til nye 

typer utdanning på høyt nivå. 

Juridiske fag er dessuten stadig 

populære som støtte- og kombinasjonsfag 

for ulike yrkesog 

profesjonsgrupper. 

Utdanningspolitikk er satt på 

sakskartet i Norges Juristforbund. 

Vi skal gjennom viktige 

diskusjoner i tiden fremover. 

Gamle, vedtatte synspunkter fra 

forbundets side skal gåes etter 

i sømmene, og de skal testes for 

mulig utløp på dato. Det er naturlig 

at en profesjonsforening med 

nærmere 85 prosent medlems- 

dekning har synspunkter på sin 

egen utdanning, og det er viktig 

at dette formidles til dem som 

har ansvaret for utdanningen. 

Det blir viktig å sortere tingene 

fremover. Å motarbeide en utvikling 

der juridiske fag og tema blir 

en naturlig og økende del av andre 

utdanninger er sannsynligvis 

en dårlig idé. Det er umiddelbart 

vanskelig å tenke seg at en 

bachelorgrad i rettsvitenskap 

skal være et relevant svar på 

samfunnets behov, men kanskje 

får vi også stifte bekjentskap med 

en slik variant i fremtiden. 

Juristforbundet må uansett 

fokusere på det aller viktigste og 

det er behovet for å ha en kvalitativ 

juridisk utdanning på høyt 

nivå. «Utdannet jurist» må være 

en meningsfull formulering også 

i fremtiden. Og da trenger vi et 

studium som gir oversikt, innsikt 

og mulighet for fordypning, og 

som samtidig tilfredstiller profesjonenes 

behov for rekruttering. 

Så lenge man holder fast på dette 

hovedmålet, kan man tillate seg å 

være mer eksperimentell når det 

gjelder detaljene og mer innovativ 

når det gjelder fremtiden. 

Vi skal heller ikke glemme at 

våre yrkesaktive medlemmer har 

betydelig erfaring som brukere, 

noe som avgjort burde interessere 

fakultetene. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund

KVINNER I LEDELSE 

– Det er sunn fornuft 

Varsler 

partnerbytte 

Det er fortsatt en sterk overvekt av menn som er partnere i advokatbransjen. 

Men tre av de kvinnelige partnerne i advokatfirmaet Elden varsler partnerbytte. 

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er så få kvinner, men det kommer til å bli en 

forandring på det. Rett og slett fordi det vil føre til større inntjening og bedre 

arbeidsmiljø, sier partner Astri Aas-Hansen. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

– Hvis jeg klyper Astri i rompa blir vel 

bildet bra, ler Nadia Christina Hall. 

– Nei, nå må vi prøve å se seriøse ut. Eller 

kanskje ikke. Det er deilig å kunne smile 

litt på bilder noen ganger. Det kan vi jo 

ikke gjøre ved alvorlige saker i retten, sier 

Astri Aas-Hansen og Kristin Barth-Eide. 

I advokatfirmaet Elden er det ikke 

nødvendigvis den mannlige sjefen som 

klyper damene i rompa. Fem av firmaets 

tretten partnere er kvinner. Astri Aas- 

Hansen, Kristin Barth-Eide og Nadia 

Christina Hall er tre av dem. Men Elden 

er ikke helt representativt for kvinneandelen 

på partnersiden, viser statistikken. 

Andelen kvinnelige advokater gjenspeiles 

ikke helt i ledelsen av norske 

advokatselskap. 

NOKAS-saken 

Det summer på kontoret til advokatfirmaet 

Elden i Oslo sentrum denne dagen. 

Papirer flyttes, ringpermer fylles, det 

kopieres, fakses og telefoneres. Rettssaken 

i forbindelse med NOKAS-saken 

6 Juristkontakt 7 • 2005 

har gitt advokatkontoret mye jobb, og det 

arbeides under høytrykk. Advokat Astri 

Aas-Hansen står på reisefot til Stavanger. 

Hun forsvarer tiltalte Erling Havnå. I tillegg 

er hun i ferd med å bytte kontor. 

Partnerkollegaene Barth-Larsen og Hall 

stiller opp på bildet og haster videre. 

– Jo da, det er travelt her i dag, men 

dette er et tema jeg gjerne tar meg tid til 

å snakke om, sier Aas-Hansen. 

Det gjelder kvinnerepresentasjonen 

i leder- og styreverv. Selv er hun partner 

i firmaet og har «lykkes», men ønsker å 

bidra til å dra fram flere kvinner. Hun er 

engasjert i Juristforbundets kvinnenettverk 

«Justitias Døtre», der hun leder en 

såkalt nettverksgruppe. 

Sunn fornuft 

– Jeg ble veldig positivt overrasket da 

Juristforbundet startet opp et nettverk 

for kvinnelige jurister. Juristene og foreningen 

fremstår gjerne så konservativ 

at jeg ikke hadde ventet det, sier Aas- 

Hansen. 

Hun var tydeligvis ikke den eneste 

som reagerte positivt. Responsen på nettverket 

har vært formidabel, fortelles det 

i Juristforbundet. 

– Jeg håper enda flere melder seg på. 

Rett og slett fordi jeg tror på ideen om at 

man får til mer sammen enn man gjør 

alene, sier Aas-Hansen. 

Hun har tidligere vært aktiv i kvinnebevegelsen 

i Arbeiderpartiet og jobbet 

mye for å få opp kvinnerepresentasjonen 

i både styrer og lederverv. 

– Jeg tror på å ha en positiv fremgangsmåte 

i motsetning til tvang. Det er 

ikke noe problem å nå målene på dette 

området, det står bare på vilje. Kvinnene 

er der. Problemet er bare at de ikke er 

synliggjort alltid. Derfor har jeg sterk tro 

på nettverk, sier hun. 

– Men er ikke slike nettverk nytteløse? 

De har fått mye kritikk? 

– Det er selvfølgelig ikke alle som ser 

noen vits i det, men det gjør jeg. En nettverksgruppe 

kan hjelpe mange. For det 

første får man relevant skolering, og ved å 

jobbe i mindre grupper jobber man tettere 

sammen med noen få personer. Det 

er ikke tvil om at dette er noe som kan 

hjelpe mange, sier Aas-Hansen. 

Hun mener det bare er et tidsspørsmål 

før kvinner kommer for fult. 

– Dette er ikke kvinnesaksideologi, 

men sunn fornuft.


Astri Aas-Hansen, Nadia Christina Hall og 

Kristin Barth-Eide er partnere i advokatfirmaet Elden. 

Bla om og les Astri Aas-Hansens tips for å drive en nettverksgruppe! 

Juristkontakt 7 • 2005 7


Leder nettverksgruppe 

Astri Aas-Hansen koordinerer en 

nettverksgruppe i Justitias Døtre. 

Det er etablert en mengde kvinnenettverk 

over hele landet. Men mange beskylder 

nettverkene for ikke å fungere 

og snakker om syklubber uten noe 

egentlig innhold. 

– Det er helt klart en utfordring for et 

slikt nettverk at det kan bli et hyggelig 

møtested, men uten mer innhold enn å 

møte noen venninner på en kafé, sier 

Astri Aas-Hansen. 

Hun har følgende råd for at nettverk 

skal fungere: 

• Husk å vær profesjonell. Det er hyggelig 

å møte juristkollegaer, men det 

rent sosiale kan vente til samlingen 

er over. 

• Det er viktig å definere hvor en står 

og hvor en vil gå. Skal man være der 

man er, eller skal man gå aktivt ut å 

søke stillinger. 


Nettverket «Justitias Døtre» er delt opp i en rekke mindre 

nettverksgrupper. Astri Aas-Hansen leder en av dem. 

– Alle må bidra. Og så må man definere hvor en står og 

hvor en eventuelt ønsker å gå, sier hun. 

• Hva er målene for hver enkelt? Dette 

må man finne ut av selv på forhånd. 

Deretter kan det legges fram for nettverket 

for diskusjoner og innspill. 

• Finn en strategi for å nå målet 

• Det er viktig med en mentor, og at 

denne brukes aktivt. 

• Alle må bidra med innspill og i den 

praktiske delen med møtested, foredragsholdere 

osv. 

• Husk at gruppen skal preges av 

åpenhet. 

Hva vil du? 

– Dette med å finne ut hva man vil er 

viktig, selv om det ikke er lett. Det gjelder 

vel de fleste mennesker. Men ofte 

kan man høre kvinner si at «hvis noen 

hadde spurt meg hadde jeg sagt ja» når 

det er snakk om lederjobber. Hvis det er 

slik at man tenker, er det viktig at et 

nettverk kan støtte og hjelpe til med å 

markedsføre, sier Astri Aas-Hansen. 

Nettverksgruppen hun koordinerer 

har vært i aktivitet siden sist jul. Gruppen 

har et stort spenn, ikke minst aldersmessig. 

– Det er ti stykker i gruppen. Alderen 

spenner fra midt i tjueårene til opp mot 

femtiårene. Det er en fordel at man har 

variert bakgrunn. Hvis alle har lik bakgrunn 

kan det gjerne bli en slags konkurransesituasjon. 

Gruppen har hatt mange møter med 

flere eksterne innledere. Både for inspirasjon 

og faglig innhold. 

– Men nå går vi inn i en ny fase der vi 

blir mer innadvendte for å definere målene 

våre. Hva vi vil. Noen ønsker å gå 

aktivt ut og søke jobber, mens andre vil 

være der de er, for å se hva som skjer. 

Selv er jeg fornøyd med å være der jeg 

er, men har likevel stort utbytte av å 

delta. Også som leder trenger man et 

nettverk. 

Flat struktur 

– Men hvorfor valgte du å engasjere deg 

i dette, når du allerede har en lederjobb? 

– Jeg gikk inn i nettverket fordi jeg 

likte strukturen på det, og fordi jeg har 

troen på det. Dessuten var jeg nysgjerrig. 

Dette med å synliggjøre kvinner er 

nemlig en viktig sak der jeg ønsker å 

bidra. 

– Hvordan får du tid? Er det ikke tidkrevende? 

– Vi har en flat struktur på nettverksgruppen. 

Det er man nødt til å ha. Når vi 

møtes bruker vi møterom på arbeidsplassene 

våre. Den som er vert for det 

aktuelle møtet har også sørget for foredragsholder. 

Det er i det hele tatt viktig 

at alle bidrar. Alle må både ta og gi, sier 

hun. 

Det skal være interessant å møtes 

i nettverket. Dette med at alle skal bidra, 

er også viktig for å holde trykket oppe. 

– Det er en utfordring for alle nettverk 

– å holde det interessant. Skal man 

klare det, må alle bidra. Enten er man 

med, eller så er man ikke med, sier hun. 

– Har dere fått respons fra arbeidsgivere 

eller andre? 

– Jeg opplever at det er interesse 

utenfra. Og jeg har fått henvendelser fra 

headhuntere. Da er det godt å ha mange 

navn å spille på.

Ingelin Killengreen 

er mentor for nettverksgruppen 

Med Killengreen 

som mentor 

Politiet møter forsvarsadvokaten i nettverket 

Astri Aas-Hansen er forsvarsadvokat, og Ingelin Killengreen er politiets 

øverste leder. De er på forskjellige arenaer i den juridiske verden, men i 

nettverksgruppen møtes de. Killengreen er gruppens mentor. 

– Vi er veldig fornøyd med mentoren vår. Ingelin Killengreen følger opp 

og er med på møter. En god mentor er med på å åpne opp nye arenaer. 

Jeg anbefaler alle grupper å bruke mentoren sin aktivt, sier Astri Aas- 

Hansen 

De fleste nettverksgruppene har fått tildelt en mentor. Dette er et 

kollektivt tilbud til alle i gruppen. Mentoren er en kvinne – eller mann – 

som har et styre- eller lederverv. Oppgaven er å gi råd og veilede. 


– Nå ønsker 

vi å utvide 

Prosjektleder for kvinnenettverket 

Justitias Døtre, Karen 

Oppegaard Haavik, forteller 

om planer om utvidelse av 

nettverket til både Bergen, 

Trondheim og Tromsø. 

Det er i dag rundt hundre kvinnelige jurister 

med i Justitias Døtre. Nettverket 

har nettverksgrupper i Oslo og Stavanger. 

– De fleste gruppene er i Oslo, mens 

vi har to grupper i Stavanger. Men vi 

ønsker en større geografisk spredning. 

Hvis det er interesse for det, ser vi for 

oss grupper i Bergen, Trondheim og 

Tromsø, sier prosjektleder Karen 

Oppegaard Haavik i Juristforbundet til 

Juristkontakt. 

Karen Oppegaard Haavik ønsker 

stor geografisk spredning på kvinnenettverket 

for jurister. 


Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Fung. redaktør: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 21. september 2005 

Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes 


– Innavl og kameraderi ved UiO 

Norske universiteter har landets mest omstendelige ansettelsesprosedyre. 

Men systemet er slett ikke sikret mot innavl og kameraderi, mener Aftenpostens 

Ingunn Økland. 

– Det eksisterer i dag et uformelt køsystem i flere fagmiljøer, der lojalitetsbånd, 

vennskap og mentor/klient-forhold kan være helt avgjørende for ansettelsesprosessene. 

«Hvem som står for tur» kan være av større betydning enn kandidatenes 

faglige kvalifikasjoner. En slik overstyring kan skje ved at fagmiljøet formulerer 

«smale» utlysningstekster beregnet på en bestemt kandidat. Det kan skje 

ved at de sakkyndige styrer etter personlige preferanser, og dermed opp- eller 

nedvurderer visse kandidaters vitenskapelige produksjon. Eller det kan skje ved at 

instituttet ignorerer rangeringen fra den sakkyndige komiteen, skriver Økland. 

Får senter mot dataterror 

I statsbudsjettet for 2006 er satt av fem 

millioner kroner til et såkalt CERT (Computer 

Emergency Response Team), som 

skal håndtere alvorlige dataangrep mot 

norsk infrastruktur på nasjonalt plan, 

skriver VG. Det norske CERT skal legges 

inn under Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, 

som allerede styrer «værvarslingen» for 

dataangrep, Varslingssystem for digital 

infrastruktur (VDI). I tillegg opprettes et 

senter for informasjonssikring (SIS), som 

skal forebygge gjennom nært samarbeid 

med næringslivet og offentlige etater. Det 

er fanget opp en rekke alvorlige angrep 

på sentrale norske datanettverk, men så 

langt ingen som har truet vitale samfunnsstrukturer, 

skriver VG. Men ifølge 

eksperter er det bare et tidsspørsmål før 

det kommer et slikt terrorangrep. 

«Alle» vil bli jurister 

Mer enn 5000 søkte på jusstudiet ved Universitetet i Oslo i 

høst. Det var dermed det studiet som aller flest studenter 

ønsket å begynne på denne høsten. Det var 20 søkere til 

hver av plassene ved studiet, skriver aftenposten.no. Også 

jusstudiet i Bergen er sterkt etterspurt. Der mottok man 

over 4000 søkere til 350 studieplasser. 

Ryssdal savner dommerne 

– Embetsmenn har full 

ytringsfrihet 

Sorenskriver Stein Husby på Kongsberg går 

hardt ut mot et stortingsvedtak om flytting av 

tingretten til Hokksund. Husby mener at 

særlig Finn Kristian Marthinsen (KrF) har 

bidratt til kritikkverdig saksbehandling og at 

det har vært hemmelighetskremmeri og 

hestehandel, skriver Laagendalsposten. Det 

fikk Marthinsen til å ta uttalelsene opp med 

justisministeren. Marthinsen føler at hans 

autoritet som politiker er svekket og at han 

er utsatt for en svertekampanje. Etter valget 

vil han drøfte saken med sin advokat, skriver 

avisen. 

Men professor Carl August Fleischer sier 

at ytringsfriheten gjelder fullt ut, også for 

landets sorenskrivere og øvrige embetsmenn. 

– Å hevde noe annet er foreldet, 

mener Fleischer. 

– I mange andre land har advokatene en alliert yrkesgruppe, 

og det er dommerne, sier Advokatforeningens leder Andres Ryssdal til Advokatbladet. 

Han mener norske dommere må si høyere ifra om hva advokater gjør for 

rettssikkerheten. – Disse realitetene gjør at dommerne i andre land forsvarer advokatene 

som yrkesgruppe. Fra norske dommere hører vi i dag imidlertid lite om advokatenes 

betydning for rettspleien, sier lederen av Advokatforeningen.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: tips@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

P-vakter utstyres med 

DNA-tester 

Britiske parkeringsvakter har fått en ny metode 

for å beskytte seg mot rasende bilister 

som spytter dem i ansiktet når de skriver ut 

p-bot. Ved hjelp av DNA-testing kan de nå 

identifisere spyttklysenes eiere. Nylig ble en 

mann fra Manchester dømt for overfall på en 

p-vakt. Han hadde spyttet vakten i ansiktet, 

og når han ble konfrontert med DNA bevis, 

kunne han ikke gjøre annet enn å innrømme 

det hele. Nå utstyres de ansatte i parkeringsselskapet 

NCP med utstyr 

som skal ta vare på spyttet. 

Det består av en steril tube 

for oppsamling av spytt og 

sterile hansker. Spyttet 

kan deretter sendes til et 

laboratorium, melder Aftonbladet. 

Overvåker for 300 millioner 

Det er gode tider for sikkerhetsbransjen. Omsetningen av kameraovervåkingsutstyr 

har vokst med over 50 prosent de siste tre 

årene. I fjor ble det solgt og installert slikt utstyr for rundt 300 

millioner kroner, melder Aftenposten. Blant annet har de nye 

kravene til sikkerhet ved norske havner vært med på å dra opp 

omsetningen. I tillegg har mange endret holdning til å overvåke 

egne ansatte. Svindel fra organiserte kriminelle bander har også 

ført til at flere butikker velger å styrke vaktholdet og overvåkingen. 

Utstyret er også blitt kraftig forbedret. Fra å bruke videokassetter 

som fort blir slitt ut, får man nå digitale kameraer som 

kan overføre bilder direkte til vaktselskapet. 

200 kjennelser om tvangsmidler 

Stavanger tingrett har avsagt rundt 200 kjennelser om telefonavlytting 

og andre tvangsmidler i NOKAS-saken. Også etter at tiltaler ble tatt ut 

i juli, har det pågått hittil hemmelig etterforskning, i hvert fall i form av 

kommunikasjonskontroll. Det skriver Aftenposten. Andre tvangstiltak 

kan være alt fra hemmelig ransakelse til skjult videoovervåking. Aftenposten 

skriver at det er gjennomført nettopp skjult videoovervåking i 

etterforskningen av NOKAS-ranet, og at det trolig er brukt også metoder, 

som sporing av telefoner og peiling av personer eller utstyr. 

Danske kommuner mot prissamarbeid 

Danmarks fire største kommuner, København, Ålborg, Århus og 

Odense, krever til sammen 270 millioner danske kroner i erstatning 

fordi de skal ha blitt lurt av danske rørleverandører som har drevet 

prissamarbeid. Det er selskapene Asean Brown, Alstom og LR som har 

fått kravet. Selskapene er tidligere dømt innenfor EU fordi de samordnet 

prisene sine på fjernvarmerør, melder nyhetsbyrået Ritzau. 

Siden sist 

Brøt seg inn hos partifelle 

Redaksjonssjef i dagbladet.no, Helge Øgrim, forteller i egen nettavis om hvordan AKP 

(ml) overvåket sine egne medlemmer på 1970-tallet. Øgrim, som er fetter av Tron 

Øgrim, var på denne tiden en del av den indre kjernen i partiet. I 1975 fikk han, ifølge 

ham selv, ordre fra partiledelsen om å bryte seg inn hos partifelle Kjell Bygstad for å 

avfotografere Bygstads arkiv. Noen måneder senere ble Bygstad ekskludert fra partiet. 

Bygstad selv, som lenge vært aktiv i kampen for å avdekke statens overvåking av norsk 

venstreside, visste ikke om innbruddet før nylig. – Jeg regnet på den tiden med at jeg 

ble overvåket av politiet, men ikke av AKP. Jeg oppfatter det offentliges overvåking av 

meg som langt mer anstendig, sier han til dagbladet.no. 

EU forsker på sikkerhet 

EU bevilger nå store summer til prosjekter som skal forske på områder 

som har betydning for europeisk sikkerhet. 13 prosjekter inngår 

i et program som skal gjøre europeisk infrastruktur mer motstandsdyktig 

mot terror (PARS), melder Europakommisjonen i et nyhetsbrev. 

Det årlige budsjettet for dette er på 250 millioner euro fra 2007. Ett av 

prosjektene skal se på hvordan grensene skal sikres. Et annet på 

sikkerhetsteknologi og personvern. 


Siden sist 

Mattilsynet 

ønsker mer makt 

Mattilsynet ønsker å kunne fatte vedtak 

om å ta fra folk retten til å ha dyr. Slik 

loven er i dag er det kun domstolene 

som kan fradømme personer dette. 

Dersom Mattilsynet får det som de vil, 

kan tilsynet på egen hånd hindre dyrehold 

hos personer som har vist seg 

uegnet til å ha dyr over tid. – Forslaget 

vil gi alle parter et bedre rettsvern, ikke 

bare dyrene. Det vil føre til raskere avgjørelser 

og vedkommende vil få flere 

klagemuligheter enn i dag, sier juridisk 

rådgiver Live Kleveland Karlsrud i 

Dyrevernalliansen til Nationen. Men 

Landbruks- og matdepartementet er 

mer avventende til innspillet. 

Svenskekongen 

kobler inn advokat 

Det svenske hoffets advokat Bengt Ljungqvist 

vurderer om hoffet skal saksøke avisen Aftonbladet 

og bladet Solo, etter at de trykket rykter 

om kongelig utroskap. – Jeg skal levere 

min vurdering til kongeparet, og så blir det 

opp til dem hva som gjøres, sier han til Expressen. 

Hoffets informasjonssjef Ann-Christine 

Jernberg mener presseetikken er brutt. 

– Det blir merkelig når en leser en avisartikkel 

som kaller det sladder, men samtidig 

presenteres det som sannhet på avisens 

løpeseddel, sier hun. Aftonbladets 

redaktør angrer ikke på omtalen av ryktene. 



Høy prislapp på Toska & Co 

NOKAS-saken utløste Norges dyreste politietterforskning gjennom tidene, strenge sikkerhetstiltak, 

spesielle varetektstiltak og spesialbygget rettssal. Allerede før rettssaken tok til, 

var det klart at etterforskningen og rettssaken vil koste opp mot 160 millioner kroner, melder 

NTB. Den 19. september startet maratonrettssaken, og saken vil vare minst fram til jul. 

Og etterforskningen etter ranet er på ingen måte avsluttet selv om rettssaken er i gang, uttaler 

politiet. Rettsmedisinsk institutt opplyser at de har utført nærmere 2000 DNA-analyser for 

NOKAS-etterforskningen. Advokatutgiftene vil beløpe seg til nærmere 150.000 kroner dagen. 

Politi- og påtalemyndighet mener Toska har vært involvert i ulike ran og innbrudd for minst 

100 millioner kroner. 

Svensk politi øker avlytting 

I Sverige har politiets bruk av hemmelig telefonavlytting økt med femten prosent fra i fjor, og 

med hele femti prosent sammenliknet med for fem år siden. Bruk av kameraovervåking har 

også økt, skriver Svenska Dagbladet. Sverige har sammen med Storbritannia nylig ført 

gjennom et forslag om felles EU-regler når det gjelder lagring av data fra telefoni, Internet og 

sms-kommunikasjon innen EU. Men overvåkningen er dyr og ressurskrevende, ikke bare for 

politiet. Teleoperatørene må ta kostnaden med å tilpasse virksomheten slik at avlytting kan 

gjennomføres. 

UD vil stoppe klesmerke 

Det norske Utenriksdepartementet tar affære fordi den tyske produsenten bak klesmerket 

«Thor Steinar» har brukt norske nasjonale symboler som flagget og riksløven samt en kopi av 

SS-logoen, skriver Dagbladet. Nazisymboler er totalforbudt i Tyskland, og klesmerket ble erklært 

forbudt etter en dom i Brandenburg i fjor høst. Klærne er populære i høyreekstreme miljøer 

i Øst-Europa. Norges ambassade i Berlin skal forfølge saken juridisk i Tyskland. 

Arbeidsgiverne 

vil ansette flere 

Norske arbeidsgivere beholder plassen som 

en av de mest optimistiske arbeidsgiverne 

i Europa, viser et arbeidsmarkedsbarometer 

fra Manpower for fjerde kvartal 2005. En av 

seks arbeidsgivere planlegger nemlig å øke 

bemanningen i det kommende kvartalet. Fire 

av fem arbeidsgivere forventer å holde bemanningen 

stabil, mens kun tre prosent har 

planer om å nedbemanne. – Arbeidsledigheten 

vil forstette å synke, tror konsernsjef 

Terje Nygaard i Manpower, som viser til at 

selskapet nå registrerer stor etterspørsel 

etter arbeidskraft innen industri, bygg og 

anlegg og offentlig sektor. 

Juridisk seminar 

i Birmingham 

Det britiske Birmingham Law Society er vert 

for et internasjonalt juridisk seminar, International 

Legal Symposium, 10. og 11. februar 

neste år. Blant temaene er menneskerettigheter, 

terrorisme og pengevasking. Det 

arrangeres også ni forskjellige «workshops» 

om blant annet sivil- og strafferett, familierett, 

eiendomsrett, arbeidsrett og mye annet. 

Mer informasjon på www.birminghamlawsociety.co.uk 

Skyter fortsatt for å drepe 

Britisk politi har fortsatt ordre om å skyte 

for å drepe mistenkte selvmordsbombere, 

opplyser sjefen for London Metropolitan politiet, 

Ian Blair. Det kom fram i en debatt i det 

britiske underhuset, der slektninger etter den 

brasilianske elektrikeren Jean Charles de Menezes 

deltok. de Menezes ble skutt i hodet av politifolk som feilaktig 

trodde han var en selvmordsbomber. – Vi så over «skyt for å drepe» politikken rett 

etterpå. Vi gjorde noen få administrative endringer, men i hovedsak er taktikken den 

samme, sier Blair ifølge nyhetsbyrået TT.

Sjefen blander seg inn 

i privatlivet 

Den amerikanske ledelsesstrategien «life 

coaching» er på vei inn i dansk næringsliv. 

Den går ut på at kolleger og ansatte skal få 

hjelp til å ha styr på personlige problemer og 

privatliv. På den måten skal de bli mer kreative, 

og kan yte mer. Men en undersøkelse 

gjengitt i Politiken, viser at 11 prosent av 

danske arbeidstakere opplever at sjefen 

blander seg så mye inn i privatlivet deres at 

det er ubehagelig. Noen ganger går lederne 

for tett på, mener eksperter avisen har snakket 

med. Samtidig viser undersøkelsen at 

49 prosent synes det er en god idé at man 

får rådgivning ved personlige problemer. 

31 prosent synes det er en dårlig idé. 

Mistanke om kommunale 

«kompiskjøp» 

Et lovforslag om bøter i millionklassen for 

offentlige organer som bryter statens innkjøpsregler 

skal behandles i Stortinget 

denne høsten. Forslaget er myntet på statlige, 

kommunale og fylkeskommunale myndigheter 

og offentligrettslige organer. For 

å sikre best mulig pris og unngå «kamerathandel» 

og korrupsjon, skal det være konkurranse 

og offentlighet i kjøpsprosessen. 

Staten og kommunene kjøper inn varer og 

tjenester for 240 milliarder kroner i året. 

– Vi har konstatert brudd på habilitetsbestemmelsene 

ved noen tilfeller og vi har 

noen saker hvor vi har veldig sterk mistanke 

om at oppdragsgiveren favoriserer en bestemt 

leverandør, sier Andreas Schei, sekretariatsleder 

i Klagenemnda for offentlige anskaffelser 

(Kofa) til Aftenposten. 

Med Bentley i Bergen 

Etter noe som kalles Herremiddagen, en 

middag som samler pengesterke menn i 

Bergen, var det en av Bergens rikeste og 

mest profilerte menn som ønsket å prøvekjøre 

en Bentley til 2,5 millioner. Bilen tilhørte 

en bilselger som hadde tatt med seg 

noen av godbitene sine. Problemet var bare 

at prøvekjørerne stakk av med bilen, forteller 

Bergens Tidende. Ikke lenge etter at 

karene stakk av fra festen i Rekstens samlinger 

skal en angivelig anonym person ha 

ringt og fortalt at Bentley’en sto parkert i 

Vaskerelven og kunne hentes der, melder 

avisen. Etter spekulasjoner om fyllekjøring, 

har politiet bestemt seg for å se på saken, 

melder BT. 

Mobilreparatør fant ekstrainntekt 

Den greske mobilreparatøren solgte sexvideoer folk hadde tatt opp på mobiltelefonene 

som ble levert inn til reparasjon. Mannen så et stort inntektspotensial materialet folk 

hadde glemt å slette når de leverte mobiltelefonene sine til reparasjon. Reparatøren 

ble tatt da han forsøkte å videreselge videoene til politimenn. Da de så nøyere på mannens 

PC fant de flere tusen sexvideoer, melder ANB. 

Milliardær må ut med 

630 millioner 

Oracle-gründer Lawrence J. Ellison, som ble 

saksøkt for innsidehandel, er dømt til å betale 

over 630 millioner kroner til en veldedig 

organisasjon. Ellison solgte i 2001 Oracleaksjer 

for flere milliarder kroner bare én 

måned før selskapet rapporterte et dårlig 

resultat og aksjen falt med 21 prosent. Han 

ble da saksøkt av aksjeeiere for innsidehandel. 

Domstolen har pålagt Ellison å utbetale 

pengene til veldedighet de nærmeste årene. 

I tillegg må han ut med advokatregninger på 

142 millioner kroner. Ellison er en av verdens 

rikeste, med en personlig formue på rundt 

86 milliarder kroner. 

NYHET 

WEB-SØK 

Tegneserier som ikke 

fortjente importlisens 

Politiembetsmennenes Blad tar i spalten 

«Tilbakeblikk» en kikk på en debatt om tegneserier 

man fant i bladets spalter for femti 

år siden. Synspunkter gikk på at serier som 

Fantomet, Mandrake og andre serier «så 

visst ikke fortjener importlisens». Det ble 

vist til undersøkelser fra USA som viste at 

serier som viser kriminalitet kunne ha dårlig 

innflytelse på barn. «Det forekommer eksempler 

på at barn direkte kopierer tegneserienes 

figurer. Et relativt ufarlig tilfelle var 

gutten som prøvde å etterligne Skipperen i å 

åpne spinatbokser med tennene», het det for 

femti år siden. 


Siden sist 

Overvurderer engelskkunnskaper 

– Norske studenter overvurderer sine ferdigheter 

i engelsk, sier Glenn Ole Hellekjær til 

Aftenposten. Han har levert en avhandling 

der han reiser spørsmål om den videregående 

skolen forbereder studentene godt 

nok på universitets- og høyskoleundervisning 

på engelsk. Hans konklusjon er et klart 

nei. Tester viser at en tredjedel av studentene 

har vansker med å lese engelsk faglitteratur. 

Professor Magnar Brekke ved Norges 

Handelshøyskole er ikke overrasket over 

resultatet. – Vi nordmenn har en tendens til å 

tro at vi er fryktelig gode i engelsk, men møter 

problemer når kommunikasjonen beveger 

seg ut over dagligtale, sier han. 

Rettshjelpere kan få 

drive større 

Justisdepartementet har sendt ut på høring et 

forslag om endringer i Domstolsloven som 

opphever organisasjonsbegrensninger for 

rettshjelpere. Etter dagens regelverk kan 

rettshjelpere kun organisere virksomheten «i 

enkeltpersonforetak som innehas av vedkommende 

selv». Men en oppheving av organisasjonsbegrensningen 

muliggjør større enheter. 

– Slike større enheter kan muliggjøre en 

spredning av risiko og kostnader, og dermed 

åpne for en utnytting av stordriftsfordeler. 

Disse fordelene vil også kunne komme klientene 

til gode. Dette gjelder særlig i forhold til 

de uprofesjonelle brukerne, dvs. private personer 

og mindre næringsdrivende, mener departementet. 

Det åpnes imidlertid ikke for 

eksterne eiere av verken advokatselskap eller 

rettshjelpsfirmaer. 

– Departementet foreslår at de gjeldende 

begrensningene på organisasjonsfriheten for 

advokatforetak gjøres gjeldende også for 

rettshjelpere, så langt de passer, heter det. 

Advarer mot språktrend 

– Vi må slutte å snakke om livet vårt som om 

alt dreier seg om å operere på et marked, å 

utvikle eller selge produkter og flytte markedsandeler, 

advarer den danske professoren 

Jørn Lund i boken «Sprog til salg». Han 

mener uklare grenser mellom jobb og privatliv 

går ut over vårt mest intime språk, 

skriver Dagens Næringsliv. Lund mener det 

de siste 10-15 årene har vært en sterk utvikling 

i kommersialiseringen av tenkning og 

språk. I stedet for å snakke sammen, driver 

vi med «konflikthåndtering». Og i stedet for å 

snakke om kjærlighet, ansvar og engasjement, 

tar vi i bruk ord som «eierskap». 



Doktorgrad på Gatejuristen 

Det er nå lyst ut et doktorgradsstipend i rettssosiologi, som går ut på å beskrive og 

analysere det i Juristkontakt tidligere omtalte prosjektet «Gatejuristen», som er 

startet opp i Oslo i regi av Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen. Doktorgradstipendet 

er en del av prosjektet «Retten som velferdspolitisk styringsmiddel», finansiert av 

Norges Forskningsråd. Det danske søsterprosjektet «Gadejura» i København skal også 

studeres, for å sammenlikne erfaringer. 

– Rekker rettsliggjøringens målsettinger ned i bunnen av samfunnet? Undersøkelsen 

skal ta sikte på å se på forutsetninger for en utvidelse av det tradisjonelle 

området for juridisk tjenesteyting, heter det i utlysningsteksten 

- Oppdra mannen din som en hund 

Er du kvinne, så bør du behandle mannen din som en hund. Det rådet gir forfatteren Clare 

Staples. – Det eksisterer ingen forskjell mellom menn og hunder når det gjelder instinkt og 

oppførsel, sier forfatteren som nå kommer med boken «Alt jeg vet om menn, har jeg lært av 

hunden min». Hun hevder ifølge Expressen at treningsteknikkene hun bruker på sin egen hund 

Mr. Big, er like effektive på menn. – Både hunder og menn har godt av grenser, og det er du 

som må sette disse grensene. Nøkkelen til suksess er å endre oppførselen din, slik at både 

hunden din og mannen din respekterer deg. Hemmeligheten ligger i å alltid vise at du har god 

selvtillit. For både menn og hunder har en uhyggelig evne til å lukte redsel, og værer de redsel, 

bruker de det til sin fordel, mener Staples. 

Kina «resirkulerer» henrettedes kropper 

Ifølge den britiske avisen The Guardian, bruker et større kosmetikkfirma i Kina henrettede 

menneskers hud til fremstilling av skjønnhetskremer. Det skriver Aftenposten. 

Det er hud fra henrettede kriminelle som er blitt brukt i skjønnhetsprodukter, som 

selges i Europa. 

Kina gjennomfører hvert år flere henrettelser enn alle andre land i verden til sammen. 

Det nøyaktige antallet er ikke kjent, men ifølge Amnesty International ble ca 3400 

henrettet i Kina i 2004. I juni 2001 fortalte den kinesiske avhopperen, militælegen Wang 

Guoqi, til amerikanske kongressmenn at han hadde tatt organer fra over 100 henrettede. 

Kirurgene brukte busser, som sto parkert nær henrettelsesstedet, til å dissekere de 

døde.

Datatilsynet advarer 

mot politiattester 

Det er blitt stadig vanligere å kreve politiattester 

ved ansettelser for å beskytte mot 

overgripere og kriminelle. Men Datatilsynet 

frykter at bruken av politiattest kan bli for 

omfattende. – Vi må stille spørsmål ved hvor 

omfattende problemet vi prøver å avhjelpe, 

egentlig er. I Norge har vi et prinsipp om at 

når du har sonet, har du gjort opp for deg, 

sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet 

til Dagsavisen. Hun peker på at krav 

om politiattest kan gjøre det vanskeligere for 

straffedømte å komme tilbake til arbeidslivet. 

Storbritannia vil endre EMK 

I etterspillet etter sommerens terrorbomber 

i London mener den britiske regjeringen at 

den europeiske menneskerettskonvensjonen 

må revideres. – EU landene kan måtte godta 

en erodering av noen av borgerrettighetene 

hvis borgerne skal være beskyttet mot organisert 

kriminalitet og terror, sa den britiske 

innenriksministeren Charles Clarke i en tale 

til Europaparlamentet i september. Han mener 

dagens konvensjon favoriserer terroristene. 

Utspillet har fått blandet mottakelse i 

Europaparlamentet, skriver euobserver.com. 

EU ønsker mer 

åpenhet i NGOer 

EU ønsker et felles regelverk for hjelpeorganisasjoner, 

såkalte NGOer, som beskytter 

sektoren «mot å bli utnyttet til å finansiere 

terrorisme». Det skal gjøres gjennom å få 

stor synlighet og åpenhet når det gjelder 

pengegaver osv. I forslaget pekes det på at 

sektoren har en svært viktig rolle, men legger 

til at «det er likevel bevis for at non-profit 

organisasjoner har blitt utnyttet for å finansiere 

terror og andre typer kriminalitet», melder 

euractiv.com. 

Kriminelle lærer seg 

kriminalteknikk 

I USA er det en økende trend at kriminelle 

bruker plasthansker ved innbrudd og kondom 

med voldtekter for å ikke å legge igjen DNA 

materiale på åstedet, skriver New Scientist. 

Og i Storbritannia hender det at tyver dumper 

sigarettstumper fra et helt askebeger på 

åstedet, slik at politiet plutselig har tjue potensielle 

gjerningsmenn. Men kriminelle som 

er bevisst dette, er ikke noe som bekymrer 

kriminalteknikere nevneverdig, skriver bladet. 

Undersøkelser viser at det er ekstremt vanskelig 

å ikke legge igjen spor på et åsted. 

Kan sjekke egen journal over nettet 

I Danmark kan nå borgerne få innsyn i sin egen sykejournal over internett. Man kommer seg inn 

på sin egen journal med en digital signatur, en personlig elektronisk nøkkel som skal garantere 

at ingen andre får tilgang. Registeret inneholder opplysninger fra 1977 når det gjelder sykehusinnleggelser, 

fødsler osv. For en del andre opplysninger, går registeret tilbake til 1995, skriver 

Politiken. 

Beate Gangås blir superombud 

Juristen Beate Gangås er utnevnt til landets første 

likestillings- og diskrimineringsombud. Siden 1992 

har hun vært ansatt i politiet. De siste fire årene har 

hun ledet seksjon mot organisert kriminalitet i Politidirektoratet. 

Siden april i år har hun fungert som assisterende 

politidirektør. Ombudets kontor vil omfatte 

dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og 

Senter mot etnisk diskriminering (SMED). 

Hva skjedde? 

Juristkontakt for 

30 år siden 

«Så får det ikke hjelpe at 

man utpå kvelden under de 

(meget) uformelle drøftelser 

som da pågikk 

hadde sine problemer med 

å dirigere massen til å lytte 

øre til generalsekretærens 

historier. Det ville være 

urettferdig mot Farner å 

antyde noe i retning av at 

kanskje de uvillige hadde 

hørt dem før?!» 

(Arild Hiim oppsummerer 

sine «Frie betraktninger» 

om en lønnskonferanse i 

Porsgrunn) 


20 år siden 

«Det ser ut til å være en 

alminnelig oppfattning at 

pressen dekket Treholtsaken 

på akseptabel måte. 

Dette kom frem på et møte 

arrangert av Oslo Journalistklubb. 

De fleste journalister 

som uttalte seg roste 

pressedekningen. Det 

gjaldt blant annet Michael 

Grundt Spang i VG og Arbeiderbladets 

Harald 

Stanghelle. Statsadvokat 

Lasse Qvigstad syntes referatene 

var gode, enkelte 

like gode som aktoratets.» 

(Fra et møte om pressedekning 

i Treholtsaken) 


10 år siden 

Dahle har stort sett hatt et 

godt forhold til pressen. 

Etter dekningen av Bjugnsaken 

er han ikke like begeistret. 

Han er blant annet 

kritisk til mangelen på 

faglig kvalitet blant journalistene. 

– I tillegg til at 

pressen i stor grad er blitt 

personfokusert, mangler 

den ofte kunnskap om saken 

og systemet, sier 

Dahle. Han reagerte spesielt 

sterkt på NRKs radioreportasjer 

i programposten 

«Her og Nå». 

(Intervju med statsadvokat 

Jan Henrik Dahle) 


VITNESTØTTE 

Juristen Tina Holst-Larsen ved 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

i Oslo er med på et 

prosjekt som skal gjøre vitner 

tryggere når de er i retten. 

Pilotprosjektet «Vitnestøtte» 

skal i gang fra neste år, og 

innebærer at frivillige vitnestøtter 

skal være tilgjengelig i domstolene. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Skal gjøre vitner tryggere 

Vitner kan få 

støtte i retten 

Bare i Oslo sender politiet ut over ti tusen 

vitnestevninger i året til «vanlige folk». 

Bare de færreste vet hva som skal skje i 

retten. Mange er redde og synes det hele 

er ubehagelig. Nå skal de få hjelp. Vitnestøtteprosjektet, 

i regi av Domstolsadministrasjonen, 

kommer i gang etter mønster fra 

Sverige. Der har man god erfaring med å 

støtte og hjelpe vitner i straffesaker. 

– Et trygt vitne er et godt vitne. Men 

veldig ofte føler ikke vitner seg trygge, 

sier Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret 

for kriminalitetsofre i Oslo til 


Traumatisk 

En vitnestøtte er et menneske som vitner 

kan henvende seg til før eller under en 

rettssak. 


Bakgrunnen for å sette i gang med 

dette er ifølge Domstolsadministrasjonen 

en erkjennelse av at domstolene burde 

gjøre mer for å ta seg av vitner i straffesaker. 

I Sverige har undersøkelser vist at omtrent 

40 prosent av befolkningen er i 

kontakt med domstolene i løpet av livet. 

De fleste av dem er i kontakt med domstolen 

bare en gang. 

– De aller fleste har jo ikke noen 

kunnskap om hvordan en rettssak foregår. 

Mange er usikre og opplever det hele 

som ganske skremmende. Man vet ingenting 

om hva som skal skje, og får bare en 

innkalling på et ark om oppmøte. Jeg tror 

det ville være til stor hjelp hvis man kan 

ta kontakt med et menneske når man 

møter i retten, sier Holst-Larsen. 

Juristen Tina Holst-Larsen er med på et 

pilotprosjekt for vitnestøtte. 

– Et trygt vitne er et godt vitne, sier hun 

(Foto: Ole-Martin Gangnes) 

Og det er her vitnestøttene kommer 

inn. Vitnestøttene skal være personer 

som gjør dette som frivillig arbeid 

– Her i Oslo samarbeider vi med 

Røde Kors for å verve frivillige. Disse skal 

kurses, og inngå i en gruppe som møter 

opp som vitnestøtter i tingretten, sier 

Holst-Larsen. 

Personen som er vitnestøtte skal ikke 

kjenne den aktuelle saken. Dette dreier 

seg om menneskelig og praktisk støtte. 

Men er det virkelig en så stor påkjenning 

å vitne? 

– Her på Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

er vi ofte i kontakt med 

ofre som samtidig også er vitner. Og det 

er ikke tvil om at det er en traumatisk 

opplevelse for mange. Et tryggere vitne 

har også mye å si for kvaliteten på vitnet.

Mange vitner har følt seg helt maktesløse 

i møte med retten 

Mange tør ikke å vitne pga. trusler og 

sjikane. Hva kan gjøres for disse? 

– Trusler er det politiet som tar seg av. 

Men dette tiltaket kan likevel bidra til at 

flere tør å vitne. Det kan gjøre noe for å 

lage en tryggere ramme, og det vil gjøre 

det mindre skremmende. 

Væpnet politi 

Det er meningen at vitnestøttene skal 

operer på flere nivåer. Et vitne skal kunne 

ta kontakt med en vitnestøtte der og da, 

når man møtet opp i retten. Vitnestøtten 

vil da normalt ikke bli med vitnet inni 

selve rettssalen. 

– Men det skal også bli mulig å få til 

også det, hvis det avtales tid til det. 

For vitner kan trenge noe mer støtte 

enn bare hjelp før man går inni rettssalen. 

– Mange kan få et tøft møte med 

rettsvesenet. Hvis det for eksempel står 

væpnet politi utenfor rettssalen. Jeg har 

selv vitnet i retten, og man skulle tro at 

jeg var forberedt, men jeg opplevde det 

som en ganske tøff situasjon likevel, forteller 

Holst-Larsen. 

Det er mange land som har liknende 

støttesystemer for vitner. I 1989 startet 

man opp et pilotprosjekt i England med 

«Witness Service». I Sverige har man vært 

i gang siden midt på nittitallet. Svenske 

myndigheter har evaluert systemet og 

konkluderer med at vitnestøttene utgjør 

en viktig funksjon. I Norge skal pilotprosjektet 

foregå i Oslo og Trondheim. 

Hva er en vitnestøtte? 

En frivillig arbeidende person som bistår 

vitner med menneskelig støtte og praktisk 

informasjon i forbindelse med en 

rettssak. 

Vitnestøtten skal skape større trygghet 

for vitnet under domstolsforhandlingene. 

De har avlagt et løfte om taushet. 

De skal ikke diskutere selve saken med 

vitnet. 

VITNESTØTTE 

Bistår ofrene 

I voldssaker er ofte vitnet også offeret. På Rådgivningskontoret 

for kriminalitetsofre får ofre veiledning. 

– Offeret har stått svakt, sier Tina Holst-Larsen 

Juristen Tina Holst-Larsen arbeider til daglig med å veilede og hjelpe 

ofre for kriminelle handlinger. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er 

et gratis offentlig lavterskeltilbud. 

Prosjektet har vært i gang siden 1996, og har ti kontorer rundt i Norge. 

I Oslo startet det opp i 2004. 

– De fleste som henvender seg hit har vært utsatt for voldshandlinger. 

Vi har et nettverk og vet hvor den som trenger hjelp skal henvende seg. 

Vi tilbyr praktisk hjelp, og sender blant annet saker videre til kontoret for 

voldsoffererstatning, forteller Tina Holst-Larsen. 

Sjeleglade 

Hun opplever at de som oppsøker kontoret er sjeleglade for å få hjelp. 

– Det kan kanskje virke rart at dette ikke er en politioppgave, men som 

regel har politiet nok med å etterforske sakene. Her tilbyr vi hjelp til å orientere 

seg for offeret, forteller hun. 

Får ofre for kriminalitet nok hjelp? 

– Jeg mener at offeret har stått svakt. Det er utrolig at de ikke har fått 

bedre hjelp før. Med slike kontorer har i alle fall politiet et sted å sende 

mennesker. 

Kontoret i Oslo har registrert flest ofre for vold på offentlig sted det første 

året det har vært i drift. 

– Vi får mange henvendelser fra menn som har blitt utsatt for blind vold, 

sier Tina Holst-Larsen. 

Statistikken viser at «topp tre» for Oslo-kontorets saker er vold på offentlig 

sted (20 prosent), vold i hjemmet (16,5 prosent) og arbeid med saker 

som gjelder voldsoffererstatning (16 prosent) 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre: 

• Et gratis tilbud til enkeltpersoner som har vært utsatt for kriminalitet 

• Tilbudet er åpnet for alle, enten forholdet er politianmeldt eller ikke 

• Tilbudet er også åpent for pårørende, venner, kolleger og familie 

av offeret 

• Kontorene finnes i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Haugesund, 

Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Det er også på gang 

i Bergen. 


VITNESTØTTE 

– Folk får sjokk 

– Folk tror de kommer til å bli møtt av et apparat som tar vare på dem. Men de får sjokk når de 

finner ut av hvordan ting fungerer, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. 

Hun har sterk tro på vitnestøtte. 

Det er noe vi har holdt på med i 25 år, sier hun. 

– Vi har støttet vitner i mange år, og det hjelper, sier Margit Lømo 

i Landsforeningen for voldsofre. Her får hun kongens fortjenestemedalje av 

Kong Harald for arbeidet sitt.(Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix) 

Av Ole-Martin Gangnes 

Det er en veldig belastning å vitne i 

voldssaker. Jeg har selv sett hvordan tiltalte 

har klart å psyke ut vitner i retten, 

sier Margit Lømo i Landsforeningen for 

voldsofre. 

Den frivillige foreningen har vært i 

aktivitet i 25 år, og vet hvor viktig det er 

å støtte vitner. 

– Vitnestøtte er noe vi har holdt på 

med i alle år, sier Lømo til Juristkontakt. 

Foreningen har frivillige som bistår 

med å forklare hva som skal skje i retten. 

De tar ofte vitnet med på en rettssak på 

forhånd, for å forberede. 


– Det er noe som fungerer veldig bra. 

Vi har også alliert oss med et vaktselskap 

som kan bringe vitnet trygt til og fra retten 

i de tilfellene det er nødvendig. Ofte 

er det også behov for å snakke ut etter at 

saken er over, sier hun. 

Uutalte trusler 

– I England går det ned en skjerm foran 

gjerningsmannen når vitnet skal komme 

fram. Det er rett og slett fordi det er en 

enorm belastning å se på gjerningsmannen. 

I Norge hender det at gjerningsmannen 

må forlate rommet. Mange blir så 

redde at de ikke klarer å puste. Det sier 

noe om hvordan det kan være. 

Hun etterlyser egne vitnerom i tiknytning 

til rettssalene. 

– Da slipper man å støte på gjerningsmannen 

eller dennes venner på 

gangen eller i kantina i tinghuset. 

Lømo ønsker seg større forståelse fra 

de profesjonelle aktørene i retten. 

– Jeg synes ikke norske dommere 

viser nok forståelse for hvordan dette 

oppleves. Det er veldig mye uutalte 

trusler og aggresjon mot vitner i rettssalen. 

Derfor er det i alle fall viktig å ha 

med en støtteperson. 

Trekker anmeldelsen 

Når det gjelder offerets stilling er hun 

ikke optimist. 

– Offerets stilling er elendig. Det er 

veldig vanskelig å få bistandsadvokat. 

Det at det opprettes Rådgivningskontor 

for kriminalitetsofre er positivt. Men vi 

ser at de må slite for hver krone og at de 

er underbemannet. 

Hun forteller om ofre som trues til 

taushet allerede før det blir en politisak. 

– Jeg vet om mange eksempler der 

offeret blir fulgt av gjerningsmannen 

ned til politiet for å trekke tilbake en 

anmeldelse. At ikke politiet reagerer på 

slikt er uforståelig for meg. Det er også 

en vurderingssak om man skal anmelde. 

Henleggelsesprosenten er temmelig høy 

for disse sakene. 

Lømo er også kritisk til hvordan den 

økonomiske siden av saken kan være for 

et offer 

– Du må ha en endelig dom før du 

eventuelt kan få voldsoffererstatning. 

Ofte er et offer avhengig av goodwill 

fra gjerningsmannen for å få et økonomisk 

oppgjør. Det blir helt feil. Det er 

behov for en holdningsendring på dette 

området. Offeret har blitt neglisjert i 

lang tid, mener hun.

Psykisk press 

– Jeg var så redd og utilpass at jeg nesten ikke husker hva jeg sa, forteller et vitne 

Det er Dagbladet som bringer historien 

til vitnet som i 2002 bestemte seg for å 

vitne mot en person som drev salg av 

amfetamin i hjembygda. Han opplevde 

årevis med trusler og fysiske angrep i 

flere år etterpå. 

– Det psykiske presset ved å stå i vitneboksen 

er stort, og som vitne har man 

ingen advokat å støtte seg til, ingen som 

forteller en hvordan en bør opptre. Mens 

gjerningsmannen får full støtte fra forsvarsadvokat. 

Hvordan kan man forvente 

at folk skal ta samfunnsansvar når 

påkjenningene ved å vitne blir så store?, 

spør han. 

– De har ikke tid 

Politiet forteller om mange eksempler 

på at det er vanskelig å få vitner til å 

komme frem. Det snakkes om bekymring 

for rettstaten. 

– Jeg tror årsaken delvis er at folk ønsker 

å unngå ubehaget ved å stille som 

vitne, og delvis at de er redde. Frykten er 

ofte overdrevet, men viser at de kriminelle 

miljøene er blitt tøffere og oftere tar 

i bruk trusler og vold for å skremme folk 

fra å fortelle det de vet, sier Finn Abrahamsen 

ved Oslopolitiet til Dagbladet. 

Da en ungdomsgjeng mishandlet 

funksjonshemmede Kjetil Rusvik på en 

bussholdeplass på Holmlia i Oslo i fjor, 

var det minst 30 mennesker som så det. 

Men det viste seg at det var vanskelig å 

finne vitner. Bussjåføren lot til og med 

være å ringe sentralen. I retten ønsket 

han å vitne uten de tiltalte til stede, men 

det ble avslått. 

VITNESTØTTE 

Kjetil Rusvik ble overfalt og 

mishandlet av en ungdomsgjeng 

på Holmlia i Oslo. Han ble invalidisert 

for livet. Minst 30 personer 

var vitne til hendelsen, men 

politiet hadde problemer med å 

få frem vitnene. Her fra rettssaken. 

I forgrunnen advokat Jan 

Gunnar Ness. 

(Foto: Morten Holm/Scanpix) 

Det var i 2000 det ble åpnet for å 

bruke anonyme vitner i Norge. Dette er 

imidlertid reservert for saker som gjelder 

den groveste kriminaliteten. 

Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, 

er opprørt også over en del holdninger. 

For når det gjelder trafikkuhell 

med mindre skader opplever politiet 

telefonstorm. 

– Når man selv står i fare for å bli 

forsinket er det ikke måte på hvor 

mange det er som ringer inn. Men det 

virker som om folk ikke vil bli plaget 

med å møte i retten. De har ikke tid, sier 

han til Dagbladet. 


Borgeren Dørum møtte juristene 

Takker av med 

hilsen til juristene 

Avtroppende justisminister Odd Einar Drøum ber juristene heise fanen høyt og se utover 

snevre rammer i tiden fremover. Alminneliggjøring er nøkkelen til respekt, sier han. 


Odd Einar Dørum skal overlate ministerstolen 

til en annen, og forbereder seg på 

en tilværelse som opposisjonspolitiker på 

Stortinget. Han har lang fartstid i politikken, 

og ble valgt inn på Stortinget første 

gang i 1977. I tillegg til politikken har han 

blant annet jobbet som stipendiat og høgskolelektor 

ved Sosialskolen og som 

Helse- og sosialfaglig konsulent i Kirkens 

bymisjon i ti år. Han er utdannet sosionom 

og høgskolelektor. Dørum er altså 

ikke selv jurist, men har selvfølgelig hatt 

mye med jurister å gjøre. 

– Jeg har møtt jurister som blir høytidsstemt 

når de refererer til paragrafer, 

og det er jo et interessant fenomen. Hver 

stamme må finne sin stammestolthet, 

men jeg tror alminneliggjøring er av det 

gode, sier han. 

Dokumenter med angst 

Rett før valget møtte Dørum jurister ansatt 

i departementene. Juristene var samlet 

for å diskutere hvordan de oppfattes 

av omverdenen og hvordan jobben deres 

kan synliggjøres. 

Dørum, som konsekvent omtaler seg 

som en borger, kom innom for å gi noen 

råd. 

– Juristene må heve blikket og se på 

rettsfilosofiens og rettshistoriens bidrag til 

nasjonen Norge. Der er det mye man kan 


være stolt av. Jeg synes ikke det er riktig av 

juristene å la seg redusere til forvalter og 

produsent av notater. Særlig ikke den typen 

der angsten lyser ut av dokumentet. 

Jus kan fungere både frigjørende og konserverende. 

Det er det viktig å ha i tankene. 

Rettshistorien viser at vi må ha dyp respekt 

for jusfaget. Det er en historie som fungerer 

som en dybdebrønn for å forstå hvordan 

jus er sivilisasjonsskapende, sier han 

Som justisminister har han vært opptatt 

av det han kaller «den sosiale dimensjonen» 

i justispolitikken. 

– Jeg vil anbefale alle jurister som jobber 

med for eksempel trygdejuss til å ta 

en kollokvietime med Gatejuristen som 

arbeider her i Oslo. 

Og det er mye å gripe fatt i, mener 

Dørum. Han tror juristene kan bidra mye 

mer enn i dag. 

– I sosial- og barneverntjenesten kan 

juristene bidra med å oversette jussen for 

dem som arbeider på dette feltet. Da kan 

man for eksempel forklare at taushetsregler 

ikke er laget for å beskytte profesjonen. 

Glitrende juss må i det hele tatt inn i 

samfunnsdebatten. Da vil også respekten 

og forståelsen for faget øke, tror han. 

– Folk må jo skjønne 

Dørum mener juristene ikke må være 

redd for å vise hva juss bidrar med. 

– Det er også et poeng at juristene er 

sivilisasjonsbalanserende mot alle økono- 

– Hev blikket, oppfordrer 

avtroppende justisminister 

Odd Einar Dørum 

mene. Jussen er normativ, og vi trenger 

ulikheter i de akademiske profesjonene 

for å ha balanse. Det gjelder bare for juristene 

å klare å ha kunnskap samtidig 

som man klarer å nå ut til folk. 

Det er en åpenbar kobling mellom 

demokrati og rettsstat. Da må jo folk 

skjønne hva juristene holder på med. 

At det er behov for å balansere forskjellige 

fag er det mange eksempler på, 

mener Dørum. 

– Se på samferdselsdepartementet og 

den beryktede Romerriksporten. Der 

hadde man mangel på ingeniører og resultatet 

ble at man måtte tette hull for 

1,3 milliarder etterpå. Det samme skjer i 

juristmiljøer som ikke har påvirkning 

utenfra. Det finnes regelverk som er som 

sorte hull. Det er ingen utenfra som 

skjønner noe av det i det hele tatt. Ett eksempel 

er jussen rundt samordning av 

trygdeytelser, sier Dørum. 

Han opplever at det er nok av eksempler 

på at man trenger alminneliggjøring. 

– Jeg har selv opplevd å få dokumenter 

på Stortinget som har vært komplett 

uforståelige. Da har man ikke annet å 

gjøre enn å sende det tilbake. 

Dørum har tidligere tatt til orde for å 

utdanne samfunnsjurister. 

– Vi trenger samfunnsjurister, på 

samme måte som vi har på økonomisiden. 

Det er noe juristutdanningen bør 

ta tak i.

– Fordel at 

ministeren 

ikke er jurist 

Det spekuleres i hvem som blir ny justisminister 

i den nye regjeringen. 

– Det kan nok bare være en fordel at en justisminister 

ikke selv er jurist, sier Odd Einar Dørum 

Gerd Liv Valla er ikke jurist, og heller ikke Odd Einar Dørum. 

Men bortsett fra disse to har samtlige norske justisministere 

siden 1981 hatt bakgrunn enten som utdannede jurister, statssekretærer 

i Justisdepartementet eller som leder av Justiskomiteèn. 

Odd Einar Dørum tror han har hatt fordel av å ha en annen 

bakgrunn. 

– Det kan være greit å ikke være en del av et hierarki. Hovedsaken 

er at jeg er en borger, og det er først og fremst det 

man skal være. 

Norske justisministere etter 2. verdenskrig: 

Johan Cappelen (A), 1945 - 1945 

Oscar Chr. Gundersen (A), 1945 - 1952 

Kai Knudsen (A), 1952 -1954 

Gustav Sjaastad (A), 1954 - 1955 

Jens Christian Hauge (A), 1955 -1955 

Jens Haugland (A), 1955 - 1963 

Petter Mørch Koren (KRF), 1963 - 1963 

Oscar Christian Gundersen (A), 1963 - 1965 

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (H), 1965 - 1970 

Egil Endresen (H), 1970 - 1971 

Oddvar Berrefjord (A), 1971 - 1972 

Petter Mørch Koren (KRF), 1972 - 1973 

Inger Louise Valle (A), 1973 - 1979 

Andreas Zeier Cappelen (A), 1979 - 1980 

Oddvar Berrefjord (A), 1980 - 1981 

Bjørn Skau (A), 1981 - 1981 

Mona Røkke (H), 1981 - 1985 

Wenche Frogn Sellæg (H), 1985 - 1986 

Helen Bøsterud (A), 1986 - 1989 

Else Bugge Fougner (H), 1989 - 1990 

Kari Gjesteby (A), 1990 - 1992 

Grete Faremo (A), 1992 - 1996 

Anne Holt (A), 1996 - 1997 

Jørgen Kosmo (A), (Styrt dept.), 10.01.1997 - 04.02.1997 

Gerd Liv Valla (A) 1997 – 1997 

Aud-Inger Aure (KRF), 1997 - 1999 

Odd Einar Dørum (V), 1999 - 2000 

Hanne Harlem (A), 2000 - 2001 

Odd Einar Dørum (V), 2001 – 2005 

(Kilde: Justisdepartementet) 

«Vi sparte over 

9000 kroner. Hvor 

mye sparer du?» 

Erik, 35 år 

Foreningsgruppeliv 

– ditt førstevalg på livsforsikring 

Norges Juristforbund har gjort jobben 

for deg og forhandlet frem det beste 

tilbudet på livsforsikring. 

Ring Medlemsrådgiveren 

på 04700 eller les mer på 

www.medlemsradgiveren.no 


Opplever kjemperespons 

Drar i gang jurist- 

møter i Tromsø 

Eirik Andersen, Tina Elisabeth Ravn og Ole Jørgen Ørjavik arrangerer jevnlig 

debatt- og informasjonsmøter for jurister i Tromsø og omegn. 

– Det er veldig bra respons på dette, forteller de. 


(TROMSØ) Festsalen til Sparebanken 

Nord-Norge i Storgata i Tromsø fyller seg 

raskt opp denne kvelden. Juristforbundets 

Eirik Andersen og Tina Elisabeth 

Ravn står sammen med Ole Jørgen Ørjavik 

fra Tromsø juristforening og tar imot 

jurister og advokater som strømmer til. 

De har kommet for å høre høyesterettsjustitiarius 

Tore Schei snakke om den 

nye tvisteloven. 

Det er veldig interesse for møter som 

dette her i Tromsø, sier Eirik Andersen til 


Pengekassa ved inngangsdøren fylles 

opp, men inngangsprisen er ikke akkurat 


avskrekkende: 20 kroner. Kaffekopper 

fylles og praten går livlig 

Stort juristmiljø 

– Tromsø har fått et stort juridisk miljø 

etter hvert. Både jurister og advokater. 

Mange av de store advokatfirmaene har 

fått avdelinger her i Tromsø. Det betyr at 

det er stor interesse for å delta på juridiske 

møter og debatter, sier Tina Elisabeth 

Ravn og Ole Jørgen Ørjavik. 

Og det kommer ikke bare Tromsøfolk. 

Noen tar for eksempel turen fra 

Harstad for å få med seg et møte. 

– Det er jo helt klart interessant å 

delta også for å møte kolleger. Slike møter 

er bra for nettverket og for å møte 

kjente, sier de. 

Eirik Andersen 

(t.v.), Ole Jørgen 

Ørjavik og Tina 

Elisabeth Ravn 

opplever stor interesse 

for juridiske 

møter i Tromsø 

Kveldens foredragsholder, høyesterettsjustitiarius 

Tore Schei, er glad for 

at det er aktive juristmiljøer over hele 

landet. 

– Jeg prøver å reise rundt for å informere 

når jeg har mulighet for det, sier 

han. 

Han er tilstede for å snakke om et 

tema han kjenner svært godt: Den nye 

tvisteloven. Schei kalles for den nye tvistelovens 

far og har arbeidet med dette i 

mange år. Nå er han glad for at arbeidet 

har kommet i mål, og for at han kan reise 

rundt å fortelle om det.

Ny tvistelov skal 

kutte kostnadene 

– Den eksisterende tvisteloven har gjort det for dyrt og tidkrevende 

å ta tvister til retten, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei. 

Han tror den nye loven vil føre til at tvister kan løses mer 

hensiktsmessig. 

– Den gamle loven ble utarbeidet rundt 

forrige århundreskifte. Siden er den endret 

som et lappeteppe. Derfor var det 

behov for å vurdere og gjennomgå de 

grunnleggende og overordende føringene, 

sier Tore Schei. 

Målet har vært å redusere kostnader. 

Det har også vært behov for tilpasse 

«internasjonale utviklingstrekk». 

– EMK gir også føringer for sivile saker. 

Det er krav til muntlighet, til at man 

skal kunne fremme sin sak, at man skal 

ha tilgang til domstolene og at man har 

adgang til å kreve sikkerhet for saksomkostningene, 

sier Schei. 

Valg og føringer 

Den nye loven har to hovedfunksjoner. 

– Det skal ha en individuell funksjon 

som gjelder tilgangen til domstolsavgjørelser. 

Og den har en samfunnsmessig 

funksjon som gjør at materiell rett avklares 

og utvikles. Dette har en spesiell 

adresse til Høyesterett, sier Schei. 

Det er foretatt flere viktige valg og føringer 

i den nye loven, ifølge Schei. 

– Det skal fortsatt være forsvarlighet, 

men dette har tidligere blitt satt over alt 

annet. Det har ført til at det har blitt for 

dyrt. Ressurssterke har også hatt mulighet 

til å dra saker gjennom systemet til 

en høyere og høyere pris. Nå skal proporsjonaliteten 

bli bedre, forklarer Schei. 

Sakene skal spisses mer hvis de skal gå 

videre i systemet. Tingretten blir viktigere. 

Det blir sterke begrensninger i ankeadgangen 

til lagmannsretten. Andre stikkord 

er tidsaspektet, aktiv saksstyring fra retten 

og ikke minst alternativ tvisteløsning. 

– Det kan være gunstig at også andre 

enn dommere mekler. Et rettsmeklerutvalg 

får mulighet til å verve egnede mennesker 

som kan brukes til dette, sier Schei 

! 

Fakta om ny tvistelov 

Norges Jordskiftekandidatforening 

arrangerer heldagsseminar med tittelen 

Sameie problem eller løsning? 

Rica Oslo Hotel, 26. oktober 2005 

Påmeldingsfrist 1. oktober 2005 

Foredragsholdere er blant annet: 

Advokat Geir Stenseth 

Professor Thor Falkanger - UiO 

Jordskifteoverdommer Magne Reiten – Frostating Lagmannsrett 

Overingeinør Anders Fekjær – Statens Kartverk 

Kurset er godkjent som etterutdanning for advokater 

Se www.njkf.no for fullstendig program med påmeldingsinfo. 

– Det skal fortsatt 

være forsvarlighet, 

men 

dette har tidligere 

blitt satt 

over alt annet, 

sier Tore Schei 

om den nye tvisteloven 

han presenterte 

for 

Tromsøjuristene. 

• Det skal være et gjennomgående proporsjonalitetsprinsipp. Det innebærer at saksbehandlingen 

og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til den betydning saken har. 

• Det skal gjelde en småkravprosess for saker om formuesverdier under 125 000 kroner. Det 

er en enklere prosess som skal gjøre det mulig å kunne klare seg uten prosessfullmektig. 

Derfor er det lagt mindre vekt på skriftlighet. Det skal legges opp til ett rettsmøte, at det gis 

mulighet til å avholde det som fjernmøte, og at rettsmøtet skal være relativt kortvarig. Dommen 

skal kunne utformes enklere enn ellers. 

• Ved håpløse krav eller innsigelser skal forenklet domsbehandling kunne gjennnomføres. For 

tvister om mindre formuesverdier skal det bare kunne skje ankebehandling når lagmannsretten 

gir samtykke, slik som i dag. Men beløpsgrensen foreslås hevet til 125 000 kroner. I 

disse sakene skal det ikke gjelde noen ubetinget rett til ny prøving i lagmannsretten. 

• Retten skal på forhånd kunne sette tidsrammer for de ulike deler av hovedforhandlingen. 

• Gjennomgang av dokumentbevis forenkles. Det skal være nok å påpeke det som er viktig. 

• Bevisføringen skal ikke være mer omfattende enn sakens betydning gjør rimelig. 

• Det skal bare kunne gis erstatning for de sakskostnader som har vært rimelige ut fra sakens 

betydning. 

• Den åpnes for større bruk av skriftlige utredninger i kompliserte og uoversiktlige saker. 

• Det åpnes for gruppesøksmål. Likeartede krav skal kunne bringes inn og behandles samlet 

for domstolen gjennom gruppesøksmål. Typisk for gruppesøksmål er tvister som gjelder en 

større krets av personer, for eksempel forbrukere, særlige interessegrupper eller en bestemt 

gruppe personer som har en fellesinteresse. 

• Retten skal på et hvert tidspunkt under saken vurdere muligheten for at saken kan løses ved 

forlik. Forsøksordningen med rettsmekling foreslås permanent, slik at rettsmekling blir et 

tilbud ved alle landets domstoler. Rettsmekleren kan være en av domstolens dommere eller 

en annen person med meklerkompetanse som oppnevnes fra et utvalg av rettsmeklere. 


Tor-Geir Myhrer etterlyser rettsavklaring 

Når det kommer skudd 

Saker som NOKAS-ranet har 

ikke utløst krav om generell 

bevæpning av norsk politi. Men 

det foregår likevel en debatt 

om politiets våpenbruk. Tor- 

Geir Myhrer har skrevet boken 

«Som siste utvei». – Vi trenger 

en bedre rettsavklaring, sier 

han. 


Når kan politiet skyte mot mennesker? Hva slags våpen skal 

politiet ha? Hvor lenge skal politiet vente med å gripe inn overfor 

ranere som er villig til å skyte seg fri. 

Tor-Geir Myhrer ønsker debatt og bedre rettsavklaring. 

– I NOKAS-saken mener noen at det store spørsmålet er hvem 

som begynte å skyte først. Men er det egentlig det som er interessant?, 

spør han. 


Jessheim, august 2004: Planlagt og bevæpnet 

politiaksjon inne i en bank om natten. 

To personer skutt og skadd etter at de tok 

seg inn i lokalene med sikte på å rane verditransport. 

Politiet hadde opplysninger om at 

ranet skulle skje, og besluttet at de skulle 

pågripes inne i banken etter at de hadde 

passert forsøkets nedre grense. 

Tor-Geir Myhrer er tidligere førstestatsadvokat 

ved Riksadvokatembetet. Nå har 

han permisjon derfra, og jobber som lovrådgiver 

ved Justisdepartementets lovavdeling. 

I den ferske boken «Som siste utvei», 

setter han fokus på politiets bevæpning 

og bruk av skytevåpen i tjenesten. 

Han mener kriminalitetsutviklingen i 

Norge gjør at spørsmålet er brennaktuelt. 

Ikke minst i forhold til nye politimetoder. 

– Politiets bruk av skytevåpen er et 

uhyre viktig spørsmål. Det dreier seg om 

rettssikkerheten for både den som skyter 

og den som blir skutt på, sier han til Juristkontakt. 

I denne debatten kommer fort inn på 

om politiet skal kunne bruke våpen for å 

forebygge. Altså før det er gjort noe galt. 

Det er det som skjedde i forbindelse med 

et ransforsøk på Jessheim, der man ventet 

på ranerne inne i banken og måtte skyte 

under pågripelsen. Man hadde opplysninger 

om at ranet skulle skje, men ventet 

med å gripe inn til etter at det var i gang. 

– Kravet til samfunnsbeskyttelse kan 

kreve at man må ta personer på fersk gjerning. 

Det kan dreie seg om helt spesielle 

miljøer. Vi har fått midler til å følge ting i 

forkant. Dette med å vente med å gripe 

inn dreier seg om hva som er den mest 

forbyggende strategien. Men dette er ikke 

en helt ny problemstilling, sier han. 

Han viser til at det er nesten ti år siden 

politiet fulgte samme strategi i forbindelse 

med et ran av en verditransport 

på Kråkmofjellet i Nordland. 

– En av grunnene til at jeg har skrevet 

boka, er fordi vi trenger debatt om dette 

utenfor de dramatiske begivenhetene. 

Kråkmofjellet, september 1996: Politiet 

hadde overvåket to personer i lengre tid etter 

at man var blitt kjent med deres planer 

om å rane en pengetransport. Politiet ventet 

med å slå til idet gjerningsmennene stopper 

pengetransporten. En av gjerningsmennene 

ble skutt i beinet og får varig skade 

Også NOKAS-saken har gjort debatten 

om bevæpning og skyting aktuell. Det 

samme gjorde det såkalte Aker Bryggeranet. 

– I NOKAS-saken mener noen at det 

store spørsmålet er hvem som begynte å 

skyte først. Men er det egentlig det som 

er det store spørsmålet. Disse ranerne 

hadde bestemt seg for å skyte seg ut hvis 

det ble nødvendig. Å utkjempe en liten 

krig. Jeg vet ikke noe om saken, men hvis 

det er slik at politiet skjøt først: Har det 

noen betydning?, spør han. 

Det er også et spørsmål om hvilke våpen 

politiet skal bruke.

– To-hånds våpen treffer mye sikrere 

enn en-håndsvåpen. Men de oppfattes 

som mer dramatiske. Hva blir da best å 

bruke? Det er en avveining som heller 

ikke er så lett. Alle bør ha krav på at reglene 

er rimelig klare på dette området. 

Det må selvfølgelig skje ved at politikerne 

foretar bevisste valg. Jeg ønsker at 

det leges til rette for en rettsavklaring på 

dette området, sier han 

Stavanger, april 2004: En rekke maskerte 

og tungt bevæpnede personer raner NO- 

KAS tellesentral. Betydelige politistyrker 

kom i skuddveksling med ranerne. Politiets 

operative leder ble skutt og drept. 

Myhrer mener det må tenkes både juss 

og etikk. 

– Det er veldig viktig at det juridiske 

grunnlaget er godt. Så kan man si at dette 

først og fremst er et etisk spørsmål. Jo, 

men det ligger god juss i bunn, vil det 

være god etikk også. 

Han har undersøkt om den norske 

praksisen er i tråd med EMK, spesielt artikkel 

2 om beskyttelse av liv 

– Det svarer jeg ja på. Men er regelverket 

det? Antakelig ikke. Det man har å 

forholde seg til er politiloven og en våpeninstruks. 

Den siste er ikke offentliggjort, 

noe som strider mot prinsipper om åpenhet 

og forutsigbarhet. 

Han mener det likevel står bra til. 

– En sammenlikning mellom de nordiske 

landene viser at de andre landene 

rundt oss skyter fem til seks flere skudd 

per innbygger enn det vi gjør. Uansett 

hvordan du vurderer kriminalitetsbildet i 

de Nordiske landene, er det en helt klar 

sammenheng mellom en generell bevæpning 

og antall skudd som avfyres, sier han. 

Dette bekreftes i en rapport om politiets 

bruk av skytevåpen i Norden. Rapporten 

er et samarbeidsprosjekt mellom 

Norge, Sverige, Danmark og Finland. 

Den har sett på hvordan politiets bruk av 

skytevåpen er regulert, og den faktiske 

anvendelsen. I Norge skytes det lite, men 

en av konklusjonene i rapporten er at 

Norge og Finland er like med hensyn til 

konsekvensene av politiets bruk av skytevåpen. 

For til tross for at finsk politi skyter 

like ofte som svensker og dansker, skader 

og dreper de like få som norsk politi. 

Eksemplene det refereres til i denne 

artikkelen, er hentet fra Myhres bok. Han 

viser til 27 eksempler på skyteepisoder, 

fra 1984 og frem til i dag. 

Tor-Erling Staff: 

Tor-Erling Staff mener 

det er feil av politiet å 

vente med avverge 

ransplaner. 

– Jeg synes ikke 

sammenlikningen med 

andre Nordiske land er 

særlig vesentlig. Vi må 

ta utgangspunkt i utviklingen 

her i Norge. 

I våre dager er denne 

debatten overmåte viktig 

med tanke på den 

overvåkningen som 

skjer. Jeg synes det er 

helt ufattelig at ran 

ikke stanses ved forsøket, 

men i stedet venter 

man til det er i gang. 

Det melder seg en ond 

tanke: At de skal tas så 

hardt som mulig. Det 

er eksempler på at politiet 

venter med pågripelse 

til stressnivået 

er så høyt som mulig. 

Jeg spør meg om hvorfor 

dette gjøres, sier 

han. 

Feil spor 

Han mener politiet beveger 

seg inn på et feil 

spor. At våpenbruk ikke 

alltid brukes som «en 

siste utvei». 

– Dette innebærer 

en ny måte å bruke 

våpen på, og vi er inne 

på et helt nytt spor. Jeg 

mener at politiets oppgave 

alltid må være å 

avverge at noe skjer. 

I motsatt fall tegner 

– Vi er inne på et 

helt nytt spor når 

det gjelder 

våpenbruk hvis 

politiet venter 

med å avverge 

for eksempel 

ran. Jeg spør 

meg om hvorfor 

de gjør det, sier 

Tor Erling Staff. 

– Politiet må 

avverge 

Forsvarsadvokat Tor Erling Staff tror vi står ved et veiskille når det 

gjelder politiets våpenbruk. 

– Jeg synes det er helt ufattelig at ran ikke stanses ved forsøket, 

men i stedet venter man til det er i gang, sier han. 

man bilde av et samfunn 

der løsningen er 

evig forvaring. Det 

skulle være interessant 

å vite om politiet hadde 

nok opplysninger i forkant 

av NOKAS-ranet i 

Stavanger til at de 

kunne grepet inn før, 

sier Staff. 

Men han synes det 

er greit at alternativene 

blir klare. 

– Når dette diskuteres 

høres det ut som 

om alle er enige, men 

jeg lurer på hvor lenge 

denne samforståelsen 

varer. Jeg er ikke sikker 

på om det er så 

stor enighet som det 

virker, sier han. 


Odd Einar Dørum: 

– Deler av det rettsliberale 

Norge ønsker ikke å gå inn 

i dilemmaet 

– Det er en belastning å 

måtte skyte. Mange sliter i 

etterkant, sier politiinspektør 

Svein Dahl 


– Hvordan møter vi kriminelle ransgjenger som er villige til å 

skyte seg ut av situasjoner. Dette er et vanskelig landskap, 

men det betyr ikke at vi bare kan avlyse hele diskusjonen, 

sier Odd Einar Dørum. 

Avtroppende justisminister 

Odd Einar Dørum liker 

ikke antydninger om 

et skyteglad norsk politi. 

– Fra en del i denne 

diskusjonen høres det ut 

som om vi har et helt stupid 

politi her i Norge. 

Men vi har ikke et politi 

som oppfører seg som 

«Terminator». Vi har også 

en debatt om provokasjon 

som politimetode. Jeg 

mener at alle slike metoder 

må lovreguleres. Men 

poenget er at vi må tørre 

å ta disse debattene. I andre 

land opplever man at 

organisert kriminalitet 

knuser rettsstaten. Det er 

i det perspektivet vi snakker 

om dette. Ikke ved 

dagligdags kriminalitet. 

Men jeg registrerer at deler 

av det rettsliberale 

Norge velger å ikke gå inn 

i dette. Dett er et vanskelig 

landskap, men det betyr 

ikke at vi bare kan avlyse 

hele diskusjonen, sier 

han. 

Han mener organisert 

kriminalitet tvinger fram 

debatt. 

– Vi har kriminelle 

ransgjenger som er villige 

til å skyte seg ut av situasjoner. 

Hvordan skal samfunnet 

svare på det? Det 

åpner opp mange dilemmaer, 

og det er mange 

som ikke ønsker å stå i 

disse dilemmaene. Men 

jeg mener vi ikke kan vent 

ett sekund med å ta denne 

debatten. 

Sliter etterpå 

Det er politiinspektør 

Svein Dahl enig i. 

– Dette er en diskusjon 

som det er viktig å ha 

i fred og ro. Ikke i forbindelse 

med en konkret sak. 

Derfor hilser jeg debatten 

velkommen, sier Dahl. 

Men han har stor tro 

på den norske modellen, 

med ubevæpnet politi. 

– I Norge ønsker vi 

ikke et politikorps som er 

bevæpnet til vanlig. Vi har 

en beredskapstropp som 

til daglig gjør helt vanlig 

politiarbeid, og det er en 

modell jeg er glad for. I 

Norge skyter vi også lite. 

Vi får stadig bedre opplæring 

og bedre utstyr. Den 

norske modellen krever at 

vi er flinke og godt trent 

når det først løsnes skudd. 

Man skal også huske at 

det er en belastning å 

skyte. Jeg vet at politifolk 

som har vært nødt til å 

gjøre det, sliter etterpå, 

sier han.

Juristkontakt inviterer sine lesere til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn. 

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange innlegg 

må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til redaktør Jan Lindgren jl@jus.no. 

Europride-arrangementet gikk ikke av 

stabelen helt uten oppstyr og debatt, der 

Seierskirken ba om regnvær og boikott og 

Frp var redd for at det snart ville være 

«bedre å være homo enn hetero». Arrangementet 

satte sitt preg på byen og ble 

avsluttet med en forrykende parade 

gjennom Oslos gater der stolthet, «pride», 

over å være homo var det overordnede 

temaet. Sykepleiere, leger og politifolk 

marsjerte stolte i sine uniformer, men 

hvor var juristene? 

Europride var ikke bare fest og moro. 

Det ble også arrangert flere faglige konferanser, 

blant annet som het «Du tror det 

ikke før du tror det» som handlet om lesbiske 

og homofiles møte med arbeidslivet. 

Konferansen var i regi av LO, YS, 

NHO og Akademikerne. Der ble en ny 

NOVA-rapport presentert som viser at 

levevilkårene og forholdene for homofile 

på arbeidsplassen slett ikke bare er rosenrøde. 

Særlig de som er «i skapet» dyrker i 

langt mindre grad sosiale nettverk på arbeidsplassen, 

enten fordi de er ekskludert 

eller som en defensiv handling for å 

unngå diskriminering. De som var åpne 

hadde det generelt bra på jobben, og trivdes 

over gjennomsnittet bra. Forsker Bera 

Ulstein Moseng beskrev dette som Mateus-effekten: 

«Den som har mye skal få 

mer» 

Skyldte på Hagen og Høybråten 

Tradisjonelt lite inkluderende institusjoner 

som Forsvaret, representert ved både 

det norske og det svenske, presenterte 

sitt syn og sitt anti-diskriminerings arbeid. 

General Tomas Colin Archer slo 

fast at Forsvaret som forsvarer og eksportør 

av menneskerettighetsverdier, selv 

må inneha og innestå for disse. Samtidig 

innrømte han at forsvaret er kjempehomofobt. 

Han uttalte at: «Sjefen betyr 

mye» i form av eksemplets makt. For 

toppsjefer er emosjonell kompetanse 

viktig, minst like viktig som leder- og 

faglig kompetanse. 

Politikerne var også representert, 

denne gang ved SVs Heikki Holmås som 

refset den forrige regjeringens antidiskrimineringsarbeid 

med ny arbeidsmiljølov, 

MENINGER 

Jurist, homo eller 

homojurist ? 

Skribenten deltok i sommer på Europride, en festival for homofile og lesbiske, som ble 

arrangert i Oslo. Her gjør han seg noen tanker om hvordan det egentlig er med åpenheten 

rundt seksuell legning. I arbeidslivet generelt – og i juristmiljøet spesielt. 

– Bør kanskje jurister arrangere sin egen «Juristpride» med en beinhard lesbe fra et advokatfirma 

i kort drakt, en skrullete dommer fra lagmannsretten i flagrende rosa kappe og en 

haug med helt vanlige jurister, spør han. 

Av Asbjørn Gjerde Lund, forhandlingskonsulent i Juristforbundet 

diskriminerende ekteskapslov og barnelov. 

Han fulgte opp retorikken fra forsvaret og 

skyldte samfunnets økende intoleranse på 

det han kalte «axis of evil» som han definerte 

mellom Høybråten og Hagen. 

Dette var interessant og berørte i stor 

grad juristmat i form av lovtolkning og 

deltakelse i lovforarbeid. Så satt juristene 

fra Likestillingsombudet, snart det nye 

super-ombudet mot all diskriminering, 

som tente lys og fikk et lite innblikk i 

fremtidens arbeidshverdag da det svenske 

HomO, ombudet mot seksuell diskriminering, 

delte erfaringer og utfordringer de 

hadde møtt, både i saksbehandlingen og 

enkeltsaker. 

Synlig på jobben 

Vel tilbake i Norges Juristforbund gjorde 

jeg en rask undersøkelse av hvor mange 

saker vi har hjulpet medlemmer der seksuell 

diskriminering i arbeidslivet har 

vært tema. Vi kunne ikke finne noen. Om 

dette kommer av at jurister som gruppe 

har særlig stor selvtillit, som gjør at diskriminering 

preller av som vann på gåsa, 


Homofile polititjenestemenn og 

kvinner deltok på homofestivalen 

Europrides parade i Oslo i sommer. 

Neste år får vi kanskje et 

eget innslag av jurister, antyder 

innsenderen. (Foto: Knut 

Falch/Scanpix) 

eller at vi arbeider i særdeles inkluderende 

arbeidsmiljøer vites ikke. Kanskje 

forteller ikke jurister arbeidsgiver eller 

kolleger at de er lesbiske/homofile? Kanskje 

foregår det mobbing i all stillhet? 

Helt sikkert er i hvert fall at det er lesbiske/homofile 

jurister. Bør da Juristforbundet 

synliggjøre dette eller jobbe for 

denne gruppen spesielt? Arrangere vår 

egen Jurist-pride? 

Utdanningsforbundet har utarbeidet 

en brosjyre kalt «Kan du være synlig på 

jobben?» Utdanningsforbundet organiserer 

primært lærere og har ca 137 000 

medlemmer. Rent statistisk sett skal 8 

000-10 000 av dem være homofile. 

Brosjyren er sikkert lagd i beste mening, 

men det er påfallende at det i stor 

grad er den lesbiske/homofile som skal til 

å ta initiativet. En gruppe som allerede er 

presset og faller utenfor normene oppfordres 

til å være åpen og by på seg selv,og 

da skal arbeidsgiver og tillitsvalgte ta 

imot deg. Riktig nok presenterer brosjyren 

også arbeidsmiljølovens regler og Utdanningsforbundets 

standpunkter, men 

noe begrunnelse, noe pedagogisk forklaring 

for både skeive og streite medlemmer, 

hvorfor mangfold og tåleranse er 

viktig blir ikke presentert. 


Under et gruppearbeid uttalte en rektor 

for en skole med 20 elever et sted i 

Nord-Norge at «hvis han ikke hadde levd 

som skjult homofil ville han aldri kommet 

så langt». 

Jeg ville heller påstå at hvis han 

hadde stått fram, hadde det ikke vært 

grenser for hvor langt han ville nådd. 

Samme person sa at det ville være helt 

uakseptabelt å ansette en lesbisk gymlærer. 

Det var faktisk flere fra Utdanningsforbundet 

enige i. Mine antydninger om 

at kvalifikasjonsprinsippet måtte legges 

til grunn for ansettelser falt på stengrunn. 

Uttalelsene symboliserer ikke bare 

intoleranse i distriktene og mangel på 

selvrespekt og selvfølelse, men ledere og 

ansatte i et skoleverk der antidiskrimineringsarbeidet 

ennå ikke er godt forankret. 

Da blir en brosjyre, etter min mening, 

et slag i luften. 

– Du får aldri jobb 

Noen syns kanskje det er dumt av en jurist 

å kritisere Utdanningsforbundet. Juristenes 

egen organisasjon, Juristforbundet, 

har verken noe i sitt prinsipprogram, 

utarbeidet brosjyrer eller aktiviteter spesielt 

rettet mot lesbiske og homofile i arbeidslivet. 

Min påstand er at et godt arbeidsmiljø 

er en grunnleggende faktor for trivsel, toleranse, 

trygghet, kreativitet og produktivitet. 

Foregår det mobbing på grunn av 

seksuell legning vil det også være andre 

grupper som diskrimineres, eller en generell 

mangel på medbestemmelse på ar- 

beidsplassen, ytringsfrihet eller et sundt 

arbeidsmiljø. 

I forhold til de sakene mener jeg at 

Juristforbundet på banen, og kanskje vi 

jurister i større grad enn andre arbeidstakergrupper. 

Vi vet hvor lista skal ligge og 

har ofte nødvendig tyngde og innflytelse 

til å påvirke forhold på arbeidsplassen 

slik at arbeidsmiljøet generelt og diskriminering 

spesielt blir satt på dagsorden. 

Men uansett hva som gjøres, er det til 

syvende og sist opp til den enkelte å stå 

frem og si: Jeg er jurist og jeg er lesbisk 

/homofil. Vi kommer nok til å få oss noen 

på tygga. Også på arbeidsplassen. Slik ærlighet 

krever mot. Mot kommer av egne 

eller andres gode erfaringer. Folk med 

mot blir beundret, respektert og vist tillit. 

Og da kan man være stolt av seg selv 

eller stolt av å kjenne slike personer, uansett 

seksuell legning. 

Da en bekjent kom ut av skapet sa 

moren: Du kommer aldri til å få deg jobb 

som jurist hvis du forteller det til noen. 

Hun tok heldigvis feil, han fikk jobb. 

Kanskje til og med fordi han var åpen 

homo? Men det er mange som sliter, og 

det er viktig å stille opp for dem som møter 

intoleranse og trakassering på arbeidsplassen. 

Så neste års parade under Skeive dager 

inneholder kanskje et juristinnslag. 

En beinhard lesbe fra et advokatfirma 

med kort drakt, en skrullete dommer fra 

lagmannsretten i flagrende rosa kappe og 

en helt vanlig medarbeider i Juristforbundet. 

Vi får se.

Skottland er et eget kongedømme, men er likevel en del av det 

forente kongedømme i Storbritannia. Skottland administreres 

gjennom et eget departement og en egen minister i London. 

Skottland har imidlertid et ganske omfattende selvstyre med 

bl.a. eget parlament, regjering og eget rettsvesen. 

Det skotske rettsvesenet er forskjellig fra det engelske. Det 

gjelder også domstolssystemet som virker ganske komplisert og 

fremmedartet sett fra et norsk synspunkt. 

Administrativ leder for domstolene 

i Skottland er Lord Advocate, som er politisk valgt og medlem 

av den skotske regjeringen. I sin dømmende virksomhet er 

domstolene uavhengige. Hensynet 

til domstolenes uavhengighet veier tungt i Skottland på samme 

måte som det 

jør i de fleste anglo-amerikanske land. 

Lord Advocate har imidlertid andre oppgaver i det skotske 

statsstyret som for oss virker ganske uforenlig med tanken om 

at domstolene også skal fremstå som uavhengige. I tillegg til å 

være leder av domstoladministrasjonen er Lord Advocate også 

både riksadvokat og regjeringsadvokat samtidig som han skal 

passe på at det skotske parlamentet ikke vedtar lover som går ut 

over rammene for det skotske selvstyret. I egenskap av riksadvokat 

var det Lord Advocate som prosederte den kjente Lockerbie-saken 

på 1980-tallet. 

To instanser 

Som utgangspunkt er straffesaksbehandlingen i Skottland basert 

på juryavgjørelser. Dette betyr for det første at de bare har 

en toinstansordning i motsetning til vår treinstansordning. Videre 

betyr det at bare førsteinstansdomstolen har full myndighet 

til å prøve alle sider av en straffesak. Ankedomstolens myndighet 

er begrenset til å prøve førsteinstansens saksbehandling, 

lovforståelse og lovanvendelse. Ankeinstansen har ikke myndighet 

til å prøve førsteinstansens bevisvurdering i tilknytning til 

skyldspørsmålet. Som hovedregel kan ankeinstansen bare ta 

MENINGER 

Noe å lære av 

skotsk rettsvesen? 

Dommer Gunnar Hanssen skriver her om skotsk straffeprosess og om skotske 

regler, etter en studiereise til Edinburgh. 

– Enkelte opplysninger kan være av betydning for arbeidet med en raskere og 

mer konsentrert norsk straffesaksbehandling, skriver Hanssen. 

Av dommer Gunnar Hanssen 

stilling til om førsteinstansens avgjørelse skal oppheves eller 

stadfestes. 

Den laveste domstolen i Skottland er District Court. I denne 

domstolen, som bare har myndighet til å avgjøre mindre alvorlige 

eller summariske straffesaker, tjenestegjør dommere med 

og uten juridisk kompetanse. Jury blir ikke benyttet i District 

Court. Neste trinn i hierarkiet er Sheriff Court, der tiltalte som 

utgangspunkt har krav på en juryavgjørelse. Denne domstolen 

har myndighet til å dømme i alle straffesaker med unntak av 

drap-, spion- og voldtektssaker samt i saker der dommere er tiltalt 

for embetsforsømmelser. Sherriff Court kan heller ikke 

idømme strengere straff enn tre års fengsel. De mest alvorlige 

straffesakene behandles i første instans av High Court, der tiltalte 

på samme måte som i District Court har krav på en juryavgjørelse. 

High Court er i tillegg ankeinstans for førsteinstansavgjørelser 

truffet både av District Court og Sheriff Court og 

High Court. Som ankeinstans – Court of Criminal Appeal - er 

High Court satt med tre juridiske dommere. 

I utgangspunktet begynner sivile saker i Sheriff Court med 

High Court som ankeinstans, men da med betegnelsen Court of 

Session. 

Straffesaksbehandlingen 

Den skotske straffeprosessloven – Criminal Procedure (Scotland) 

Act – er fra 1995. 

I første del av den skotske straffeprosessloven er det bestemmelser 

om dommerne i High Court og deres myndighet, herunder 

at denne domstolen har myndighet til å behandle alle 

straffesaker i hele Skottland, der det er utferdiget tiltalebeslutning, 

«solemn court». 

Det kan her innskytes at det i Skottland sondres mellom saker 

som behandles på grunnlag av tiltalebeslutning – «indictment» 

– og de som gis en summarisk saksbehandling, som f eks 

tilståelsessaker, enkelte mindre alvorlige straffesaker basert på 

«common law» og skatteovertredelser. Domstoler som behand- 


MENINGER 

ler straffesaker på grunnlag av tiltalebeslutning blir kalt «solemn 

courts», mens de andre sies å ha summarisk myndighet «summary 

jurisdiction and powers». På samme måte som hos oss har 

en slik sondring betydning for bl.a. domstolens myndighet og de 

saksbehandlingsregler som gjelder. 

Videre er det bestemmelser om saklig og stedlig myndighet 

for både Sheriff Court og District Court, herunder at Sheriff 

Court som hovedregel har myndighet til å behandle alle straffesaker 

som skal behandles summarisk, men likevel slik at den 

kan henvises straffeutmålingen til High Court dersom den 

finner at en passende straff er mer enn den har kompetanse til å 

fastsette. 

I andre del av straffeprosessloven er det regler om politiets 

oppgaver, herunder at Lord Advocate har instruksjonsmyndighet 

overfor politiet. Videre er det regler om at politiet, dersom 

det foreligger skjellig grunn – «reasonable grounds» - til mistanke, 

har rett til å pågripe en mistenkt. På samme grunnlag kan 

politiet pålegge et vitne å oppgi navn og adresse. Det er krav om 

at politiet bare kan bruke rimelig makt – «reasonable force» - til 

å gjennomføre sine oppdrag av tvangsmessig karakter. 

Det er også uttrykkelige bestemmelser om hvilke rettigheter 

pågrepne og tilbakeholdte personer har. Det gjelder bl.a. plikt 

til å melde fra til pårørende om hvor vedkommende oppholder 

seg og rett til forsvarer. 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

Kriminell lavalder på åtte år 

I tredje del er det bestemmelser om bl.a. at pågrepne skal bli 

fremstilt for en domstol som skal prøve fengslingsspørsmålet 

innen 24 timer etter pågripelsen, at siktede har rett til å fremme 

en begjæring om å bli løslatt mot kausjon – «bail» – og at retten 

skal ta stilling til denne. I Skottland er hovedregelen at alle pågrepne 

– uavhengig av sakens alvor – kan bli løslatt mot kausjon. 

Dette i motsetning til flere stater i USA, der løslatelse mot 

kausjon er utelukket ved mistanke om forsettlig drap. Dersom 

retten motsetter seg at den fengslede løslates mot kausjon, kan 

dette spørsmålet prøves på nytt etter et bestemt antall dager. 

Fjerde del har bestemmelser om behandling av begjæringer 

og avhør. Slike saker behandles vanligvis av Sheriff Court. 

Femte del har bestemmelser om straffesaker mot barn og 

unge mennesker. I Skottland er den kriminelle lavalder åtte år. 

Jeg har forstått det slik at for gruppen mellom åtte og seksten 

år må retten foreta en konkret vurdering om siktede kan holdes 

strafferettslig ansvarlig i forhold til det aktuelle straffebudet. 

Denne vurderingen skal skje ut fra formålet med straffebudet 

og sammenholdes med siktedes alder og utvikling. Videre 

er det spesielle regler for behandling av straffesaker mot 

barn og hvilken straff de kan få. F eks må Lord Advocate ta stilling 

til om det skal reises straffesak mot barn under 16 år. Slike 

saker skal pådømmes enten av High Court eller av Sheriff 

Court, ikke av en District Court. Rett skal settes i særskilte lokaler 

som ikke er tilknyttet øvrige rettssaler. I ungdomssaker er 

det også begrensninger i referatadgang og offentlighet for øvrig. 

Straffeprosessloven sjette del har bestemmelser som regulerer 

behandlingen av siktede med psykiske lidelser. Hovedregelen 

er at sinnssyke personer ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig. 

De kan imidlertid dømmes til opphold i sykehus og til 

å bli satt under vergemål. Påtalemyndigheten har ansvaret for å 

utrede spørsmål om sinnssykdom. Retten kan bestemme at en 

sinnslidende person skal plasseres i sykehus - i stedet for fengsel 

- inntil saken kommer opp. 

Ikke krav om enstemmighet 

Syvende del omfatter behandlingen av straffesaker basert på 

tiltalebeslutning – «indictment». Dette gjelder de nevnte «solemn 

proceedings», der juryen tar stilling til skyldspørsmål. Enkelte 

av disse reglene vil jeg komme tilbake til fordi de er egnet 

til å kaste lys over hva man gjør i Skottland for å påskynde og 

konsentrere straffesaksbehandlingen. Denne delen av straffeprosessloven 

inneholder bestemmelser om bl.a. tiltalebeslutning, 

saksforberedende møter, erkjennelse av straffeskyld, tiltaltes 

rett til informasjon, innkalling av jurymedlemme, utpeking 

av jurymedlemmer til den konkrete saken, 

hovedforhandling og juryens kjennelse i skyldspørsmålet. 

I Skottland har juryen, som settes med 15 medlemmer, tre 

muligheter. De kan svare skyldig «guilty», ikke skyldig «acquitted» 

eller ikke bevist skyldig «not proven guilty». Det kan vel 

reises spørsmål ved om det siste alternativet er i samsvar med 

EMK. Minst åtte av juryens medlemmer må stemme for ett av 

disse alternativene for å komme frem til et endelig resultat. 

Det er således ikke krav om enstemmighet, slik man finner regler 

om i USA, eller kvalifisert flertall som hos oss.

Innsenderen har studert 

hvordan skotsk rett fungerer, 

og mener enkelte 

regler bør vurderes også 

her i landet. Bildet viser 

den skotske dommeren 

Lord Maclean i retten i 

forbindelse med saken 

der to menn stod tiltalt 

for å ha plassert bomber 

i et PanAm-fly som styrtet 

i Lockerbie i 

Skottland. (Foto: Paul 

O’Driscoll/Scanpix) 

Åttende del har bestemmelser om ankesaksbehandling for 

avgjørelser truffet av en dømmende rett som har dømt på 

grunnlag av en tiltalebeslutning «solemn proceedings». Som 

nevnt behandles slike anker av High Court som har begrenset 

myndighet. High Court settes med tre juridiske dommere. 

Straffeprosesslovens niende del har regler om summarisk 

pådømmelse «summary proceedings». Dette er saker der skyldspørsmålet 

avgjøres uten jury, og der bevisføringen i langt 

større grad er middelbar i motsetning til situasjonen ved «solemn 

proceedings». Også her er det regler som er egnet til å påskynde 

saksbehandlingen og som jeg vil komme tilbake til. 

I denne delen er det regler om hvordan klage og anførsler 

skal fremsettes, særlige regler for behandling av saker mot barn 

og juridiske personer samt saksforberedende møter, hovedforhandling 

og dom. 

Straffeprosessloven tiende del har regler om anke over avgjørelser 

truffet under summarisk rettergang. 

I del 10 A er det regler om en straffesakskommisjon – Scottish 

Cases Review Commission - som har en viss myndighet til 

å overprøve avgjørelser truffet av de vanlige domstoler. Dette 

er i realiteten en form for gjenopptagelseskommisjon bestående 

av minst tre medlemmer som alle skal utnevnes av Dronningen 

etter forslag fra innenriksministeren – Secretary of 

State. Kommisjonen kan og skal henvise saker til High Court 

dersom det er grunn til å anta at et justismord har funnet sted 

eller at det er i rettsstatens interesse å få prøvet saken på ny. 

Utgangspunkt for kommisjonens vurderinger vil være anmodninger 

fra domfelte. Terskelen for å henvise saker som har vært 

gjenstand for summarisk saksbehandling er lavere enn for dem 

som har vært underkastet «solemn proceedings». 

Straffen 

I straffeprosessloven del 11 er det regler om fastsettelse av 

straff. Det er bl.a. regler som gir retten anledning til å utsette 

forhandlingene om straffeutmåling etter at fellende kjennelse er 

truffet, men med korte tidsfrister dersom siktede sitter fengslet 

eller løslatt mot kausjon. Det er spesielle bestemmelser om 

straff for drap, gjentatte narkotikaforbrytelser samt seksuelle 

overgrep og voldshandlinger. Som hovedregel straffes drap med 

livsvarig fengsel. Videre er det egne bestemmelser om straff for 

barn og ungdom. Hovedstraffene i Skottland er fengsel og bøter. 

Betinget fengselsstraff og løslatelse på prøve på spesielle vilkår 

synes også å være vanlig. Behandling mot rusmisbruk av forskjellig 

karakter fremstår som vanlige vilkår for betingede fengselsstraffer. 

Det samme gjør samfunnsstraff – «community 

service orders». I tillegg kan domfelte i straffesaken pålegges å 

betale erstatning og oppreisning. 

Loven del 12 omhandler regler om bevis. Det er bl.a. bestemmelser 

om at partene ikke bare kan bli enige om bevisføring 

for den dømmende rett, men at de har plikt til å søke enighet 

om dette, noe jeg også vil komme tilbake til. Videre er det 

regler om vitner som sitter med annen hånds kunnskap om faktum 

«hearsay», hvordan vitner skal avhøres og andre bevismidler 

fremlegges samt hvordan barn skal avhøres. 

Loven delene 13 og 14 inneholder en rekke forskjellige bestemmelser, 

som jeg ikke finner grunn til å gå inn på nå. 

Tiltalebeslutningen 

Artikkel 65 i den skotske straffeprosessloven har en overskrift 

som går ut på at forsinkelse av straffesaker skal forhindres. Hovedregelen 

i bestemmelsens første ledd er at hovedforhandling i 


MENINGER 

en straffesak på grunnlag av en tiltalebeslutning – «solemn proceedings» 

- må være påbegynt senest 12 måneder etter at siktelsen 

ble forkynt. I motsatt fall skal han frifinnes for tiltalen. 

Det kan heller ikke reises ny straffesak på et senere tidspunkt. 

Unntak fra denne hovedregelen omfatter tilfeller der siktede 

uten lovlig forfall unnlater å møte til saksforberedende rettsmøter 

som han er stevnet til. Videre har dommere i High Court – 

etter anmodning fra påtalemyndigheten - en begrenset adgang 

til å forlenge fristen med inntil 12 måneder. For ordens skyld 

kan det tilføyes at 12-månedersfristen ikke har betydning for 

tiltaltes sivilrettslige stilling. Den har f eks ingen betydning for 

et mulig erstatningsansvar. 

Det følger videre av artikkel 65 at en siktet som hovedregel 

ikke kan holdes fengslet i mer enn 80 dager før tiltale mot han 

utferdiges. Videre er det et krav om at hovedforhandling skal 

være påbegynt innen 110 dager. I motsatt fall skal han løslates. 

Også her har en dommer i High Court en begrenset skjønnsmessig 

adgang til å forlenge fristene. Dette gjelder f eks dersom 

siktede, en dommer eller et nødvendig vitne har sykdomsforfall. 

Det er imidlertid verdt å merke seg at dommeren ikke har anledning 

til å forlenge frister dersom forsinkelse skyldes feil fra 

påtalemyndighetens side. 

Jeg har samtalt med både statsadvokater og dommere som 

ikke har alvorlige innvendinger mot disse reglene, som for øvrig 

kommer i tillegg til materielle bestemmelser om foreldelse av 

straffeansvar. I praksis fører ordningen til at politi og påtalemyndighet 

må prioritere de alvorlige straffesakene, særlig saker 

der siktede er fengslet. Reglene omfatter i prinsippet alle straffbare 

forhold. 

Saksforberedende møte 

Det følger av den skotske straffeprosessloven artikkel 66 sjette 

ledd at det i saker med tiltalebeslutning skal holdes et saksforberedende 

møte – «first diet» – som tiltalte innkalles til. Dette 

rettsmøtet skal i Sheriff Court finne sted innen 15 dager etter 

forkynnelse av tiltalebeslutningen, men mer enn 10 dager før 

hovedforhandling i saken. For ordens skyld kan tilføyes at det 

er en forutsetning at hovedforhandling i saken skal påbegynnes 

innen 29 dager etter forkynnelse av tiltalebeslutningen. Med tiltalebeslutningen 

følger også en fyldig bevisoppgave med bl a 

vitneliste og kopier av avhør m v. Disse reglene betyr at det i 

Skottland finner sted en meget konsentrert saksforberedelse 

mellom tidspunktet for forkynnelse av tiltalebeslutning og hovedforhandlingens 

begynnelse. 

Det følger av artikkel 71 fjerde ledd at tiltalte er forpliktet 

til å møte til det saksforberedende møtet – «first diet». På dette 

tidspunkt er hovedforhandling i saken berammet. Dersom tiltalte 

ikke møter til det saksforberedende møtet, kan retten beslutte 

at han skal pågripes og fremstilles. Formålet med et saksforberedende 

møte er å legge forholdene til rette for en best 

mulig gjennomføring av hovedforhandlingen. Det vil her være 

viktig for dommeren å få en oversikt over partenes bevistilbud 

og å ta stilling til disse. 

I denne forbindelse kan det innskytes at artikkel 256 inneholder 

bestemmelser om at det ikke er nødvendig for partene å 

føre bevis om noe som er erkjent av motparten. Her vil det 

være tilstrekkelig med en skriftlig erkjennelse. Videre pålegger 


artikkel 257 partene en plikt til å søke å oppnå enighet om faktum 

så langt dette er mulig. I den forbindelse skal hver av partene 

sette opp en oversikt over hva han ønsker å bevise, hvilke 

fakta han mener motparten ikke vil bestride og i hvilke tilfeller 

han mener det ikke vil være nødvendig med vitneforklaringer 

for å belyse faktum. 

I det saksforberedende møtet har tiltalte plikt til å ta stilling 

til tiltalebeslutningen, herunder om han erkjenner seg straffskyldig 

eller ikke, jf artikkel 71 sjette ledd. Dersom han erkjenner 

straffeskyld, vil saken kunne bli behandlet på summarisk 

måte – «summary proceedings». Videre følger det av artikkel 71 

syvende ledd at retten må ta stilling til om det skal holdes flere 

saksforberedende møter, og om hovedforhandlingen kan 

gjennomføres slik som planlagt. 

Hovedforhandling 

Hovedregelen etter den skotske straffeprosessloven artikkel 91 

er at hovedforhandlingen skal fortsette fra dag til dag inntil den 

er avsluttet. Både i High Court og Sheriff Court ledes forhandlingene 

av en juridisk dommer mens det er juryen som tar stilling 

til skyldspørsmålet. 

Ellers er det verdt å merke seg at forhandlingene skal protokolleres 

enten gjennom stenografiske referater eller lydopptak, 

jf artikkel 93 første ledd. 

Den klare hovedregel i Skottland er at hovedforhandlingen 

ikke kan fremmes uten at tiltalte er til stede, jf artikkel 92. 

Dersom retten unntaksvis beslutter å fremme saken i tiltaltes 

fravær, skal det i alle saker oppnevnes forsvarer for han. 

Under forhandlingene har rettens formann alene myndighet 

til enten å frifinne tiltalte dersom aktor frafaller en tiltalepost 

eller å kjenne tiltalte skyldig dersom han erkjenner straffeskyld. 

I begge tilfeller skal forhandlingene om skyldspørsmålet 

være begrenset til mulige gjenstående poster, jf artikkel 93. Etter 

at bevisføringen er avsluttet kan rettens formann alene – etter 

å ha hørt både tiltalte og påtalemyndigheten – frifinne tiltalte 

for tiltaleposter der han finner det klart at påtalemyndigheten 

ikke har ført tilstrekkelig bevis for domfellelse, jf § 97, 

«no case to answer». 

I Skottland er det som klar hovedregel et forbud mot å 

legge frem opplysninger om tidligere domfellelser for tiltalte 

før retten har tatt endelig stilling til skyldspørsmålet, jf artikkel 

101. Dette kan bare skje under forhandlinger om straffeutmålingen 

– «pre-sentencing procedure». 

Som nevnt er hovedregelen at forhandlingene om straffeutmålingen 

skal finne sted umiddelbart etter at skyldspørsmålet 

er avgjort. Unntaksvis har retten anledning til å utsette straffeutmålingsspørsmålet 

dersom det er nødvendig med ytterligere 

bevisføring for å finne frem til mest mulig hensiktsmessig 

straff, jf artikkel 201 første ledd. I så fall har retten myndighet 

til å bestemme at tiltalte skal holdes fengslet, løslates not kausjon 

eller pålegges å møte til forhandlingene om straffeutmåling. 

Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at han ikke kan 

holdes fengslet i mer enn tre uker, være løslatt mot kausjon i 

mer enn fire uker eller pålegges å møte lenger frem i tiden enn 

åtte uker.

Summarisk pådømmelse 

Jeg har tidligere vært inne på sondringen mellom straffesaker 

som behandles på grunnlag av tiltalebeslutning - «solemn proceedings» 

- og de som pådømmes summarisk - «summary proceedings». 

Også i forhold til de summariske sakene, som er av 

mindre alvorlig karakter, er det regler som er egnet til å påskynde 

og effektivisere prosessen. Slike saker behandles på 

grunnlag av en klage – «complaint» – som er et langt mindre 

formbundet dokument enn en tiltalebeslutning – «indictment». 

I den skotske straffeprosessloven artikkel 136 første ledd 

heter det at summarisk pådømmelse av en sak må begynnes 

senest seks måneder etter at det straffbare forholdet har funnet 

sted. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at pådømmelsen 

anses begynt på det tidspunkt siktede enten blir innkalt 

til et rettsmøte eller besluttet pågrepet. Etter disse tidspunktene 

må pådømmelse skje uten ugrunnet opphold – 

«undue delay». Dersom disse tidsfristene ikke etterleves, faller 

grunnlaget for summarisk pådømmelse bort. Dette betyr at 

straffeansvar mot siktede ikke kan gjøres gjeldende annet enn i 

de tilfellene der det er mulig å ta ut tiltalebeslutning og å 

fremme saken til hovedforhandling gjennom «solemn proceedings», 

noe det sjeldent vil være anledning til. 

MENINGER 

Mine vurderinger 

Jeg vil selvsagt ikke foreslå konkrete endringer i den norske 

straffeprosessloven på grunnlag av slike ufullstendige og overflatiske 

inntrykk fra den skotske straffeprosessloven som her er 

skissert. Det skotske rettssystemet med juryordningen som en 

grunnleggende rettighet for tiltalte er også så forskjellig fra vårt 

at sammenligninger er vanskelig. På den annen side kan jeg ikke 

fri meg helt fra tanken om at enkelte av de skotske reglene jeg 

har forsøkt å redegjøre for kan være gjenstand for en nærmere 

vurdering. Det gjelder i første rekke regler om at: 

• pådømmelse må skje innen visse frister etter at en person er 

blitt siktet for et straffbart forhold 

• at tiltalebeslutning må uttas innen visse frister dersom siktede 

er fengslet 

• at det i større straffesaker bør holdes et saksforberedende 

møte, der bl.a. tiltalte må ta stilling til tiltalebeslutningen og 

partene legge frem sine bevisoppgaver som saksforberedende 

dommer skal ta stilling til 

• at partene har en plikt til å avklare hvilken del av relevant 

faktum de er enige om 

• at det i mer alvorlige straffesaker bør sondres mellom bevisføring 

knyttet til skyldspørsmålet og bevis av betydning for 

straffeutmålingen 

Det siste punktet vil neppe påskynde straffesaksbehandlingen, 

men likevel være egnet til en konsentrering av behandlingen. 


Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 


Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 451 eksemplarer 

(oktober 2004) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2005 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 

1 18.01 20.01 01.02 

2 15.02 17.02 01.03 

3 29.02 31.03 12.04 

4 26.04 28.04 10.05 

5 31.05 02.06 14.06 

6 16.08 18.08 30.08 

7 13.09 15.09 27.09 

8 18.10 20.10 01.11 

9 22.11 24.11 06.12 

Annonsepriser 2005 

Format 3-4 farger Sort Sort + 1 

Side 2 20 000 

1/1 side 18 800 12 000 14 000 

2/3 side 15 600 10 400 11 500 

1/2 side 13 800 7 000 8 800 

1/3 side 11 900 5 200 6 800 

1/4 side 10 200 4 500 5 800 

1/6 side 7 200 3 300 5 100 

1/8 side 4 500 2 100 2 900 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5%

Bokhyllen 

Europeisk påvirkning 

på norsk skatt 

Flere norske skatteregler er blitt endret 

fordi de var i strid med EØS-avtalen. 

På noen områder er endringer delvis blitt 

tvunget frem gjennom rettsapparatet. 

Denne boken er en systematisk fremstilling 

av EF- og EFTA-domstolens avgjørelser 

av betydning for direkte beskatning. 

Andreas Bullen: 

EU, EØS og skatt 

– De fire friheter og 

direkte beskatning 

Gyldendal akademisk, 

621 sider, kr 780 

«Den syke vet mangt» 

Kjønstad starter hver hoveddel i denne 

boken med et sitat eller dikt «som beskriver 

et viktig grunnsyn», som han skriver. 

Ett av dem er for eksempel Arne Garborg-sitatet: 

«Den syke vet mangt som den 

friske ikke aner.» Bokens tema er hovedprinsippene 

i helseretten, pasientrettighetenes 

framvekst, retten til å få helsehjelp, 

kravet om at behandlingen skal 

være forsvarlig, helsearbeidernes taushetsplikt 

og styringsretten i helsevesenet. 

Asbjørn Kjønstad: 

Helserett 


376 sider, kr 398 

Juridisk våpen mot 

miljøtrusler 

Dette er en praktisk rettet gjennomgang 

av Forurensningsloven bestemmelser. 

Boken er ment for dem som på en eller 

annen måte forholder seg til loven i sin 

praktiske hverdag, enten det gjelder 

privat eller kommunal virksomhet, 

offentlige myndigheter, advokater osv. 

Øystein Wang: 

Forurensningsloven med 

kommentarer 


155 sider, kr 180 

Når barnefordeling 

havner i retten 

Ved en del samlivsbrudd klarer ikke foreldrene 

å komme fram til en fordeling av 

barna uten å involvere rettsapparatet. 

Denne boken undersøker rettspraksis 

i barnefordelingssaker der mor og far er 

partene i saken. Den bygger på analyser av 

domsmateriale for lagmannsretten, og ser 

på hvilke normer som legges til grunn for 

vurdering av omsorg for barn. Undersøkelsen 

viser tydelige mønstre i foreldrenes 

argumentasjon og i rettens begrunnelser. 

Kristin Skjørten: 

Samlivsbrudd og 

barnefordeling 


162 sider, kr 280 

Juristenes tolkninger 

Boken handler om rettsanvendelsesskjønnet 

– det vil si de vurderingene som jurister 

gjør når rettslige argumenter tolkes og 

harmoniseres. Forfatteren redegjør for at 

grensene for dette skjønnet kan vurderes 

på til dels helt forskjellig måte, og ulike 

rettsteoretiske posisjoner systematiseres 

i forskjellige modeller. Deretter trekker 

hun linjer fra modellene til domspraksis. 

Synne Sæther Mæhle: 

Grenser for rettsanvendelsesskjønn 


339 sider, kr 460 

Reglene for håndverkertjenester 

Dette er en systematisk fremstilling av 

reglene i håndverkertjenesteloven 16. 

juni 1989 nr. 63. Den er ment å kunne 

brukes av praktikere i forbindelse med 

rettspørsmål som gjelder håndverkertjenester. 

Geir Woxholth: 

Håndverkertjenester 


131 sider, kr 220 


BOKHYLLEN 

Om merverdiavgift 

Dette er en oversikt over avgiftsmyndighetenes 

praksis til merverdiavgiftsloven, 

med særlig vekt på de materielle bestemmelsene. 

Løsningene som er angitt i 

denne boken vil normalt bli lagt til grunn 

av avgiftsmyndighetene. 

Skatteetaten: 

Merverdiavgiftshåndboken, 

3. utgave 2005 


752 sider, kr 420 

Hevden er søt 

Boken redegjør for vilkårene for- og rettsvirkningene 

av hevd, slik det følger av lov 

om hevd av 9. desember 1966 nr. 1. 

Den viser de rettspolitiske hensynene 

bak reglene og forholdet til overordnede 

normer som Grunnloven og EMK. Forholdet 

til andre liknede regler og prosessuelle 

spørsmål om hevd er også med. 

Hevd av rettsvern og læren om «tålt 

bruk» blir også behandlet. 

Borgar Høgetveit Berg: 

Hevd 

Cappelen akademisk, 

549 sider, kr 598 


Juridisk rådgiver 

Musikernes fellesorganisasjon er et fagforbund for 

musikere, artister, sangere, ballettdansere, musikk og 

dansepedagoger, sufflører og teaterinspisienter. 

Forbundet har mer enn 6 700 medlemmer. Forbundet 

har hovedkontor i Oslo. Forbundet har 11 ansatte 

medarbeidere. I tillegg arbeider forbundets valgte 

leder og to valgte nestledere på hel eller deltid i forbundet. 

Forbundet er tilsluttet Landsorganisasjonen 

i Norge. Se også www.musikerorg.no 

Musikernes fellesorganisasjon (MFO) søker jurist til nyopprettet 

stilling som juridisk rådgiver, med opphavs- og avtalerett som 

spesialområde. 

Til stillingen ligger bl.a. generell rådgivning i opphavs- og 

kontraktsrettslige spørsmål, forhandlingsbistand og bistand i tvistesaker, 

internopplæring, utredningsarbeid og kursvirksomhet. 

Det vil bli lagt vekt på gode samarbeidsevner. Kjennskap til platebransjen 

og utviklingen innenfor området digitale medier er en 

forutsetning. 

Vi kan tilby lønn etter avtale, kollektiv pensjonsordning og et 

hyggelig arbeidsmiljø i lyse og trivelige lokaler i Oslo sentrum. 

Tiltredelse etter nærmere avtale. 

Nærmere opplysninger gis av forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand, 

telefon 23 062 182, mobiltelefon 91 684 281. 

Skriftlig søknad kan sendes til 

Musikernes fellesorganisasjon 

Postboks 8806 Youngstorget 

0028 Oslo 

innen 15. oktober 2005. 

Til vår etterforskingsavdeling Øst-Norge (Østfold, 

Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og 

Telemark) med kontorsted Hamar søkes: 

ETTERFORSKINGSLEDER 

Vi ønsker at du har: 

• juridisk embetseksamen 

• høyt faglig nivå, høy arbeidskapasitet og er målrettet 

• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• gode samarbeidsevner og kan få et team til å arbeide 

godt sammen 

Erfaring fra arbeid i påtalemyndigheten og/eller erfaring fra 

andre stillinger innen justissektoren vil være en fordel. 

Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Se fullstendig utlysingstekst for stillingen på: 

www.norsk.lysingsblad.no. Sjef for Spesialenheten 

Jan Egil Presthus eller regionleder øst Martin Welhaven 

kan kontaktes på telefon 62 55 61 00. 

Søknad med CV sendes via e-post til: 

post@spesialenheten.no innen 10. oktober 2005.

Foto: Robert Haast 

Luftfartstilsynet (LT) er et uavhengig forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet med myndighetsansvar innen norsk sivil luftfart. 

Hovedoppgaven er å bidra til økt sikkerhet i luftfarten. LT fastsetter normer, utøver adgangskontroll og fører tilsyn med bl.a. fl yselskaper, 

verksteder, flyskoler, luftfartøyer, sertifikatinnehavere og lufthavner. LT har i dag kontorer i Oslo og Bodø, og senest 1. januar 2007 vil 

tilsynet ha sitt hovedkontor i Bodø. Mer informasjon om Luftfartstilsynet finnes på www.luftfartstilsynet.no. 

Nytt juridisk miljø i Bodø – Vil du være med? 

Det bygges nå opp en juridisk avdeling ved Luftfartstilsynet i Bodø. Avdelingen får ansvar for bl.a. Norges Luftfartøyregister, lisensiering av 

flyselskaper, konsesjoner til flyplasser, regelverksutvikling og juridisk rådgivning. Den nye juridiske avdelingen vil også få en sentral rolle 

innen Luftfartstilsynets internasjonale engasjement. Dette gjelder bl.a. i forhold til FNs organisasjon for sivil luftfart ICAO, den europeiske 

flysikringsorganisasjonen Eurocontrol og EUs nye luftfartsmyndighet EASA. 

For tiltredelse innen 1. mars 2006 søker vi: 

Underdirektører (2) Juridiske saksbehandlere (2) 

For alle stillingene kreves juridisk embetseksamen. Aktuelle 

kandidater må ha samarbeidsevne, kunne kommunisere godt, og ha 

god formuleringsevne, også på engelsk. Vi ønsker en balansert 

sammensetning av avdelingen i forhold til alder, kjønn og 

erfaringsbakgrunn. 

Det er ønskelig med erfaring fra og interesse for offentlig forvaltning, 

EU-/EØS-rett og regelverksutvikling. For enkelte av stillingene vil 

erfaring fra internasjonalt arbeid bli tillagt vekt. Vi ønsker søkere med 

gode juridiske kunnskaper og godt juridisk skjønn. 

For direktørstillingene vil det bli lagt vekt på bakgrunn fra offentlig 

forvaltning og ledererfaring. 

Vi kan tilby: 

- Faglige utfordringer 

- Interessante og varierte arbeidsoppgaver 

- Nært samarbeid med andre faggrupper 

- Gode utviklingsmuligheter 

- Moderne IKT-løsninger 

Lønn etter statens regulativ: 

- Underdirektør: lønnstrinn A 65 – 70 (kr 463 000 - kr 507 500) 

- Rådgivere / seniorrådgivere: lønnstrinn A 50 – 69 

(kr 352 500 - kr 497 900) 

Fra lønnen trekkes 2 % pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse. 

Den som blir tilsatt må godta endringer i organisasjonstilknytning, 

ansvarsområde og arbeidsoppgaver som følge av eventuelle 

omorganiseringer. Det må påregnes en del reisevirksomhet i en 

overgangsperiode. 

Nærmere opplysninger ved: 

- Underdirektør Øyvind Ek, telefon 98 26 18 42 

- Underdirektør Trine Lysne, telefon 91 73 86 44 

Vi benytter et internettbasert søknadssystem, og stillingene kan 

derfor kun søkes elektronisk på: 

www.luftfartstilsynet.no og www.raadhuset.no 

Søknadsfrist: snarest - innen 16. oktober 2005. 


Til Til Juridisk Juridisk avdeling avdeling søkes 

søkes 

Advokat 

Advokat 

Juridisk Juridisk avdeling avdeling bistår bistår alle alle bankens bankens avdelinger avdelinger og og datterselskap datterselskap innenfor innenfor de de fleste fleste juridiske fagområder 

knyttet knyttet til til deres deres virksomhet. virksomhet. Herunder Herunder er er finanslovgivning, finanslovgivning, obligasjonsrett, obligasjonsrett, panterett, panterett, kontraktsrett, selskapsrett,rett, 

konkursrett konkursrett o.a. o.a. viktige viktige fagområder. fagområder. Avdelingen Avdelingen er er lokalisert lokalisert i i Ålesund, Ålesund, og og har har i dag to advokater. På 

grunn grunn av av økt økt aktivitet aktivitet er er det det behov behov for for å å forsterke forsterke avdelingen. 

avdelingen. 

Stillingen Stillingen vil vil innebære innebære et et særskilt særskilt ansvar ansvar for for juridisk juridisk kvalitetssikring kvalitetssikring av av bankens bankens partner-/samarbeidsavtaler 

partner-/samarbeidsavtaler 

og og kontrakter kontrakter vedrørende vedrørende IKT-anskaffelser. IKT-anskaffelser. I I tillegg tillegg til til kontraktsutforming kontraktsutforming vil vil dette dette også også bl.a. omfatte forforhandlingerhandlingerhandlinger og 

og 

deltagelse 

deltagelse 

i i 

forhandlingsteam. 

forhandlingsteam. 

Det 

Det 

må 

må 

også 

også 

påregnes påregnes 

arbeid arbeid 

innenfor innenfor avdelingens 

avdelingens 

øvrige 

øvrige 

fagområder. 

fagområder. 

Nærmere 

Nærmere 

informasjon 

informasjon 

om 

om 

stillingen 

stillingen 

finner 

finner 

du 

du 

på 

på 

bankens 

bankens 

internettsider. 

internettsider. 

Du 

Du 

kan 

kan 

også 

også kontakte 

kontakte 

advokat 

advokat 

Line 

Line 

Schytte 

Schytte 

Sætre 

Sætre 

på 

på 

telefon 

telefon 

70 

70 

11 

11 

34 

34 

20/95 

20/95 

75 

75 

74 

74 

00 

00 

eller 

eller 

seksjonbanksjef 

seksjonbanksjef 

Erling 

Erling Dybdal 

Dybdal 

på 

på 

telefon 

telefon 

70 

70 

11 

11 

31 

31 

17/91 

17/91 

51 

51 

99 

99 

48. 

48. 

Søknad 

Søknad 

med 

med 

CV 

CV 

og 

og 

nødvendig 

nødvendig 

dokumentasjon 

dokumentasjon 

sendes: 

sendes: 

Personalavdelingen, 

Personalavdelingen, Sparebanken 

Sparebanken 

Møre, 

Møre, 

Postboks 

Postboks 

121, 

121, 

6001 

6001 

Ålesund 

Ålesund 

innen 

innen 

14.10.05. 

14.10.05. 

Søknad 

Søknad 

kan 

kan 

også 

også 

sendes 

sendes 

via 

via 

bankens 

bankens nettsider 

nettsider 

sbm.no. 

sbm.no. 

Vi har ledig et embete som 

juridisk kyndig rettsmedlem 

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som avgjør 

tvister mellom en borger og et forvaltningsorgan om en 

trygde- eller pensjonsytelse. Arbeidsområdet for øvrig går 

fram av lov om anke til Trygderetten av 16.desember 1966. 

Juridisk kyndige rettsmedlemmer er dels administrator i 

saker og dels meddommere ved rettens behandling av 

ankesaker. 

Trygderetten utgjør ca. 70 årsverk og er delt inn i 4 fagavdelinger 

og en administrasjonsavdeling. 

For embetet kreves juridisk embetseksamen og relevant 

praksis, for eksempel fra advokatvirksomhet, rettsvesen 

eller forvaltning. 

Trygderetten er IA bedrift. 

Lønnstrinn: 76 i Statens regulativ. 

Nærmere opplysninger ved Trygderettens leder Knut 

Brofoss eller avdelingsdirektør Steinar Mathisen i telefon 

23 15 95 50. 

Søknader med kopi av vitemål og attester innen 19. oktober 

til Trygderetten, Administrasjonsavdelingen, Postboks 8022 

Dep. 0030 Oslo. 


Sparebanken 

Sparebanken 

Møre 

Møre 

har 

har 

en 

en 

forvaltningskapital forvaltningskapital 

forvaltningskapital 

på 

på 

26,1 

26,1 

mrd. 

mrd. 

kroner 

kroner 

og 

og 

425 

425 

ansatansatte.te. 

Banken 

Banken 

er 

er 

administrativt 

administrativt 

delt 

delt 

inn 

inn 

i 

6 

regioner 

regioner 

i 

Møre 

Møre 

og 

og 

Romsdal. 

Romsdal. 

Sparebanken 

Sparebanken 

Møre 

Møre 

er 

er 

summen 

summen 

av 

av 

de 

de 

mange 

mange 

sparebankene 

sparebankene 

som 

som 

ble ble 

ble 

etablert 

etablert 

på 

på 

1840-tallet 

1840-tallet 

og 

og 

utover. 

utover. 

Det 

Det 

betyr 

betyr 

at 

at 

vi 

vi 

har 

har 

vært 

vært 

pådrivere 

pådrivere 

i 

i 

samsamfunnsutviklingen 

og støtte 

funnsutviklingen og støtte 

det det lokale initiativ i mer enn 

det lokale initiativ i mer enn 

160 år! 

160 år! 

Advokatfirmaet Tapper & Co. DA består av 9 medarbeidere hvorav 

6 advokater. Firmaet yter advokattjenester innen hele det forretningsjuridiske 

området, med særlig vekt på kontraktsrett, selskapsrett, entrepriserett, 

herunder offshore-kontrakter, skatte- og avgiftsrett, arbeidsrett, fast 

eiendoms rettsforhold, gjeldsforhandlinger og konkurs, kjøp og salg av 

virksomheter, omstruktureringer, samt prosedyre for domstoler og voldgiftsretter. 

IT-rett og immateriellrett er satsningsområder for firmaet. 

Vi vektlegger høy faglig kompetanse, rask og kostnadseffektiv 

bistand og personlig service. Vårt mål er å være en 

aktiv samarbeidspartner og rådgiver for våre klienter. 

Som ledd i dette ønsker vi å knytte til oss 

advokat/advokatfullmektig 

som vil være med på å utvikle vårt firma videre. Relevant 

praksis er ønskelig, men det viktigste er at du har høye faglige 

ambisjoner, gode samarbeidsevner og serviceinnstilling 

og at du har evne til å se praktiske løsninger på vanskelige 

juridiske spørsmål. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse 

til advokat Jan Kaare Tapper. Skriftlig søknad med 

attestkopier m.v. bes sendt oss innen 14. oktober 2005. 

TAPPER & CO. 

ADVOKATFIRMA DA 

Postboks 444, 7404 Trondheim – Kontoradresse: Olav Tryggvasons gt. 24 

Telefon: 73 88 38 50 – Telefax: 73 88 38 51 

E-mail: advokatfirmaet@tapper.no – Internett: www.tapper.no

Simonsen Føyen DA 

er blant de største og ledende 

advokatfirmaene i Norge. Med 85 

advokater fordelt på kontorer i Oslo, 

Kristiansand, Stavanger og Tromsø 

har vi god lokal forankring. Simonsen 

Føyen yter profesjonell juridisk bistand 

innenfor alle forretningsjuridiske 

områder, og våre klienter omfatter store 

aktører innenfor næringsliv og offentlig 

forvaltning, organisasjoner, institusjoner og 

privatpersoner både i Norge og i utlandet. 

Vårt firma i Kristiansand har i dag 

10 medarbeidere; 8 advokater og 

2 sekretærer.Vi er en integrert del 

av advokatfirmaet som også har 

kontorer i Oslo, Stavanger og Tromsø. 

Til sammen har gruppen 115 ansatte, 

hvorav 85 er advokater. Firmaets 

virksomhet er primært rettet mot 

profesjonelle kunder – private foretak 

og offentlig sektor. Firmaets advokater 

i Kristiansand er i besittelse av en 

betydelig kompetanse innen alle viktige 

forretningsjuridiske disipliner. 

www.simonsenfoyen.no post@simonsenfoyen.no 

DOMMERFULLMEKTIG Advokatfellesskap – Hønefoss/Ringerike 

Ved Moss tingrett er det ledig en fast stilling som 

dommerfullmektig fra 1. januar 2006. 

Domstolen har full fagkrets, med fire embetsdommere og 

to dommerfullmektiger. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. 

Den som ansettes kan regne med allsidig praksis. Det er 

adgang til å innhente uttømmende politiattest. 

Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til 

sorenskriver Stein Schjølberg tlf. 69201810 eller dommer 

Knut Skedsmo tlf. 69201820. 

Søknad med vitnemål og attester sendes innen 10. oktober 

2005 til: Moss tingrett, Postboks 338, 1502 Moss 

Simonsen Føyen Advokatfirma Kristiansand DA søker 

nye medarbeidere 

Advokat 

Vi får ledig en stilling for advokat med gode kvalifikasjoner og erfaring. 

Advokaten kommer særlig til å arbeide innenfor områdene IKT og 

Transaksjonsjus. Du bør ha evne til å skape relasjoner, være engasjert, og 

med klar team-orientering. Gode eksamensresultater og språkkunnskaper 

vil bli tillagt stor vekt. Relevant praksis er en forutsetning, gjerne som 

dommerfullmektig. Vi kan tilby individuelt tilpassede arbeids- og 

lønnsvilkår, utfordrende arbeidsoppgaver for interessante kunder og et faglig 

utviklende miljø i tidsmessige lokaler. 

Advokatfullmektig 

Vi vurderer også å styrke kontoret ytterligere med en advokatfullmektig. 

Også for denne stillingen er det ønskelig med noe praksis, men også 

nyutdannede kandidater kan søke. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til advokat (H) Stein Erikstad eller 

advokat Asbjørn Breistein på tlf.: 38 17 00 80. Søknad m/CV sendes 

til nina.ribe@simonsenfoyen.no innen den 10.10.2005. 

SIMONSEN FØYEN Advokatfirma Kristiansand DA 

Dronningensgate 3, Serviceboks 437, 4604 Kristiansand 

Tlf.: 38 17 00 80. Faks: 38 17 00 81 

E-mail: post@simonsenfoyen.no. Internett: www.simonsenfoyen.no 

Vi skal over i nye lokaler og ønsker i den sammenheng å 

gjøre alvor av våre tanker om å få flere advokater inn i 

kontorfelleskapet. Vi søker derfor advokater – med eller 

uten portefølje – med start fra nyttår. 

Henvendelse til advokat Annie Braseth eller h.r. advokat 

Atle Roll-Matthiesen. Tlf. 32121053, 

post@rollmbraseth.no, Postboks 175, 3502 Hønefoss. 

Advokatene 

ROLL-MATTHIESEN OG BRASETH 

Medlemmer av Den norske Advokatforening 

Kontorfellesskap 

LYSVOLD DESIGN 

F688564 


3-4 Advokatfullmektiger – trygderett m.m 

I forbindelse med at vi skal starte kontorfellesskap 

søker vi med dette etter advokatfullmektiger. 

Kontoret vil drive alm. praksis, med 

særlig vekt på trygderett. 

Søkere må ha minst 1 års erfaring fra 

trygdekontor og /el. fylkestrygdekontor, 

fortrinnnsvis med hovedvekt på sykdomsbaserte 

ytelser (gjerne klage/ankesaker). 


For øvrig foretrekkes kandidater med praktisk 

innsikt i sivilprosess og med gode PCkunnskaper. 

Det vil også være muligheter for å jobbe 

med andre fagområder enn trygd. Lønn etter 

avtale, gjerne provisjonsbasert. Ring gjerne 

på tlf. 22 050 222 (Aaløkken) el. 24102862 

(Anthi) dersom du har noen spørsmål. 

Søknad med CV/vedlegg sendes så snart 

som mulig innen 20/10-05 

Advokat MNA 

Rune Norman Aaløkken 

Brugt. 1 (Sentrumskontorene), 

0186 OSLO 

Oslo kommune 

Rusmiddeletaten 

Oslo kommune ønsker å ha mangfold på arbeidsplassene som 

speiler befolkningen, og ha en jevn fordeling av menn og kvinner i 

alle stillingskategorier på alle nivåer. Personer med minoritetsbakgrunn 

oppfordres til å søke. Rusmiddeletaten har ansvar for 

drift av kommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere, og for avtaler 

med private rustiltak. Etaten er også ansvarlig for byomfattende 

forebyggende arbeid og opplysningsvirksomhet. Info om 

Rusmiddeletaten finnes på hjemmeside med adresse: 

www.rme.oslo.kommune.no 

Avdeling for anskaffelser og intern kontraktstyrring (AIK) anskaffer 

tjenester på det private markedet og kontraktstyrer kommunale 

virksomheter. Avdelingen er tverfaglig sammensatt med leder, 

sosionom, økonom og jurist og vil ytterligere øke med en helsefaglig 

medarbeider. 

Spesialkonsulent jurist 

KPO nr. 128147. 37,50 t/uke. Ltr. 48-57. Fast stilling. 

Tiltredelse 01.01.2006. 

Juristen har generelt et ansvar for juridisk rådgivning i forbindelse 

med avdelingens bestilling, oppfølging, kontroll og kvalitetsutvikling 

av tjenester til rusmiddelmisbrukere. Ved anskaffelser av 

tjenester til rusmiddelmisbrukere skal juristen sikre at regelene i 

lov om offentlige anskaffelser med forskrifter og Oslo kommunes 

regler for anskaffelser blir etterfulgt. Arbeidet består bla. av utarbeidelse 

av anbudsdokumenter, forhandlinger, utforming av driftsavtaler 

/ kontrakter, kvalitetsutvikling av tjenester samt gjennomgang 

og vurdering av innkomne anbud / tilbud. Det tilbys gode 

muligheter for etter- / videreutdanning. 

Det kreves juridikum og helst innkjøpsfaglig kompetanse og 

erfaring. Den som blir ansatt vil komme til en liten, sammensveiset 

avdeling, som nasjonalt er helt i front innenfor tjenestekjøp, og 

som vektlegger det tverrfaglige arbeidet. 

Kontaktperson: Krister Persson, tlf. 02180/23427158/95043940, 

epost: krister.persson@rme.oslo.kommune.no eller Kari-Elisabeth 

Fjærli, tlf. 02180/23427160, epost: 

kari-elisabeth.fjarli@rme.oslo.kommune.no 

Søknad sendes: Rusmiddeletaten v/AIK, Postboks 7104 St. Olavs 

plass, 0130 Oslo, innen 21.10.05. 

Merk søknaden med Kpo-nr. CV, kopi av attester og vitnemål 

vedlegges søknaden. Søknadspapirer vil ikke bli returnert. 

Rusmiddeletaten 

Pilestredet 27, 0164 Oslo 

Tlf: 02 180. Faks 23 42 71 80. 

www.oslo.kommune.no

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen og 

den høye faglige 

kvaliteten 

er domstolene 

samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til vern 

av den enkeltes 

rettigheter. 

Et viktig mål for 

domstolene er å 

skape tillit i 

befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og 

effektiv 

dømmende 

virksomhet. 

Dommerarbeidet 

stiller strenge 

krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet 

og bred yrkesog 

livserfaring. 

Det er et sentralt 

personalpolitisk 

mål at de ansatte 

i domstolene 

skal ha en 

variert erfaringsbakgrunn 

og 

gjenspeile 

befolkningssammensetningen 

generelt 

– både når det 

gjelder kjønn 

og kulturelt 

mangfold. 

Ledig dommerembete 

Embete som 

sorenskriver ved Nedre 

Romerike tingrett 

Det er ledig embete som sorenskriver 

ved Nedre Romerike tingrett med 

snarlig tiltredelse. 

Fra 1.1.2006 utvides embetets rettskrets 

slik at dette skal bestå av kommunene 

Skedsmo, Fet, Rælingen, Lørenskog, 

Nittedal, Gjerdrum, Sørum og Aurskog- 

Høland. Domstolen vil til sammen ha 

13 dømmende årsverk inkludert 

domstolleder, administrasjonssjef og 

15 saksbehandlerårsverk. Nedre 

Romerike tingrett har lokaler på 

Lillestrøm. 

Stilling som leder for 10-50 årsverk 

lønnes for tiden med kr 695 000,-. 

Fra dette trekkes vanlig pensjons- 

innskudd til Statens pensjonskasse 

for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen 

og være norske statsborgere. 

Den som blir utnevnt må finne seg i 

de bestemmelser som måtte bli truffet 

med hensyn til eventuelle endringer i 

embetets forretningskrets og 

organisering av embetet, herunder 

sammenslåing med andre embeter 

og eventuell endring av tittel som 

følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil 

offentlig søkerliste være tilgjengelig 

på www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetet 

fås ved henvendelse til: 

• Innstillingsrådet for dommere 

v/sorenskriver Gunnar Lind, 

tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd.- 

direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. 

Søknad med CV, vitnemål og attester 

sendes til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 10. oktober 2005. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser 

til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. For 

dommerembeter i Høyesterett gir justitiarius uttalelse direkte 

til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling. 

CICERO ev 

Rådgiver/seniorrådgiver (jurist) 

I forbindelse med helseforetaksreformen ble eierskapet for 

spesialisthelsetjenesten overført til staten ved fem regionale 

helseforetak fra 1. januar 2002. Eieravdelingen forvalter det 

statlige eierskapet til de fem regionale helseforetakene. 

For å styrke eierfunksjonen søker vi nå etter en jurist med 

god innsikt og erfaring innenfor eierstyring, herunder 

selskapsrettslige problemstillinger. Stillingen vil medføre både 

utredningsarbeid og i betydelig grad utadrettet virksomhet 

knyttet til departementets eierstyring av de regionale helseforetakene. 

Søkeren må også påregne og delta i departementets 

lovarbeid innenfor feltet. 

Det stilles krav om juridisk embetseksamen. I tillegg til gode 

juridiske kvalifikasjoner bør aktuelle søkere ha kunnskap om 

offentlig forvaltning, gode samarbeidsegenskaper samt evne 

til å arbeide raskt og selvstendig. Det kreves god skriftlig og 

muntlig framstillingsevne. Søkere til seniorrådgiverstilling 

må ha lengre allsidig erfaring fra tilsvarende arbeid og må i 

stor grad kunne jobbe selvstendig. 

Stillingen som rådgiver lønnes i ltr. 43-54, som seniorrådgiver 

55-70. Det kan vurderes høyere lønn for spesielt godt kvalifiserte 

søkere. 

Helse- og omsorgsdepartementet har undertegnet avtale om 

et mer inkluderende arbeidsliv. 

Evt. spørsmål kan rettes til: 

Ekspedisjonssjef i Eieravdelingen, Per Bleikelia tlf 22 24 84 97 

Ekspedisjonssjef i Helserettsavdelingen, Kari Sønderland 

tlf 22 24 86 75 

Søknader og CV merket "EIA-200503754" skal fortrinnsvis 

sendes elektronisk via www.jobb.dep.no eller 

www.odin.dep.no/hod, innen 10. oktober. Attester og 

vitnemål kan evt. ettersendes per post. Innsendte dokumenter 

vil ikke bli returnert. 

KOMMUNE- 

ADVOKATEN 

Advokat / 

advokatfullmektig 

Kommuneadvokatens kontor søker etter 

godt kvalifisert jurist i 100% fast stilling. 

Våre oppgaver består i prosedyre, rådgivning, 

opplæring m.v. innenfor de fleste 

rettsområder både offentlig rett og privatrett. 

Søkere må påregne å arbeide innenfor 

hele seksjonens arbeidsfelt 

Se hele utlysingsteksten på 

www.drammen.kommune.no 


(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 


Her er NJ 


KUNNGJØRING 

Dommernes Understøttelsesfond 

«Dommernes Understøttelsesfond» og «Legat til fordel for etterlatte etter offentlig 

ansatte jurister» er slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond. 

Fondets formål er ved behov å yte økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig 

tjeneste. Står flere søkere likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også ytes 

økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. 

Vi oppfordrer mulige søkere til å melde seg og ber om assistanse til å finne mulige 

søkere. 

Begrunnet søknad om tildeling sendes nedenstående adresse innen 21. oktober 2005. 

Ligningsattest og kopi av fødsels- eller dåpsattest må vedlegges. 

Den norske Dommerforening 

Norges Juristforbund 

Kristian Augustsg 9, 0164 Oslo 

Juristkalenderen 

tar farvel 

Kvinner ønsker styreverv 

Juristforbundets kvinnenettverk Justitias Døtre arrangerer årlig flere 

kurs i styrearbeid, og responsen fra kvinnelige medlemmer har vært 

overveldende. Alle kurs er fulltegnet frem til nyttår. Men fortvil ikke. 

Nye kurs er planlagt neste semester. 

Dersom du ønsker å melde din interesse for deltakelse på kommende 

styrekurs, kan du sende e-post til Anne Wold på aw@jus.no. 

Andre spørsmål om kvinnenettverket stilles til Karen Oppegaard Haavik 

på 22 03 50 18 eller koh@jus.no. 

Den årvisse lommekalenderen fra Norges 

Juristforbund var tidligere svært populær, 

men det har vist seg at stadig færre medlemmer 

gjør nytte av den. Mer avanserte tidsplanleggere 

og skjermbasert verktøy overtar. 

Den siste medlemsundersøkelsen viste 

at det stort flertall av medlemmene ikke så 

noen nytte i kalenderen. Hovedstyret har derfor 

vedtatt at Juristkalenderen utgår fom. 

2006. 

Det store opplaget gjorde etter hvert 

kalenderen forholdsvis kostbar for forbundet. 

Midlene som nå frigjøres, vil bli overført 

til andre medlemsrettede aktiviteter. 

Eksempler på dette er flere arrangementer 

utenfor Oslo, sterkere satsing på profilering 

av medlemmene og videre utvikling av medlemskommunikasjonen. 

Rimeligere hotell 

i Oslo 

Rabattavtalen for NJ-medlemmer på Hotell 

Bristol i Oslo er blitt enda gunstigere. Rom 

med frokost koster nå kr 995,- per natt, og 

du kan be om oppgradering til dobbeltrom 

uten tillegg i prisen. 

Den nye prisen (mot tidligere kr 1015,-) 

gjelder bare for nye reservasjoner. Øvrige 

betingelser under Medlemskap på 

www.juristforbundet.no.

NJ-kalenderen 

• NJ-Stud karriereseminar, 

Bergen 27. september 2005. 

• NJ-S tariffkonferanse 28.-29. september 

2005. 

• Kvinnenettverket: 

Kurs i styrearbeid 5.-6. oktober 2005, 

Vika Atrium konferansesenter. 

• NJ-Stud årsmøte 12.-13. oktober 2005. 

• Møte i NJs hovedstyre 21. oktober 2005. 

• NJ-Ps fagseminar 21.-22. oktober 2005 

i Åsgårdstrand. 

• NJ-K Oslo, medlemsmøte 

25. oktober 2005. 

• Politiembetsmennenes 

Landsforening holder kurs for tillitsvalgte 

26.-28. oktober 2005. 

• Oktober/november: NJ møter 

medlemmene i 10 byer over hele landet. 

Tema: Hvordan skal vi sammen heve 

omdømmet til juristene i offentlig sektor? 

Hvordan skal vi møte neste års hovedtariffoppgjør? 

• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid 

1.-2. november 2005, Felix 

konferansesenter. 

• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte 

i statlig og kommunal sektor 

3.-4. november 2005, Rainbow Hotell 

Vettre, Asker. 

• NJ-K Oslo, medlemsmøte 

7. november 2005. 

• Møte i NJs hovedstyre 9. desember 2005. 

• NJ-K årsmøte 13. februar 2006. 

• Norges Juristforbunds årskonferanse 

15. mars 2006. 

• Representantskapsmøte 16. mars 2005. 

Mer om kursene og møtene finner du på 

www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om 

at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

21.10.1920, Oluf Lützow 

Erlandsen, advokat 

15.11.1920, Rolf Busch, 

ambassadør 

80 år 

06.10.1925, Jon Jørgen 

Wikborg, advokat 

12.11.1925, Carl Norem 

Corneliussen, 

spesialrådgiver 

75 år 

01.10.1930, Rolf Rogge Jr., 

advokat 

17.10.1930, Ulf Seter, advokat 

70 år 

07.10.1935, Karl E. 

Sundt-Ohlsen, lagdommer 

14.10.1935, Nils B. Gulnes, 

advokat, Advokatfirmaet 

Grette DA 

18.10.1935, Helge Svarva, 

politiadvokat, Nord-Trøndelag 

politidistrikt 

01.11.1935, Tor Backer, 


Dehli & Dahl ANS 

09.11.1935, Otto Jacob Berg, 

advokat, Kindem & Co, 

Advokatkollegiet 

60 år 

05.10.1945, Roar Arne Kvitvik, 

avdelingsdirektør, Fylkesmannen 

i Nordland 

08.10.1945, Kjersti Graver, 

lagdommer, Borgarting 

Lagmannsrett 

09.10.1945, Barbro Ødesjø, 

spesialkonsulent, Borgestadklinikken 

11.10.1945, Randi Claytor, 

cand.jur. 

12.10.1945, Asle Wennesland, 

advokat, Advokatfellesskapet 

Wennesland og Verdal 

13.10.1945, Liv Kari A Mjelva, 

seniorrådgiver, Bærum 

likningskontor 

19.10.1945, Bjørn Johan 

Danielsen, advokat, 

DnB NOR Finans AS 

20.10.1945, Immanuel 

Olaussen, cand.jur. 

24.10.1945, Inger Stensrud, 

underdirektør, Oslo fylkesskattekontor 

28.10.1945, Svein Roar Hagen, 

advokat, If Skadeforsikring 

NUF 

30.10.1945, Signe Gerd 

Blindheim, spesialrådgiver, 

Den Norske Lægeforening 

01.11.1945, Mie Reiersen, 

advokat, Advokat Mie Reiersen 

44 Juristkontakt Juristkontakt 7 • 2005 

02.11.1945, Edmund Asbøll, 

advokat, Advokat Edmund Asbøll 

04.11.1945, Tom Berge, 

advokat, Advokat Tom Berge 

06.11.1945, Erik Andreas 

Schilbred, advokat, Sparebank 

1 Nord-Norge 

07.11.1945, Harald Skjerve- 

Nielssen, advokat, Skjerve- 

Nielssen & Brinch Advokatfirma 

DA 

08.11.1945, Asbjørn Aanesen, 

advokat, Linjegods A/S 

13.11.1945, Erna Romøren, 

rådgiver, Sogn og Fjordane 

fylkeskommune 

13.11.1945, Bente Christine 

Vogt, seniorrådgiver, 

Bærum likningskontor 

13.11.1945, Nils Holm, 

kommunaldirektør, Oslo 

kommune – Byrådslederens 

avdeling 

14.11.1945, Kjell-Ove Engeseth, 

advokat, Advokatfirma 

Engeseth Mikalsen AS 

14.11.1945, Nils Dale Elde, 

advokat, Advokatane i Borgen 

15.11.1945, Jan C. H. Endresen, 

advokat, Oslo Reinsurance 

Company AS 

50 år 

01.10.1955, Inga Marie Frøysa, 

advokat, Torvald Klaveness 

Konsern A/S 

03.10.1955, Odd Harald Hovde, 

advokat, Advokatene Hovde 

03.10.1955, Olav Nyløkken, 

avdelingssjef, Freia AS 

03.10.1955, Roger Østbøl, 

avdelingsdirektør, Helse- og 

omsorgsdepartementet 

04.10.1955, Bente Tuxen, 

daglig leder, Eget Firma 

08.10.1955, Knut Erik Huseby, 

politiinspektør, Politidirektoratet 

10.10.1955, Dag Drevvatne, 

advokat, Advokat Dag 

Drevvatne 

11.10.1955, Asbjørn Berg, 


Selmer DA 

11.10.1955, Thomas Andreas 

Olsen, advokat, Advokatfirmaet 

Haugland & Co ANS 

13.10.1955, Inger Lise Øverby, 

politiinspektør, Søndre 

Buskerud politidistrikt 

13.10.1955, Håkon Glomsaker, 

advokatfullmektig, Advokat 

Arnor B. Ilstad AS 

14.10.1955, Eivind Ingolfsen, 

advokat, Sparebank1 Vest 

14.10.1955, Grethe Ulgjell, 

kontorsjef, Statens vegvesen, 

Vegdirektoratet 

16.10.1955, Anders Christian 

Stray Ryssdal, advokat, 

Wiersholm, Mellbye & Bech, 

advokatfirma AS 

20.10.1955, Knut Johan Muri, 

advokat, Sparebanken Møre 

22.10.1955, Fredrick Andersen, 


Andersen & Bache-Wiig AS 

23.10.1955, Aimee Iren 

Margrethe Bendvold, stud jur, 

Universitetet i Oslo 

24.10.1955, Gunnar Øystein 

Helgevold, advokat, Stavangeradvokatene 

26.10.1955, Jon Swensen, 

advokat, Advokatene Stenwig 

og Swensen 

27.10.1955, Finn Eilertsen, 

tingrettsdommer, Oslo tingrett 

29.10.1955, Hans Edgar Holm, 

spesialrådgiver, Oslo kommune 

- Byrådslederens avdeling 

30.10.1955, Anne-Britt Norø, 

prosjektleder, Team Bodø KF 

01.11.1955, Erik Mellbye, 

advokat, Willis AS 

03.11.1955, Ole Houlder 

Rødstøl, advokat, Advokatfirmaet 

Øverbø Standal Myrset 

Rødstøl Krohn S 

05.11.1955, Hans Petter 

Graver, professor, Universitetet 

i Oslo, Institutt for Privatrett 

07.11.1955, Per Egil Volledal, 

statsadvokat, Oslo statsadvokatembeter 

10.11.1955, Jørund Vandvik, 

advokat, Vesta Forsikring AS 

11.11.1955, Hans Chr Mathisen, 

spesialrådgiver, Oslo kommune 

- Byrådsavdeling for finans og 

utvikling 

Ansettelser 

og utnevnelser 

Amundsen, Irene, tingrettsdommer, 

Bergen tingrett 

Amundsen, Ivar, advokatfullmektig, 

Deloitte Advokatfirma 

DA 

Andersen, Håkon Tysnes, 

advokatfullmektig, 

Crawford & Company 

(Norway) AS 

Augdal, Ida Sofie, rådgiver, 

Barne- og familiedepartementet 

Austad, Thomas, spesialrådgiver, 

Lindorff Accounting AS 

Balke, Ida Helene, advokatfullmektig, 

Advokatene Bjørnar 

Lilleby og Per Ove Lilleby 

Barlinn, Annette, advokat, 

Advokatfirmaet Staff AS 

Bauge, Marit, skadekonsulent, 

European Insurance Agency AS 

Behringer, Paal Alexander, 

rådgiver, Finansdepartementet 

Berg, Geir Johnny, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Bjerkenås, Kent Erik, 

dommerfullmektig, Nord- 

Østerdal tingrett 

Bjerkvoll, Anne Cathrine Bøye, 

rettsfullmektig, Trygderetten 

Bollestad, Erik, advokat, 

Advokatfirmaet Grette DA 

Bore, Øyvind, politiadvokat, 

Haugaland og Sunnhordaland 


Bosnes, Line, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Sinding AS 

Brodschöll, Stephan, advokat, 

Opera Software ASA 

Buskop, Thomas, jurist, 

Helse Øst – Aker universitetssykehus 

HF 

Christiansen, Maren Ormestad, 

etableringsansvarlig, Briksdalen 

Eiendom AS 

Cosma, Håkon Andre, rådgiver, 

Konkurransetilsynet 

Drange, Joanna Julia, skattejurist, 

Asker og Bærum 

likningskontor 

Eskedal, Line, dommerfullmektig, 

Sandefjord tingrett 

Evensen, Nina, førstekonsulent, 

Kommunal- og regionaldepartementet 

Fisknes, Tonje, universitetslektor, 

Universitetet i Tromsø, 

Det juridiske fakultet 

Foss, Morten, advokat, 

Advokatene i Telenor 

Fries, Unni, politiinspektør, 

Politiets Sikkerhetstjeneste 

(PST) 

Gamst, Dag Runar, skattejurist, 

Bodø likningskontor 

Gauslaa, Are, dommerfullmektig, 

Dalane tingrett 

Grande, Nina, dommerfullmektig, 

Stavanger tingrett 

Gundersen, Cathrine, rådgiver, 

Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening 

Hansen, Sylvia Wattø, stipendiat, 

Universitetet i Oslo, 


Hanssen, Frode, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Schjødt AS 

Hjorth, Helga, spesialrådgiver, 

Oslo kommune 

Holt, Ola Trygve, tingrettsdommer, 

Eidsvoll tingrett 

Horgøien, Roy Inge, rådgiver, 

Trondheim fengsel 

Horn-Eggestøl, Merete, 

førstekonsulent, Folketrygdkontoret 

for utenlandssaker 

Horntvedt, Øystein, 

dommerfullmektig, Nord- 

Troms tingrett 

Høgslett, Kristel Lee, 

førstekonsulent, Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

Høksnes, Hilde, rådgiver, 

Kredittilsynet

Jensen, Richard Søfteland, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Alver og Ringerud 

& Co ANS 

Jensen, Tor Erik, høgskolelektor, 

Høgskolen i Vestfold 

Jenssen, Mette, lagdommer, 

Borgarting Lagmannsrett 

Jespersen, Max Henrik, 

advokatfullmektig, 

Advokatene Launy & Co 

Johnsen, Ann, seniorrådgiver, 

Finansdepartementet 

Jæger, Hans, underdirektør, 

Husbanken Forvaltningskontoret 

Karlsen, Geir Borch, jurist, 

Tromsø kommune – 

Vann og avløp 

Kopp, Anette, advokatfullmektig, 


Hellerøy & Co DA 

Kristensen, Mona, førstekonsulent, 

Sjøfartsdirektoratet 

Kristiansen, Tine, høgskolelektor, 

Høgskolen i Harstad 

Kvisgaard, Trond, konsernadvokat, 

CG Holding AS 

Langva, Inger Anne, advokatfullmektig, 

KPMG Law 

Advokatfirma DA 

Lehrmann, Lise Marie, 

rådgiver, Barne- og familiedepartementet 

Lervik, Bjørn Arvid, kst 

sorenskriver,Vest-Telemark 

tingrett 

Lindegaard, Jacob Winderen, 

skattejurist, Skattedirektoratet 

Lorentzen, Veronica, 


Welde 

Lunde, Kari, advokat, 

Wiersholm, Mellbye & Bech, 

advokatfirma AS 

Løseth, Hanne Kristensen, 

dommerfullmektig, Kragerø 

tingrett 

Magnus, Christian Fredrik, 

advokat, Visma Services 

Advokater AS 

Martinsen, Trine Lysaker, rådgiver, 

Utenriksdepartementet 

Mellemberg, Jan Erik, advokat, 

Advokatfirma M.N.A Juridisk 

Kontor DA 

Moen, Thor Christian, advokat, 

Gjeldsmegling AS 

Mæland, Kirsti, rådgiver, 

Skattekrimenheten i Rogaland 

og Vest-Agder 

Nakkim-Lund, Anine, advokatfullmektig, 

Svensson Nøkleby 

Advokatfirma ANS 

Ness, Cornelius Sogn, advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye 

& Bech, advokatfirma AS 

Nilsen, Albert Fiddan, fast 


Steenstrup Stordrange DA 

Norborg, Lars Erik, advokatfullmektig, 


Thommessen Krefting Greve 

Lund AS 

Ottersland, Unni Kathe, prosjektleder, 

Creuna Design as 

Pedersen, Cathrine, advokatfullmektig,Pasientskadenemnda 

Pharo, Lise Gro, politiadvokat, 

Økokrim 

Piene, Thomas Aaron, dommerfullmektig, 

Inderøy tingrett 

Randgaard, Eli, leder, 

Høgskolen i Hedmark 

Rebbestad, Espen, ass. 

hr-direktør, Telenor Nordic 

Riegels, Asmund, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Rikstad, Petter, skattejurist, 

Hordaland fylkesskattekontor 

Ruhaven, Helle, claims 

executive, Gard AS 

Ryel, Marius, direktør, 

Norges Bank 

Røhnebæk, Ørnulf, 

lagdommer, Eidsivating 

lagmannsrett 

Røine, Beate, skattejurist, 

Buskerud fylkesskattekontor 

Sandbu, Kristin, høgskolelektor, 

Politihøgskolen 

Schlytter, Cathrine, 


Ræder, Wisløff, Aasland, 

Ottesen DA 

Seljevoll, Torbjørn, førstekonsulent, 

Aetat Oppland 

Simensen, Trond, rådgiver, 

Romerike politidistrikt 

Sjødal, Mona Charlotte, 

forhandlingskons, SAMFO 

Sjøvold, Hans S., sjef for 

politihøgskolen, Politihøgskolen 

Skage, Arild, dommerfullmektig, 

Tønsberg tingrett 

Skard, Torunn, prosjektleder, 

Utenriksdepartementet 

Skare, Therese G., skadekonsulent, 

European Insurance 

Agency AS 

Skatvedt, Helene Holth, 

førstekonsulent, Landbruks- 

og matdepartementet 

Slettmyr, Morten, rådgiver, 

Fylkesmannen i Østfold 

Solberg, Marte, førstekonsulent, 

Fiskeri- og kystdepartementet 

Solberg, Sven Olav, dommerfullmektig, 

Hedemarken 

tingrett 

Solhaug, Line, politifullmektig, 

Romerike politidistrikt 

Spjøtvold, Ståle, advokatfullmektig, 


Adnor ANS 

Stenhamar, Anne, advokatfullmektig, 

Advokat Mette 

Lisbeth Jensen 

Jurister 

Storaker, Karen, konsulent, 


Storås, Iris Osp Lydsdottir, 

dommerfullmektig, Solør 

tingrett 

Stridbeck, Ulf, kst førstestatsadvokat, 

Riksadvokaten 

Sundal, Anita, rådgiver, Landbruks- 

og matdepartementet 

Sunde, Arvid Magnar, seniorrådgiver,Direktoratet 

for 

arbeidstilsynet 

Sæteren, Berit Brekke, 

politifullmektig, Oslo politidistrikt 

Sætre, Linn Skaar, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Møre og Romsdal 

Torgersen, Hanne-Kathrine, 

rådgiver, Rana trygdekontor 

Torvanger, Tormod, advokat, 

Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Totland, Thea W., advokatfullmektig, 

Advokat Steingrim 

Wolland 

Trones, Kari Bjørkhaug, 

skattejurist, Hordaland fylkesskattekontor 

Trygstad, Kristian Dahle, 

førstekonsulent, Sivilombudsmannen 

Tysbo, Tom, advokat, 

Protector Intellectual Property 

Consultants AS 

Tørnfeldt, Cathrine, advokatfullmektig, 

Fjeldstad & Co 

Eiendom AS 

Val, Kjell Tore Jensen, seniorskattejurist, 

Skattekrimenheten 

i Nord-Norge 

Vågen, Kjetil, advokatfullmektig, 

Gram, Hambro & Garman 

Advokatfirma AS 

Wiegaard, Alf Marcus, rådgiver, 

Sosial- og helsedirektoratet 

Økland, Marthe, skattejurist, 

Follo likningskontor 

Øren, Joakim, politiadvokat, 

Økokrim 

Østbye, Lars Lanes, skattejurist, 

Follo likningskontor 

Østbø, Tonje, rådgiver, Landsforeningen 

for Trafikkskadde 

Aas, Kjersti Andreassen, 


Schjødt DA 

Nye medlemmer 

Abrahamsen, Camilla Myhrer, 

førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet 

Andal, Øystein, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers 

AS 

Aune, Jostein, advokatfullmektig, 


Hodneland & Co. DA 

Bakka, Skule, dommerfullmektig 

Bakken, Erlend, rådgiver, 

Statens Pensjonskasse 

Bakken, Therese, advokatfullmektig, 

Advokatfirma 

Jus24 AS 

Bengtsson, Hege-Merethe, 

advokat, Den norske kirkes 

presteforening 

Berg, Hanne M.S., førstekonsulent, 

Psykiatrien i Vestfold HF 

Berge, Inger-Lise, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Hordaland 

Botne, Anne, advokatfullmektig, 

Kluge Advokatfirma DA 

Breien, Guro Merethe, førstekonsulent, 

Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

Bremset, Øystein Myre, 

advokatfullmektig, Advokat 

Truls Sondov 

Christiansen, Henriette Hell, 

fagkonsulent, Gjensidige NOR 

Forsikring 

Dalby, Christian Reegård, 

advokatfullmektig, Kvale & Co 

Advokatfirma ANS 

Dale, Toril, fagkonsulent, 

Bergen Forliksråd 

Engelsen, Per Anders, advokatfullmektig, 


Steenstrup Stordrange DA 

Eriksen, Silja, advokatfullmektig, 

Advokatene Brox og 

Eriksen ANS 

Falck-Ytter, Eivind Faafeng, 

advokatfullmektig, Ernst & 

Young Tax 

Faye, Thomas, rådgiver, Bergen 

trygdekontor - Bergenhus 

Flod, Henrik Kristian, førstekonsulent, 

Statens vegvesen, 

Vegdirektoratet 

Gillebo-Blom, Magnus, 

advokatfullmektig, Orkla 

Finans AS 

Gjendemsjø, Ronny, universitetslektor, 

Universitetet i Bergen, 


Haraldsen, Angeline, advokatfullmektig, 

Advokatene Eldhuset 

& Skjefrås 

Hauger, Bård Bergem, 

rådgiver, Oppegård kommune 

Helle, Herdis, dommerfullmektig, 

Midhordland tingrett 

Hopland, Anne Jorunn, 

cand.jur. 

Hovda, Ståle, førstekonsulent, 

Sivilombudsmannen 

Ihleby, Hanne Janitz, advokatfullmektig,Forsikringsklagekontoret 

Ilstad, Lise, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Aust-Agder 

Ingwardo, Wibeke, konsulent, 

Bjerke trygdekontor 

Iversen, June, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 


Jurister 

Johansen, Ingrid Kristine, 

førstekonsulent, Finansdepartementet 

Kjølås, Anne, jurist 

Kåsa, Wenche Merethe, 

advokatfullmektig, Ementor 

Norge AS 

Lia, Renate, førstekonsulent, 

Ullern trygdekontor 

Lileng, Line Merete, 

advokatfullmektig, Forsikringsklagekontoret 

Ljøgodt, Hågen Thomas, 

førstekonsulent, Kommunal- 

og regionaldepartementet 

Mobech, Christel Merete, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

DLA Nordic DA 

Moen, Bjørn Weider, 

konsulent, Handels- og 

Servicenæringens Hovedorganisasjon 

HSH 

Munkeby, Randi, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Næss, Carina Borchgrevink, 

advokatfullmektig, Deloitte 

Advokatfirma DA 

Oftedal, Gunhild J., skattejurist, 

Møre og Romsdal fylkesskattekontor 

Olsen, Anette, advokatfullmektig, 

Narvik kommune - 

Kommuneadvokaten 

Olsen, Linda Neteland, skattejurist, 

Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker 

Pallum, Edle Grønningsæter, 

førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet 

Parnas, Rita, politifullmektig, 


Pran, Margrethe, førstekonsulent, 

Justis- og politidepartementet 

Rabben, Marita Sunde, rådgiver, 

Kriminalomsorgen 

Region Nord 

Røkke, Hild Sande, 

skattejurist Hordaland fylkesskattekontor, 

Sahl, Marianne Lind, førstekonsulent, 

Kredittilsynet 

Samland, Monica, politifullmektig, 

Midtre Hålogaland 


Sanden, Roar, dommerfullmektig, 

Midhordland tingrett 


Sandnes, Erlend, saksbehandler, 

Søndre Nordstrand trygdekontor 

Sandvik, Eyvind, førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Seim, Marianne, konsulent, 

Bergen trygdekontor - Årstad 

Serkland, Bjørn Erik, skattejurist, 

Drammen likningskontor 

Skjelle, Elisabeth, konsulent, 

Trafikketaten i Oslo kommune 

Skjold-Ødegaard, Per Erik 

cand.jur. 

Skaara, Øyvind, dommerfullmektig, 

Halden tingrett 

Solli, Siw Helene, cand.jur. 

Stangvik, Gunn Kathrine, rådgiver, 

Justis- og politidepartementet 

Steig, Kari, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus 

Steinsland, Mette, advokatfullmektig, 

Advokatfirma DLA 

Nordic DA 

Strøm-Andresen, Nadja, 

skattejurist, Follo likningskontor 

Sødal, Kristian, førstekonsulent, 

Kristiansand trygdekontor 

Sørensen, Kitty Moss, førstekonsulent,Utlendingsdirektoratet 

Tennebekk, Nina Cecilie, 

førstekonsulent, Hordaland 

skattefogdkontor 

Tennfjord, Stian Søvik, 


Schjødt DA 

Thorstad, Hilde, advokat, 

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers 

AS 

Torkildsen, Thale Blanck, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

DLA Nordic DA 

Velle, Eli Merete, dommerfullmektig, 

Nordhordland tingrett 

Welsenes, Marinella van, 

førstekonsulent, Aetat Oslo Vest 

Nye studentmedlemmer 

Andresen, Nina, 

Universitet i Oslo 

Arsky-Andersen, Jorunn, 

Universitet i Oslo 

Beathe Cecilie Græsdal, 

Bakken, Universitet i Bergen 

Borge, Jacob Sverdrup, 


Christie, Caroline Knem, 


Fjell, Joakim Zahl, 

Universitetet i Bergen 

Førland, Ole Henrik, 


Gjesti, Catharina, 


Gjul, Erlend Mangseth, 


Hagen, Evy Ann, 


Hanssen, Trine, 


Hauge, Øyvind, 


Haugsand, Hroar, 


Hermstad, Eva, 


Hesselberg, Erik, 


Heuvel, Andreas Van den, 


Hjortland, Andreas Grimne, 


Hoff, Gro, Universitetet i Bergen 

Horbøl, Kine Sperre, 


Johansen, Elin Rike, 


Johansen, Rune Brå, 

Universitetet i Tromsø 

Kaldhol, Einar Follesøy, 


Kinander, Morten, 


Kleppe, Johannes, 


Kolstad, Kristin, 


Kolvvig, Kaja, 


Kuburic, Dejan, 


Loe, Fredrik, 


Melø, Atle, 


Mikkelborg, Veronica Marie, 


Mjell, Christian Jacobsen, 


Nagelhus, Torbjørn Hagerup, 


Nesvaag, Kristine Hanssen, 


Novstad, Line, 


Nybruket, Trond Kristoffer, 


Ordahl, Stian, 


Pedersen, Ida Marie, 


Plassen, Stine, 


Rasthe, Leila, 


Ringheim, Anne Margrete, 


Rørvik, Tommy Album, 


Sletten, Harald, 


Steinsvåg, Marcus, 


Stensli, Ole Johan, 


Suleman, Kanwal Arzoo, 


Sunde, Hans Christian, 


Sunnarvik, Jonathan Garrett 

Wanger, Universitetet i Bergen 

Søhoel, Karin, 


Sørensen, Nina, 


Ulveseth, Anne Irene, 


Vatnem, John Kristian, 


Wiig, Jesper Simon Drabløs, 


Winther, Sturla, 


Wold, Silje Anette Hansen, 


Aaland, Kristine, 


Aarak, Sissel, 


Årnes, Hildegunn Hamrebø, 


ap •ro • 

pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no

Endelig i salg igjen! 

Nicolay Skarning: 

Rettsmøtene skritt for skritt 

Kr 250,-, fritt tilsendt 

Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: 

ol@jus.no 

tlf 22 03 50 53 

Kr 

250,- 

Nicolay Skarning 

NORGES JURISTFORBUND 

Rettsmøtene 

skritt for skritt 

Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, 

vielser og partnerskapsinngåelser

Av Gry Hellberg 

Munthe gmh@jus.no 

Forhandlingssjef 

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

Arbeidsgiver kan avskjedige 

en arbeidstaker med påbud om 

øyeblikkelig fratreden dersom 

denne har gjort seg skyldig i 

grovt pliktbrudd eller annet 

vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, 

jf arbeidsmiljøloven 

§ 66 nummer 1. (Rt 2005 s. 518 – 

Avskjed, nye momenter i vurderinger 

av avskjedens rimelighet 

og forholdsmessighet). 

Ifølge rettspraksis beror ikke vurderingen 

kun på det aktuelle misligholdets 

art og alvor. Det skal foretas en bred 

helhetsvurdering av både den ansattes 

og bedriftens forhold, og avskjeden må 

ikke fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig 

reaksjon. 

I Rettstidende 2005 s. 518 fastslår 

Høyesterett at arbeidsinstrukser og tilhørende 

regelverk er en grunnleggende del 

av helhetsvurderingen. Det ligger innenfor 

arbeidsgivers styringsrett å etablere 

det sikkerhetsnivå han finner nødvendig, 

og arbeidstaker har plikt til å innrette seg 

lojalt etter dette regelverket. Det er blant 

annet via håndhevelse og etterlevelse av 


Avskjed etter aml: 

Hva er rimelig og 

forholdsmessig 

grunn for avskjed? 

arbeidsinstruks og regelverk at arbeidsgiver 

utøver sin styringsrett og arbeidstaker 

overholder sin lojalitetsplikt. 

Nytt i Rettstidende 2005 s. 518 er at 

Høyesterett slår fast at ledelsen i den enkelte 

bedrift har et klart ansvar for å 

sørge for at arbeidsinstruks og tilhørende 

regelverk er kjent og blir fulgt. Ledelsens 

håndhevelse, eventuelt mangelfulle 

håndhevelse er en del av helhetsvurderingen 

når misligholdets art og karakter 

skal vurderes med tanke på avskjed. 

… «Men ved den bredere vurdering av 

rettmessigheten av avskjeden som må 

foretas, er det nødvendig også å se hen til i 

hvilken grad selskapet overfor de ansatte 

på Ekofiskfeltet har fulgt opp arbeidsreglement 

og retningslinjer på dette punkt. 

… At ledelsen over så lang tid har vært 

oppmerksom på et omfattende misbruk 

uten aktiv oppfølging av reglene, har betydning 

også fordi det kunne være egnet til 

å skape det inntrykk hos de ansatte at 

man så gjennom fingrene med dette.» … 

Når ledelsens håndhevelse av arbeidsinstruks 

og annet regelverk er 

mangelfull og eller vilkårlig, kan avskjeden 

ofte fremstå som en urimelig, individuell 

og tilfeldig markering – og av den 

grunn urimelig streng og uforholdsmessig.

Tilbud om bistand til NJs medlemmer: 

Nye kriterier for 

arbeidsrettslig bistand 

Advokat Ragnhild Bø Raugland er 

ansvarlig for Juristforbundets arbeidsrettslige 

bistand til medlemmene. 

1 NJ yter bistand i saker som 

angår arbeidsforholdet 

1-1 Som en oppfølging av vedtektenes 

§ 1-2, d yter NJ juridisk bistand til enkeltmedlemmer 

i saker som angår arbeidsforholdet. 

Det gis ikke bistand til 

studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer. 

Advokatforeningens medlemmer 

må være tilknyttet NJ med særskilt 

kontingent for å få bistand. 

1-2 Retten til juridisk bistand er først tilgjengelig 

etter én - 1 måneds medlemskap, 

jf. vedtektenes § 2-3, pkt. d. Det 

ytes ikke bistand i saker som er oppstått 

før medlemskapet i NJ. 

1-3 NJ skal ivareta medlemmenes interesser 

i egenskap av å være arbeidstakere. 

1-4 NJ kan, etter en nærmere vurdering, 

utvide bistanden til også å gjelde saker 

som indirekte har tilknytning til arbeidsforholdet. 

Også jurister kan noen ganger trenge juridisk hjelp. Hvis du som 

medlem får et problem i tilknytning til jobben din, kan 

Juristforbundet tilby individuell arbeidsrettslig bistand – etter retningslinjer 

som er vedtatt av hovedstyret. 

Her gjengir vi retningslinjene i sin helhet, slik de ble vedtatt av 

hovedstyret 6. juni 2003 og revidert 15. mars 2005: 

2 Anmodning om juridisk bistand 

skal rettes til sekretariatet 

2-1 Medlemmer som ønsker juridisk bistand 

fra forbundet skal henvende seg til 

sekretariatet. 

2-2 Medlemmet må gi alle relevante saksopplysninger 

og bidra på best mulig måte 

slik at saken kan underkastes en samlet 

vurdering. 

2-3 NJ overtar som hovedregel ikke saker 

som er påbegynt av eksterne rådgivere, jf. 

punkt 8-2. Ønskes likevel bistand i slike 

tilfeller, skal NJ foreta en selvstendig vurdering. 

Det er da NJ som avgjør hvordan 

saken eventuelt skal følges opp. NJ dekker 

under ingen omstendigheter utgifter som 

er påløpt før saken er meldt inn til sekretariatet 

med anmodning om bistand. 

3 Omfanget av bistanden 

3-1 NJ yter som hovedregel bistand fra 

sekretariatet kontaktes og frem til forhandlingsløsning. 

3-2 Generalsekretæren har fullmakt til å 

sette ut særskilte oppdrag til eksterne 

rådgivere. 

3-3 Hvis det ikke lykkes å komme frem 

til en forhandlingsløsning, kan NJ, i samråd 

med medlemmet, bringe saken inn 

for rettsapparatet, ett av ombudene eller 

annet tvisteløsningsorgan. 

4 Beslutningsmyndighet når en 

sak håndteres av NJ 

4-1 Generalsekretæren avgjør hvilken 

intern eller ekstern 

prosessfullmektig/rådgiver som skal gi bistand 

til medlemmet i forbindelse med 

saken. 

4-2 Valg av strategi avgjøres i samarbeid 

mellom medlemmet, NJ og eventuell 

ekstern engasjert rådgiver. Ekstern rådgiver 

skal holde NJ løpende informert om 

sakens utvikling. Forslag om forlik skal 

varsles til NJ umiddelbart. 

4-3 Dersom ikke medlemmet følger råd 

og anbefalinger fra rådgiver/NJ, forbeholder 

NJ seg retten til å tre ut av saken og 

stanse den økonomiske støtten. Før slik 

avgjørelse fattes, skal saken drøftes med 

medlemmet og medlemmets prosessfullmektig. 

Slikt vedtak kan påklages til hovedstyret, 

jf. pkt 5-2. 

4-4 Medlemmet kan når som helst frasi 

seg NJs bistand med påfølgende opphør 

av økonomisk støtte. Slik melding skal gis 

skriftlig. 


5 Beslutningsmyndighet om en 

sak skal bringes inn for rettsapparatet 

5-1 Hovedstyrets utvalg for bistandssaker 

(HUB) har fått fullmakt til å avgjøre om 

en sak skal bringes inn for rettsapparatet. 

Generalsekretæren skal utarbeide en innstilling 

i samtlige saker som oversendes 

HUB. 

5-2 Dersom HUB ikke går inn for å anlegge 

sak, skal medlemmet gis et begrunnet 

vedtak. Medlemmet kan påklage vedtaket 

til et samlet hovedstyret, som avgjør 

om sak skal anlegges. Klagefristen er to 

uker fra medlemmet mottok avgjørelsen. 

Medlemmet skal opplyses om klagefristen. 

5-3 Hvis den interne saksbehandlingen 

medfører at prosessuelle frister ikke kan 

overholdes, kan generalsekretæren vederlagsfritt 

utarbeide prosessuelle dokumenter 

i medlemmets navn og for medlemmets 

risiko. 

6 Forutsetninger for at NJ skal 

kunne bringe en sak inn for de 

alminnelige domstolene (individuell 

arbeidsrett) 

6-1 Utgangspunktet for at NJ skal benytte 

rettsapparatet er at forbundet vurderer 

saken som prosedabel. Videre må i 

tillegg minst ett av de følgende kriteriene 

være tilstede: 

• Forbundet anser saken til å være av 

vesentlig betydning for medlemmet 

50 Juristkontakt Juristkontakt 7 • 2005 

• Forbundet vurderer saken til å være 

av prinsipiell betydning for jurister 

som fag- eller profesjonsgruppe 

• Forbundet vurderer saken som organisasjonspolitisk 

viktig å forfølge 

6-2 Når minst ett av kriteriene ovenfor er 

oppfylt, vil generalsekretæren utarbeide 

en innstilling på bakgrunn av: 

• En vurdering med utgangspunkt i sakens 

faktiske og rettslige forhold 

• Alternative måter å håndtere tvisten 

• Hensiktsmessigheten i bruk av organisasjonens 

midler 

7 Økonomi i forbindelse med at 

en sak fremmes for rettsapparatet/et 

ombud 

7-1 NJ dekker utgiftene når en sak fremmes 

av organisasjonen, det vil si egne 

saks-omkostninger, aktuelle gebyrer, reisekostnader 

og samtlige kostnader i forbindelse 

med betenkninger, føring av vitner, 

sakkyndige osv. NJ dekker også eventuelle 

idømte saksomkostninger. 

7-2 HUB kan i den enkelte sak sette en 

øvre økonomisk ramme for NJs medvirkning 

i saken. Generalsekretæren skal 

varsle hovedstyret der det må antas at utgiftene 

vil overstige kr 200 000,-. 

7-3 Medlemmet og vedkommendes prosessfullmektig 

skal umiddelbart varsles 

om vedtak nevnt i 7-2. 

7-4 Tilkjente saksomkostninger tilfaller forholdsmessig 

den som har dekket utgiftene. 

8 Rutiner for bytte av rådgiver/advokat 

eller når det gis avkall 

på bistand fra NJ 

8-1 NJ gir ikke juridisk bistand til et medlem 

som samtidig representeres av en annen 

rådgiver/advokat. Hvis NJ skal overta 

ansvaret for en sak, må medlemmet skriftlig 

bekrefte at saken er overlatt til NJ. 

8-2 NJ kan unnlate å overta eller videreføre 

saker som tidligere er håndtert av 

ekstern rådgiver. 

9 Saker som føres for Arbeidsretten 

(kollektiv arbeidsrett) 

9-1 Hovedstyret beslutter om en sak skal 

fremmes for Arbeidsretten. Generalsekretæren 

skal utarbeide en innstilling i 

alle slike saker. 

9-2 Ved vurdering av om saken skal 

bringes inn for Arbeidsretten kan generalsekretæren 

innhente faglige betenkninger. 

9-3 Hovedstyret er overordnet ansvarlig 

organ for de kollektive sakene. Ellers gjelder 

det som er nevnt i disse retningslinjene 

også for de kollektive arbeidsrettssaker 

så langt de passer. 

10 Habilitet 

10-1 Forvaltningslovens regler om habilitet 

får anvendelse så langt de passer.

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Hotell 

Medlemmene får rabatt på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo. 

Ledsager kan tas med uten tillegg i prisen. 

Nødvendig bookingkode oppgis av 

Jorunn Nagel Rygge på jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. 

Du kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett 

i postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt 

kommer i postkassen 9 ganger i året 

med aktualiteter, medlemsinformasjon 

og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


JUS-kurs 

Kursoversikt høsten 2005 

B 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET................................................................................................................................PÅMELDING TIL: 

219 10.-11. okt. Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, Oslo ....................................................................................efi@jus.no 

220 11. okt. Alternative reaksjonsformer, Oslo ................................................................................................................anh@jus.no Avlyst! 

209 12. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................................efi@jus.no Venteliste 

221 13. okt. Medierett, Oslo ................................................................................................................................................tsb@jus.no 

222 13.-14. okt. Håndtering av personkonflikter og trakassering i arbeidslivet, Sandefjord................................................elh@jus.no 

223 13.-14. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Sandefjord ......................................................................................anh@jus.no 

224 13.-14. okt. Det årlige helserettskurset, Tønsberg..............................................................................................................bo@jus.no 

225 13.-14. okt. Sjørett – transportrett, Hurtigruta Trondheim-Bergen ....................................................................................tsb@jus.no 

212 13.-14. okt. Økonomiforståelse, Bergen ..............................................................................................................................bo@jus.no Få plasser ledig 

266 13.-14. okt. Skattereformen, Trondheim..............................................................................................................................elh@jus.no 

226 14.-15. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim ........................................................................................................elh@jus.no 

258 18. okt. Coaching for Results, 1. samling, Oslo. 2. samling 8. nov., Oslo ....................................................................efi@jus.no Avlyst! 

227 18. okt. Lønnsgaranti i praksis, Oslo ..........................................................................................................................anh@jus.no 

257 19.-21. okt. Drafting Contracts in English, London............................................................................................................tsb@jus.no 

234 20.-21. okt. Grunnleggende skatterett, Oslo ......................................................................................................................bo@jus.no 

228 20.-21. okt. Nordic Lawyers Academy: Examination of witnesses, Stockholm ..............................................................ko@jus.no Avlyst! 

214 20.-21. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo............................................................................................................bo@jus.no Venteliste 

229 20.-22. okt. Meklingsseminar, Kongsberg ..........................................................................................................................elh@jus.no Få plasser ledig 

232 24. okt. Innføring i børs- og verdipapirrett, Oslo ........................................................................................................elh@jus.no 

230 25. okt. Elektroniske medier – ansvar og regulering, Oslo ........................................................................................tsb@jus.no 

231 25. okt. EØS-rettens innflytelse på domstolskontroll med forvaltningen, Oslo ....................................................anh@jus.no 

259 25. okt. Faglig kompetanse – er det nok?, Oslo ..........................................................................................................efi@jus.no 

236 26. okt. Energirett, Oslo..................................................................................................................................................bo@jus.no 

237 27.-28. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim ....................................................................................elh@jus.no 

238 27.-28. okt. Kurs i fangst- og fiskerirett, Hurtigruta Trondheim-Bergen ............................................................................tsb@jus.no Avlyst! 

260 27.-28. okt. Dommerfullmektigkurs – omarbeidet kurs, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no 

233 27.-29. okt. Negotiation Workshop, Oslo ..........................................................................................................................anh@jus.no Avlyst! 

241 28.-29. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord..........................................................................................efi@jus.no 

235 28.-29. okt. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Kongsberg ............................................................................................bo@jus.no 

242 2. nov. Det årlige oppdateringskurset i patent- og varemerkerett, Oslo ..............................................................anh@jus.no 

254 2.-3. nov. Offentlige anskaffelser – ajourføring og praktisk håndtering, Tromsø ....................................................anh@jus.no 

244 4.-5. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger ......................................................................................................elh@jus.no 

245 4.-5. nov. Forum Telekom 2005, Klækken ved Hønefoss ................................................................................................tsb@jus.no 

261 7. nov. Omgjøring og forvaltningsloven, Oslo ..........................................................................................................elh@jus.no 

264 8.-9. nov. Kommersiell kontraktsrett, Sandefjord............................................................................................................efi@jus.no 

239 9. nov. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter og styreansvar etter gjeldende lovgivning, Oslo ....tsb@jus.no 

255 9.-10. nov. Offentlige anskaffelser – ajourføring og praktisk håndtering, Bergen ......................................................anh@jus.no 

243 10. nov. Nytt i ligningsforvaltningsretten, Oslo ..........................................................................................................elh@jus.no 

246 10.-11. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo ....................................................................................................................bo@jus.no 

247 11.-12. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord ..........................................................................efi@jus.no 

248 16. nov. Vitnepsykologi, Oslo ........................................................................................................................................tsb@jus.no 

256 16.-17. nov. Offentlige anskaffelser – ajourføring og praktisk håndtering, Oslo ..........................................................anh@jus.no 

213 17.-18. nov. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................................bo@jus.no Venteliste 

250 17.-19. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen ................................................................anh@jus.no 

262 21. nov. Utbyggingsavtaler, Oslo ..................................................................................................................................efi@jus.no 

240 24.-25. nov. Innføringskurs i ekspropriasjon og praktisk skjønnsarbeid, Bergen ..........................................................tsb@jus.no 

249 24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ..................................................................................bo@jus.no 

215 24.-25. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo ........................................................................................................bo@jus.no 

251 24.-26. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø ................................................................anh@jus.no 

210 29. nov. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................................efi@jus.no 

253 1.-2. des. Nordic Lawyers Academy: Insolvente selskaper – praktisk restrukturering, Oslo....................................tsb@jus.no 

252 1.-3. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo ....................................................................anh@jus.no 

263 5. des. Kommunalforvaltningsrett, Bergen ................................................................................................................efi@jus.no 

401 26.-27. jan. Voldgiftsdommerutdannelse, (1. og 2. samling, København, 3. samling Paris) ............................................elh@jus.no Venteliste 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

207 4.-5. nov. Ajourføringskurs for Advokatassistent DNA, Tønsberg ................................................................................bo@jus.no 

206 22. nov. Advokatassistent DNA studiet, Eksamen ......................................................................................................bo@jus.no 

ADVOKATKURS 

201 7.-9. sep. Advokatkurset - Høsten 2005 - Bergen, 1. samling. 2. samling 12.-14. okt. ..................................................efi@jus.no Fulltegnet 

202 14.-16. sep. Advokatkurset - Høsten 2005 - Oslo I, 1. samling 2. samling 19.-21. okt.......................................................efi@jus.no Fulltegnet 

203 21.-23. sep. Advokatkurset - Høsten 2005 - Oslo II, 1. samling 2. samling 26.-28. okt. ....................................................efi@jus.no Fulltegnet 

204 28.-30. sep. Advokatkurset - Høsten 2005 - Oslo III, 1. samling 2. samling 2.-4. nov. ......................................................efi@jus.no Fulltegnet 

ENGELSKKURS 

302-303 Communication Skills for Lawyers, London ..................................................................................................bo@jus.no 

306 English for Public Sector Lawyers, London ....................................................................................................bo@jus.no 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

Alle detaljer om 

kursene finnes på 

www.juskurs.no 

For program og detaljer, se www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

Juristkontakt 7 • 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?