Juristkontakt 7 • 2005

More documents

Recommendations

Info

VITNESTØTTE Juristen Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo er med på et prosjekt som skal gjøre vitner tryggere når de er i retten. Pilotprosjektet «Vitnestøtte» skal i gang fra neste år, og innebærer at frivillige vitnestøtter skal være tilgjengelig i domstolene. Av Ole-Martin Gangnes Skal gjøre vitner tryggere Vitner kan få støtte i retten Bare i Oslo sender politiet ut over ti tusen vitnestevninger i året til «vanlige folk». Bare de færreste vet hva som skal skje i retten. Mange er redde og synes det hele er ubehagelig. Nå skal de få hjelp. Vitnestøtteprosjektet, i regi av Domstolsadministrasjonen, kommer i gang etter mønster fra Sverige. Der har man god erfaring med å støtte og hjelpe vitner i straffesaker. – Et trygt vitne er et godt vitne. Men veldig ofte føler ikke vitner seg trygge, sier Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo til Juristkontakt. Traumatisk En vitnestøtte er et menneske som vitner kan henvende seg til før eller under en rettssak. 16 Juristkontakt 7 • 2005 Bakgrunnen for å sette i gang med dette er ifølge Domstolsadministrasjonen en erkjennelse av at domstolene burde gjøre mer for å ta seg av vitner i straffesaker. I Sverige har undersøkelser vist at omtrent 40 prosent av befolkningen er i kontakt med domstolene i løpet av livet. De fleste av dem er i kontakt med domstolen bare en gang. – De aller fleste har jo ikke noen kunnskap om hvordan en rettssak foregår. Mange er usikre og opplever det hele som ganske skremmende. Man vet ingenting om hva som skal skje, og får bare en innkalling på et ark om oppmøte. Jeg tror det ville være til stor hjelp hvis man kan ta kontakt med et menneske når man møter i retten, sier Holst-Larsen. Juristen Tina Holst-Larsen er med på et pilotprosjekt for vitnestøtte. – Et trygt vitne er et godt vitne, sier hun (Foto: Ole-Martin Gangnes) Og det er her vitnestøttene kommer inn. Vitnestøttene skal være personer som gjør dette som frivillig arbeid – Her i Oslo samarbeider vi med Røde Kors for å verve frivillige. Disse skal kurses, og inngå i en gruppe som møter opp som vitnestøtter i tingretten, sier Holst-Larsen. Personen som er vitnestøtte skal ikke kjenne den aktuelle saken. Dette dreier seg om menneskelig og praktisk støtte. Men er det virkelig en så stor påkjenning å vitne? – Her på Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er vi ofte i kontakt med ofre som samtidig også er vitner. Og det er ikke tvil om at det er en traumatisk opplevelse for mange. Et tryggere vitne har også mye å si for kvaliteten på vitnet.
Mange vitner har følt seg helt maktesløse i møte med retten Mange tør ikke å vitne pga. trusler og sjikane. Hva kan gjøres for disse? – Trusler er det politiet som tar seg av. Men dette tiltaket kan likevel bidra til at flere tør å vitne. Det kan gjøre noe for å lage en tryggere ramme, og det vil gjøre det mindre skremmende. Væpnet politi Det er meningen at vitnestøttene skal operer på flere nivåer. Et vitne skal kunne ta kontakt med en vitnestøtte der og da, når man møtet opp i retten. Vitnestøtten vil da normalt ikke bli med vitnet inni selve rettssalen. – Men det skal også bli mulig å få til også det, hvis det avtales tid til det. For vitner kan trenge noe mer støtte enn bare hjelp før man går inni rettssalen. – Mange kan få et tøft møte med rettsvesenet. Hvis det for eksempel står væpnet politi utenfor rettssalen. Jeg har selv vitnet i retten, og man skulle tro at jeg var forberedt, men jeg opplevde det som en ganske tøff situasjon likevel, forteller Holst-Larsen. Det er mange land som har liknende støttesystemer for vitner. I 1989 startet man opp et pilotprosjekt i England med «Witness Service». I Sverige har man vært i gang siden midt på nittitallet. Svenske myndigheter har evaluert systemet og konkluderer med at vitnestøttene utgjør en viktig funksjon. I Norge skal pilotprosjektet foregå i Oslo og Trondheim. Hva er en vitnestøtte? En frivillig arbeidende person som bistår vitner med menneskelig støtte og praktisk informasjon i forbindelse med en rettssak. Vitnestøtten skal skape større trygghet for vitnet under domstolsforhandlingene. De har avlagt et løfte om taushet. De skal ikke diskutere selve saken med vitnet. VITNESTØTTE Bistår ofrene I voldssaker er ofte vitnet også offeret. På Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre får ofre veiledning. – Offeret har stått svakt, sier Tina Holst-Larsen Juristen Tina Holst-Larsen arbeider til daglig med å veilede og hjelpe ofre for kriminelle handlinger. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er et gratis offentlig lavterskeltilbud. Prosjektet har vært i gang siden 1996, og har ti kontorer rundt i Norge. I Oslo startet det opp i 2004. – De fleste som henvender seg hit har vært utsatt for voldshandlinger. Vi har et nettverk og vet hvor den som trenger hjelp skal henvende seg. Vi tilbyr praktisk hjelp, og sender blant annet saker videre til kontoret for voldsoffererstatning, forteller Tina Holst-Larsen. Sjeleglade Hun opplever at de som oppsøker kontoret er sjeleglade for å få hjelp. – Det kan kanskje virke rart at dette ikke er en politioppgave, men som regel har politiet nok med å etterforske sakene. Her tilbyr vi hjelp til å orientere seg for offeret, forteller hun. Får ofre for kriminalitet nok hjelp? – Jeg mener at offeret har stått svakt. Det er utrolig at de ikke har fått bedre hjelp før. Med slike kontorer har i alle fall politiet et sted å sende mennesker. Kontoret i Oslo har registrert flest ofre for vold på offentlig sted det første året det har vært i drift. – Vi får mange henvendelser fra menn som har blitt utsatt for blind vold, sier Tina Holst-Larsen. Statistikken viser at «topp tre» for Oslo-kontorets saker er vold på offentlig sted (20 prosent), vold i hjemmet (16,5 prosent) og arbeid med saker som gjelder voldsoffererstatning (16 prosent) Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre: • Et gratis tilbud til enkeltpersoner som har vært utsatt for kriminalitet • Tilbudet er åpnet for alle, enten forholdet er politianmeldt eller ikke • Tilbudet er også åpent for pårørende, venner, kolleger og familie av offeret • Kontorene finnes i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Haugesund, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Det er også på gang i Bergen. Juristkontakt 7 • 2005 17
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 7/05 24 6 16 22 20 N
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Nye jurister - gamme
Page 7 and 8: KVINNER I LEDELSE Astri Aas-Hansen,
Page 9 and 10: Ingelin Killengreen er mentor for n
Page 11 and 12: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 13 and 14: Sjefen blander seg inn i privatlive
Page 15: Datatilsynet advarer mot politiatte
Page 19 and 20: Psykisk press - Jeg var så redd og
Page 21 and 22: - Fordel at ministeren ikke er juri
Page 23 and 24: Ny tvistelov skal kutte kostnadene
Page 25 and 26: - To-hånds våpen treffer mye sikr
Page 27 and 28: Juristkontakt inviterer sine lesere
Page 29 and 30: Skottland er et eget kongedømme, m
Page 31 and 32: Innsenderen har studert hvordan sko
Page 33 and 34: Summarisk pådømmelse Jeg har tidl
Page 35 and 36: Bokhyllen Europeisk påvirkning på
Page 37 and 38: Foto: Robert Haast Luftfartstilsyne
Page 39 and 40: Simonsen Føyen DA er blant de stø
Page 41 and 42: Gjennom den selvstendige stillingen
Page 43 and 44: NJ-kalenderen • NJ-Stud karrieres
Page 45 and 46: Jensen, Richard Søfteland, advokat
Page 47 and 48: Endelig i salg igjen! Nicolay Skarn
Page 49 and 50: Tilbud om bistand til NJs medlemmer
Page 51 and 52: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 7 • 2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?