Juristkontakt 7 • 2005

Borgeren Dørum møtte juristene
Takker av med
hilsen til juristene
Avtroppende justisminister Odd Einar Drøum ber juristene heise fanen høyt og se utover
snevre rammer i tiden fremover. Alminneliggjøring er nøkkelen til respekt, sier han.
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes
Odd Einar Dørum skal overlate ministerstolen
til en annen, og forbereder seg på
en tilværelse som opposisjonspolitiker på
Stortinget. Han har lang fartstid i politikken,
og ble valgt inn på Stortinget første
gang i 1977. I tillegg til politikken har han
blant annet jobbet som stipendiat og høgskolelektor
ved Sosialskolen og som
Helse- og sosialfaglig konsulent i Kirkens
bymisjon i ti år. Han er utdannet sosionom
og høgskolelektor. Dørum er altså
ikke selv jurist, men har selvfølgelig hatt
mye med jurister å gjøre.
– Jeg har møtt jurister som blir høytidsstemt
når de refererer til paragrafer,
og det er jo et interessant fenomen. Hver
stamme må finne sin stammestolthet,
men jeg tror alminneliggjøring er av det
gode, sier han.
Dokumenter med angst
Rett før valget møtte Dørum jurister ansatt
i departementene. Juristene var samlet
for å diskutere hvordan de oppfattes
av omverdenen og hvordan jobben deres
kan synliggjøres.
Dørum, som konsekvent omtaler seg
som en borger, kom innom for å gi noen
råd.
– Juristene må heve blikket og se på
rettsfilosofiens og rettshistoriens bidrag til
nasjonen Norge. Der er det mye man kan
20 Juristkontakt 7 • 2005
være stolt av. Jeg synes ikke det er riktig av
juristene å la seg redusere til forvalter og
produsent av notater. Særlig ikke den typen
der angsten lyser ut av dokumentet.
Jus kan fungere både frigjørende og konserverende.
Det er det viktig å ha i tankene.
Rettshistorien viser at vi må ha dyp respekt
for jusfaget. Det er en historie som fungerer
som en dybdebrønn for å forstå hvordan
jus er sivilisasjonsskapende, sier han
Som justisminister har han vært opptatt
av det han kaller «den sosiale dimensjonen»
i justispolitikken.
– Jeg vil anbefale alle jurister som jobber
med for eksempel trygdejuss til å ta
en kollokvietime med Gatejuristen som
arbeider her i Oslo.
Og det er mye å gripe fatt i, mener
Dørum. Han tror juristene kan bidra mye
mer enn i dag.
– I sosial- og barneverntjenesten kan
juristene bidra med å oversette jussen for
dem som arbeider på dette feltet. Da kan
man for eksempel forklare at taushetsregler
ikke er laget for å beskytte profesjonen.
Glitrende juss må i det hele tatt inn i
samfunnsdebatten. Da vil også respekten
og forståelsen for faget øke, tror han.
– Folk må jo skjønne
Dørum mener juristene ikke må være
redd for å vise hva juss bidrar med.
– Det er også et poeng at juristene er
sivilisasjonsbalanserende mot alle økono-
– Hev blikket, oppfordrer
avtroppende justisminister
Odd Einar Dørum
mene. Jussen er normativ, og vi trenger
ulikheter i de akademiske profesjonene
for å ha balanse. Det gjelder bare for juristene
å klare å ha kunnskap samtidig
som man klarer å nå ut til folk.
Det er en åpenbar kobling mellom
demokrati og rettsstat. Da må jo folk
skjønne hva juristene holder på med.
At det er behov for å balansere forskjellige
fag er det mange eksempler på,
mener Dørum.
– Se på samferdselsdepartementet og
den beryktede Romerriksporten. Der
hadde man mangel på ingeniører og resultatet
ble at man måtte tette hull for
1,3 milliarder etterpå. Det samme skjer i
juristmiljøer som ikke har påvirkning
utenfra. Det finnes regelverk som er som
sorte hull. Det er ingen utenfra som
skjønner noe av det i det hele tatt. Ett eksempel
er jussen rundt samordning av
trygdeytelser, sier Dørum.
Han opplever at det er nok av eksempler
på at man trenger alminneliggjøring.
– Jeg har selv opplevd å få dokumenter
på Stortinget som har vært komplett
uforståelige. Da har man ikke annet å
gjøre enn å sende det tilbake.
Dørum har tidligere tatt til orde for å
utdanne samfunnsjurister.
– Vi trenger samfunnsjurister, på
samme måte som vi har på økonomisiden.
Det er noe juristutdanningen bør
ta tak i.