Juristkontakt 7 • 2005

MENINGER
ler straffesaker på grunnlag av tiltalebeslutning blir kalt «solemn
courts», mens de andre sies å ha summarisk myndighet «summary
jurisdiction and powers». På samme måte som hos oss har
en slik sondring betydning for bl.a. domstolens myndighet og de
saksbehandlingsregler som gjelder.
Videre er det bestemmelser om saklig og stedlig myndighet
for både Sheriff Court og District Court, herunder at Sheriff
Court som hovedregel har myndighet til å behandle alle straffesaker
som skal behandles summarisk, men likevel slik at den
kan henvises straffeutmålingen til High Court dersom den
finner at en passende straff er mer enn den har kompetanse til å
fastsette.
I andre del av straffeprosessloven er det regler om politiets
oppgaver, herunder at Lord Advocate har instruksjonsmyndighet
overfor politiet. Videre er det regler om at politiet, dersom
det foreligger skjellig grunn – «reasonable grounds» - til mistanke,
har rett til å pågripe en mistenkt. På samme grunnlag kan
politiet pålegge et vitne å oppgi navn og adresse. Det er krav om
at politiet bare kan bruke rimelig makt – «reasonable force» - til
å gjennomføre sine oppdrag av tvangsmessig karakter.
Det er også uttrykkelige bestemmelser om hvilke rettigheter
pågrepne og tilbakeholdte personer har. Det gjelder bl.a. plikt
til å melde fra til pårørende om hvor vedkommende oppholder
seg og rett til forsvarer.
30 Juristkontakt 7 • 2005
Kriminell lavalder på åtte år
I tredje del er det bestemmelser om bl.a. at pågrepne skal bli
fremstilt for en domstol som skal prøve fengslingsspørsmålet
innen 24 timer etter pågripelsen, at siktede har rett til å fremme
en begjæring om å bli løslatt mot kausjon – «bail» – og at retten
skal ta stilling til denne. I Skottland er hovedregelen at alle pågrepne
– uavhengig av sakens alvor – kan bli løslatt mot kausjon.
Dette i motsetning til flere stater i USA, der løslatelse mot
kausjon er utelukket ved mistanke om forsettlig drap. Dersom
retten motsetter seg at den fengslede løslates mot kausjon, kan
dette spørsmålet prøves på nytt etter et bestemt antall dager.
Fjerde del har bestemmelser om behandling av begjæringer
og avhør. Slike saker behandles vanligvis av Sheriff Court.
Femte del har bestemmelser om straffesaker mot barn og
unge mennesker. I Skottland er den kriminelle lavalder åtte år.
Jeg har forstått det slik at for gruppen mellom åtte og seksten
år må retten foreta en konkret vurdering om siktede kan holdes
strafferettslig ansvarlig i forhold til det aktuelle straffebudet.
Denne vurderingen skal skje ut fra formålet med straffebudet
og sammenholdes med siktedes alder og utvikling. Videre
er det spesielle regler for behandling av straffesaker mot
barn og hvilken straff de kan få. F eks må Lord Advocate ta stilling
til om det skal reises straffesak mot barn under 16 år. Slike
saker skal pådømmes enten av High Court eller av Sheriff
Court, ikke av en District Court. Rett skal settes i særskilte lokaler
som ikke er tilknyttet øvrige rettssaler. I ungdomssaker er
det også begrensninger i referatadgang og offentlighet for øvrig.
Straffeprosessloven sjette del har bestemmelser som regulerer
behandlingen av siktede med psykiske lidelser. Hovedregelen
er at sinnssyke personer ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig.
De kan imidlertid dømmes til opphold i sykehus og til
å bli satt under vergemål. Påtalemyndigheten har ansvaret for å
utrede spørsmål om sinnssykdom. Retten kan bestemme at en
sinnslidende person skal plasseres i sykehus - i stedet for fengsel
- inntil saken kommer opp.
Ikke krav om enstemmighet
Syvende del omfatter behandlingen av straffesaker basert på
tiltalebeslutning – «indictment». Dette gjelder de nevnte «solemn
proceedings», der juryen tar stilling til skyldspørsmål. Enkelte
av disse reglene vil jeg komme tilbake til fordi de er egnet
til å kaste lys over hva man gjør i Skottland for å påskynde og
konsentrere straffesaksbehandlingen. Denne delen av straffeprosessloven
inneholder bestemmelser om bl.a. tiltalebeslutning,
saksforberedende møter, erkjennelse av straffeskyld, tiltaltes
rett til informasjon, innkalling av jurymedlemme, utpeking
av jurymedlemmer til den konkrete saken,
hovedforhandling og juryens kjennelse i skyldspørsmålet.
I Skottland har juryen, som settes med 15 medlemmer, tre
muligheter. De kan svare skyldig «guilty», ikke skyldig «acquitted»
eller ikke bevist skyldig «not proven guilty». Det kan vel
reises spørsmål ved om det siste alternativet er i samsvar med
EMK. Minst åtte av juryens medlemmer må stemme for ett av
disse alternativene for å komme frem til et endelig resultat.
Det er således ikke krav om enstemmighet, slik man finner regler
om i USA, eller kvalifisert flertall som hos oss.