Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene ...

More documents

Recommendations

Info

Nei-lista Renholderne i Skaun har laget en liste over rengjøringsmidler de ikke ønsker å bruke.Utvelgelsen er basert på produktets merking. Taski tapi gum, tyggegummi fjerner Taski tapi spotex 1, flekkfjerner Taski tapi spotex 2. flekkfjerner Taski tenksol Taski TR-103 tepperens Temperaturstrips Tepperens, Sapur spray ex. Tepperensmiddel teppex Titan 911 desinfekt Titan SU 358 Titan 140 Titan 170 Titan hypo Titan industri SU-124 Titan kassevask XL Toalettrengjøring into citrus Toalettrens into WC 26 skAun kOMMune: Rutinerte renholdere i rådhuset: F.v. Anne Riaunet, Janne Aunan og Wenke Vikhammer. sprut – ikke spray Rådhuset i Børsa har 36 toaletter. Hver gang Wenke Vikhammer har vasket ferdig et visst antall, begynner snørra å renne. Tekst: ALBeRT H. COLLeTT Foto: OLe MORTen MeLGåRd – Du kan godt si at jeg får rensket opp i systemet, flirer hun. Og det er ikke bare snørr. Det er tårer også. Det svir rett og slett i øynene, selv om renholderne i Skaun kommune i SørTrøndelag har et svært bevisst forhold til rengjøringsmidlene de bruker. I klartekst: De bruker dem minimalt, og sprutflaskene er innstilt på stråle, ikke spray. Dermed spres færre potensielt helseskadelige dråper i lufta. Udelikat Et lite delikat tema, tenker du kanskje. Kan så være, men akk så viktig. Faktum er nemlig at Wenke må passe seg, ellers risikerer hun å få astma. – Renholdere er dobbelt så utsatt for astma som folk flest, forteller overlege Håkon Lasse Leira ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Verre enn det: HELSEFARE – Det er nettopp rengjøringsmidlene som fører til denne overhyppigheten, slår han fast. Leira er ekspert på arbeidsrelatert astma, og er akkurat nå spesielt nysgjerrig på renholderne. Like skitten do Nå skal det sies at ekspertisen ikke er helt enig med seg selv. Når seniorforsker Steinar Klubben Nilsen i Sintef Byggforsk får høre pHverdien på rengjøringsmidlet og hvordan de bruker det i Skaun, slår han fast at det må være parfymen som irriterer, ikke de vaskeaktive stoffene. pHen er oppgitt til 9,5 for handels varen og 7 for bruksløsningen. – Produktet inneholder ikke sterke alkalier, sier Nilsen. Bruken, slik den er beskrevet, skulle ikke bidra til å danne dråper som pustes inn.
– Det spiller for så vidt ingen rolle, sier Leira. Risikoen for å få astma er antakelig like stor enten årsaken til snørra og tårene er allergi eller irritasjon. Leira er også litt overrasket over det lave pHnivået som blir brukt til å rengjøre toalettene: – Hvis tallet stemmer, har det ingen effekt i do. Det blir omtrent som å slå i vann. Leira berømmer blant andre NHO for deres langvarige arbeid med å rydde opp i renholds bransjen, men føyer til: – Produktspektret i denne bransjen endrer seg med lysets hastighet. Derfor er det uhyre viktig å være påpasselig og holde seg oppdatert. Tatt på fersk gjerning Akkurat det setter de mye inn på i Skaun. Renholdsleder Eli Hansen har ansvar for 25 ansatte. Hun ble for alvor bevisst på arbeidsmiljøutfordringene da hun tok fagbrev for 12–13 år siden. – Nysing, kløe og svie er typiske reaksjoner når vi blir utsatt for kjemikalier. Derfor har vi redusert forbruket til et minimum. Vi bruker for eksempel ikke rengjørings midler i det hele tatt når vi gjør rent vaskene. Mikrofiberklutene gjør rent på egen hånd, forteller hun. Gode holdninger må vedlikeholdes, påpeker Hansen. – Jeg driver kontinuerlig oppsøkende virksomhet, og sjekker at alle flasker er innstilt på sprut i stedet for spray. Av og til tar jeg noen på fersk gjerning. Forbudt i Danmark Steinar Nilsen i Sintef Byggforsk har inntrykk av at situasjonen i bransjen er bedre enn før. Bruken av ren gjøringsmidler er i alle fall kraftig redusert mange steder. – Jeg tror de fleste får forholdsvis god opplæring om helserisiki. Kravet om HMSopplæring for renholdsbedrifter kom tidlig på 90tallet. Det offentlige har ikke samme krav. Til gjengjeld tror jeg kanskje ren holderne der er mer bevisste, og at flere har fagbrev, sier han. Til tross for gode holdninger, underslår ikke Nilsen at det fins problemer. Aerosolene er ett av dem. – I Danmark har de forbudt ren gjøringsmidler på aero sol flasker. Bare spruteflasker med stråle som ikke kan omstilles til spray er tillatt, forteller han. Nei til sølv Nilsen er også bekymret over den internasjonale tendensen til å bruke mye mer desinfeksjons midler enn det vi har tradisjon for her i landet. – Det er stadig noen som pusher på. Bruken av sølv i mikrofiberkluter er ett eksempel på en reNGjørINGsmIDLer OG rIsIKOer desinfeksjons metode som er helt unødvendig i vanlig renhold. Det er rett og slett å skyte spurv med kanoner. Alt som inneholder kjemikalier som dreper bakterier, øker risikoen for både hudproblemer og mer resistente mikroorganismer, og bør brukes bare når det er strengt nødvendig. Forsvarsbygg er flinke Steinar Nilsen skryter av Forsvarsbygg, som har én million kvadratmeter golv å gjøre rene, og 400 renholdere. Av disse har 170 fagbrev. Lederen av renholdstjenestene, Edith Stakvik, forteller at en ren holds håndbok er under arbeid og vil bli lansert i løpet av våren. – Vi kjører med færre og færre midler. Vi går stadig gjennom listene, og bruker flest mulig svanemerkede produkter, forteller hun. Renholdet har gjennomgått en omfattende omstillings prosess helt siden 2002. Med bistand fra Sintef Byggforsk har bruken av renholdsmidler blitt nesten halvert. Stadig bedring Steinar Nilsen skryter også av Fagforbundets innsats for å gi renholdsmedlemmene en bedre hverdag. – De har deltatt aktivt i utformingen av den nordiske standarden for kvalitetsstyrt renhold, NSINSTA 800, og har jobbet for at den skal tas i bruk. Standarden er nå ganske utbredt i Norge. Hvis man ber om renhold i det offentlige, skal det brukes relevante standarder. Det er fornuftig, for da har man et mål på kvaliteten til produktet man leverer. Det hjelper ikke å få rengjort for et visst antall kilo eller kroner hvis du ikke vet hva du får. HELSEFARE 27 farlige rengjøringsmidler Renholderens hverdag blir tørrere og tørrere, men enkelte steder må kjemikalier til. Kunsten er å sørge for at de havner i do, ikke i kroppen. Første punkt er hansker, så unngår du søl på hendene. Neste punkt er å beskytte øyne og ansikt, gjerne med maske. Så har vi innånding og svelging. En tynn stråle sender færre svevepartikler ut i lufta enn en spray. Derfor er det om å gjøre å stille inn spruteflaska riktig. Siste punkt er riktig dosering. Egne doseringsautomater sørger for at du unngår «godslumpen», som slett ikke er god. Slike forsiktighetsregler er det all grunn til å ta på alvor. Et typisk produkt, fra markedsleder Lilleborg, er Taski Sani 100 J-Flex, som brukes på våtrom, og som irriterer øynene. Det inneholder stoffet alkylalkohol etoksilat, som er farlig ved svelging og som kan gi alvorlig skade hvis du får det direkte i øynene. Produktet inneholder også alkyleterkarboksylsyre, et stoff som irriterer huden. Noen kan også reagere på parfymen. BRuk sTRåLe: To bilder sier mer enn tusen ord: Rengjøringsmidlene blir utrolig mye mer flyktige når de sendes ut i lufta som spray enn som stråle.
Page 1 and 2: HELSEFARE Temahefte nr. 20 For medl
Page 3 and 4: Har du en trygg arbeidsplass? I det
Page 5 and 6: Framtidas frisører bruker ikke gif
Page 7 and 8: Grønn frisør Fagforbundet Frisør
Page 9 and 10: De vanligste plagene ved eksponerin
Page 11 and 12: Brukte verneutstyr - Jeg var alltid
Page 13 and 14: Ga opp kampen For åtte år siden p
Page 15 and 16: Vaktmesteren drifter basseng, behan
Page 17 and 18: DA: Kvalme, slapphet, hudirritasjon
Page 19 and 20: da ammoniakkskyen truet i Hønefoss
Page 21 and 22: ammoniakken rant ned på. Det er en
Page 23 and 24: - Det som går i do, havner i avlø
Page 25: Renholderens risikofylte hverdag <
Page 29 and 30: I fjor startet Arbeidstilsynet en s
Page 31 and 32: aNbefaLTe NeTTsTeDer Hms-butikken H

Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?