Fagbladet 2010 09 KON

Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON 

Nr. 9 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet 

Fotoreportasjen: 

Drammensbadet 

– Norges største 

Side 40 

Verdimåler for 

planleggere 

Side 30 

Droppet ut 

– hanket inn 

Arianna tilbake på skolebenken 

Side 8

Kontor og administrasjon Innhold 

Lønnsom satsing 

Fredrikstad kommune satser 

friskt på å tilrettelegge arbeidsforholdene 

best mulig slik at folk ikke 

blir sykmeldte. 

Verner verdier 

Kulturminner har fått en helt 

spesiell plass i kommuneplanleggingen 

i Gran kommune. Fagansvarlig 

Øyvind Sørlie skal blant annet sørge for 

at kulturminner tas vare på uten at landog 

skogbruket blir rammet. 

Grønnere framtid 

Geiranger kommune ønsker en mer 

bærekraftig og framtidsrettet reiselivsnæring. 

De håper på mer hjelp fra 

staten for å nå målene. 

2 < Fagbladet 9/2010 

29 20 

30 

32 

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul 

36 

Politisk valg 

Bruk av lønnsomhetsregnskap 

for helsetjenester svekker folkevalgt 

styring og demokratisk kontroll, og 

det er på høy tid å vurdere alternativer, 

mener Fanny Voldnes. 

ISSN 0809-9286 

8 TEMA: Frafall i videregående 

14 Med livet på vent 

17 Hva skal jeg velge? 

20 PORTRETTET: Ildsjelen 

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 

40 FOTOREPORTASJEN: 

Morgenstund i Drammensbadet 

46 Råeste sparepakke i EU 

54 Porselensmaling og profilering 

FASTE SPALTER 

4 Siden sist 

4 Jans hjørne 

24 Bare spør 

27 Aktuelt 

36 FOKUS: Regnskap er politikk 

38 Seksjonslederen 

49 Debatt 

52 GJESTESKRIBENT: Hanna Wozene Kvam 

56 Kryssord 

57 Petit og Quiz 

58 Oss 

62 ETTER JOBB: Høy på hage 

8 

Engasjert 

Granvin er en kommune med 

under tusen innbyggere, men 

ordfører Jan Ivar Rødland er 

opptatt av mangfold og aktivitet i 

bygda. Nå bruker han engasjementet 

sitt for å stanse planene 

om «monstermaster» over Hardangerfjorden. 

Hvem skal ut? 

Hver tredje norske ungdom slutter skolen uten å fullføre. Men er de håpløse tilfeller av 

den grunn? Møt Arianna som har fått en ny start og nye mål denne høsten. 

Foto: Monica Schanche 

Lever i håpet 

Sabah Magid, som bodde flere år i 

Sandefjord før han ble utvist, håper på 

fred i Kurdistan, og ikke et liv i vold og kaos. 

Han drømmer også om å komme tilbake til 

Norge sammen med kona. 

Foto: Per Flakstad 

14 

Foto: Anita Arntzen

Likhet lønner seg – for alle 

De rike blir rikere og inntektsforskjellene 

øker. Likevel er Norge fremdeles på verdens - 

toppen når det gjelder økonomisk likhet. 

Denne likheten er en fordel for samfunnet 

som helhet, ifølge den britiske forskeren 

Richard Wilkinson, hovedtaler på årets 

Velferdskonferanse. Også for de mest velstående 

blant oss, når det kommer til 

stykket. 

I likhetssamfunnet lever vi lenger. Vi har 

færre fedmeproblemer og psykiske lidelser, 

og ikke minst har vi lavere kriminalitet. 

Selv om Norge ikke lenger er fullt så 

kardemommebyaktig som den gang det var 

mulig å slå av en prat med kong Olav i en 

liten seilbåt ved brygga, lever vi fortsatt i et 

trygt land. Fremdeles kan vi møte statsråder 

på åpen gate. I Guatemala eskorteres 

bedrestiltes barn av væpnede vakter når de 

skal kjøpe utstyr til første skoledag. 

Nordmenn flest setter pris på 

velferdsstaten, og kan godt tenke seg å 

bidra mer for å beholde den. Som vanlig er 

Medlemsblad for Fagforbundet 

Postboks 7003, St. Olavs plass 

0130 OSLO 

Telefon 23 06 40 00 

BESØKSADRESSE 

Keysers gt.15 

Inngang Munchs gate 

0165 Oslo 

www.fagbladet.no 

Send tips til tips@fagforbundet.no 

ADRESSEENDRING 

fane2@fagforbundet.no 

Fagbladet redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige 

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. 

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623 

det noen av de aller rikeste som klager på 

skatten, men sju av ti mener at det bør være 

det offentliges oppgave å sørge for god 

helse- og eldreomsorg for alle, selv om det 

kan bety at skatter og avgifter må økes 

«En måte å skape et godt 

samfunn på, er å sørge 

for at ungdommene våre 

ikke faller ut av 

skolesystemet.» 

i årene framover. At over halvparten 

av oss samtidig vil stemme Høyre eller 

Frp, er en annen og høyst uforståelig 

skål. 

En måte å skape et godt samfunn på, 

er å sørge for at ungdommene våre 

ikke faller ut av skolesystemet. Man 

trenger ikke å være forsker for å 

skjønne at ikke alle henger med i klasser 

med opptil førti elever på én eneste lærer. 

Noen trenger også ekstratiltak for å klare 

seg gjennom videregående. Det har vi råd 

til. Og klarer vi å se litt lenger enn nesa 

rekker, viser det seg at det er ikke bare den 

enkelte elev som vil dra nytte av innsatsen. 

Beregninger gjort av Vista Analyse viser 

at frafallet fra ett årskull koster samfunnet 

minst 160 millioner i året. Tar vi i betraktning 

det samfunnet sparer når de unge blir 

voksne arbeidstakere i stedet for 

sosialklienter, er det opplagt at det 

lønner seg å bruke nok penger på 

å få ungdom til å fullføre skolegangen. 

Tryggere blir det også. 

Ansvarlig redaktør 

Fagbladet 9/2010 < 3 

Tegning: Vidar Eriksen

Siden sist 

100 stillinger kan forsvinne 

Driftsstyret i Sykehuspartner 

har vedtatt en omfattende 

plan for sentralisering av 

arbeidssteder. Ifølge Fagforbundet 

Oslo kan vedtaket føre 

til at 100 stillinger forsvinner. 

– Det er svært alvorlig at 100 av 

de 800 stillingene i virksomheten 

kan bli borte, sier leder av Fagforbundets 

koordineringsledd i Helse 

Sør-Øst, Mari Sanden. 

Dårlig planlegging 

– Sykehuspartner ansatte folk for 

under ett år siden, og det vitner 

om dårlig planlegging når stillinger 

nå skal bort. Igjen er det de 

ansatte som skal betale prisen for 

dårlig planlegging og dårlig 

økonomisk styring, skriver Fagfor- 


bundet i en pressemelding. 

Forbundet mener også at det er 

beklagelig at denne prosessen kan 

gjennomføres uten at helseforetakene 

i regionen er blitt involvert. 

– Selv om Helse Sør-Øst har 

overlatt til driftsstyret i Sykehuspartner 

å fatte et slikt vedtak, kan 

ikke regionforetaket fraskrive seg 

ansvaret, heter det i pressemeldingen. 

Sikre medlemmene 

– Fagforbundet vil nå arbeide for 

å sikre våre medlemmers interesser, 

slik at de har en jobb å gå 

til, uten at de må reise halve landet 

rundt for å nå arbeidsstedet 

sitt. Det krever gode og forutsigbare 

planer for omorganisering - 

ene. 

Velferd eller veldedighet? 

Partiet Høyre øker på meningsmåling - 

ene. Paradoksalt nok påstår de at 

partiets sjel ligger i velferdspolitikken, 

samtidig som de vil åpne opp for privat 

virksomhet, noe som igjen vil fragmentere 

det offentlige velferdssystemet. 

Høyre vil ikke bare åpne opp for 

private, de mener at velferden er 

avhengig av private aktører. 

Partiet får god støtte fra NHO som 

påstår at dersom private får slippe til, 

kan det for eksempel bli 8000 nye 

sykehjemsplasser – gratis. Men det er 

langt fra gratis; private selskap skviser 

ansattes lønn og får store summer fra 

staten i tilskudd. Penger som bidrar til 

å øke utbyttet til selskapene. Ofte er 

det multinasjonale storselskap, regi - 

strert i skatteparadis, bak de navnene 

selskapene opererer med i Norge. Våre 

skattepenger, fellesskapets penger 

som blant annet skal brukes til å 

utvikle og levere velferdstjenester av 

god kvalitet, havner helt andre steder. 

STILLER KRAV: Fylkesleder Mari Sanden forventer forutsigbare planer når 

Sykehuspartner skal omorganiseres. 

– Vi har en omstillingsavtale i 

det regionale helseforetaket, og 

de ansatte i Sykehuspartner skal 

ha en omstillingsavtale som er 

minst like god. Helse Sør-Øst bør 

også sikre at stillinger ved helseforetakene 

først utlyses internt i 

regionen, slik at de ansatte i Syke- 

Høyre vil ha lavere skatt for alle, 

men lavest for de rike. Men hvem skal 

betale for velferden? Høyres svar er å 

kutte i velferdsordninger, for eksempel 

sykelønnsordningen og ved å gi 

ansatte dårligere lønns-, pensjons- og 

arbeidsbetingelser. Tror de at det gir 

bedre velferd for flere? 

Si nei til Høyres velferd, 

den likner mistenkelig på 

veldedighet. 

Det blir lett noe klønete over Høyres 

argumentasjon når de forsøker å framstille 

seg som velferdspartiet. De stjeler 

sosialdemokratiets klær, men snubler i 

begrepene og argumentene. Partileder 

Erna Solberg hevder at det er bedre at 

de som står i helsekø får behandling i 

private sykehus på statens regning. 

Hvis Erna og Høyre hadde visst noe 

om velferdsstatens sjel og berettigelse, 

så hadde hun krevd at staten brukte 

huspartner sikres fortrinnsrett ved 

overtallighet. Vi legger ansiennitetsprinsippet 

til grunn for en 

eventuell overtallighet, og for - 

venter en individuell behandling 

av hver enkelt ansatt, sier Mari 

Sanden. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

pengene til å bygge ut det offentlige 

sykehustilbudet. 

Torbjørn Røe Isaksen, stortings - 

representant for Høyre, sier at et 

velferdssamfunn må hjelpe dem som 

trenger det. Han skiller ikke mellom 

rettigheter og hjelpebehov. Alle har 

rett på velferdstjenester, fordi de selv 

har vært med på å bygge velferds - 

staten. 

Si nei til Høyres velferd, den likner 

mistenkelig på veldedighet. Det er den 

norske velferdsmodellen slik vi kjenner 

den som må vernes og utvikles. Fagforbundet 

mener at det også i fram - 

tida er et sterkt lokalt folkestyre, en 

sterk offentlig sektor og sterke kommuner 

som er det beste virkemiddelet 

og garantien for velferdsstaten. 

Jan Davidsen, forbundsleder 

Foto: Kirsti Knudsen

Med over 300 av sine ansatte 

til stede, kunne Kongsvinger 

kommune under byfesten 19. 

august erklære seg som Rasismefri 

sone. 

Etter lang tids stå-på-vilje fra 

Norsk Folkehjelps lokallag og Fagforbundet 

i Kongsvinger, var den 

rasismefrie sonen endelig virkelighet. 

– Dette er en viktig symbolhand - 

ling som viser hva slags holdning 

kommunen skal ha til rasisme og 

diskriminering, sa rådmann Bernhard 

Caspari da Norsk Folkehjelps 

styreleder, Finn Erik Thoresen, 

overleverte skiltet som markerer at 

kommunen har sluttet seg til 

aksjonen. 

Status norsk arbeidsliv 

En undersøkelse gjort av Inkluderings- 

og mangfoldsdirektoratet 

viser at språk og muligheten til å 

forsørge seg selv og sin familie er 

det folk flest oppfatter som viktigst 

for en vellykket integrering. 

Samtidig viser en rapport fra 

Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 

2009 at innvandrere i Norge sliter 

med å få jobber de er kvalifisert 

til. Innvandrere er overrepresentert 

i bransjer som kjennetegnes 

av lave lønninger og utstrakt bruk 

av midlertidige ansettelser. 

Ti prosent av arbeidstakere med 

innvandrerbakgrunn rapporterer 

også at de utsettes for trakasse - 

ring i arbeidslivet, mot to prosent 

i befolkningen generelt. 

Kongsvinger går foran 

Kongsvinger er en kommune i 

vekst med nær 17.500 innbyggere. 

Ti prosent har innvandrerbakgrunn. 

Kommunen er 

byens største arbeidsgiver. 

– Bevisstgjøring er noe av det 

viktigste vi kan jobbe med når det 

gjelder å forhindre rasisme og 

diskriminering,sier Caspari. 

– Det å få lære mer om hva 

rasisme er, og hvordan vi skal 

forholde oss til den, vil også gi de 

ansatte i kommunen en trygghet i 

forhold til å takle situasjoner som 

måtte oppstå. 

RASISMEFRITT: Kongsvinger 

kommune har erklært seg selv 

som en rasismefri sone. F.v. 

rådmann Bernhard Caspari, 

May Britt Sletten, leder i både 

Fag for bundet og Norsk Folkehjelp 

på Kongsvinger og 

styreleder Finn Erik Thoresen 

i Norsk Folkehjelp. 

Kongsvinger kommune rasismefri 

Nå skal Kongsvinger kommune 

i samarbeid med Norsk Folkehjelp 

legge en strategi for det videre 

arbeidet. 

Les mer om rasismefrie soner på 

www.folkehjelp.no 

Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN 

Garantilønn til arbeidsretten 

Partene i kommuneoppgjøret er 

ikke enige om virkningsdatoen 

for garantert minstelønn på 

311.200 kroner. 

Fagforbundet krever at den 

datoen som er avtalt, det vil si 

1. mai, skal være startdato for 

ny og høyere lønn. 

KS, kommunenes interesse - 

organisasjon, mener derimot at 

denne lønnsøkningen ikke skal 

gjelde før etter at streiken i 

kommunesektoren var over, det 

vil si fra 9. juni. 

Uenigheten gjelder minste - 

lønnsgarantien til ansatte med 

minst 20 års ansiennitet. 

Partene har vært i et tviste - 

møte for å forsøke å løse 

uenigheten, men de stod like 

langt fra hverandre etter møtet. 

Dermed må saken løses i 

arbeidsretten. Det er ennå ikke 

klart når den blir berammet. PF 

Fagbladet 9/2010 < 5

Siden sist 

NYÅPNET: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen snakker med noen av de ansatte på landets første 

rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus Aker. Fra v: Marianne Gjerde, Hege Larsen og Kine Marie Bye. 

Landets første rusakuttmottak 

– Rusakuttmottaket er en 

milepæl i ruspolitikken, sa 

helse- og omsorgsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen da 

hun åpnet landets første rusakuttmottak 

på Oslo universitetssykehus 

Aker. 

– Dette er veldig spennende. Vi 

gleder oss til å komme i gang, og 

ser fram til at dette blir et effektivt 

tilbud som gjør at pasientene kan 

få riktig behandling til rett tid. 

Den første pasienten kom inn i 

dag, så vi er allerede i gang. Vi 

regner med at det blir litt slitsomt 

i starten, før vi får innarbeidet 

rutinene, sa Marianne Gjerde, 

Hege Larsen og Kine Marie Bye. 

Rask hjelp 

Også lederen av brukerutvalget, 

Rita Nilsen, som har vært en 

av ildsjelene bak etableringen av 

rusakuttmottaket, hadde en god 

dag. 


– Dette betyr veldig mye for de 

rusavhengige. Før kunne det ta 

lang tid å få hjelp fordi de skulle 

gjennom flere ulike ledd før 

de fikk behandling. Med et slikt 

akuttmottak vil alt skje mye 

ras kere, og de kan få den hjelpen 

de trenger når de trenger den, 

sier hun. 

Mottaket har tolv sengeplasser 

og et felles inntaks- og vurde - 

rings team og fagteam. Tilbudet 

skal sikre de rusav hengige akutt - 

behandling på høyt nivå, og også 

sørge for videre behandling etter 

opp holdet. 

– Vi må se helheten i ruspolitikken, 

ikke bare enkelttiltak. 

Forebygging, behandling og 

oppfølging må ses i en sammenhengende 

kjede, og et akutt - 

mottak er et viktig ledd i denne 

kjeden, sa helseministeren. Hun 

håpet på et godt samarbeid 

mellom spesialisthelsetjenesten og 

kommunene som en forløper til 

den vedtatte samhandlingsreformen 

som er under utvikling. 

Ikke opptrapping 

Knut Sandli, tillitsvalgt for Fag - 

forbundet i Senter for rus og 

avhengighetsbehandling, og nest - 

leder i Fagforbundet Aker, Ann 

Karin Osode, er begge glade for 

det nye tilbudet. Men de hadde 

helst sett at det kom i tillegg til de 

tilbudene som allerede eksisterte. 

– 23. august la Oslo universitetssykehus 

ned rusenheten 

Montebello, og disse 15 plassene 

er ikke erstattet. Resultatet er at 

rusakutten ved Aker ikke representerer 

noen reell opptrapping, og 

at noen av våre aller dårligste 

pasienter står uten et tilbud. Jeg 

syns det er alvorlig, sier Sandli. 

– Det er disse pasientene som 

mest av alle trenger vår behand - 

ling, derfor er det grunn til å være 

bekymret, sier Osode. 

Tekst og foto: PER FLAKSTAD 

Brudd i privat 

pleiesektor 

Fagforbundet brøt 31. august 

forhandlingene med NHO Service 

om en ny pleie- og omsorgs - 

overenskomst. Nå går oppgjøret 

for forbundets medlemmer i 

private pleie- og omsorgsinstitu - 

sjoner til mekling. 

– Vi fikk ikke gjennomslag for et 

nytt lønnssystem basert på garanterte 

minstelønnssatser slik vi har i 

offentlig sektor, og derfor brøt vi, 

sier Fagforbundets rådgiver i forhandlingsenheten, 

Unni Rasmussen 

til Fagbladet. 

– Vi krevde de samme tilleggene 

som i offentlig sektor og en omlegging 

til mistelønnssatser, samt 

de samme bestemmelsene når det 

gjelder lønn under sykdom og ved 

foreldrepermisjoner som vi har i 

offentlig sektor, fortsetter hun. 

Ifølge Rasmussen kom ikke NHO 

Service med noe reelt tilbud, men 

ønsket å beholde dagens overens - 

komst og de samme lønnstilleggene 

som frontfagene i NHO 

har fått. De tilleggene er langt 

lavere enn resultatet i offentlig 

sektor. 

Det er foreløpig ikke fastsatt 

noen dato for når partene møtes 

til mekling. 


Mange får 

lavere 

boligskatt 

I slutten av august begynte 

skatteetaten å sende ut brev 

om ny likningsverdi på 

boliger. Ifølge Finansdepartementet 

får 615.000 personer 

redusert formuesskatt, mens 

155.000 får økt formuesskatt 

etter nye regler. Samlet gir 

endringen en skattelette på 

760 millioner kroner.

Kjemper 

for 

jordløse 

Guatemala trenger en jord - 

reform, sier fredsprisvinner 

Rigoberta Menchu og roser 

Fagforbundets innsats for 

jordløse Mayaindianere. 

Rettighetsaktivisten Rigoberta 

Menchu er gjest i Tinn kommune 

etter invitasjon fra ordfører Turid 

Opedal. 

På en pressekonferanse i anledning 

besøket, får Fagforbundet i 

Telemark anerkjennelse for sitt 

store solidaritetsprosjekt i Monte 

Cristo. Her har fagforeningene 

samlet inn midler til forsamlings - 

hus, barnehage og kvinnesenter i 

samarbeid med Norad. 

– Guatemalas største problem 

er skjev jordfordeling. Jorda kon- 

trolleres av en håndfull familier. 

Vi trenger modeller for utvikling 

av jordbruk og lokalsamfunn. 

Derfor er det viktig å promotere 

gode prosjekterer som i Monte 

Cristo, sier fredsprisvinneren fra 

1992. 

Hun røper at hun nå stiller seg i 

spissen for et nytt parti som vil ha 

slutt på undertrykking av Mayabefolkningen. 

Medlemsportalen er åpnet 

– Medlemmene er Fagforbundet, 

og jeg er fornøyd med at de 

nå får sine egne medlemssider 

på nettet, sier Jan Davidsen. 

– I dag er de fleste medlemmene 

aktive nettbrukere, og jeg tror 

at mange vil benytte seg av 

medlems portalen – både for å 

hente informasjon og for å gi 

tilbakemelding til forbundet. 

Fra 15. september kan alle 

medlemmer som ønsker det registrere 

seg på http://medlem.fagforbundet.no/ 

og derved få 

tilgang til sin egen nettside med 

informasjon som er mer målretta 

og relevant enn den de får 

på de vanlige nettsidene til 

forbundet. Du skal enkelt kunne 

VENNSKAP: Fredsprisvinner Rigoberta Menchu var nylig gjest i Tinn kommune 

for å feire tiårsjubileum for vennskapssamarbeid. Fra venstre koordinatorer 

for Fagforbundets prosjekt i Monte Cristo Miguel Utreras og Adrian 

Jacinto, fylkesleder Vidar Stang, Tinn-ordfører Turid Opedal aktivist Steinar 

Miland. 

finne opplysninger om med - 

lemskapet ditt, om hvem som 

er dine tillitsvalgte og om fagforeninga 

di. 

Lønn og tariff er viktig for alle, 

og i portalen finner du blant 

annet hovedavtalen og din egen 

hovedtariffavtale. Du kan endre 

opplysninger om deg sjøl, for 

eksempel adresseendringer. I 

tillegg tilbyr vi yrkesretta sider 

hvor du på sikt kan finne relevante 

kurs og aktiviteter – spesielt 

for deg og din yrkesgruppe. 

– Vi håper at portalen vil 

bedre medlemstilbudet og for - 

enkle kommunikasjonen mellom 

med lemmene, tillitsvalgte og 

forbundet, sier Davidsen. Vi er 

– Vi ønsker et ikke-rasistisk 

samfunn, et godt menneskelig liv 

for alle og en økonomisk utvikling 

i balanse med naturen, sier Rigo - 

berta Menchu til Fagbladet. 

Besøket har sammenheng med 

tiårsjubileet for samarbeidet 

mellom vennskapskommunene 

Tinn og Retalhuelu i Guatemala. 

Les mer på fagbladet.no 

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE 

avhengige av tett kontakt og 

av å vite medlemmenes syns - 

punkter og holdninger om de 

sakene vi arbeider med. Dette 

blir spennende, sier Davidsen og 

oppfordrer flest mulig til å 

Overveldende ja 

i uravstemning 

De medlemmene som tok seg 

bryet med å stemme, svarte et 

overveldende ja til tariffoppgjøret 

i HUK-området (helse, utdanning 

og kultur). 

Uravstemningen gjelder blant 

annet de som arbeider i ideelle 

organisasjoner, private sykehjem, 

legekontorer og sykehus, samt 

medlemmer som er ansatt ved 

folkehøgskoler. 

Deltakelsen var gjennomgående 

lav. Mellom 20 og 25 prosent av 

de stemmeberettige avga 

stemme. Blant de som sa sin 

mening, var det et overveldende 

ja til det anbefalte resultatet med 

mellom 93 og 100 prosent. 

Grunnen til den lave deltakelsen 

kan være at resultatet ble sendt ut 

rett før sommerferien, men det 

var nødvendig for å overholde 

fristene som partene var enige 

om, og for at de ansatte skal få ny 

lønn og etterbetaling så raskt som 

mulig etter ferien. PF 

registrere seg og benytte med - 

lems portalen. 

Les mer på www.fagforbundet.no 

Tekst: informasjonssjef TONE ZANDER 


Tema: Frafall i videregående skole 

Ny start for Arianna 

Arianna ga blaffen. Hun skulket skolen, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylytte 

krangler og advarsler fra profesjonelle var til ingen nytte. Arianna strøk i de 

fleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv med skole og jobb. 

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN 

I familien Gonzalez’ hyggelige stue ånder 

fred og fordragelighet. Fargerike blomster 

og familiebilder forsterker inntrykket av at 

her holder en harmonisk familie hus. Men 

for ett år siden var det andre tilstander her. 

Når mor Adriana løp av gårde på jobb, lå 

datteren og sov. Ikke så ille det kanskje, 

siden Adriana som renholder begynner 

tidlig. Verre var det at Arianna som regel 

også sov når mor kom hjem fra jobb. 

- Jeg var så fortvilet, og så bekymret for 

hvordan det skulle gå, sier Adriana Gonzalez 

og sender et kjærlig blikk mot sin 17årige 

datter Arianna. 

Alle skal med 

Nesten alle norske ungdommer som går ut 

av grunnskolen (96–97 prosent) begynner i 

videregående opplæring. Og slik vil politikerne 

ha det. Det er et uttalt mål at flest 

mulig elever skal begynne i videregående. 

Problemet er at en av tre som begynner, 

ikke fullfører utdanningsløpet, og skolefolk, 

politikere og forskere klør seg i hodet: 

Hvordan skal frafallet reduseres? Det er vel 

ikke slik at hver tredje norske ungdom er et 

håpløst tilfelle? 

SLUTT PÅ KRANGLINGA: En slitsom periode er 

over for sarpsborgfamilien Gonzalez. For et år 

siden var det skulking og krangling. Nå er 

Arianna i full fart med skole og jobb, og mor 

Adrianas bekymringer for datteren er over. 


Frafall koster 

Prisen for frafall er høy – både for den 

enkelte og for samfunnet. 

Unge som ikke fullfører videregående 

opplæring, er oftere arbeidsløse, sosial - 

hjelpsmottakere og uføretrygdede enn 

andre grupper. 

De samfunnsøkonomiske kostnadene er 

enorme. Beregninger gjort av Vista Analyse 

viser at frafallet fra ett årskull koster sam- 

funnet 160 millioner i året – og de presi - 

serer at dette er et forsiktig anslag. (Basert 

på at to prosent av årskullet er utenfor utdanning, 

jobb eller militærtjeneste.) 

Lønnsomt å bruke penger 

Å bruke penger på å få jenter som Arianna 

til å fullføre skolegangen, er derfor en god 

investering. Satt opp mot millionene et 

menneske i jobb bidrar med til samfunnet, 

er det for småpenger å regne om det 

offentlige bruker penger på for eksempel 

ekstraundervisning, barnevernsinnsats eller 

Navs kvalifiseringsprogram. 

Uansett – løsningen ligger ikke bare 

i penger. Som arbeidsminister Hanne 

Bjurstrøm uttalte på Velferdskonferansen 

i mai i år: 

- Hadde vi visst at frafallsproblemet 

kunne løses med penger, er jeg sikker på at 

Stortinget hadde bevilget disse pengene. 

Vendte det døve øret til 

Det manglet ikke på advarsler da Arianna 

begynte å skulke skolen i 10. klasse, og 

enda flere ble det da skulkingen økte på da 

hun begynte i videregående. 

Etter hvert droppet hun helt ut av skolen. 

Festing og det Arianna i dag kaller dårlige 

venner, var alt som betydde noe. 

- Jeg fikk vondt i hodet av alle som maste 

på meg; mamma, bestemor og eks kjæresten 

min. Vi kranglet hver eneste dag. 

LÆRER I PRAKSIS: – Jeg lærer 

mye matte her i butikken, sier 

Arianna. Dette skoleåret har hun 

tre dagers praksis og to dager 

på skolebenken hver uke. 


96 prosent av alle som gikk ut av grunnskolen 

i 2008 begynte i videregående opplæring. 

68 prosent av alle som begynner 

i videregående opplæring, fullfører 

utdanningen med fagbrev eller 

studiekompetanse i løpet av fem år. 

På yrkesfag gjennomfører bare 

55 prosent, men variasjonene mellom 

de ulike studieretningene er stor. 

Svake karakterer 

fra grunnskolen er 

den viktigste grunnen til at unge faller ut 

av videregående skole. 

Gjennomsnittskarakter dårligere enn ... 

... 2: 9 av 10 slutter 

2–3: 7 av 10 slutter 




• Elever som slutter på videregående, 

hadde over dobbelt så høyt 

fravær som elever som gjennomførte på normal tid. 

•De som slutter tidlig i videregående, utmerker 

seg med særlig stort fravær på 10. trinn. 

Unge som har sluttet på 

videregående, sier de har 

fått mangelfull oppfølging 

og støtte til små og store 

problemer. De er møtt 

med generell unnfallenhet 

enten de har hatt faglige 

problemer, psykiske 

pro blemer eller er mobbet 

eller diskriminert. 

• Elevene selv oppgir 

skoletrøtthet som den 

viktigste årsaken til at 

de sluttet på skolen. 

•Mange av dem som 

slutter, syns at skolen 

har for mye teori og for 

lite praktisk arbeid. 

Kilder: SSB, SØF, NIFU Step 

DROPPET UT OG 

BEGYNTE IGJEN: 

Arianna har framtids - 

planene klare. Hun 

skal fullføre skolen, ta 

fagbrev og etter hvert 

åpne egen butikk. 

Og mor Adriana klandret seg selv: 

- Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i 

10., og det var da problemene begynte. Å 

flytte tilbake var ikke aktuelt. 

Ved juletider i fjor kontaktet mor barne - 

vernet, og like etter var Arianna inne i 

Sarpsborg-prosjektet Grip ungdommen. 

Forpliktende samarbeid 

Det er flust av gode hjelpere for ungdommen 

i Velferds-Norge. Spesialpedagoger, 

barnevernsansatte, PP-tjeneste, oppfølgingstjeneste, 

kvalifiseringsprogram, sosialstønader 

og bostøtte er bare noen av 

mulighetene. 

Likevel er det ikke alltid lett å få den 

støtten man trenger. Mange faller utenfor, 

andre fanges i en evig runddans mellom 

etatene. 

I Sarpsborg gjorde man gjennom prosjektet 

Grip ungdommen en kartlegging av 

tilbudet til unge som sto utenfor skole eller

jobb. Her kom det fram at kommunen 

manglet et helhetlig og koordinert tilbud. 

– Vi har brukt mye tid på å avdekke 

sviktsonene, sier pro sjektleder Torill 

Andreassen. Østfoldbyen har nå etablert 

forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene 

for unge som har valgt bort 

videregående skole. 

Ut av jenterommet 

- Med samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene 

kan vi fange 

opp ungdom tidligere. Utekontakten 

kan nå tilby hjemmebesøk 

med samtale til de som 

ikke møter til første år på 

videregående. Så lenge de er 

under 18 år er samarbeid med 

foreldrene en selvfølge. 

- Målet er å kartlegge situasjonen og 

deretter lage et helhetlig tilbud i samsvar 

med ungdommen og foreldrenes ønsker. 

Torill Andreassen, 

prosjektleder. 

- Hvis en ungdom har behov for hjelp fra 

mer enn én instans, skal saken behandles 

i et ressursteam der både oppfølgingstjenesten, 

PPT, Nav, utekontakten, rus og 

psykiatri og barnevern er representert. 

Intensjonen er å få et skreddersydd tilbud 

som fører den unge tilbake til jobb, sier 

Andreassen og legger til: 

- Slik unngår vi at tenåringene 

blir sittende på jente- eller gutterommet 

helt til de fyller 18 år og 

kommer til Nav for å søke sosialhjelp. 

Ny motivasjon 

For Arianna kom vendepunktet da 

hun kom i kontakt med Grip ungdommen. 

- Jeg forandra meg totalt. Nå fikk 

jeg hjelp både med norsken og med andre 

problemer. Og jeg fikk tilbud om praksisplass 

på Bianco, en skobutikk sentralt i byen. 

GRIP UNGDOMMEN 

• Samarbeid mellom 

Sarpsborg kommune, 

Østfold fylkeskommune 

og Nav Sarpsborg. 

• Startet som en del av 

Barne-, likestillings- og 

familiedepartementets 

satsing Unge utenfor. 

• Målet er å tilby unge 

som velger bort 

videregående skole et 

skreddersydd, helhetlig 

tilbud på tvers av forvaltningsnivåene(kommune, 

fylkeskommune, 

stat). 

NY GIV 

• Regjeringen lanserte i 

august tiltak for å 

bedre gjennomføringen 

i videregående 

skole, Ny giv. Blant 

tiltakene er tidlig 

innsats, arbeidslivsfag, 

kartleggingsprøver og 

mer fleksibel 

opplæring. 

- Men livet var ikke enkelt like etter at 

jeg kutta ut de gamle vennene mine. Jeg satt 

mye hjemme og gråt. 

- Trøsten var familien min; mamma og 

lillesøster. 

Lærer i praksis 

Etter et halvt års praksis på Bianco startet 

Arianna i august på ny frisk i videregående. 

- Nå går jeg første året i studieretning 

service og samferdsel. Jeg går to dager på 

skolen, og tre dager er jeg utplassert i 

praksis på Bianco. 

- På grunn av skulkinga har jeg gått glipp 

av mye på skolen, ikke minst i matte. Det 

har jeg tatt opp med læreren som har sagt 

han vil hjelpe meg. Jeg vil ha mye lekser for 

å ta igjen det forsømte. 

Samtidig lærer jeg mye matte av å være 

i praksis. Jeg legger sammen og regner prosenter 

uten problemer – og det har jeg lært 

i butikken, ikke på skolen. 


Kilde: Rambøll for Nav drift og utvikling 

- Jeg jobber gjerne overtid på Bianco hvis 

vi ikke har lekser. Da får jeg vanlig 

timelønn, og nå har jeg spart så mye at jeg 

kan reise til Cuba og besøke slektninger i 

høstferien, smiler Arianna. 

Klart mål 

Både mor og datter er glade over å ha lagt 

den vanskelige tida bak seg. 

- Jeg håpet hele tiden at dette bare var en 

fase som Arianna ville komme gjennom. 

Men vi trengte hjelp for å klare det, sier 

mor. Og Arianna fortsetter: 

- Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har 

fått hjelp. Nå er planene for framtida klare: 

Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etter 

hvert åpne egen butikk. 

Hva skal du gjøre når barnet skulker? 

Pøbelprosjektet i Stavanger har i løpet av de 

to siste årene gitt tilbud om praksisplass til 

97 ungdommer som står utenfor 

videregående skole. Av disse er nå 92 i jobb 

eller på vei til jobb. Klare grenser og strenge 

krav er noe av nøkkelen til suksessen. 

- Å sette grenser for andres barn er noe 

helt annet enn å oppdra sine egne, understreker 

Arne Husjord i Pøbelprosjektet. 

- Vi har ingen historie med oss, og kan slå 

på stortromma på en helt annen måte enn 

foreldre. 

Men uansett – grensesetting er nøkkelen 

også i foreldrerollen. Her er «fagpøbel» Arne 

Husjords tips til mødre og fedre som sliter 

med ungdommen i huset: 

• Ny obligatorisk kartleggingsprøve i regning og lesing innføres høsten 2010. 

• Prøven er obligatorisk for alle elever som begynte på videregående skole i høst. 

• Prøven skal gjennomføres innen 17. september. 

• Målet med prøven er å kartlegge den enkelte elevs kunnskapsnivå i regning og lesing. 

Informasjon fra prøvene skal brukes til å gi elever som har behov for det bedre oppfølging 

og tilrettelegging av undervisningen. 

Nøkkelen til å redusere frafallet i skolen er, ifølge forskerne, tidlig 

innsats, tett oppfølging og opplæring tilpasset den enkelte. 

• Skoleåret 2010–2011 deltar rundt 130 ungdomsskoler 

i forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. 

• Elevene jobber med praktiske oppgaver hentet fra 

videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet. 

• Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med lokalt 

arbeidsliv. 

• Faget er et tilbud til elever på 8. trinn, og 

elevene skal kunne ta arbeidslivsfag gjennom 

alle tre årene på ungdomstrinnet. 

• Sluttkarakteren teller ved inntak til 

videregående opplæring. 

• Forsøket går fram til 2013. 

1. Sett grenser. 

2. Sett bare grenser du vet du kan håndheve. 

3. Sørg for å komme i dialog. Bruk belønning 

heller enn straff hvis du vil motivere 

ungdommen til å endre atferd. 

4. Har du mot, kan du spørre en nær venn 

om hennes oppfatning av hva det er du 

selv gjør som er med på å opprettholde 

den negativ sirkelen i forholdet mellom 

deg og barnet ditt. Hvis du tør å forandre 

deg, er det lettere for barnet ditt å 

gjøre det samme. 

4. Vær forberedt på å gå i strid. 

5. Husk at grensesetting er smertefullt 

– det koster å oppdra et barn! 

• En kartlegging fra 2009 fant 71 ulike 

prosjekter som skulle fange opp ungdom 

i overgangen mellom skole og arbeidsliv. 

• Variasjonen mellom fylkene er stor. 

• Innsatsen er ofte tilfeldig og lite målrettet. 

• Kartleggingen peker på noen sentrale 

suksesskriterier: 

- Tett individuell oppfølging. 

- Tverrfaglighet og individuell 

tilpasning og tilrettelegging. 

- Skole, fritid og hjem må samarbeide. 

- Ubyråkratiske strukturer og sam - 

arbeid på tvers av etater er viktig.

995,- * 

995,- * 

1095,- * 

FOR EN BEDRE 

HVERDAG! 

Grete Waitz sålen 

i alle modeller 

Art 211 

sort str.36-46 

hvit str. 36-42 

Art 213 

lilla, blå, rød str. 36-42 


NY FARGE! 

Art 314 


hvit str.36-42 

NYHET! 

Besøk vår nye nettbutikk: 

www.footcare.no 

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog 

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg 

Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Sabah Magid har fått følge med en 

lokalt ansatt i Norsk Folkehjelp 

for å komme seg forbi veisperringene 

på den tre timer lange bilturen 

mellom den kurdiske hovedstaden 

Erbil til Sulaymaniyah, der Norsk Folkehjelp 

har kontor. Han spør etter fagforeningskameratene 

i Norge. Han savner dem 

veldig, og ser stadig på Norge som hjemme. 

Sabah kom som kurdisk flyktning til 

Sandefjord året før den amerikanske 

invasjonen i Irak. Hans eldre bror var 

forfulgt på grunn av aktiv motstand mot 

Saddam, men greide å flykte til Norge. 

Sabah ble innkalt til politiet og fikk valget: 

Å få broren hjem, eller gå i politiets 

tjeneste. Han hadde bare én ting å gjøre: 

Å rømme selv. 

Under flukten var han gjemt i en lastebil, 

fra land til land til han kom til Norge i juli 

2002. Han søkte asyl, og med Fagforbundets 

hjelp fikk han etter noen år fast jobb i 

Sandefjord kommune. Han fikk bruk for 

utdannelsen sin som sosiolog, og var en 

godt integrert miljøarbeider i kommunen 

da UDI avslo asylsøknaden hans. 

SABAH-SAKEN 

• Kurdiske Sabah Julil Magid kom til Norge som flyktning 

i 2002. 

• Fast jobb som miljøterapeut i Sandefjord kommune 

fra 2005 og medlem av Fagforbundet. 

• Fikk avslag på asylsøknad, og kommunen ble dømt 

for brudd på utlendingsloven 

• Sabah reiste til Kirkuk i Nord-Irak i januar 2009. 


– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se noen 

fra Norge her! Sabah Julil Magid (35) lyser 

opp i et stort smil når han møter Fagbladet 

i Nord-Irak. 


Med livet på vent 

Misforsto utlendingslov 

Sandefjord kommune lot Sabah fortsette i 

jobben mens anken på asylavslaget ble 

behandlet, helt til utlendingspolitiet troppet 

opp, og norsk rett fastslo at dette var 

lovstridig. 

For å ha misforstått utlendingsloven, fikk 

kommunen en bot på 40.000 kroner. Sabah 

ble straffet med utvisning fra Schengen - 

området. En stor underskriftskampanje, 

interpellasjon i Stortinget og brev fra 

Fagforbundet til daværende statsråd Bjarne 

Håkon Hanssen om en mer human 

asylpolitikk, førte ikke fram. 

Sabah ble fratatt muligheten til å brødfø 

seg selv, samtidig som norske myndigheter 

erkjente at de ikke kunne sende ham hjem 

til Irak, fordi det var for farlig. Sabah tok 

selv avgjørelsen og reiste fra Norge. 

– Det var ikke lett. Jeg hadde ingen 

anelse om hvordan livet ville bli, sier Sabah 

når vi møter ham på irakisk jord. 

Møter sine 

Sabah landet i Nord-Irak i januar 2009. 

– Jeg var både glad og trist. Å møte mor 

og søster var kjempekoselig. De hadde 

savnet meg veldig. Og jeg hadde savnet 

dem. Men hodet mitt var i Norge: Ville det 

bli mulig å komme til Norge igjen? 

På flyplassen var også hans forlovede, 

Dilan (28). Hun ventet på ham i seks år. 

– Vi er gift nå, smiler Sabah. 

Etter tilbakekomsten, bodde Sabah først i 

hjembyen Kirkuk i tre–fire måneder. Så 

flyttet han og Dilan til Erbil, hovedstaden i 

Retur av irakiske 

flyktninger 

Ifølge UDI har 363 irakere hittil i år 

benyttet seg av et frivillig returprogram 

til Irak. 

Politiets utlendingsenhet opplyser at 

per 1. september er 98 personer tvangs - 

utsendt til Irak så langt i år. 

Tvangsretur strider mot ønskene til 

selvstyremyndighetene i Nord-Irak, som 

støtter seg til FNs vurdering av sikkerhetssituasjonen. 

– I Kirkuk er det for eksempel eksplo - 

sjoner og angrep mot kurdere og 

uskyldige sivile. Vi kan ikke tvinge folk til 

å være i områder som ikke er sikre, sier 

Kawa Mahmoud, talsperson for den kurdiske 

regionalregjeringen, til NRK. 

den delvis selvstyrte kurdiske regionen. 

Moren ble også med. 

– Jeg ville ikke la mor være igjen alene. 

Det er for farlig for henne. Vi bor sammen i 

Erbil nå, sier han. 

Sabah har sett mennesker bli revet i filler. 

Skrekken sitter i kroppen. Bomber, drap og 

kidnapping preger beskrivelsen han gir av 

hjembyen Kirkuk. 

– Barn blir kidnappet av kriminelle. Dersom 

foreldrene ikke betaler for å få dem 

tilbake, blir de selv drept, forteller Sabah. 

Han ønsker å dra tilbake til Kirkuk når

det blir roligere. Han syns de stridende 

partene gjør lite for å finne en løsning for 

den oljerike og multietniske byen, og er 

mer interessert i olje enn i folk. 

Vil forme framtida 

Sabah har skaffet seg en midlertidig jobb 

med veibygging. Men han håper han kan få 

bruke utdannelsen sin til å arbeide med 

mennesker. Fra Norge har han erfaring med 

konfliktløsning blant ungdom med ulik 

etnisk bakgrunn. 

På ønskelista står jobb i Norsk Folke- 

hjelp eller en liknende organisasjon som 

arbeider for kvinner og ungdom og for å 

bygge opp igjen et sivilt samfunn i det 

krigsherjede landet. 

Han vil gjerne være med på å forme 

framtida i eget land. Han deltok i valget på 

nytt parlament i mars, i Kirkuk der han er 

innført i manntallet. Bevæpnede menn 

voktet valglokalene. 

– Det var forbudt å kjøre bil i byen 

denne dagen. Alle måtte gå til fots på grunn 

av bombefrykt. Men valget gikk heldigvis 

fredelig for seg. 

DELT MELLOM TO 

LAND: Kurdiske Sabah 

Magid savner livet i 

Norge, og ønsker å 

bidra til et demokratisk 

Kurdistan der folk kan 

få leve i fred uten frykt 

for å bli drept. 

– Når du tenker på framtida, ønsker 

du deg barn? 

– Vi venter litt. Jeg håper å komme til - 

bake til Norge. Det er min drøm. En drøm 

jeg deler med kona. Men om det noen gang 

skjer, aner jeg ikke, medgir Sabah. 

Ønsket om å studere videre og lære enda 

mer er også sterkt. 

Endret kvinnesyn 

Sabahs kvinnesyn er endret etter årene i 

Norge. Hvordan blir han nå møtt som 

mann i Kurdistan? 


– Når jeg går ut med Dilan, ser folk rart 

på oss. Jeg får telefoner fra familie og 

venner: Hvordan kan du ta din kone til 

steder der det serveres alkohol og det er 

andre menn? Jeg svarer: Hvorfor ikke? 

Hun er sammen med meg, sin mann! Jeg 

behandler kvinner her som jeg ville gjøre 

i Norge. De sier til meg at jeg er redd for 

kona, fordi jeg hjelper henne i huset. 

– Hva syns Dilan? 

– Hun trives og liker den måten jeg er på. 

Vi er enige om alt og gjør ting sammen. 

Sabah føler seg fremmed for den kvinneundertrykkende 

æreskulturen som fortsatt 

preger det kurdiske samfunnet han kommer 

fra. Han tar sterkt avstand fra vold mot 

kvinner og fra tvangsgifte. 

– Skikken der foreldre kan gifte bort en 

datter mens hun ennå er et barn, og registrere 

det som gyldig ekteskap hos en mullah, 

må det også bli en slutt på, mener han. 

Asylskjebner 

Sabah blir ille til mote når vi forteller at 

Norge siste år har tvangsreturnert mange 

irakiske asylsøkere. 


– Hva skjer med flyktninger som blir 

sendt hjem fra Europa? 

– Noen av dem klarer å tilpasse seg. 

Andre ikke. Selv har jeg hørt om fire som 

har tatt livet av seg, sier Sabah. Han tror 

det er flere. 

– To av dem jeg kjenner til har kommet 

fra Storbritannia. En ble sendt hjem fra 

Sverige, og en fra Tyskland. To av dem 

gjorde ende på livet i Erbil, de to andre i 

Sulaymaniyah, sier Sabah stille. 

Tegn til bedring 

Sabah drømmer om et samfunn der folk 

kan si meningen sin uten å bli drept. 

– Broren til kameraten min ble drept da 

han skrev en kritisk artikkel om rikdommen 

til de nye makthaverne i Kurdistan. 

Han skrev om sin drøm om å få del i rikdommen 

så han kunne skaffe lege til moren 

sin i Erbil. Etter flere trusler ble han kidnappet 

og skutt, sier Sabah. 

Demokrati er også på Sabahs ønskeliste: 

– Det blir neppe som det norske. Men 

tar vi tiden til hjelp, vil det bli bedre. Det 

har allerede blitt bedre, mye bedre. 

IRAKISK KURDISTAN 

• Delvis selvstyrt region i Nord-Irak. 

• President i Kurdistan Regional Government er 

Massoud Barzani. 

• Regionen er en del av den irakiske føderasjonen. 

• Befolkning: Om lag 6,5 millioner innbyggere. 

• Omfatter de tre provinsene Dohuk, Erbil (hovedstad) 

og Sulaymaniyah. 

• Grenser mot Syria, Tyrkia og Iran. 

• Strid om oljebyen Kirkuk skal være provins i Irak 

eller Kurdistan. 

Hva som vil skje nå når amerikanerne 

har trukket ut styrkene sine, tør han ikke 

spå noe om. 

– De politiske partiene i landet har ennå 

ikke blitt enige om regjering, et halvår 

etter valget i mars. Grupperingene krangler 

om hvem som skal bli president. Det er 

på tide at de blir enige. Vi trenger en 

regjering som kan styre landet nå, sier 

Sabah Julil Magid. 

– Jeg håper på et liv i fred. At folk har det 

de trenger og kan leve som mennesker, og 

ikke i vold og kaos. 

«Broren til kameraten min ble drept da han 

skrev en kritisk artikkel om rikdommen til 

de nye makthaverne i Kurdistan.»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

Hva skal jeg velge? 

Tikk. Takk. Klokka går mot 2011 og den nye omleggingen av pensjonene – til et system de 

færreste forstår. Men umulig er det ikke. Dette er valgene for deg med offentlig tjeneste - 

pensjon som er født før 1963. Husk at systemet belønner deg for å stå i jobb. 

Tekst: TITTI BRUN 

Det er alle valgene som virker forvirrende. 

Fra og med neste år kan du selv velge hvor 

mye og når du vil ta ut folketrygden. 

Folketrygdens sluttsum er lik; det er når 

du velger å slutte i lønnet arbeid som blir 

avgjørende for hvor mye du får å rutte med 

som gammel. OBS! Hvis du begynner å ta 

ut pensjon før 67 år, så gjelder ikke 66 

prosent fullt ut. 

Tenk deg at du har en folketrygdkake på 

tre millioner kroner. Det får du hvis du har 

jobbet i 30 år og sluttlønna er på knapt 

300.000 kr. 

Hvis du går av ved 62 år, blir det en lavere 

årlig sum fram til du er 80 år enn hvis jobber 

fram til du er 67 år, og så begynner å spise av 

kaka. Valget er tre millioner delt på 18 år 

(166.600 kroner), eller 13 år (230.700 kr). 

Først og fremst; for deg med offentlig 

tjenestepensjon, endres ikke reglene for 

AFP. Den muligheten forsvinner ikke med 

det første. Du har ingen hast med å ta den 

avgjørelsen. 

Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt ca. 

66 prosent av sluttlønn hvis du har 30 års 

opptjening. 

Fra 62 år kan du velge: 

Folketrygdens alderspensjon. Da kan du 

jobbe hvor du vil og så mye du vil ved siden 

av. OBS! Da gjelder ikke 66 prosent-regelen 

fullt ut. 

AFP. Den blir redusert i forhold til arbeids - 

inntekt hvis du tjener mer enn 15.000 kr 

(som i dag). Det er ikke mulig å ta ut AFP 

i offentlig sektor og folketrygd samtidig. 

Fra 65 år kan du velge: 

Å gå av med tjenestepensjon, dersom du har 

særaldersgrense 65 år. Da kan du jobbe så 

mye du vil i privat sektor (uten offentlig 

tjenestepensjon). Du kan ta ut delpensjon. 

Eller: 

Du kan fortsette i lønnet arbeid uten å ta ut 

pensjon. Da får du lønn, fortsetter å bygge 

opp tjenestepensjonen fram til 67 år, og 

sparer opp folketrygdkaka. 


Hvis du har tjenestepensjon, er dette 

noen av valgmulighetene dine: 

Eksemplene tar utgangspunkt i en person født i 1953, 

med 30 års opptjening og en sluttlønn på 291.000. 

Folketrygd 

fra 67 år 

Folketrygd 

fra 62 år 

Hvis du velger å 

jobbe som før, men 

begynner å ta ut av 

folketrygda 

(Tjenestepensjonen vil ikke bli 

helt 66 % fordi du har spist 

litt av folketrygden.) 

Hvis du velger 

å fortsette å jobbe 

utover 67 år 


AFP 

Årsinntekt:187.300 

Kan maks tjene 15.000 i AFP-årene. 

66% av lønna 


Alder: 62 

65 67 80 


Kan tjene så mye du vil 

fra privat sektor. 

Folketrygd 

Alder: 62 

65 67 80 


Lønn 


62 65 67 80 


Lønn 

Offentlig tjenestepensjon 

samordnet 

Folketrygd 



samordnet 


samordnet 

Folketrygd 



samordnet 

Folketrygd 

Alder: 62 

65 67 80

Folketrygd 

fra 65 år 

Folketrygd 

fra 67 år 

Folketrygd 

fra 62 år 

Folketrygd 

fra 67 år 

Med offentlig tjenestepensjon kan 

du gå av med 66 % av lønna ved 

65 år. Da har du to valg: 

Med særaldersgrense 65 år: 

Alder: 

Alder: 

60 

Med særaldersgrense 60 år: 

Årsinntekt: 

193.000 

Årsinntekt:291.000 Årsinntekt:184.000 

Lønn 



Folketrygd 


Alder: 60 62 65 67 80 


Lønn 

Årsinntekt: 

335.000 

62 65 67 80 


Lønn 

Årsinntekt: 

193.000 

Lønn 

66% 


samordnet 

Folketrygd 



samordnet 

Folketrygd 

60 62 65 67 80 

samordnet 



samordnet 

Folketrygd 

Alder: 60 62 65 67 80 

Ordliste 

Levealdersjustering 

Er avhengig av hvilket år 

du er født og forventet 

levetid for ditt årskull. 

Summen på pensjonen 

blir ikke lavere. Men den 

holder ikke takt med 

lønnsutviklingen. Økende 

levetid vil gi litt lavere 

pensjonsutbetaling. 

Pensjonsregulering 

Hvis lønnsutviklingen er 

på 5 prosent, så får du 

bare en økning på 4,25 

prosent. 

Pensjonsgrunnlaget 

Er vanligvis din sluttlønn. 

Offentlig tjeneste - 

pensjon: En brutto - 

pensjonsordning som 

sikrer en samlet pensjon 

på minst 66 prosent av 

lønn ved full opptjening, 

som er 30 år. 

Særaldersgrense: 

Særaldersgrensene 

beholdes. Mulighet til 

å gå av med full pensjon 

hvis din alder pluss 

tjenestetid er 85 år. 

Samordning: Brutto - 

pensjonen samordnes 

med folketrygden. Hvis 

du har begynt å ta ut 

folketrygd før 67 år, spiser 

du noe av grunnlaget, og 

da kan samlet pensjon bli 

lavere enn 66 prosent. 

AFP er uendret for dem 

med offentlig tjenestepensjon, 

og veldig forskjellig 

fra den i privat sektor. 


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Portrettet 

Tekst og foto: Per Flakstad 


Jan Ivar Rødland 

Alder: 49 

Stilling: 60 prosent ordfører 

i Granvin og 40 

prosent skogbruksplanlegger 

i Vestskog. 

Familie: Gift med Eldbjørg. 

Tre voksne barn og tre 

barnebarn på 4, 5, og 7 år. 

Aktuell: En av dem som 

fronter kampen mot 

Statnetts planlagte master 

i Hardanger. 

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland har 

tre barnebarn. For å kunne se dem i 

øynene i framtida, måtte han reise seg og 

tale sin egen partiledelse midt imot. 

Ildsjelen 

Det var engasjementet for bygda som 

gjorde at han sa ja til å stille på den lokale 

Arbeiderpartilista før lokalvalget i 2003. 

Skal fellesskapet fungere, må mange bidra 

med noe, slik at noen slipper å bidra med 

alt, er Jan Ivars filosofi, og nå var det hans 

tur til å ta et tak i den politiske dugnaden. 

Etterpå meldte han seg inn i partiet. 

– Men jeg kunne ikke stått på en hvilken 

som helst liste. Jeg er sosialdemokrat av legning, 

og har alltid vært det. Derfor var det 

naturlig å stå på Ap-lista, sier han. 

Men 2. juli var det slutt på idyllen. Etter 

vedtaket om å bygge det som nå bare omtales 

som «monstermastene i Hardanger», 

vedtok lokallaget å legge ned vervene sine i 

protest. 

– Slik jeg ser det, gjorde vi som sto i spissen 

for vedtaket partiet vårt en tjeneste. Vi 

hindret en massiv utmelding. I stedet utfordret 

vi folk til å bruke medlemskapet sitt på 

en positiv måte, og som et verktøy til å 

stoppe disse mastene som ingen av oss 

ønsker, forteller han. 

Den lokale Arbeiderparti-ordføreren er 

nøye med å understreke at han ikke er 

alene om å fronte kampen mot Statnetts 

planer. Han syns mange – ikke minst ungdommen 

i regionen – har gjort en strålende 

innsats. 

– Dette handler om framtida vår, og hvordan 

denne kommunen skal utvikles. Jeg 

kunne ikke bare svelge regjeringens beslutning 

fordi jeg representerer det samme partiet 

som statsministeren, og samtidig sett 

mine egne barnebarn i øynene, sier han. 

Når vi rusler ned fra herredshuset i 

Granvin til friområdet ved fjorden, hilser 

ordføreren på alle han møter. Både barn og 

gamle tiltales med fornavn. Slik er det i en 

liten kommune som ifølge Statistisk sentralbyrå 

har 952 innbyggere. 

– Jeg tror faktisk at vi er oppe i 964 nå, 

smiler Jan Ivar Rødland optimistisk. 

Hans store håp og inderlige ønske er at 

kommunen skal ha et så mangfoldig tilbud 

av kultur, sport og andre fritidsaktiviterer at 

det blir attraktivt for ungdommene å bli. Og 

like attraktivt for folk å komme flyttende. 

Siden starten på dette århundret har 

innbyggertallet gradvis gått nedover, derfor 

er tolv nye viktig for ordføreren. Det kan

Portrettet < Jan Ivar Rødland 

bety at kommunen er i ferd med å snu den 

negative trenden. 

Historie, og spesielt lokalhistorie, er noe 

som både interesserer og opptar Jan Ivar 

Rødland. Det første gjestene legger merke 

til når de kommer inn på ordførerkontoret i 

Granvin, er to rekker med til sammen ti 

gamle svart-hvitt-bilder fra Granvin. 

Ett av dem er fra 1935 og viser statsminister 

Nygaardsvold som åpner den første 

elektriske jernbanen i landet, mellom Voss 

og Granvin. 

– Det er siste gang vi har hatt en statsminister 

på besøk, smiler han. 

Kanskje er det lokale engasjementet og 

interessen for Granvins historie et resultat 

av at ordføreren som guttunge ikke fikk 

mulighet til å feste ordentlig rot noe sted. 

– Jeg er født i Bodø, men flyttet landet 

rundt helt til i slutten av barneskolen. Da 

slo familien seg ned i bergensområdet, 

forteller han. 

Selv opplever han at Granvin, der han 

har bodd i 22 år, er det stedet der han kjenner 

at han har fått et godt rotfeste. Han 

føler seg ikke som noen innflytter, og har 

ikke inntrykk av at de som er født i bygda 

ser slik på ordføreren heller. 

I en liten kommune som Granvin er det 

viktig at innbyggerne engasjerer seg og tar 

sin del av den lokale felleskapsdugnaden. 

Rødland er ikke den som er minst engasjert. 

Når han først fatter interesse for noe, 

ender han gjerne opp som leder etter kort 

tid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor har 

familien av og til «hjulpet» ham med å sile 

engasjementene. 

For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra 

skyting og annen idrett, via en gammel 

Volvo 144 med demontert motor, til 

frimerker og gamle poststempler. 

I ungdommen var han en lovende håndballkeeper 

som var med på å vinne kjempeturneringen 

«Partille Cup» i Gøteborg 

som 15-åring. Han var også inne på juniorlandslaget 

en liten periode. Men så var det 

stopp. 


Han ser nedover sine røslige 196 centi - 

meter og humrer litt: – Jeg var stor og 

dekket mye, men så var det noen som 

syntes jeg var litt tung og treg, og da ble jeg 

fornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikk 

barn tidlig, dermed ble det andre ting å 

bruke tida på, forteller han. 

Mange år senere var det barna som fikk 

nyte godt av farens håndballinteresse – da 

som trener. 

Skyting har han også drevet med helt siden 

ungdommen: – Jeg likte veldig godt kombinasjonen 

av lagidrett, der fellesskapet var 

viktig og der alle var avhengig av hverandre, 

og skyting som en individuell idrett, der du 

bare hadde deg selv å stole på, sier han. 

Da han kom flyttende til Granvin, var det 

nesten som å komme til himmelen for en 

ivrig skytter, siden dette var en tradisjon og 

en idrett som sto sterkt i bygda. 

Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet, 

har han vært leder av skytterlaget i mange 

år, og var en av drivkreftene bak den nye, 

moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli 

2000. 

– Da jeg lå på standplass i det første laget 

som åpnet banen, hadde jeg virkelig 

følelsen av å være med på noe stort. Vi 

hadde arbeidet med den nye banen i mange 

år, og det var en lang prosess der vi måtte 

diskutere oss fram til felles løsninger. For 

meg var det en sterk opplevelse å få være 

med på dette. Og vi har tatt vare på de 

første skivene. For oss er det historisk 

materiale, sier han. 

I det siste har fritidsinteressene måttet 

vike plassen for engasjementet rundt de 

omstridte mastene. Selv om hele saken nå 

skal vurderes på nytt, understreker han at 

kampen slett ikke er vunnet. 

–Vi har fått en time out på den ene banehalvdelen, 

mens spillet ser ut til å fortsette 

på den andre. Egentlig er situasjonen litt 

forvirrende akkurat nå, sier han, og sikter 

til debatten om hva regjeringens snuoperasjon 

i Hardanger egentlig innebærer. 

– Jeg velger å tro på folk når de sier at 

sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte. 

Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spille 

inn våre synspunkter, og at de blir behandlet 

på en ordentlig måte, slik at vi får 

troverdige svar tilbake. Denne saken har to 

viktige symbolsider ved seg: Den ene er 

inngrepet i naturen, den andre – minst like 

viktige – er forholdet til lokaldemokratiet 

og følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til, 

sier han. 

Ordfører Rødland er ikke den som gir seg 

så lett når det er noe han har fattet interesse 

for. Som ivrig filatelist, startet han selvsagt 

en frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er de 

to medlemmer igjen, ler han. 

– Visste du forresten at Granvin har hatt 

hele åtte postkontorer, alle med ulike stempler? 

fortsetter han ivrig. Han syns det er 

spennende å kombinere frimerkeinteressen 

med sin lokalhistoriske interesse, men 

mangler fortatt noen sjeldne stempler som 

han gjerne skulle hatt i samlingen. 

Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle 

sitte på et poststempel fra Øvre Graven i 

perioden 1892 til -98 som de kunne tenke 

seg å kvitte seg med, så er det bare å ringe 

Jan Ivar Rødland. 

For da blir han kjempeglad!

3 dagers storbyferie i Bratislava 

- Slovakias spennende hovedstad 

Kun 

699,- 

per pers. i dbl.rom 

Fagbladet gir deg høstens beste ferietilbud 

4 dagers pakkereise med fly og hotell i Riga 

Juleshopping i Riga 

Fra 

2 495,- 

per pers. i standard dbl.rom 

Bratislava Slott 

Hotel Baronka 

i Bratislava, Slovakia 

Du får: 

2 overnattinger 

2 frokoster 

Hotel Barónka ligger i Bratislava, 

Slovakias vakre og spennende 

hovedstad. Bratislava er for de fl este 

et nytt og spennende bekjentskap, her 

møtes nytt og gammelt i en av Europas 

yngste nasjoner. Hotellet ligger i en av 

byens mest rolige og attraktive bydeler. 

Det går trikk inn til Bratislava sentrum 

like utenfor hotellet. 

Ankomst: Valgfri frem til 24.12.2010 

& 03.01. - 27.12.2011. 

Mulighet for 3 overnattinger 

med frokost: 

Kun 999,- per person i dobbeltrom 

Bestill nå på 800 300 98 

Du får: 

Flyreise med Norwegian Air Oslo - Riga t/r. 

Alle flyskatter og avgifter. 

3 overnattinger inkl. frokost på SPAhotellet 

Nordic Hotel Bellevue. 

Avreisedatoer: 

Fra 12. til 15. november 2010 / 

fra 19. til 22. november 2010 / 

fra 26. til 29. november 2010 

Ikke inkluderet i prisen: 

Forsikringer 

Transfer mellom flyplass/hotell 

Enkeltromstillegg for standard rom, kr 700. 

Superior dobbelt rom med fri inngang i Spa-senteret, 

kr. 500. 

Enkeltromstillegg for superior rom med fri inngang 

til spa-senteret, kr. 950,- 

Eksp.gebyr, maks kr 89,- 

Bestill nå på 800 30 850 

4 dager på Skeikampen og 

Lillehammer, inkl. ½-pensjon 

Kun 

2 199,- 

per pers. i dbl.rom 

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. 

Opplys annonsekoden Fagbladet 

Bli med på juleshopping i Riga! Prisene 

i Latvias hovedstad Riga, er gjennomgående 

lavere enn i andre europeiske 

storbyer. Så her er det penger å spare. 

Shoppingsentrene skiller seg ikke nevneverdig 

ut fra de vi har her hjemme, 

bortsett fra at prisene er mye lavere. 

Nordic Hotel Bellevue ligger 

sentralt plassert i Latvias hovedstad. Fra 

hotellet er det utsikt til Rigas berømte 

opera, og du bor like ved byens historiske 

sentrum. Rommene er fargerike og stilfullt 

innredet med designermøbler. På hotellet 

er det spabad, dampbad og sauna. 

Spabadet tilbyr massage og forskjellige 

ansiktsbehandlinger, kroppsbehandlinger 

og skjønnhetssalong. Hotellet har en 

restaurant og en bar/lounge. 

Denne reise arrangeres av Best Travel, som er en del av DTF group. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 2190. 

Detaljert program finner du på www.dtf.travel.no, HUSK å inntaste annosekoden Fagbladet 

Opplys annonsekoden Fagbladet 

© Skeikampen 

Thon Hotel Gausdal 

Du får: 

3 overnattinger 

3 frokoster 

3 to-retters middager/buffeer 

med kaffe 

Norges eldste høyfjellshotell Thon 

Hotel Gausdal, ligger i naturskjønne og 

maleriske Gausdal, på Peer Gyntveien. 

Her fi nner du en praktfull tradisjonell atmosfære, 

alle moderne fasiliteter og aktivitetene 

er mange. Besøk Bjørnstjerne 

Bjørnsons hjem Aulestad, eller ta en 

dagstur til OL-byen Lillehammer. 

Ankomst: Valgfri frem til 25.10.2010. 

Mulighet for 5 overnattinger med 

frokost og 5 to-retters middager/buffeer: 

Kun 3 199,- per person i dobbeltrom

Bare spør 

Fagbladets 

ekspertpanel 

Fagbladet videreformidler 

spørsmål og svar. Brev som ikke 

kom mer på trykk, blir ikke 

returnert. Vi har dessverre 

heller ikke anledning til å svare 

på henvendelser som vi ikke 

finner plass til i bladet. 

Arvid Tønnesen 

Tariff 

Spørsmål som angår tariffavtaler 

og forhandlinger. 

Unni Rasmussen 

Tariff 

Spørsmål som angår tariffavtaler 

og forhandlinger. 

Magne Gundersen 

Forsikring 

Spørsmål angående 

LOfavør og Sparebank1. 

Spørsmål om utdanning 

og andre temaer av all - 

menn interesse besvares av 

ansvarlige fag konsulenter. 

Hvis du får problemer på 

arbeids plassen – ta først 

kontakt med din lokale tillits - 

valgte. Det er derfor hun eller 

han er der. 


Overtid før brannskift 

SPØRSMÅL: Jeg jobbet fem 

timer overtid før mitt ordi nære 

skift startet. Hva skal jeg skrive 

av overtid i et slikt tilfelle, 50 

prosent og/eller 100 prosent? 

I hovedtariffavtalens punkt 

6.6.2 står det 50 prosent to 

timer før ordinær vakt. Men på 

punkt 6.6.3 om 100 prosent står 

det fire timer før ordinær vakt? 

Hvordan skal jeg skrive min 

timeliste? 

Medlem 

SVAR: Bestemmelsene du viser 

til er i hovedtariffavtalen mellom 

KS og LO/Fagforforbundet 

kap. 1, §§6.6.2 og 6.6.3 

For å kunne finne ut av hva 

du har krav på, er det viktig at 

du ser på hele teksten i begge 

paragrafene. §6.6.2 omhandler 

overtid som skal godtgjøres 

med 50 prosent og §6.6.3 

Båtferie 

SPØRSMÅL: Hvorfor er det 

bare på bilforsikring at du kan 

få et erstatningskjøretøy om 

uhellet er ute? Du trenger 

det like mye om for eksempel 

båten blir skadet midt 

under ferieturen langs 

kysten. 

Ole G. 

SVAR: Det har du helt rett i, 

men dette blir det en 

endring på nå. En 

egen fritidsbåtforsikring 

for LOmedlemmer 

fra 

LOfavør har nye og bedre 

betingelser enn tidligere 

båtforsikringer. 

Forsikringen sikrer deg 

dagserstatning ved avbrutt 

omhandler overtid hvor tillegget 

skal være 100 prosent. 

Overtid som utløser 50 pro - 

sent tillegg, er overtid utført de 

to første timene før ordinært 

skift starter, eller fire første 

timer etter ordinært skift slutter. 

Overtid som utløser 100 

prosent, er overtid som sammenlagt 

overstiger 4 timer 

utført umiddelbart før eller etter 

ordinært skrift, samt overtids - 

arbeid utført til andre tider enn 

det som er nevnt i §6.6.1 eller 

6.6.2. 

Du har arbeidet fem timer 

overtid før vakten starter. 

Under forutsetning av at du har 

full stilling har du i henhold til 

de nevnte bestemmelser krav 

på to timer overtid med 50 

prosent tillegg, (jfr. §6.6.2 − to 

timer før ordinært skift starter) 

og tre timer med 100 prosent 

ferie tur, og møter dermed noe 

av det behovet du nevner. 

Erstatningsbeløpet avhenger av 

hvilken kasko du har. I tillegg 

er egenandelen satt ned til 3000 

tillegg, (jfr. §6.6.3 − overtid 

utført til andre tider enn nevnt 

i §6.6.1 eller 6.6.2). 

Bestemmelsen i §6.6.3 om 

100 prosent tillegg for overtid 

som sammenlagt overstiger 

fire timer, kommer ikke til 

an vendelse i ditt tilfelle. Denne 

bestemmelse gjelder f.eks. dersom 

en ansatt arbeider overtid 

to timer før vakten starter og 

tre timer etter at vakten er slutt. 

Godtgjøringen blir da fire timer 

med 50 prosent tillegg og en 

time med 100 prosent tillegg. 

Vedkommende trenger altså 

ikke å arbeide mer enn to timer 

overtid umiddelbart etter 

ordinært skift før 100 prosent 

slår inn, fordi samlet overtid er 

mer enn fire timer. 

Unni Rasmussen, 

forhandlingsenheten i Fagforbundet 

kroner. Les mer om fritidsbåtforsikringen 

og vilkårene på 

lofavor.no. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

i Sparebank1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg jobber ved et 

bo- og omsorgssenter. I januar 

hengte avdelingslederen opp et 

spørsmål om vi ville ha fordelt 

røde dager over 26 uker, eller 

annenhver rød dag. Ingen ga 

tilbakemelding på vår avdeling. 

Da påsketurnus ble hengt opp, 

ønsket flesteparten av oss å 

jobbe F3-dagene selv. Alle som 

ønsket, fikk lov til dette, og vi 

skrev selv inn i vaktboka at vi 

ønsket å jobbe selv. 

Avdelingsleder sa vi fikk lov 

fordi ingen hadde gitt 

tilbakemelding på spørsmålet 

hun hang opp i januar. På flere 

avdelinger fikk de ikke lov. 

I mai og i pinsen ønsket de 

fleste, og jeg selv, å jobbe 

F3-vaktene selv. Da sa 

avdelings leder at vi ikke fikk 

lov. Kan avdelingsleder eller 

arbeidsgiver nekte oss dette? 

Tove 

SPØRSMÅL: Hvordan virker 

AFP for oss med lav lønn. Jeg 

har hørt at du må ha en inntekt 

på over 400.000 for å kunne gå 

av med AFP. Minstelønnen i 

dag er rundt 300.000, og da vil 

det være mange medlemmer i 

Fagforbundet som ikke vil ha 

råd til å gå av med AFP. 

Stemmer dette? 

Karin 

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no 

Ønsker å jobbe 

på røde dager 

SVAR: Det er ikke noe krav 

om at en arbeidstaker må tjene 

400.000 kroner i året for å 

kunne gå av med AFP. Men det 

SVAR: Arbeidsmiljølovens 

hoved regel er at alle så vidt 

mulig skal ha fri på søn- og 

helgedager (§ 10-8). I virksomheter 

hvor det etter loven 

er tillatt med søndagsarbeid, 

skal arbeidstaker som har 

utført søn- og helgedagsarbeid 

ha arbeidsfri følgende 

søn- og helgedagsdøgn. Slik 

fritid gis uten trekk i lønn. Det 

kan gis fritid ut over dette. 

Fritid som gis på helgedager 

pga. lovens minimumsbestemmelse, 

markeres med F3 på 

turnus planen. 

I en virksomhet som er 

bundet av en tariffavtale, kan 

arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale 

en arbeidstidsordning som i 

gjennomsnitt gir arbeidstaker 

arbeidsfri annenhver søn- og 

helgedag over en periode på 

26 uker, likevel slik at det 

ukentlige fridøgn minst hver 

Størrelse på inntekten og AFP 

stilles følgende krav til inntekt 

for å kunne gå av med AFP: 

1. Du må ha en pensjonsgivende 

inntekt i folke - 

trygden som omregnet til 

årsinntekt overstiger folke - 

trygdens grunnbeløp: (75.641 

kroner pr. 1. mai 2010.) 

2. Du må ha hatt en tilsvar ende 

inntekt også året før du tar ut 

pensjon. 

3. Du må ha minst ti år med 

opptjening av pensjonspoeng 

i folketrygden fra og med det 

året du fylte 50 til og med 

året før fratreden. 

4. I de ti beste inntektsårene fra 

og med 1967 til og med året 

før du fratrer, må du ha hatt 

en gjennomsnittlig pensjonsgivende 

inntekt på minst to 

grunnbeløp i folketrygden. 

Den folketrygdberegnede 

AFP-pensjonen består av 

grunn pensjon, tilleggspensjon 

(eventuelt særtillegg), og et 

skattepliktig beløp pr. år på 

20.400 kroner. 

En sluttlønn på 300.000 kroner 

sier i seg selv svært lite om 

nivået i en AFP-pensjon, fordi 

det er inntekten gjennom hele 

tredje uke faller på 

søn- eller 

helgedag. 

Det vanlige er at 

det utarbeides 

egne turnusplaner 

for de store høytidene. 

Dette blant 

annet for å sikre at 

alle ansatte for så 

mange røde dager 

fri som de har krav 

på og som virksomheten har 

mulighet til å gi. Ut ifra det du 

oppgir antar jeg at det hos dere 

også utarbeides egne høytids - 

turnuser og at det er avtalt en 

gjennomsnittsberegning av de 

røde dagene. Du sier at flere 

ønsker å jobbe F3-dagene selv, 

men ikke får lov. Dette kan ha 

sammenheng med at dere da 

ikke vil få så mange røde dager 

fri som dere har krav på i 

henhold til arbeidsmiljøloven. 

Unni Rasmussen, 


yrkeslivet som er avgjørende 

for hva pensjonen endelig blir. 

Pensjonen må beregnes 

individuelt. I forhold til tid - 

ligere inntekt, vil i praksis de 

med lavest lønn få relativt sett 

høyere pensjon av sluttlønnen 

enn de høytlønte. Dersom en 

arbeidstaker har hatt en jevn 

inntekt med 40 års opptjening 

i folketrygden med poengtall 

hvert år, vil en inntekt på 

300.000 gi omlag to tredeler av 

inntekten i pensjon. 

Arvid Tønnesen, 



Fagforbundets utdanningsstipend 

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. 

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. 

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. 

Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går 

inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, 

søke stipend en gang pr. kalenderår. 

Det kan søkes om støtte til: 

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i 

videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger 

på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp - 

læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data 

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på 

hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir 

studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. 

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det 

utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. 

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på 

mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte 

utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. 

Brannsikkerhet i hjemmet 

Sjekkliste for egenkontroll 

Undersøk om det er svimerker 

Stram til skrusikringene 

1 

eller varmegang i sikringsskapet 

2 

i sikringsskapet 

3 

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet 

ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd 

om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg. 

Lese- og skrivekurs 

Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske 

hjelpemidler pr. kalenderår. 

Det kan søkes støtte til: 

• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr 

(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) 

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) 

Følgende dekkes ikke: 

• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat 

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til 

dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom 

disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. 

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, 

utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - 

teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - 

stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må 

fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke 

søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. 

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på 

www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. 

Test røykvarsleren med røyk, 

eller ved å bruke testknappen 

Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

Greit med sluttpakke 

Rådmenn har ikke annet valg enn å 

slutte dersom de kommer i konflikt 

med politisk ledelse. Derfor er det 

naturlig med sluttpakke, mener 

Fagforbundets Yngve Øhrbom. 

Side 28 

Verdiarv 

Verdensarvstatusen utfordrer 

verdidebatter, som for eksempel 

utbygging av vannkraft. Geiranger 

kommune ser for seg ei grønnere 

framtid. Side 32 

Penger viktigst? 

Konsernmodellen og bruk av 

lønnsomhetsregnskap for 

helsetjenester tvinger fram en 

prioritering mellom mer eller 

mindre lønnsomme pasient - 

grupper, mener Fanny Voldnes. 

Side 36 

«Fagbrevet dokumenterer kompetansen og 

vil kunne ha betydning, for eksempel 

i forhold til avansement og uttelling ved 

lokale lønnsforhandlinger.» Side 38 

Seksjonsleder Gerd Eva Volden 

Kontor og 

administrasjon 

Verdifullt kulturlandskap 

Gran kommune har etter 20 års arbeid fått på plass hensynssoner for 

kulturlandskapet i sin kommuneplan. Slik har kommunen definert verdier det er 

viktig å ta vare på. Side 30 

Foto: Erik M. Sundt 


Kontor og administrasjon 

Ga opp å konkurranseutsette 

Nittedal kommune ville så gjerne sette 

kommunens veivedlikehold ut på anbud. 

De ga opp. Det ble for dyrt. 

Anbudshistorien i Nittedal begynte tidligere i 

år. Høyre og Frp fikk gjennomslag for å konkurranseutsette 

kommunens veivedlikehold. 

400.000 kroner ble brukt til å utarbeide 

anbuds kravene, men da prisen fra beste tilbyder 

kom, steilet politikerne. Den var på 90 millioner 

kroner, mens kommunens egen tekniske 

av deling lå på 47 millioner kroner. 

– Vi ble lurt 

– Det er helt uaktuelt å bruke 90 millioner 

kroner. Nittedal kommune har ikke økonomi til 

noe slikt, sier ordfører Tone T. Johansen (Frp) til 

Fagbladet. Politikerne lot Nittedal kommunalteknisk 

avdeling få beholde veivedlikeholdet. 

Det provoserte tilbyderen Oslo Vei AS. De 

klaget, og framholdt at Nittedals eget tilbud 

ikke tilfredsstiller kravene i anbudet. 

– Vi føler oss direkte lurt, sier admini - 

strerende direktør i Oslo Vei AS, Arnt Rønning. 

16. august gir Nittedals politikere ham rett, 

men avlyser samtidig hele anbudskonkurransen. 

– Det eneste redelige hadde vært en ny anbudsrunde, 

med justerte kvalitetskrav, kommenterer 

direktør Arnt Rønning. Han opplyser 

at Oslo Vei AS vil vurdere å følge saken videre. 

– Naturlig at rådmenn får sluttpakker 

– Hvis det oppstår en konflikt 

med kommunens politiske ledelse, 

har rådmannen som 

hovedregel ingen andre valg 

enn å slutte. Derfor er det 

naturlig med sluttpakker og 

kompensasjoner, sier lederen i 

Fagforbundets rådmannsforening, 

Yngve Øhrbom. 

Ifølge VG har minst 21 rådmenn 

fra 2005 til 2010 blitt sparket, 

presset til å gå av eller selv valgt å 

slutte etter konflikter og strid med 


DYR VIRRING: Etter å ha brukt 400.000 kroner på anbudsrunde, innså Frp og Høyre i Nittedal at kommunens 

egen vedlikeholdsetat var beste løsning. Nå venter oppgjør med forbigåtte tilbydere. 

Sløser rått 

– Det er trist at det sløses vekk så mye penger 

og tid på å fastslå det vi allerede visste, kommenterer 

hovedtillitsvalgt for Fagforbundet 

Nittedal, Janne Olsen. 

Hun opplyser at tilbudet inkluderer 

investeringer og vedlikehold av maskiner og 

utstyr. 

lokalpolitikere. Disse rådmennene 

har kostet kommunene mange 

millioner kroner i sluttpakker. 

Konflikt dyrere 

– Selv om rådmannen er ansatt 

med det samme stillingsvernet 

som andre, fungerer det ikke slik 

i praksis. Hvis det oppstår gnisninger 

og konflikter mellom 

administrasjons ledelsen og 

lokalpolitikerne i en kommune, 

har rådmannen svært få valg. En 

lammende konflikt vil være svært 

skadelig for kommunen – både for 

innbyggerne og de øvrige ansatte. 

Siden politikerne er valgt ut perioden, 

blir det rådmannen som må 

ta ansvaret og forlate stillingen, 

sier Yngve Øhrbom til Fagbladet. 

– Siden de har en så utsatt stilling, 

syns jeg det er både naturlig 

og greit at de får arbeidsavtaler 

som inneholder sluttvederlag og 

etterlønn, eller andre typer løsninger, 

fortsetter han. 

Tekst og foto: PER FLAKSTAD 

– Det har i lang tid vært manglende vilje til å 

investere i kommunens eget tekniske utstyr. 

Nittedal har blitt styrt bevisst mot konkurranseutsetting 

og avvikling av egen virksomhet, 

kommenterer hun. 

Tekst: OLA TØMMERÅS 

SLUTTPAKKE: – En konflikt 

kan føre til at kommunen blir 

handlingslammet. Det vil 

koste langt mer enn 

sluttpakke til rådmannen, 

mener Yngve Øhrbom. 

Foto: Kari Tveøy/Varingen


Trivsel skal holde 

folk på jobben 

Fredrikstad kommune ønsker å 

satse mer på å holde folk på 

jobben. Det skal få sykefraværet 

i kommunen ytterligere 

ned. 

Kommunen har god erfaring med 

å følge opp sykmeldte medarbeidere 

og få dem raskt tilbake 

i arbeid igjen, ifølge nestleder i 

Fagforbundet Fredrikstad, Aud 

Thorvaldsen. Nå ønsker kommunen 

å gå et steg videre og 

tilrettelegge forholdene best 

mulig slik at folk ikke blir sykmeldte. 

– Vi er positive til at kommuneledelsen 

ser på nye måter å 

holde fraværet nede på, sier Thor- 

Overvåkes på jobb 

Seks av ti arbeidstakere i Norge 

blir overvåket på jobb. Bare 40 

prosent av arbeidsplassene har 

retningslinjer som regulerer 

overvåkningen. Det viser en fersk 

rapport som forskningsstiftelsen 

Fafo har utarbeidet på oppdrag 

fra LO. 

Under halvparten av arbeidstakerne 

har gitt individuelt samtykke 

til overvåkningen, slik loven forutsetter 

ved bruk av elektronisk 

valdsen. Hun understreker imidlertid 

at det er viktig å se på helheten 

i dette, slik at ingen 

opplever at noen får tilrettelagte 

oppgaver, mens andre opplever at 

de må slite på samme måte som 

før. 

– Vi må ha en åpenhet og 

trygg het rundt dette som bidrar til 

et godt arbeidsmiljø. Meningen er 

at folk skal komme på jobb fordi 

de trives med arbeidsoppgavene 

og med kollegene sine. Da har vi 

oppnådd noe positivt, sier hun til 

Fagbladet. 

Lønnsomt 

– Vi har en tradisjon for å se på 

dem som er borte, og så ser vi 

overvåkningsverktøy. Den økte 

bruken av ulike former for elektronisk 

overvåkning bekymrer LOsekretær 

Trine Lise Sundnes. Hun 

vil ha et tydeligere regelverk. 

– Konsekvensene kan være at 

arbeidsgiver bruker de opp - 

lysninger som fins registrert på 

deg i en konfliktsituasjon. I sin 

ytterste konsekvens kan det få 

betydning for arbeidsforholdet 

ditt, sier Sundnes til NRK. MoS 

SATSER: Fredrikstad kommune vil tilrettelegge arbeidsforholdene for å få 

ned sykefraværet. 

ikke dem som gjør en kjempejobb 

hele tiden. Vi har lært at det er 

viktig å se på arbeidshverdagen til 

de som er på jobb, og ikke bare å 

fokusere på dem som er sykmeldt, 

sier spesialrådgiver i arbeids - 

miljøutvikling, Tove Kolstad Solberg, 

til NRK Østfold. 

Trygt 

– Jeg tror enda flere vil velge å gå 

på jobb, selv om de ikke føler seg 

helt på topp en dag, hvis arbeidsdagen 

kan tilrettelegges slik at de 

kan bidra med så mye de klarer. 

– Jeg håper også vi skal klare å 

komme dit at det oppleves trygt å 

fortelle at arbeidskapasiteten av 

og til ikke er hundre prosent, og 

at kollegene stiller opp for hverandre 

i et trygt og godt fellesskap. 

Da har vi kommet veldig langt, 

sier Aud Thorvaldsen. 


Ny avtale for tannhelsesekretærer 

Tannhelsesekretærene har fått en 

ny mønsteravtale med samme 

minstelønnssatser og generelt tillegg 

som i kommunal sektor. Det 

vil si at alle får et generelt tillegg 

på minst 7100 kroner fra 1. mai, 

eller 2,1 prosent av grunnlønn 

hvis dette er mer enn minstebeløpet. 

I tillegg skal det gis et tillegg på 

2500 kroner fra 1. mai som kom- 

pensasjon for lokale forhandlinger. 

Matpengesatsen er økt til 78 kroner. 

Dermed er begynnerlønn for 

stillinger uten krav om særskilt utdanning 

på 239.800, mens topplønn 

etter ti år er 306.000. For 

stillinger med krav om fagbrev 

eller tilsvarende, er begynnerlønna 

279.200 og topplønn etter ti år 

335.300. PF 

Stor interesse for økonomimaster 

Et nytt kull på 23 studenter tar fatt på det treårige masterstudiet i 

offentlig finans- og økonomiforvaltning på Høgskolen i Hedmark. 

Studiet er kommet i stand etter initiativ fra Fagforbundet i samarbeid 

med Høgskolen på Rena. 

Fagforbundet bevilger årlig over en million kroner til drift og 

utvikling av dette masterstudiet. Studiet passer for alle med 

økonomi- og budsjettansvar i offentlige virksomheter. MoS 


Foto: Monica Schanche

En velkommen verdi 

Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne 

i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlig 

hensynssoner for kulturlandskapet. 

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT 

– I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 

rett før sommerferien, fikk vi definert 

soner som viser områder hvor vi må ta 

spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, 

fagansvarlig plan i Gran kommune. 

Sørlie er glad for dette redskapet i den 

nye plan- og bygningsloven for kommuneplanleggere. 

– Vi kan tegne inn områder der det er 

viktig å vise ekstra varsomhet og hvor det 

for eksempel ikke er ønskelig med hyttebygging. 

Sørlie presiserer at hensynssoner ikke 

skal regulere tradisjonell næringsvirksomhet, 

men kan brukes til å forhindre 

etablering av nye boligfelt og andre utbyggingsprosjekter 

som nye kraftlinjer. 

Næringsvirksomhet som jord- og skogbruk 

er regulert gjennom eget regelverk. 


Kulturminnejakt 

Riksantikvaren har opprettet en 

egen nettside for kulturminnesøk 

med over 115.000 registrerte kulturminner; 

www.kulturminnesok.no/ 

Kulturminnesøket gir muligheter 

– Innenfor hensynssonene vil kommunen 

kunne påvirke plassering og utforming av 

for eksempel nye storfjøs, men vi skal ikke 

regulere landbruksvirksomheten. Noen 

grunneiere og bønder frykter at hensyns - 

sonene betyr begrensninger og styring av 

virksomheten, men slik er det ikke. Hensynssonene 

markerer verdier det er viktig å 

ta vare på, sier Sørlie. 

Bred enighet om vern 

I Gran kommune er omtrent 90 prosent av 

arealet LNF-område (landbruks-, natur- og 

friluftsområde). 

– I alle år har dette vært markert som 

«det grønne» på kartet. Med hensyns - 

sonene kan vi vise at de 90 prosentene med 

grønt ikke er et ensartet område. 

Sørlie forklarer at Gran kommune nå har 

for å bli bedre kjent på eget hjemsted 

eller å dra på kulturminnejakt 

andre steder, til fredede bygninger, 

fredede kulturmiljøer, verdens - 

arvsteder, kirker, arkeologiske 

kulturminner og kulturminner under 

vann. Her fins alt fra kokegroper 

tegnet inn to utmarksområder som nasjo - 

nalt viktige friluftsområder. Et av dem er 

Fjorda, som er et rikt vannsystem. 

– Her er det verdier å ta vare på. Bonden 

kan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte, 

men det betyr at det for eksempel ikke kan 

bli nye, store hytteområder her. 

Sørlie sier at kommunen har hatt enkeltsaker 

som har vært omstridt og møtt skepsis 

fra landbruket og også fra politisk hold. 

– Men etter en grundig kommuneplanprosess 

med høringsrunder er hensyns - 

sonene nå enstemmig vedtatt i 

kommunestyret. 

Hvem ser hva? 

Gjennom hensynssonen fikk kommunen 

definert grensene for det nasjonalt verdifulle 

kulturlandskapsområdet. For Gran 

kommunes del har en del av problemstil - 

lingen vært hva innbyggerne opplever som 

verdifullt og verdt å ta ekstra vare på. 

Kulturminnevern handler ikke bare om å 

ta vare på det gamle, men at blikket rettes 

framover. Kampen mot forfall og spørsmål 

om autentisitet og om stygt og pent. 

og gravhauger til kiosker og bensinstasjoner. 

Hver dag kommer det nye til; 

når fylkeskommuner, byantikvarer, 

Sametinget og Riksantikvaren 

legger inn nye registreringer.

måler 

– Folk opplever nok ulike ting i et slikt 

kulturlandskapsområde. Noen ser blomster, 

andre ser kirkespir, andre igjen beite 

eller røde låver. Vi har i stedsanalysen 

prøvd å si noe om landskapsrom og variasjon. 

Folk har ulik opplevelse av hva som 

bør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet, 

sier Sørlie. 

Olav Aasmundsson Vinje ligger begravd 

ved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opptatt 

av om de som kommer for å besøke 

hans grav, er mest opptatt av hvor han er 

gravlagt, eller er det også andre ting de ser. 

Uavklarte historiske mysterier 

Gran kommune har vært opptatt av kulturvern 

i over 20 år. Men stedets historie er 

mye lenger. Severdigheter og fornminner 

er tallrike på Hadeland. Halfdan Svarte 

gikk gjennom isen på Randsfjorden, og 

Olav Tryggvason skal være født på en øy 

nord for Brandbu. 

På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100tallet. 

Ikke noe annet sted i Norge finner 

vi to middelalderkirker så nær hverandre. 

Like i nærheten ligger også middelalder- 

KARTKJENNER: Øyvind Sørlie er fagansvarlig plan i Gran kommune og levende opptatt av kultur - 

minnevern. Han er veldig glad for hensynssoner, et etterlengtet redskap for kommuneplanleggere. 

huset Steinhuset; ingen vet hva det opp - 

rinnelig ble brukt til. 

Sørlie ser helt klart fordelen med å være 

en forholdsvis stor kommune. De har brukbar 

bemanning og ansatte som er interes - 

sert i kulturminnevern. 

– Et problem i mange små kommuner 

er at ansatte får ansvaret for kulturvern, 

miljøvern og landbruk, men har kanskje 

problemer med å rekruttere gode fagfolk. 

Samtidig med kommunalt selvstyre, må 

myndighetenes lover – også når det gjelder 

vern av kulturminner – implementeres. 

VERNEBEGREPER I LOVVERKET 

Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningsloven 

som brukes for å markere verdifulle objekter og 

områder som har lokal og regional kulturminneverdi. 

I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: 

– fredning ved lov (automatisk fredning) 

– fredning ved vedtak (vedtaksfredning) 

I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus 

gjennom regulering til hensynssone. 

Fredning etter kulturminneloven blir i første rekke 

brukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er av 

vesentlig nasjonal verdi. 

Kilde: Riksantikvaren 


Vill og vakker 

verdensarv 

Turistbåten fra Hellesylt til Unescos verdens - 

arvområde Geiranger er smekkfull av turister 

som syns det hele er «So fantastic». Kommunene 

har fått en utfordrende arv å ta vare på. 

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL 

Hvert år kommer rundt 600.000 turister til 

Geiranger for å oppleve snødekte fjelltopper, 

fossefallene De syv søstre, Friaren og 

Brudesløret, fjordgårder som klamrer seg 

fast på berghyllene og en dypblå fjord. 

Masseturismen, aggressiv helikoptertrafikk 

og cruisebåter på tungolje gjør at en 

annen type turisme etterlyses, og et større 

statlig engasjement rundt verdensarvstatusen 

savnes. 

Universell verdi 

– Den menneskelige påvirkning på om - 

rådene har vært skånsom. Utenfor tett - 

bebyggelsen har det ikke vært vesentlige 

tekniske inngrep mellom snaufjell og fjære. 

TURISTMAGNET: Katrin Blomvik, direktør for 

Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv håper at 

Miljøverndepartementet kommer på banen i form 

av kompetanse og forskning på bærekraftig, 

grønn turisme. 


Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er et av 

de største urørte fjordlandskapene i Norge, 

forklarer Katrin Blomvik, direktør for 

Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv. 

Geiranger er et ungt verdensarvområde, 

og Blomvik sier at de har forpliktet seg til å 

ta vare på en arv som har en krevende områdeforvaltning. 

Store deler av området er 

vernet etter naturvernloven. Det er et kriterium 

for å stå på Unescos verdensarvliste. 

Etter ti års arbeid med nominasjonsprosessen, 

ble Vestnorske fjordlandskap endelig 

innskrevet for fem år siden i Durban. 

– Det er ingen enkel sak å bli verdens - 

arvområde. Ingen visste helt hva dette kom 

til å bli. Blomvik sier det har vært en lang 

vei å gå fra hun var den eneste ansatte for 

fem år siden til hun nå deler fagfeltet med 

tre andre på fast basis. 

– Vi bor i distriktsnorge og bygger opp et 

kompetansesenter på verdensarvproblematikk. 

En unik mulighet for små bygdesamfunn 

i og omkring verdensarvområdet. 

Verdensarvstatusen har gitt oss den faglige 

bekreftelsen på at området er unikt og spesielt. 

Vernes for framtida 

180 rene naturobjekt står på Unescos liste 

over verdens kulturog naturarv. Disse områdene 

skal vernes for framtidige generasjoner. 

– Vårt område har hatt få tekniske 

inngrep i form av kraftutbygging eller 

kraftlinjer. Her er det veier som snirkler seg 

fram i terrenget. Nettopp at området i stor 

grad er uberørt av tekniske inngrep, blir 

framhevet som unikt. I tillegg til at det bor 

folk i områder innenfor verdensarvgrensene 

til fjordlandskapet. 

Seks kommuner og tre fylkeskommuner 

ligger innenfor verdensarvområdet, og 

mange interesser skal samarbeide. 

Noen mener at vernestempelet har brakt 

med seg mange begrensninger. Verdens - 

arvstatusen utfordrer verdidebatter, som for 

eksempel utbygging av vannkraft. Slike

saker utfordrer hovedgrunnlaget for verdensarvinskripsjonen. 

Ellers mener 

Blomvik at å komme på Unescos liste har 

gitt mange nye muligheter. 

– Vi har flere ganger blitt kåret som et 

unikt sted, også internasjonalt, noe som 

igjen gir stor markedsføringsverdi. Vi har 

fått forvaltningsmidler, bøndene får mer betalt 

for å kultivere kulturlandskapet, og nå 

etableres et kompetansesenter her i Fjordsenteret. 

Grønn turisme 

Verdensarvstiftelsen har ikke som mål å 

øke turiststrømmen til området. Geiranger 

VERDENSARVSTEDER I NORGE 

•Bryggen i Bergen (1979) 

•Urnes stavkirke (1979) 

•Bergstaden i Røros (1980) 

•Bergkunsten i Alta (1985) 

•Vegaøyan (2004) 

•Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005) 

•Vestnorske fjordlandskap – Geirangerfjorden og 

Nerøyfjorden (2005) 

har vært en kjent turistmagnet siden fjell - 

klatrere fra Storbritannia oppdaget fjorden 

på midten av 1800-tallet, og det første 

turistskipet ankom i 1869. 

BEKREFTELSE: Verdensarvstatusen 

har gitt Geiranger faglig status 

som et unikt og spesielt område 

det er viktig å ta vare på. 

– Vi ønsker å tiltrekke oss en annen type 

turister som ønsker å oppleve og oppdage 

verdensarven. Vi vil ha en mer bærekraftig 

og framtidsrettet reiselivsnæring og håper 

på mer hjelp fra staten for å løfte oss inn i 

en grønnere framtid. 

Blomvik mener at Miljøverndepartementet 

burde komme mer på banen både i 

form av kompetanse og forskning på 

bærekraftig, grønn turisme. 

– Kulturobjektene på Unescos liste 

dominerer, men det er også viktig å ha 

fokus på hvordan urørt natur kan forvaltes. 

Blomvik sier at de har ansatt en 

formidlingsleder med pedagogisk bak- 


grunn og satser på å nå de unge. Har ikke 

de unge forståelse for verdien av verdensarven, 

bommer vi. 

Båt eller buss 

Tyske turistbusser, bobiler fra Frankrike og 

japanere i leiebiler svinger seg langsomt 

gjennom de elleve hårnålssvingene oppover 

Ørneveien ut fra Geiranger. Mange av dem 

skal videre på ferjestrekket Eidsdal–Linge 

over Norddalsfjorden til jordbærparadiset 

Valldal og svimlende Trollstigen. 

Inne i denne fjordarmen, i Norddal 

kommune i Møre og Romsdal, sitter Apordfører 

og styreleder i verdensarvstiftelsen, 

Bjørn Inge Ruset. Han etterlyser også et 

bredere og mer offensivt engasjement fra 

Miljøverndepartementet omkring grønn 

turisme. 

– Det er et dilemma at statusen gjør området 

mer interessant for reiselivet. Vårt 

dramatiske landskap fører til flere turister. 

Ruset peker på at det ikke er helårsvei til 

Geiranger, og at den ene veien inn og ut på 

vinteren ofte er stengt. Dette medfører at 

turistnæringen trenger mer inntjening på 

kortere tid. Noe som igjen fører til slitasjeog 

miljøproblem. 

– Infrastrukturen må forbedres, og en rassikker 

vei må på plass. Mange snakker om 


MASSETURISME: 

Rundt 600.000 turister 

kommer årlig til den 

lille bygda Geiranger 

som bare har 210 fastboende. 

UTVIKLINGSPOTENSIAL: Bjørn Inge Ruset, fruktbonde 

og ordfører i Norddal kommune, sier 

verdensarvstatusen er positiv for kommunen, en 

status de kan utnytte bedre. 

å kutte antall cruiseskip for å bedre vannkvaliteten; 

risikoen er da at alle må 

fraktes i buss. Turistnæringen får ikke folk 

til å reise til Geiranger utenfor sesongen 

når veien er så usikker. Hvem vil risikere 

å bli sittende værfast på ubestemt tid? 

Landbrukspakke 

– Det var stor lykke i kommunen da vedtaket 

fra Durban kom og inskripsjonen var 

på plass. Men så opplevde vi noen år i motbakke, 

før de faste overføringene til jordbruket 

kom på plass. Mye og hard politisk 

jobbing måtte til, fortsetter Ruset. 

Området har fått en særskilt landbrukspakke, 

og Ruset håper tiltaksmidlene 

blir permanente. 

– Vi har kjempet bit for bit. Heldigvis 

samarbeider Stranda og Norddal kommuner 

godt, og vi har få konflikter. Ordførerne 

snakker med hverandre, og selv om vi 

har ulike næringsinteresser, fungerer samarbeidet. 

Langt til Oslo 

Ruset mener at statusen som verdens - 

arvkommune er positiv. 

– Vi har kanskje ikke landet helt på hvordan 

vi kan utytte denne statusen. Men vi 

ser en del knoppskyting i form av nye 

kafeer og overnattingsbedrifter. I tillegg er 

det mer positive toner i landbruket i verdensarvområdet. 

Ordføreren sier at de har klart mye selv, 

men trenger flere midler fra staten. Et 

naturvernområde på Unescos liste er nytt 

for Norge, og det berører flere departementer. 

– Vi bor langt ute i distriktet og må 

forholde oss til flere departementer, samtidig 

som vi må kjenne til dette nye fagfeltet. 

Det krever både mye kunnskap og tid, 

sier ordfører Bjørn Inge Ruset. 

UNESCO 

•United Nations Educational, Scientific and Cultural 

Organization er FNs organisasjon for utdanning, 

vitenskap, kultur og kommunikasjon. 

•Unescos liste over verdens kulturog naturarv 

(The World Heritage List) er en liste over kulturog 

naturarv av fremstående universell verdi. 

•Lista inneholder 878 steder, hvorav 679 er kultursteder, 

174 naturområder mens 25 er blandede. 

•Verdensarvstedene ligger i over 100 land. 

•Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap 

favner deler av de lengste, dypeste og smaleste 

fjordene i verden, og det norske ordet fjord er en 

del av det internasjonale språket. 

•Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet 

Norge har fått på Unescos verdensarvliste. 

De to spektakulære områdene Geirangerfjorden 

og Nærøyfjorden ligger 120 kilometer fra hverandre 

og er klassiske fjordlandskap i geologisk forstand. 

Det vil si at de viser landskapsutviklingen 

fra siste istid og fram til i dag.

IKT i opplæringen 

Læring i et digitalt samfunn 

Clarion Hotel Bergen Airport, Flesland 

Vitensenteret VilVite, Marineholmen 

Les mer på 

www.utdanningskonferansen.no 

Hjerneforskning og moderne teknologi // Hvilken vei går vi i den digitale utvikling? // Hvordan ivaretas ”digital dannelse ” 

i opplæringen? // Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? // Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien 

til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? // Hvordan skal læreren få ”kontroll” i klasserommet når elevene 

sitter foran hver sin bærbare PC? // Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer fi nnes i barnehage 

og skole? 

Erna Solberg 

Arrangører Medarrangører 

Magne Raundalen Zenna Atkins Derek Robertson Sylvi Barmann-Jenssen 

Statped Vest 

Statlig spesialpedagogisk støttesystem 

Partnere 

www.creato.no

Fokus 

Fanny Voldnes 

Leder av enhet for 

samfunnsøkonomi i 

Fagforbundet 


Oppslag i mediene viser at underskuddene i sykehusene 

henger sammen med helseforetaksreformen som ble 

innført i 2002. Da ble sykehusene overført fra fylkeskommunene 

til staten, organisert og styrt som konsern, 

og underlagt lønnsomhetsregnskap. 

Regnskap er politikk 

Forskning og erfaringer både i 

Norge og internasjonalt viser at 

bruken av et slikt styringssystem 

fører til underskudd og utarming av 

offentlige virksomheter som i neste 

omgang legger til rette for privati - 

sering. Dette systemet tilrettelegger 

for at fellesskapets verdier i større 

grad enn tidligere kan overføres til 

private. Derfor handler valg av 

regnskapssystem om politikk, ikke 

bare teknikk. 

For helseforetakene, som for 

andre deler av offentlig sektor, er et 

nytt internasjonalt regnskapssystem 

tatt i bruk som ledd i «moderni - 

seringen» av offentlig sektor. Det 

innebærer en helt ny måte å styre 

offentlige virksomheter på. De 

økonomiske systemene som er 

utviklet for styring av offentlig 

virksomhet underlagt folkevalgt 

kontroll, blir erstattet med et 

markedsbasert system som har 

lønnsomhetsberegning som hovedfokus. 

Eller sagt med andre ord: 

Offentlig sektor kan ikke drive med 

noe fornuftig uten at det settes en 

verdi på det i kroner og øre. Det 

nye systemet bygger på troen om 

at konkurranse, incentiver og 

markedsmekanismer kan anvendes 

også for offentlige tjenester som 

helse. 

Fokuset på inntjening er åpenbart. 

Systemet har ført til et enormt 

press på å kutte kostnader, noe som 

har ført til at avdelinger og hele 

sykehus legges ned og at verdifulle 

bygninger og tomter selges. 

Da sykehusene var fylkeskom - 

munale, førte de regnskaper ut fra 

kommunale regler som er forskjellige 

fra reglene både i staten og i 

næringslivet. I kommunene skilles 

det mellom penger brukt til drift og 

til investering. Avskrivning er med 

som informasjon, men ikke i beregningen 

av over- eller underskudd. 

Det skyldes at det tradisjonelle systemet 

først og fremst skal vise hva 

skattebetalernes penger blir brukt 

til, i motsetning til det nye systemet 

som beregner lønnsomhet. 

I det nye systemet blandes penger 

til investering og drift sammen. For- 

målet er å vise hva det koster eieren 

å binde kapital i blant annet eiendom 

og bygninger. Avskrivninger er 

en beregnet kostnad for dette. Derfor 

er avskrivning en kostnad som 

påvirker over-/underskudd. 

Begreper som gjenanskaffelses - 

verdi, bruksverdi og virkelige 

kostnader klinger godt, men er misvisende. 

Når verdien på eiendom- 

mer, bygninger og utstyr settes ut fra 

«gjenanskaffelse», er det bare snakk 

om en beregningsmetode. Det sikrer 

ikke gjenanskaffelse av eiendommer. 

Når eiendommen avskrives 

over flere år, er det en kostnad som 

påvirker resultatet negativt. 

Avskrivning er kostnad for bruken 

av eiendeler og er ikke avsatte 

penger til ny investering. 

At eiendommer avskrives, sikrer 

heller ikke vedlikehold. Vedlikeholdskostnaden 

kommer i tillegg til 

avskrivningen, og reduserer overskuddet 

ytterligere. Ingen regnskapssystemer, 

og spesielt ikke det 

nye internasjonale systemet, har 

som formål å vise vedlikeholds - 

behovet. Vedlikehold av offentlig 

eiendom krever kort og godt fysisk 

«Det nye systemet bygger på troen om 

at konkurranse, incentiver og markeds - 

mekanismer kan anvendes også for 

offentlige tjenester som helse.» 

kartlegging av behov, registrering og 

rapportering til myndighetene som 

må bevilge penger til det. 

Hovedproblemet for helsefore - 

takene er at det nye regnskapssystemet 

krever oppbygging av kapital 

til å drive virksomheten videre og til 

å gjøre nødvendige investeringer. 

Og det kan bare skje ved å gå med 

overskudd eller ved tilførsel av

kapital. Fordi helseforetakene ikke 

skal ha overskudd og må holde 

bud sjettene, blir det avgjørende å 

finne riktig balanse mellom 

investering og pasientbehandling. 

I perioden etter helseforetaks - 

reformen har helseforetakene 

investert mye – totalt rundt 50 milliarder 

kroner. Følgene av dette er 

store avskrivninger som påvirker 

det økonomiske resultatet negativt. 

I lys av dette er det ikke underlig at 

underskuddene har blitt store, siden 

pasientbehandling er helseforetakenes 

primæroppgave og må gjøres 

uansett. Det tvinger fram en prioritering 

mellom mer eller mindre 

lønnsomme pasientgrupper. 

På grunn av konkurransen helseforetakene 

imellom, er det sannsynlig 

at investeringene som er gjort er 

knyttet til lønnsom pasientbehandling 

for det enkelte helseforetak, 

mens ulønnsomme pasientgrupper 

er taperne. Det påvirker nemlig 

framtidig inntjening. Jo større 

investeringer, jo større inntekt må 

helseforetakene ha for å unngå 

underskudd. Og det er et paradoks 

at investeringer, som jo er et gode, 

får slike konsekvenser. 

Mye står på spill når det gjelder 

velferdsstaten. Bruk av konsernmodell 

og lønnsomhetsregnskap for 

helsetjenester er helt klart politiske 

valg. Det er godt dokumentert at 

denne modellen svekker folkevalgt 

styring og demokratisk kontroll, og 

det er på høy tid å vurdere alternativer. 

Det tradisjonelle økonomi - 

styringssystemet er utviklet spesielt 

for å ivareta formålet med offentlige 

tjenester, og gir derfor bedre og mer 

relevant beslutningsgrunnlag for 

politikere. Dette systemet bør derfor 

videreutvikles med utgangspunkt i 

det kommunale regnskapssystemet, 

som et alternativ til bruk for hele 

offentlig sektor, inklusive sykehusene. 



Seksjonsleder 

Fagbrev – en 

ubenyttet mulighet 

Utdanning og kompetanse er et kjerneområde for Seksjon 

kontor og administrasjon. Vi arbeider for å bygge opp en 

yrkesfaglig forståelse og mulighet for kompetanseheving på 

alle utdanningsnivå. Mange av våre medlemmer har 

videregående opplæring, men uten å ha fagbrev 

i kontor- og administrasjonsfaget eller 

IKT-servicefag. I praksis utfører disse 

medlemmene de samme oppgavene som en 

fagarbeider. Fagbrevet dokumenterer kompetansen 

og vil kunne ha betydning, for 

eksempel 

i forhold til avansement og uttelling 

ved lokale lønnsforhandlinger. 

De av våre medlemmer som har 

lang praksis, kan gå opp til fagprøven 

som praksiskandidat i det 

enkelte fag på bakgrunn av realkompetansevurdering. 

Vi oppfordrer 

dem det gjelder til å ta dette skrittet. 

Realkompetansevurdering passer 

Fagbrevet dokumenterer 

kompetansen og vil kunne ha 

betydning, for eksempel i forhold til 

avansement og uttelling ved lokale 

lønnsforhandlinger. 

blant andre for dem som har yrkes - 

praksis, men ingen formell utdanning 

eller har yrkespraksis og utdanning, 

men mangler dokumentasjon. 

Praksiskandidat ordningen er lovfestet i 

opplæringsloven, og Fagforbundet har laget 

et eget hefte som heter «Realkompetansevurdering 

gir nye muligheter». 

Mye av arbeidet skjer i faglige råd 

som er nedsatt av Utdanningsdirek- 

GERD EVA VOLDEN 

toratet. Vi deltar aktivt i det arbeidet 

som omhandler «våre» fag. Det handler om å utvikle 

kvaliteten i fagene og fange opp trender og utviklingstrekk 

slik at de dekker arbeids livets, samfunnets og den enkelte 

fagarbeiders behov for kompetanse. 

Seksjonen jobber for at arbeidsgiverne skal lage rekrutteringsplaner 

for lærlinger, og vi applauderer alle tiltak som 

bidrar til kvalifisering av voksne ansatte til fagarbeidere. 

I tariffoppgjøret oppnådde vi at KS skal sette av inntil 30 

millioner kroner til opplærings- og kvalifiseringstiltak på 

fag arbeiderområdet. Det er viktig at våre tillitsvalgte står på 

for at arbeidsgiveren søker KS om midler. 


VIL HA INNFLYTELSE: Fra venstre veileder Ingrid Teigen, Nav-Hurum, leder av 

Faggruppe Nav, saks behandler/veileder Venke Anny Nes, Nav-Vegarshei og 

spesialkonsulent Øystein Pedersen, Nav-Gamle Oslo. 

Vil forbedre Nav 

Rapporten fra ei ekspertgruppe om 

å bedre Nav sitt virkeområde, var 

tema da Faggruppe Nav møttes i 

Fagforbundet 16. august. Arbeidsdepartementet 

har hatt en ekspertgruppe 

i sving for å se på forholdet 

mellom NAV-kontor og forvaltningsenheten 

og vurdere oppgaveog 

ansvarsfordeling i Nav. 

Statsråd Hanne Bjurstrøm vil 

vurdere alle innspill og komme 

tilbake til forslagene til ekspertgruppa 

i forbindelse med statsbudsjettet 

for 2011. 

Faggruppe Nav har medlemmer 

som selv arbeider på Nav-kontor. 

De vil ha et ord med i laget når 

forbundet gir sine innspill til statsråden 

Det er viktig at Nav opp - 

Personalkonferanse på Lillehammer 

Seksjon kontor og administrasjon 

og Høgskolen i Lillehammer inviterer 

til en to dagers gratis konferanse 

om personaladministrasjon 

12.–13. oktober på Lillehammer. 

Konferansen tar opp arbeidsmiljø, 

etikk og rela sjonskompetanse. 

Seksjonen dekker deltakeravgift 

rettholder ressurser og stillinger. 

Ikke alle kan gjøre bruk av nett. 

Mange vil fortsatt ha behov for 

personlig veiledning, påpeker faggruppa. 

Mulig Nav-nettverk 

Faggruppe Nav er også opptatt av 

en skikkelig kartlegging av 

medlemmer på Nav-kontorene. 

– Det er viktig at fagforeningene 

bruker de kodene som er 

opprettet for å registrere ansatte. 

Faggruppa vurderer å ta initiativ 

til et Nav-nettverk og er helt 

avhengig av korrekte medlems - 

lister, sier konsulent Karin Lund i 

Seksjon kontor og administrasjon. 


og måltider, men reise og 

eventuelt opphold må den enkelte 

påkoste selv eller 

arbeidsgiver/lokal fagforening. 

Målgruppe er personalmedarbeidere, 

ledere, råd givere, 

tillitsvalgte, studenter og andre 

interesserte. MoS 

IKT-konferanse på Hønefoss 

Seksjon kontor og administrasjon forbereder en konferanse om IKT 

på Høgskolen i Buskerud på Hønefoss 3.–4. november. Temaer blir 

bl.a. åpne løsninger og virtualisering. MoS

Fagbladet 9/2010 < 

39


fotoreportasjen 

Drammensbadet 

er eid av Drammen kommune. 

Med 32 årsverk driver de alt fra 

renhold, kafé til treningssenter 

og svømmekurs. Inntektene 

pløyes tilbake til 

fellesskapet. 

Morgenstund 

i Drammensbadet 

Slamsugeren Piraya har jobbet hele natten. I morgengryet klargjør de ansatte 

til morgenbaderne og svømmeundervisning – før den store bølgen kommer.

VARIERTE OPPGAVER: Badevakt Stefan Skogbrått 

kan både sikkerhet og hygiene. Drammensbadet er 

landets største anlegg med 25.000 m 2 . 


USYNLIGE: De svart - 

kledde teknikerne, med 

kallenavn fragglene, 

holder orden på 5000 

underjordiske kvadratmetre 

og 5,5 millioner 

liter vann. 

– Bassengvannet er 

renere enn drikkevannet, 

hevder vaktmester 

Runar Sørensen (over). 

Vannkvaliteten sjekkes 

flere ganger i døgnet. 

Kjetil Ulrichsen følger 

testresultatet. 

42 < Fagbladet 9/2010

AVANSERT KARVASK: Slamsugeren er ferdig med nattens jobb. 

Kanskje dukker det opp en savnet ørering? 


OVERHØRT BETROELSE: Jeg syns egentlig det er 

litt skummelt, jeg, når jeg går høyt opp. 

SVØMMEKURS: Susanne Ringstad 

holder kurs for fjerdeklassinger. 

44 < Fagbladet 9/2010

ÅRVÅKNE VAKTER: Bølgen kommer. Med lyden av middelhavsdønninger 

og gledeshyl. Før store og små kropper igjen dykker hver til sitt. 


Råeste sparepakke 

Offentlig ansatte i Romania slåss for å overleve 

regjeringens sparetiltak. Et kutt i alle lønninger 

på 25 prosent og kutt i samtlige pensjoner på 

15 prosent, er deler av oppskriften for å løse 

den akutte og dype gjeldskrisa landet er i. 

Tekst: HENRIK PRYSER LIBELL Foto: THOMAS HAUGERSVEEN 


Hjelpepleier Ouana Vasile i 

hovedstaden Bukarest har i 

halvannet år gått sykepleier - 

kurs på kveldstid; målet er å 

tjene 50 prosent mer i framtida. Samtidig 

har det bare gått nedover med lønna 

hennes som hjelpepleier. I juli kuttet den 

rumenske staten hennes – og alles – lønn 

med en firedel. 

Mammapermisjonen er redusert med 

25 prosent, og regjeringen erklærte at hele

i EU 

KRISE: Bukarest er 

ikke lenger en 

framtidsoptimistisk 

by etter at finans - 

krisen har gjort en 

god oppgang til en 

kraftig og radikal 

nedgang i Romania. 

200.000 av landets vel 1,3 millioner 

offentlige jobber skal forsvinne innen jul. 

Ifølge nettavisen EUObservers gjennomgang 

av Europas mange sparepakker er 

Romanias sparepakke EUs råeste. 

Økonomisk og sosial tilbakegang 

Etter et par år med optimisme før og etter 

landets medlemskap i EU i 2007, er 

Romania i dag preget av økonomisk og 

sosial tilbakegang. I fjor måtte landet nød- 

låne 20 milliarder euro av Det internasjonale 

pengefondet (IMF), EU og Verdensbanken. 

Likevel falt rumensk økonomi 

med sju prosent, etter mange år med vekst. 

Statsminister Emil Boc mener at uten 

kuttene hadde Romania måttet låne 

ytterligere elleve milliarder euro allerede i 

år. Ingen andre land i unionen har til nå 

kuttet så radikalt i offentlige lønninger og 

pensjoner. Romanias 22 millioner inn - 

byggere er hardt rammet, og mange av dem 

vurderer å reise utenlands for å overleve. 

Tjener ikke nok 

Det Ouana Vasile opplever, er altså blitt 

hverdagen for Romanias offentlig ansatte. 

De store kuttene har fått Ouana til å føle på 

frykten for å miste jobben som hun før opplevde 

som trygg. Hun begynte som vaske - 

hjelp for fem år siden, og har avansert til 

hjelpepleier. 

– Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi de 

har høyere lønn enn hjelpepleiere og mer 

ansvar, sier hun. 

Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca. 

3000 kroner) før kuttet. Allerede da var det 

vanskelig å få endene til å møtes, selv om 

kjæresten bidro med sin inntekt fra jobben 

som bilvasker. Og selv om Ouanas mor 

hjalp til med å passe sønnen deres, så de 

slapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikke 

helt hvordan det skal gå rundt fra måned til 

måned. 

– Alt som heter ferier, utgår i alle fall, 

sier Ouana når Fagbladet spør om konse - 

kvensene av lønnstapet. Hun og mannen 

leier stedet der de bor, og de har gitt opp å 

spare til eget hus. De er glad for at de i det 

minste ikke har lån. 

Nerver og diett 

Frykten for framtida plager også Nika Vasi. 

Han arbeider i en offentlig eid vedlike - 

holdsetat som koordinerer et team på vel 

hundre vaktmestrer. Arbeidet består av alt 

fra maling, sparkling og pussing til bygging 

av lettvegger og legging av fliser. Lønna 

hans er ikke fast, men utbetales pr. 

kvadratmeter utført arbeid. 

Tøffe tider i Romania 

DÅRLIGE UTSIKTER: Hjelpepleier Ouana Vasile 

fikk i sommer lønna kuttet med 25 prosent, i liket 

med alle andre offentlig ansatte. Nå frykter hun 

for å miste jobben hvis ikke rumensk økonomi 

kommer seg ut av krisa. 

Han liker ikke å snakke om regjeringens 

sparepakke: 

– Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han, 

men går med på et intervju. 

– Hvordan takler du kuttet? 

– Dieta, sier han på rumensk, peker på 

magen og smiler galgenhumoristisk. 

– Vi må bare spise mindre, det er ikke 

annet å gjøre. Men vi får også mindre energi 

til å arbeide. Det er en skummel sirkel 

for oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget, 

og myndighetene driver oss. 

Nika anslår at han i snitt tjener tre–fire 

tusen kroner i måneden – litt avhengig av 

arbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham og 

betaler feriepenger. Både han og kona 

jobber, men samlet rekker ikke lønningene 

til stort mer enn å betale leia for det lille 

rommet på 16 kvadratmeter som er deres 

hjem i Bukarest. 

Selv om det er høyt under taket, er det 

trangt. Ekteparet har en stor seng, to skap, 

en liten komfyr og en vask. Toalett deler de 


Tøffe tider i Romania 

med andre naboer utendørs i bakgården. 

Drømmen om å eie noe eget er satt på vent. 

Foreløpig drømmer de bare om å kunne 

spise like god mat som før sparepakka ble 

satt i verk, sier han. 

Nytt Hellas 

– Krisa har avbrutt en lengre periode med 

høy økonomisk vekst for Romania, sier 

Daniel D ianu, professor i økonomi ved 

Romanias National School of Political 

Studies and Public Administration. 

Dianu var finansminister i Romania fra 

1997 til 1998, og representerte Venstres 

søsterparti. Han er tidligere medlem av 

Europaparlamentet. Fra 1992 til 1997 var 

han sjeføkonom for Romanias sentralbank, 

og han har også vært professor ved Berkley 

i USA. 

– Mye tyder på at vi kan få et Hellasscenario 

i Romania, sier professoren, som 

mener at kuttene er drastiske, men at de må 

ses i historisk perspektiv. 

– De siste årene har statlig sektor vokst 

fra vel én million til 1,3 millioner ansatte – 

i stor grad administrasjonsstillinger. Hver 


eneste lille kommune har et «Kontor for 

EU-relasjoner», noe det overhodet ikke er 

grunnlag for, sier han. 

Hitler-tid 

Dianu er redd for at kuttene likevel ikke er 

tilstrekkelige. Han tror at myndighetene 

neste år også må øke skattene. 

– Alternativet er en vesentlig forbedring 

av skatteinnkrevingen, og det er ikke 

sannsynlig på kort sikt, sier han, og fort - 

setter: – Myndighetene har forsøkt på 

mange vis, men ikke lykkes. Korrupsjon i 

skattesystemet er utbredt, og viljen til å 

betale skatt er liten blant befolkningen. 

Utviklingen gjør ham naturlig nok 

bekymret på Romanias vegne, men også – 

sier han – på vegne av hele Europa. 

– Hvis utviklingen ikke koordineres på 

et europeisk nivå, vil europeiske land 

konsolidere sin økonomi hver for seg. 

Resultatet kan samlet sett bli en økonomisk 

tilbakgang i Europa, der det oppstår ikke 

bare lokale økonomiske kriser, men 

regionale eller globale – på toppen av 

klimakrise og demografiske utfordringer. 

PROTESTER: Fagforeningene ledet an i protestene utenfor 

parlamentet i juni, da sparekuttpakken ble vedtatt. Diskusjonen 

ble overført på tv, og pakken gikk gjennom med knapt 

flertall. Utenfor hadde tusenvis av demonstranter samlet seg. 

– Jeg er redd det kan sette demokratiet i 

fare, ikke bare her i Romania, men i hele 

Europa. Det var i en slik situasjon Hitler 

fikk makten i Tyskland, sier professor 

Daniel Dianu. 

ROMANIA 

Hovedstad: Bukarest 

Befolkning: ca. 22,2 millioner 

Areal: 238.391 km2 

Gjennomsnittlig månedslønn: ca.350 euro 

Arbeidsløshet: Åtte prosent 

Religion: Rumensk-ortodoks 

President: Traian Basescu 

Statsminister: Emil Boc 

ROMANIA

Debatt 

ORGANISASJON 

Mer skatt for 

pensjonister 

neste år! 

Neste år øker skatten for oss 

pensjonister med inntekter over 

280.000 med inntil ti prosent. 

Jeg undres over hvordan vår 

mann i Aps indre sirkel kan 

godta dette, mens Norsk Pensjonistforbund 

som Fagforbundet 

støtter med ca. 7 millioner i 

året, kjemper imot med nebb og 

klør. 

For de fleste av oss pensjonister 

i Fagforbundet, vil denne 

skatteskjerpelsen isolert sett få 

liten betydning, men sammen 

med andre skatte- og avgifts - 

økninger, samt følgene av pensjonsreformen 

vil vår økonomi 

bli til dels betydelig forverret. 

Pensjonistene utgjør 25–30 

prosent av medlemmene i Fagforbundet 

og har, på papiret, 

rettigheter lik yrkesaktive 

medlemmer. I dag ser det ut til 

at vi pensjonister har liten, om 

noen, betydning for politikken 

Fagforbundet fører. Jeg ser fram 

til at dette forholdet endrer seg. 

Jan Stenberg, pensjonisttillitsvalgt 

MIDTØSTEN 

Israel er ikke 

okkupanter 

Alle land har rett til å forsvare 

seg, det gjelder også Israel. 

Gjennom hele Bibelen står det 

at israelittene har fått landet 

Israel, grensene står også nevnt. 

Israels fiender skal samle seg 

i Jerusalem, de skal bli straffet! 

Ville dere like å gi bort Norge 

bit for bit og ikke få fred? De er 

ikke okkupanter. Det er 

Hamas, Fatah og Hisbolla i 

Libanon som er årsaken til 

uroen. De er glad i makt, ikke i 

sine egne, for da ville flyktningene 

i Gaza hatt det bedre. 

Araberne har 500 ganger 

større område og store olje - 

rikdommer, de kunne forlengst 

hjulpet dem. Før 1967 var det 

ingen araber i hele Midtøsten 

som ville bære navnet pale - 

stiner. Palestina betyr landet 

med fremmede, ulovlige inn - 

trengere. Landet ble kalt Pale - 

stina av romerne for å fjerne 

alle spor av jødisk historie! 

Eksistensen av en separat, 

palestinsk identitet tjener bare 

taktiske formål. Grunnleg - 

gelsen av en palestinsk stat er et 

nytt redskap i den vedvarende 

krigen mot Israel. Les boka 

«Fra uminnelige tider» av Joan 

Peters. Hun studerte i sju år 

hvorfor det er slik, hun reiste til 

Midtøsten under Yom Kippur - 

krigen i 1973 som frilans - 

journalist for CBS. 

Les også boka «Snikmorder 

for Arafat», skrevet av Arafats 

privatsjåfør Tass Saada. 

Rigmor 

ARBEIDSMILJØ 

Kommentar 

til artikkel 

i Fagbladet 

Vi leste i Fagbladet nr. 5 en historie 

om hvordan forholdene 

ved Ammerudlunden Sykehjem 

var «bak fasaden». 

Jeg har i etterkant av denne 

artikkelen hatt fellesmøte med 

alle ansatte på Ammerudlunden 

for å snakke om artikkelen. De 

ansatte var oppriktig lei seg, 

fortvilet og sinte. Ingen kjente 

seg igjen i det bildet som ble 

tegnet av arbeidsplassen deres. 

De er en gjeng som er veldig 

stolt over hva de har fått til. 

Ammerudlunden har gjentatte 

ganger blitt kåret til Oslos beste 

sykehjem av beboere og på - 

rørende – og det hadde vi aldri 

klart uten topp motiverte, dyktige 

og fornøyde med arbeidere. 

En rekke av påstandene som 

VIL DU BLI MILLIONÆR? 

Fagbladet ser på private firmaer som tjener 

penger på å utføre offentlige tjenester. 

Fagbladet nr. 3: Barnehager 

Fagbladet nr. 4: Barnevern 

Neste nummer: Asylmottak 

Bak f aden 

Når bestemor blir lagt ut på anbud, blir også de som steller for 

bestemor konkurranseutsatt. Det har de ansatte ved Ammerudlunden 

sykehjem fått merke. 

Tekst. VEGARD VELLE Foto: GREG RØDLAND BUICK 

– Holder du kjeft, har du det all right. Ellers 

får du et problem med å dekke opp vaktene, 

forteller ansatte til Fagbladet. De tør ikke stå 

fram med navn. 

Diplom i ramme og glass 

Ammerudlunden sykehjem er utstillings - 

vinduet til Oslos byråd for velferd og sosiale 

tjenester, Sylvi Listhaug (Frp). 

Det har blitt en nesten årlig 

tradisjon at Listhaug tropper 

opp med diplom i ramme og 

glass på sykehjemmet, fotfulgt 

av mediene. 

Bakgrunnen er de årlige 

spørreundersøkelsene, hvor 

brukerne og de pårørende 

setter karakterer på driften av 

byens sykehjem. Ammerudlunden 

sykehjem er flere ganger 

rangert blant de tre beste. 

Ifølge Listhaug har Oslo 

kommune spart flere millioner 

kroner på anbudsrundene og 

samtidig oppnådd bedre kvalitet. 

Ansatte er redde 

Hvordan pengene har blitt spart inn, er hun 

mindre tydelig på: at de ansatte jevnt over er 

lønnet langt lavere enn i kommunen, at de 

Foto: Erik M. Sundt 

ifølge Sykehjemsetatens fagforening ikke 

mottar overtidsbetaling, at pensjonsavtalen 

er elendig, at ansatte går i ulovlige dobbelvakter, 

at det ikke gjennomføres lokale 

lønnsforhandlinger med fagforeningene og 

at arbeidsplanen ikke utarbeides i samarbeid 

med de tillitsvalgte eller fagforeningen, slik 

arbeidsmiljøloven klart og tydelig sier. 

Men også et annet forhold 

preger arbeidsplassen – 

redsel. Av den grunn er det 

anonyme kilder i denne 

saken, ikke fordi det ikke er 

flere som er kritiske til Adecco 

Helses måte å drive på, men 

fordi de ikke tør å stå fram 

med navn og ansikt. 

KRITISK: – Ren utnyttelse av 

arbeidskraften, kaller jeg dette. 

Per Egil Johansen er nestleder 

i Sykehjems etatens fagforening 

i Oslo. 

Skremte vekk folk 

Ammerudlunden sykehjem 

er det eneste av de rundt 50 

offentlige, private og ideelle 

sykehjemmene i Oslo hvor 

Fagforbundet har under 20 

organiserte, ingen tillitsvalgte og ingen 

informasjon om de ansattes lønns- og 

arbeidsforhold. Også Norsk Sykepleier - 

forbund har bare en håndfull organiserte og 

ingen tillits valgte på sykehjemmet, stikk i 

strid med normen. 

Nestleder i Sykehjemsetatens fagforening 

i Fagforbundet i Oslo, Per Egil Johansen, 

mener sykehjemsledelsen motarbeider 

fagbevegelsen. 

– Fagforbundet har i en årrekke prøvd å 

komme inn på Ammerudlunden sykehjem. 

I fjor ringte vi og varslet at vi ønsket å ha en 

stand der. Etter flere og lange telefonsamtaler, 

fikk vi tommelen opp. Men da vi kom 

dit, fant vi daglig leder sittende i resepsjonen, 

rett overfor standen. Flere ganger kom 

personer fra ledelsen i Adecco Helse innom. 

I løpet av dagen turte bare fire av de ansatte 

å nærme seg oss, og disse ble i tur og orden 

ropt opp av daglig leder og bedt om å stille 

på møte med henne. Naturlig nok trakk de 

interesserte seg skyndsomt vekk fra standen, 

sier Johansen. 

18 < Fagbladet 5/2010 Fagbladet 5/2010 < 19 

fremkommer i denne artikkelen 

er feil, mens andre påstander er 

tatt ut av en sammenheng. 

Undertegnede ble selv intervjuet 

i denne saken, hvor jeg 

tilbakeviste påstander. Ingen av 

mine utsagn ble sitert i artik - 

kelen. Jeg har her valgt å 

kommentere en del av de 

påstandene som fremkom i 

artikkelen: 

• I artikkelen står det at redsel 

preger arbeidsplassen. Dette er 

helt feil. Vi har en gjeng med 

veldig flinke og godt fornøyde 

ansatte, som trives godt på 

jobben sin. Dette punktet 

reagerte de ansatte sterkt på. 

Ammerudlunden sykehjem er 

preget av åpen kommunika - 

sjon, humor og godt arbeids - 

miljø. Vi har svært lavt sykefravær, 

lav turnover og mange 

søkere som vil jobbe hos oss, 

fordi de har hørt at det er en 

veldig god arbeidsplass. 

• Vi har akkurat gjennomført 

en medarbeiderundersøkelse på 

Ammerudlunden sykehjem. På 

hovedspørsmålet «Hvordan 

trives du på jobben din?» 

skårer vi i gjennomsnitt 5,4 på 

en skala fra 1 til 6. Vi ville aldri 

klart dette dersom alle påstan - 

dene til Fagbladet var korrekte. 

• Det hevdes at sykehjems - 

ledelsen motarbeider fagbevegelsen. 

Dette er feil. Vi har et 

utmerket samarbeid med de 

Tør ikke vise lønna 

Adecco Helse forteller sine ansatte at melder 

de seg inn i Fagforbundet og krever tariff - 

avtale, mister de alle godene sine. Spesielt 

er det da snakk om ordningen med fleksible 

turnuser, et system mange av de ansatte er 

fornøyd med, siden det innebærer at de kan 

ta seg fri når de selv ønsker. Adecco Helse 

har nok av vikarer som kan fylle hullene. 

Også Sykepleierforbundet har erfart 

motstanden mot faglig organisering ved 

Ammerudlunden sykehjem. 

– Medlemmene våre tør rett og slett ikke 

vise oss ansettelseskontraktene sine. De er 

redde for at det vil volde dem problemer, 

forteller Annlaug Waage, rådgiver i Norsk 

Sykepleierforbund. 

Men da Sykepleierforbundet gikk til streik 

– Ufine metoder 

– Dobbelvakter inngår ikke i turnusen, og selvsagt får de ansatte betalt for overtidsjobbing 

i de tilfellene hvor jeg pålegger det, sier Karina Michelsen, som inntil 

januar var daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem, nå institusjonssjef ved 

Midtåsen sykehjem. 

Virkeligheten hun presenterer skiller seg markant fra den beskrevet av Fagforbundet, 

Norsk Sykepleierforbund og flere av de ansatte ved Ammerudlunden 

sykehjem. 

– Det er ikke noen politikk hos oss at folk ikke skal organisere seg. Og når 

Sykehjemsetatens fagforening har vært her og holdt stand, har de fått holde på 

som de vil. Men de har brukt særdeles ufine metoder og forsøkt å sette de 

ansatte opp mot oss. Da ber de om bråk, sier Michelsen. 

Personen på bildet er ikke 

intervjuet i forbindelse med 

denne saken. 

i januar, måtte sykepleierne ved et annet av 

Adecco Helses sykehjem, Midtåsen, vise 

fram ansettelsesbetingelsene sine for å 

motta streikebidrag. Da viste det seg at 

lønningene lå lavt. En sykepleier med 13 års 

ansiennitet mottok for eksempel 36.700 

kroner mindre enn den kommunale minstelønna 

i Oslo. 

Ulovlige dobbelvakter 

– Man kan jo lure på hvordan Adecco klarer 

å drive billigere enn andre og samtidig gå 

med overskudd. Etter streiken i vinter fikk vi 

svar på det, kommenterer Annlaug Waage. 

Flere kilder forteller Fagbladet at svenske 

omsorgsarbeidere kommer til Ammerudlunden 

sykehjem i helgene og tar dobbelvakter 

på kvelden og natta, fra torsdag til og med 

søndag, fra klokka 15.30 på ettermiddagen til 

klokka åtte på morgenen, totalt 16,5 timer 

om gangen. 

Ifølge Per Egil Johansen er planlagt overtid 

ulovlig. 

– Ren utnyttelse av arbeidskraften, kaller 

jeg dette. Åtte timers arbeidsdag var ikke et 

tall man i sin tid satte for moro skyld. Har 

man jobbet dobbelvakt, blir man fryktelig 

sliten. To dobbelvakter etter hverandre innebærer 

at personen kanskje rekker å sove i 

seks timer. Når dette skjer over flere dager, 

går kvaliteten på arbeidet rett og slett ned. 

Ulovlig hemmelighold av turnuser 

Også ledelsens holdning til utlevering av 

turnuser er, ifølge Johansen, i strid med 

norsk arbeidsrett. 

– Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsplanen 

utarbeides i samarbeid med de ansattes 

tillitsvalgte. At Fagforbundet flere ganger har 

bedt om innsyn i turnusene, har sykehjems - 

ledelsen glatt oversett, forteller Johansen. 

Konkurranseutsetting fører utelukkende 

til å svekke de ansattes lønns- og arbeidsforhold, 

mener Per Egil Johansen. 

< AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM 

• Åpnet i 2003. Har 73 beboere og 130 ansatte. 

• Ble fra starten drevet av Adecco Helse AS, som 

også drifter Midtåsen sykehjem i Oslo, Greverud 

sykehjem i Oppegård og Klæbu sykehjem i 

Klæbu kommune. 

• Adecco Helse har førsterett på å tilby helse - 

vikarer til samtlige av landets sykehus. 

• Adecco Helse hadde i 2008 et resultat før skatt 

på drøye 22 millioner kroner. 

Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2010 

tillitsvalgte på alle de andre 

sykehjemmene våre, og vi har 

gjentatte ganger sagt til de 

ansatte at de gjerne må organi - 

sere seg dersom de ønsker. Vi 

ønsker å ha et godt samarbeid 

med fagforeningene. At de 

ansatte fram til nå ikke har 

ønsket å organisere seg, er noe 

vi ikke har kunnet påvirke. 

Ammerudlunden har imidlertid 

nå fått sin egen tillitsvalgt, og vi 

ser fram til å samarbeide med 

denne. 

• Alle sykepleiere hos oss har 

samme pensjonsordning som i 

det offentlige. Det er imidlertid 

korrekt at vår innskuddsbaserte 

pensjonsordning for andre an - 

satte er billigere for arbeidsgiver 

enn den offentlige tjenestepensjonen. 

Den er dog ikke dår - 

ligere enn lovfestet pensjons - 

ordning som er benyttet av 

private næringsliv og industri. 

• Det hevdes at det ikke føres 

lokale forhandlinger med fagforeningene. 

På Ammerud - 

lunden har vi aldri hatt noen 

tillitsvalgte, så vi har aldri hatt 

noen fagforening å forhandle 

med. Dette har vi løst ved å 

gjøre individuelle forhand - 

linger. På de andre sykehjem - 

mene vi driver, har vi ført 

forhandlinger med fagforeningene, 

men rammen å forhandle 

om har alltid vært lik på alle 

våre sykehjem, uavhengig av 


Debatt 

om de ansatte er organiserte 

eller ikke. 

• Det hevdes at arbeidsplanen 

ikke utarbeides i samarbeid 

med de tillitsvalgte eller fagforeningen. 

Vi har aldri hatt 

noen tillitsvalgte på Ammerudlunden. 

Men vi opererer med 

ønsketurnus for alle ansatte, 

slik at de i stor grad får jobbe 

når de selv ønsker, noe de er 

svært godt fornøyd med. 

• Det hevdes at daglig leder 

ropte opp og ville prate med de 

ansatte som hadde pratet med 

Fagforbundet når de hadde 

stand på sykehjemmet. Dette er 

ikke riktig. Ansatte som var 

bortom standen til Fagforbundet 

da de var på Ammerud - 

lunden har, etter å ha lest 

artikkelen, kontaktet meg og 

stilt seg uforstående til hvor 

Fagbladet har fått dette fra. 

• Det hevdes videre at de som 

melder seg inn i Fagforbundet, 

mister alle godene sine. Dette 

er også feil. Vi har flere ansatte 

som er med i Fagforbundet. 

Disse har akkurat de samme 

godene som alle andre. På våre 

andre sykehjem, hvor vi har et 

fungerende tillitsvalgtapparat, 

har de også akkurat de samme 

godene som på Ammerud - 

lunden. 

Bård Kristiansen, 

direktør Adecco Helse AS 

TARIFF 

Sats på pleierne 

Jeg har vært hjelpepleier i snart 28 år, de 

siste ti årene hovedsakelig som nattvakt. 

Jeg syns det er på tide og kreve litt høyere 

tillegg for oss som går natt. Det er faktisk 

ingen ekstra tillegg for de som arbeider 

fra kl. 22 om kvelden og hele natta. Det 

er til og med bestemt at nattillegget skal 

slutte kl. 07, selv om vakten mange 

steder går til 07.30 og 08.00. Da får vi 

vanlig timelønn. 

Jeg mener det koster mye mer av et 


MIDTØSTEN 

Krig og 

forbrytelser 

Noam Chomsky skriver i boka 

«Makt og terror» (Oktober 

2003) om den forbløffende 

dobbeltmoralen som rår når det 

gjelder Israels okkupasjon av 

palestinsk land. 

Grusomheter er det bare 

når det rammer Israel, ikke 

naboene. 

Jeg forundres til stadighet 

over løgnene og historiefor - 

falskningen som kristenfundamentalistene 

kommer med når 

det gjelder Israels okkupasjon 

av palestinsk land, det landet 

som Israel har okkupert det 

meste av i 60 år og ødelagt 

resten. 

I 2001 var det et møte i 

Genève som behandlet den 

fjerde Genevekonvensjonen. 

Her påpeker de at praktisk alt 

det USA og Israel gjør i de 

okkuperte områdene er illegalt, 

og definerer det som alvorlige 

krigsforbrytelser. 

Dette betyr, skriver Chomsky, 

at den amerikanske og israelske 

ledelsen burde vært rettsforfulgt 

jf. Nürnbergprosessen etter 

andre verdenskrig. 

USA og Israel er pådrivere for 

dødsskvadroner og destabiliser- 

ing i svært mange land. I tillegg 

har de våpen nok til å utslette 

verden. De driver med andre 

ord statsterrorisme. Statsterroristene 

utsletter alle de ikke liker 

eller som kommer i veien for 

dem; fra fagforeningsfolk/ - 

ledere i Sør-Amerika til mennesker 

som blir tilfeldig 

arrestert i Afghanistan. Norge 

er ingen uskyldig part i dette. 

Gahr Støre er for boikott av 

Hamas, og er med på å opprett - 

holde blokaden av Gaza. 

Til og med språket endres for 

å legitimere dagens virkelighet. 

Da jeg gikk på barneskolen fra 

1955, var det Palestina som var 

det store landområdet og hvor 

Israel bare var små områder. Jeg 

husker godt det kartet. 

At Israel har klart å bli en 

apartheidstat som behandler 

deler av sine innbyggere verre 

enn de hvite sørafrikanerne 

gjorde, kunne ingen tro da. - 

Blokaden av Gaza er illegitim 

og ble forsøkt brutt av en nødhjelpsbåt. 

På båten til Gaza myrdet de 

mennesker som sov, de ble 

skutt i pannen eller i ryggen. I 

internasjonalt farvann. Dette er 

vanligvis beskrevet som pirat - 

virksomhet. Israel gir som 

vanlig blaffen, bryter alle regler, 

og etterpå skylder de på dem 

de skadet og myrdet. 

menneske å gå våken hele natta, enn å 

jobbe seinvakt. Likevel har vi det samme 

tillegget, altså tillegget som blir gitt fra kl. 

17 til 24. Hvis en vil bevare rene natt - 

vakter, syns jeg at forbundet snart bør 

tenke på dette. Det bør være et ekstra 

tillegg fra f.eks. kl. 24. Jeg kan vel umulig 

være alene om å mene dette? 

En annen ting som det jobbes for nå, 

er jo at videreutdanning/kompetanse gir 

et obligatorisk lønnsløft. Dette bør være 

fastsatt av forbundet, og ikke noe vi må 

søke om ved lokale forhandlinger. Der 

er det sjelden penger igjen i potten til 

Hamas vant for øvrig valget 

på Gazastripen. Hva ville vi 

sagt om Europa ikke godkjente 

norske valg og gikk til blokade 

av oss om eksempelvis SV eller 

Rødt vant et Stortingsvalg? 

Eller om tyskernes okkupa - 

sjon av oss under andre 

verdens krig ble anerkjent av 

den vestlige verden slik Israels 

okkupasjon blir? 

Brit Lien 

SKJEMAVELDE 

Tidkrevende 

ordninger 

Jeg vil gjerne dele noen erfar - 

inger med Fagbladets lesere. 

Dødsfall kommer ofte litt 

brått og ubeleilig. Min mann 

døde for noen måneder siden, 

ikke helt uventet, men likevel 

overraskende. Jeg trodde jeg 

hadde oversikt over hva som 

måtte ordnes i etterkant, men 

der tok jeg feil, selv om begravelsesbyrået 

tar seg av mange 

praktiske ting. 

Bankkontoen til avdøde blir 

sperret så snart dødsfallet blir 

meldt til myndighetene, ofte 

samme dag eller dagen etter 

dødsfallet. Man kan levere inn 

regninger vedrørende begravelsen 

til banken og få dem betalt 

fra avdødes konto hvis det 

hjelpepleierne, og hva har en å løfte seg 

etter når en har hatt samme jobben i ti år 

og maks ansiennitet er der for lengst? 

Det hjelper sjelden at arbeidsoppgavene 

blir mer ansvarsfulle. Bare vi får god nok 

opplærling, virker det som om alt av 

sykepleiefaglige oppgaver kan gjøres av 

oss, til hjelpepleierlønn. 

Gjør nå dette rettferdig for alle, det vil 

føre til mer engasjerte og arbeidsvillige 

ansatte. Det er så mange flinke helse - 

arbeidere, og det er viktig at dette er noe 

som prioriteres. 

Mvh M

er dekning. Men hva med alle 

løpende utgifter hvis gjenlevende 

ikke har egen konto? 

Ingenting kan ordnes før skifte- 

/uskifteattesten foreligger, og 

det kan ta tre−seks uker. Da 

begynner arbeidet. 

Jeg hadde åtte skifte-/uskifte - 

attester. Det var for lite for å 

varsle skatteetat, bank, forsikringer, 

Nav, posten, livs - 

poliseorganisasjoner osv. Noen 

brev kom i retur fordi de 

trengte flere opplysninger. 

Jeg er pensjonist og mottar 

egen pensjon, men jeg har ennå 

ikke fått oversikt over hva min 

framtidige pensjon blir. Overføring 

av leilighet/hus, bil, forsikringer, 

osv. må ordnes. Det 

tar litt tid og krefter å finne ut 

av hva som virkelig har hendt. 

Der vi bor, er det bare ett 

begravelsesbyrå. Og i en slik 

situasjon orker man ikke å 

ringe eller reise rundt for å få 

prisoverslag. Utgiftene til byrået 

ble drøyt 21.000 kroner. I tillegg 

kommer utgifter til blomster, 

kirkeverge, forsangere og 

musikk, samt festeavgift for 

gravsted. 

Enke 

ORGANISASJON 

Forbunds - 

advokatene 

ivaretar rådmenn 

Norsk rådmannsforum er en 

interesseorganisasjon for rådmennene. 

Ifølge deres internettside 

er deres hovedinteresse å 

gi faglige tilbud av høy kvalitet 

og veiledning i spørsmål 

omkring ansettelsesforhold. 

Deres ambisjon er å gi rådmennene 

innsikt, inspirasjon 

og de beste forutsetninger for 

å lykkes i stillingen. Men det 

understrekes at forumet ikke er 

en fagforening. Dette synes 

temmelig opplagt når man leser 

noen av rådene som gis. 

Under linken konflikthåndtering 

og oppsigelser, så 

fremkommer det at det er viktig 

å skaffe seg en dyktig advokat 

dersom man får problemer i 

arbeidsforholdet, eller blir sagt 

opp. Dette er et allment kjent 

og godt råd til de fleste som 

kommer i slike situasjoner, men 

jeg kan være enig i at det er 

desto viktigere for stillings - 

kategorier som rådmenn i og 

med at disse sitter som øverste 

administrative ledere og bør ha 

en god og erfaren fullmektig, 

gjerne en advokat, til å representere 

seg i arbeids konflikter 

som tidvis er temmelig 

kompliserte. 

I samme moment står det 

også følgende: «Mange rådmenn 

har meldt at de har vært 

skuffet over hva fagforeningenes 

advokater presterer – ikke 

så rart tatt i betraktning at de 

ikke har hatt særlig mange 

rådmannsavganger, om noen. 

Skaff deg en dyktig advokat 

som kan disse sakene godt. 

Forumet hjelper deg gjerne med 

valg av advokat.» 

Jeg tviler ikke på at Norsk 

Rådmannsforum har gode 

kontakter med advokater som 

har tatt saker for rådmenn 

tidligere, og som dermed har 

skaffet seg erfaring med denne 

type konflikter/ oppsigelser. 

Disse advokatene er sikkert 

også opptatt av å holde god 

kontakt med forumet. 

Men det overrasker meg at 

forumet vinkler budskapet sitt 

om fagforeningsadvokater på 

den måten det gjør. 

Hos Forbundsadvokatene i 

Fagforbundet har vi flere av 

landets beste advokater innen 

arbeidsrett. Det å finne gode 

løsninger i vanskelige arbeids - 

situasjoner – også for rådmenn 

– dreier seg for det første om å 

kjenne jussen godt innen det 

arbeidsrettslige området, men 

det er kanskje vel så viktig å 

SI DET I FAGBLADET 

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i 

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal 

offentliggjøres i bladet. 

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til 

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

være en erfaren advokat som 

vet hvorledes man kan forhandle 

frem gode sluttpakker etc. 

Det å få bistand av en god fagforeningsadvokat, 

som kjenner 

kommunesektoren, gir en stor 

fordel i slike saker. I Fagforbundet 

er vårt hovedarbeidsområde 

nettopp arbeidsrett rettet mot 

kommunene, i motsetning til 

mange andre advokater som 

har sitt erfaringsfelt spredt 

innen en rekke juridiske 

områder, og dermed ikke er så 

dreven til å håndtere rådmennenes 

saker. 

Fagforbundet har 345 aktive 

medlemmer i sin Landsforening 

for rådmenn og andre ledere. 

De siste 2,5 årene har for bunds - 

advokatene hatt en god del 

rådmannssaker som er blitt løst 

med gode resultater. I enkelte 

tilfeller har rådmen nene hatt 

arbeidsavtaler med kommunene 

som har gitt et dårlig 

forhandlingsutgangs punkt. 

Dette arbeider vår rådmannsforening 

med å få bedret, og et 

tiltak kan være at rådmannen 

også får advokatbistand i ansettelsesfasen. 

Men å påstå at fagforeningsadvokater 

ikke vet 

hvorledes man fremforhandler 

en god avtale og ivaretar en 

rådmann på beste måte i en 

oppsigelsessituasjon, vil jeg 

påstå at er direkte feil, i hvert 

fall dersom man er medlem av 

Fagforbundet. 

Thrine Skaga, 

leder for Forbundsadvokatene 

FAGFORBUNDET 

HORDALAND 

Seksjon Helse og Sosial 

FATTIG OG RIK 

6. oktober 2010 kl. 18.00–19.30. 

STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, 

Parkveien 1 på Nygårdshøyden. 

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gi 

oss et nærbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkeltmennesker 

opplever sin fattigdom. Hva følger med fattigdommen? 

Professoren har skrevet flere bøker som er 

nyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere og 

andre som jobber med mennesker og fattigdom til 

daglig. 

Påmelding kursweb Fagforbundet Hordaland. 

Innen 27. september 2010. 

Temakvelden er gratis og åpen får alle. 

Spørsmål kan rettes til seksjonsleder 

Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller 

e-post: sigrun.boe.perez@fagforbundet.no 


Gjesteskribent 

Hanna Wozene 

Kvam 

Artist, skribent og 

slam-poet. 

< Fagbladet har startet 

en spalte med faste 

gjesteskribenter. Framover 

kan du følge: 

Ingeborg Gjærum 

Rådgiver i Norges 

Naturvernforbund og 

aktiv i Folkeaksjonen 

oljefritt Lofoten, 

Vesterålen og Senja. 

Mohammed 

Omer 

Journalist og fotograf 

fra Gaza. Har mottatt 

Martha Gellhorns journalistpris 

og Norsk PENs 

Ossietzky-pris. 

Reiulf Steen 

Tidligere leder for 

Arbeiderpartiet, ambassadør 

i Chile, Peru og 

Ecuador, forsker ved 

Fafo og journalist. 


Jeg har alltid likt å reise. Reise i tankene og reise fysisk. 

De første reisene gjorde jeg da jeg var liten, mens 

bestefar fortalte om sine eventyr som misjonær i India. 

Tøyen (Inch Allah) 

Når han fortalte om leoparder 

som blinket med øynene sine om 

natta og om slangene han fanget, så 

jeg for meg hvordan det var. Jeg 

levde meg inn i indernes liv, og 

lagde meg min helt egen lille verden 

gjennom bestefars fortellinger. 

Og jeg lyttet storøyd når mormor 

fortalte om sin jobb som sykepleier 

blant spedalske. Hvordan hun 

plukket mark fra betente sår på de 

spedalskes kropper, og hvordan 

hun hjalp mange som kom til det 

sykehuset hun drev, langt, langt 

borte. 

Jeg tror verken bestefar eller 

mormor var helt klar over hva de ga 

meg den gangen. De fikk meg til å 

forstå at det fins en verden utenfor 

Norges grenser som er stor, vakker 

og nådeløs. 

Nå søker jeg meg selv ut i verden 

rett som det er. Det er mitt privilegium 

å kunne reise hvor jeg vil, 

når jeg vil. Det røde passet gir meg 

innpass og innblikk i andres 

levesett og væremåte, og jeg søker 

det som kontrasterer min egen lille 

virkelighet i Oslo. 

Jeg søker det som er nytt, anner - 

ledes, til steder langt fra Norge, 

Europa og den vestlige verden. Men 

etter hvert har det gått opp for meg 

at jeg ikke trenger å reise så langt 

for å oppleve hva verden har å by 

på. Jeg har det rett utenfor min egen 

dør, i Oslos tettest bebodde bydel, 

Tøyen. 

Utenfor Bagdad frisør sitter 

menn og snakker et språk jeg ikke 

forstår. Nærmeste nabo er en ny - 

åpnet butikk med somaliske damer 

som selger fine kjoler fra Paris, 

tradisjonelle klær, hijaber i alle 

regnbuens farger og hårprodukter 

perfekte for mitt hår. 

På Bunnpris jobber det ingen 

med etnisk norsk bakgrunn. Det 

skjer sjelden at jeg går ut derfra 

uten å ha diskutert verdenspolitikk 

med en eller flere av de ansatte. På 

hjørnet ovenfor Kiwi har det 

dukket opp en minimoské. Bare for 

kvinner, står det på døra. Jeg går 

forbi der hver dag, og lurer på hva 

som beveger seg der inne bak 

lukkede persienner. Det jeg vet, er 

at kvinnene der inne og jeg sikkert 

har mer til felles enn vi er klar over. 

Over meg bor min bekymrede 

afghanske nabo. Han kan ikke for 

sitt bare liv forstå hvordan jeg kan 

bo alene. Har jeg ikke mann? 

Venner? Spiser jeg godt nok? 

Spørsmålene er mange. Han, derimot, 

bor sammen med sin kone og 

sine voksne døtre, og han sukker og 

rister på hodet over det han sikkert 

anser som mitt ensomme, triste liv. 

Eieren av den tyrkiske grønnsaksbutikken 

på Tøyensenteret kommer 

mot meg med sitt store glis, mens 

røyken fra sigaretten står ut av nesa 

hans. 

– Hva skjer? spør jeg. 

– Du vet, sier han oppgitt. 

– Kundeparkeringen har blitt 

kjempedyr, så folk kommer ikke hit 

lenger. Likningskontoret har flytta 

og tatt fra oss kundegrunnlaget. Det 

er dyrt å være her, og gårdeierne 

gjør ingenting. Absolutt ingenting. 

Men det går bra. Det går bra. Snart 

kommer Nav inn her med 600 

ansatte og enda flere klienter. 

– Inch Allah, sier jeg. 

– Inch Allah, sier han og smiler 

enda bredere. 

Mens vi prater, begynner en mann 

å danse noe som likner på lambada 

«Det hviskes om at alt skal flyttes til 

Bjørvika, og at biblioteket skal bli borte. 

Det er en bekymringsfull tanke.» 

blandet med swing ute på plassen. 

Han er høy, og svever bortover 

asfalten, med fnisende unger som 

ser på med store øyne. 

– Der har du et annet problem, 

sier grønnsakshandleren. – Metadonutleveringen 

skremmer folk 

vekk. Men de gutta fins jo ikke 

farlige. 

Han sukker, rister på hodet og

er den dansende mannen om å roe 

seg litt ned. Mannen bare ler, og 

fortsetter. 

En annen mann kommer bort til 

meg. Han er helt overbevist om at 

jeg er en ufo. Han er helt sikker på, 

sier han, at jeg kom hoppende ut av 

teven som en ufo hjemme hos ham 

kvelden før. 

– Ja vel, kamerat, sier jeg, og 

smiler tørt. 

Inne på biblioteket myldrer det 

av barn som leser, leker og snakker 

med de ansatte. Flere av barna bor 

trangt i senterets blokker, og finner 

seg godt til rette blant bøker og 

tegneserier. Det hviskes om at alt 

skal flyttes til Bjørvika, og at 

biblioteket skal bli borte. Det er en 

bekymringsfull tanke. 

Tøyen endrer seg med byutviklin- 

gen. Det som før var en mastodont 

av brun mur, begynner å våkne til 

en ny virkelighet. For det som skjer 

i Bjørvika, med opera, hoved - 

bibliotek og nytt Munchmuseum, 

kommer til å få ringvirkninger 

østover. 

Grønnsakshandleren har ingen - 

ting å frykte. Norges største Navkontor 

med 600 ansatte er på plass. 

Skattedirektoratet finner snart veien 

hit med 900 ansatte til. De vil etter 

hvert være med på å danne 

grunnlaget for et levende senter. 

Men hva forbindes med levende? 

Hva gjør et område godt for 

beboerne og de ulike kulturene som 

lever på Tøyen? 

Byutvikling handler om integrering, 

om samfunnsansvar, like 

mye som økonomisk vekst og 

kommersielle tiltak. Næringsvirksomheten 

bringer med seg mange 

ansatte til Tøyen. Men de fleste 

forsvinner etter endt arbeidsdag. 

Tøyenbefolkningen blir, og hva er 

igjen til dem når kontorene og 

butikkene stenger? 

Universitetet planlegger veksthus 

ved botanisk hage. Hva som skjer 

med Munchmuseets lokaler, er 

ennå usikkert. Dragkampen om 

Tøyens framtid er i gang. 

Forhåpentligvis skjer det en 

utvikling som sørger for at Tøyen 

kan ønske alle velkommen til en 

unik bydel med store variasjoner og 

med synlige, åpne møteplasser. Det 

er ingen steder i byen du finner et 

så stort mangfold av mennesker 

som på Tøyen. La bydelen bli en 

attraksjon på linje med Bjørvika. 

Det hadde vært noe, det. 

MANGFOLD: Tøyen 

er en unik bydel i 

Oslo. 


Foto: Olav Urdahl/Scanpix

Fagforbundet Sør-Region i Troms hadde flere ulike arrangementer. 

Her har de stand ved Kanebogen senter hvor de informerte og 

delte ut grillmat fra sitt nye messetelt. Fagforeningene som deltok 

på denne standen var Fagforbundet i Harstad, ved UNN Harstad, 

Kvæfjord, Ibestad og Skånland. 

Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon 

(SKA) i Aust-Agder fikk Tormod 

Skarheim, medlem og IT-koordinator ved 

Tvedestrand videregående skole, til å holde et 

dagskurs i datasikkerhet. 

Alle deltakerne fikk flere aha-opplevelser og 

lærte mye. På bildet er Tormod Skarheim og 

SKA-leder i Aust-Agder, Venke Anny Nes. 

Fagforbundets ungdomsutvalg i Tromsø startet forbundsukene 

på brannstasjonen. Line Therese Arvesen og Wibeke 

Bergheim delte ut informasjon, sjokolade og karameller 

blant annet til brannmann Tommy Nordstrøm. 

Fagforbundsukene: 

Foto: Anita Arntzen 

Fagforbundsavdeling 078 som består av kommunene 

Risør, Gjerstad og Vegårshei, inviterte medlemmene til 

middag og hyggekveld med dekorering av fat på 

Acanthusfabrikken i Risør. Nå kan deltakerne 

henge fatene med selvkomponert 

dekor på veggen. 

Porselensmaling 

og profilering 

Fagforbundsukene er etter hvert blitt en tradisjon, og mange av foreningene 

bruker disse høstukene til å vise seg fram for lokalbefolkningen, og samtidig gjøre 

stas på egne medlemmer eller gi brukere av offentlige tjenester en fin opplevelse. 

Her er noen glimt fra årets mange arrangementer. 

Foto: Kari-Sofie Jenssen 

Leder av Fagforbundet Helse Førde, Kari Daltveit (t.v.) presenterte 

Fagforbundet for de ansatte ved sykehuset i Førde 

under fagforbundsukene.

Foreningene på Lesja og Dovre hadde stand på Dombås der 

de serverte gratis vafler og kaffe. På bildet fra høyre: Geir 

Inge Løkken, Ingunn Rudiløkken, Anne-Lill Sætre, Inger 

Marie Brennhaugen og Marit-Liv Bjørnsgaard (sittende). 

Unge dansere satte et fargerikt preg på arrangementet til Fagforbundet Bjerke på Villa Eik i 

Oslo under fagforbundsukene. 

Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Sosiale Institusjoners Fagforening 

stelte i stand drømmedag for rundt 40 brukere av Rusmiddel - 

etatens tiltak på OSAs feriehjem Kjeholmen. På øya ble det servert 

grillmat, en del prøvde fiskelykken, og det var underholdning ved 

søstrene Bøygard som begge er ansatt i Rusmiddeletaten og kjent for 

flere cd-er. 

Nordre Aker Fagforening innledet fagforbundsuka 

med båttur på Oslofjorden. Vi hadde invitert representanter 

fra Rødt, SV og Ap i bydelen til å være med, og 

de 50 deltakerne satte stor pris på de fra SV som 

hadde anledning til å stille opp. 

Foto: Geirmund Jor 

De ansatte i Punkt Ø, fylkesgalleri for Østfold, fikk besøk av 

Hilde Torgersen, leder i Fagforbundet Moss. Bak f.v. Turid 

Greaker Pedersen, Eivind Karlsen, Hilde Torgersen, Espen 

Settli og Markus Stabel. Foran f.v. Signe Rygg, Mari Kolsrud 

Hustoft og Siri Ensrud. 

Tillitsvalgte i Bergen besøker Unneland barnehage, en av 

flere barnehager som fikk besøk i løpet av fagforbundsukene. 

Tekst og foto: Fredrik Lothe 

Se flere bilder på Fagbladet.no 

Foto: Otto von Münchow 

Foto: Maria Wattne

Kryssord 

Skjerpe 


Gåte- 

full 

Sen- 

suell 

Kunne 

Norsk 

forfat. 

KjennskapAvsondret 

Enslig Åme 

Grus 

Pike 

navn 

Forsøk 

Ankla- 

ger 

Rein 

Pike 

Oppsikt 

navn 

Lengdemål 

Mynt 

fork. 

Bivåne 

Sy 

Synke 

LeveregelOmgang 

Makelig 

Legemsdel 

Løp Utsuge 

Kan 

Donerte 

Ustyrlig 

Herske Pluss 

Handlekraft 

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 5. oktober! 

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: 

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, 

bare de som blir trukket ut åpnes! 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

NÅR MOTTOK DU BLADET 

Skjønn 

Avta 

Ut- 

mattet 

Lære Bort 

Pike 

navn 

Lystre 

Bedrag 

Utstå 

Kjas Sorg 

Over 

Hermod 

Stivne 

Etterlyst 

© 259 

12-2009 

Påfyll 

Skjells 

-ord 

Beslått 

Gutte 

navn 

Bakke 

Fugl 

FN 

Hud- 

sykdom 

Tekke 

Kjøre- 

tøy 

Retning 

Organ 

Fugl 

Knippe 

Bøyning 

Fugl Uorden 

VINNERE av kryssord nr. 5 

G B 

S V E I S E R R E G N 

K V E L D E N E R A R 

L E E D S B R E V 

I N E E L A G E R 

D D R T R I N N E 

P A V E R E E L L 

P A R T N E R E R E S Y L N E I 

U V E N N O T U R I D D E G 

T N S I G E N S D V E I 

F O R N U F T L Y S E R E A M Ø 

R I E O S T E I L N E R V Ø S 

M I S S R O E G A S S I K 

T S U M M E L E D K R E N K E 

M E I E R I I L E D A R I E R 

T E G E M Y T T S P R E D T 

Artik- 

kel 

Flate- 

mål 

Kvarte 

Krigsskip 

Person. 

pron. 

Grav- 

ferd 

Luxem- 

burg 

Bekk 

Spania 

Lang- 

som 

Bekreft 

-else 

Berette 

Vi har trukket tre vinnere 

som hver får 10 flaxlodd: 

Bjørg Opland 

7770 Flatanger 

Lilli Hofsten Pettersen 

3739 Skien 

Audun Skrede 

4823 Nedenes

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kirsti Knudsen 

kirsti.knudsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 49 

REDAKSJONSSJEF 

Åslaug Rygg 

aaslaug.rygg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 72 

JOURNALISTER 

Titti Brun 

titti.brun@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 29 

Per Flakstad 

per.flakstad@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 28 

Sidsel Hjelme 

sidsel.hjelme@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 48 

Ingeborg Vigerust Rangul 

ingeborg.rangul@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 33 

Monica Schanche 

monica.schanche@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 31 

Karin E. Svendsen 

karin.svendsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 32 

Ola Tømmerås 

ola.tommeras@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 50 

Vegard Velle 

vegard.velle@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 53 

TYPOGRAFER 

Vidar Eriksen 

vidar.eriksen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 69 

Knut Erik Hermansen 

knut.hermansen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 70 

ANNONSER 

Lillian Lindberg 

lillian.lindberg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 46 

Annonsemateriell sendes til 

annonser@fagforbundet.no 

Faks 23 06 44 07 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

REPRO/TRYKK 

Aktietrykkeriet AS 

Rovfisken 

Vi er ikke så godt forspent med 

morderiske hvithaier og annet 

dødelig spektakulært i vårt hjemlige 

politiske farvann. 

Men i Siv-et, der lurer ei Gjedde! 

En gang fikk jeg en liten gjedde 

på kroken. Det var i et lite vann, 

og jeg lurte på hvorfor det nappet 

så dårlig. Var det ikke fisk igjen, 

kanskje? 

Da gjedda bet på, skjønte jeg 

hvorfor. 

For dette var ei liten gjedde. Den 

var faktisk mindre enn den litt for 

store sluken jeg brukte. Og jeg 

tenkte: Hvis gjedda er så glupsk at 

den forsøker å angripe og spise 

også de som er mye større enn seg, 

så må mye av den andre fisken 

være borte for lengst. 

Ei gjedde er en uhemmet aggres- 

siv og glupsk sak. Den ligger gjemt 

i sivet, mens den tålmodig venter 

på et offer. Så pisker den med 

halen, skyter fart, og det intetanende 

offeret er sjanseløst. 

«Gjedda er en 

notorisk jeger, og 

de som ser anneredes 

ut, skal bare 

passe seg.» 

Gjedda er en notorisk jeger, og 

de som ser annerledes ut, skal bare 

passe seg. Den er spesielt glad i 

småfisk som den mener ødelegger 

den opprinnelig kulturen i vannet, 

og som den mener det blir altfor 

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, 

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz 

Nyere historie 

1. I hvilket år tiltrådte Jens Stoltenbergs 

andre regjering? 

2. Hva forbindes med Abu Ghraibfengslet? 

3. Partiet Rødt ble dannet i mars 2007. 

Hvilke organisasjoner sto bak? 

LO og forbundene 

1. Skolenes landsforbund var tidligere en 

landsforening under et annet LO-forbund. 

Hvilket? 

2. Ett LO-forbund kan skilte med hundre 

prosent organisasjonsgrad innenfor 

sitt organisasjonsområde. Hvilket? 

3. Hvilket av Los medlemsforbund har 

høyest andel kvinner? 

Lover og avtaler – forkortelser 

1. Hva står forkortelsen IA for? 

2. Hvilken lov forkortes til aml? 

3. Hva er AFP? 

Kjente personer – politikk 

3 poeng: Han ble født på Nøtterøy 

i 1910 (døde i 1984). Ble valgt inn på 

Stortinget i 1959 og ble deretter både 

finansminister og samferdselsminister. 

2 poeng: Han skrev flere bøker. Blant 

dem er kanskje Fange i natt og tåke mest 

kjent. Den skildrer hans opplevelser i 

tyske konsentrasjonsleirer under andre 

verdenskrig. 

1 poeng: Han ledet Arbeiderpariet fra 

1965 til 1975 og var statsminister i to 

perioder på 1970-tallet. 

Arbeidersanger 

1. Hvem har skrevet den norske teksten 

til «Din tanke er fri»? 

2. Hvem kom til verden i en mursteinsgård? 

3. «Internasjonalen» er en internasjonal 

arbeidersang, men på hvilket språk ble 

originalen skrevet? 

Petit 

Per Flakstad 

mange av hvis de får lov til å 

svømme fritt rundt og formere seg. 

Gjedda er også en effektiv jeger. 

Den kan vokse seg veldig stor og 

sterk ved å spise de andre. 

En vinter så jeg et par digre beist 

som var pilket opp fra tjernet vi 

pleier å bade i om sommeren. 

Noen av dem som fikk se på fangsten, 

bader ikke der mer... 

Og blir gjedda for stor, blir den 

også helt uspiselig. Kjøttet er så 

grovt at det ikke kan males opp til 

gjeddekaker, som vi i alle fall 

kunne hatt litt nytte av. 

I stedet sniker den seg rundt i 

sivet, på jakt etter stadig nye ofre. 

Til vannet er nesten fisketomt – 

og kjeeedelig! 

Pottier).? 

Arbeidersanger 

1. Alf Cranner 

2. Rudolf Nilsen (i diktet «En 

gategutt»). 

3. På fransk (av Eugène 

Kjente personer – politikk 

Trygve Bratteli. 

Lover og avtaler – forkortelser 

1. Inkluderende arbeidsliv. 

2. Arbeidsmiljøloven. 

3. Avtalefestet pensjon. 

LO og forbundene 

1. Norsk Tjenestemannslag 

2. Norsk Lokomotivmannsforbund 

3. Fellesorganisasjonen, FO 

(ca. 84 prosent kvinner). 

Nyere historie 

1. 2005 

2. I 2004 ble det avslørt at 

amerikanske okkupasjonsstyrker 

var skyldige i omfattende tortur 

og mishandling av fanger i dette 

fengselet i Bagdad, Irak. 

3. Partiene Arbeidernes 

Kommunistparti og Rød 

Valgallianse samt deres felles 

ungdomsorganisasjon Rød 

Ungdom. 


Oss 

Jubilanter i Gloppen 

Fagforbundet avd. 297 Gloppen holdt årsmøte der 17 

medlemmer skulle ha nål for 25 års medlemskap, men bare 

fire hadde anledning til å delta. 

Fra venstre: Karin Aaberg, Bjørg Skarstad, Henny Sægrov, 

Margunn Rygg fra Fagforbundet Sogn og Fjordane som 

delte ut nål med diplom og blomster, samt Synneve 

Gloppestad. Tekst: Bjørg Skarstad 

Jubilanter i Midt-Norge 

Fagforbundet Flatanger har hedret Ola Jørgen Sivertsen 

med 40 års medlemskap i LO og Elsa Stamnes 

med 25 år i forbundet. Tekst: Sissel Skorstad 

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i Fagforbundet 

Nord-Trøndelag, jubilant Elsa Stamnes og leder Sissel 

Skorstad i Fagforbundet Flatanger. 

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i Fagforbundet 

Nord-Trøndelag, jubilant Ola Jørgen Sivertsen og leder 

Sissel Skorstad i Fagforbundet Flatanger. 


Jubileumsmarkering i Vågsøy 

Fagforbundet avd. 239 Vågsøy har delt ut 25-årsmerke til ni medlemmer, og et 

medlem fikk LOs 40-årsmerke. De fikk også overrakt hver sin diplom og en rosebukett. 

Rosa-Lind Furnes, Anne Ruth Gotteberg, Britt Anne Solibakke og Ole Sætren 

hadde ikke anledning til å komme, og har fått utmerkelsen tilsendt i posten. 

Foran fra venstre: Aslaug Eldevik Blålid, Linda Lågeide, Berit Iversen, Reidar 

Myren, Sigfrid Våge og 40-årsjubilant Gunnhild Seljenes Solheim. 

Tekst: Turid Strand 

Hallingdal og Numedal klarte det igjen 

Fagforbundets avdelinger i Hallingdal 

og Numedal arrangerte kurs for alle 

sine tillitsvalgte i vår. Dette var det 

tredje året på rad, og hele 80 tillits - 

valgte deltok. 

Temaet for disse dagene var sam - 

handling mellom avdelingene/arbeidsgivere 

og tillitsvalgte/hver enkelt 

ansatt. Her kom det forslag som å ta 

vare på hverandre, komme med innspill 

til arbeidsgiver, ha en åpen dialog 

med sin leder, sine tillitsvalgte og 

verneombudene og å sette HMS, 

IA-avtalen og I-bedrift på agendaen 

ved alle anledninger. 

Rune Roalkvam fra KLP orienterte 

om den nye AFP-avtalen og om KLP, 

Terje Nordal fra Nav snakket om den 

nye IA-avtalen, og rådgiver Else Sandberg 

fra Fagforbundets kompetanse - 

senter orienterte om lønnsoppgjøret 

og holdt et langt foredrag om 

ansettelse og spørsmål rundt det. 

Tekst: Magne Fluto

Helsefremmende tiltak 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

Fagforbundet Stjørdal avd. 216 har delt ut sekker til fotballaget i Stjørdal Helsesportslag. 

Overrekkelsen foregikk etter en av lagets treningsøkter i Fjellhallen. Tekst: Roar Øverås 

25-årsjubilanter 

Fagforbundet Namsskogan avd.725 har hedret 

medlemmer med 25-års medlemskap i forbundet. 

Fra venstre: Gunn Mellingen, Eystein Mosling, Aslaug B. 

Fløan, Berny Håpnes, Sonja Bjørhusdal, Jorun Åstrand 

og Bjørg Lande. 

Fire jubilanter var ikke til stede, og det var Greta 

Mellingen, Frøydis Smalås, Hildbjørg Håpnes og 

Borgunn Leer. Tekst og foto: Gunn Mellingen 

Jubilanter i vest 

Medlemmer i Fagforbundet Fritid, kultur 

og oppvekst 002 i Bergen hedret for 

25 og 40 års medlemskap i fagforening 

og LO. 

Fra venstre: Kjersti B Aase (25), Nelly Eriksen 

(25), Rolf Rasmussen (40), Jan Solberg 

(40), Bjørn Vatne (25), Sergio Blamey (25), 

Beathe Pettersen (25), Trude Selfors for 

Magne Brurås (40) og Line Gundersen (25). 

Tekst: Ole Steen 

Innholdsrik 

konferanse 

I Nord-Trøndelag har pen - 

sjonist utvalget arrangert en todagers 

pensjonistkonferanse 

med et svært allsidig program 

for 22 medlemmer og tillits - 

valgte. 

Fylkesleder Mildrid Finnehaug 

innledet blant annet om tariff - 

oppgjøret, samhandlingsreformen, 

privatisering og pensjon. 

Harald Overrein orienterte 

om bestillingsreiser og pasient - 

reiser, inkludert nye retnings - 

linjer for uføre. 

Medlemsfordeler i LOFavør 

orienterte Laura Sve Øie om, 

blant annet at kollektiv hjemforsikringer 

er inkludert i pensjonist/uførekontingenten 

til 

forbundet på 400 kroner i året. 

Hun fortalte også om Fagforbundets 

stønadskasse ved begravelse 

(dødsfall) som gir 1/5 

G (pr. dato 14.575 kroner). 

Vi fra andre land var temaet 

da Julita Aromin fra Filippinene 

og Aline Kayinamura fra 

Rwanda innledet om hvordan 

de ble mottatt og blir godtatt i 

Norge. De fortalte om norsk - 

opplæring og vanskeligheter 

med å få godkjent utdannelsen 

fra hjemlandet. 

Tekst: Ragnhild Lillebo 


Oss 

SENIOR: Må ha nok å gjøre. 

Klar for oppdrag 

Arbeidsglede: 

Gunnhild Dale 

Osmundsen (73 år) 

Vikar 

Innerst på servicekontoret i 

Sandnes kommune finner vi 

Gunnhild Dale Osmundsen 

på 73 år i full aktivitet. Med 

arkivsorterer og gummismokk 

på fingeren lager 

hun orden i Sandnes kommunes 

papirbunker. 

– Håper jeg ikke gjør feil 

nå, men da er det din skyld, 

smiler hun til fotografen. 

Hun er vant til å jobbe; 

det har hun gjort hele livet. 

Hun jobbet på skolekontoret 

lenge etter at hun 

fylte 70. Midt på 1980tallet 

møtte hun kollegaen 

som kom på å ringe 


Gunnhild når de nå trengte 

vikar. 

Og Gunnhild får de beste 

skussmål; hun er effektiv og 

lett å samarbeide med, og 

da er jo ikke 73 år noen 

alder. Det eneste som visstnok 

stresser Gunnhild, er å 

ikke ha nok å gjøre. 

– Ja, jeg er glad i å ha 

noe å henge fingrene i og 

stortrives med å jobbe. 

Bortsett fra husarbeid. Det 

er jeg ikke så glad i. 

Og dette vikariatet er 

akkurat passe. 

– Jeg kommer inn noen 

timer et par dager i uka, 

eller så mye som trengs 

– så lenge det trengs, sier 

Gunnhild og legger til: 

– Jeg tar alle oppdrag. 

Tekst: TITTI BRUN 

Foto: Grethe Nygaard 

12 blide jubilanter: Morten Røe (f.v.), Knut Jørgensen, Urszula Lach, Einar Sørlie, 

Ingvil Falck, Liselotte Krebs, Anne Marie Bjørkan og Kathleen Rusten. Bak fra 

venstre: Agnar Bang Haagensen, Ragnhild Leinan, Ranveig Gjerde, Inger Lise 

Andersen. Foto: Tor-Björn Adelgren 

Kulturjubilanter 

I vår var det merkeutdeling for dem som har vært med i kulturpersonalets 

fagforening, avd. 487 i 25 og 40 år. Festen ble holdt på Vigelandsmuseet i 

Oslo, hvor det i tillegg til mat, sosialt samvær og merkeutdeling også var en 

flott omvisning på museet og i leiligheten til Gustav Vigeland. 

Tekst: Ragnhild H.W. Sørensen 

Glade pensjonister på tur 

Pensjonistene i Fagforbundet avd. 418, Oppdal arrangerte sin årlige tur i 

juni. 67 glade pensjonister ble tatt med til Frosta og Tautra. På programmet 

sto omvisning på Frostadtinget og Logtun kirke og hyggelig kafferast på 

Valberg Gård. 

På Tautra besøkte vi Mariaklosteret der vi fikk et fint innblikk i livet for 

nonnene. Vi besøkte også klosterruinene og spiste middag på Klostergården 

før vi returnerte hjem til Oppdal. Tekst: Jan Nøstberg

Påfyll for pensjonister 

Fagforbundet Hordaland sitt Pensjo - 

nistutvalg avholdt i mai en to-dagers 

konferanse for 42 pensjonisttillits - 

valgte og uføre medlemmer. 

Presentasjonsteknikk sto på programmet, 

og Sigmund Olsnes holdt et 

engasjerende foredrag hvor han evnet 

å få fin dialog og meningsytring med 

deltakerne. 

Heder og ære i Hattfjelldal 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

Etterpå var det gruppearbeid med 

«bli kjent»-samtaler, og hver deltaker 

forberedte seg til å presentere seg 

selv og til å snakke i 3–5 min om et 

valgfritt tema – både i gruppen og i 

plenum. Dette ble en god lærings - 

prosess for mange, og alle deltakerne 

gjennomførte oppgaven på en god 

måte. Tekst: Atle Lerøy 

Fagforbundet Hattfjelldal har hedret to 25-årsjubilanter og tre 40 års jubilanter. 

Jubileet ble høytidelig markert på årsmøtet. Bak: leder Ann Karin Bøasæter og 

hoved tillitsvalgt Bente Sørmo. Foran Jorunn Sivertsen, Ingeborg Ingebrigtsen 

og Ingrid Sæteren. Ragnhild Grandaunet og Agnes Granefjell var ikke til stede. 

Tekst: Geir Arne Aasen 

40-årsjubilanter 

Veteraner på Sørmarka 

Fagforbundet inviterte til 

to veteranopphold som ble 

arrangert på Sørmarka 

Kurs- og konferansesenter i 

juni. Anne-Britt Weum og 

Torill Hamborg var to 

dyktige konferanseledere 

fra Fagforbundet, 

Anne-Britt og Torill ledet 

veteranene trygt gjennom 

en uke med tettpakket 

program. Det ble historie, 

kultur og sosialt samvær, 

bl.a. med båttur i Haldenvassdraget, 

spasertur på 

Veteransamling 1 

Veteransamling 2 

Operataket og busstur til 

Fredriksten festning. 

På Sørmarka ble 

kveldene brukt til sosialt 

samvær, dans og allsang. 

På programmet sto også 

et besøk i Fagforbundets 

lokaler med lunsj. 

Veteranene fra begge 

samlingene sender en 

hilsen og takk til forbundet 

vårt – Fagforbundet for 

at dere tar vare på oss 

pensjonister på en slik 

for treffelig måte. Takk! 

I juni hadde Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening gleden av 

å tildele to av medlemmene LOs 40-årsmerke med diplom til Kristian 

Bråthen (t.v.) og Viktor Langseth. 

Styret i foreningen ønsker samtidig å rette en stor takk til Fane 

2-ansvarlig i Oslo, Elin Vinje. Hun var behjelpelig med å rette opp en 

feilregistrering på Bråthen. Under markeringen fikk Kristian sitt 

rettmessige 40-årsmerke etter 49 års medlemskap. Tekst: Arnt Olsen 


Etter jobb 

Tekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh 


Hun ante ikke for fire år siden at 

valmuenes tilstand skulle gi så mye 

pågangsmot og engasjement. Og glede 

over å mestre – igjen. 

Høy på hage 

Turid Bratthammer 

Alder: 55 år 

Sivilstand: Singel med to 

voksne barn 

Jobb: Førstesekretær på 

Barne- og ungdomspsykiatrisk 

avdeling ved Stavanger 

universitetssjukehus 

Hobby: Kolonihage 

Vi finner Turid mellom valmuer, iriser, 

nattlys, bærbusker og peoner som snart skal 

eksplodere i blomsterprakt. 

– Her var det bare ugress og stein da jeg 

kjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stolt 

og kaster blikket rundt på blomsterbed, 

plen, drivhus, platting, kokegropen av stein 

og det lille gule huset. 22 velutnyttede 

kvadratmeter med alt som trengs, inklusive 

gjestehems. 

Det er helt fritt for motoriserte lyder. Bare 

fuglesang fra de 99 små nabohagene, og fra 

skogen som omringer Kolonihagen 

Rosendal og Ramsvig som ikke ligger langt 

fra Stavanger sentrum. 

Vel hjemme fra en venninnehelg i 

Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene: 

en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle de 

andre frøene og plantene hun ble fristet til å 

sette i jorda. 

– Pussig hvordan sengelektyren nå er blitt 

til hageblader, sier hun undrende begeistret. 

Så ramler det ut en perfekt beskrivelse av 

å leve et godt liv: Den gode planleggingen 

i vinterhalvåret, spenningen i forbindelse 

med hva som vil spire, gleden over å dele 

stedet med venner, familie og kolleger. 

Fryden over å skape noe, og tilfredsstillelsen 

over resultatet. Å få beundring. Å få 

være engasjert og fokusert. Og passe doser 

sosialt; å kunne bli kjent med menneskene 

i det lille samfunnet. Og kunne snu rompa 

til når hun velger det. 

– Jeg lurte veldig på om jeg ville klare det 

alene. Men kjente raskt at dette er 

rekreasjon for kropp og sjel. 

Sånn var det ikke for fem år siden. Da 

hadde Turid mistet mye av gnisten og fryden. 

Hun som alltid hadde vært engasjert 

både i samfunnet og som aktiv revydeltaker. 

Nå var hun utslitt etter ett år med opera - 

sjoner og stråling i kamp mot kreften. 

Så ble hun frisk, men følte seg flat. 

Det var da arbeidet med kolonihagen fikk 

sevjen til å stige. Og stige – og holde seg 

høy hele året.

B-Postabonnement 

Postboks 7003 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig 

stemning. Vi samles med familie og venner med god 

mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig 

å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en 

tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la 

den være til glede i mange år fremover. 0 

Alle våre produkter er unike 

og produsert med eksklusiv 

enerett og kan derfor kun 

kjøpes fra Presentex. 

Du får varer av høyeste 

kvalitet – hvert produkt er 

nøye kvalitetskontrollert 

og merket med Presentex 

kvalitetsemblem. 

DIN JULEGAVEKUPONG! 

 

 

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett ( (asjett 

og middagstallerken) idd ll k ) id i det tvakre k serviset i t Ni Nisseglede l d ffor kkun kkr 00,- 

(verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til 

den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, 

0 eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. 

Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg. 

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene 

(verdi 1 09 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene 

(verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader. 

,- 0 ,- 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./Sted: 

Tlf. nr: Underskrift: 

E-mail: 

Garantibevis! 

Åpent kjøp i 10 dager. 

Full bytte-/ returrett i 30 dager. 

Ny vare hvis noe 

er i stykker ved 

leveransen. 

Helt kostnadsfritt! 

Du har minst 5 års 

etterkjøpsgaranti. 

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne 

opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å 

kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon 

om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning. 

Svar innen 

7 dager! 

FRANKERES 

IKKE 

PRESENTEX 

BETALER 

PORTOEN! 

NFB071M002 

NFB0 

Presentex 

Borddekking til alle anledninger 

SVARSENDING 1186 

0090 OSLO 

EKSTRA STOR 

MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM 

Du 

sparer 

1994,-! 

* PLUSS PORTO OG EKSP. AVG 

* PLUSS PORTO OG EKSP. AVG 

premie 1 

+ 

+ 

Alt Alt A dette dett blir bblir 

ditt 

for f kkun kr 0,-! 

verdi 

* PLUS PORTO OCH EXP.AVG 

Nisseglede fi nnes også som komplett 

grøtservise og kaffeservise! 

De vakre motiven er skapt av 

kunstneren Malene Vetlejord. 

,- 

* 

Middags-, forrettstallerken, 

og premier blir dine for 

EKSTRA STOR 

FORRETTSTALLERKEN – 23 CM 

+ 

premie 2 

Asjett A og middagstallerken 398,- 

Premie P 1 

2 lysestaker 1098,- 

Premie 2 

2 grøttallerker 498,- 

TOTAL VERDI 1994,- 

* 

DU BETALER 0,- , 

Send inn kupongen nå 

eller ring 22 36 20 35 

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo 

Tel: 22 36 6 220 

0 35. www.presentex.no

Fagbladet 2010 09 KON

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?