Fagbladet 2010 09 KON

More documents

Recommendations

Info

En velkommen verdi Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlig hensynssoner for kulturlandskapet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT – I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt rett før sommerferien, fikk vi definert soner som viser områder hvor vi må ta spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, fagansvarlig plan i Gran kommune. Sørlie er glad for dette redskapet i den nye plan- og bygningsloven for kommuneplanleggere. – Vi kan tegne inn områder der det er viktig å vise ekstra varsomhet og hvor det for eksempel ikke er ønskelig med hyttebygging. Sørlie presiserer at hensynssoner ikke skal regulere tradisjonell næringsvirksomhet, men kan brukes til å forhindre etablering av nye boligfelt og andre utbyggingsprosjekter som nye kraftlinjer. Næringsvirksomhet som jord- og skogbruk er regulert gjennom eget regelverk. 30 < Fagbladet 9/2010 Kulturminnejakt Riksantikvaren har opprettet en egen nettside for kulturminnesøk med over 115.000 registrerte kulturminner; www.kulturminnesok.no/ Kulturminnesøket gir muligheter – Innenfor hensynssonene vil kommunen kunne påvirke plassering og utforming av for eksempel nye storfjøs, men vi skal ikke regulere landbruksvirksomheten. Noen grunneiere og bønder frykter at hensyns - sonene betyr begrensninger og styring av virksomheten, men slik er det ikke. Hensynssonene markerer verdier det er viktig å ta vare på, sier Sørlie. Bred enighet om vern I Gran kommune er omtrent 90 prosent av arealet LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). – I alle år har dette vært markert som «det grønne» på kartet. Med hensyns - sonene kan vi vise at de 90 prosentene med grønt ikke er et ensartet område. Sørlie forklarer at Gran kommune nå har for å bli bedre kjent på eget hjemsted eller å dra på kulturminnejakt andre steder, til fredede bygninger, fredede kulturmiljøer, verdens - arvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Her fins alt fra kokegroper tegnet inn to utmarksområder som nasjo - nalt viktige friluftsområder. Et av dem er Fjorda, som er et rikt vannsystem. – Her er det verdier å ta vare på. Bonden kan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte, men det betyr at det for eksempel ikke kan bli nye, store hytteområder her. Sørlie sier at kommunen har hatt enkeltsaker som har vært omstridt og møtt skepsis fra landbruket og også fra politisk hold. – Men etter en grundig kommuneplanprosess med høringsrunder er hensyns - sonene nå enstemmig vedtatt i kommunestyret. Hvem ser hva? Gjennom hensynssonen fikk kommunen definert grensene for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet. For Gran kommunes del har en del av problemstil - lingen vært hva innbyggerne opplever som verdifullt og verdt å ta ekstra vare på. Kulturminnevern handler ikke bare om å ta vare på det gamle, men at blikket rettes framover. Kampen mot forfall og spørsmål om autentisitet og om stygt og pent. og gravhauger til kiosker og bensinstasjoner. Hver dag kommer det nye til; når fylkeskommuner, byantikvarer, Sametinget og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.
måler – Folk opplever nok ulike ting i et slikt kulturlandskapsområde. Noen ser blomster, andre ser kirkespir, andre igjen beite eller røde låver. Vi har i stedsanalysen prøvd å si noe om landskapsrom og variasjon. Folk har ulik opplevelse av hva som bør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet, sier Sørlie. Olav Aasmundsson Vinje ligger begravd ved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opptatt av om de som kommer for å besøke hans grav, er mest opptatt av hvor han er gravlagt, eller er det også andre ting de ser. Uavklarte historiske mysterier Gran kommune har vært opptatt av kulturvern i over 20 år. Men stedets historie er mye lenger. Severdigheter og fornminner er tallrike på Hadeland. Halfdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden, og Olav Tryggvason skal være født på en øy nord for Brandbu. På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100tallet. Ikke noe annet sted i Norge finner vi to middelalderkirker så nær hverandre. Like i nærheten ligger også middelalder- KARTKJENNER: Øyvind Sørlie er fagansvarlig plan i Gran kommune og levende opptatt av kultur - minnevern. Han er veldig glad for hensynssoner, et etterlengtet redskap for kommuneplanleggere. huset Steinhuset; ingen vet hva det opp - rinnelig ble brukt til. Sørlie ser helt klart fordelen med å være en forholdsvis stor kommune. De har brukbar bemanning og ansatte som er interes - sert i kulturminnevern. – Et problem i mange små kommuner er at ansatte får ansvaret for kulturvern, miljøvern og landbruk, men har kanskje problemer med å rekruttere gode fagfolk. Samtidig med kommunalt selvstyre, må myndighetenes lover – også når det gjelder vern av kulturminner – implementeres. VERNEBEGREPER I LOVVERKET Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å markere verdifulle objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi. I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: – fredning ved lov (automatisk fredning) – fredning ved vedtak (vedtaksfredning) I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone. Fredning etter kulturminneloven blir i første rekke brukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er av vesentlig nasjonal verdi. Kilde: Riksantikvaren Fagbladet 9/2010 < 31
Page 1 and 2: Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJO
Page 3 and 4: Likhet lønner seg - for alle De ri
Page 5 and 6: Med over 300 av sine ansatte til st
Page 7 and 8: Kjemper for jordløse Guatemala tre
Page 9 and 10: LÆRER I PRAKSIS: - Jeg lærer mye
Page 11 and 12: jobb. Her kom det fram at kommunen
Page 13 and 14: 995,- * 995,- * 1095,- * FOR EN BED
Page 15 and 16: det blir roligere. Han syns de stri
Page 17 and 18: Illustrasjonsfoto: colourbox.com Hv
Page 19 and 20: Folketrygd fra 65 år Folketrygd fr
Page 22 and 23: Portrettet < Jan Ivar Rødland bety
Page 24 and 25: Bare spør Fagbladets ekspertpanel
Page 26 and 27: Fagforbundets utdanningsstipend Fag
Page 28 and 29: Kontor og administrasjon Ga opp å
Page 32 and 33: Vill og vakker verdensarv Turistbå
Page 34 and 35: grunn og satser på å nå de unge.
Page 36 and 37: Fokus Fanny Voldnes Leder av enhet
Page 38 and 39: Seksjonsleder Fagbrev - en ubenytte
Page 40 and 41: 40 < Fagbladet 9/2010 fotoreportasj
Page 42 and 43: USYNLIGE: De svart - kledde teknike
Page 44 and 45: OVERHØRT BETROELSE: Jeg syns egent
Page 46 and 47: Råeste sparepakke Offentlig ansatt
Page 48 and 49: Tøffe tider i Romania med andre na
Page 50 and 51: Debatt om de ansatte er organiserte
Page 52 and 53: Gjesteskribent Hanna Wozene Kvam Ar
Page 54 and 55: Fagforbundet Sør-Region i Troms ha
Page 56 and 57: Kryssord Skjerpe 56 < Fagbladet 9/2
Page 58 and 59: Oss Jubilanter i Gloppen Fagforbund
Page 60 and 61: Oss SENIOR: Må ha nok å gjøre. K
Page 62: Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto:

Fagbladet 2010 09 KON

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?