Fagbladet 2011 06 SAM

Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK 

www.fagbladet.no 

SIDE 18 og 20–22 

Nr. 6/7 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet 

TEMA 

Økt bemanning 

gir gevinst 

Side 8–13 

for Fagforbundet

Samferdsel og teknisk Innhold 

Bare pris som gjelder 

Private renholdsbedrifter kvier 

seg for å delta i anbudsrunder med 

o f f e n t l i g e o p p d r a g s g i v e r e f o r d i d e 

fokuserer ensidig på pris, viser en fersk 

Fafo-rapport om sosial dumping. 

Havnet på sykehus 

Den giftige og dødelige gassen hydrogensulfid 

slo ut Jan Arild Lunde da ei 

gammel grav ble åpnet på Eiganes 

gravlund i Stavanger. 

2 < Fagbladet 6-7/2011 

28 20 

30 

Det handlar om folk 

Rådgjevar Asbjørn Nagell Toft, 

tidlegare miljøvernleiar og skogbrukssjef 

i Radøy kommune, har som 

mål å prøva å hjelpa folk og vera med - 

menneske i alle saker han handsamar i 

arbeidet sitt. 

Foto: Alf Bergin 

32 

Elsket og hatet 

Lastebilsjåførene kommer ikke til. 

De jubler når trafikkbetjent Vesna 

Huljev ankommer. Andre blir forbanna. 

En runde i Oslo med Trafikketat-bilen gir 

både smil, latter og utskjelling. 

36 

ISSN 0809-9278 

Foto: Ole Morten Melgård 

8 TEMA: Flere ansatte ga kostnadskutt 

14 Humor i Nav 

16 Et hjem nummer to 

18 Medvind i valgkampen 

20 PORTRETTET: Brennende engasjert 

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 

40 FOTOREPORTASJEN: Middelhavets 

mørke sider 

46 Velger bort jentebarn 

54 – Vold har ingen aldersgrense 

FASTE SPALTER 

4 Nytt 

4 Jans hjørne 

24 Bare spør 

28 Aktuelt 

36 FOKUS: Ein spennande kvardag i Rennøy 

38 Seksjonslederen 

49 Debatt 

52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 

56 Oss 

58 Kryssord 

59 Sudoku og Quiz 

61 Tilbakeblikk og Petit 

62 ETTER JOBB: Go’ dag mann økseskaft 

64 EN AV OSS: Sommerdrømmen 

Foto: Erik M. Sundt Ansatte 

Bryr seg 

Åge Aleksandersen har aldri lagt 

skjul på sitt politiske engasjement 

og støtte til fellesskapet. I høst 

reiser han og Sambandet ut på 

valgkamp-turné i samarbeid med 

Fagforbundet. 

flere – sparte penger 

− Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Dobrena Heggelund. 

Bergan sykehjem i Kristiansund har økt grunnbemanningen og gir 103-årige Bjarne 

Slettestøl et bedre treningstilbud. Samtidig sparer sykehjemmet over en million kroner. 

Romslig og åpent 

Det er ikke lett å være alene og ung 

flyktning. Heldigvis fins en god tjeneste, med 

hjertevarme medarbeidere, som hjelper til med 

lekser og fritidstilbud for dem som trenger det. 

Foto: Ole Morten Melgård 

8 

16

Sparer på skillingen og lar daleren gå 

Når det blir trangere økonomiske tider 

i kommunenorge, er det ofte det forholdsvis 

billige forebyggende arbeidet som blir 

skadelidende. Legg ned ungdomsklubben, 

så sparer vi 500.000. Om noen år kan det 

hende at vi må ut med noen millioner for å 

lappe sammen skakkjørte unge, men det er 

så lenge til. Dessuten er det et annet budsjett. 

Et sykehus i Oslo manglet i 2009 penger 

til å reparere den ene av to maskiner som 

brukes til angiografi, for å påvise og 

dermed forebygge mulige hjerteinfarkt. Det 

sykehuset sparte i utgifter til reparasjon, ble 

snart spist opp av behandlingen av 

hjertepasienter, med infarkt som kanskje 

kunne vært unngått. Og da snakker vi bare 

om de direkte helseutgiftene, ikke om 

samfunnskostnadene forbundet med manglende 

arbeidsevne og uføretrygd. Eller om 

det enkelte menneskets tap i form av dårligere 

livskvalitet. 

I Kristiansund har de gått nye veier 

i eldreomsorgen og blitt et eksempel til 

etterfølgelse. Tanken på kortsiktig gevinst 

Medlemsblad for Fagforbundet 

Postboks 7003, St. Olavs plass 

0130 OSLO 

Telefon 23 06 40 00 

BESØKSADRESSE 

Keysers gt.15 

Inngang Munchs gate 

0165 Oslo 

www.fagbladet.no 

Send tips til tips@fagforbundet.no 

ADRESSEENDRING 

fane2@fagforbundet.no 

Fagbladet redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige 

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. 

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271 

ble forlatt til fordel for en helhetlig 

vurdering. 

Bergan sykehjem hadde slitt med høyt 

sykefravær, høy vikarbruk, mangel på 

fagfolk og mye overtidsarbeid. Gjennom et 

«Det hjelper ikke å kutte 

i ett budsjett dersom 

utgiftene mangedobles 

i et annet.» 

sykefraværsprosjekt ble grunnbeman - 

ningen ved alle avdelingene økt i seks 

måneder. Til manges overraskelse ble 

ikke driften dyrere av den grunn. Det 

var penger å spare på mange områder, 

viste det seg. Mer enn det det kostet å 

oppbemanne. Sykefraværet ble hal - 

vert, vikarbruken ble kraftig redusert; 

det samme ble utgiftene til medisinsk 

utstyr. Fordi staben fikk tid til å 

tenke lurt. 

Nå er det færre ansatte på Bergan som 

jobber ufrivillig deltid. Underskuddet er 

snudd til balanse. Og alle er vinnere - kommunen, 

beboerne og de ansatte, som forteller 

om bedre kontroll, bedre samvittighet 

og større arbeidsglede. 

Alle finere maskinerier må tas godt vare 

på. Det er opplagt når det gjelder fly og biler 

og elektriske anlegg. Den norske velferdsstaten 

er intet unntak. Det hjelper ikke å 

kutte i ett budsjett dersom utgiftene 

mangedobles i et annet. Kanskje blir utgiftene 

redusert i noen år, men så kommer 

som regel regningen til slutt. Og da 

blir det dyrt. Det har mange som 

slurver med vedlikeholdet fått 

erfare. 

Ansvarlig redaktør 

Fagbladet 6-7/2011 < 3 

Tegning: Vidar Eriksen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

Siden sist 


Likestilling er et vidt begrep. Først 

og fremst tenker vi på likestilling 

mellom kjønnene i forhold til 

arbeid og lønn, helse og utdanning. 

I Fagforbundets prinsipprogram 

står det at likestilling er et gjennomgående 

prinsipp og at målset - 

tingen er å sikre alle like muligheter 

til et godt arbeidsliv. Dette 

innebærer lik rett til fast og hel stilling, 

en jobb å leve med, ei lønn å 

leve av og en verdig pensjonstilværelse. 

I dette ligger en omtanke for 

alle menneskers rett til et anstendig 

liv. De som av ulike årsaker ikke 

kan delta i det etablerte arbeidslivet, 

har sine rettig heter. I dagens 

samfunn er det lett å falle utenfor, 

og det er lett for omgivelsene å 

legge skylda på den enkelte. 

I forbindelse med avsløringene i 

bemanningsbransjen, har politiske 

partier som Høyre og Frp tatt til 

orde for at vi trenger en svakere 

Fagarbeidarane fekk mest 

i private barnehagar 

Minst 7500 kroner i tillegg til alle, 

og nesten 20.000 til fagarbeidarar 

med lang ansiennitet. Dette er resultatet 

frå lønsoppgjeret i private 

barnehagar. 

Forhandlingsleiar for Fagforbundet, 

Mette Henriksen Aas, meiner dei har 

fått eit akseptabelt resultat med ei 

rame på linje med lønsoppgjera i 

offentleg sektor. 

Motiverer dei tilsette 

Alle medlemer i PBL-området får 

minst 7500 i lønstillegg. Og 

vinnarane blant dei tilsette er fagarbeidarar 

med 16 års ansiennitet. 

Desse får 19.200 kroner i lønstillegg 

frå 1. mai i år. 

– Våre medlemer med lang 

Et arbeidsliv med plass til alle 

arbeidsmiljølov som gir arbeidstakerne 

mindre vern. Da forslaget 

til ny uføretrygd ble lagt fram for 

kort tid siden, uttrykte NHO bekymring 

for at den la opp til ordninger 

som kunne bli for dyre for 

samfunnet, og at det ikke lå nok 

insentiver til å få uføre ut i arbeid. 

Sakene henger sammen, og argu - 

Fagforbundet krever at 

virksomhetene i privat og 

offentlig sektor legger til rette for 

alle som ønsker arbeid. 

mentene gir den motsatte effekten 

av det vi bør være opptatt av; et 

arbeidsliv med plass til alle. 

Det sies at det i dag fins ca. 

70.000 uføre som kan og vil jobbe 

litt, men som arbeidslivet ikke vil 

ha. Arbeidsgiverne må være på 

tilbudssiden for å utnytte denne 

arbeidskraftressursen. Fagforbundet 

ansiennitet treng ei løn som gjer at 

dei ynskjer å fortsette i jobben. Det 

meiner vi partane har fått til i dette 

oppgjeret, seier forhandlingsleiaren. 

AFP 

Forutan lønstillegg, var også spørsmål 

knytt til AFP eit viktig tema i forhandlingane. 

Partane er no einige om 

å vidareføre AFP-ordninga for tilsette 

i private barne hagar. 

– Dette sikrar at våre medlemer har 

rett til å gå av ved 62 år utan at dei 

må ete av framtidig alderspensjon. 

Slik får våre medlemer same moglegheit 

for tidlegpensjonering som 

tilsette i offentleg sektor har, slår 

forhandlingsleiar Mette Henriksen 

Aas fast. 

Tekst: SIDSEL HJELME 

krever at virksomhetene i privat og 

offentlig sektor legger til rette for 

alle som ønsker arbeid, slik at vi 

sammen kan skape det arbeidsmarkedet 

som kan ta imot de uføre. 

Vi tenker for eksempel på sekstimersdagen 

eller andre arbeidstidsordninger 

tilpasset den enkeltes 

arbeidsevne. Vi tenker også på 

tilpasning av oppgavene, blant 

annet for alle dem som har fått en 

yrkesskade, er funksjonshemmet 

eller av andre grunner ikke kan 

jobbe hundre prosent. 

Det trengs høy bevissthet om 

disse sidene av arbeidslivet hvis vi 

skal klare å skape et likestilt 

samfunn. 

Jan Davidsen, forbundsleder

Beholder makta over turnusen 

Arbeidsministeren har ingen 

planer om å frata de store forbundene 

vetoretten i forhold 

til alternative turnuser. 

– Jeg er veldig opptatt av 

brukerne som har behov for andre 

turnusordninger for å få et bedre 

liv. Dette gjelder blant annet en 

del barnevernsbarn og brukere 

ved ulike institusjoner. Men det 

opplever jeg at vi får til gjennom 

de dispensasjonsordningene vi 

har, sier arbeidsminister Hanne 

Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå 

(ANB). 

Høyresida vil frata fagforeningene 

vetoretten de har mot 

forsøksordninger med alternative 

turnuser som i dag er i strid med 

arbeidsmiljøloven. Godt over 90 

prosent av alle søknader godkjennes. 

– Fordi det av og til kommer et 

nei, så hevdes det at systemet ikke 

fungerer, men det er vel heller et 

bevis på at det fungerer. Man må 

Foto: Arbeidsdepartementet 

luke ut tilfellene som ville undergravd 

denne typen ordninger, sier 

Bjurstrøm. 

Arbeidsministeren forsvarer 

dagens ordning, men hun lover 

også å følge med på hvordan dispensasjonspraksisen 

håndteres. 

– Jeg er uansett imot at man på 

Foto: Lars Åke Andersen 

FUNGERER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at dagens ordning, der 

forbundene sentralt godkjenner alternative turnuser, fungerer godt. 

generell basis skal overføre disse 

unntaksordningene til resten av 

arbeidslivet. At vi har en deltidsproblematikk 

her i landet, som 

noen bruker som argument, 

må løses på andre måter enn 

å la kvinner jobbe seg i hjel, 

sier Bjurstrøm. PF 

Fotopris til 

Fagbladet 

Lars Åke Andersen og Fagbladet 

fikk Fagpressens foto pris 

for fotoreportasjen «Vaskeri i 

det fri» fra Mumbai i India som 

ble trykket i nummer 10 i fjor. 

Fagbladet fikk også hederlig 

omtale for reportasjen «Til 

Norge på kontrakt», om utnyt - 

telse av midlertidig ansatte 

som ble laget av journalist 

Ola Tømmerås. 

Prisene ble delt ut under Fagpressens 

årlige festarrange - 

ment i slutten av mai. PF 

VINNERBILDE: Lars Åke Andersen 

fikk årets fotopris for dette og flere 

andre bilder fra Mumbai i India. 

Minimum 12.700 

til alle i Oslo 

Ansatte i Oslo kommune får 

minimum 12.700 kroner i mellomoppgjøret. 

– Vi er veldig godt fornøyd, 

sier leder for Fagforbundet 

Oslo, Mari Sanden. 

Mellomoppgjøret i Oslo skal 

følge samme ramme som oppgjøret 

i KS. I tillegg har Fagforbundet 

Oslo fått gjennomslag for 

at tillegget skal være på minimum 

12.700 kroner. Det gir en bedre 

uttelling enn prosenten for alle til 

og med lønnstrinn 30. 

– Nå får vi samme ramme som 

i KS-området. I tillegg skal lønnsøkningen 

være på minimum 

12.700 kroner. Det gir et anstendig 

kronebeløp til de lavest 

lønte i kommunen, sier Mari 

Sanden. 

Hun beskriver resultatet av 

meklingen som et godt resultat 

for Fagforbundets medlemmer. 

Oppgjøret har virkning fra og med 

1. mai i år. 

Tekst: OLA TØMMERÅS 

Fagbladet 6-7/2011 < 5

Siden sist 

Aktiv sykmelding blir historie 

Fra 1. juli blir ordningen med 

aktiv sykmelding avskaffet. 

– Problemet med den gamle ordningen 

var at arbeidsgiverne 

spekulerte i den. De satte arbeidstakerne 

til å gjøre sin gamle jobb, 

men på statlig lønn, forteller 

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet. 

Arbeidsgiveren kan få bot 

Aktiv sykmelding ga den 

sykmeldte muligheten til å opprettholde 

kontakten med arbeidsplassen 

på tross av sykdom. En 

forutsetning var at arbeidsgiveren 

fant andre arbeidsoppgaver, ga 

opplæring i nye oppgaver eller 

sørget for arbeidstrening. 

Etter enighet mellom myndig - 

hetene, arbeidsgivernes organisasjoner 

og fagbevegelsen blir 

ordningen avskaffet fra 1. juli. I 

stedet kommer en ny avtale. Også 

nå skal arbeidsgiveren følge opp 

den sykmeldte, og kan til og med 

bli bøtelagt for å unnlate å gjøre 

dette. 

I den nye ordningen blir arbeids - 

takeren delvis sykmeldt, og jobber 

Rett til sykelønn 

etter permisjon 

Arbeidstakere som blir syke 

under permisjon, har rett til 

full sykelønn fra det tidspunktet 

de skulle ha vært tilbake 

på jobb. 

Dette er konklusjonen i en 

fersk dom i Arbeidsretten. 

Fagforbundet vant saken for et 

medlem som ble syk under 

utdanningspermisjon. Kommunen 

mente hun ikke hadde 

rett til sykepenger fordi hun 

ikke hadde møtt opp etter 

permisjonen, men Arbeidsretten 

var ikke enig. VeV 


DELTIDSSYK: I stedet for aktiv syk - 

melding vil arbeidstakere bli delvis 

sykmeldt fra 1. juli, og jobbe deltid 

ut fra hvor syke de er. 

deltid på tross av sykdommen, ut 

fra egen arbeidsevne. 

Ikke bare begeistret 

Fagforbundet er ikke bare begeistret 

for den nye ordningen. 

Fornøyd med 

uførereformen 

– Vi er fornøyd med at overgangen 

til alderspensjon først 

skjer ved 67 år, at barnetillegget 

beholdes, og at 

uføreytelsene blir varige 

ytelser. 

Det sier nestleder Mette Nord i 

Fagforbundet om forslaget til ny 

uføretrygd som ble lagt fram i 

slutten av mai. 

– Vi vil vurdere nærmere de 

enkelte forhold som for eksempel 

skattekompensasjonen, løsningen 

Hos oss er det mange som 

jobber deltid fra før. Og da vil en 

slik ordning ha begrenset effekt, 

forteller Mette Nord. 

Et ekspertutvalg som vurderte 

IA-ordningen, mente at delvis 

med fribeløp og skjermingsforslaget 

ved levealdersjustering, sier 

Mette Nord. 

sykmelding ville ha en bedre effekt 

for å få folk tilbake i arbeid. 

LO var likevel ikke blant pådriverne 

for å avskaffe aktiv sykmelding. 

Tekst: VEGARD VELLE 

66 prosent av tid inntekt 

Ifølge forslaget skal uføretrygden 

for nye uføre ligge på 66 prosent 

Foto: Fredrik Bjerknes, Samfoto 

POSITIV: Fagforbundet 

er stort sett positiv til 

regjeringens forslag til 

ny uføretrygd. 

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kutt kan 

ramme 

pasientene 

Både pasienter og ansatte kan 

bli skadelidende hvis Oslo universitetssykehus 

opprettholder 

sitt krav om budsjettkutt, 

mener styremedlem og tillitsvalgt 

Bjørn Wølstad-Knudsen. 

Sykehusdirektør Siri Hatlen fikk 

ikke støtte fra verken sitt eget 

styre, fra Helse Sør-Øst eller fra 

helseministeren da hun insisterte 

på at det var uforsvarlig å kutte 

500 millioner i budsjettet for Oslo 

universitetssykehus (OUS). Styret 

krevde at budsjettet måtte holdes, 

og Siri Hatlen valgte å ta sin hatt 

og gå. 

Fagforbundets tillitsvalgte og 

styrerepresentant ved OUS, Bjørn 

Wølstad-Knudsen, ble ikke overrasket 

over Siri Hatlens plutselige 

avgang. 

Risikoen ikke utredet 

– Verken risikoen eller konse - 

kvensene av kutt på 500 millioner 

av tidligere inntekt. Samtidig skal 

trygden beskattes som lønn, slik 

at netto utbetaling blir litt høyere 

enn i dag. For de som allerede 

mottar uføretrygd, blir nivået det 

samme som i dag. 

Uføres alderspensjon skal 

skjermes for halvparten av levealdersjusteringen 

fra 2011. Dette 

er en midlertidig ordning som vil 

gjelde for uføre født i årene 1944– 

1951 og som blir alderspensjonister 

fram til 2018. Da skal 

skjermingen vurderes på ny. 

Lav inntektsmulighet 

– Forslaget inneholder mye fornuftig, 

men jeg reagerer på at det 

TRENGER PENGER: Bjørn Wølstad-Knudsen mener Oslo universitetssykehus 

må skaffe penger til omstilling for å kunne spare senere. 

kroner er utredet godt nok. Vår 

vurdering er at de kan ramme 

både pasienter og ansatte på en 

svært uheldig måte. Vi må bruke 

penger nå for å kunne spare 

senere, sier Wølstad-Knudsen. 

– De store endringene i driften 

som vi holder på med, koster mye 

penger, men det er ikke lagt inn 

omstillingsmidler eller tilstrekkelig 

investeringsmidler i budsjettet. 

Dermed har vi så langt brukt 

driftsmidler på å flytte funksjoner 

fra Aker til Ullevål og fra Ullevål til 

Rikshospitalet. Sånt koster enorme 

summer, og vi drar med oss dette 

ikke skal være lov å tjene mer enn 

30.000 kroner i året før uføretrygden 

avkortes, sier Kari Solberg. 

Hun er uførerepresentant 

i Fagforbundets pensjonistutvalg. 

Ragn-Sells bryter loven 

Arbeidstilsynet påpeker flere 

lovbrudd hos renovasjonsgiganten 

Ragn-Sells. Dette ble 

kjent bare dager etter at Ragn- 

Sells i en pressemelding erklærte 

at Arbeidstilsynet kun hadde 

noen mindre forhold å påpeke. 

I tilsynsrapporten skriver 

Arbeidstilsynet at de har funnet 

videre som store driftsunderskudd. 

Sparer oss til fant 

– Bare ved å bruke de pengene 

som en god omstilling krever, kan 

vi håpe på å få en drift som går 

i økonomisk balanse om noen år. 

Hvis prosessen stopper opp, er jeg 

redd vi kommer til å slite med 

unødig dyr drift og underskudd 

som blir vanskelig å håndtere 

i lang tid framover. 

– Da sparer vi oss til fant. sier 

Bjørn Wølstad-Knudsen. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

Hun mener dette vil bidra til å isolere 

mange uføre som kunne ha 

gjort en liten innsats i arbeidslivet. 


flere forhold som de vurderer 

som brudd på arbeidsmiljøloven 

og kontrollforskriften. De mener 

at Ragn-Sells har benyttet ulovlig 

overtid, og det var ikke inngått 

skriftlig avtale med en 

underleverandør om innleie av 

fem arbeidstakere. 

Tekst: OLA TØMMERÅS 

Foto: Greg Rødland Buick 

GOD ELDREOMSORG 

Få land har en så god eldreomsorg 

som i Norge. Vi er 

også bedre rustet enn de 

fleste andre land for den kommende 

eldrebølgen, viser en 

fersk OECD-rapport. 

MISFORNØYD 

MED VIKARBYRÅ 

Helseforetakenes Innkjøpsservice 

og de regionale helseforetakene 

reagerer på lov- og 

avtalebrudd i flere vikarbyråer. 

Rammeavtalen med Konstali 

Helsenor er sagt opp. Flere 

byråer har fått skarpe 

advarsler. 

ØKT FRADRAG FOR 

FAGORGANISERTE 

– Vi er innstilt på å fortsette 

opptrappingen av skattefradraget 

for fagforeningskontingent, 

sier statsminister Jens 

Stoltenberg. 

– Skattefradrag for fagforeningskontingent 

bidrar til å 

gjøre det norske arbeidsmarkedet 

mer velorganisert, 

sier statsministeren. 

NYE SYKEHJEM 

BLIR DYRERE 

Føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet 

krever at 

nye sykehjem må tilpasses 

pasienter med demens. Nye 

sykehjem kan derfor ikke 

lenger bygges i flere etasjer. 

Dermed er det behov for 

større tomter, noe som gjør 

at prisen blir høyere. 

MEDLEMSØKNING 

Fagforbundet har nå totalt 

320.300 medlemmer. Siste 

måned er det en netto økning 

på 364 medlemmer, og 

fjorten av nitten fylkeskretser 

økte medlemstallet siste 

måned. Hittil i år er medlems - 

tallet økt med 2560. 


KOM I FORM: Bjarne Slettestøl er snart 103 år, og takket være økt bemanning på 

sykehjemmet får han også hjelp til opptrening. Hjelpepleier Dobrena Heggelund 

kan gå hjem fra jobben uten dårlig samvittighet for det hun ikke fikk gjort.

Ansatte flere – 

sparte penger 

Det høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil. 

På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en million 

på å øke bemanningen. 

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD 

En desperat situasjon som førte til en desperat 

handling. Slik beskriver enhetsleder Anni 

Jensen hverdagen på Bergan sykehjem for to 

år siden. 

Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet seg 

opp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdagen 

i telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppe 

inn og ta ekstravakter. 

- Presset var enormt. På den ene siden kravet om at 

du ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andre 

siden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekket 

sine behov. 

- Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med 

dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobben 

skikkelig. 

Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også 

ellers på huset var stemningen laber. 

Søvnløs i senga 

Hjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsomme 

arbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte på 

jobben også etter at hun kom hjem. 

- Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på sengehesten? 

Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter at 

jeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surre 

i hodet. 

Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene 

var slitsomme. 

- Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du 

hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp. 

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen 

DESPERAT VIKARJAKT: – Vi måtte ha vikarer, koste hva det 

koste ville, sier enhetsleder Anni Jensen. Sykehjemmet sparte 

over en million på å øke bemanningen. 

Spare seg til fant 

Bunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drive 

med marginal bemanning over tid. Ikke minst når rekrutteringen 

stopper opp. 

- Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løsningen 

var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe som 

innebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre ganger 

høyere enn normallønna. 

At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og 

spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene i 

helgene tøffe. 

- Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er 

Foto: Anders Tøsse 

> 


MIDDAGSTID: Hjelpepleier 

Aud-Randi 

Ørbog skjenker vann 

til Eivind Kjærvik, 

mens kollega Dobrena 

Heggelund hjelper 

Marie Sjøvang å dele 

opp maten. 


ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for å 

lykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene der 

det kniper mest, mener hun. 

Økte grunnbemanningen 

Takket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fra 

Nav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjekt 

som imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på de 

mest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingen 

med 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dag - 

vaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld i 

helgene. 

Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltidsansatte 

som lenge hadde ønsket å jobbe mer. 

- Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de ansatte; 

både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler. 

Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Sykefraværet 

ble halvert, og dermed også pengene som gikk i 

overtidssluket. 

Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt 

grunnbemanning. 

Tallenes tale 

De gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kommuneadministrasjonen. 

Selv om det i prinsippet ikke 

fantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunen 

Kristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for 

å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene 

i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det frem- 

FULL FART: Med økt bemanning blir det også tid til en frisk 

spasertur i hagen utenfor Bergan sykehjem for hjelpepleier 

Aud-Randi Ørbog og beboer Reidun Larsen. 

deles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det var 

utvilsomt en god investering. 

- Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt 

de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostet 

å bemanne opp.

OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens Krav leses grundig på Bergan sykehjem. 

Her hjelpepleier Siv Houm sammen med beboer Anna Pettersen. 

Gå − ikke løpe 

Men dette handler ikke bare om penger. Aud-Randi 

Ørbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått en 

ny jobbhverdag. 

- Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og 

en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger å 

løpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vi 

gå. 

Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke 

bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men også 

de konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 er 

det midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort og 

hva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp. 

- Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når 

vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe, 

og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at 

jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpepleier 

Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andre 

steder også får oppleve fordelene med økt grunnbe - 

manning. 

Sparer utstyr 

Mer ressurser når det kniper har også økt de ansattes bevissthet 

om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettene 

i pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000 

kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, forteller 

Anni Jensen. 

- Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så 

tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøko- 

Foto: Anders Tøsse 

SLIK SPARTE SYKEHJEMMET PENGER: 

• Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiert 

av Nav. Videreført i 2010 og 2011. 

• Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortidsavdelingen 

i 2009. 

• Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele 

sykehjemmet i 2010 (unntatt natt). 

• Bemanningsøkningen er satt inn på de mest 

belastende vaktene. 

• Styrte ressurser og fokus på faglighet. 

• Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver. 

Resultater: 

• Sykefraværet redusert med 50 prosent ved kort - 

tidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på hele 

huset i 2010. 

• Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med 

ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønns - 

oppgjøret som ga ca. 500.000 i lønnstillegg). 

• Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med 

ca. 200.000 kroner. 

• Færre ansatte jobber ufrivillig deltid. 

• Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode 

resultater i 2011. 

nomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokus 

på å finne bedre og mer økonomiske løsninger. 

Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig 

billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangshansker 

er redusert, og bruk av riktige bleier til enhver 

tid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikke 

ut over pasientene, understreker enhetsleder Anni 

Jensen. 

- Vi snakker alternative løsninger som er like gode 

eller bedre. 

Pleierne er også entusiastiske: 

- Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe 

blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog. 

Uavklart framtid 

Nylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds sykehjem 

vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanning 

etter modell fra Bergan. 

Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut 

2011. Fem−seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjennom 

prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uavklart. 

- I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierforbundet 

jobber vi nå med en sak til bystyret for å få faste 

stillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håper 

på en avgjørelse før sommeren. 

− Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i 

kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på oss 

videre, sier Anni Jensen. 

UFRIVILLIG 

DELTID 

• I statistikken kalles 

de undersysselsatt; 

en som går i deltidsstilling, 

men 

ønsker seg større 

stillingsandel. 

• 1. kvartal i år var 

68.000 arbeidstakere 

undersyssel satt. 

Det er 5000 flere 

enn ved samme 

tid i fjor. 

• Kjønnsmessig 

er fordelingen 

52.000 kvinner og 

16.000 menn. 

• Det totale antallet 

timer som de 

undersysselsatte 

ønsker, utgjør 

25.000 årsverk. 

Kilde: SSBs arbeidskraftundersøkelse 

2011 

> 


TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen 

Kabalen går opp med ny 

Jo visst er det mulig. Turnusen går opp, selv med hele stillinger. 

Hovedtillitsvalgt Grete Kvernå i Fredrikstad har 

skjemaene som beviser det. Det er som musikk for hjelpepleier 

Tove Hasfjord. 

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS 

Hjelpepleier Tove Hasfjord har 

jobbet deltid i 14 år. Hun er 

imponert over resultatet i prosjektet 

til Gerete Kvernå og 

virksomhetsleder Leif Nybøle ved Fjeldberg 

sykehjem i Fredrikstad. 

Kvernå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker 

og timer ved en av Fjeldberg sykehjems 

avdelinger, Avdeling 3. De ble selv 

over rasket over hva som er mulig med 

minimal bemanningsøkning og ny turnus. 

Avdeling 3 har 25 hjelpepleiere. Samtlige 

Voss har løst 

vikarfloken 

Bemanningsbyråene inntar kommunene, 

men på Voss går de motsatt vei. Her har 

kommunen opprettet sitt eget vikar - 

kontor. 

Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg begynne 

å jobbe? Dilemmaet er velkjent i Helse- 

Norge. Å skaffe vikarer stjeler både tid og 

krefter, og for mange har det vært en lykkelig 

løsning å sette hele jobben ut til et bemanningsbyrå. 

I Voss kommune har de gått mot strømmen 

og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktisk 

løsning som aldri har vært oppe til politisk 

behandling, ifølge ordfører Gunn Berit Lunde 

Aarvik (Ap). 


jobber deltid. De minste stillingene er på 

knappe 13 prosent. De største på 75 prosent. 

Daglig jakter ansatte på vakter for å få ei 

lønn til å leve av. Samtidig bruker ledelsen 

mye energi på å fylle huller i turnusen. 

Eneste heltidsstillinger er tre sykepleierhjemler, 

inkludert avdelingssyke pleier. 

Mye for lite 

Kværnå og Nybøle dukket ned i stillingsbrøker, 

tall og turnuser. De fant plass til seks 

nye heltidsstillinger. De fikk overlapping 

− En gruppe men nesker 

satte seg sammen for å 

drøfte problemet med å 

skaffe vikarer. Vikarkontoret 

var en utmerket løsning, 

og kunne opprettes 

innenfor rammene av eksisterende 

budsjetter, sier 

Voss-ordføreren. 

Variasjon for de 

ansatte 

Kontoret startet opp med 

to faste vikarer, i dag er 

åtte vikarer fast ansatt på 

Vikarkontoret. Disse går 

vakter og turnus som 

andre fast ansatte; forskjellen er at de jobber 

på mange ulike arbeidsplasser. 

Sykepleier Åshild Steyn er en av dem. 

− Som vikar har jeg en veldig variert jobb- 

mellom alle vakter, og de økte antall pleiere 

per seng fra 0,75 til 0,85. 

Kostnad: 1,8 årsverk, fortsatt inklusiv 

avdelingssykepleier. 

– Det er overraskende lite. Vi får veldig 

mye igjen for en total bemanningsøkning på 

1,8 årsverk. Dessuten måtte vi uansett øke 

pleiefaktoren på grunn av stadig mer pleie - 

trengende beboere, sier virksomhetsleder 

Leif Nybøle. 

Vinn, vinn, vinn 

Prosjekt heltid/deltid på Fjeldberg sykehjem 

kom i gang etter initiativ fra Fagforbundet. 

Nå håper Nybøle og Kværnå at de får 

politisk aksept for å gjennomføre prosjektet. 

Selv ser de ikke annet enn fordeler. 

Bestyreren tviler på at bemanningsøkningen 

vil koste noe som helst. 

– Vi må uansett styrke pleiefaktoren. Dess - 

uten er det er mange skjulte utgifter ved 

VIKARGLEDE: Hver måned sørger de ansatte på Vikarkontoret for å 

fylle opp 1600 vakter. Vikarene er storfornøyd med å ha fast jobb 

uten fast arbeidsplass. Fra venstre Guri Østerdal, Åshild Steyn, Ingvill 

Evensen, Åse-Shirin Kaldestad, Hage Kristine Aardal, Eldbjørg Lie 

Jørgensen og Gunn Irene Brunborg. 

hverdag. Om jeg hadde arbeidet på samme 

sted hver dag, er jeg redd jeg ville vært utbrent 

og ikke vært ansatt i eldreomsorgen i 

dag.

turnus 

administrering, lønningskontor og liknende 

når alle går i små stillingsbrøker og tar 

ekstravakter, påpeker han. 

– Vi vil også få redusert belastning og sykefravær. 

Og ikke minst vil det bedre rekrut - 

teringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har 

vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er 

uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids 

hjelpepleierstilling. 

– Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet 

til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte 

jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil 

være mer attraktivt for faglig kompetent 

personell, sier hun. 

Felles vikarpott 

Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger 

økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for 

vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp. 

– Planen er en felles vikarpott for hele 

huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til 

− Hvis en jobb er veldig tung, kan det være 

deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake 

dagen etter. Andre ganger tenker jeg 

stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme 

igjen. 

Lettelse for lederne 

Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse 

for enhetslederne som tidligere 

måtte gjennom en telefonmaraton for å 

skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en 

telefon til Vikarkontoret. 

− De ringer hit om morgenen og melder 

inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen 

og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen. 

Og lederne vet at de får kvalitet når 

vikarene dukker opp. 

− Utgangspunktet er at alle vakter skal 

bemannes med fagfolk. 

− Vaktlistene for ledige stillinger og annet 

planlagt fravær settes opp en gang i 

å steppe inn i andre avdelinger ved behov. 

De får økt stillingsandel, vi får vikarer som 

kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen, 

sier Nybøle. 

Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg 

sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer 

og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med 

366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de 

kan bruke en stor del av disse pengene til å 

måneden, og alle vikarer må selv melde inn 

sine ønsker. 

Skreddersydd turnus 

Flere av de faste vikarene har reduserte 

stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov 

når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret 

tar hensyn til dette når de fordeler 

vaktene. 

En av hjelpepleierne jobber for eksempel to 

helger på råd, og har så fire helger fri; en 

annen jobber fire uker og har så tre uker fri. 

Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 

prosent samtidig som hun tar desentralisert 

sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin 

turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så 

det passer med samlingene hun har på 

høgskolen. 

− Ved å være fleksible får vi også inn folk 

som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier 

Eldbjørg. 

SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert 

med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete 

Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil 

gjerne øke stillingsandelen. 

øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger 

som ønsker større stillinger. 

Nå gjelder det å få politikerne til å se 

tallene. 

Økt bemanning 

En gang i mellom kan det skje at de har for 

få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt 

ekstraressurs et sted i kommunen. 

− Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, 

skal de møte hos meg. Da settes de inn som 

ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller 

Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast 

ansatte vikarene trives: 

− Det kan være stressende å ikke vite hvor 

man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld 

får man mye igjen i fleksibilitet. De som 

jobber her, får gått på foreldremøter og sett 

på barnas fotballkamper selv om de jobber 

turnus. 

− Det er ingen som har sluttet fordi de 

ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk 

er det ingen som har sluttet i det hele tatt, 

sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret 

i Voss. 

Tekst og foto: SIDSEL HJELME 


Humor i 

NAV spurte de ansatte om deres beste rekorder 

– og fikk rekordstor respons. Humor er med på å 

lime sammen 20.000 ansatte i 430 kommuner. 

Tekst: TITTI BRUN Foto: REKORDHOLDERNES PRIVATE 

Er du best eller rarest i noe? 

spurte NAV alle ansatte via 

intranettet. I løpet av første 

dag kom 41 rekordsvar. Alt fra 

eldste svigermor, høyeste fjelltopp – til 

hun som har plukket og spist verdens 

dyreste sopp. 

– Jeg var litt redd 

for at folk skulle 

syns det var teit, 

men responsen har 

vært overveldende. 

Dette er tydeligvis 

blitt en snakkis på 

jobb, sier initiativ - 

Geir Haugen 

taker Geir Haugen 

i NAVs kommunikasjonsavdeling. 

Og rekorder av alle slag 

har fortsatt å strømme inn. 

Uhøytidlig 

Med 20.000 ansatte kan man ikke arrangere 

firmafest for å bygge fellesskap. 

– Vi er en sammensatt gruppe spredt 

over hele landet. Vi ønsket å finne på 

noe som kunne sveise oss litt sammen 

på en annen måte enn arbeidsinstrukser 

og rundskriv. Vi blir jo litt kjent med 

hverandre når vi vet at Anette har hilst 

på bandmedlemmene i Coldplay, Siv bor 

40 meter fra den russiske grensa og Hege 

har ridd 260 ulike hester. 


Moro 

Til og med NAV-sjef Joakim Lystad er registrert 

med rekorden: Korteste eierskap 

av en spark, under det mer uhøytidlige 

rekordkapitlet «Kuriosa og andre 

spesialiteter». 

Geir Haugens egen rekord er plassert 

under «Ikke fullt så ærerikt». 

– Jeg spilte fotball i laveste divisjon 

i Akershus i 1991. Tapte alle kampene 

med målforskjell 10–136. Men vi ga oss 

ikke før i 1998. Klubben ble lagt ned 

i pausen fordi bare sju av elleve spillere 

møtte opp. Overmakten ble for stor. 

På den offisielle listen over 

Groundhoppere på britiske fotballbaner. 

Har passert 25 forskjellige 

fotballbaner. 

Trond Andersson, NAV Øygarden 

Har gjennomført Nijmegen-marsjen – en 

militær marsj over fire dager. Totalt 170 km, 

med ti kg på ryggen og militært antrekk. 

Gikk frivillig i egen ferie – fikk 27 vannblemmer 

på en fot. 

Thor Kenneth Feyling, NAV Kundesenter Rogaland 

Har ein blyant med følgande fabrikkproduserte 

inskripsjon: «Tilhører staten». 

Denne skriv eit veldig utilgjengelig og 

høgbyråkratisk språk. Kan nyttast som 

motvekt til slike kampanjar som dette. 

Hans Ole Færestrand, NAV Sogn og Fjordane 

Høyeste fjelltopp med 

NAV-musematte 

(Kilimanjaro 5895 moh.). 

Paal Nupen, NAV Arbeidslivssenter 

Hordaland. 

Har vært på 39 greske øyer. 

Kjersti Sæterdal, 

NAV Forvaltning Bergen 

Har vært på 15 konserter 

med The Rolling Stones. 

Ole M.Sæle, NAV Laksevåg 

Har ca. 5000 ulike 

serviettar. Nokon 

som vil bytte? 

Oddhild Perny Gåsland, 

NAV Klepp

Hoppet fallskjerm i Tromsø, og landet midt 

i luftegården til Tromsø Kretsfengsel. Satt innesperret 

i to timer før fallskjermklubben fikk overbevist 

vakthavende at de hadde en mann for mye 

«innsatt». Geir Johannessen, NAV forvaltning Tromsø 

Har syklet fra Oslo til 

Andøya fem ganger. 

John Helmersen, NAV Forvaltning 

Nordland, avd. Sortland 

Fikk ti kakespader i bryllupsgave 

da jeg og mannen min 

giftet oss for ca. ti år siden. 

Anne Nordkil, 

NAV Kontaktsenter Nordland 

Nærmast samlivspartner i alder. Hun er 

født 9. november 1979 kl. 08.30 og 

undertegnede er født 9. november 

1979 kl. 11.45. Aldersforskjellen er 3 

timer og 15 minutter. 

Frode Nitter Joranger, NAV Ålesund 

Har løpt 107 helmaraton og 

er totalvinner i dameklassen 

i cirka 32 av disse. 

Åse Sandberg Hovden, NAV Gjøvik 

Holder på å strikke 

babysett nr. 102. 

Kari Vollevik Knudsen, NAV 

Kontaktsenter Hordaland 

Høyeste fjelltopp med NAVflagg 

(Kilimanjaro 5895 moh.). 

Ola Turmo, 

NAV Kontaktsenter Hedmark. 

Fikk audiens hos Dalai Lama 

under besøk i Dharamsala, 

India sommeren 1999. 

Marianne Bredesen, NAV Kongsvinger 

147 tappinger 

i blodbanken. 

Øivind Gundersen, 

NAV Forvaltning 

Skedsmo 

Trikset i overkant av 

1100 sjongleringer 

(berøringer) med ball. 

Rayner Hoaas Nilsen, NAV Alta 

Tok OL-gull med kvinnelandslaget 

i fotball, 

Sydney 2000. 

Brit Sandaune, NAV Midtbyen 

Er stolt eier av NAVs 

eldste sau. «Josefine» 

fylte 15 år 3. februar. 

Ann Oddveig Solvang, 

NAV Innkreving 

Fast lunsj siden april 2004: en boks hermetisk tunfisk og 

to stykker frukt. Jeg vil anslå 1439 bokser, give or take. 

Eystein Ringlund, NAV Forvaltning Tromsø 

Flest usolgte egenproduserte cd-er: Av fire utgivelser som til 

sammen er trykket i 2600 eksemplarer, er det anslagsvis 1200 

som ikke er solgt. I tillegg har jeg anslagsvis 40 egenproduserte 

fullengdes vinylplater av et opplag på 200 som ikke er solgt. 

Erlend B. Havdal, NAV Forvaltning Nord-Trøndelag 

Flest like navn: 4 av 40 heter Arve. Av de 4, er 

det 3 med etternavn som begynner på S og 

jobber i samme avdeling. 

NAV Hjelpemiddesentral, Nord-Trøndelag 

NAVs mest tatoverte. Begge armene og brystet/magen er helt 

dekket, store deler av ryggen. Tatoveringer på begge lår og legger. 

Carl Bergsvik, NAV Hamar 

Foto: Erik Thallaug 


Enslige, mindreårige flyktninger 

Mot alle odds 

De kom til Norge alene og som mindreårige. I hovedstaden 

får mange hjelp og trygghet i sitt andre hjem, Bymif. 

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT 

Byomfattende senter for enslige 

mindreårige flyktninger (Bymif) 

er romslig, åpent og lyst. På 

gulvene står høye planter i runde 

potter. Det gjør også myke stoler og sofaer, 

hvor de unge kan plukke opp et av de mange 

ferske magasinene fra de lave bordene ved 

siden av. Rommene er utstyrt med fotballspill, 

bordtennisbord og datamaskiner. På 

veggene henger kunst og kart. 

Her møter de trygge voksne som har 

skolefaglig kompetanse og som behersker 

ulike morsmål. Her får de mat, hjelp med 

leksene og tilbud om overnattingsturer i 

feriene. Mange flyktningbarn tilbringer 

hverdagen her fra klokka to til halv åtte. Hit 

kan de komme tre dager i uka. 

TOSPRÅKLIG: Leksehjelper 

Farhiya Ommer hjelper 

gjerne flyktningbarna på 

arabisk. 


– Dette er et billig, forebyggende tilbud. Alternativet, 

ikke å få barnet gjennom skolen, 

er dyrt for samfunnet, mener fagkonsulent 

Marit Braastad. 

Respekt 

– Behandler du ungdommene med respekt, 

får du respekt tilbake. Vi opplever så å si 

aldri hærverk eller skribling på doene. Heller 

ikke bråker ungdommene med hverandre, 

selv om de har vært gjennom mye, forteller 


Hun har jobbet med mindreårige flyktningbarn 

i en årrekke. 

– Jeg har vært her i evigheter, men lærer 

stadig noe nytt. Blant annet at det er utallige 

måter å være menneske på. 

BYMIF 

• Byomfattende senter for enslige mindreårige 

flyktninger (Bymif) ligger i Oslo og har eksi - 

stert siden tidlig på åttitallet. 

• Senteret samarbeider med bydeler, skoler og 

andre. Halvparten av medarbeiderne har 

flerkulturell bakgrunn. 

• Har seks leiligheter til bo- og omsorgstiltak, 

fire gruppefosterhjem med til sammen tolv 

plasser, et ordinært fosterhjem med to plasser 

og et bokollektiv med tre plasser. 

Traumatiske historier 

Ungdommene som oppsøker Bymif har 

høyst forskjellig bakgrunn, men alle har oppholdstillatelse. 

For tida er de fleste fra 

Afghanistan, Eritrea, Somalia og Sri Lanka. 

Felles for barna er at de ikke har noen foreldre 

i Norge. Flere har reist fra land i krig 

og konflikt. De kan ha opplevd en 

traumatiserende atskillelse fra familien og en 

lang, fæl flukt. Derfor lever de ofte med savn. 

Mange av barna bor hos en onkel, tante 

eller eldre søsken, som forbarmer seg over 

slektningen fra hjemlandet. 

Ikke lett å forstå Norge 

Ikke sjelden er flyktningbarna forvirret i 

møte med et helt nytt samfunn, og de sliter 

ofte på skolen. Noen er gode i norsk, andre 

er på nybegynnerstadiet. Enkelte har ikke 

skolegang fra før. 

– Jeg spør: Har du lest i skolebøkene? Da 

svarer de gjerne ja, men at de ikke forstår 

noen ting. Bøkene er tunge og fylt med 

ukjente ord, forteller Braastad. 

Enkle begreper, som fiende eller gjeld, er 

nye. Leksehjelperen setter seg ned med ungdommen, 

tegner, forklarer, slår opp og peker 

på globusen. 

– Hvis jeg spør om de forstår det nå, etter 

at vi har gått gjennom leksen, svarer de

gjerne ja. For de ønsker å være høflige. Derfor 

må jeg stille kontrollspørsmål for å se om 

informasjonen har trengt inn. 

Klarer seg bra 

Ofte er de unge mistenksomme overfor 

voksne, og de vil ikke ha hjelp. Det tar lang 

tid å bygge opp gode relasjoner. 

De som står på, får resultater og gjør det 

godt på skoleprøvene. Og knytter seg ikke 

sjelden til noen av de voksne på Bymif – 

noen de vil vise karakterene til og dele historiene 

sine med. 

– De fleste får en yrkesutdannelse, og 

mange går videre til høgskoler og universitet. 

De fleste klarer seg bra, forteller teamleder 

Gro Elisabeth Helgerud. 

Ikke sjelden kommer tidligere brukere på 

besøk og forteller hvor viktig Bymif var for 

dem. Kanskje har de også et problem de 

trenger å snakke om eller be om råd til. 

I feriene får flyktningbarna tilbud om å 

reise ut av byen og oppleve friluftsliv. 

Om sommeren og vinteren arrangerer 

Byomfattende senter for enslige 

mindreårige flyktninger turer slik at de 

unge kan komme seg ut av byen og se 

andre deler av landet. Dermed ender 

ikke ferien opp som en passiv økt foran 

datamaskinen. 

Ungdommene kan returnere til byen 

og skolen og fortelle at også de har opplevd 

noe spennende på fridagene. 

– Turene fører til at vi blir bedre kjent 

med hverandre. De unge, som kanskje 

ikke en gang har vært på vestkanten av 

TILBUD VED BYMIF 

• Leksehjelp til og med 

videregående skole, med 

tospråklige leksehjelpere. 

• Ferieturer, utflukter og 

aktiviteter, også i ferier. 

• Utplassering i arbeidspraksis 

og hjelp til jobb - 

søking. 

• Formidling av kunnskap og 

erfaring i arbeid med enslige, 

mindreårige flyktninger. 

• Veiledning i familier og godkjenning 

av fosterhjem. 

• Deltakelse på samarbeidsmøter, 

skolemøter, ansvarsgruppemøter 

med mer. 

• Opplæring og veiledning av 

fosterforeldre og slekt. 

HJELP Å FÅ: Sahal Ahmed får hjelp 

med leksene av fag konsulent Hege Iversen. 

Baser i snøen, bader i sjøen 

Oslo, får se at Norge er større enn 

hovedstaden, forteller fagkonsulent 


I vinter reiste ungdommene på en 

femdagerstur til Lillehammer. Der måtte 

de ut i snøen og gå på ski, noe som var 

populært. Om sommeren går turen 

gjerne til sjøen, for eksempel Tromøya 

utenfor Arendal. 

– Mange som kommer fra sydligere 

strøk, er ikke vant til friluftsliv. De er vant 

til at naturen er full av giftige kryp og 

slanger. Her får de se naturen fra en ny 

side, sier Braastad. 


SKAL ROCKE VALGKAMPEN: 

Åge Aleksandersen og Sambandet 

er i full gang med å øve inn 

høstens konsertprogram. 

Åge Aleksandersen og 

Sambandet skal innom alle 

landets fylker i forbindelse 

med høstens valgkamp. 

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD 

agforbundet samarbeider med den 

kjente artisten om en valgkampturne 

som skal mobilisere folk til 

å bruke stemmeretten sin, og 

som en liten «belønning» til medlemmer og 

tillitsvalgte for den innsatsen de gjør for 

kommune- og fylkestingsvalget i september. 

Glad for å bidra 

– Jeg er veldig glad for å kunne være med på 

dette. Jan Davidsen og jeg har snakket om et 


liknende opplegg tidligere, og nå klaffet det 

slik at vi kan samarbeide, sier Åge 

Aleksandersen til Fagbladet. 

– Jeg identifiserer meg med de grunnleggende 

holdningene i fagbevegelsen og 

Fagforbundet. Jeg gir gjerne mitt bidrag til 

kampen for et likestilt samfunn der alle får 

den samme behandlingen enten du er rik 

eller fattig, og der ingen skal tjene seg rike på 

fellesskapets bekostning, fortsetter han. 

Medvind 

Hoveddelen av turneen er lagt til august og 

september, men den første åpningskonserten 

finner sted allerede 24. juni på kulturhuset i 

Arendal. Så er det sommerferie, før det 

braker løs igjen 2. august i Vest-Agder. Der - 

etter går det slag i slag før turneen avsluttes 

med et åpent arrangement i Spikersuppa i 

Oslo torsdag 8. september og konsert 

i Hamar lørdagen etter. 

Konsertene er også en del av turneen i forbindelse 

med utgivelsen av cd-en «Furet 

værbitt» som har fått gode kritikker og solgt 

godt etter at den kom ut i vår. Åpningskuttet 

på plata heter «Medvind», og både Åge 

Aleksandersen og Fagforbundet håper at 

konsertene skal bidra til å gi fagbevegelsen 

nettopp medvind foran valget. 

Siste turné 

Høstens turné kan bli den siste sammen med 

Sambandet. 

– Legen min har minnet meg på at jeg 

faktisk fylte 60 for et par år siden. Men det 

er ikke først og fremst helsa som gjør at dette 

kan bli den siste turneen med Sambandet. 

Jeg har også lyst til å gjøre andre ting, blant 

annet et akustisk konsept som passer i 

kulturhus og mindre formater. Jeg har noen 

svært travle år bak meg, og kan tenke meg 

en litt mindre fastlåst tidsplan framover, sier 

han. 

Se også portrett på side 20.

Alle priser nå med 

FRI FRAKT! 

SANDAL 

799,-inkl.frakt 

Art 401 Turkis. Str. 36-41. 

Lett og luftig modell med meget 

god passform. Finnes også i beige 

og fl ower. 

WEB SANDAL 

1.150,- inkl.frakt 

Art 213 lilla. Str. 36-42. 

Finnes også i blå, rød og sort (36-46). 

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en 

rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd 

og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. 

NYHET! 

NYHET! 

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter! 

NYHET! 

Art 626 Art 211 Art 316 Art 405 

NYHET! 

899,- 1.150,- 1.250,- 799,- 

NYHET! 

SANDAL 

699,-inkl.frakt 

Art 102 Flower. Str. 36-41. 

Finnes også i sort (art 101). 

Str. 36-46. 

Den ekstremt støt dempende 

GRETE WAITZ SÅLEN i 

alle modeller! 

OBS! Fri retur. 

Bestill nå! 

www.footcare.no 

Tlf. 67 97 80 40 

post@footcare.no 

Foot Care as 

Pb 75 | 1471 Lørenskog

Portrettet 

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD 


– Jeg er en glødende motstander av å 

privatisere de offentlige tjenestene. Få 

med det: glødende motstander! 

Brennende engasjert 

Åge Aleksandersen 

Alder: 62 

Sivilstatus: Gift, barn og barnebarn 

Aktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i 

vår, og skal ha en valgkampturné 

i samarbeid med Fagforbundet 

i august og september. 

Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpset 

fordi dirigenten sa han var umusikalsk. 

I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar 

og begynte å etterlikne rockeriffene han 

hørte på Radio Lux. 

Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt 

det gående i over 40 år som artist, med over 

halvannen million solgte plater bak seg. Etter 

hvert som karrieren tok av, kan det tenkes at 

det satt en gammel korpsdirigent i Namsos 

med noen ord i hukommelsen som han 

gjerne skulle ha bitt i seg... 

Klassereisen har vært lang, fra mobbeoffer 

av taterslekt på 50-tallet, til hele Norges 

Åge etter sangen «Lys og varme» i 1984. 

Men han glemmer ikke hvor han kommer 

fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk, 

er det med ståsted hos fagbevegelsen og dem 

som gjennom flere generasjoner har kjempet 

fram de rettighetene som vanlige arbeidsfolk 

har i dag. 

Han kan få «mord i blikket» når Frps 

kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privati - 

seringskampanje er tema. 

– Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi 

som jobber med kultur får støtte til langt 

opp over ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet 

ikke kjenner meg igjen i, sier artisten 

som lenge busset land og strand rundt med 

Prudence og spilte for knapper og glansbilder, 

mens plateselskap og bakmenn satt 

igjen med pengene. 

– Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mellom 

turneene, for vi måtte jo ha noe å leve 

av. En av gutta i bandet kuttet av seg en 

finger – tidene var annerledes den gangen. 

Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven og 

HMS og sånt som har gjort arbeidslivet 

tryggere og bedre, sier han. 

For omtrent et år siden ble han syk og 

havnet på sykehus. Hva som feilte ham, får 

vi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge, 

familien hans og legen. Men han forteller 

gjerne om hvordan han opplevde det 

offentlige, norske helsevesenet: 

– Pleierne, de som i hovedsak hadde den 

menneskelige kontakten med pasientene, var 

ut til fingerspissene profesjonelle og dyktige. 

Samtidig hadde de en menneskelighet og en 

omsorg for hver enkelt som du bare må bli 

rørt av. 

– Og slik var de mot alle! 

– Jeg vil gjerne bidra, både som samfunnsborger 

og som artist, til at vi skal fortsette å 

ha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett å 

glemme at den velferden vi har felles, kan 

smuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passer 

på den, sier han. 

– Derfor er jeg intenst imot å privatisere 

de offentlige tjenestene som sørger for at vi 

alle blir behandlet likt uansett hvem vi er og 

hvor mye penger vi har. 

Og derfor har det vært lett for Åge å stå for 

det politiske innholdet når han i høst reiser 

rundt på Fagforbundets arrangementer i forbindelse 

med valgkampen. 

På høstens turné kommer han til å ha med


Portrettet: Åge Aleksandersen 

seg mange gode hjelpere som har reist rundt 

med bandet i flere år. Turnéarbeidet er tøft og 

intenst, og med mange lange dager. Men de 

holder trofast ut fordi de blir veldig skikkelig 

behandlet. 

– Når jeg sier at jeg er et fellesskapsmenneske, 

så må jeg jo leve som jeg lærer. Vi 

har en klar policy om at alle på turneen skal 

behandles likt. Når musikerne tar fly, så gjør 

resten av crewet det også. Alle spiser den 

samme maten, og vi bor på de samme 

hotellene. Når vi er ute på turné, blir vi som 

et lite minisamfunn som må takle alt som kan 

skje, fra fødsler til samlivsbrudd og dødsfall i 

nær familie. Vi er etter hvert blitt en fin gjeng 

der folk tar godt vare på hverandre, sier han. 

Gitaren han kommer til å bruke mest på 

scenen i høst, en trehvit Telecaster fra 1963, 

har en egen liten historie som starter på en 

turné tilbake i 1985. Ifølge Åge spilte de 39 

konserter i strekk, 36 av dem i storm! 

– Vi hadde med en ung gutt i crewet som 

hadde ansvar for gitarene mine. Han var enestående 

flink og ansvarsfull, og jeg var så fornøyd 

med jobben at han fikk den ene gitaren 

min etter siste konsert, forteller Åge. 

I vinter, mens Åge og bandet jobbet med 

den siste plata «Furet værbitt», dukket det 

opp en kar i studio: «Jeg har tatt vare på 

gitaren din i 25 år, og nå skal du få den 

igjen,» sa han. 


– Den hadde hengt på veggen i et studio i 

Oslo og ble brukt av ulike musikere. Mange 

ville kjøpe den, men de fikk beskjed om at 

den ikke var til salgs fordi den skulle «hjem» 

igjen. 

Sangen «Lys og varme» gjorde Åge til allemannseie 

og et slags nasjonalt ikon. Sangen 

lever på en måte sitt eget liv, og blir brukt til 

alt fra barnedåp til begravelser. 

– Populariteten førte til at jeg mistet grepet 

en liten stund, og fant meg selv på premiére - 

fester og annet som jeg ikke føler meg bekvem 

med. Det ble rett og slett for mye, men 

jeg klarte etter en stund å sette foten ned og 

karre meg ned på et nivå som liknet et 

normalt liv igjen, forteller han. 

– Jeg ble flink til å si nei! 

– Jeg er i den heldige posisjonen at jeg kan 

si det. Veldig mange artister og kulturarbeidere 

har ikke den muligheten. Frp-ere 

og andre som påstår at kultur er gjennomsponset 

av det offentlige, skulle bare ha visst 

hva enkelte må si ja til for å ha til strømregninger 

og pålegg på maten, freser han. 

Når han snakker om seg selv, er han rolig 

og litt tilbakelent. Når han snakker politikk, 

kvesses blikket, han lener seg forover og gestikulerer 

engasjert. Når han snakker om 

«Maria Magdalena», en av sangene på sin 

siste plate, gnir han hånda ofte mot kinnet og 

en liten antydning til rødfarge brer seg ut fra 

øyekrokene. 

Nå er det følelsesmennesket, faren og 

beste faren som forteller den triste historien 

om to unge prostituerte han traff en vinterkveld 

i Oslo. 

– Det er helt forferdelig når dette blir den 

eneste måten å forsørge seg selv og familien 

på. Når du hører slike historier, forstår du 

fullt ut hvor kolossalt rike det store flertallet 

av nordmenn er, og hvor fattige mange er 

andre steder, sier han stille. 

Åge er ikke bare opptatt av forholdene i 

Norge, men også ute i verden. Han samarbeider 

med Fagforbundet om transport av 

palestinske barn til og fra kulturskolen i 

Ramallah på Vestbredden, og da han fikk 

LOs hederspris i 2009, valgte han å bruke 

alle pengene på et kulturstipend til talentfulle 

unge musikere i Nicaragua der han tidligere 

har vært involvert i store solidaritetsprosjekter. 

Både mennesket og artisten er avhengig 

av å skjerme privatlivet. 

– Jeg lever i to ulike verdener. Den ene er 

en slags «Åge-verden», der alt er optimalisert 

for at turneen og de enkelte konsertene skal 

gå som planlagt. Tidsskjemaet skal holdes, 

gitarene stå i stativet sitt, lydsjekken er timet, 

og det er satt en tid til intervjuer før jeg skal 

på scenen. 

– Det andre livet handler om å vaske 

terrassen, handle på butikken, dra på hytta 

eller på fisketur, leke med barnebarn... Kort 

sagt et liv slik som de fleste nordmenn lever 

det. 

– Alt jeg skriver handler jo nettopp om det: 

Den fantastiske, jævlige, enkle, spennende, 

triste og kompliserte norske hverdagen. 

– Hvis jeg distanserte meg fra den, ville jeg 

ikke ha noe å skrive om. Så enkelt er det, sier 

Åge.

Vi Vi er er LLOfavørs 

LOfavørs 

fforsikringsselskap. 

or orsikring 

Hva bbetyr 

etyr det det ffor 

f or deg? 

Først 

og frem 

em st 

kan 

du være 

sikk er på å f få 

forsikrin 

med 

gode 

de vilk 

år. 

Du kan 

også f øle deg tr trygg 

på å få 

rask 

og god 

behandling 

hvis 

uh ellet er ute, f for 

Spar 

eBank1 

1 For 

sikring har Nor ges m mest 

es 

fornøyde 

kunder 

etter skade. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fagforbundets utdanningsstipend 

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. 

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. 

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. 

Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går 

inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, 

søke stipend en gang pr. kalenderår. 

Det kan søkes om støtte til: 

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i 

videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger 

på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp - 

læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data 

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på 

hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir 

studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. 

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det 

utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. 

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på 

mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte 

utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. 

Lese- og skrivekurs 

Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske 

hjelpemidler pr. kalenderår. 

Det kan søkes støtte til: 

• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr 

(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) 

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) 

Følgende dekkes ikke: 

• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat 

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til 

dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom 

disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. 

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, 

utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - 

teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - 

stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må 

fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke 

søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. 

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på 

www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. 


Bare spør 

Fagbladets 

ekspertpanel 

Fagbladet videreformidler 

spørsmål av allmenn interesse 

om blant annet tariffavtaler, 

juridiske arbeidslivssaker og 

-lover, videreutdanning og 

spørsmål angående LOfavør og 

Sparebank 1 til et ekspertpanel. 

Eksperter i dette nummeret: 

Arvid Tønnesen 

Tariff 

Spørsmål som angår tariffavtaler 

og forhandlinger. 

Hilde Løkholm 

Tariff 

Spørsmål som angår tariffavtaler 

og forhandlinger. 

Magne Gundersen 

Forsikring 

Spørsmål angående 

LOfavør og Sparebank1. 

Brev som ikke kommer på 

trykk, blir ikke returnert. Vi har 

dessverre ikke anledning til å 

svare på henvendelser som vi 

ikke finner plass til i bladet. 

Hvis du får problemer på 

arbeidsplassen, ta først kontakt 

med din lokale tillitsvalgte. Det 

er derfor hun eller han er der. 


Egenandel på ødelagt mat 

SPØRSMÅL: Etter å ha lest 

«Bare spør» i Fagbladet nr. 

8/2011 undrer jeg meg litt. Der 

er det noen som lurer på dekning 

etter at fryseboks ble 

ødelagt. Svaret som blir gitt, er 

at ødelagt mat blir dekket. Det 

er ikke skrevet noe om egen - 

andel. Jeg har kollektiv hjemforsikring, 

og var utsatt for det 

samme for en tid tilbake. Da 

fikk jeg beskjed om at egenandelen 

var på 3000 kroner. 

Før den ødelagte maten ble 

kastet, regnet jeg sammen hva 

det ville ha kostet å kjøpe ny, 

og tok bilder. Verdien var ca. 

3000 kroner. Så jeg endte med 

null i forsikringsoppgjør. Er det 

blitt noen endring på dette? 

Kari 

SPØRSMÅL: Jeg tok yrkesrettet 

utdanning da jeg ikke lenger 

kunne være i mitt daværende 

yrke. Jeg tok en del skoler/kurs 

rettet inn mot å finne en 

arbeidsplass som kontormedarbeider. 

Og i 2004 fikk jeg 

jobb som saksbehandler ved en 

skole. I 2008–2010 tok jeg 

videreutdanning – saksbe - 

handler i offentlig forvaltning 

ved Høgskolen i Hønefoss. 

Dette ble jeg oppmuntret til av 

arbeidsgiver. Fagforbundet har 

jo også gått ut og ment det 

skulle lønne seg å ta videreutdanning. 

Jeg har fått uttelling 

lønnsmessig på 20.000 kroner 

per år for disse 60 studie - 

poengene. 

Til siste lønnsoppgjør sendte 

jeg inn alle papirene på mine 

skoler/kurs for å få dette realkompetansevurdert. 

Jeg fikk da 

fire år godkjent i kompetanse - 

SVAR: Det er alltid egenandeler 

ved skader på innbo og løsøre 

som dekkes av kollektiv hjem- 

Høyere lønn for utdanning 

vurderingen. Etter protokollen 

skal jo alle som har godkjente 

kurs/skoler over tre måneder, 

få uttelling. Jeg lurer nå på om 

kurs/skoler som jeg hadde fra 

før, vil gi meg noe uttelling 

lønnsmessig? Eller er det bare 

studiepoengene som gir uttelling? 

I.N. Nord- Norge 

SVAR: Slik du beskriver det, ser 

det ut som om du har fått riktig 

uttelling for videreutdanningen 

som saksbehandler. 20.000 

kroner for ett års videreutdan - 

ning er i samsvar med Fagforbundets 

syn. Det er riktig som 

du påpeker at det skal lønne 

seg å ta utdanning. 

Jeg antar at realkompetanse - 

vurderingen er gjort lokalt, og 

at denne inneholder de kurs og 

skoler du har gjennomført før 

du fikk stilling som saksbe - 

handler. Spørsmålet om lønns- 

forsikring, og på alle andre 

skadeforsikringer. 

Eneste unntak er når 

to i husstanden har 

kollektiv hjem. Da er 

det ingen egenandel. 

I dette tilfellet er det 

altså slik at den 

kollektive hjemforsikringen 

dekker ødelagt 

mat, men ikke en fryser 

som slutter å virke. Til fradrag 

kommer alltid egenandelen. 

Når skaden til 

medlemmet i sum utgjorde 

3000 kroner, betyr det at 

han/hun ikke vil få noen 

erstatning når egenandelen 

trekkes fra. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

messig uttelling for realkompetanse 

er ikke uten videre lett å 

besvare. Prinsipielt mener Fagforbundet 

at dokumentert realkompetanse 

skal kompen seres. 

I ditt tilfelle er det noe usikkert 

om noe av det er regnet inn i 

din lønn som saksbehandler, 

ev. dekker samme periode som 

du har tatt videre utdanning. 

Det gis ikke kompensasjon for 

kurs eller videreutdanning for 

samme periode. Som du 

skjønner blir svaret på spørsmålet 

om realkompetanse mer 

generelt enn konkret i forhold 

til din situa sjon. 

Jeg råder deg til å ta kontakt 

med Fagforbundets tillitsvalgte 

på arbeidsplassen eller i fagforeningen 

for å diskutere saken, 

og for å få vurdert om det kan 

være grunnlag for krav i senere 

lokale forhandlinger. 

Hilde Løkholm, rådgiver

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 

3/2011 leste jeg om pensjon. 

Hva vil det si at pensjonen 

samordnes? Jeg har i over 40 år 

betalt inn pensjonspenger til 

den kommunale pensjonskassen 

og til staten. Jeg forventer 

derfor at jeg får full 

pensjonsutbetaling fra begge 

parter. Tar jeg feil? F.T. 

SVAR: Samordning av folketrygd 

og tjenestepensjon skal 

sikre mot dobbelpensjonering. 

Dersom f.eks. en arbeidstaker, 

som har full opptjening i folketrygden 

(40 poengår med jevn 

inntekt) og full opptjening i 

tjenestepensjonsordningen (30 

år i hel stilling), skulle ha krav 

på uavkortet pensjon fra begge 

ordninger, vil pensjonen overstige 

pensjonsgivende inntekt 

på fratredelsestidspunktet. 

Høyesterett tok stilling til 

spørsmålet allerede etter at 

alderstrygden ble innført i 

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no 

Samordnet pensjon 

1959. Landslaget for statspensjonister 

mente samordningen 

var i strid med Grunnlovens 

§ 97 om forbud mot å gi lover 

tilbakevirk ende kraft. Også 

Grunnlovens §105 om eks - 

propriasjon ble påberopt. 

Pensjonistene fikk ikke 

med hold. Høyesterett la bl.a. 

vekt på at den enkelte pen - 

sjonist var garantert minst den 

ytelse som var fastsatt i Lov om 

Statens pensjonskasse. Det 

spiller ingen rolle om pensjonsbeløpene 

dekkes gjennom 

folketrygd eller tjenestepensjonsordningen, 

så lenge 

pen sjonisten får det beløp vedkommende 

har krav på etter 

regelverket for tjeneste - 

pensjonen. Dette punktet i 

dommen er den såkalte brutto - 

garantien som sikrer mini mum 

66 prosent av pensjonsgivende 

inntekt ved full opptjening i hel 

stilling. 

Arvid Tønnesen, rådgiver 

To reiseforsikringer 

SPØRSMÅL: Jeg har LOfavør 

reiseforsikring og har nettopp 

mottatt to forsikringsbevis. På 

det ene kortet er mitt navn 

forhåndsutfylt, og på det andre 

er navnefeltet blankt. Er det 

min ektefelle som 

skal skrive inn sitt 

navn på dette? 

Maria 

SVAR: LOfavør 

reiseforsikring 

dekker ekte - 

feller/samboere, samt barn 

under 20 år. Derfor får du to 

forsikringsbevis – ett er ferdigutfylt 

til deg som betaler av forsikringen 

og ett til en valgfri 

person i husstanden. Det mest 

naturlige er vel at en voksen får 

dette beviset, men det er helt 

opp til deg. 

Uansett er alle i husstanden 

dekket av reiseforsikringen – 

hele året. På forsikringsbeviset 

finner du kontaktinformasjon, 

slik at det er enkelt å melde 

skade og få hjelp. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

Lov og rett på jobben 

Thrine Skaga, 

leder av Fagforbundets 

juridiske avdeling 

Ytringer og konsekvenser 

Sosiale medier er en fellesbetegnelse på nettsteder vi kan 

bruke og hvor vi selv skaper innholdet. De mest kjente er 

Facebook og Twitter, videonettstedet YouTube, samt 

blogger. Bruken av disse mediene er forskjellig, men jeg 

tenkte å komme med en liten påminnelse: 

Et særtrekk er at det er lettvint, og man kan kommuni - 

sere ofte og impulsivt. Den som skriver har følelsen av å 

ytre seg i det private rom, mens realiteten er at man ikke 

har kontroll på hvor mange eller hvem som er mottakere. 

En annen ting er at det du legger ut kan spores, og flere 

har opplevd at ytringer får konsekvenser for jobben fordi 

arbeidsgiver har blitt gjort kjent med innlegg. 

Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver 

borger, men samtidig bør man være oppmerksom på at du 

som arbeidstaker har en lojalitetsplikt som går ut på at du 

må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt 

fremme disse. Det er ikke greit å omtale arbeidsgiver eller 

virksomheten på en negativ måte. Med ytringsfrihet på 

den ene siden og lojalitetsplikt på den andre, blir det et 

skjæringspunkt mellom privatliv og arbeidsliv i de sosiale 

mediene. Vi ser at mange ikke tenker på at det de skriver 

eller legger ut av bilder på Facebook, kan få konsekvenser 

i forhold til arbeidsforholdet. Det gjelder ikke bare uttalelser 

og meninger knyttet til arbeidsplassen din, men også 

bilder. Vi vet også at Nav har brukt bilder som dokumen - 

tasjon på at en person ikke er ufør. En som søkte om 

uførepensjon pga. ryggskade, hadde lagt ut alpinbilder 

som viste det motsatte. 

Nå er det jo ikke slik at det du skriver på Facebook er 

allment tilgjengelig nødvendigvis, men må sjekke sikkerhetsinnstillinger 

og se hvem som er mottakere. Selv om 

du har stengt sidene dine for andre enn venner, så kan 

venners venner kanskje lese det, og hvilken kontroll har 

du på at dine venner ikke sprer sensitivt innhold? En 

annen ting er at mange applikasjoner man svarer ja til, 

innebærer at man også sier ja til fullt innsyn i all personlig 

informasjon, herunder «veggen» og album. 

Så tenk over hvilke uttalelser du gir om arbeidsgiveren 

din, og tenk igjennom hva slags informasjon og bilder du 

legger ut. Sosiale medier gir mange muligheter, men kan 

også gi deg store problemer dersom det brukes uten «nettvett». 

Får du problemer i arbeidsforholdet, kan negative 

vurderinger bli brukt mot deg. 


Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Juleshopping i Beijing 

Kultur og shopping i Kinas hovedstad 

- med Albatros-reiseleder, 8 dager 

Drømmer du også om å reise til Beijing? Her får du kulturel- 

& 21, 

2 250( 

- 2'251( 

1 2502#, 

& , ,21 

1.-1320102'1. 

25 

2& 

02# 

021 

vareutvalget og de lave prisene, er Beijing virkelig stedet å 

gjøre julehandelen! Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske 

mur, stå på Den himmelske freds plass og besøke Den 

forbudte by! Og gå på oppdagelse på de mange markedene 

som Perlemarkedet, Silkemarkedet eller i de hypermoderne 

shoppingsentrene. Kina er kontrastenes inkarnasjon og 

og potensialet til å bli verdens neste store supermakt! Her 

kan du gå nedover de brede bulevardene og se hvordan 

store skyskrapere nærmest skyter opp av jorda, for deretter 

+ 15/, 

& 21# 

201-$ 

2# 

#.31021, 

$ 53252# 

021 

/ '.#-2# 

2 1, .31 

251 

små gater hvor de tradisjonelle små husene nærmest lener 

seg inntil hverandre. De fantastiske markedene kombinert 

med den antikke arkitekturen og det alltid vibrerende gate- 

& ( 2'1-$ 

45102''21'( 

& 12# 

1 1 ,( , 1 & & 251 

2, '2102, 

'( # , $ .# 251 

1/ 

# # 1 

deg selv en uforglemmelig ferie! 

 

 

 

 

Dag 1 Oslo og Beijing 

Dag 2 Beijing. Ankomst Beijing og Lama templet 

Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, 

Den forbudte by, Kullhøyden og tehus 

Dag 4 Beijing. Tai-Chi, Himmelens tempel, Hongqiao-marked 

(Perlemarkedet) og hutong-besøk 

Dag 5 % 2( $ (#- 1 & .( ,.# # 5( 1 # 02 

& & 2# 

1 (#gravene, 

en lokal landsby og Den kinesiske mur 

Dag 6 

til bl.a. Sommerpalasset og Beijing Zoo 

Dag 7 Beijing. På egen hånd og Pekingand-middag 

Dag 8 % 2( $ (#-1 1 ,& . 16 

2'1.& 

3 ( , 21, 

' 0( .# 1 $ 2352( 

,21.-1 

ankomst til Norge 

 

 

 

Skandinavisktalende reiseleder 

" " " # " " " 

 

$ # " " " " 

 

 

 

NYHET! 

KINA 

BEIJING

POWERTREK II 

Effektiv 

kaloriforbrenning 

gir vektreduksjon 

og god kondis! 

Nå 1.499,før 

1.999,- 

Inkl. monitor 

og trinnløs 

motstandsreg. 

JADA 

Avtagbar 

sykkelkurv 

Basic sort 

Leveres også 

i marmor-grå! 

Kun 599,- 

Sandal hvit Sandal sort 

Alle våre produkter har 2 års garanti 

i henhold til kjøpsloven! 

Elektrisk muskelstimulering (EMS) 

STRAM OPP KROPPEN 

SWING 

Sykkel-/ 

handlekurv handlekurv 

Kampanjepris! 

Nå 399,før 

599,- 

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå 

Nå 599,før 

999,- 

PRODUKT 

som vist på TV 

Nå 599,før 

1.199,- 

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. 

Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg. 

MAGE-/RYGGTRENER 

Flat mage til sommeren! 

Plassbesparende 

sammenleggbar 

JADA 

Sykkel-/ 

skulderveske 

Kun 499,- 

Komplett 

Kun 999,- 

FITNESSKO 

Mer informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no 

eller ring 38 26 45 52 

DigiDesign as

Fotoreportasjen 

Foto: GIORGOS MOUTAFIS Tekst: SIDSEL HJELME

42 < Fagbladet 6-7/2011


44 < Fagbladet 6-7/2011


Indiske jenter uønsket 

Velger bort jentebarn 

En ny folketelling i India viser at landets befolkning er oppe i 1,21 milliarder mennesker. 

Analfabetismen er på retur. Men den økende arbeidsløsheten blant unge og det stadig 

større underskuddet av jenter, kaster mørke skygger over Indias framtid. 

Tekst: ÅSMUND AUSTENÅ LØVDAL Foto: MELISA FAJKOVIC 

Tradisjonelle kjønnsrollemønstre og 

den inngrodde tradisjonen med 

medgift fører til at jenter ofte blir 

sett på som en økonomisk byrde 

for familien. Indiske myndigheter har forbudt 

aborter basert på kjønn, men har ikke 

klart å få bukt med problemet. 

Politiet mottar daglig barn som er utstøtt 

fra familien eller som foreldrene ikke kan ta 

vare på. De tar dem med til domstolene som 

gir et barnehjem myndighet og ansvar for 

barnet. 

Utstøtt av familien 

I en av Mumbais forsteder ligger barnehjemmet 

som drives av Hindu Women’s 

SPARTANSK: De 

få lekene på barnehjemmet 

Hindu 

woman’s welfare 

society henger 

på veggene. 


Welfare Society. Her får uønskede jentebarn 

en ny sjanse til å vokse opp. 

Barnehjemmet ble grunnlagt i 1928, og det 

bærer preg av mange tiår med intens bruk. 

Rommene er enkle og sparsomt møblert. 

Men kjøkken og sanitærforhold fungerer 

som de skal, og barnehjemmet har egen lege. 

Ujevala Ramjese, sosialarbeider ved barnehjemmet, 

forteller at det er stor etterspørsel 

etter barnehjemsplasser i India, og spesielt er 

det mange jentebarn som trenger et sted å 

bo. 

- Barna er alt fra nyfødte til voksne i 18– 

19-årsalderen. De blir boende hos oss til de 

har fullført 13 års skolegang og har skaffet 

seg egen jobb og/eller gifter seg. 

INDIA 

Innbyggertall: 

Ca. 1,210 milliarder 

Forventet levealder: 

65,77 år for menn og 67,95 år for kvinner 

Andel lese- og skrivedyktige: 74 prosent 

Nyfødte jenter pr 1000 nyfødte gutter: 914 

– Kan jentene fritt velge hvem de vil gifte 

seg med? 

- Ønsker en av jentene å gifte seg, må hun 

få den hun vil gifte seg med til å fylle ut en 

søknad. Her på barnehjemmet har vi en 

komité som vurderer om gutten er skikket til 

å gifte seg med en av våre jenter. Å gifte seg 

er en viktig avgjørelse, og den skal ikke 

gjøres forhastet. Heller ikke skal jenta 

presses til å gifte seg. 

Kjønnsbaserte aborter 

Det britiske medisinske tidsskriftet The 

Lancet gjorde i 2006 en undersøkelse som 

viste at det hvert år aborteres nærmere 

500.000 jentefostre i India. Myndighetene 

har appellert til folk om at de heller bør overlate 

de uønskede jentebarna til det offentlige. 

Det anslås at det fødes 600.000 for få jenter 

hvert år. 

De kjønnsbaserte abortene har fått navnet 

«Gendercide» av aktivister som arbeider for 

å snu situasjonen. De kjønnsbaserte abortene 

viser en skyggeside av det indiske 

samfunnet, som for tida nyter stor øko-

nomisk vekst, økt levestandard og verdensmestertittelen 

i nasjonalsporten cricket. 

Rikdom gir flest aborter 

En undersøkelse utført av organisasjonen 

ActionAid India viser at det er familier fra de 

øvre kastene og fra de mest velstående 

delene av landet som mangler flest jenter. 

Kjønnsbaserte aborter er mest utbredt i de 

urbane områdene. De rike familiene har råd 

til å foreta ultralydundersøkelser som forteller 

fosterets kjønn. Rike og høyere utdannede 

familier ønsker som regel færre 

barn og har råd til å ta ultralyd. 

Den teknologiske og økonomiske utviklingen 

i landet fører til at stadig færre 

jentebarn blir født. Mobile ultralydklinikker 

kjører fra nabolag til nabolag og tilbyr sine 

tjenester. Aktivister ønsker et forbud mot å 

bruke ultralyd til å fastslå fosterets kjønn og 

mot mobile ultralydklinikker. 

Spår uro 

Arbeidsløsheten blant unge indere er på vei 

oppover. Ifølge statistikken er den nå på 13,7 

prosent for unge menn i urbane strøk. Dårlige 

utsikter på arbeidsmarkedet og økende 

seksuell frustrasjon blant unge menn, er i 

ferd med å bli en tikkende bombe. 

Flere kvinnerettighetsaktivister frykter at 

den økende mangelen på jenter vil gjøre 

indiske kvinner mer utsatt for vold, misbruk 

og menneskehandel. Det anerkjente, britiske 

tidsskriftet The Economist advarer mot at 

USIKKER FRAMTID: I slummen Dharavi er det 

mange jenter med ei usikker framtid. Utdanning 

er dyrt, og familien må også betale bryllupsavgift 

for jentene. Til tross for at det er forbudt å ta 

abort basert på kjønn, er det store mørketall. 

kvinneunderskuddet vil føre til stor sosial 

uro. 

I dag er det åtte prosent færre kvinner enn 

menn i India, og stadig flere menn finner 

ingen kvinne å gifte seg med. I et samfunn 

hvor ekteskapet står så sterkt, er dette svært 

problematisk. 

Lover tiltak 

Tallene fra den nye folketellingen har fått 

oppmerksomhet langt utenfor Indias lande- 


Indiske jenter uønsket 

FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning. 

grenser, og internasjonale medier har dekket 

saken. Internt har myndighetene høstet mye 

kritikk for ikke å ha håndhevet lovene mot 

kjønnsbasert abort godt nok og for manglende 

prioritering av saken. 

Indias innenriksminister Gopal Pillai har 

varslet full gjennomgang av myndig hetenes 

politikk for å rette opp mangelen på 

jentebarn. Indias statsminister Dr. Manmo han 

Singh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt at 

de kjønnsbaserte abortene er en nasjonal 

skam for India. 

Singh tar til orde for en nasjonal kampanje 

for å få bukt med problemet, og oppfordrer 

de offentlig ansatte til å spille en hovedrolle 

i det som omtales som et korstog mot 

kjønnsbestemt abort. Han har også uttalt at 

den sosiale diskrimineringen av kvinner må 

bekjempes med alle fysiske og moralske ressurser. 

Men mange stiller seg tvilende til om 

politikerne har vilje til å gjennomføre til - 

strekkelige tiltak og reformer. 

Etterlyser mer handling 

Tushar Dakhne, sosialarbeider hos organisasjonen 

Childrens Future India (CFI), forteller 

at ulovlige aborter basert på kjønn 


fortsatt er et stort problem, til tross for 

myndighetens tiltak. 

- Det har dessverre blitt enda verre de siste 

årene. Til tross for fire tiår med kampanjer 

fra myndighetene, har situasjonen bare blitt 

verre. Vi trenger mer holdningsskapende 

arbeid i India, men vi står overfor enorme 

kulturelle og historiske utfordringer. Myn - 

dighetene må promotere og opplyse om 

jenters rettigheter; de tidligere kampanjene 

har ikke vært helhetlige og har ikke nådd ut 

til mange. 

Tushar Dakhne mener at myndighetene må 

sette behandlingen av jentefostre og jentebarn 

inn i en samfunnsmessig sammen heng. 

- Kampanjene må følges opp av konkret 

politisk handling, og ses i sammenheng med 

kvinners stilling ellers i India. Kvinners dårlige 

tilgang på jord og egen inntekt, og vold 

mot kvinner, er viktige faktorer. Det er en 

lang prosess å endre noe som sitter så dypt i 

vår kultur som kvinnesynet, men jeg er 

sikker på at vi kan klare det, sier Tushar 

Dakhne. 

Journalist og fotograf er elever ved Arbeider - 

bevegelsens Folkehøgskole Ringsaker

SI DET I FAGBLADET 

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i 

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal 

offentliggjøres i bladet. 

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til 

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

MIDTØSTEN 

Med eller uten 

skylapper 

Jeg ble imponert av Jorun 

Paulsens svar til Øyvind Svarstad 

i Fagbladet nr. 3/2011. 

Svaret ditt var midt i blinken. 

Jeg og mange med meg står 100 

prosent bak deg. Endelig var 

det en som ikke hadde sky - 

lapper for øynene. Det var som 

jeg skulle skrevet det selv. Du er 

så oppdatert som noen kan bli. 

De fleste er så opptatt med 

arabisk propaganda at de tror 

blindt på alt som de hører i 

blad og tv etc. Skulle ønske at 

nordmenn kunne slutte med all 

denne rasismen mot jødene. 

Denne stakkars lille jordlappen 

som de har, blir misunt. Men vi 

som kan deres historie, vet også 

hvorfor det er sånn. Hatet mot 

jødenes Gud er også hat mot 

vår Gud. Men vi vet også at de 

skal seire til slutt. Det skal bli 

hardt å kjempe mot den allmektige. 

Stå på Jorun. Ikke fir 

på sannheten. Du er en god 

talsmann (kvinne). 

ÅMT 

MIDTØSTEN 

Sammensatt 

historie 

Jorunn Paulsen svarer Øyvind 

Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. 

Hun skriver at det aldri har 

eksistert et palestinsk folk, og 

at det var Arafat som diktet opp 

den betegnelsen. Hun skriver 

videre at Øyvind Svarstad ikke 

kjenner historien. 

Når jeg leser det Jorunn 

Paulsen skriver, viser det meg 

at hun slett ikke kjenner histo - 

rien. Historien er lang, og historien 

er komplisert. Jeg skal 

her forsøke å gi et lite bilde av 

den. 

Navnet Israel kommer fra 

bibelens Jacob som var far til 12 

sønner, som senere ble stam - 

fedre til Israels 12 stammer. 

Etter noen hundre år i Egypt 

flyttet disse stammene omkring 

1200 f.k. til det området som i 

dag er Palestina/Israel. Under 

et opprør mot romerne i år 70 

e.k. ble det jødiske tempelet 

ødelagt. Et annet mislykket 

opprør mellom 132 og 135 e.k. 

utløste den totale ødeleggelsen 

av det jødiske sam funnet i 

Palestina, og den jødiske 

befolkningen ble fordrevet. 

Navnet på provinsen ble 

endret fra Judea til syrisk Pale - 

stina. Palestina var under 

romersk herredømme fra 63 f.k. 

til 636 e.k. Etter Romerrikets 

fall, kom Palestina under arabisk 

styre, som varte til korsfarernes 

herredømme fra 1099 

til 1299, så egyptisk styre 

1299–1517, osmanerne fra 

1517–1917, og fra 1917 var 

Palestina engelsk koloni. I alle 

disse årene har palestinerne 

vært palestinere. 

Etter ødeleggelsen av det 

jødiske samfunnet i Palestina 

rundt 132/123 e.k., ble jødene 

forvist til plasser vertslandene 

fant for godt. Der bygget de 

sine egne samfunn. De ble ikke 

fullverdige borgere, men levde i 

innestengte områder (som pale - 

stinere gjør i dag). De jødiske 

gettoene ble som små stater i 

staten. 

Da verdens første generelle 

menneskerettserklæring så 

dagens lys i Frankrike i 1789, 

ble denne tilhørighetstryggheten 

revet bor. Nå skulle 

jødene ha samme menneske - 

rettigheter som alle andre, og 

de kunne gå og reise hvor de 

ville. Etter mer enn 1000 år 

adskilt, hvor hørte de nå til? 

Med Theodor Herzels bok 

«Jødestaten» ble ideen om en 

egen stat for jøder kastet frem. 

I sin dagbok skriver han: «Det 

lovede land, der vi kan ha krum 

nese, bære svart eller rødt 

skjegg, være hjulbente uten å 

bli foraktet for det. Der skjellsordet 

«jøde» blir en like 

hedrende benevnelse som 

tysker, engelskmann eller 

franskmann.» 

Han ønsket seg et «Mekka» 

for det jødiske folk – et sted der 

jødene kunne bli et folk som 

alle andre, en stat som kunne 

være en valfartstat for alle 

verdens jøder. Det skulle ikke 

være en stat for bare jøder. 

Der skulle være religionsfrihet, 

og det skulle være en stat med 

like rettigheter for hele befolkningen. 

Etter Herzels død i 1904, tok 

sionismens hovedstrøm en 

radikal annen retning. Nå ble 

målet et land bare for jøder. På 

den sionistiske kongressen i 

Basel i 1905 forsøkte Israel 

Zangwill med stor kraft å føre 

Hertzels politikk videre. Det 

klarte han ikke, og Israel i dag 

MARXISME-KOMMUNISME 

Etter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer. 

Verktøy 

og 

fy-ord 

Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi: 

«DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning 

og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, 

om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd 

og med et kritisk marxistisk syn. 

Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til 

å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den. 

Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen. 

Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofritt 

Ved e-post: agefjeld@online.no og tlf. 69 271172 – 905 24 315 

Debatt 


Illustrasjonsfoto: Per Flakstad 

er stikk i strid med det landet 

Herzel ønsket seg. 

Fra 1882–1914 innvandret 

omkring 80.000 jøder til Pale - 

stina. Fra 1914 til 1939 økte 

antallet med 500.000. 

Arthur Ruppin, en velutdannet 

tysk jødisk jurist og 

økonom sa på den sionistiske 

verdenskongressen i 1929 at vi 

må komme bort fra den feilaktige 

oppfatningen som 

hersket i Europa i over et 

århundre og som førte til en 

katastrofal verdenskrig – den 

oppfatningen at bare én nasjo - 

nalitet kan være suveren i en 

stat. Under folkeforbundets 

overoppsyn må Palestina bli en 

politisk enhet der jøder og arabere 

lever side om side som to 

distinkte nasjonaliteter, med de 

samme rettigheter og privilegier. 

Ingen skal herske. 

Ingen skal herskes over. 

Jødenes rett til å komme til 

Palestina er like stor som arabernes 

rett til å bli der. 

Vi må selv bekjempe den 

sjåvinismen som vi avskyr hos 

andre. 

14. mai 1948 ble staten Israel 

opprettet. 15. mai 1948 gikk det 

ut muntlig ordre fra Israel om å 

jage ut palestinerne. Bare den 

engelske kommandanten i 

Nasaret nektet å følge muntlig 

ordre. 800.000 palestinere ble 

jaget på flukt. 

Like før jul uttalte den pale - 

stinske forfatteren Susan 

Abulhawa i Aftenposten: 

«Israel har slettet Palestina fra 

kartet, fordrevet oss og stjålet 

alt vi eide. Alt vi sitter igjen 

med er 11 prosent av vårt 

historiske hjemland. Nå i form 

av isolerte bantustaner omgitt 

av truende murer, snikskyttere, 

kontrollposter, veier forbeholdt 

jøder og de evig voksende 

jødiske bosettinger bygget på 

konfiskert palestinsk 

eiendom...» 

Else Sofie Olsen 


INTEGRERING 

Det indre teller 

mest! 

Hvor hen man blir sett, om det 

er på jobben, hjemme eller på 

besøk, så legger de fleste merke 

til hvordan vi kler oss. Det forteller 

faktisk ganske mye om en 

person. Det har jeg merket. Det 

hele begynte da jeg begynte å 

bruke hijab. Akkurat da det var 

flest debatter om det i mediene. 

Nesten litt på trass. Det ga en 

god indre følelse. Etter hvert 

begynte jeg med abayah/ - 

jubbah. Det er en drakt som ser 

ut som en stor kjole med lange 

ermer. Mens hijab dekker 

hodet, dekker abayahen alt 

bortsett fra ansikt og hender. 

Jeg har skjønt at påkledning 

egentlig betyr ganske mye for 

hvordan en annen person forholder 

seg til deg. Det er helt 

utrolig hvor mange fordommer 


vi mennesker har i oss, og i 

hvilke situasjoner de kommer 

til orde. Etter at jeg begynte å 

bruke både abayah og hijab, 

har jeg opplevd å bli sett ned 

på, ikke komme inn i samtaler, 

plutselig bli usynlig, bli ledd av. 

Dette kommer utrolig nok ikke 

bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende 

muslimer syns 

det er rart når noen prøver å 

følge islam, og de prøver å 

ydmyke oss. Presset kommer 

fra mange kanter; fordi jeg er 

jente, blir jeg undertrykt av 

menn, siden jeg bruker hijab, 

blir jeg undertrykt av dem som 

misliker at kvinner dekker seg 

til. Dessuten er jeg flerkulturell; 

til tross for at jeg er født og 

vokst opp her i landet, blir jeg 

ikke behandlet som mine med - 

borgere som ser vestlige ut. 

Folk tror at undertrykkelsen 

kommer fra hjemmet, men den 

største undertrykkelsen 

kommer faktisk fra samfunns- 

medlemmene jeg møter der ute. 

Undertrykkelsen starter med en 

gang jeg går ut av huset og 

møter verden via jobben. Jeg 

valgte denne bekledningen av 

egen vilje. Den får meg til å føle 

meg fri, mens samfunnet jeg 

møter presser meg til å gi slipp 

på noe som gir meg en positiv 

energi − nemlig å dekke meg til. 

Jeg deler kontor med flere 

kollegaer. Jeg sitter nærmest 

døra, og med ansiktet vendt 

mot døra. En kollega sitter med 

ryggen mot døra og lenger 

unna. Da det kom inn en 

person for å spørre om hjelp, 

henvendte han seg likevel til 

min kollega i stedet for til meg, 

selv om det er jeg som egentlig 

kunne hjelpe ham. Jeg ble 

sannsynligvis usynligjort på 

grunn av påkledningen. Har jeg 

ingen autoritet siden jeg dekker 

meg til? Eller blir muslimske 

kvinner framstilt feil, for eksem - 

pel når media viser et bilde av 

oss som undertrykte uten egen 

vilje, og dermed ingen autoritet? 

Dette er galt! 

Et annet tilfelle på jobb var 

da jeg ga en annen konsulent 

opplæring. En person kom inn 

og spurte min kollega om hjelp 

og usynligjorde meg. Jeg hadde 

på meg hijab og abayah, mens 

hun hadde på seg vanlige klær. 

Det morsomme er at vedkommende 

ble overrasket over at 

det var jeg som kunne hjelpe 

ham, og over at jeg snakket 

flytende norsk. 

Jeg har fått mange positive 

reaksjoner også. De fleste har 

jeg fått fra somaliske kvinner. 

Det er kanskje ikke så van - 

skelig å forstå siden de går med 

abayah og hijab selv. Jeg har på 

følelsen at somaliske kvinner 

ikke er så undertrykte hjemme 

som de er i møte med sam - 

funnet. Jeg skjønner at de 

sikkert støter på mange hindringer 

på grunn av sin identitet. 

Osloborger

for Supertanker 

POLITIKK 

Generalisering 

av Frp-ere 

Henviser til Marit Liv Faafengs 

innlegg i nr. 4 av Fagbladet 

under overnevnte tittel. Innlegget 

var en kommentar til 

mitt innlegg i nr. 2 ang. damene 

på Grønland. 

Jeg valgte å bruke formuler - 

ingen «nyttig idiot for Frp» for 

å sette ting på spissen. Selvfølgelig 

er ikke LOs nestleder 

en idiot. Hun er det stikk 

motsatte, ellers hadde hun ikke 

vært der hun er i dag. Det jeg 

frykter, er at Frp skulle høste 

noen billige politiske poenger 

på nestlederens støtte til disse 

damene på Grønland i Oslo. 

Frp-ere er heller ikke noen 

idioter, selv om jeg er sterkt 

uenig i den politikken de står 

for og fører her i Oslo. Det er 

en ærlig sak å være uenig. 

Faafeng har ikke forstått mitt 

budskap. Det er ikke mitt 

problem, men hennes. Hun 

skriver videre: «Jeg synes at 

dette kom helt ut av kontekst 

da dette ble projisert i en bisetning 

og generaliserte en stor 

gruppe både i LO og i Frp som 

vitterlig arbeider i helsevesenet. 

Det er meget godt kjent at Frpere 

brenner vel så mye for 

helsesektoren som de rødgrønne 

har vist at de ikke gjør.» 

Med all respekt å melde – jeg 

kan ikke med min beste vilje se 

at jeg har nevnt helsevesenet 

med ett eneste ord i mitt innlegg. 

Påstanden du kommer 

med, vil på skytterspråket i 

beste fall blitt kalt for 

skivebom. 

Som mangeårig tillitsvalgt/ - 

fagforeningsleder i Sporveien, 

er jeg selvfølgelig opptatt av 

politikk, det er jo hverdagen 

vår det gjelder. Spesielt viktig 

blir det for oss kommunalt 

ansatte under et kommunevalg, 

som nå til høsten. Da velger vi 

hvem som skal være vår 

arbeidsgiver de neste fire årene. 

Høyre og Frp (blårussen) har 

i altfor mange år styrt Oslo. Det 

må vi sette en stopper for. Faafeng 

sier i sitt innlegg at Frp-ere 

brenner for helsesektoren. Jeg 

vil be henne om å kaste et blikk 

på eldreomsorgen i landets 

hovedstad. Det er et område 

som Frp-byråden har hatt 

ansvaret for i mange år. 

Etter min mening skinner det 

ikke akkurat av eldreomsorgen 

i Oslo. Bruk av stoppeklokke 

og bestemor ut på anbud, er 

ikke noe å rope hurra for. Kan i 

forbifarten også nevne Adeccoavsløringene. 

Etableringen av 

Sykehjemsetaten i Oslo i 2007 

tror jeg ikke var noe lurt grep. 

Etter min mening ble det ingen 

flere hender i eldreomsorgen 

i Oslo. 

I Oslo vil vi ha en verdig 

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det 

Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring 

koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. 

Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600. 

eldreomsorg. Vi skal gi sykehjemsplasser 

til alle som har 

behov for det. Vi skal avvikle 

stoppeklokke-omsorgen, og gi 

eldre større mulighet til selv å 

velge innholdet i den omsorgen 

de får. 

Den beste garantisten for 

dette er de rødgrønne. Derfor 

må vi ha nytt mannskap i 

byrådskontorene etter kommunevalget. 

I mitt innlegg så langt har jeg 

nevnt to kvinner. Må også 

trekke fram en tredje kvinne, 

varaordføreren fra KrF. Det 

hadde ikke vært mulig for H og 

Frp å styre Oslo uten støtte fra 

KrF. En stemme til KrF i kommunevalget, 

er derfor en 

stemme på det sittende byrådet. 

Kjære leser/velger. Dette er et 

stort tankekors. Eller er det slik 

at taburetten er det viktigste for 

kristenfolket? 

Godt valg folkens! 

Arnt Olsen, tidl. bussreparatør

Gjesteskribent 

Ingeborg Gjærum 

Miljøverner, student 

og rådgiver i Burson- 

Marsteller. 

< Følg Fagbladets faste 

gjesteskribenter: 

Hans Olav Lahlum 

Historiker og forfatter, 

kommentator og 

debattant. 

Mohammed 

Omer 

Journalist og fotograf 

fra Gaza. 

Hanna Wozene 

Kvam 

Artist, skribent og 

slam-poet. Medlem av 

gruppa Queendom. 


Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi 

skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd. 

Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen 

og kjøpe opp hele beholdningen deres. 

Omtanke, solidaritet, samhold 

Vi sier som sant er, at vi kunne 

ikke vite at det skulle bli akkurat i 

dag at regjeringen bestemte seg for 

å si nei til å åpne områdene utenfor 

Lofoten, Vesterålen og Senja 

for oljeboring. Da får vi kakene. 

Vi kjøper glasur og skriver 

Lofoten på den ene, Vesterålen og 

Senja på de to andre. Og mens 

havområdene er blitt stengt, 

sprettes kakene. 

Samhold. Kampen mot Norges 

rikeste og mektigste næring var vi 

dømt til å tape. Historien om Statoil 

er historien om en bortskjemt unge 

i en lekebutikk; de har fått det de 

har pekt på. Og fingeren har de 

siste årene pekt på den smale 

sokkelen utenfor Nordlandskysten. 

Mot reklamekampanjer i millionklassen, 

mektige allierte i næringslivet 

og på Stortinget har det stått 

miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning. 

Og vi har stått han av. Olje - 

lobbyens millionkampanjer er blitt 

møtt med folk som har skrevet i avisene, 

stått på stand, laget konserter 

og samlet underskrifter. Da regjeringen 

valgte miljø foran olje i disse 

fantastiske havområdene, var det et 

bevis på at engasjement nytter. 

På melodien til ABBAs Mamma 

Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil 

ikke ha det. Stopp opp, fisken må 

få leve. Oljeboring, vi skal kjempe 

slaget. Hør her, dette’r det vi 

krever. Jens, du må sett’ ned foten. 

Oljefritt er på moten. Vern om 

Lofoten og Vesterålen. Hør vårt 

budskap (å-å-å) runge her fra 

torget: Ap, sats på et fornybart 

Norge.» 

Sangen ble første gang sunget 

utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. 

Nå synges den på seiersfesten, 

og jeg tenker at først og 

fremst har dette vært et fantastisk 

morsomt arbeid å være en del av. 

Da regjeringen i 2006 stengte disse 

havområdene, var det ingen som 

trodde at vi kunne få til det 

samme igjen. Meg selv inkludert. 

Så har trua økt i takt med gode 

meningsmålinger for vår sak, 

økende støtte og engasjement fra 

Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, 

og veldig mye moro underveis. 

Solidaritet. Å være opptatt av å 

løse miljøproblemene, handler om 

solidaritet. Klimaproblemet er 

grunnleggende urettferdig. Vår del 

av verden står for de store klimagassutslippene, 

og mens vi i Norge 

har bygd vår rikdom på å pumpe 

opp olje og gass fra havbunnen, er 

det verdens fattigste som betaler 

prisen. De er de som rammes 

hardest av et endret klima. 

Det er hos dem matproduksjonen 

vil falle, det er der vannmangelen 

blir størst, og det er de som er 

dårligst rustet for å takle hyppigere 

naturkatastrofer. Hver dag tar rike 

land avgjørelser som vi vet vil øke 

utslippene, mens de som må bære 

konsekvensene sjelden blir hørt 

eller husket på. 

Bare en utsettelse. Oljeindustrien 

kommenterer vedtaket og sier det 

bare er snakk om noen få år. Vi 

har hørt det før. I 2006 var det 

også bare en utsettelse, og vi ble 

fortalt at om fire år var det tut og 

kjør. Fem år er gått, og det er utsatt 

igjen. Lofottorsken får svømme i 

fred en stund til, og verden er fore - 

løpig spart for store klimagass- 

«Å være opptatt av å løse miljøproblemene, 

handler om solidaritet. Klimaproblemet er 

grunnleggende urettferdig.» 

utslipp fra havbunnen utenfor 

Lofoten, Vesterålen og Senja. 

Omtanke. Miljøvern er ikke bare 

solidaritet med dem som lever i de 

fattigste landene, det er også 

omtanke for dem som kommer etter 

oss. Hva slags klima er det de skal 

leve i? Hva slags natur skal stå igjen 

til dem? En kjent hytteregel er at du 

skal forlate hytta i den stand du

ønsker å finne den. Jeg tviler på at 

de som i dag står på for å få bygget 

ned norske naturområder, som 

bidrar til giftutslipp i norsk fjorder 

og havner eller som bidrar til økte 

klimagassutslipp i Norge, gjør det 

av hensyn til barna sine. Det er her 

og nå som teller, så får framtida 

rydde opp. 

Mens Lofoten, Vesterålen og Senja 

ble spart for oljeborene, ble andre 

områder åpnet for boring. Olje- og 

energiministeren har etter avgjørelsen 

brukt andre anledninger til å 

kaste nye områder etter oljeindu - 

strien andre steder langs sokkelen. 

Det gjenstår med andre ord mye. 

Skal vi vinne flere saker, må vi 

også bli større og sterkere. Og det 

er her du kommer inn i bildet. Når 

du nå holder dette bladet i hånda, 

er det antakelig fordi du er med lem 

i Fagforbundet. Ordene omtanke, 

solidaritet og samarbeid er valgt 

som verdier som løftes fram av 

organisasjonen. 

Omtanke, solidaritet og 

samarbeid er det miljøvern 

handler om. Sterke krefter jobber 

for å få bore mer etter olje, etter å 

få bygget ut nye naturområder – og 

klimafornekterne, som mener for - 

skerne jukser når de forteller oss 

at kloden vår stadig blir varmere, 

vokser på meningsmålingene. Det 

er bare å brette opp ermene, og for 

å si det i klartekst: Det er bare å 

melde seg inn. Miljøorganisasjo - 

nene trenger den støtten de kan få. 

Det er godt med kake. Særlig 

seierskake. Små og store seire for 

miljøet vinnes stadig rundt om - 

kring, men samtidig tas det hver 

dag avgjørelser som går i feil retning. 

Skal det bli mer kake og flere 

miljøseire, må det også bli flere 

miljøvernere. Enten du har mye, 

lite eller ingen tid (utover å betale 

kontingenten) kan du være med 

på å gjøre en innsats. Beviset på 

det ligger i havområdene utenfor 

Lofoten, Vesterålen og Senja. Som 

man sier i Natur og Ungdom: Hvis 

ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når? 

Foto: Berit Roald/Scanpix 

11. MARS 2011: Natur 

og Ungdom feirer at 

regjeringen har bestemt 

seg for å droppe 

konsekvensutredning 

om oljeboring utenfor 

Lofoten, Vesterålen og 

Senja. 


Eldre mennesker kan trenge hjelp 

mot mange ulike typer overgrep. 

Det kan være fra en voldelig sønn 

eller datter, eller fra en utagerende 

og aggressiv ektefelle. Vi snakker ikke 

nødvendigvis om fysisk vold, nesten like ofte 

dreier det seg om psykisk trakassering eller 

rett og slett manglende oppfølging fra omsorgsmyndigheter. 

Mange er rammet 

– Oftest er det de eldre selv eller pårørende 

som kontakter oss, sier seksjonssjef Synøve 

Minde og fagkonsulent Gyri Scheie ved ressurssenteret 

«Vern for eldre» i Oslo. 

I fjor fikk senteret inn 445 meldinger, en 

økning på 70 fra året før. 

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi har en 

økning i antall overgrep mot eldre, men etter 

ti års drift er vi blitt mer synlig, og det 

resulterer i at vi får flere henvendelser. 

– Dette er et tabubelagt emne som mange 

av de eldre forbinder med stor skam, derfor 

er mørketallene store. Det fins lite forskning 

på området i Norge, og vi har har ingen 

undersøkelse som med sikkerhet kan si hvor 

mange eldre som utsettes for overgrep. 

– Ut fra utenlandske undersøkelser og 

klinisk erfaring i Norge, kan vi likevel anslå 

at mellom fire og seks prosent av befolkningen 

over 67 år har vært utsatt for vold 

eller trakassering, sier Minde og Scheie. 

På landsbasis snakker vi da om ca. 24.000 

mennesker. 

Gir råd 

Begge berømmer Oslo kommune som samlet 

kunnskapen om overgrep mot eldre i et prosjekt 

allerede i 1991. Fra 1994 ble prosjektet 

gjort om til et permanent tilbud. Fra 2008 

har senteret også fungert som en nasjonal 

kontakttelefon for eldre som er utsatt for 

vold og overgrep. 

– Vi fungerer dessuten som rådgivere for 

det øvrige hjelpeapparatet, forteller Scheie 

og Minde. 

– Dette er et problemområde som kan 

være vanskelig å håndtere. Mange eldre 

prøver å skjule overgrepene fordi dette er et 

skambelagt tema, og selv om de ikke direkte 

dekker over det som skjer, syns de det er 

vanskelig å snakke om, sier de. 

Tegn å se etter 

Det fins flere kjennetegn som kan tyde på at 

eldre blir utsatt for overgrep. Her er noen 


Overgrep 

har ingen 

aldersgrense 

Overgrep mot eldre mennesker er tabubelagt, 

og mørketallene er sannsynligvis 

store. «Vern for eldre» er et ressurssenter 

som skal hjelpe eldre og deres pårørende 

mot vold og trakassering. 


stikkord for hva ansatte i hjemmetjenesten 

kan se etter: 

• Stadige blåmerker eller brudd. 

• Vekttap eller andre tegn på depresjon. 

• Den eldre skvetter lett og virker mer eng - 

stelig enn vanlig. 

• Den eldre kan sove dårlig. 

• Den eldre trekker seg tilbake og vil ikke ha 

sosial kontakt. 

• Det kan være misforhold mellom skader og 

hva den eldre forteller om det som har 

skjedd. 

• Pårørende nekter den eldre å ta imot hjelp 

eller sørger for at den eldre aldri får være 

alene med helsepersonell. 

• Nære pårørende eller omsorgspersoner 

virker å ha stort alkoholforbruk eller 

problemer med medikamenter eller narko - 

tika. 

• Demens hos en av ektefellene, samtidig 

som familien mottar lite hjelp fra det offentlige. 

Må bruke tid 

– Det trengs ofte litt tid for å se om noe er 

galt. Dessuten er det viktig å bygge tillit for å

kunne snakke med den eldre om den van - 

skelige situa sjonen, sier Minde og Scheie. 

– Finn et godt øyeblikk og ta opp mistanken 

om at noe er galt. Det er viktig å tørre 

å gå inn i situasjonen, men samtidig må ikke 

en slik samtale få preg av konfrontasjon. Da 

forsvinner tilliten. 

De understreker også at det er viktig å ikke 

gå alene med mistanke eller visshet om at 

eldre utsettes for overgrep. Dette må tas opp 

med nærmeste overordnede så raskt som 

mulig, slik at det eventuelt kan settes i verk 

tiltak. 


Landsdekkende kontakttelefon 

De siste tre årene har Vern for eldre hatt ansvaret 

for en landsdekkende kontakttelefon. 

– Vi håper en slik kontakttelefon blir opprettet 

på permanent basis når prosjektet er 

slutt. Vi mener den er et viktig tilbud til eldre 

over hele landet som er i en fortvilet 

situasjon og ikke vet hvor de skal henvende 

seg. 

– Det er viktig å huske at vold og andre 

overgrep ikke har noen aldersgrense, sier 

Synøve Minde og Gyri Scheie. 

Ulike typer overgrep: 

Et overgrep kan være mye mer enn fysisk vold 

som slag og spark. Her er en liste med definisjoner 

som Vern for eldre bruker i sitt arbeid: 

Fysiske: Overgrep som medfører smerte eller 

skade. Fysisk tvang eller bruk av medisiner 

mot de eldres vitende og vilje. 

Psykiske: Trusler, utskjelling, truende adferd, 

ydmykelser og isolering. 

Seksuelle: Enhver form for uønsket seksuell 

kontakt. 

Økonomiske: Ulovlig eller urettmessig bruk 

av eldres penger, eiendeler eller ressurser. 

Strukturelle: Organisering av tiltak eller 

mangel på tiltak som fører til at den eldres liv, 

helse og sikkerhet ikke bli ivaretatt, enten det 

skjer i privat eller offentlig regi. Et eksempel 

kan være manglende rutiner for bruk av tvang 

på en institusjon. 

Vern for eldre: 

• Tverrfaglig kompetanse er samlet i ett 

ressurssenter med sju ansatte. 

• Viktigste oppgave er å drive helsefremmende 

arbeid for å styrke eldre i en 

vanskelig situasjon. Skal også drive rådgivning 

for andre som er i kontakt med overgrepsutsatte 

eldre, samt avdekke vold og 

overgrep og synliggjøre omfanget av 

problemet. 

• Hjemmeside: www.vern-for-eldre.no 

KONTAKT: Stadig flere henvender seg til «Vern 

for eldre» i Oslo, som også har vært med på å 

bygge opp en nasjonal kontakttelefon. 

Foto: Per Flakstad 


Oss 

ET HJEM: – Vi prøver å tenke ut ifra pasientens behov, og vi 

går ikke etter klokka, sier Mariann. 

Vil så gjerne gi mer 

ARBEIDSGLEDE: 

Mariann Lindi 

Hjelpepleier ved Polmak 

eldresenter, Tana kommune 

En vakker sommerdag 

inviterer Mariann Lindi med 

seg en av pasientene ut. 

Etter en liten spasertur 

setter de seg på en benk 

utenfor lokalmuseet. De 

sitter ved siden av 

hverandre og bare nyter 

varmen og den gode angen 

av jord og grønt. 

Det er en riktig gammel 

dame Mariann har fått med 

seg. En av dem som sjelden 

sier noe. Hun har ikke 

lenger så mange ord. 

Kanskje hun heller ikke har 

så mange minner. Men i 

dag er det noe som vekker 

minnene. Kanskje er det en 

duft, en farge eller museet 

de sitter utenfor. Og at de 

har så god tid. Hun begynner 

å fortelle om den 

gangen hun gikk på skolen. 

Hun husker hva læreren 

het, og hun forteller om 

små episoder fra skolestua. 

Den historia dukker opp i 

minnet til Mariann når hun 

skal si noe om hva hun 

setter størst pris på ved 

jobben som hjelpepleier på 

et hjem for personer med 


langtkommen demens eller 

demens kombinert med 

psykiatriske lidelser. 

– Det beste med jobben 

er de små øyeblikkene når 

pasientene gjenfinner identiteten 

sin, sier Mariann. Og 

når vi klarer å gi pasientene 

følelsen av mestring, og en 

meningsfylt hverdag. At vi 

klarer å styrke deres selv - 

følelse. Da kjenner jeg at 

jeg bidrar til at pasientene 

får det godt. 

– Men vi får ikke jobbet 

på den måten vi ønsker, sier 

hun da vi påpeker at noen 

måtte låse opp for foto - 

grafen og meg da vi kom. 

Mange av pleierne på 

eldresenteret har videre - 

utdanning, personalet er 

stabilt og sykefraværet lavt. 

Mariann sitter selv i kommunens 

demensteam. 

– Vi vil gi mer, men det 

er et sprik mellom vår og 

politikernes oppfatning om 

hva som er godt nok for 

pasientene, sier hun. 

Mariann forteller at 

personalet ikke lenger bare 

snakker i gangene, men er 

blitt flinkere til å ta direkte 

kontakt med politikerne for 

å påvirke dem. 

Tekst: KARIN E. SVENDSEN 

Foto: Bjarne Riesto 

Utdeling av nåler 

Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde 

merkeutdeling før jul til 25- og 40årsjubilantene. 

Det var en koselig tilstelning 

hvor seks av ni jubilanter 

kom. To av dem fikk LOs 40-årsnål. 

25-ÅRSJUBILANTER: Olaug Andersen, 

Bjørg S. Riise, Ruth Lillian Rishaug og 

Oddveig Pedersen. 

Sykepleier Anna Gyda Mauseth er en av 

de ti nye bidragsyterne til barnebyen. 

På bildet: Bjørn Strøm, Liv Stor - 

sletten, Jorunn Oseng, Wenche 

Erikstad, Bjørg Nordås og Vidar 

Jakobsen. Tekst: Lindis Pettersen 

40 ÅR I LO: Vainø Nilssen, Odd Lampe, 

Gunvald Jonas og Malene Jansen. 

Jubilanter i Alta 

Fagforbundet Alta, avd. 319 vil 

gratulere alle våre jubilanter, også 

de som var forhindret fra å delta på 

årsmøtet og merkeutdelingen. 

På årsmøtet vervet vi også ti nye 

faddere til Fagforbundets barneby i 

Angola. Tekst: Grete J Thomassen 

25-årsjubilanter 

Fagforbundet avd. 460 Jevnaker hadde 

invitert sju medlemmer med 25 års medlemskap 

i forbundet, og to av dem møtte opp til 

merkeutdelingen. Fra venstre: leder Bjørn 

Andreassen, 25-årsjubilantene Inger Lise 

Hval og Grethe Lund, og Dagny Christin Sten 

fra Kompetansesenteret for Østlandet. 

Tekst: Bjørn Andreassen

Etterlysning 

Nå er det 30 år siden vi gikk ut 

fra Ullevål hjelpepleierskole 

(1980). Alle som kjenner seg 

igjen på bildet og som har lyst 

til å treffes igjen, må ta kontakt 

På årsmøtet til Fagforbundet 

Gloppen feiret vi 

to medlemmer med 40 års 

medlemskap i LO og fire av 

de tolv medlemmene 

med 25 års medlemskap i 

Fagforbundet. 

Tekst: Bjørg Skarstad 

med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 

929, e-post brike@c2i.net eller 

Anne Amdal, tlf. 901 13 405, 

e-post anne.amdal@sshf.no 

Tekst: Tove E. Rike 

FRA VENSTRE: leder Gunn Korsbøen i Fagforbundet Ski, 

Mona Larsen, Else Grethe Kristiansen (40), Renee Fugle - 

sang, Lilly Hammervold Myrvang (40), Kirsti Nyberg 

Karlsen, Torstein Heimveg. 

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 25-årsjubilantane Gunnvor Risholm 

Jakobsen, Tordis Sande, Ann-Margrethe Eide og Kirsten Mykland. Til 

høgre Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn. 

Heder og ære 

i Gloppen 

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 40årsjubilantane 

Kirsten Olga Sundt og Oddbjørg 

Sande. Arne Spilde, hovudtillitsvald 

og leiar i Fagforbundet Stryn (t.h.). 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

Merkefest i Årstad 

I mars hadde Fagforbundet Årstad sin årlige merkefest. En 40-årsjubilant 

og sju 25-årsjubilanter møtte fram, og vi hadde en koselig kveld. 

FORAN (F.V.): Sissel Andersen, Evelyn Helle (40 år i LO), Eli Kate Sandvik, 

Elin Urø og Else Daae. BAK: leder av Fagforbundet Årstad, Anneline 

Mjeldheim, Unni Cathrin Strønstad og Kari Solberg. Tekst: Anne-Grete Hop 

Fest for jubilanter i Ski 

I slutten av mars inviterte Fagforbundet 

Ski sine jubilanter til middag. 19 

jubilanter med ledsager var invitert. Tre 

medlemmer har vært med i 40 år i LO, 

og 16 har vært 25 år i forbundet. Dessverre 

var det ikke alle som kunne 

komme. 

God mat og to unge jenter som 

underholdt med sang og musikk, sørget 

for en hyggelig kveld. Tekst: Gunn Korsbøen 

På Fagforbundet Molde avd. 269 

sitt årsmøte hadde vi utdeling av 

40-årsmerke i LO og 25-årsmerke 

i forbundet. I år var det fem styk- 

Stor stas i Vega 

Her er noen av de som fikk 25-årsmerke 

under jubileumstilstelningen 

på Vega. Fra venstre Steinar Hauan, 

Wenche Mathisen, Aslaug Johansen 

og Jorun Skjevling. Tekst: Aud Janne Breivik 

FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Harald Kvam og Borghild Wulvik, og 

25-årsjubilantene Odd Egil Berg, Anne Kristin Bolme, Inger Hjelvik, Kåre 

Trevor Gjendem, Ruth Ødegård Junge, Anne Karin Romuld, Svein Martin 

Ovesen, May Bente Romuld og Eli Irene Svensli. 

Merkemedlemmer i Molde 

ker som skulle ha 40-årsmerket 

og 25 medlemmer som skulle ha 

25-årsmerket. 11 av jubilantene 

var til stede. Tekst: Linda Moen 


Kryssord 

LITEN 

ROSIN 

RASE- 

SKILLE- 

POLITIKK 

OKKU- 

PERT 

EKSEM 

GRØNT- 

AREAL 

IN- TIDL. 

MILJØ- 

STINKT- VERN- 

IVE MINISTER 

FOR- 

LATT 

SKILS- 

MISSE- 

BY 

MED 

FYND 

OG 

KLEM 

BYGD I 

HED- 

MARK 

UTSØKT 

SØT- 

STOFF 

IDET 

BE- 

VEGE 

NY- 

HETS- 

BYRÅ 

ARENA 

K.- 

NAVN 


LUFT- 

FARTS- 

ORG. 

LITE 

MORO 

Å STÅ 

PÅ 

REKKE- 

FØLGE, 

FORK. 

LYKKE- 

ØNSK- 

NING 

EN 

FAW- 

KES 

DERPÅ 

POST- 

STED 

GÅ I 

VANN 

VIKTIG 

PÅ 

JOB- 

BEN 

LIKE 

KONS. 

LEIE- 

FORM 

HUND 

KARAK- 

TER 

ENS- 

ARTET 

VISE- 

VERT 

FISK 

TYSK 

POLI- 

TISK 

PARTI 

ID ANNUS 

NATO- 

LAND 

OPP- 

STEMT 

JOKER 

SKRIKE 

SYNK 

SKOG- 

RE 

KNY GRUVE- 

DEL 

FILI- 

ALEN 

MARK 

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august! 

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: 

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

NÅR MOTTOK DU BLADET? 

SIKRE 

MAS- 

SERE 

ULL- 

STOFF 

FRO- 

KOST 

M.- 

NAVN 

FOR- 

GUDER 

ER DET 

GJORT 

VEDTAK 

OM 

FOR- 

MOSA 

NÅ 

DE 

BREDE 

LAG 

STIFT- 

ET 

1899 

STAM- 

FAREN 

ØRKEN- 

VIND SYNGE 

FYR 

NARKO- 

TIKUM 

ELV UTROP HÅLKE 

YRKES- 

ORG. 

FØR 12 

KNATT 

VERN 

NEKT- 

ELSE 

MØBEL- 

GRUP- 

PE 

PÅ- 

LEGG 

FLÅTE 

LØFTE 

SILI- 

SIUM 

EN 

PAUL 

PREP. 

ESKE 

FINSK 

M.NAVN 

EIDSV.- 

MANN 

FREM- 

DELES 

NABO- 

ER 

VINNERE av kryssord nr. 3 

A O U S L A A O 

K O M P L E T T Y S P R A S P 

S K R Å L R Ø I S E L A N D T A 

B E Å E T E B N A T E S P 

E D E N K E I S E R I N N E P 

G R I E G I N N S A T S A N I T A 

A L L E D I G L E E B E L Ø P 

D J E V E L E N N E O N V E 

E R A T O G R E V E R 

T L K U K U S L E O R M 

A P S I V U U N N G Å E L I G I 

R U R E T T F E R D I G S N O S 

B A R N E B Y K E N N Y K A J 

G A L T O R S O G I B O S O 

O U Å R R Ø E Ø R N Å R I N 

D E T R O I T S K A U G E T S 

MÅNE 

TIDS- 

ROM 

SOL- 

GUD 

UKE- 

BLAD, 

FORK. 

GAV- 

MILD 

TRÆL 

FISK- 

ENE 

MINNE- 

AR- 

TIKKEL 

KNAPT 

Vi har trukket tre vinnere 

som hver får 10 flaxlodd: 

Signe Dommersnes 

5516 Haugesund 

Bergljot Edvardsen 

9300 Finnsnes 

Anne-Marie Teigen 

0679 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kirsti Knudsen 

kirsti.knudsen@fagforbundet.no 


REDAKSJONSSJEF 

Åslaug Rygg 

aaslaug.rygg@fagforbundet.no 


JOURNALISTER 

Titti Brun 

titti.brun@fagforbundet.no 


Per Flakstad 

per.flakstad@fagforbundet.no 


Sidsel Hjelme 

sidsel.hjelme@fagforbundet.no 


Ingeborg Vigerust Rangul 

ingeborg.rangul@fagforbundet.no 


Monica Schanche 

monica.schanche@fagforbundet.no 


Karin E. Svendsen 

karin.svendsen@fagforbundet.no 


Ola Tømmerås 

ola.tommeras@fagforbundet.no 


Vegard Velle 

vegard.velle@fagforbundet.no 


TYPOGRAFER 

Vidar Eriksen 

vidar.eriksen@fagforbundet.no 


Knut Erik Hermansen 

knut.hermansen@fagforbundet.no 


ANNONSER 

Lillian Lindberg 

lillian.lindberg@fagforbundet.no 


Annonsemateriell sendes til 

annonser@fagforbundet.no 

Faks 23 06 44 07 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

REPRO/TRYKK 

Aktietrykkeriet AS 

LETT MIDDELS 

9 2 6 

7 5 1 

8 2 1 3 9 5 

2 3 5 7 9 

5 1 6 3 

4 7 6 8 2 

5 1 7 2 4 8 

7 4 8 

9 1 2 

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, 

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz 

Kjente personer – oppnavn 

1. Hvem ble kalt landsfaderen? 

2. Hvilket kallenavn fikk tidligere LO-leder 

Tor Aspengren? 

3. Hvilket navn er Vladimir Iljitsj Uljanov bedre 

kjent som? 

Kjente personer – politikk og samfunn 

3 poeng: Han satt i sentralstyret i Arbeidernes 

Ungdomsfylking (AUF) fra 

1979 og ble valgt som 

leder i 1985. 

2 poeng: Han var leder av 

Oslo Arbeiderparti 1990– 

92. En av hjertesakene er 

vaksine til alle verdens barn. 

Han var nærings- og energiminister 

og finansminister 

på 1990-tallet. 

3 poeng: Ble statsminister 

første gang i 2000 for en 

mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. 

Arbeidsliv – offentlig sektor 

1. I 2009 var det ca. 29.000 studenter ved Universitet 

i Oslo. Hvor mange ansatte var det? 

2. Nav er en sammenslåing av to tidligere statlige 

etater og en kommunal tjeneste. Hvilke? 

3. Hvilken brukergruppe er vernepleiere spesielt 

utdannet for å arbeide med? 

LO og forbundene 

1. Hvilket forbund er LOs største? 

2. Hvilket LO-forbund har et kadettutvalg? 

3. Hvilket LO-forbund er størst innenfor 

statsforvaltningen? 

Arbeiderlitteratur 

1. Hva heter forfatteren bak Sauda! 

Streik!? 

2. Hva slags tidsskrift/blad var 

Hvepsen? 

3. Han skrev om «Manda’ morra 

blues», hva het han? 

Hjernetrim 

4 1 9 2 

7 9 8 

5 8 

8 7 3 6 

2 9 

1 7 4 5 

4 7 

8 3 9 

9 7 1 5 

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene 

med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side. 

colourbox.com 

Berg? 

Arbeiderlitteratur 

1. Tor Obrestad 

2. Et humor- og satireblad som 

ble utgitt i perioden 1905–27. 

3. Stein Ove 

LO og forbundene 

1. Fagforbundet 

2. Norges Offisersforbund 

3. Norsk Tjenestemannslag 

Arbeidsliv – offentlig sektor 

1. Ca. 4600 

2. Trygdeetaten, aetat (arbeidsmarkedsetaten) 

og sosialtjenesten 

i kommunene. 

3. Mennesker med psykisk utviklingshemning 

Kjente personer – politikk og 

samfunn 

Jens Stoltenberg 

Kjente personer – oppnavn 

1. Einar Gerhardsen 

2. Tor med Hammeren 

3. Lenin 

Svar: 


Organisasjon 

Postadresse: 

Postboks 7003 St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

Besøksadresse: 

Keysers gt. 15 

Tlf. 23 06 40 00 


Internett: 

www.fagforbundet.no 

E-post: 

post@fagforbundet.no 

Medlemsregisteret: 

Direkte tlf. 23 06 42 00 

Fylkeskontorene 

Fagforbundet Østfold 

Postboks 107, 1713 Grålum 

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 

Tlf. 69 97 21 70 

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/ostfold 

Fagforbundet Akershus 

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo 

Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. 

Tlf. 23 06 44 80 


E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/akershus 

Fagforbundet Oslo 

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Apotekergata 8 

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oslo/ 

Fagforbundet Hedmark 

Grønnegata 11, 2317 Hamar 

Tlf. 62 54 20 00 

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hedmark 

Fagforbundet Oppland 

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik 

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oppland 

Fagforbundet Buskerud 

Haugesgate 1, 3019 Drammen 

Tlf. 32 89 80 90 

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ 

Buskerud/ 


Arbeidsutvalget 

Leder: Jan Davidsen. 

Nestleder: Mette Nord 

Nestleder: Geir Mosti 

Hovedkasserer: Elin Veimo 

Jan Helge Gulbrandsen 

Odd Haldgeir Larsen. 

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS 

Stein Guldbrandsen, leder SST 

Gerd Eva Volden, leder SKA 

Mette Henriksen Aas, leder SKKO 

Informasjonssjef 

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 

Servicetorget 

Tlf. 815 00 040 

E-post: servicetorget@fagforbundet.no 

Fagforbundet Vestfold 

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg 

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestfold 

Fagforbundet Telemark 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50 

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/telemark 

Fagforbundet Aust-Agder 

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal 

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/austagder 

Fagforbundet Vest-Agder 

Postboks 457, 4664 Kristiansand 

Besøksadr. Markensgt. 13–15 

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestagder 

Fagforbundet Rogaland 

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-rogaland.no 

Fagforbundet Hordaland 

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen 

Besøksadr. Bradbenken 1 

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hordaland 

Fagforbundet Sogn og Fjordane 

Postboks 574, 6801 Førde 

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 

E-post: 

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ 

Kompetansesentrene 

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, 

Hedmark og Oppland) 

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Storgata 33 B 

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo 

Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo 

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) 

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01 

Fagforbundet Møre og Romsdal 

Storgt. 9, 6413 Molde 

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ 

Fagforbundet Sør-Trøndelag 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Besøksadr. Dronningensgt. 10 

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 

E-post: 

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sortrondelag/ 

Fagforbundet Nord-Trøndelag 

Strandveien 20, 7713 Steinkjer 

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 

E-post: 

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordtrondelag 

Fagforbundet Nordland 

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø 

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordland 

Fagforbundet Troms 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Besøksadr. Storgata 142/148 

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/troms 

Fagforbundet Finnmark 

Skoleveien 9, 9510 Alta 

Tlf. 78 45 00 90 

Kirkenes tlf. 78 99 26 29 

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-finnmark.on.to/ 

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) 

Bradbenken 1, 5003 Bergen 

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 

Trondheim: (Møre og Romsdal, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) 

Dronningens gt. 10, 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 

LØSNINGER SUDOKU 

Lett 

1 9 5 2 6 8 7 3 4 

3 6 4 9 7 5 2 8 1 

8 2 7 1 4 3 9 5 6 

2 8 3 6 1 4 5 7 9 

5 1 9 8 2 7 4 6 3 

4 7 6 3 5 9 8 1 2 

9 5 1 7 3 2 6 4 8 

7 3 2 4 8 6 1 9 5 

6 4 8 5 9 1 3 2 7 

Middels 

6 8 4 1 9 2 7 5 3 

7 9 1 3 5 4 8 6 2 

5 2 3 7 8 6 4 9 1 

8 4 9 5 2 7 3 1 6 

3 5 2 6 1 8 9 7 4 

1 6 7 4 3 9 2 8 5 

9 1 5 8 4 3 6 2 7 

4 7 8 2 6 5 1 3 9 

2 3 6 9 7 1 5 4 8 

ANNONSEFRISTER 

Blad Ann.frist Utgivelse 

NR. 8 9. AUG 26. AUG 

NR. 9 6. SEPT 23. SEPT 

NR. 10 4. OKT 21. OKT 

NR. 11 25. OKT 11. NOV

Tilbakeblikk 

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK 

«Skjeggen» 

Blant kjente gikk han bare under navnet «Skjeggen», og han var 

mildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenseren 

Karl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd 

i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958. 

At han ikke sto innskrevet som medlem 

av Norsk Kommunearbeiderforbund 

fra dag én etter stiftelsen i 

1920, er det en enkel forklaring på: 

Arbeiderne ville i utgangspunktet verken 

ha med «hvitsnipper» eller andre kommunale 

funksjonærer i sitt forbund. Til de 

sistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningen 

i de store byene regnet, inntil 

Norsk Sporveisforbund ved 

Arkivfoto 

uravstemning ble slått 

sammen med kommunearbeidernes 

forbund året 

etter. 

Allerede på landsmøtet i 

1922 ble Furuskjeg valgt inn i 

det nye forbundets hovedstyre. 

Da var han allerede en 

erfaren fagorganisert med 

bred yrkesbakgrunn. Som 14åring 

reiste han til sjøs, og ble 

først organisert i Den danske 

sømandsunion, der han sto til 

1917. Mot slutten av verdenskrigen 

ble han i hjembyen ansatt 

i Bergen Sporvei, først 

som konduktør og senere 

som vognfører. I flere peri oder 

var han foreningens formann, leder av 

Bergen og fylkenes faglige samorganisasjon, 

og var fra 1929 valgt til bystyre og formannskap. 

Hans lange periode som Norsk Kommuneforbunds 

hovedkasserer ble riktignok 

avbrutt da han etter illegalt arbeid under 

okkupasjonen var blitt arrestert, og senere 

flyktet via Sverige til England. Der meldte 

han seg som menig soldat til de norske styrkene 

i Skottland. At en 47-åring velger å 

friste soldatens felttilværelse, sier mye om 

hans ansvarsfølelse for sitt land i en krigssituasjon. 

«SKJEGGEN»: Karl Furuskjeg 

(1895-1962) var i 23 

år Norsk Kommuneforbunds 

hovedkasserer. Han 

ble også kjent for sin store 

innsats under andre 

verdenskrig. 

Det skulle snart bli andre oppgaver enn 

de rent militære som forbindes med Karl 

Furuskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kommuneforbundets 

representant ble han 

trukket inn i LOs London-sekretariat, 

under ledelse av bysbarnet Konrad 

Nordahl. LO-sekretariatet ble nærmest betraktet 

som et eget norsk myndighetsorgan, 

og det var bestemt at alle LOmedlemmer 

i eksil midlertidig 

skulle stå tilmeldt Sjømannsforbundet, 

som sto utenfor 

nazistenes kontroll. På et av 

de få kjente bildene fra 

sekretariatsmøtene sees Furuskjeg 

som den eneste i 

militæruniform, med sersjantvinkler 

på ermet. 

I det okkuperte Norge 

høsten 1944 brukte tyske 

Wehrmacht den brente jords 

taktikk under tilbaketoget for 

den sovjetiske Røde armé, og 

stordelen av Finnmark og 

Nord-Troms var forvandlet til 

en rykende ruinhaug da den 

strenge nordnorske vinteren 

sto for døra. Situasjonen var 

alvorlig for de tusener som hadde rømt 

unna tvangsevakueringen. For å bistå befolkningen 

og starte gjenreisningen av en fri 

fagbevegelse, sendte sekretariatet i januar 

1945 Karl Furuskjeg med fullmakter som 

sin første representant til den frigjorte delen 

av landet. 

Ingen liten tillit å bli til del, som han til 

gjengjeld viste seg verdig tross små midler 

til rådighet. «Skjeggen» var blant dem det 

gikk mest gjetord om blant de gamle kommunearbeiderne, 

og han var viden kjent 

som både stri og sta når det trengtes. Og det 

gjorde det rett som det var. 

Fellesskap 

Jeg vokste opp som akterutseilt landkrabbe 

på Hedmarken. 

Som guttunge var det derfor både 

eksotisk og spennende da jeg fikk 

høre at det fantes en eksklusiv foreningen 

i byen med navnet «Hamar 

Havfrueforening». 

Jeg var ikke gamle karen, og husker 

ikke helt hva jeg hadde sett for meg. 

Men at glansen forsvant da jeg oppdaget 

at disse damene verken hadde 

nakne bryster eller en smekker fiske - 

hale. 

De var rett og slett en gjeng kvinner 

som var gift med sjømenn. 

Når mannen din er på vakt et sted 

på den andre siden av kloden, og er 

ventet hjem om tre måneder, er det 

godt å ha et fellesskap av folk i samme 

situasjon. 

Vi mennesker er et sosialt flokkdyr. 

Vi søker sammen i fellesskap med 

andre – enten vi skal dele samme 

skjebne eller har felles interesser. Vi 

skal enten hjelpe og støtte hverandre 

eller dyrke samme lidenskap. 

Det er nesten ingen grenser for hva 

som fins av lag og foreninger. På det 

årlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo, 

kunne du for eksempel møte 

medlemmer i Norsk Hoyaforening, 

med sin interesse for porselensplanter. 

De sto side om side med pelargoniaforeningen, 

fuksiaforeningen og fore - 

ningen Treets venner. Med andre ord 

en hel flora av foreninger for hage- og 

planteinteresserte. 

Har du en interesse, kan du være 

helt sikker på at det fins et lag eller en 

forening der du kan møte likesinnede 

som du kan dele både hygge og nytte 

med. 

Fagforeninger er også en viktig del 

av dette bildet. Her har vi anstendig 

lønn og gode arbeidsvilkår som en 

viktig felles interesse. 

En god tariffavtale er jo for eksem - 

pel et fellesgode som det er fint å dele 

med andre. Per Flakstad 


Etter jobb 

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK 


Det begynte med svigerfar, nå har 

Trond 100 økser hengende over 

hodet – og lever godt med det. 

Go’dag mann økseskaft 

Trond Halvorsen 

Alder: 64 år 

Sivilstand: Gift, to døtre 

og fire barnebarn 

Bosted: Minnesund 

Nåværende stilling: Pensjonist 

Tidligere arbeidssted: E-verk og 

ingeniørvesenet 

Hobby: Samler på økser (+ litt til) 

Trond Halvorsen (64) er født nysgjerrig og 

har ikke vokst det av seg. Han har det 

samme trettenårige gutteblå blikket som 

overbeviste bygdas drosjesjåfør om at Trond 

var den riktige hjelpegutten. 

– Sånn fikk jeg kjøre i en av bygdas få 

biler. 

Gleden over det ungdommelige hell lyser 

fortsatt. Taxiturene med varelevering ble 

hans første møte med økser. Ikke hvilke 

som helst, men ekte Brødrene Bodin-økser. 

– Svigerfar sa at skogeierne i Østerdalen 

foretrakk skogsarbeidere med skikkelige 

Bodin-økser. 

Svigerfars arbeidsøkser ble de første i 

Tronds samling, siden har det bare kløyva 

på seg. 100 økser, 60 hammere, åtte merke - 

økser, 11 buesager, 20 motorsager og et 

komplett lafteutstyr, er noen av godsakene 

som henger oljet og bruksklare i kjelleren. 

Folk bringer økser med historier til Trond. 

Dessuten kryper han selv med det hofte - 

vonde beinet oppi konteinere som står 

lagelig til for hogg. 

– Noen ganger tar jeg varebilen ut på raid. 

Kona syns jo dette er noe ræl. Men torsdagene 

har hun langdag, da sniker jeg det 

ned hit. Og hvis hun peker og spør når den 

øksa kom dit, så svarer jeg at «åh, den har 

vørri her lenge». 

Kanskje er det formildende at svigerfar er 

opphav til samlingen. Hun aner nok at det 

hadde blitt noe uansett. For det er mange 

rariteter her i kjelleren som ikke på noen 

måte kan kalles en øksevariant. Gamle 

godsaker som er umulig å la være å bringe i 

hus: En slipestein som drives med fotmakt, 

en to-bluss parafinbrenner, en elektrisk 

klebersteinsovn (som virker!) og en fire - 

kantet kasteslukstang i stål. For å nevne 

noe. 

– Nå som jeg er pensjonist, kan jeg gjøre 

hva jeg vil – når jeg vil. Det nyter jeg etter å 

ha jobba i 47 år, sier Trond. Han kan også 

vise til 50 års medlemskap i fagforening. 

– Den gang sa folk klart ifra: De jobba 

ikke sammen med folk som var uorganiserte, 

sier Trond mens vi forlater 

kjelleren med de hengende øksehodene. 

Der møter vi kona som skiller sylskarpt 

mellom viktig – og uvesentlig. 

– Nei, mannen er full av pågangsmot og 

ser alt som en utfordring. Når vi har vært 

gift så lenge som oss, så trenger man ikke 

henge seg opp i smådetaljer som 100 økser.


Fagforbundet har 

320.300 medlemmer. 

De representerer over 

100 yrker, som alle 

trengs for å holde 

hjulene i gang i store 

og små virksomheter 

over hele landet. 

B-Postabonnement 

Returadresse: 

Fagforbundet 

Postboks 7003 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

SOMMERDRØMMEN: De fleste 22-åringer kan bare drømme om å gå i Frognerbadet 

hver dag hele sommeren. For Daniel Haugen er dette hverdagen. – Å være badevakt er en drømmejobb, 

men det er også mer slit enn folk flest tror, sier Daniel. Han er en av 300 badeansatte i Fagforbundet. 

Foto: Erik M. Sundt

Fagbladet 2011 06 SAM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?