Fagbladet 2011 09 SAM

Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK 

www.fagbladet.no 

Nr. 9 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet 

Noen får ny 

arbeidsgiver 

etter valget, 

andre ikke. 

Side 6 –7, 14–15 

rydder dødsmarker 

tv-aksjonen: 

Side 8–13

Samferdsel og teknisk Innhold 

– Vil kjempe om 

de prøver seg 

Danske renovatører får norske Reno- 

Norden som arbeidsgiver etter deres 

oppkjøp av danske selskaper. Reno - 

vatørene gjør én ting tindrende klart: 

Forholdene de har hørt om fra Norge, 

vil aldri bli akseptert. 

Så rent er det her 

NS Insta 800 er et verktøy stadig flere 

kommuner og private tar i bruk. Vi ble 

med renholdsledere på kurs i Fagforbundet 

Oslo. 

Gammelt og slitt, 

nytt og elendig 

Hovedstaden skriker etter nye 

trikker og skinner, men det kan ta lang 

tid. I mellomtida flikker og lapper gutta 

i verkstedhallen på nedslitt materiell 

hver eneste natt. 

2 < Fagbladet 9/2011 

28 

30 

32 

Et samfunn for alle 

Universell utforming innebærer 

at produkter og omgivelser skal 

kunne brukes av alle mennesker, i så stor 

utstrekning som mulig, uten spesialtil - 

pasning til grupper som har særskilte 

behov. 

Foto: Ola Tømmerås 

36 

ISSN 0809-9278 

Foto: Ole Morten Melgård 

8 TEMA: Tikkende bomber 

14 Opp- og nedturer i rødt og blått 

16 – Forstår litt mer 

18 Medisin med fatale følger 

20 PORTRETTET: Rød og glødende 

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 

40 FOTOREPORTASJEN: Arr og venner for livet 

46 Fredfull islam 

FASTE SPALTER 

4 Siden sist 

4 Jans hjørne 

24 Bare spør 

28 Aktuelt 

36 FOKUS: Universell utfordring 

38 Seksjonslederen 

50 Debatt 

52 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 

55 Tilbakeblikk og Petit 

56 Oss 

58 Kryssord 

59 Sudoku og Quiz 

62 ETTER JOBB: Faller med fryd 

64 EN AV OSS: Du blir det du spiser 

STØTT 

tv-aksjonen 

Møt Ngees familie i Laos. De 

takker deg for hjelpen med 

å rydde åkeren for bomber. Årlig 

dør og skades sivile barn og 

voksne, og matjord ligger 

brakk fordi den er full av 

tikkende bomber. 

Foto: Titti Brun 

Evig engasjert 

Reza Rezaee måtte rømme fra Iran 

på grunn av sitt politiske engasjement. 

Og engasjementet er 

ikke blitt mindre i Norge. Han syns 

det er morsommere å snakke om 

politikk enn om seg selv. 

Noen å snakke med 

Sommerens terror har ført til at gode 

naboer og kontaktpersoner i Lindesnes 

forstår enda litt mer av Belgis og Fatimas 

behov for støtte i et fremmed land. 

20 

Foto: Werner Juvik 

8 

16

Valgets kvaler og gleder 

Da jeg for noen dager siden måtte heve 

stemmen for å be folk på oslotrikken om å 

trekke lenger inn i vogna, slik at det ble 

plass til flere, skjønte jeg at det har gått en 

stund siden 22. juli. I noen uker var det 

som om vi ble litt flinkere til å ta hensyn til 

hverandre. Så var vi plutselig tilbake i den 

gamle tralten. 

Mange av oss håpet og trodde at en 

rekordstor deltakelse i høstens valg skulle 

bli et håndslag til demokratiet og til ofrene 

for terroren. Slik ble det dessverre ikke. 

Nesten førti prosent av velgermassen valgte 

å avstå fra å stemme. 

Valgnatta førte også med seg andre 

bekymringer. Høyre ble valgets ubestridte 

vinner, tok over Tromsø og holdt stand i 

Oslo og Drammen. Dermed henger anbudsspøkelset 

over både sporveisansatte i Oslo 

og renovatører i Tromsø. 

Bildet er likevel langt fra helsvart. 

I Fredrikstad gjorde Arbeiderpartiet et brakvalg, 

og overtar ordførervervet fra Frp. 

Medlemsblad for Fagforbundet 

Postboks 7003, St. Olavs plass 

0130 OSLO 

Telefon 23 06 40 00 

BESØKSADRESSE 

Keysers gt.15 

Inngang Munchs gate 

0165 Oslo 


Send tips til tips@fagforbundet.no 

ADRESSEENDRING 

fane2@fagforbundet.no 

Fagbladet redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige 

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. 

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271 

I Trondheim kan de rødgrønne ta fatt på sin 

tredje periode. De har vist at det lønner seg 

å holde valgløftene sine. Full barnehage- og 

sykehjemsdekning gjorde sitt. 

«Mange av oss håpet og 

trodde at en rekordstor 

deltakelse i høstens valg 

skulle bli et håndslag til 

demokratiet og til ofrene 

for terroren.» 

Det er mange som i neste fireårsperiode 

skal bevise at de står for det 

de lovet i valgkampen. Ett løfte er jeg 

spesielt glad for. Oslos ordfører 

Fabian Stang var ute på valgdagen og 

lovet at ingen ansatte skulle tape noe 

i lønn eller pensjon gjennom en 

eventuell konkurranseutsetting av 

trikk og t-bane. Det er fint. Slik burde det 

være i enhver anbudsrunde. 

«Det årnær sæ» som kjent i Fredrikstad. 

Men det er ikke alltid det skjer av seg sjøl. 

Da Fagbladet i begynnelsen av september 

intervjuet forbundets tillitsvalgte om innsatsen 

i valgkampen, sa de: – Vi har drevet 

valgkamp i fire år. 

Trondheimsmodellen ga uttelling også i 

østfoldbyen. Det tette samarbeidet mellom 

LO og partiene på venstresida har blitt kalt 

et demokratisk problem av NHO. Det er vel 

heller slik at demokratiet hadde vært 

ille ute om en viktig samfunns - 

aktør som fagbevegelsen ikke får 

innflytelse i saker som angår oss 

alle. 

Ansvarlig redaktør 

Fagbladet 9/2011 < 3 

Tegning: Vidar Eriksen

Siden sist 

Svensk privatiseringsfiasko 

Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og priva tisert vel - 

ferden. En ny rapport viser at det ikke har gitt bedre kvalitet eller 

lavere kostnader. 

Det er forskere i den politisk uavhengige 

tankesmien SNS (Studie - 

förbundet näringsliv och samhälle) 

som har gransket konse - 

kvensene at den svenske priva - 

tiseringspolitikken. 

Borgerlig framstøt 

De første strategiske beslutnin - 

gene om privatisering og konkur - 

ranseutsetting ble fattet av den 

borgerlige regjeringen under Carl 

Bildts ledelse som statsminister 

på 90-tallet. Bakgrunnen var en 

debatt om en lite effektiv og dyr 

offentlig sektor. 

Senere sosialdemokratiske 

regjeringer videreførte i all hovedsak 

kursen. Nå legges resultatene 


fram i rapporten «Konkurrensens 

konsekvenser. Vad händer med 

svensk välfärd?» 

Systemskifte 

I de siste tiårene er det skjedd et 

systemskifte i den svenske vel - 

ferdsmodellen, fastslår SNS-for - 

skerne. I dag arbeider nesten en 

av fem ansatte i velferdssektoren 

i privat regi. 

De regionale forskjellene er 

store. Privatiseringene er hovedsaklig 

et storbyfenomen. Raskest 

har utviklingen vært innenfor 

skoleverket. Borte er de ideelle 

aktørene, organisasjoner og 

andre. Ekspansjonen har kommet 

i form av store gevinstsøkende 

Veien videre 

Kommune- og fylkestingsvalget 

er over. Fagforbundet fortsetter 

arbeidet for medlemmenes lønns-, 

pensjons og arbeidsvilkår og for 

kvaliteten på velferdstjenestene til 

innbyggerne. I valgkampen har vi 

satt søkelyset på konsekvensene 

av sosial dumping, konkurranseut 

setting og privatisering. 

Det skal vi fortsette med. 

Vi har beregninger som viser 

store pensjonstap dersom arbeidsplassen 

til medlemmer blir priva - 

tisert. Vi vet at ansatte i private 

sykehjem har tjent ca. 65.000 

kroner under tarifflønn i året. 

Lavlønte ansatte har ikke råd til at 

lønn og pensjon blir den avgjørende 

brikken i et politisk og økonomisk 

spill om velferdstjenestene. 

Grovt sett kan vi si at private 

selskaper tar et mellomlegg av de 

ansattes lønn og legger i egen 

lomme. Slik rekrutterer vi ikke til 

FIASKO: Tjenestene har verken blitt 

billigere eller bedre etter omfatt ende 

privatiseringsiver i Sverige. 

bedrifter, ofte internasjonale. 

Politikernes løfter om lavere 

kostnader, bedre kvalitet og økt 

effektivitet har ikke blitt oppfylt. 

Tekst: NINA SANDÅS, LO-Aktuelt 

pleie og omsorg, til oppvekstsek - 

toren, til kollektivtrafikken eller 

helsesektoren. For innbyggerne er 

det viktig å ha politikere som sikrer 

forutsigbarhet. Det får man best når 

tjenestene drives i egen regi. 

Da Frp-samferdselsbyråden i 

Oslo gikk ut med forslag om å 

konkurranseutsette Sporveien, og 

Medlemmer og tillitsvalgte 

over hele landet har engasjert 

seg og bidratt til debatt. 

hevdet at offentlig ansatte ikke kan 

regne med å ha så god lønn og 

pensjon i framtida, rykket ordfører 

Fabian Stang (H) ut og sa at lønn 

og pensjon må vernes ved anbud. 

Ifølge ABC-nyheter sa han videre; 

– Jeg synes vi skal ha respekt for 

opparbeidede rettigheter. Dette skal 

vi minne de borgerlige partiene om 

når de i landets kommuner kommer 

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

Korrupsjon 

i Unibuss 

Politiet i Oslo har siktet tre 

per soner for korrupsjon. De 

er mistenkt for å ha tatt imot 

store pengebeløp for å sørge 

for at det tyske selskapet 

MAN ble valgt som leveran - 

dør av busser til Unibuss, et 

AS eid av Oslo kommune. 

Ifølge VG skal siktelsene 

dreie seg om bestikkelser på 

flere millioner kroner. 

Fagforbundets tillitsvalgte 

har i mange år bedt konsernledelsen 

og Oslo-politikere 

se nøyere på forhold i 

Unibuss. 

Lederen for de tillitsvalgte i 

Oslos kollek tivselskaper, Rune 

Aasen, er ikke overrasket 

over avsløringene. PF 

trekkende med NHO Service sine 

useriøse regnestykker for hvor mye 

de kan spare på konkurranseut - 

setting. 

Mye er blitt sagt og ment om 

forbundets valgkamp. Fakta er at 

medlemmer og tillitsvalgte over 

hele landet har engasjert seg og 

bidratt til debatt. Det er et levende 

folkestyre avhengig av. Politisk 

kamp om kommunestyrene er 

viktig, men like viktig er det at hele 

organisasjonen løfter i lag; i politisk 

arbeid, under tarifforhandlinger 

eller ved streik. 

Da bygger vi omtanke, solidaritet 

og samhold. 

Jan Davidsen, forbundsleder

Historisk 

vedtak 

om deltid 

Som første kommune tilbyr 

Trondheim sine deltidsansatte 

den samme stillingsprosenten 

som de faktisk jobber. Kristin 

Sæther, leder i Fagforbundet 

Trondheim, jubler over det 

historiske ved taket. 

– Dette kommer til å gi mange av 

våre medlemmer betydelig større 

faste stillinger og bidra til å øke 

grunnbemanningen i blant annet 

helsesektoren, sier Kristin Sæther. 

Svært mange deltidsansatte tar 

ekstravakter for å spe på inntekten. 

Nå har bystyret i Trond - 

heim vedtatt at de har rett på 

større stillinger dersom de har 

jobbet ut over avtalt arbeidstid 

de siste 15 månedene. 

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm 

roser Trondheim for å gå 

Frivillige omfattes 

av arbeidsmiljøloven 

Arbeidstilsynet holder fast ved at 

frivillige festivalarbeidere skal 

omfattes av arbeidsmiljøloven. En 

festivalstiftelse ble tidligere i år 

frifunnet etter et uhell på festi - 

valen, men Arbeidstilsynet mener 

denne dommen har begrenset 

rekkevidde. PF 

Fornøyd med 

kommunens tjenester 

I en fersk undersøkelse svarer 77 

prosent av de spurte at de er fornøyd 

med tjenestetilbudet i egen 

kommune. Senterpartiets nest - 

leder Trygve Slagsvold Vedum 

ser målingen som et bevis på at 

regjeringspartienes satsing på 

kommunal sektor er riktig. PF 

Trondheims vedtak om å tilby sine deltidsansatte 

den samme stillingsprosenten som de faktisk 

jobber, kan resultere i et nytt lovforslag. 

i bresjen. Hun varsler at departe - 

mentet vil utrede muligheten for 

å lage en lov som sikrer deltidsan - 

satte som systematisk jobber ut 

over avtalt arbeidstid, rett til 

større stillinger. 

Det var i Rødt som fremmet forslaget 

i bystyret, og det ble ved - 

tatt med stemmene fra Ap, SV, Sp, 

Miljø partiet, Pensjonistpartiet, 

Demokratene og Venstre. 

Det påviser forfatterne Richard 

Wilkinson og Kate Pickett ved 

å sammenlikne statistikk fra 

23 land. 

I debattboka « Ulikhetens 

pris» dokumenteres det hvordan 

en rekke sosiale problemer er 

knyttet til økonomisk ulikhet. 

Jo større forskjeller, jo større 

problemer. 

Under lanseringen av den 

norske versjonen viste Richard 

Wilkinson at små forskjeller i 

samfunnet slår positivt ut på 

leve alder, helse, krimi na litet og 

en rekke andre forhold. 

Ofte befinner de nordiske land 

Økt grunnbemanning og å 

redusere ufrivillig deltid har vært 

to viktige krav i manifestet som LO 

Trondheim, sammen med LO 

Kommune, Utdanningsforbundet 

og Sykepleierforbundet laget i forkant 

av kommunevalget. Kristin 

Sæther syns det er imponerende 

at det rødgrønne flertallet innfridde 

disse kravene allerede før 

folk gikk til stemmeurnene. 

Ulikhetens pris 

Økonomisk ulikhet har konsekvenser for leve alder, leseferdig - 

heter, barnedødelighet, kriminalitet, tenåringsfødsler, tillit, 

fedme og psykisk helse. 

seg i den ene enden av skalaen, 

mens USA og andre samfunn 

med store forskjeller befinner 

seg i den andre enden. 

Har snudd trenden 

Kristin Halvorsen (SV) og Jonas 

Gahr Støre (Ap) holdt hvert sitt 

innlegg under lan seringen. 

– Norge er det eneste landet i 

Europa som har snudd ulikhetstrenden, 

sa Halvorsen. Hun 

mente vi har gjenopprettet et 

progressivt skattesystem, helt i 

samsvar med hva Wilkinson 

fore slår for et godt samfunn. 

Støre trakk fram at små for- 

– Økonomien gjorde at kommunen 

hadde svært lite handlingsrom 

for noen år siden, i 2008 

og 2009. Da var det tendenser til 

amper stemning. Men nå når 

handlingsrommet er blitt større, 

ser vi at det rødgrønne flertallet 

har levert som de har lovet. 

– Det er vi veldig godt fornøyd 

med, sier Kristin Sæther. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

BOKLANSERING: Richard 

Wilkinson var nylig i Norge. 

Foto: Per Flakstad 

skjeller gir høyere tillit. Utenriksministeren 

viste til at den norske 

modellen ble sterkt kritisert av 

kretser i Europa på 90-tallet, 

men at Davos-konferansen i år 

så på den med nye øyne. 

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, 

LO-Aktuelt 


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Siden sist 

Skal passe på at løftene innfris 

– Jeg er glad for at Aps Rita Ottervik fikk tillit nok til å gå på sin 

tredje periode som ordfører, sier Kristin Sæther, Fagforbundets 

leder i Trondheim. Samtidig er hun skeptisk til at Ap vil ha KrF inn 

i flertallskoalisjonen. 

– Det ville ha vært en katastrofe 

for byen hvis Høyres framgang 

hadde ført til et borgerlig flertallsstyre 

i Trondheim. Vi er svært fornøyd 

med at Arbeiderpartiet og 

Rita Ottervik kan gå på en ny fireårs-periode, 

og vi ser fram til å få 

innfridd de rødgrønne løftene 

som er gitt under valgkampen, 

sier Kristin Sæther. 

Heller Rødt 

Allerede valgnatta gikk Aps parti - 

leder i Trondheim, Rune Olsø, ut 

og åpnet for å inkludere KrF i fler - 

tallskoalisjonen i byen. 

– Vi ønsker oss en bredest mulig 

konstellasjon, sa han til NRK. 

Opprydning 

i Stranda 

«Yes, vi får ny ordfører!» I 

Stranda kommune jubler de 

ansatte over at Frp-ordfører 

Frank Sves regjeringstid er 

over. 

Velgernes dom var klar: Sp, Ap 

og KrF som har stått samlet i 

opposisjon, får flertall i det nye 

kommunestyret. 

Frp etterlater seg en kata - 

strofal kommuneøkonomi med 

store budsjettoverskridelser, 

høye lån og investeringer i et 

skianlegg som går med tap. Det 

nye kommunestyret, med 

Sp-ordfører Jan Ove Tryggestad i 

spissen, har en gedigen rydde - 

jobb foran seg. 

Det betyr tøffe tider for både 

politikere, innbyggere og an- 


– Vi er skeptiske til et samarbeid 

med et parti som har grunnholdninger 

så langt fra fagbevegelsen, 

sier Kristin Sæther. Hun mener at 

Arbeiderpartiet i stedet burde få 

til en forpliktende avtale med 

Rødt. 

Skal følge politikken 

– For oss i fagbevegelsen er det 

svært viktig at de rødgrønne 

partiene følger opp og leverer i 

henhold til løftene sine. Det er 

dette som vil gi dem troverdighet 

til å vinne stortingsvalget om to 

år. Det er svært viktig at dagens 

regjering beholder makta etter 

2013. 

satte. Fagforbundets hovedtillitsvalgt 

i Stranda, Siw Vangen, ser 

likevel fram til en annen lederstil 

og et bedre samarbeidsklima 

med politikerne. 

VALG: Stortingsvalget er neste mål 

for Kristin Sæther. 

– Mange av oss har fortsatt 

marerittliknende drømmer om 

tida da Høyre-leder Erna Solberg 

satt som kommunalminister. Det 

er noe vi helst ikke vil oppleve 

igjen, sier Kristin Sæther. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

RYDDER ETTER FRP: Investeringene i skianlegget på Strandafjellet har 

ført kommunen opp i et økonomisk uføre. Nå får de rødgrønne jobben 

med å rydde opp etter åtte år med Frp-styre. 

– Nå blir det forhåpentligvis 

arbeidsro. Men jeg er redd den 

nye ordføreren må ta mange 

upopulære valg framover. 

Tekst og foto: SIDSEL HJELME 

Foto: Privat 

– Høyrevinden 

kan snus 

– Vi skal bruke erfaringene fra 

blant annet Fredrikstad til å snu 

høyrevinden før stortingsvalget 

om to år, sier Fagforbundets leder, 

Jan Davidsen. 

Han er svært godt fornøyd med 

det arbeidet som ble gjort i Øst - 

foldbyen i valgkampen, og med et 

kjemperesultat for Arbeider - 

partiet. At de rødgrønne partiene 

beholder makten i Trondheim, er 

også viktig, mener Davidsen. 

– Dette viser at en tydelig rødgrønn 

politikk, som skiller seg 

klart ut fra 

høyrekreftenes 

tro på konkur - 

ranse og det 

private mar - 

kedet, slår an 

hos mange 

velgere. Disse 

erfaringene 

skal vi ta med oss videre når vi 

skal snu høyrevinden fram mot 

stortingsvalget i 2013, fortsetter 

forbundslederen. 

– Selv om Høyre gjorde et godt 

valg, gjorde de det på bekostning 

av Fremskrittspartiet. Arbeider - 

partiet gjorde også et godt kommunevalg. 

Ap gjør det tradisjonelt 

dårligere i lokalvalg enn i 

stortingsvalg. Derfor er resultatet 

oppløftende med tanke på valget 

om to år, sier Davidsen. PF 

– Høyre ikke noe parti 

for fagbevegelsen 

LO-leder Roar Flåthen advarer sine 

medlemmer mot å sluke bildet 

som Høyre har forsøkt å skape i 

valgkampen av at deres velferdsog 

sosialpolitikk ikke skiller seg 

særlig fra de rødgrønnes. 

– Ser du på partiprogrammet 

deres, er partiet på kollisjonskurs 

med fagbevegelsen på en rekke 

områder. De er ikke noe parti for 

arbeidstakerne, sier Flåthen. PF 

Foto: Sidsel Hjelme

FULL SEIER: Fire år med kamp mot Frp-styret og planer om konkurranseutsetting er kronet med full seier i Fredrikstad. 

Leder i Fagforbundet Fredrikstad, William Guldbrandsen, hovedtillitsvalgt Aud Thorvaldsen og hjelpepleier Lise 

Been har vært svært sentrale i valgkampen. 

De stoppet anbudskjøret 

Ap gjorde et brakvalg i Frpstyrte 

Fredrikstad. Det skjer 

etter en kjempedugnad fra flere 

hold for å tydeliggjøre konsekvensen 

av Frps anbudskjør. 

Arbeiderpartiet fikk hele 49,2 

prosent alene, og den kommende 

ordføreren i Fredrikstad heter Jon- 

Ivar Nygård. 

Brakseieren kommer etter at Frp 

kjørte et usedvanlig hardt løp for å 

konkurranseutsette sykehjem i 

byen. Fredrikstad er byen som 

hjelpepleier Lise Been kommer fra. 

Hun som var mennesket bak 

tallene i Fagforbundets annonsekampanje, 

der det ble dokumen - 

tert at hun ville tape over én 

million kroner i pensjon dersom 

jobben hennes ble satt ut på 

anbud. 

Umiddelbar reversering 

Ansatte ved anbudstruede sykehjem 

i Fredrikstad kan nå puste ut. 

– Vi stanser umiddelbart konkurranseutsettingen 

som Frp har 

startet, forsikrer påtroppende ord- 

fører Jon-Ivar Nygård alle ansatte. 

Han har opplevd at anbudskjøret 

har vært en viktig sak i valgkampen. 

– Først og fremst har folk i 

Fredrikstad valgt å prioritere fellesskapet 

og offentlige tjenester i 

dette valget. Anbud og konkur - 

ranseutsetting er forankret i den 

blå politikken. Det skal vi ha 

res pekt for. Men velgerne har altså 

valgt en annen retning og snudd 

ryggen til dette alternativet, sier 

Nygård. 

Leder av Fagforbundet Fredrikstad, 

William Gulbrandsen, 

beskriver de siste fire årene med 

Frp-styre som en sammenheng ende 

valgkamptid. 

– Jeg er nesten på gråten. Det 

er veldig moro at vi har lykkes. 

LO-forbundene har stått sterkt 

sammen, og vi har fått en veldig 

god drahjelp av Fagforbundet 

sentralt. Det er så utrolig flott med 

en slik avslutning på en lang 

kamp, sier Gulbrandsen. 

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS 

– Oslo er blitt lysere blått 

Fagforbundets leder i Oslo, Mari 

Sanden, er skuffet over at de 

borgerlige partiene beholder 

makten i hovedstaden. Men hun 

mener flertallet er blitt lysere 

blått. 

– Med Fremskrittspartiets 

markante tilbakegang, forventer 

jeg at flertallspartiene kommer til 

å kjøre en mindre aggressiv høyrepolitikk 

enn det vi har opplevd de 

siste årene, sier Mari Sanden. 

Mari Sanden er også opptatt av 

at venstresida i Oslo kommer til å 

føre en tydelig opposisjonspolitikk 

som klart viser velgerne forskjellen 

på de rødgrønne og de blå 

partiene. 

– Det vil være et viktig bidrag 

når vi om ikke lenge skal begynne 

å planlegge arbeidet fram mot 

stortingsvalget i 2013, der det vil 

– Dramatisk 

regimeskifte 

i Tromsø 

Leder av Fagforbundet 

Tromsø, Bjørn Willumsen, 

håper det er de moderate 

kreftene i Høyre som skal 

dominere byen framover. 

Tromsø Høyre ble mer enn 

tredoblet etter valget. 

Velgerne snudde ryggen til de 

rødgrønne, og Fagforbundets 

medlemmer og tillitsvalgte i 

Tromsø vil sannsynlig stå overfor 

mange utfordringer. 

– Høyre har vært veldig klar 

på at de vil ha mer private 

aktører inn i eldreomsorgen, 

men det gjenstår fortsatt å se 

hvordan de vil følge det opp i 

praksis. Det kan bli dramatiske 

endringer, men vi håper de 

moderate kreftene i partiet vil 

vinne fram, sier Willumsen. 

Det rødgrønne styret i 

Tromsø har vært fulgt av 

skandaler helt fra starten. 

– Det har vært et dårlig lag, 

som har snubla i mange saker, 

påpeker Willumsen. 

De innførte eiendomsskatt 

til tross for løfter om at så ikke 

skulle gjøres. Det fortsatte 

med skandaler i eldreom - 

sorgen. På toppen kom skan - 

dalene ved Troms kraft. OT 

bety svært mye for Kommune- 

Norge at de rødgrønne beholder 

regjeringsmakta, sier hun. PF 



Fagforbundet støtter minerydding 

I to år har Fagforbundet støttet Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekt i Laos. 

I tillegg til 400.000 kroner bevilget i 2011, gir Fagforbundet en krone fra hvert 

yrkesaktive medlem til tv-aksjonen – 209.000 kroner. 

Pengene fra årets tv-aksjon på NRK går til Norsk Folkehjelps arbeid med å 

fjerne miner og klasebomber i sju land; Bosnia-Hercegovina, Laos, Libanon, 

Vietnam, Sør-Sudan, Guinea Bissau og Tadsjikistan. 

Målet er at 100.000 bøssebærere skal besøke samtlige husstander i løpet av 

to timer søndag 23. oktober.

På to dager fant minerydderne 27 bomber i Ngees risåker. Heldigvis 

var det ikke barna hans som fant dem først. Sakte ryddes angsten ut 

av familiens hverdag, men fortsatt ligger 80 millioner udetonerte 

bomber igjen i andre familiers åkre. 

Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD 

Vårløken fra landsbyen Thakieo sør i Laos 

er berømt for sin gode og sterke smak. 

Jorda er fruktbar i dette området. Men 

jorda er også beryktet for det store antallet 

bomber som ligger igjen etter Vietnamkrigen. Amerikanerne 

klasebombet hvert åttende minutt – 24 

timer i døgnet i ni år. Bombepakkene åpnet seg i 

lufta og slapp ut ufattelige 240 millioner småbomber. 

Det gjør Laos til det mest bombede land i verden. 

Store landområder er livsfarlige å dyrke, derfor lider 

Laos av matmangel. 

Med livet som innsats frigjør laotiske mineryddere 

jorda for matproduksjon. 

Livsfarlige spadetak 

Et spadetak kan være nok. Hele Ngees familie, store 

og små, har i årevis dyrket åkeren som minerydderne 

nå klarerer. Han er lykkelig for at ingen flere bomber 

skal dukke opp av jorda etter neste regntid. 

– Hver dag har vi vært redd for om noen av oss 

ville bli lemlestet eller dø. Men vi må ha mat for å 

overleve. Hvis vi bare venter, får vi ikke skapt oss et 

bedre liv, sier Ngee. 

Tross bombene vil familien gjerne slå rot her. 

Familien på elleve flyttet hit ned fra fjellene. Den 

gamle landsbyen hadde ingen veiforbindelse eller 

strøm. Jorda var skrinn, og fjellsiden bratt. Fattigdommen 

var så stor at de ikke kunne overleve. 

– Her er det god jord. Landsbyen har vei og strøm, 

TEMA: Minerydding 

FRISTENDE BOMBER: Tegneserier advarer barna mot å 

plukke opp de runde metallballene. 

og vi har bygget et fint hus. Du skal få se i morgen. 

Vi har det godt, og barna går på skole og trives. 

Stolte mineryddere 

Ute på Ngees jorder jobber minerydderne ti timer 

daglig. Deretter drar teamet tilbake til sin provisoriske 

bolig, vasker arbeidsantrekket de er så 

stolte av å bære, og deler en middag før de sovner. 

Turnusen er hard, familiene langt unna. 

– Jeg er ikke redd, for jeg har fått god opplæring. 

Det er et viktig arbeid vi gjør, sier Vanny Southasi. 

Hun er sprengstoffekspert med høyeste grad i opplæringen 

som Norsk Folkehjelp gir. 


GOD JORD: Ngee og familien har fått beskjed om ikke 

å sparke hardt i spaden, men presse rolig ned og stoppe 

dersom de føler metal. Det tar lang tid å jobbe i åkeren. 

Alle minerydderne uttrykker enorm stolthet 

over å rydde landet slik at folket slipper å sulte. 

Meter for meter flyttes pinnen som er merket 

med rødt. Meter for meter rydder de opp etter 

Vietnamkrigen, en krig Laos aldri var part i. 

Likevel ligger 80 millioner udetonerte bomber 

igjen etter at amerikanerne bombet vietnamesisk 

gerilja i grensetraktene. 

Pinner med gult på toppen markerer bombe - 

LAOS 

Grenser til Vietnam, Burma (Myanmar), 

Kina, Thailand og Kambodsja. Landet er 

på størrelse med halve Sverige og har 

6,4 millioner innbyggere. 

Hovedstaden er Vientiane (ca. 240.000 

innbyggere) 

Styre: Kommunistisk republikk. 

Religion: Buddhistisk. 


N 

S A 

BHUTAN 

BANGLADESH 

BURMA 

funn. Ngees jorde er fullt av gule pinner som vi 

varsomt vandrer mellom. De to siste dagene har 

minerydderne funnet 27 bomber. I morgen skal de 

detoneres. 

Jobber hardt 

Vi slår følge med Southasi som skal varsle landsbylederen 

om sprengningen dagen etter. Inni 

landsbyen går hverdagslivet sin vante gang. Landsbyen 

har tre vannposter. Ingen 

toaletter, jungelen ligger tett 

KINA 

rundt. Vi møter igjen Ngee, 

hans kone, hans gamle mor og 

de fem barna mellom 5 og 25 

år. 

LAOS 

Huset står på påler for å 

holde seg tørt i regntida. Over 

THAILAND 

den åpne grua putrer dagens 

VIETNAM 

KAMBODSJA kveldsmåltid. 

Mor står opp klokka tre 

hver dag for å koke klar 

LANGE DAGER: Mors arbeidsdag 

begynner klokka tre om morgenen, 

men hun er fornøyd, for avlingen 

gir mat i huset.

Fortsatt produseres det klase - 

bomber, og fortsatt ligger 

millioner av udetonerte 

bomber igjen etter konflikter. 

Mange våpenproduserende land som USA, Russland, 

India og Pakistan har store lagre av klase - 

bomber klare til bruk. Ingen av disse landene har 

signert konvensjonen mot klasebomber. 

– Jobben er langt fra gjort. Norge må jobben 

politisk for å få gjennomslag. I tillegg står verden 

overfor en enorm opprydningsjobb, sier Per Ner - 

gaard, leder av mineavdelingen i Norsk Folke hjelp. 

Konvensjonen mot klasebomber ble vedtatt av 

107 stater i Dublin i 2008. Den ble undertegnet av 

94 stater i Oslo i 2008 og trådte i kraft 1. august 

2010. 106 land har til nå signert konvensjonen, og 

36 land har ratifisert avtalen. 

– Klasebomber skiller ikke mellom sivile og 

militære mål, det og dreper i tiår etter at krigen er 

over. Det må bli slutt, hører ikke hjemme i vår tid, 

fastslår Nergaard. 

Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den 

første globale konvensjonelle nedrustningsavtalen 

siden Minekonvensjonen fra 1997. 

Konvensjonen er en internasjonal avtale som for- 

dagens mat. Fra klokka seks rekker hun fire timer 

på jordene, det er et stykke å gå. Før hun drar hjem 

til barnepass, husarbeid og middagsstell. 

I tillegg til ris og vårløk, dyrker de chili, mais og 

gresskar. 

– Her har vi dessuten lært oss å dyrke kaffe for 

salg, forklarer hun. 

Fristende, runde bomber 

Hun har plantet mynte og tomater i en gammel 

klase bombebeholder ved trappa opp til huset. 

Både beholderne og bombekapsler står i mange 

laotiske landsbyhjem. De brukes som husgeråd – 

og plantekasser. 

– Hvordan vet barna at de må følge opptråkkede 

stier? Hvordan vet de at de fristende, runde bombekapslene 

som dukker opp etter regnskyller, kan 

være livsfarlige? 

Barna kikker forlegent bort, så sjenerte at mor 

må svare. 

– De lærer på skolen. Og via tegneserier som er 


DETONERER BOMBER: Se videoen på 


byr all produksjon, lagring, eksport og bruk av 

klaseammunisjon. Avtalen forplikter også landene 

til å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjon 

og til rydding av områder der klaseammunisjon er 

brukt. Norge har vært et foregangsland i denne 

prosessen. 

hengt opp. Vi må håpe og be om at de ikke rører 

dem. 

– Vi vil gjerne bli her. Det er god jord, vi arbeider 

hardt og har tre ganger bedre levestandard her enn 

i vår gamle landsby. Vi er så takknemlige for 

minerydderne. 

Eksploderer 

Megafonen skraller gjennom jungelen. Folk 

advares om at teamet skal detonere bomber. 

Minerydderne klarerer området, alle må utenfor 

faresonen. 

Så smeller det. Det dundrer i hjertet. Etter et øyeblikks 

total stillhet fyller gresshopper og fugler lufta 

igjen. Fra lang avstand ser vi den sorte røyken 

stige, så blir også den borte. 

Bare et hull i marka viser at mange av bombene 

fra Ngees åker fortsatt var aktive. 40 år etter krigen. 

Et synlig hull på at minerydderne igjen har 

reddet liv. 


LIVSFARLIG LEK: Det er vanskelig å forklare barna i 

området at de ikke må tråkke utenfor stiene. 

Klasebomber og miner 

Klasebomber er en beholder med titalls eller hundrevis 

av små bomber inni. Beholderen slippes ut fra fly eller 

skytes opp fra bakken. Oppe i lufta åpner den seg og 

slipper ut bombene som sprer seg over et område like 

stort som en fotballbane. 

Den store spredningen gjør at det ikke kan skilles 

mellom militære mål og sivilpersoner. 

Svært mange av bombene eksplo derer ikke når de 

treffer bakken, men ligger igjen som blindgjengere. Derfor 

fortsetter bombene å drepe og skade mennesker 

som prøver å bygge opp livene sine etter en konflikt. 

Laos, Kambodsja og Vietnam sliter fortsatt med blindgjengere 

etter Vietnamkrigen 40 år etter at den ble avsluttet 

(1964–1973). 

Klasevåpen ble brukt i Golfkrigen, Afghanistan, Irak, 

det tidligere Jugoslavia, Libanon i 2006 og Georgia i 

2008. 

85 land har fortsatt lagre med milliarder av klase - 

bomber. 

Antipersonellminer er plassert under eller oppe på 

bakken, og eksploderer når en person kommer i nær - 

heten eller i kontakt med dem. 

Etter at Minekonvensjonen trådde i kraft i 1999, er 

over 40 millioner lagrede miner ødelagt, og 1000 

kvadratkilometer land er ryddet. Bare Burma og Russland 

og et avtakende antall ikke-statlige væpnede 

grupper, har lagt ut nye miner. 

Les om mineofferet Phong Savadh i NESTE NUMMER. 



Norsk er et verdensspråk 

– i alle fall for 

minehunder. 

Tekst og foto: PER FLAKSTAD 

På plass! Sitt! Søk! 

Hundefører Mujo Buljubagic er ikke 

akkurat en kløpper i norsk, men noen 

ord har han lært med presis og god uttale. 

Han må kunne dem, for Norsk 

Folkehjelps minehunder skjønner bare 

norsk. 

For en minehundfører er det derfor 

bare norsk som gjelder, enten mine - 

feltet ligger i Bosnia-Herce govina, i 

Sudan eller et annet sted i verden der 

minehundene jobber. 

Topp nese og fysikk 

Mujo er hundefører på Norsk Folke - 

hjelps minehundsenter utenfor 

Sarajevo. Her avles det fram stadig nye 

kull med minehunder, og de må gjennom 

knallhard trening før de blir sendt 

ut i verden for å lukte seg fram til miner 

og annet eksplosivt materiale. 

For å klare den krevende jobben, må 

både nesa og fysikken være på topp. På 

veien fram er det flere hunder som ikke 

klarer kravene. De blir gitt bort, og kan 

i stedet ende som politihunder eller 

brukshunder på andre områder. 

Strenge krav 

De aller fleste av de 25 ansatte på 

minehundsenteret er lokalt ansatt. Men 

lederen er norsk. Terje Groth Berntsen 

har vært med helt fra starten, og han 

forklarer de strenge kravene som stilles 

til hundene: 

SMÅ: Luktesansen trenes ved at hundene 

lukter seg fram til små plastbiter. Hunden 

skal finne én og én av bitene, omtrent på 

størrelse med et knappenålshode. 

− En politihund kan ha en dårlig dag 

og mislykkes i å finne noe på en person 

som har narkotika på seg. Hvis en 

minehund gjør en feil, kan i verste fall 

både hunden og føreren bli drept. Derfor 

må vi stille svært strenge krav til 

hundene våre, sier han. 

Minehundsenteret begynte å sende 

ferdig trente hunder ut til ulike minefelt 

Gode resultater 

• Siden 2006 er det ført nøyaktig 

statistikk over hundenes arbeid (tallene 

er fra 2010): 

• 62.713.455 kvadratmeter er gjennom - 

søkt. 

• 2131 miner er funnet. 

• 7616 ERW er funnet (eksplosive krigsetterlatenskaper, 

f.eks. blindgjengere 

og ubrukt ammunisjon). 

• 214.667 eksplosive fragmenter er 

funnet. 

• Ingen hunder eller hundeførere er blitt 

skadd under oppdrag.

Minehundsenteret 

Heter på engelsk Global Training 

Centre Mine Detection Dogs 

(GTC). 

• Etablert i 2004 utenfor 

Sarajevo. 

• Første året ble det avlet fram 

tre kull, og ti ferdig trente 

hunder ble sendt ut på oppdrag. 

• I 2010 ble det avlet fram 20 

kull, og 74 hunder ble sendt 

på oppdrag. 

• Til og med 2010 er det avlet 

fram totalt 69 kull, og 292 

hunder er overført til oppdrag. 

• Hunder fra minehundsenteret 

er i dag aktive på minefelt i 

seks land. 

i 2004, og i årene etter har de søkt gjennom 

mer enn 62 millioner kvadratmeter i 

usikrede områder og funnet flere enn 2000 

miner. 

Og så langt har de aldri vært utsatt for 

noen ulykker! 

Nesten som maraton 

Hundene som brukes, er av rasen malanois, 

en belgisk fårehund. Disse hundene har 

erfaringsmessig større kapasitet enn for 

eksempel tyske schæfere. 

Hundesenteret, som ligger utenfor selve 

Sarajevo, på en gård som ble brukt som 

artilleristilling under krigen, avler fram sine 

egne valper. De blir tidlig fjernet fra moren, 

men de mangler ikke sosial kontakt. En av 

de viktige oppgavene for hundeførerne er 

stadig å gå innom valpekullene og kose 

med dem og småprate. Dette er en viktig 

del av sosialiseringen. 

Så begynner hardtreningen. Både av nese 

og fysikk. 

− En arbeidsdag på minefeltet kan 

nesten sammenliknes med et maratonløp. 

Da sier det seg selv at hundene må være i 

god form, sier Terje Groth Berntsen. 

Raskere 

Fordelen med å trene opp hundene utenfor 

Sarajevo er at arbeidsforholdene her er 

vanskeligere enn de aller fleste andre mine - 

steder i verden. Eksplosiver lukter mer i 

varme strøk enn i de kjøligere tempera - 

turene i Europa. 

Når en minehund fungerer godt på 

senteret ved Sarajevo, vil den fungere godt 

også i Afrika og Asia, mens det ikke nød - 

vendigvis er motsatt, ifølge Berntsen. 

At hundene utvikler en fantastisk nese, 

finnes det flere bevis på. I Etiopia har de 

funnet miner som har ligget to meter under 

bakken, og i Kambodsja er det gjort forsøk 

der hundene har funnet miner seks meter 

ned i jorda! 

Men den største fordelen ved å bruke 

hunder, er at de arbeider mye raskere enn 

mennesker med minedetektorer. Dermed 

kan større områder gjennomsøkes på 

kortere tid. 

SAMARBEID: Kommunikasjonen mellom hund og 

hundefører må være god. Og den går på norsk: 

Fliiink gutt! sier Mujo Buljubagic, selv når hunden 

er ei tispe. 

KOS: Leder på minehundsenteret Terje Groth 

Berntsen koseprater med en av valpene. 

Sosialisering er en viktig del av utdanningen 

deres når de er små. 

Fagbladet 9/2011 < 13

Nordland 

Hordaland 

Rogaland 


Bodø 

Arbeiderpartiet mister to representanter og Høyre øker med 

to. Nå blir det kamp om ordførervervet. Senterpartiet, KrF 

og Venstre er i vippeposisjon, men Rødt med sine tre repre - 

sentanter kan bli jokeren i spillet om ordførervervet. 

Sør-Trøndelag 

Trondheim 

Det rødgrønne utstillingsvinduet blir fortsatt åpent. 

Ap mister ti representanter i bystyret, men det rødgrønne 

flertallet er reddet med Ap, SV, Sp og De 

grønne. Nå åpnes det også for samarbeid med KrF. 

(Se også side 6–7) 

Møre og Romsdal 

Kristiansund 

Under sykehusstriden grep helseministeren inn og 

«fredet» byens sykehus. Nå har velgerne belønnet 

Ap som får rent flertall i bystyret (23 av 45 repre - 

sentanter). Dette er beste resultat i Aps historie. 

Bergen 

Høyre og Frp har vært byrådskamerater i Bergen. 

Nå har Høyre gjort et brakvalg, mens Frp har mistet 

halvparten av sine velgere. Dermed kan Frp-ordføreren 

måtte gi fra seg ordførerklubba. 

Os 

Trollmannen fra Os, Terje Søviknes (Frp), har hatt 

ordførerkjedet siden 1999. Frp mistet fire mandater 

ved årets valg, og opposisjonspartiene er svært 

interessert i å få til en koalisjon som vipper Søviknes 

av stolen. 

Stavanger 

Det blir forhandlinger om makta i oljehovedstaden. Høyre og sentrumspartiene 

mangler ett mandat for å få flertall. Ordførerkjedet kommer nok 

likevel til å henge rundt en høyrehals. Ap gjorde et svært godt valg, og 

får nå 20 representanter i bystyret, fem flere enn i forrige periode. 

Haugesund 

Arbeiderpartiet får nå 14, mot tidligere ti, bystyrerepresentanter. Høyre 

og Frp mistet ett mandat hver, men Høyre beholder likevel ordførerkjedet. 

Om Arbeiderpartiet får det som de vil, blir de nå Høyres fremste 

samarbeidspartner. 

Nord-Trøndelag 

Sogn og fjordane 

Alstahaug 

To dager etter at han sjekket inn i årets utgave av 

«Robinsonekspedisjonen», kan Bård Anders Langø (Ap) 

være klar for å ta over ordførerstolen. Hver tredje velger 

stemte Ap, en framgang på nesten 16 prosentpoeng. 

Namsos 

Med en økning fra 10 til 14 representanter fikk Ap-ordfører 

Morten Stene bevis for at han har levert det han lovet for fire år 

siden. Nå går han løs på en ny periode. 

Oppturer 

og nedturer 

i valget 

Luster 

Valgdeltakelsen var rekord høy blant 

16-åringene i Luster – hele 84 

prosent. I de andre 19 forsøkskommunene 

med stemmerett for 16åringer, 

var det verre. I Porsgrunn 

og Lørenskog 

brukte bare i overkant 

av 50 prosent 

stemmeretten sin.

Østfold 

Buskerud 

Akershus 

Hedmark 

Oppland 

Troms 

Fredrikstad 

Velgerne ønsket forandring etter en periode 

med Frp-ordfører. Partiet ble mer 

enn halvert. Ap økte med 16,4 prosent - 

poeng og fikk nesten rent flertall. 

Moss 

Ap mister ordføreren etter et kanonvalg 

av Høyre. 

Tynset 

Beste SV-kommune med en oppslutning 

på 29,4 prosent. Framgang på 13 

prosentpoeng. 

Drammen 

Masud Gharahkhani (Ap) satset på å bli 

landets første flerkulturelle ordfører, men 

måtte skuffet konstatere at Høyre fikk 49,7 

prosent, mens Ap gikk litt tilbake. 

Rælingen 

Arbeiderpartiet gjør sitt 

beste valg i etterkrigstida 

med 54,8 prosent. 

Nordreisa 

Frps utstillingsvindu i nord er knust. Frp mister seks av ti representanter i kommunestyret. 

Nå er det rødgrønt flertall i kommunen, og sannsynligvis overtar Ap ordførerklubba. 

Lillehammer 

Ap, SV og Rødt har 23 representanter etter valget, nøyaktig det 

samme som den borgerlige blokken. Det betyr at De grønnes 

ene representant kommer på vippen. 

Vestfold 

Våler 

Arbeiderpartiet sikret seg rent flertall 

med et nødskrik. Ti stemmer var det 

som bikket vektskåla i Aps favør. 

Tønsberg 

Frp mister åtte av tolv repre - 

sentanter i kommunestyret, men 

Høyre sikrer borgerlig flertall tross 

Ap-framgang. 

Nes 

Kommunen skal styres etter 

samme prinsipper som en fabrikk. 

Det ønsker Tor Magnussen 

som blir ny Høyre-ordfører. 

Skedsmo 

Spekulasjoner om 101 års Ap-styre sto for fall, 

men Ap gjorde et godt valg og fikk 40,0 

prosent. 

Finnmark 

Hammerfest 

Arbeiderpartiet og ordfører Alf E. Jacobsen 

tok storeslem i Hammerfest 

kommune. De får nå 19 av 29 representanter 

i kommunestyret. 

Balsfjord 

98-årige Helge Solvang (Ap) blir 

landets eldste kommunestyrerepresentant. 

Han er født samme år 

som kvinner fikk stemmerett. 

Telemark 

Fyresdal 

Kommunen med størst Apframgang 

i dette valget med 

28,5 prosentpoeng. Partiet 

har rent flertall med 57,9 prosent. 

Aust-Agder 

Risør 

Rødts Knut Henning 

Thygesen har vært en 

populær ordfører. 

Dette er Rødts beste kommune 

med en oppslutning på 12,3 

prosent. 

Vest-Agder 

Kristiansand 

– Venstre vil ikke i 

allianse med Frp, men 

et valgteknisk samarbeid 

har vi ingen - 

ting imot, sa Dag Vige. Dermed 

utgjør Høyre, KrF, Frp og V det 

borgerlige flertallet i byen. 


– Forstår litt mer 

Nylig ble Belgis Abdullahzadah og Benazir (1,5 år) stoppet 

i døra ut av barnehagen. En nabo hadde sett henne gå i 

pøsregnet, og tilbød seg å komme og hente henne. Sånt 

skjer på Vigeland i Lindesnes kommune. Stadig vekk. 

Tekst og foto: TITTI BRUN 

Lindesnes tar imot drøyt ti flyktninger 

årlig. Ingen trenger sosialhjelp. 

Når de har lært nok norsk, 

arbeider de en dag i uka, mens de 

tar det lovpålagte introduksjonsprogrammet 

for flyktninger. De arbeider enten i en 

barnehage, på sykehjemmet, i teknisk etat 

eller i en privat bedrift, alt ettersom hva som 

passer best for den enkelte. 

– Alle skal inn i ett eller annet, fordi 

praksisplassen gir et nettverk, både for å få 

fast jobb og sosialt, sier flyktningkonsulent 

Janet Michaelsen. 

Sola steker utenfor det nesten-nye 

Lindesnes kulturtorg. Busstasjonen er like 

FLYKTNINGTJENESTEN 

• Kobler besøksvenn/familie/naboer til de nyinnflyttede. 

Sender ut nabobrev med navn på 

kontaktperson i flyktningtjenesten. Bygger 

generelt opp et sosialt nettverk også via fritidsaktiviteter. 

• Arrangerer månedlige flerkulturelle kjøkken 

som møteplass. 

• Tar kontakt med arbeidsplasser og anbefaler 

dem å prøve ut de nyinnflyttede. De lager en 

enkel avtale med nykommeren, kommunen 

og arbeidsplassen. Tilbakemeldinger viser at 

de enkle skjemaene gjør det lett å si ja til 

utprøving. 

• Introduksjonsprogrammet er et pliktig toårig 

program som legger vekt på norskopplæring, 

utdanning og arbeidspraksis. 


ved. Stadig hilser folk på Janet. Unggutten 

fra Burma, som går på idrettsfag på 

videregående, småjogger storsmilende forbi. 

En afghansk familiefar kommer bortom for 

å få en underskrift. Også han smiler og 

takker med hånda på hjertet. Vi hilser og 

gratulerer med dagen; det er id-ul-fitr, avslutningen 

av ramadan, i dag. 

– Folk er fornøyd. Dette er et 

lite sted, og nye innbyggere 

kommer fort inn i lokal miljøet. 

Barna gjennom skole, lek og 

fotball. De voksne gjennom 

naboer, kontaktpersonen og 

praksisplass, forteller Janet. 

Det er så enkelt 

– Hva vi gjør? Vi følger vel hjerteog 

magefølelsen for hva som er 

best for den enkelte. Vi legger et 

brev i postkassa til alle naboene og forteller 

litt om de nye som kommer. Hvor de er fra, 

hvor mye norsk de kan. Litt om barna og hva 

de voksne skal gjøre, forklarer Janet. 

Det høres veldig enkelt ut. 

– Dessuten får alle en kontaktperson som 

kan hjelpe til i begynnelsen, og ofte blir de 

familievenner. Noen av de enslige, unge 

flyktningene har fått være med en nabo på 

fisketur og hyttetur. På bilder fra turene 

stråler noen burmesiske jenter. De kommer 

fra forferdelige forhold i Malaysia, dit de 

hadde rømt. De er flyktninger med asylstatus, 

det innebærer høyeste grad av beskyttelse. 

Janet Michaelsen, 

flyktningkonsulent 

LINDESNES 

Lindesnes kommune har 4700 innbyggere. Fra 

2001 til 2011 er det bosatt 115 flyktninger fra 

fem nasjoner, de fleste fra Afghanistan, Burma 

og tidligere Jugoslavia. 

Familiekontakt 

Bortover veien kommer afghanske Belgis 

Abdullahzadah og Benazir, sammen med sin 

norske kontaktperson Gerd Reme. 

– Belgis er blitt en del av familien, og lille 

Benazir er mitt åttende barnebarn, smiler 

Gerd. 

– Jeg kaller henne mamma. Hun forklarer 

meg norske vaner, og lærer meg 

om samfunnet. Gerd prøvde å 

lære meg å sykle, men jeg slo meg 

så mye at jeg tør ikke mer. Jeg vil 

heller lære å kjøre bil med fire 

hjul, ler Belgis. 

– Tidligere jobbet jeg rett ved et 

mottak for enslige, mindreårige 

flyktninger. Jeg så dem ofte gå 

alene langs veien, og tenkte at 

det må være tungt å være alene i 

et nytt land. Så da Janet spurte 

om jeg ville være kontakt person, sa jeg ja. 

Sånn traff jeg Belgis. 

Nabostøtte 

Afghanske Fatima Haidari og lille Rahele (2) 

så Gudrun Tjorteland allerede andre dag på 

sitt nye bosted. Da satt Gudrun bak 

skranken i banken. 

– Hun hjalp meg masse allerede da, sier 

Fatima. 

Janet spurte Gudrun om hun kunne tenke 

seg å være kontaktperson. Gudrun er nabo 

og hadde fått lapp i postkassa om den nyinnflyttede 

lille familien, og svarte også ja. Hun 

hjelper til med å lese post, handle gardiner

og forklare bakgrunnen for nordmenns rare 

vaner. 

– Hun har ofte kjørt meg til sykehuset med 

Rahele som har vært mye syk, det har vært 

godt å ha noen med meg. Og å slippe å ta 

bussen klokka seks om morgenen, i halvannen 

time hver vei. Jeg er veldig glad, sier 

Fatima. 

Bombet fram angst 

22. juli var Belgis på besøk hos venner i 

Oslo. 

– Jeg var veldig redd, vi gråt alle sammen. 

Så la vi blomster ved Domkirken. Det er forferdelig. 

Jeg er glad det ikke hadde noe med 

Afghanistan å gjøre, forteller hun. 

– Sommerens bombe og drapene har nok 

ført til at vi forstår litt mer, nå. Slikt har 

mange av flyktningene levd og lever med – 

hver dag i årevis. Angsten deres kommer 

fram igjen, tror Gerd. 

– Det er sårt. Spesielt når det skjer noe i 

Afghanistan, da er jeg redd for venner og 

familie, sier Belgis. 

Først til mølla 

Flyktningkontoret står også bak flerkulturelt 

kjøkken en gang i måneden, det har de gjort 

i tre år. Tilbudet er så populært at nå er det 

første dame til mølla. 

– Det kom 80 mennesker, og det ble litt 

mange. Nå setter servicetorget strek etter 

ca. 50 påmeldinger, vanligvis er rundt halvparten 

innflyttere og den andre halvparten 

fastboende. I tillegg til afghansk, burmesisk 

og kroatisk mat, har vi laget sveitsisk, thai, 

tysk og fransk mat. Og det er alltid nye 

ansikter å se. Det er veldig gøy, smiler Janet. 

STØTTE I HVERDAGEN: Gerd Reme, Belgis 

Abdullahzadah, Benazir (1,5), Gudrun Tjorteland, 

Fatima Haidari og Rahele (2) på vei for å feire 

avslutningen på ramadan med te og kake. 

Hvor er mennene? 

Gudruns familie har fra før nær kontakt med 

en bosnisk familie som kom etter krigen i 

Jugoslavia. 

– Mannen begynte å jobbe hos mannen 

min. Vi har barn i samme alder og er blitt 

gode venner privat. Jeg tror mennene oftere 

møtes gjennom jobb og idrett, mener 

Gudrun, og viser til volleyballaget der både 

innbyggere og innvandrere trener sammen. 

– Men kanskje flere av mennene kunne 

dratt sammen på fisketurer, undrer damene, 

før de rusler inn i nabolaget for å feire id med 

kake og te – og kaffe til de norske som fore - 

trekker det. 


Medisin med fatale 

Hvert eneste år dør cirka 2000 nordmenn på grunn av feilmedisinering. 

I tillegg får omtrent 15.000 invalidiserende skader. 

Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken. 

Tekst: VEGARD VELLE Grafikk: VIDAR ERIKEN 

Tallene er hentet fra den regjeringsoppnevnte 

Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk. 

I forrige nummer skrev vi om Vivi Arntsen 

som legene hadde erklært senil dement. Da 

En stolt apoteker 

– Som farmasøyt er jeg stolt over å kunne bidra 

til riktig legemiddelbruk og fremme økt livskvalitet, 

sier Vegar Andre Nordeng, apoteker på 

Boots Grünerløkka i Oslo. 

Felles for sakene til Synnøve, Olav 

og Ida er at apotekeren tok på seg 

rollen som koordinerende ansvarsperson 

for pasienten, en jobb det 

egentlig er fastlegen som skal ha. 

Snakker ikke sammen 

Apotekeren mener det er et stort 

problem at legene ikke har oversikt 

over medisineringen av pasienter. 

En løsning kunne vært en kjernejournal 

som følger pasienten. 

– Etter min mening snakker 

legene og farmasøytene altfor lite 

sammen. Det fins ingen systemer 

for dette i dag. Spesielt sykehusspesialistene 

er det vanskelig å 

komme inn på, sier Nordeng. 

– Et annet problem er at legene i 

stadig større grad blir sterkt 

spesialisert, mener Nordeng. Det 

betyr at de ofte har betydelig kompetanse 

innenfor sitt spesialområde, 

men at de også er usikre 


på andre områder, 

for ek- 

hun var døden nær, ba samboeren om at hun 

ikke skulle medisineres mer. Vivi frisknet til, 

og har i dag flyttet hjem igjen. 

Under ser du tre reelle resepter som er 

skrevet ut til tre ulike pasienter – Olav, 

Vegar Andre 

Nordeng, apoteker 

sempel det å kjenne til en rekke 

medisiners effekt på hverandre. 

Kan få fatale følger 

– Det kan absolutt være et problem 

at ulike leger, for eksempel 

fastlegen, sykehuslegen og psyki - 

ateren, ikke kjenner til hverandres 

medisinering, bekrefter Stein Samstad, 

kardiolog og førsteamanu - 

ensis ved St. Olavs hospital/NTNU. 

Samstad mener legene burde ha 

bedre tilgang på sentrale opplysninger 

i pasientenes journaler. Han 

avviser ikke ideen om en kjernejournal. 

– Problemet med kjernejournaler 

er at de forutsetter gode 

oppfølgingsrutiner, 

sier Samstad. 

Olav kan dø 

Synnøve og Ida. Hvis ikke apoteket de 

oppsøkte hadde tatt affære, ville de blitt 

feilmedisinert – med alvorlige konse - 

kvenser. 

Isoptin retard (hjertemedisin) 

Simvastatin (kolesterolsenkende medisin) 

I dette alvorlige tilfellet av feilmedisinering har hjertemedisinen 

så kraftig innvirkning på kolesterolmedisinen at det er 20 

prosent sjanse for at Olav kan dø. Musklene i skjelettet brytes 

ned, uten at de lar seg bygge opp igjen, og det er stor sjanse 

for sykehusinnleggelse. 

– Her har vi et godt eksempel på at 

fastlegen, som har det formelle an- 

svaret for pasienten, føler seg prisgitt 

kompetansen til spesialisten på sykehuset. 

Fastlegen tør ikke endre på 

medisineringen, og ansvaret for 

pasienten blir i praksis pulverisert, 

sier apoteker Vegar Andre Nordeng. 

Apotekeren måtte her ta kontakt 

med sykehuslegen, siden fastlegen ikke 

ville ta på seg ansvaret for å endre medisineringen. 

Etter henvendelse fra 

apotekeren, blir 

kolesterol medisinen 

byttet ut med en annen.

følger 

Synnøves medisiner virker ikke 

Metoprolol (hjertemedisin) 

Wellbutrin (antidepressiva) 

Cipralex (antidepressiva) 

Medisinene Synnøve får utskrevet opphever 

virkningen av hverandre. Anti - 

depressivaene gjør at pasienten får lavt 

blodtrykk, blir fryktelig slapp og orker lite. 

Det er svært uheldig for en hjertepasient, 

som bør være fysisk aktiv. 

Samtidig opphever hjertemedisinen 

effekten av antidepressivaene. Siden den 

første antidepressivaen ikke virker, har 

legen trolig lagt til enda en – som heller 

ikke virker. Dermed blir Synnøve sann - 

synlig vis bare enda mer depressiv. 

I dette tilfellet har fire leger, inkludert 

fastlegen, skrevet ut medisiner. 

– Her har vi et kroneksempel på et stort 

problem i helsevesenet. Legene har ikke 

satt seg inn i hverandres medisinering, noe 

som sannsynligvis bunner i at tilgangen 

på informasjonen er for tungvint, forteller 

apoteker Vegar Andre Nordeng. 

Trolig kunne spesialisten funnet ut 

hvilke medisiner Synnøve gikk på, men 

sjansen er stor for at spesialisten ville ende 

opp i telefonkø hos fastlegen. 

Etter fem måneder og en del 

korrespondanse mellom apoteket 

og flere leger, får Synnøve en ny 

hjertemedisin. Og medisinene 

slutter å slå hverandre i hjel. 

Ida risikerer 

ny blodpropp 

Clopidogrel (blodfortynnende) 

Omeprazole (magesyremedisin) 

Magesyremedisinen opphever effekten av den blodfortynnende 

medisinen. Ida har hatt en blodpropp og får nå blodfortynnende 

medisin for å forebygge at 

det skjer på nytt. Siden det 

livsforlengende middelet 

har sluttet å virke, er 

sjansen til stede for at Ida 

får en ny blodpropp eller 

et infarkt og dør. 

Apoteker Vegar Andre Nordeng sier 

fra til spesialisten i indremedisin, 

som er svært takknemlig for 

henvendelsen og rydder opp i saken. 

Han skifter ut magesyremedisinen 

med en annen. 


Portrettet 

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK 


Reza Rezaee 

Alder: 51 

Familie: Gift med Una, 

har en datter på seks år. 

Aktuell: Engasjert, samfunnsdebattant, 

tillitsvalgt og var Rødts 

ordførerkandidat i Oslo. 

Reza Rezaee har hatt den tvilsomme 

æren av å bli forfulgt av to helt ulike 

regimer i samme land. 

Rød og glødende 

Først kjempet han aktivt mot sjahens 

enevelde i Iran. Men det tok ikke lang tid før 

han falt i unåde hos prestestyret som overtok 

da sjahen og hans familie rømte landet i 

1979. 

Reza levde i skjul med falske papirer i 

Teheran og områdene rundt i flere år. 

Så en dag banket politiet på døra og arre - 

sterte faren og broren. Da skjønte Reza alvoret, 

og at det var på tide å komme seg vekk. 

Vi møter ham i kafeen på Sagene sam - 

funnshus. Norge er nesten lammet av sorg og 

sinne etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. 

Reza er like sjokkert som alle 

andre over det som har skjedd, men forsøker 

også å løfte blikket og se framover. 

– 22. juli kommer til å endre Norge. Vi vil 

aldri få tilbake dem som er borte, men vi 

andre må bevare det samholdet og den 

solidariteten som spontant oppsto etter 

tragedien. Vi må snakke mer sammen og ha 

tillit til hverandre, invitere på te eller kaffe, 

eller gi hverandre en klem, sier han. 

– Oslo er det nærmeste vi kommer et 

persisk teppe i Norge. Her treffer du 

mennesker fra alle kanter av landet og fra 

mange deler av verden. Når forskjellige 

mennesker fra mange ulike steder står 

sammen og deler et fellesskap, slik vi har 

gjort etter 22. juli, skaper vi et fellesskap av 

mangfold. 

– Nettopp dette mangfoldet er en av Oslos 

største styrker, sier Reza. 

Fagforbundets tillitsvalgte i Nav Sagene er 

stolt av bydelen sin. Der bor og jobber han, 

og er et kjent ansikt i nærmiljøet. 

Han var internasjonal leder i SV fra 2003 

til 2007, og var Rødts ordførerkandidat i 

Oslo under valgkampen. Han er leder i 

Fredsinitiativet og en meget synlig tillitsvalgt. 

En gang aktivist – alltid aktivist. 

Derfor er det ikke alltid så lett å snakke 

med Reza om nettopp Reza. For han vil helst 

konsentrere seg om politikken. Etter innledningen 

om 22. juli og mangfold i Oslo, er han 

allerede langt inne i en argumentasjonsrekke 

før vi klarer å avbryte ham. 

– Dette skulle jo handle om Reza… 

– Ja visst, ja. Altså: Sommeren har inne - 

holdt mange hyggelige, men også veldig triste 

ting, i tillegg til 22. juli som preger oss alle, 

forteller han. 

En av brødrene hans omkom av en 

plutselig hjertestans mens han kjørte bil. Det 

er fortsatt farlig for Reza å reise tilbake til 

Iran, derfor kunne han ikke være til stede i 

begravelsen. Det gjorde vondt. 

Samtidig var dette sommeren da han møtte 

familien på et feriested i Tyrkia. 

– Der kunne vi kose oss med gjensynsgleden, 

og samtidig være sammen i sorgen 

over min døde bror, sier han. 

I sommer har Reza også vært på Vestlandet 

og besøkt sin kones onkler og tanter for 

første gang på mange år. En erkenorsk vestlandsslekt 

kunne kanskje ha vært en utford-

Portrettet: Reza Rezaee 

ring for en svigersønn fra Iran, men ifølge 

kona sjarmerte han familien hennes i senk. 

– Jeg tror de glemte hvor han kommer fra 

etter fem minutter, forteller Una Husveg, 

som har vært gift med ham i snart ti år. 

Og siden Reza helst vil snakke politikk, 

overlater vi til kona å beskrive ham: 

– Jeg ble veldig fascinert av den energiske 

utstrålingen hans. Reza er et menneske som 

virkelig brenner for de sakene han engasjerer 

seg i. Han tar ganske stor plass, men på en 

positiv måte. For han er aldri opptatt av seg 

selv, men av hvordan andre mennesker har 

det. 

Reza kom til Norge som FN-flyktning i 

januar 1989, og fortsatte studiene som han 

hadde begynt på i Teheran. Han fant seg godt 

til rette på Blindern i Oslo, et sted med ulike 

mennesker fra hele landet og verden for 

øvrig. I dag er han cand. mag. med fagene 

sosiologi og statsvitenskap. 

En skulle tro at Reza var en godt integrert 

og lykkelig student med et godt nettverk i et 

trygt land. Men han opplevde det ikke helt 

sånn. 

– Jeg slet med psyken på slutten av studie - 

tiden. Hver gang noen spurte etter moren 

min, begynte jeg å gråte, og til slutt ble det så 

ille at jeg oppsøkte en psykolog. Jeg fikk beskjed 

om at jeg måtte prøve å knytte sammen 


de familiebåndene jeg var nødt til å kutte da 

jeg flyktet, forteller han. 

Slik havnet Reza i arbeidslivet. For å 

kunne invitere foreldrene sine, måtte han ha 

både jobb og bolig. Men etter 14–15 jobbsøknader 

uten respons, var han like langt. 

Redningen ble en seks måneders tiltaksjobb 

på et eldresenter på Oslos vestkant. 

Med den i boks kunne han endelig invitere 

mor og far til Norge. 

I starten mumlet noen av de eldre frivillige 

på senteret bak ryggen 

hans at en slik jobb 

burde ha gått til en 

«ordentlig» nordmann. 

Men han overhørte det 

og fortsatte å smile, 

mens han alltid gjorde 

sitt beste. 

Hver gang noen 

spurte etter moren 

min, begynte jeg 

å gråte. 

Enden på den visa var at de samme frivillige 

gikk i spissen for en underskriftsaksjon 

da tiltaksperioden var slutt. De krevde at han 

skulle få fortsette i en fast stilling. Og det fikk 

han. 

Det politiske engasjementet som førte ham 

til Norge, har holdt seg. Han er spesielt opptatt 

av internasjonale spørsmål. 

Da han var internasjonal leder i SV, satt 

han også i partiets landsstyre. Men da Norge 

i 2007, med støtte fra SV-ledelsen, vedtok å 

sende militære elitestyrker til Afghanistan, 

protesterte han heftig. Han mente dette stred 

mot et landsstyrevedtak to år tidligere. Da 

neste landsmøte i 2009 ikke gjorde noe for å 

endre det han karakteriserer som en krigslinje, 

meldte han seg stille og rolig ut. 

De siste månedene er det Norges enga - 

sjement i Libya som har gitt lederen i Freds - 

initiativet ekstra mye å gjøre på utenriksfronten. 

Han meldte seg inn i Norsk Kommuneforbund 

i 1996, og er opptatt av fagbevegelsens 

rolle i samfunnsutviklingen. Han mener den 

er nødt til å være med i front for å utvikle et 

flerkulturelt og harmonisk samfunn. Derfor 

var han ikke vond å be da Fagforbundet i fjor 

samlet tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn 

for å diskutere hvordan de kan bidra til å 

gjøre forbundets tillitsvalgtkorps mindre 

blendahvitt. 

En av løsningene for å skape et mer 

mangfoldig arbeidsliv som han står bak, er å 

kvotere inn personer med innvandrerbakgrunn 

til jobber i kommunen. 

– Jeg mener ikke at vi skal 

ansette dårligere kvalifiserte 

folk. Men hvis kvalifikasjonene 

er like, bør vi 

prioritere folk med annen 

kulturell bakgrunn, sier han. 

Og dermed er han i gang 

med de andre hjertesakene 

sine: Han er fortvilet over at Høyre/Frp-byrådet 

har solgt unna over 1000 kommunale 

boliger bare i Sagene bydel, og vil prioritere 

sosial boligbygging. Han mener det er viktig 

å sikre det språklige mangfoldet gjennom å 

styrke morsmålsundervisningen, og han vil 

ha gratis SFO for å sikre at alle barn blir godt 

integrert i skolemiljøet. 

– Reza, dette skulle handle om deg! 

Han smiler unnskyldende, og kanskje litt 

oppgitt. Det er jo så mye morsommere å 

snakke om politikk.

FITNESSPRODUKTER PÅ WWW.POWERMAXX.NO 

POWERTREK II 

Effektiv kaloriforbrenning 

gir 

vektreduksjon 

og god kondis! 

Nå 1.599,før 

1.999,- 

Inkl. monitor 

og trinnløs 

motstandsreg. 

Alle våre produkter har 2 års garanti 

i henhold til kjøpsloven! 

AB-MAXX PRO 

Elektrisk muskelstimulering (EMS) 

Stram opp kroppen! 

Nå 599,før 

1.199,- 

MAGE-/RYGGTRENER 

Flat mage, sterk rygg! 

Plassbesparende 

sammenleggbar 

Tren mens du går! 

OUTDOOR 

støvel 

brun 

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+30%) 

muskulaturen i legger, lår, rumpe 

• Fysiologisk bueformede såle 

• Reduserer belastning på ledd og rygg 

• Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko 

• Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep 

• Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød 

• Passer både kvinner og menn 

• Leveres i str. 37 - 45 

Økt muskelaktivitet 

gir økt 

blodsirkulasjon 

Nå 799,- 

Veil. 1.499,- 

Kan hjelpe 

å forebygge 

cellulitter 

Nå 699,- 

Veil. 999,- 

OUTDOOR 

sko brun 

Styrker 

muskulaturen 

Komplett 

Kun 999,- 

BASIC 

hvit 

Nå 599,- 

Veil. 999,- 

BEAUTY POWER 

Beltemassasjeapparat 

SPORT hvit/sort 

SPORT hvit/rød 

SPORT hvit/blå 

Nå 2.799,før 

3.499,- 

Strammer opp 

mage, rumpe, 

hofte og lår! 

Nå 599,- 

Veil. 999,- 

BASIC 

sort 

Mer informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no 

eller ring 38 26 45 52 

DigiDesign as

Bare spør 

Fagbladets 

ekspertpanel 

Fagbladet videreformidler 

spørsmål av allmenn interesse 

om blant annet tariffavtaler, 

juridiske arbeidslivssaker og 

-lover, videreutdanning og 

spørsmål angående LOfavør og 

Sparebank 1 til et ekspertpanel. 

Eksperter i dette nummeret: 

Kristine Hansen 

Etter- og viderutdanning 

Utdaninngsspørsmål 

og stipendordninger. 

Unni Rasmussen 

Tariff 

Spørsmål som angår tariffavtaler 

og forhandlinger. 

Brev som ikke kommer på 

trykk, blir ikke returnert. Vi har 

dessverre ikke anledning til å 

svare på henvendelser som vi 

ikke finner plass til i bladet. 

Hvis du får problemer på 

arbeidsplassen, ta først kontakt 

med din lokale tillitsvalgte. Det 

er derfor hun eller han er der. 


Økonomisk hjelp til studier 

SPØRSMÅL: Jeg har fått et tips 

om at det er mulig å søke Fagforbundet 

om å få dekket en 

del utgifter i forbindelser med 

studier, for eksempel kjøp av 

studie-pc, skolebøker, etc. 

Slik jeg har forstått det, er 

dette mulig hvis en har tjent et 

minimumsbeløp året før en 

begynte på studiet og har vært 

medlem i Fagforbundet i til - 

strekkelig mange år. 

Marie 

SVAR: Yrkesaktive medlemmer 

i Fagforbundet (ikke elev- og 

studentmedlemmer) kan søke 

om stipend til ulike typer etter- 

For lite ferie? 

SPØRSMÅL: Jeg jobber 

nattevakt på et sykehjem i kommunen, 

og vi får ta tre uker 

ferie sammenhengende. De 

siste to ukene må vi ta ut i løpet 

av året. 

Jobben min går i en turnus på 

seks uker, og i løpet av den 

turnusen har jeg fri to sammen - 

hengende uker. 

Jeg var pålagt å ta ferie i pulje 

én, og da ønsket jeg tre uker. 

Den tredje og siste uka hadde 

jeg friuke, men valgte den for å 

få tre uker sammenhengende. 

Etter de tre ukene jeg ønsket, 

hadde jeg ifølge turnusen en 

friuke. Den uka ønsket jeg ikke 

ferie siden jeg likevel hadde fri, 

så jeg var tilgjengelig for å jobbe 

ekstra hvis arbeidsgiver hadde 

behov for det. I stedet ønsket 

jeg den fjerde ferieuka litt 

senere på høsten. Men da fikk 

jeg beskjed om at jeg ikke 

hadde ferie til gode. 

Det viste seg at lederen vår 

har talt timene jeg jobber, og 

i tillegg puttet inn min friuke 

som ferie. Til sammen har hun 

og videreutdanning, grunnopplæring, 

lese- og skriveopplæring 

og andre yrkesfaglige kurs. 

Også tidligere yrkesaktive 

medlemmer som går inn i en 

studentsituasjon med redusert 

kontingent kan søke stipend. 

Stipendordningen har to 

kategorier: Én for utdanninger 

som er formelt kompetanse - 

givende og én for kortere yrkesfaglige 

kurs. I tillegg er det et 

eget stipend for medlemmer 

med spesifikke lese- og skrivevansker. 

Det er regler for hva som 

dekkes og hvilke opplysninger 

som må være med i søknaden: 

regnet ut at jeg jobbet 101,75 

timer på seks uker og hadde 

dermed ikke flere ferieuker til 

gode. Jeg mener å ha lest at en 

skal ha sammenhengende 25 

virke dager i ferien. 

Mitt spørsmål er: Kan lederen 

virkelig bare regne timer? 

Hvordan blir dette i forhold til 

at jeg blir trukket fem hele uker 

av lønna, samtidig som jeg bare 

får 101,75 timer ferie? IF 

SVAR: Mitt svar er gitt ut ifra at 

du er ansatt i kommunen og 

omfattet av ferieloven og 

hovedtariffavtalen mellom KS 

og LO/Fagforbundet. Ekstraferie 

for arbeidstakere over 60 

år har jeg ikke tatt hensyn til. 

Det skal ikke regnes timer 

ved avvikling av ferie. Det er 

kun hele dager som gjelder. I 

medhold av ferieloven har 

arbeidstakerne krav på 25 

virkedager ferie hvert år. Med 

virkedager menes «svarte» 

dager på kalenderen. I tillegg 

kommer den avtalefestede 

ferien med fem virkedager – 

Søknaden må fremmes før utdanningen/kurset 

er avsluttet. 

Du må oppgi navn på 

kurset/utdanningen og skrive 

hvem som er arrangør/tilbyder. 

Du må oppgi kursets/utdan - 

ningens lengde (varighet for 

kurs og grunnopplæring/ 

studie poeng for utdanninger fra 

høgskoler og universitet). 

Det kan søkes om støtte til 

kurskostnader, semesteravgift, 

lærebøker, eksamenskostnader, 

datatekniske hjelpemidler 

(25 prosent, maks 2500 kr.). 

Ordningen dekker ikke tapt 

arbeidsfortjeneste, reise - 

kostnader og diett. I søknaden 

altså til sammen 30 virkedager 

hvert år. Virkedager i ferien 

som etter en arbeidsordning 

likevel ville vært fridager for 

arbeidstakeren, regnes som avviklede 

feriedager. Likeledes er 

lørdager feriedager for de som 

bare arbeider mandag til fredag. 

Det skal ikke 

regnes timer 

ved avvikling av 

ferie. Det er kun hele 

dager som gjelder. 

I medhold av ferieloven § 7 

kan arbeidstaker kreve at 

hovedferien, som omfatter 18 

virkedager (3 uker), skal gis i 

hovedferieperioden 1. juni–30. 

september. Av ferieloven § 6 

fremgår det at arbeidsgiver i 

god tid før ferien skal drøfte 

fastsetting av feriefritiden med 

den enkelte arbeidstaker eller 

tillitsvalgte. Oppnås ikke enig -

må det også 

oppgis hvorvidt du får støtte fra 

andre til utdan ningen/kurset, 

for eksempel arbeidsgiver eller 

Nav. 

het, fastsetter arbeidsgiver tiden 

for ferie. Arbeidstaker kan 

imidler tid kreve å få underretning 

om feriefastsetting senest to 

måneder før ferien tar til. 

Du oppgir at du i løpet av en 

seks ukers turnus har to 

sammenhengende uker fri. 

Videre oppgir du at du i løpet 

av seks uker arbeider 101,75 

timer. Dette tilsier at du ikke 

arbeider i 100 prosent stilling. 

Ut i fra det ovennevnte må det 

da bli slik at noen av dine 

feriefridager kommer på dager 

hvor du allerede har arbeidsfri. 

Det stemmer nok derfor at du 

har avviklet tre ukers sammen - 

hengende ferie. Jeg mener imidlertid 

at du for 2011 har enda to 

ferieuker. Hvorvidt feriefri - 

dagene i disse to ukene kommer 

på dager hvor du har arbeidsfri, 

avhenger av hvilke turnusuker 

dere blir enig om at du skal ha 

ferie. Det naturlige vil være at 

det blir to andre av turnus - 

ukene enn de som er berørt av 

de tre ukene du har avviklet 

sammenhengende. 

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no 

Kostnadene som det 

søkes om å få dekket, 

må dokumenteres med 

originale dokumenter. 

Mange medlemmer 

bruker ordningen for 

studiestøtte, og i 

høyremenyen på Fagforbundets 

hjemme - 

side finner du mer 

detaljert informasjon 

om den. 

Søknader behandles 

fortløpende i Fagforbundet 

sentralt i løpet av tre 

uker etter at de har kommet hit. 

Kristine Hansen, 

rådgiver i sektorpolitisk enhet 

Dersom dere blir enige om at 

du kan dele opp restferien på to 

uker i enkeltdager, har du krav 

på så mange dager fri som du 

normalt ville hatt dager med 

arbeidsplikt i de ukene. Dere 

må altså bli enige om hvilke to 

turnusuker restferien skal avvikles 

og se hvor mange dager 

du har med arbeidsplikt disse 

to ukene. 

Det er viktig å skille på 

feriefritid og feriepenger. I kommunal 

sektor blir feriepengene 

utbetalt i juni, samtidig som det 

trekkes for all ferie. I og med at 

du ikke arbeider 100 prosent 

stilling, blir du heller ikke 

trukket for 100 prosent lønn. 

Du blir trukket for ferie ut i fra 

stillingsstørrelsen. Som regel er 

det samsvar mellom de arbeidsdager 

det trekkes for i juni og 

antall feriefridager som faller på 

dager med arbeidsplikt. Noen 

ganger kan det være avvik, men 

det vil jevne seg ut over noen 

år. 

Unni Rasmussen, 

rådgiver i forhandlingsenheten 

Lov og rett på jobben 

Thrine Skaga, 

leder for forbundsadvokatene 

i Fagforbundet 

Oppsigelse eller avskjed 

En av grunnene til at Fagforbundet har satset på å ha egne 

advokater, er blant annet for å kunne hjelpe våre 

medlemmer dersom de opplever at arbeidsgiver vil avslutte 

arbeidsforholdet. Å bli sagt opp eller avskjediget er svært 

alvorlig for den som blir rammet, og det er vår jobb å sørge 

for at lovens regler blir fulgt. 

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal beskytte den 

ansatte mot usaklig vurdering fra arbeidsgiver. 

Oppsigelse og avskjed er et omfattende juridisk område, 

men denne gangen tenkte jeg å sette fokus på i hvilken 

grad våre medlemmer må tåle en annen vurderingsnorm 

enn andre når de jobber i helsesektoren. 

Når det skal vurderes hvorvidt et arbeidsforhold skal 

bringes til opphør enten via en oppsigelse eller avskjed, så 

vil det normalt være to parter: arbeidsgiver og den ansatte. 

I helsesektoren vil det i mange tilfeller også være en tredje 

part: brukeren. Vi har oversiktlig lovgivning som ivaretar 

pasientene/ brukerne, og det kan i enkelte tilfeller bli utfordrende 

når vern/hensyntaken til brukeren må veies opp 

mot den ansattes rettigheter, for eksempel der en bruker 

påstår at omsorgsutøveren ikke har gjort som den skulle. 

Vi har erfaring med at slike situasjoner ofte tilspisser seg, 

og at arbeidsgiver i mange tilfeller uten særlig undersøkelse 

umiddelbart legger brukerens uttalelser til grunn. Dersom 

beskyldningene er grove, velges avskjed som reaksjonsform. 

Dette er mye mer alvorlig enn oppsigelse. Blant annet avsluttes 

arbeidsforholdet umiddelbart, og man har dermed 

ikke rett til å stå i stillingen til saken er endelig avklart. 

Den ansatte får i mange tilfeller ikke den samme 

muligheten til å beskytte seg mot en slik alvorlig reaksjonsform 

som andre. Arbeidsmiljølovens verneregler gjelder for 

alle, og vi mener derfor at helsepersonell på lik linje med 

alle andre arbeidstakere, må få de samme muligheter til å 

forsvare seg mot urimelige påstander. Arbeidsgiver må derfor 

forholde seg til at avskjed i slike situasjoner må være 

like strengt vurdert og dokumentert som i alle andre avskjedssaker. 

Men når dette er sagt, så vil enhver som kommer opp 

i en slik situasjon, ha en fordel dersom det foreligger åpen - 

het og mest mulig løpende rapportering fra arbeidstakeren 

i forhold til utradisjonelle hendelser, så dette kan være 

smart å tenke på dersom du skulle oppleve noe slik. 


Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Langtidsferie ved Lisboakysten 

med utflukter i praktfulle Portugal 

Vend ryggen til Norges vintermørke, og skjem deg selv bort 

med fire herlige uker under Portugals sol 

- med Albatros-reiseleder, 29 dager 

Tilbring en hel måned ved Lisboakysten og nyt sol, varme 

og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen 

 

Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, Portugal 

Oporto 

Batalha 

Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned Dag 2 Egne opplevelser 

Nazaré Fátima 

i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at Dag 3 Vandretur til Estoril 

Obidos 

du får fylt soldepotene opp. 

Dag 4 Egne oplevelser 

ATLANTER- 

HAVET 

Dag 5 

PORTUGAL 

Sintra 

Du bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett Belem-tårnet og Hieronymusklosteret 

Cascais LISBOA 

 

Dag 6-9 Egne opplevelser 

Estoril 

Setúbal 

hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarme- Dag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitekto- 

Sesimbra Azetão 

rende smug tar imot deg og besøk i byen Sintra, utnevnt nisk enestående Sintra 

av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestå- Dag 11-15 Egne opplevelser 

 

ende arkitektur. 

Dag 16 

– Skandinavisk reiseleder 

Setúbal. Vinsmaking på vingård 

– Fly Oslo - Lisboa t/r. 


– 

 

Dag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.) 

– 


 

 

 

Dag 23 - 

– 

 

– 

 


 

Dag 29 Lisboa – Oslo

RenoNorden ble 

størst i Danmark 

Samtidig som RenoNorden ble 

kjent for påpakninger fra Arbeidstilsynet 

i Norge, kjøpte selskapet 

seg opp til å bli markedsleder i 

Danmark. Vi har møtt danske 

renovatører som nå får norske 

RenoNorden som arbeidsgivere. 

Side 28 

Håp for ny 

brannutdanning 

Et regjeringsoppnevnt utvalg skal 

utrede behovet for ny brannutdanning. 

Flere mener at utfor - 

dringene brannpersonell i dag 

stilles overfor, krever mer kompetanse. 

Side 29 

Universell utforming 

Når nye bygg planlegges, bør det 

fra starten tas hensyn til at de skal 

være tilgjengelige for alle, også 

for mennesker med ulike former 

for funksjonshemninger. Det er 

ofte ikke så mye som skal til. 

Ramper framfor trapper, bredere 

døråpninger og ingen terskler er 

eksempler på dette, skriver fokusforfatterne 

Johnny Lysne og Mette 

K. Haugen. Side 36 

«Vi vil ha en skole som fører til gode 

utsikter i arbeidslivet og inkludering i 

samfunnet.» Side 38 

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen 

Samferdsel 

og teknisk 

Nattrushet i verkstedhallen 

De vasker, pusser, feilsøker, sjekker og reparerer. Når natta kommer, ruller 

hjulene fort i verkstedhallen til trikkene i Oslo. Nedslitte vogner gir stadig 

flere utfordringer. Side 32 


Foto: Pål Andreassen

Samferdsel og teknisk 

Trenger flere nye 

medlemmer 

Hele fem av faggruppene i Fag - 

forbundets Seksjon samferdsel og 

teknisk (SST) trenger nye 

medlemmer. Faggruppene er 

rådgivende utvalg for styret i 

seksjonen. Gruppene jobber med 

å utvikle yrkesfaglige tilbud, og 

møtes to til tre ganger i året. 

Gruppene som trenger nye 

medlemmer, er vann og avløp; 

feiere; park; idrett og bad, teater 

og kulturhusteknisk og vakt - 

mester. OT 

Nordiske 

frisørkrav 

Nordisk Frisør Union ble enige 

om et manifest med felles 

krav til arbeidsmiljø under et 

seminar på Island i august 

måned. I manifestet kreves 

det at frisørene skal kunne 

leve et liv uten frykt for et 

dårlig arbeidsmiljø. Frisørene 

krever produkter som verken 

skader dem eller miljøet. 

Videre kreves det at frisører 

også skal ha muligheten til å 

oppfostre barn, uten at deres 

velferd blir truet av frisørenes 

arbeidsmiljø. 

«Innsatsen vi yter for vel ferd 

og utvikling i samfunnet, skal 

motsvares av vilkår som gjør 

oss i stand til å yte denne innsatsen 

i trygge rammer,» heter 

det videre i manifestet. OT 

MANIFEST: Nordiske frisører 

krever et arbeidsmiljø uten frykt 

for egen helse. 


Illustrasjonsfoto: Mette K. Haugen 

BLE NORSK I DANMARK: Rune Lindstrøm og Peol-Eek Brandt jobbet i Renoflex. Plutselig var de en del av RenoNorden. 

Tommy Møller jobber for København kommune. 1. november blir han privatisert og overført til RenoNorden. 

Dansker «slukt» av RenoNorden 

På knapt et år har norske Reno- 

Norden kjøpt seg opp til å bli 

Danmarks største renovasjonsselskap. 

RenoNorden har nærmest dundret 

inn på det danske markedet etter 

at de kjøpte husholdningsdivisjonen 

i Renoflex-Gruppen i fjor. 

Med oppkjøpet fulgte kontrakter 

på innsamling av avfall fra innbyggerne 

i 12 av Danmarks 98 

kommuner. 

Bare måneder senere kjøpte 

RenoNorden alle aksjer i det 

danske selskapet Nord-Ren AS, 

som de overtok fra nyttår. Nå 

besørger de renovasjonen i nesten 

20 danske kommuner, med en 

samlet befolkning på mer enn én 

million innbyggere. RenoNorden 

har 18 prosent av markedet i 

Danmark, og er med det Dan - 

marks desidert største renovasjonsselskap. 

Beholder rettigheter 

Tommy Møller er nestformann i 

Brancheklubben for Renovationsarbejdere 

i Danmark, og selv en av 

renovatørene som 1. november 

går fra kommunen til å bli ansatt i 

RenoNorden. Tillitsvalgte Rune 

Lindstrøm og Peol-Eek Brandt var 

allerede konkurranseutsatt i 

Lyngby, og jobbet i Renoflex da 

selskapet ble kjøpt av Reno- 

Norden. 

– Vi har fått gode avtaler og 

betingelser med RenoNorden, men 

er bekymret for utviklingen når det 

skal konkurreres om anbudene på 

nytt. Vi håper det beste, men 

frykter det verste, sier de tre. 

– Renovatørene som overdras til 

RenoNorden i København, får 

samme lønn som før og en pensjon 

som langt på vei er bedre enn den 

kommunale. Pensjonen vil utgjøre 

14,2 prosent av den totale lønna, 

forteller Møller. 

Ny refs fra Arbeidstilsynet 

Står sterke 

– Renovatørene står samlet og 

sterkt i Danmark. Vi går ikke av 

veien for konfrontasjon. Det vet 

selskapene, fastslår de tre. 

De har fulgt med på utviklingen 

i Norge, der deres nye arbeidsgiver 

har fått gjentatte varsler om 

pålegg fra Arbeidstilsynet, men 

tror ikke de risikerer tilsvarende i 

Danmark. 

– I så fall så slår vi tilbake. Det 

vet de. 

– Vi har fått gjennomslag for 

våre krav om at sosial dumping 

skal unngås. Det skal være samme 

lønn, og underleverandører skal 

også forplikte seg til å følge dansk 

overenskomst, opplyser Tommy 

Møller. 


RenoNorden fikk igjen flere varsler om pålegg fra Arbeidstilsynet, 

etter at de avla selskapet nytt besøk tidligere i år. De 

fleste varslene om pålegg er de samme som i fjor. RenoNorden 

fikk frist til medio september med å rydde opp. Saken kan 

følges på www.fagbladet.no

– På tide med 

brannutdanning 

Toårig fagskole med moduler, 

basert på relevant fagbrev. 

Høgskole for ledere. 

Slik lyder i korthet anbefalingen 

fra Norsk brannmannsforum 

(NBMF) til det regjeringsoppnevnte 

utvalget som skal utrede 

utdanningen for brannmenn. 

– På tide 

Det har gått en rekke år med utredninger 

og diskusjoner om en 

formell brannutdanning i Norge. 

– Det er helt klart på tide at det 

blir gjort noe med utdanningen. 

Tilsvarende utredninger har forsvunnet 

i ingenting tidligere, sier 

leder for NBMF, Bjørn Rønning. 

I august måned sendte NBMF 

sine innspill til utdanningsutvalget 

for brann i Justis- og politidepar 

tementet. Flere modeller ble 

diskutert: Etatsopplæring som i 

dag, brannfagbrev og høgskole 

for brannfag. Forumet endte med 

å anbefale fagskole for brannkonstabler, 

og høgskole for ledere på 

høyere nivå. 

Passer flest 

– Vi ønsker oss en fagskole over to 

år, der det andre året deles opp i 

moduler og gir spesialutdannelse 

etter interesser og behov, sier 

Rønning. 

– For deltidsansatte, som ofte 

har full jobb ved siden av, vil 

modulbasert utdanning være 

nødvendig, påpeker han. 

Etter første året på en slik fagskole 

blir man brannkonstabel. 

Etter det andre året blir man 

røykdykkerleder. 

For ledere på høyere nivå, 

mener NBMF at det er riktig med 

høgskole. 

Sterkere krav 

Departementet begrunner utredningen 

med at brannvesenet 

stadig oftere er ute i oppdrag som 

krever spesialisert kompetanse. 

Det blir stilt spørsmål ved om 

dagens etatsstyrte utdanning gir 

forsvarlig kompetanse i forhold til 

utfordringene. Utvalget skal også 

se på det store antallet deltidsbrannpersonell, 

behovet for økt 

utdanning blant disse og om 

Livslang læring må gis innhold 

Fullført utdanning og opplæring 

gir mulighet til å delta 

i samfunns- og arbeidsliv. 

Men mange voksne får ikke 

mulighet til å ta ut sin rett til 

grunnopplæring. 

– Mulighetene til etter- og 

videreutdanning må fordeles 

mer likelig og bli flere, sier Kristine 

Hansen, som er rådgiver i Fagforbundets 

sektorpolitiske enhet. 

Hun holdt foredrag på en felles 

styrekonferanse for Fagforbundets 

yrkesseksjoner nylig. 

Hansen understreker at viktig 

kompetanse utvikles i arbeids- 

livet. Læring på arbeidsplassen 

gir muligheter for både lærlinger 

og voksne. Det overfører kunnskap 

mellom generasjoner og 

yrkesgrupper, og stimulerer til 

samarbeid og refleksjon. 

Hansen tok opp muligheten 

voksne har til å ta fagbrev gjennom 

praksiskandidatordningen. 

Hun mener det er behov for 

bedre dokumentasjon og verd - 

setting av realkompetanse. Hun 

etterlyser bedre informasjon om 

realkompetansevurdering, og 

mest mulig lik behandling i hele 

landet. Hun vil ha bedre råd - 

givning rundt grunnopplæring, 

NY UTDANNING: Brannpersonell møter stadig høyere krav til spesialkompetanse. 

Nå tas utdanningen opp til ny vurdering. 

også for voksne, og ser behov 

for livslang karriere veiledning. 

Hansen peker videre på at 

mange fagarbeidere ønsker mer 

utdanning ut over fag- og 

svennebrev. 

– Styrking av fagskolene er 

viktig for å sikre fagarbeidernes 

etterspørsel etter kompetanse, 

sier Hansen. For mange yrkesgrupper 

kan fagskoler være et 

godt alternativ til universiteter 

og høgskoler. Men det er også 

viktig å vise de mulighetene fagskolene 

gir for å kvalifisere seg 

for høgskole eller universitet. 

– Det er altså viktig å se at det 

samarbeidet med stasjoner med 

heltidsbemanning kan styrkes. 

Utvalget ledes av fylkesmann 

Erling Lae. Fagforbundet er repre - 

sentert i utvalget med brann - 

konstabel Alfhild Håheim fra 

Randaberg. 

Tekst: OLA TØMMERÅS 

MÅ SIKRES: – Kvaliteten i fag- og 

yrkesopplæring og voksnes rett 

til opplæring må sikres, mener 

Kristine Hansen. 

er muligheter for å studere 

videre også ved å velge en mer 

praktisk rettet utdanning, 

påpeker Hansen. 

Tekst: MONICA SCHANCHE 


Illustrasjonsfoto: Per Flakstad 

Foto: Per Flakstad

NS Insta 800 

• En nordisk standard for å måle kvalitet på renhold. 

• Er blitt til gjennom samarbeid mellom arbeidsgivere, renholdsbedrifter, arbeidstakerorganisasjoner 

og brukergrupper. Insta 800 er eneste standard som er 

offentlig godkjent. 

• Målet er et enklere og bedre samarbeid gjennom felles forståelse av å måle 

kvalitet på renholdet. 

• Standarden beskriver fem kvalitetsnivåer i detalj, samt metoder for objektive 

målinger av antall og forskjellig typer urenheter. 

• Fagforbundet har jobbet for utbredelse av Insta 800 i flere år, og har instakontakter 

over hele landet. Disse holder kurs for renholdsledere og renholdere. 

• Erfaringen viser at standardiseringen motvirker konkurranseutsetting med 

dumping av renholdet til laveste pris når renholdskvaliteten kan beskrives og 

dokumenteres. 

• Siste revidering av Insta 800 ble gjort like før sommeren i år. 

30 < Fagbladet 9/2011

MÅLER RENHOLD: 

Deltakerne tester ut ny 

kunnskap på parketten 

i kurslokalet. Skjema for 

avfall, smuss, støv og 

flekker på gulv, vegger, 

inventar og himling blir 

kjapt fylt ut og vurdert 

i forhold til forhåndsbestemte 

nivåer. 

Hvor rent er det her? Med tabeller og ny kunnskap 

skrider deltakerne på Insta 800-kurset til verket. Gulvet 

i kurslokalet granskes. 


En slags renholdervitenskap utspiller seg på 

parketten. Kursdel takerne blir enige om at 

bruken av lokalet skulle tilsi kvalitetsnivå 

tre av fem. Det tilsier at de tillater maksi - 

malt ni urenheter i form av løst smuss, støv eller 

flekker innenfor kontrollom - 

råder på 0,25 kvadratmeter, 

dersom området er lett til - 

gjengelig. Tolv flekker der gulvet 

er van skelig tilgjengelig. 

Kursdeltakerne har allerede 

brukt flere timer på å gjennomgå 

de mange begrepene og definisjonene. 

Nå skal de teste det i 

praksis. 

Tøffe kurs 

– Jeg må innrømme at første 

gang jeg kom hjem etter et Instakurs, 

så skjønte jeg ingenting. 

Jeg var helt tom i hodet, sier 

kursleder Gøril Mehmeti. 

Nå underviser hun kollegene i 

kvalitetsstandarden NS Insta 

800 sammen med Inger Hanssen 

fra Fagforbundets Insta-team. 

De fleste deltakerne er renholdsledere. 

Noen har vært på kurs 

tidligere, og er tilbake for oppfriskning. 

De er enig med Gøril Mehmeti i at når 

man først har kommet seg gjennom stoffet, så blir 

hver dagen mye mer effektiv og målrettet. 

– Det er spennende, men tøft. Det er et omfattende 

materiale, sier Mehmeti. 

VIKTIG: Ellen Fjermestad fra Smestadhjemmet 

(t.h.) og Vibeke Fjelltun Nilsen fra 

Akerselva sykehus gransker noen av gulvets 

vanskelig tilgjengelige flater. 

Så bra som mulig 

– Vi er opptatt av at renholdet skal være så bra som 

mulig, og at utført renhold vurderes korrekt, sier 

husøkonom Ellen Fjermestad ved Smestadhjemmet. 

Hun har vært på Insta-kurs tidligere, men vil friske 

opp gamle kunnskaper og oppdateres 

etter siste revidering av 

standarden. 

– Arbeidsplassen vår har vært 

nær ved å bli konkurranseutsatt. 

Det gjør oss veldig bevisst på å 

levere det beste renholdet, og at 

vi har standardiserte målinger 

som dokumenterer det, sier hun. 

– Flere kommuner tar tilbake 

renholdet i egenregi etter å ha 

innført Insta 800. De opplever at 

det blir rimeligere og bedre enn 

å sette det ut, kommenterer 

Mehmeti. 

I utvikling 

– Det er en engangsinvestering å 

sende renholdere og renholdsledere 

på kurs. Mye blir enklere 

når vi først har lært det, og alle 

får de samme begrepene å forholde 

seg til, sier hun. 

Fagforbundet har jobbet i en 

årrekke for å etablere standarden i norske kommuner. 

Mange, både offentlige og private firmaer, har 

valgt Insta 800, men fortsatt er det mange kommuner 

som ikke har noen standardkrav til hvordan 

renholdet skal utføres. 


Mens byen sover, starter rushet i verkstedhallen. 

Hver eneste natt pågår en kamp mot klokka for å få nedslitt 

materiell på skinner før soloppgang. 

MENS PASSASJERENE 

SOVER: Det er langt 

over midnatt. På 

Grefsen er det hektisk. 

Trikkene skal være 

vasket og reparert for 

alle feil før soloppgang. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

Det rister i hovedstadens trikke - 

spor. Infrastrukturen er falle - 

ferdig. Elendige skinne ganger 

sliter i stykker vognene som 

igjen rister skinnene enda mer i filler. Ruter 

trenger 1,3 milliarder kroner for å hente inn 

vedlikeholdsetterslepet for trikke skinnene 

alene. 

Samtidig trenger byen nye trikkevogner, 

men får det ikke før infrastrukturen er fornyet. 

Infrastrukturen fornyes ikke før en 

finansiering av milliardbeløpet er vedtatt. 

Finansiering vedtas ikke før hele sektorens 

behov er utredet. 

Reparere og reparere 

Mens utredningene pågår, øker tempoet i 

verkstedhallen på Grefsen. Her blir trikkene 

vasket, kontrollert og reparert hver natt. Få 

steder merkes sporveisforfallet mer enn her. 

Mekanikere og elektrikere på nattskiftet 

har akkurat kommet på jobb når Fagbladet 

kommer på besøk. De første vognene er 

vasket og kontrollert. Snart braker det løs. 

– Vi feilsøker og reparerer. Når vogna 

kommer tilbake neste kveld, er det på’n 

igjen. Vi finner alltid feil, sier Einar Berger. 

Han er driftsleder for kveldsskiftet, og står i 

verkstedgrava med en av de nyeste SL95vognene. 

– De tåler ikke snø, ikke salt, ikke vann, 

ikke kulde, og de får problemer i varmen. Jeg 

vet ikke helt hva slags forhold de er laget for. 

SL95 er de nye, lange leddede trikkene 

med lavt gulv. De ble levert mellom 1999 og 

2003, men har vært fulgt av tekniske 

skandaler siden starten. 

Hektisk natteliv 

Raymond Moen skal overta ansvaret for 

nattskiftet. Vognene skal og må være ferdige 

til klokka 05.00. Når byen våkner og folk 

skal på jobb, ruller de første trikkene ut av 

hallen. Klare for å tåle en dag til. 

Oppgavene er mange, men stemningen er 

munter. Om det er frustrerende å lappe 

sammen skranglende materiell hver natt? 

– Vi kan ikke la det irritere oss. Det er 

dette materiellet vi har. Det må vi bare forholde 

oss til og gjøre det beste ut av, fastslår 

Berger. 

Spør du mekanikerne, så er det de eldste 

vognene fra 80-tallet som kan klare seg noen 

år til, dersom de får tak i deler. 

Nattelivet på Grefsen starter i vaskehallen. 

Klokka 19.30 kommer de første trikkene, 

STILLE FØR STORMEN: 

Nattskiftet er på plass. De 

første vognene er på vei 

ut av vasking og kontroll. 

Snart braker det løs. 

TRIKKENE I OSLO 

• Frakter 40 millioner passasjerer hvert år, og er 

alfa og omega for trafikkavvikling i hovedstaden. 

• Vognparken i 2011: 72 trikker, 61 av dem i 

drift. 

• 25 trikker er fra 1981, og har passert forventet 

levetid. 

• 15 trikker er fra 1989, og passerer snart forventet 

levetid. 

• 32 trikker, SL95, er levert mellom 1999 og 

2003. Flere av disse er allerede parkert 

grunnet omfattende tekniske feil. 

• Vedlikeholdsutgiftene på de eldste er 37 

kroner per kjørte kilometer. 

• Vedlikeholdsutgiftene på de nye er hele 47 

kroner per kjørte kilometer. 

• Ruter anbefaler at det anskaffes 84 nye trikker. 

• Forventet levetid for en trikk er 30 år. Da har 

den gått ca. 2,5 millioner kilometer, som til - 

svarer 62 ganger rundt jorda ved ekvator 

– med bykjøring. 

klokka 02.00 kommer resten. Før klokka 

04.00 må den siste kjøres ferdig vasket til 

verkstedet. 


OVERSIKT: Driftsleder for kveld, 

Einar Berger, sender stafettpinnen 

videre til driftsleder for natt, 

Raymond Moen. 

SJEKKER: Spesialarbeider Finn-Tore 

Bjørnsand sjekker speil, lys, kontrollpanel, 

dører og billettautomater. Alt som skal til 

for at passasjerene skal komme fram. 

VANSKELIG GULV: 

Det ble ikke tatt mye 

hensyn til renhold da 

gulvbelegg ble valgt 

til de nye trikkene. 

– Det er tungt å få ut 

all møkka, spesielt på 

vinteren, bekrefter 

renholder Ashaq 

Muhammed. 

SKINNER: Det skinner i 

glass og speil når vogna 

er klar for verkstedet. 

Alieu Gaye ekspederer 

vindusvaskingen. 

– På første stasjon vaskes vognene innvendig. 

Vinduer og speil pusses. Tagging, 

oppkast og møkk blir fjernet, forklarer driftsleder 

på renhold, Dagfinn Vestgren. 

Så kjøres de gjennom vaskemaskina. 

Samtidig begynner oppstillingskontrollen. 

Mens maskinene børster og spyler, leter kontrollørene 

etter feil. De sjekker lys, speil, 

feilmeldingstavla, bremser, dører og billettautomatene. 

Fyller ut linje etter linje på kontrollskjemaet. 

– Vi finner feil på de fleste vognene hver 

natt, sier spesialarbeider Finn-Tore 

Bjørnsand. Feilene meldes videre til verkstedet. 

Åtte minutter per vogn 

Det er hektisk i hallen, men ifølge renholderne, 

ganske rolig. Det kjøres nemlig fort - 

satt sommerruter. 

– Når det er full kjøring, skal én trikk gjennom 

alle stasjonene i hallen hvert åttende 

minutt, forklarer Vestgren. 

– På vinteren, med snø, slaps og salt, så 

kan det være beintøft å jobbe seg gjennom 

natta, sier renholder Ashaq Muhammed. 

Han har akkurat moppet gulvet på en SL95vogn. 

Den har løsninger som krever mange 

dårlige arbeidsstillinger for å bli rengjort. 

– De tåler ikke vann. De kan ikke spyles

RUSHTID: Verkstedet er åpent 24 timer i døgnet, 

365 dager i året. Men på natta er det rushtid. 

Feilene skal være rettet før passasjerene er ferdig 

med frokost og klar for å reise på jobb. 

som de gamle. Møkka må lirkes ut av 

krokene. Det gjør arbeidet mer belastende, 

kommenterer Vestgren. 

Da type gulvbelegg ble valgt, tenkte ingen 

på at salt, sand og møkk skulle ut av vogna 

hver natt. Vi spør om renholdere ble tatt med 

på råd i sin tid, og det blir møtt med lav, 

hoderistende latter. 

– Ingen liker disse vognene. Men sånn er 

det bare. Vi gjør jobben uansett, kommenterer 

Muhammed. 

Så vel mekanikere som elektrikere, 

renholdere og spesialarbeidere uttrykker én 

ting: Dette går ikke veldig mye lenger. De er 

spent på framtida. 

En forutsetning for å få nye trikker i 

Oslo, er oppgradert infrastruktur. 

Til det trengs 6,6 milliarder kroner, 

sammenlagt for trikk og t-bane. 

På 20 strekninger i byen holder trikkene 

redusert hastighet, enkelte steder helt nede 

i 15 kilometer i timen. Infrastrukturen er 

falleferdig. 

Ifølge Ruters rapport, «Vedlikeholds - 

etterslep og kapitalbehov», er etterslepet på 

vedlikehold for t-bane og trikk sammenlagt 

på svimlende seks milliarder, seks hundre og 

åtti millioner kroner. Av dette trenger 

trikken 1,3 milliarder kroner. Deretter vil det 

være et årlig behov for 156 millioner kroner 

for å opprettholde nødvendig standard. 

Venter på utredninger 

Ruter foreslår å låne 1,3 milliarder til å oppgradere 

trikkeskinnene, noe som er påkrevet 

for å investere i nytt materiell. Byråd for 

samferdsel og miljø i Oslo, Jøran Kallmyr 

(Frp), avviser et slikt låneopptak nå. 

– En beslutning om reinvestering i 

trikkens infrastruktur i dette omfanget må 

vurderes sammen med andre behov innenfor 

sektoren, fastslo han overfor bystyret i 

sommer. Byrådets standpunkt er at kommunen 

ikke kan binde seg økonomisk eller 

kontraktsmessig til en trikkeanskaffelse før 

finansieringen av infrastrukturen er avklart. 

– Det vil også være lite hensiktsmessig og 

uforholdsmessig kostbart å leie trikker, opplyste 

byråden. 

Klare for utskiftning 

Samtidig er trikkevognene utskiftningsklare. 

Det kommer ikke som noen overraskelse. 

Mer enn halvparten av vognparken er fra 

80-tallet, og har rundet eller runder snart 

30 år. 

32 trikker er av typen SL95 som ble levert 

mellom 1999 og 2003. I forhold til alder 

burde de rulle til minst år 2020. Verken 

Ruter, politikere og aller minst de som 

jobber med materiellet, har noen tro på at 

det er mulig. Allerede nå har flere stått 

parkert i mer enn ett år, grunnet tekniske 

feil og mangel på deler. 

Det syns tydelig i vedlikeholdsbudsjettet. 

De nye trikkene har nesten 30 prosent 

høyere vedlikeholdskostnader enn de som 

er 20 år eldre. 


Fokus 

Johnny Lysne 

Medlem av faggruppe 1 

for vaktmestre i Fag - 

forbundet. 

Mette K. Haugen 

Rådgiver i Fagforbundets 

Seksjon 

samferdsel og teknisk. 


Handlingsplanene for universell utforming og økt tilgjengelighet skal 

bidra til et universelt utformet samfunn. Hvilke utfordringer skaper 

det for vaktmestre og andre byggansvarlige? Ofte kan praktiske 

utfordringer i hverdagen løses ved enkle grep. 

Universell utfordring 

I juni 2011 utnevnte inkluderingsminister 

Audun Lysbakken en jury 

som skal kåre Norges første nasjo - 

nale vinner for universell utforming. 

Statsråden sa i denne sammenheng 

at velferdsstaten Norge er avhengig 

av at vi utvikler et samfunn hvor 

alle kan fungere like godt. 

Produkter og omgivelser skal utformes 

slik at de kan brukes av alle 

mennesker, i så stor utstrekning 

som mulig, uten særskilt utforming. 

Med andre ord skal de løsninger 

som benyttes og omgivelsene rundt 

ikke være spesialtilpasset men nes ker 

med spesielle behov, men fungere 

like godt enten man er funksjonshemmet 

eller ikke. I praksis kan 

universell utforming bestå av å lage 

ramper framfor trapper, ha bredere 

døråpninger og ingen terskler. Ofte 

er det ikke nødvendig med store grep 

for å gjøre hverdagen mye lettere for 

alle. 

Hverdagslige utfordringer kan 

føre til at bygg må spesialtilpasses i 

etterkant når behovet oppstår. Det 

kan være i form av en nyansatt med 

bestemte behov, en ansatt som får 

nye behov som følge av sykdom 

eller skade, eller en pasient, kollega 

eller elev som trenger ekstra hjelpemidler. 

Noen rom, eller iblant hele bygg, 

kan skape utfordringer. Standarden 

for plassering av lysbrytere er nå 

1,20 m over gulvet, slik at alle skal 

kunne nå dem uavhengig av et 

eventuelt handikap. Men skranker 

som ikke er tilpasset, kan lett føre 

til at personen bak skranken må 

lene seg over for å se og snakke 

med deg. 

Selv relativt moderne bygg 

fungerer ikke like godt for alle. Det 

er ikke alle bygninger som har heis 

eller rampe; dette hindrer enkelte 

samfunnsgrupper i å komme inn 

uten hjelp. 

Tunge dører som må åpnes 

manuelt, kan være en utfordring for 

den som sitter i rullestol eller er 

avhengig av krykker. Å installere 

automatiske døråpnere i etterkant, 

blir alltid dyrt sammenliknet med å 

installere dem under byggeprosessen. 

Dersom slike døråpnere 

ikke blir montert ved oppføring, bør 

trekkerør og strømper monteres på 

alle dører/dørkarmer for å gjøre det 

enklere å montere automatiske 

døråpnere i ettertid. 

Is og snø kan skape trøbbel for 

terskelfrie dører, og automatiske 

døråpnere blir ofte brukt som leke - 

tøy når de monteres i skoler. Utformingen 

av dørene må plan legges 

med tanke på helårs bruk, og automatiske 

døråpnere bør betjenes 

med fjernkontroll av hver enkelt 

bruker. 

Andre tiltak er både universelle og 

kan hjelpe flere grupper. Det skal 

ikke bare tas hensyn til dem som 

sitter i rullestol eller er dårlige til 

beins. Mange ser og/eller hører 

dårlig. For hørselshemmede er løsningen 

ofte å legge inn teleslynge, 

med tilpasning eksplisitt for dem 

med høreapparat. 

Et rekkverk med taktil overflate 

vil føles som man beveger seg i 

«Ofte er det ikke nødvendig med store grep 

for å gjøre hverdagen mye lettere for alle.» 

retning av utgangen når hånden glir 

over det. Likeens vil hånden «butte 

imot» når man går feil vei. Dette 

kan hjelpe svaksynte og blinde, 

men også andre i en krisesituasjon, 

som for eksempel ved røykutvikling 

hvor sikten er dårlig. 

Økt bruk av visuelle hjelpemidler 

er et annet tiltak. På tilsvarende 

måte som trafikkskilt forteller at en

undkjøring ligger foran oss, kan 

flere ting merkes ved hjelp av sym - 

boler. Dette kan også være til hjelp 

for fremmedspråklige. Tenk selv 

hvordan du leser og forstår skilt i 

utlandet, selv om du ikke kan 

språket. 

Kontraster er også viktig, særlig 

for dem med nedsatt syn. Ting må 

være tydelige, og budskapet må 

komme foran designhensyn og 

subtile farger. 

På kontoret bør alle ha skrive - 

bord som kan heves og senkes. De 

fleste kan dra nytte av å velge om 

de vil jobbe stående eller sittende. 

Ryggplager kan ramme alle og 

oppstår ofte uventet. Kostnadsbesparelsen 

ved ikke å installere 

hev-senk-bord i første omgang, 

forsvinner fort når kontormøblene 

må skiftes ut. 

Jurylederen i gruppa som skal 

kåre Norges første nasjonale tiltak 

for universell utforming, Guro 

Fjellanger, vil løfte dette temaet inn 

i bevisstheten til folk flest. Et uni- 

verselt utformet samfunn er nød - 

vendig for noen, men det gjør ting 

enklere for alle. 

Selv om Norge har kommet langt 

på feltet, er det fremdeles for lav 

kunnskap og interesse blant mange 

fagpersoner, politikere og beslutningstakere 

i både privat og 

offentlig sektor. I dag burde vi ha 

kommet så langt at enkelte grupper 

ikke skal trenge særbehandling eller 

bli stigmatisert – det fins gode løsninger 

som vi alle kan benytte. 



Seksjonsleder 

Vi vil, vi vil – 

vi må få det til! 

Noe må gjøres for å sikre bedre gjennomføring av videregående 

opplæring. Hvorfor framstår vi så maktesløse overfor dette 

problemet – særlig i forhold til yrkesfag – når vi vet hvor sårt vi 

trenger fagarbeidere? 

Forslag om tiltak kommer fra flere hold: 

Kunnskapsdepartementet lanserer Ny giv i 

samarbeid med lokale myndigheter, forskere 

«roper på gull av gråstein» og tettere 

oppfølging av elevene, mens enkelte fagopplæringssjefer 

i fylkene satser på tidlig 

formidling av lærlinger. Samtidig strever 

kommuner med å forstå hva som menes 

med tidlig innsats og med å skaffe nok 

ressurser til alt som kreves av dem som 

barnehage- og skoleeiere. 

Vi kan jo håpe på en liten bedring på 

statistikkene i høst – med samsvar mellom 

tilbudet av læreplasser og hva som 

etterspørres. Blir undervisningen på 

Vi vil ha en skole som fører til 

gode utsikter i arbeidslivet og 

inkludering i samfunnet.» 

videregående skole mer motiverende for 

elevene når det satses på yrkesretting og 

bedre relevans i opplæringa? Blir elevene 

fulgt opp og opplever at de blir tatt på alvor? 

Får elevene nødvendig rådgivning fra voksne 

som oppdager og bygger på deres potensial? 

Fagforbundet støtter tiltak som sikrer 

ungdom ei meningsfylt tid under 

videregående opplæring. Vi vil ha en 

skole som fører til gode utsikter i 

arbeidslivet og inkludering i 

samfunnet. Samtidig må stolte og 

kunnskapsrike fagarbeidere synliggjøres, 

og få vist hvilke muligheter STEIN GULDBRANDSEN 

ungdommene har i vente i arbeidslivet. 

Fagforbundet vil ha lovfesta rett til læreplass. Vi mener det er 

viktig å styrke ungdommenes rett, å gi dem trygghet om at når 

de starter en yrkesfaglig utdanning – skal de få lov til å fullføre. 

Slik det fungerer i dag, har ikke elevene noen garanti for at 

dette er mulig. Finnes ikke nok læreplasser, må det komme på 

plass et alternativt Vg3 med opplæring som ligger nært opp til 

det arbeidslivet tilbyr. 

Flere læreplasser i offentlig og privat sektor er en forutsetning! 


Øker jevnt og trutt 

Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk har hittil 

i år økt med 170 medlemmer, og teller nå totalt 67.828 

personer. Det totale antallet medlemmer i Fagforbundet 

var i august økt til 319.830. OT 

Renholdsledere 

møtes i Bodø 

Fagforbundet inviterer 

renholdere til konferanse i 

Bodø 19. og 20. oktober. Konferansen 

vil bli holdt på Radisson 

Blue Hotell, og er spesielt 

rettet mot renholdsledere i 

kommunen. 

På programmet står temaer 

som renholdsplanlegging, 

inkluderende arbeidsliv, inte - 

grering og flerkulturell arbeidsplass, 

bedriftshelsetjenste og 

forebyggende tiltak, NS Insta 

800 og smitterenhold. 

På konferansen vil også årets 

renholder bli presentert. 

For program og påmelding: 

www.fagforbundet.no/sst OT 

Brannutdanning på 

programmet 

3. og 4. oktober inviterer Fagforbundet 

landets brannsjefer 

til seminar i Ålesund. Der skal 

blant annet Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) presentere utdan - 

ningsutvalgets arbeid. DSB vil 

også gi en statusrapport om 

nødnettet Terra. 

Det vil bli en gjennomgang 

av utfordringer med brannberedskap 

i små kommuner og 

hvordan håndtere utfordringer 

på arbeidsplassen. 

Brannmester Dag Skaseth fra 

Oslo brann- og redningsetat vil 

gi deltakerne en gjennomgang 

av hvordan utfordringene ble 

løst under terrorangrepet i 

Oslo 22. juli. 

For program og påmelding: 

www.fagforbundet.no/sst. OT 

Facebook for trikken 

Oslo Sporveiers Arbeider - 

forening krever handling for 

trikken i Oslo, før infrastruktur 

og trikkemateriell faller helt 

sammen. Et av medlemmene, 

Sebastian Døring, har opprettet 

en egen Facebook-side 

for trikken i Oslo, med oppdatert 

informasjon og opprop 

til støtte for trikken på 

www.facebook.no/reddtrikken. 

OT 

Kurs for gartnere 

19. og 20. oktober inviterer 

Fagforbundet til kursdag for 

gartnere og andre grøntfaglig 

ansatte som jobber med offentlige 

anlegg. Kurset holdes 

på Gjennestad gartnerskole i 

Stokke i Vestfold. 

Tema for kurset er offentlige 

anlegg fra vugge til grav, og 

innledere vil ta tak i manglende 

kommunikasjon mellom de 

som planlegger et anlegg og 

de som gjør det daglige ved - 

likeholdet. OT 

Nettverk havn 

Fagforbundet inviterte i 

august havneansatte til å 

bli med i et nettverk der 

det blir sendt ut informasjon 

og nyheter til 

ansatte ved havnene. De 

første ukene meldte mer 

enn 40 havneansatte seg 

på nettverket. De er alle 

fra havner fordelt over 

hele landet. OT

NYHET! 

Den nye Grete Waitz sålen 

Ekstremt god støtdemping. 

Anatomisk formet med støtte for hæl 

og fotbue. 

Verdi kr. 349,- 

•MEGET LETT 

•MEGET GOD 

PASSFORM 

100% 

VANNTETT 

MEMBRAN 

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter! 

med ny støtdempende GRETE WAITZ SÅLE 

Vi er LOfavørs L Of Ofavørs 

forsikringsselskap. 

forsikringss 

kring 

Hva betyr b etyr det for f for 

or deg? 

deg? 

Først 

og fremst 

kan 

an du v 

ære 

sikker 

på å f å f forsikrin 

med 

gode 

vilkår. 

. Du k 

an også føle 

deg tr ygg på å f få 

rask 

ask og go 

d b 

ehan 

dling h vis uh ellet er ute, f for 

SpareBank1 

Forsikring 

sikring har Nor 

ges mest 

fornøyde 

kunder 

der etter sk 

ade. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ord. pris inkl. såle 1295,- 

995,- 

Art 645 Str.36-41 

inkl. frakt 

Alle priser nå med 

Du sparer 

FRI FRAKT! 

300,- 

OBS! Fri retur. 

Bestill nå! 

www.footcare.no 

Tlf. 67 97 80 40 

post@footcare.no 

Foot Care as 

Pb 75 | 1471 Lørenskog 


Fotoreportasjen 

Tekst og foto: EIVIND SENNESET 

Sommerleir betyr vennskap for livet. Fra venstre: Thelma 

Marie Meling (14), Ida-Marie Eide Steinersen (13), Glenn 

Lauvik fra staben, Emma Louise Solsvik Thorsen (12) og 

Sophie Otilie Rothkappel (14). 

40 < Fagbladet 9/2011

Det er siste kveld av årets Burn Camp 

og tid for disco. Solveig-Sofie Meling 

(14) danser og sender lange blikk. 

På en folkehøgskole nord for Bergen veksler tenåringer hemmelige 

blikk. Discokula svaier til lyden av sommeren som altfor snart er forbi. 

Etter snart ei uke med sommerleir har 31 barn og unge lekt og 

herjet, flørtet og grått, såret hverandre og sverget evig vennskap. 

De har også sett hverandres arr. 

Alle deltakerne på Burn Camp er operert for alvorlige brannskader. 

Noen ble brent i så ung alder at de ikke husker å være skadene 

foruten. Andre har 

traumatiske minner 

fra selve hendelsen. 

Enkelte har bare så 

vidt overlevd. Alle er 

i den fasen av livet 

da utseendet er ekstra 

viktig, og identiteten 

dannes. 

Formålet med Burn 

Camp er å la de 

brannskadde barna 

og ungdommene oppleve fellesskap med andre i samme alder og 

samme situasjon – for sammen å finne en trygghet de ikke finner andre 

plasser. De er ikke på leir for å glemme arrene, men for å akseptere 

dem. For arrene er evige – akkurat som vennene fra sommeren som 

snart er forbi. 



Simen Almås (17) deltar på Burn 

Camp for fjerde gang. De første årene 

var han sjenert og usikker på egen 

kropp. I fjor danset han på Norske 

Talenter, i år er musklene enda større. 


BURN CAMP 

• Konseptet ble startet av brannfolk i USA. 

• Brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og frivillige fra brannvesenet 

arrangerer Burn Camp Norge. 

• Brannfolk på arrangementstedene bidrar med praktisk gjennomføring. 

• Fagforbundet sponser Burn Camp Norge.

Egentlig skulle de ha vært på Folgefonna og stått på ski, men i stedet ble det laserkrig på grunn av 

regnværet. Fra venstre Ingemar Østeberg (8), Kenneth Wangen og Ida-Marie Eide Steinersen (13). 

En brannmann demonstrerer hvordan propan brenner under et besøk på Bergen brannstasjon. 

Stian André Kvien (13) gjemmer seg bak ryggen til Mathilde Søndenå fra Burn Campstaben. 

Han ble selv brent da et propanapparat eksploderte. 



Tåka er så tett at målskiva på toppen av Ulriken 

knapt kan skimtes. Kenneth Wangen hjelper Ingemar 

Østeberg (8) med å sikte i det øsende regnværet. 

Silje Marie Kvien (10) overlevde en eksplosjonsartet brann i en lavvo i fjor 

vår. Allerede første dag på campen går turen til badeland. Bading er en 

viktig aktivitet siden det innebærer å være avkledd blant andre mennesker. 


Markus Vegusdal (12, til venstre), Thor Askild Birgeland (16) og Eric 

Jannis Dardamissis (12, opp-ned) er lei av Uno-kortene. De vil heller spille 

basketball på parkeringsplassen ved Åsane folkehøgskole der Burn 

Campdeltakerne er innkvartert.

Etter ei uke med begredelig 

bergensvær, skinner omsider 

sola på deltakerne torsdag 

kveld. Tjueto år gamle Hanne 

Alexandersen ble brannskadet 

i ung alder, og er 

blant dem som har vært med 

på Burncamp-leirene helt 

siden starten i 2001. I år er 

hun tilbake – som medlem 

av staben. 


RELIGION: Sørasiatisk raushet 

Fredfull islam 

Jeg har foretatt meg nesten alt sammen med muslimer, som å spise, sove, 

gråte, le, tenke, bli rasende, bli lykkelig og ulykkelig, faste, bryte fasten, 

feire eid, bli sunget for – alt dette har jeg gjort i Bangladesh. 

Tekst og foto: WERA SÆTHER 

Sørasiatisk islam er frodig, gavmild og i 

stor grad tolerant. Naboen er først og 

fremst menneske, uansett religiøs 

identitet. Aller mest tolerante er 

muslimer og hinduer i den bengalske 

regionen Bengal, det vil si indisk Vest-Bengal 

og Bangladesh. Her deler folk samme morsmål, 

bengali. En muslim er en bengalsk muslim; 

en hindu er en bengalsk hindu. 

I Bangladesh utgjør muslimer et stort 

flertall (80 prosent). Fra 1947, etter løsrivelsen 

fra India/Storbritannia, het landet Øst- 

Pakistan. Bangladesh erklærte seg i 1971 

uavhengig av det undertrykkende pakistanske 

og islamske regimet. Frigjøringen fra 

Pakistan var, ikke minst, en frigjøring av 

morsmålet bengali fra språket urdu, som 

pakistanerne ville påtvinge bengalerne. 

Respekt 

Ikke alle bengalere overholder bønnetidene 

og fasten, ramadan, én måned i året. Men 

FOLKEREPUBLIKKEN BANGLADESH 

• Landet ligger nord for 

Bengalbukta og grenser til 

India og Burma. Bangladesh 

er klodens mest folketette 

land, med ca. 150 millioner 

innbyggere, og særdeles utsatt 

for klimaendringer. 

• President Sheikh Hasina leder 

det demokratiske Awami 

League-partiet. Hun er datter 


av Mujibur Rahman, landets 

første president. Opposisjonen 

består av Bangladesh 

Nationalist Party og islamistiske 

småpartier. 

• Inntil 1947 var Bangladesh 

en del av India – og det 

britiske imperiet. Landet fikk 

deretter navnet Øst-Pakistan, 

og ble styrt fra Karachi i Vest- 

alle respekterer bønnetidene og fasten. De 

fromme som kan det, drar en gang i livet til 

Mekka. Dette er den hellige valfarten som 

renser det troende hjertet. Naboer i landsbyen 

hører med stor respekt på hva pilegrimen 

hjemkommet fra Mekka har å si. 

Via Mekkas betydning, og via Koranen, 

som det undervises i på koranskoler, er det 

arabiske nærværet sterkt. Men bengalerne 

har, religiøst sett, en tolerant historie. I elve - 

landet flyter elver sammen og blir brede; den 

ene lar seg ikke skille fra den andre. Ofte har 

jeg hørt en bengalsk hindu synge Allahs 

navn og en muslim synge om kjærlighetsparet 

Radha-Krishna fra hindutradisjonen. 

Gavmildhet 

I sørasiatisk islam er den åndelige veilederen 

piren viktig. Pirens dødsdag feires med urus, 

de troendes samling, måltid og, kanskje sang 

ved graven. Langs landeveien vandrer 

fakirer. 

Pakistan til løsrivelsen i 1971. 

Morsmålet er bengali, den 

østlige grenen av den indoeuropeiske 

språkgruppen. 

KONSENTRERT: Den gamle er fordypet i gamle 

skrifter. Han har gjort pilegrimsferden til Mekka – 

hajj. 

En fakir er en fattig, en som har oppgitt alt 

her i verden for å følge Gud/Allah. Ordet 

brukes ofte om et menneske som ikke eier 

noe. En from muslim gir til den trengende. 

Under korbani-eid, som finner sted etter 

hajj, pilegrimsferden til Mekka, til minne om 

Abraham som var villig til å ofre sin sønn 

Ismael (Isak), slaktes ei geit. En tredel av 

kjøttet skal egen familie spise, en tredel er til 

storslekten og naboene, og en siste tredel er 

til de fattige. 

Sang og musikk 

Mitt interessefelt i Bangladesh er den gamle 

sangtradisjonen. Mange muslimer har et anstrengt 

forhold til sang og musikk. De 

spesielt fromme mener at Koranen/profeten 

Mohammad har forbudt sang og musikk. 

Dette gjelder i Saudi-Arabia i langt større 

grad enn i Sør-Asia. Muslimer på det sørasiatiske 

kontinentet (India, Pakistan, Bangladesh, 

Nepal) lever sammen med hinduer.

FEIING: Før bønnen skal alt 

være rent: kroppen, klærne 

og bønnestedet. 


RELIGION: Sørasiatisk raushet 

For fromme hinduer er sang, akkompagnert 

av fløyte, tromme eller et strengeinstrument, 

en vesentlig del av fromhetslivet. 

Tillit og fred 

Sangeren og grasrotaktivisten Badsha Alam 

bor nord i landet. Han er sønn av en hajjit – 

en som har utført pilegrimsferden til Mekka. 

Faren sloss sammen med «Bangabondhu», 

Sheikh Mujibur Rahman, under frigjøringskrigen 

mot Pakistan. Første gang jeg så den 

gamle, satt han med høretelefoner og lyttet 

til hinduers og muslimers sanger tatt opp 

samme dag, og tårene rant på grunn av 

sangen. Deretter vendte han igjen tilbake til 

lesningen i hadith, som er fortellinger om 

profeten Mohammads liv. 

Ifølge Badsha Alam dreier islam seg om 

tillit og fred. Islam sier at mennesket er til for 

å tjene mennesket. Men hva er så det 

mennesket som tjener mennesket, men ikke 

sier Allahs navn? Da svarer han at Allah har 

nittini navn, ikke bare ett. Altså, en kan være 

muslim uten å anvende Allahs navn. 

Da jeg så spør hva som er islams fiende, er 

svaret: muslimer. Under frigjøringskrigen 

mot Pakistans overherredømme var det mus- 


limer som ville beholde dette herredømmet, 

mens hinduene ønsket frigjøring fra Paki - 

stan. Badsha Alam sier at han ser og ser på 

muslimenes gjerninger, men gjenkjenner 

dem ikke; det han ser er skadeverk, enten 

det skjer i Bangladesh eller i verden ellers. 

Elsk din fiende 

Ifølge Badsha Alam har en muslim plikt 

overfor de fattige: Kan du selv spise deg mett, 

skal du undersøke om folk i de førti 

nærmeste husene også kan spise seg mette. 

Kan de ikke det, skal du gi mat til de sultne. 

Han nevner også en fortelling i hadith, om 

den gamle kona som hver eneste dag la 

tornekvister på veien der profeten skulle 

profeten fjerne kvistene og gikk videre. Så en 

dag lå det ingen tornekvister der. Profeten 

mente at noe ondt måtte ha hendt med den 

gamle. Han lette etter henne, og fant den 

gamle syk. Deretter pleide profeten henne, 

hun som hadde handlet som var hun hans 

fiende. Med andre ord: elsk din fiende. 

Og kvinnene? 

Alle kvinner i Bangladesh kler seg slett ikke 

i burka eller niqab. Men de fleste dekker 

GEITESLAKTING: Offer-eid gjøres til minne om 

Abraham som, ifølge koranen, var villig til å ofre 

sønnen Ismael. Men sønnen fikk leve, og en geit 

ble ofret isteden. Hvert eneste år ofrer de som 

kan det en geit. Kjøttet skal deles mellom egen 

familie og de fattige. 

hodet, i hvert fall under bønnetidene. Hvor 

kan kvinnene være, hvor kan de ikke være? 

Hva kan kvinnene gjøre og si? 

Jeg stod på en scene under en stor utendørskonsert 

nord i landet. Gutter og jenter, 

menn og kvinner skulle synge. Og jeg,«deres 

egen utlending», skulle snakke til dem. Jeg 

måtte improvisere, og det jeg sa var: Ta vare 

på jentene. Ikke gift dem bort når de er tolv– 

tretten år gamle. 

Mens jeg snakket, kom en mann bort til 

meg og sa høflig: Du må ikke bare snakke til 

dem som sitter foran og dem som sitter til 

venstre, men også til dem som sitter til høyre. 

Til høyre satt kvinnene, kanskje tusen i 

tallet. De satt der gjennom hele konserten. 

Også jenter fikk synge, riktignok ikke så 

frydefullt og fritt i bevegelsene som indiske 

jenter. De vet hva de kan tillate seg, og 

balanserer mellom det folk ønsker seg og det 

de ikke tåler.

Fase 2 

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Cuba 

- Karibias hjerte 

 

 

 

Kr. 

Les mere på www.albatros-travel.no/fag 

 

 

 

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 

 

NY 

DATO! 

Særløp, lover og avtaler 

for mindre tariffområder 

Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering, forhandlinger, 

lønn, ferie og fritid, pensjon, sykelønn, forsikringer, 

yrkesskade, medbestemmelse og arbeidstid. 

Hvem kan søke: Tillitsvalgte på avtaleområdene PBL, FUS, 

KA, Spekter, Staten, HSH og NHO som ikke har 

gjennomført Lover og avtaler – særløp i Fase2 skoleringen. 

NB: Fase 1 må være gjennomført 

før kursstart. 

Sted: Sørmarka kurs- og konferanse senter 

Tidspunkt: 28. nov – 1. des 2011 

Arrangør: Fagforbundet sentralt 

v/Organisasjonsenheten 

Søknadsfrist: 3. oktober 2011 

Fagforbundet sentralt dekker 

kostnadene til kurset 

Påmelding: 

http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3137 

Miljøvennlig 

kaffehus 

Vi tar klimaproblematikken på alvor, og ønsker 

å være aktive for å begrense klimavirkningene 

fra vår virksomhet. Overgang fra olje til gass 

i vårt brenneri, samt bulkleveranser av kaffe 

har redusert vårt årlige CO -utslipp med 20%, 

2 

tilsvarende 500 tonn. 

CO2 500 tonn 

tilsvarer årlig utslipp fra 

217 biler, eller ca 6 500 

enkelt-fl yturer mellom 

Oslo-Bergen 

I 2011 ble vi Miljøfyrtårn 

sertifi sert. Vi er også 

medlem i Grønt Punkt 

Norge og bidrar til å 

fi nansiere returordningene 

for brukt emballasje. 

www.friele.no/samfunnsansvar 


Debatt 

Politikk 

Uforsvarlig 

av Ap og SV 

Bydelsutvalget i Bydel Grüner - 

løkka vedtok 16. juni at Sofienbergparken 

barnepark bare skal 

ha én ansatt for å passe på 16 

barn. Ap og SV utgjorde flertall 

i denne saken. Rødt, Høyre og 

Frp stemte for at det fortsatt 

skal være to ansatte. 

Å redusere antall ansatte vil 

gå ut over den ansatte som blir 

igjen, og det vil gå ut over 

barna. Dette er uforsvarlig. 

Barneparken skal kunne få 

hjelp fra nabo-barnehagen, men 

det er en friluftbarnehage hvor 

de er på turer stort sett hele 

dagen. 

Verken Fagforbundet eller 

vernetjenesten har tatt opp 

denne saken med politikerne. 

INTEGRERING 

Folk skaper folk 

I Arnhild Westeng sitt svar til 

muslimsk dame i Fagbladet 

nr. 8/2011, framhever hun at 

hun skyr mennesker som ikke 

kler seg vestlig, og gir oss en 

oppramsing av hva hun ikke 

liker. Greit nok. 

Men det er nå ikke slik at 

klær skaper folk, folk skaper 

folk! Med dette mener jeg at 

det er vår oppfatning av andre 

og våre holdninger som gjør 

at vi velger å ta avstand fra 

visse typer mennesker. Hva 

våre holdninger bygger på, 

kan være så mangt. Dette kan 

være fra vår oppvekst, ytre 

påvirkninger fra media eller 

påvirkninger fra familie og 

venner. Det kan i så måte 

være vanskelig å holde et 

åpent sinn overfor andre som 

ikke går kledd eller ser 


Dette er svært uansvarlig av 

Fagforbundet. Det har også 

vært liten og ingen kontakt 

med de ansatte i barneparken 

om hvilke konsekvenser dette 

vil føre til. Ansatte har tatt kontakt 

med Fagforbundet uten at 

noe har skjedd. I en slik sak må 

det være dialog med Fagforbundet 

og hovedverneombud, 

noe som ikke ser ut til å ha 

skjedd i denne saken. Plasstillitsvalgt 

og lokalt verneombud 

har vært engasjert, men 

det er Fagforbundet og hovedvernombudet 

som skal forholde 

seg til bydelsadministrasjonen 

og politikerne. Slik jeg forstår, 

har denne saken vært oppe i 

arbeidsmiljøutvalget (AMU) 

uten at Fagforbundet og hovedverneombudet 

har stoppet 

saken. Etter mye press og 

etterpåklokskap har det blitt 

bevegelse i saken, og jeg håper 

annerledes ut enn seg selv, 

dersom man er innprentet 

eller man har innprentet seg 

selv, med forhåndsdømmende 

holdninger. 

Mitt favoritt-sitat kan godskrives 

Lars Saabye Christensen: 

«Uvitenhet er driv - 

huset der de forferdeligste 

blomster gror.» Denne lille 

setningen rommer så mye av 

bakgrunnen til våre holdninger, 

og man burde virkelig 

prøve å møte de menneskene 

man «tar avstand fra» med et 

åpent sinn. Jeg tror mange vil 

bli overrasket over hva 

religionen islam egentlig 

innebærer og hva de aller 

fleste muslimer står for, 

dersom de bare hadde turt å 

komme en «hverdagsmuslim» 

i møte. Dette gjelder selvfølgelig 

ikke bare muslimer. 

Det kan vel være på tide at 

flere klarer å se bakom sløret, 

capsen, hettegenseren, topp- 

at dette blir til fordel for de 

ansatte i barneparken. 

Foreldrene har stått på uten å 

bli hørt. De har vært på BUmøte 

under åpen halvtime, de 

har sendt brev til politikerne, 

men de gikk i protest da saken 

ble negativt behandlet. BUlederen 

kunne stemt for «to 

ansatts-park. Politikerne skal 

stemme imot bydelsdirektørens 

forslag så snart det oppdages at 

der er feil som er i ferd med å 

begås slik at deler av befolkningen 

blir skadelidende! 

Slik jeg har forstått det, 

hadde BU-lederen gitt uttrykk 

for at han ville gå inn for to 

ansatte, men har senere ombestemt 

seg. Dette kaller vi for 

dobbeltmoral fra SV sin side. 

Nå har foreldrene kontaktet 

barneombudet. 

BU vedtok å ta opp saken 

igjen ved budsjettbehandlingen 

lua, skinnbuksene, naglene, 

tatoveringene, etc. og virkelig 

tørre å gå litt dypere enn bare 

det man ser av et menneske 

og hans/hennes ytre faktorer. 

Den vestlige kulturen er vel 

bygget på troen på mangfold 

og åpenhet? Er det slik at 

man kan være annerledes, så 

lenge de er lik våre idealer? 

La nå heller folk være forskjellige, 

det er jo det som 

gjør det spennende å møte 

nye mennesker! 

Og til slutt, innskriveren er 

nok ikke rasist, men heller 

veldig nasjonalistisk. Rasisme 

er som kjent bygget på troen 

på at menneskene kan klassifiseres 

i forskjellige raser, 

nasjonalisme går på at man 

vil bevare samfunnet ut ifra 

en idealistisk «slik det burde 

ha vært»-tankegang. 

Veldig åpent sinn! 

Christian Røe Aubell, Hokksund 

for 2012. Derfor er ikke siste 

ord sagt. Det har også kommet 

fram at barneparken har vært 

oppe i BU hvert halvår over 

mange år. Dette er en uaksep - 

tabel behandling av ansatte og 

barna. 

Ifølge bydelsdirektøren vil de 

spare 150.000 kroner ved å 

redusere til en ansatt, men det 

riktige tallet er 83.000. Dette er 

et lite beløp som burde kunne 

dekkes inn uten problem. 

Omsorgsbygg KF har ansvar 

for plenklipping, snømåking 

og vedlikehold av bygningen. 

De utfører ikke denne jobben 

tilfredsstillende og skylder på 

at de ikke har mer igjen på 

budsjettet, men det kan ikke 

brukes som unnskyldning for 

bevisst å begå kontraktsbrudd! 

Det er bydelsadministrasjonens 

plikt å påse at alle kontrakter 

oppfylles! 

I flere tilfeller har Bydelsrusken 

måttet trå til. Dette er 

penger som kunne ha vært 

spart, og Bydelsrusken kunne 

utført disse oppgavene raskere 

og billigere. 

Frp godtar ikke at barne - 

parken blir en park med bare 

én ansatt. Vedtaket fra Ap og 

SV er uforsvarlig, og svært lite 

gjennomtenkt. 

Bjørn Frostestad, Frp 

(Innlegget er forkortet. Red.) 

DISTRIKTSPOLITIKK 

Lang vei for å føde 

Jeg leste i Fagbladet nr. 3/2011 

om fødende i Veitastrondi i 

Sogn og Fjordane. Jeg er selv 

fra Sogn, men bor i Vang i 

Valdres, fjellovergangen fra øst 

til vest. Jeg har to barn, en gutt 

på 6 år og ei jente på snart 4. 

Her har vi ei fødestue som er 

stengt deler av sommeren – 

akkurat som i Lærdal. Jeg vil 

ikke føde på fødestue, for om 

det skal skje noe, er det langt å 

reise til nærmeste sykehus. Min

gutt fikk jeg på Gjøvik sykehus 

som ligger 2,5 time fra her vi 

bor. Jeg lå på sykehuset pga. 

svangerskapsforgiftning da jeg 

fikk ham, det hadde jeg da gikk 

med min datter også. 

Før siste fødsel pratet jeg 

lenge med jordmor om å reise 

til Lærdal, siden det er 1,5 time 

unna. Her har vi ingen jordmor 

som bor i bygda, så vi må reise 

50 min. for å få med jordmor 

fra Fagernes. Siden jeg valgte 

Lærdal, fikk jeg ikke med meg 

jordmor. Fødselen min startet 

klokka 03.00 på natta. Da vi 

reiste, var det tre minutter mellom 

riene, og vi fant ut at vi 

ikke trengte sykebil. 

Da vi var midt oppe på Filefjell, 

spurte jeg min samboer om 

vi skulle bestille ambulanse i 

Borlaug, for da var det 1 minutt 

og 20 sekunder mellom riene, 

og vi møtte en vegg med tåke. 

Da vi var 10 minutter unna 

Borlaug, gikk vannet. Jeg ringte 

Lærdal sykehus og sa ifra om 

dette og ba om ambulanse, men 

fikk beskjed om å ringe 113 

selv og bestille. Vi beskjed om 

at det tok 45 minutter før 

ambulansen kunne være i 

Borlaug. Da tenkte jeg at dette 

rekker vi ikke. Vi stoppet i 

Borlaug, for veien videre var 

ikke bra på grunn av veiarbeid. 

Jeg snakket med jordmor. 

20 minutter etter at vannet var 

gått, og sa at barnet var på vei. 

Jeg fikk beskjed om å føde, og 

pakke barnet inn så det holdt 

seg varmt. 

Jordmor ringte opp igjen fem 

minutter etter, og vi sa at jeg 

hadde født ei jente. Fikk da beskjed 

om at hun og ambulansen 

var 15 minutter unna. Dette var 

15 lange minutter, jeg var jo så 

redd for at det var noe galt med 

meg eller veslejenta vår. 

Om folk føder langs veien, så 

har de stort sett tilbud om å ha 

med seg jordmor fra hjemstedet. 

Jeg skulle jo heller ikke ha født 

alene siden jeg hadde svanger- 

skapsforgiftning, men min 

mann ble dagens helt og jordfar 

for den vesle tulla vår. 

Line Marie Wangensteen 

INTEGRERING 

Hvem skal tale 

den svakes sak? 

Den svakes sak blir ikke alltid 

ivaretatt. Innvandrerkvinner 

som ikke kan språket eller er 

alene om å forsørge barn, har 

store problemer med å ivareta 

sine interesser. Ting som kan 

ordnes med lite styr for en som 

kan snakke og skrive flytende 

norsk, er en meget stor hindring 

for innvandrere som ikke 

kan godt norsk. 

Det som opprører meg mest, 

er at de blir kasteballer mellom 

ulike instanser. En instans 

sender dem til en annen. Der 

får de ikke hjelp, og så kommer 

de tilbake dit de var først. Etter 

flere fram- og tilbakesendelser 

blir det ansvarsfraskrivelse fra 

instansene. 

Hvordan skal en som ikke 

kan norsk kunne gjøre rede for 

forskjellige ting? Hvordan kan 

hun vite hvordan hun skal søke 

om å få forskjellige rettigheter 

som hun har krav på? Hvordan 

skal hun greie å få tak i de 

riktige papirene? Hva når hun 

heller ikke har noen hjemme 

som kan hjelpe henne til å søke 

om for eksempel pengestøtte? 

Hva om det ikke blir fulgt opp 

og ordnet med tolk i de forskjellige 

instansene? Hvordan 

skal hun komme seg videre i 

livet når det er så mange store 

hindringer som ligger i veien? 

Noen sier at vi strekker oss for 

langt når vi vil hjelpe slike folk, 

men hvem skal ellers ivareta 

den svakes sak? 

Jeg har sagt det før, og jeg sier 

det igjen: Jeg syns det er 

kjempesynd at de som kommer 

hit til Norge ikke bruker nok 

tid på å lære seg norsk ordentlig 

før de blir opptatt med 

familie. 

Det verste er nok for den 

generasjonen som begynner å 

bli gammel – der mannen ikke 

har gitt kona tillatelse til å gå ut 

og lære språket, eller de ikke 

har hatt mulighet fordi de har 

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

valgt å ta vare på barna sine. 

Mange har ikke vært ute så 

mye, de vet ikke hvordan det 

norske samfunnet fungerer, 

kanskje er de aleneforsørgere 

med mye ansvar og lite kunnskap 

om ting. Si meg hvem som 

skal ta vare på dem? Det er 

ikke alle som har en familie 

som kan hjelpe til eller en venn 

som kan godt norsk. 

Jeg blir så oppgitt når jeg 

hører om folk som trenger hjelp 

med kan helt enkle ting i 

hverdagen, og så har de ingen 

de og få støtte av. Jeg blir så 

oppgitt fordi jeg så gjerne vil 

hjelpe, men så får jeg ikke lov 

til å ta på meg ansvar som 

egentlig ikke er mitt ansvar. 

Det er klare skriv som skiller 

ansvaret mellom ulike nivåer. 

Jeg skulle ønske at enhver 

person hadde hatt en kontakt 

som kunne hjelpe dem til å 

klare å ivareta sine rettigheter, 

slik at de også kan få leve et 

fullverdig liv som mange av oss 

ressurssterke gjør. Kanskje alle 

ressurssterke som har kapasitet 

og driv burde aktivisere seg i 

frivillighetssentral. Jeg tror det 

vil være en stor fordel om ressurssterke 

mennesker med tospråklig 

bakgrunn ville bli med. 

Så får vi også håpe at 

mennesker som trenger hjelp, 

ikke er redd for å ta imot hjelp. 

Og det er klart at det blir enklere 

å ta imot hjelp dersom den 

man får hjelp av er en som kan 

ens eget morsmål. 

Om alle hjelper til så mye de 

kan, så kan det bety en stor forskjell 

for de svake! 

Osloborger 

SI DET I FAGBLADET 

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i 

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal 

offentliggjøres i bladet. 

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til 

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 


Gjesteskribent 

Hans Olav Lahlum 

Historiker og forfatter, 

kommentator og 

debattant. 

< Følg Fagbladets faste 

gjesteskribenter: 

Mohammed 

Omer 

Journalist og fotograf 

fra Gaza. 

Hanna Wozene 

Kvam 

Artist, skribent og 

slam-poet. Medlem av 

gruppa Queendom. 

Ingeborg Gjærum 

Miljøverner, student 

og rådgiver i Burson- 

Marsteller. 


To tragiske begivenheter kom til å prege avslutningen av sommerferien 

i det internasjonale nyhetsbildet: Terrorangrepet i Norge 

og masseopptøyene i London. 

Når ulikheten blir for stor 

Mens folket her i Norge viste et 

imponerende samhold og en sterk 

fellesskapsfølelse i møte med sitt 

terrorangrep, ble opptøyene i Storbritannia 

illustrasjoner på stadig 

mer foruroligende forskjeller og 

konflikter i samfunnet der. 

Krisene som rammet Norge og 

Storbritannia var svært ulike. Tragedien 

– med 77 drepte – var udiskutabelt 

mye større i Norge. Men 

bak den sto etter alt å dømme en 

enkelt høyreekstremist. Og mot 

ham sto både det politiske miljøet 

og befolkningen for øvrig impone - 

rende samlet. 

Opptøyene i London innebar 

åpenbart også grov voldskriminalitet 

som det må bli rettsvesenets 

oppgave å følge opp. Men 

det sto hundrevis, om ikke tusenvis, 

av frustrerte innbyggere bak det. 

Opptøyene avspeilet svekket tillit 

og samhold i et land som har fått 

Vest-Europas største økonomiske 

forskjeller. 

Motsetningene og utfordringene 

illustreres også av den intensiverte 

partipolitiske striden som fulgte 

etter opptøyene. Den konservative 

statsminister David Cameron forsto 

opptøyene som ren vinningskriminalitet, 

og kjørte en knallhard 

lov og orden-linje mot dem. 

Labour-lederen Ed Miliband gikk 

langt i å framheve de sosiale år - 

sakene – og tillegge regjeringen 

ansvaret for dem. 

Masseopptøyene i Storbritannia 

er under kontroll for denne gangen. 

Men det er ikke den underliggende 

situasjonen som gir grunnlag for 

kriminalitet og nye sammenstøt – 

både i Storbritannia og andre store 

land i Vest-Europa. 

Vi har de siste tiårene innenfor 

EU sett en illevarslende utvikling. 

Fagbevegelsens stilling og offentlige 

velferdsordninger svekkes i land 

etter land. Resultatet er blitt hardere 

konkurranse – og raskt voksende 

forskjeller. Stadig flere mennesker 

har blitt presset ut av arbeids- 

markedet og inn i gettoliknende 

bydeler á la dem hvor opptøyene i 

London startet. 

Forskjellene i Storbritannia økte 

også under Blairs og Browns New 

Labour-regjeringer på 1990- og 

2000-tallet. Men de kulminerte etter 

regjeringen Camerons tiltreden i 

fjor. Et svært alvorlig utslag av det 

er dramatisk økning i kostnadene 

for å ta høyere utdanning. Med 

lengre vei fram til utdanning, og et 

hardere arbeidsmarked for dem 

uten utdanning, svinner håpet om 

et bedre liv faretruende raskt for 

underklassen og deres barn. 

Regjeringen Cameron har 

trukket den enkelte innbyggers ansvar 

for egen situasjon langt, både 

økonomisk og moralsk. Regjeringen 

har blant annet advart arbeidsløse 

mot å få barn, og foreslått tak på 

månedlige sosialutbetalinger til 

familier med mange barn. Forslagene 

har vært begrunnet med at 

det i dag er et personlig valg for foreldre 

hvor mange barn de vil ha. 

Men det er som kjent fortsatt ikke 

noe personlig valg for barn om og i 

tilfelle hvor de vil bli født. Faren er 

åpenbart stor for enda større forskjeller 

og enda større frustrasjon i 

neste generasjon. 

Det er for så vidt konsekvent etter 

«Utviklingen snudde etter de rødgrønnes 

valgseier i 2005: De siste fem årene har 

forskjellene i Norge blitt mindre.» 

tidligere utspill om enkeltindividets 

ansvar for seg og sin familie når 

regjeringen Cameron nå truer med å 

kaste familiene til mennesker som 

blir dømt for deltakelse i opptøyene 

ut av offentlige boliger. Men det vil 

åpenbart også slå svært urettferdig 

ut for mange vanskeligstilte 

mennesker uten noen skyld i opptøyene. 

Og det vil like åpenbart gi 

stor fare for ny kriminalitet – i en 

situasjon hvor mye av gevinsten fra 

offentlige kutt direkte eller indirekte 

vil gå med til å dekke kostnadene 

for opptøyene. 

Tilfellet Storbritannia er foruroligende 

nok i seg selv. Men det 

blir enda mer urovekkende fordi det 

bare er det mest iøynefallende eksemplet 

på det nye og hardere Vest- 

Europa vi ser etter finanskrisen. 

Arbeidsløsheten blant unge er for

eksempel nå enda høyere i Spania 

og andre land i Sør-Europa enn på 

de britiske øyer. Frankrike opplever 

stadig sterkere klassemotsetninger, 

og selv i det velorganiserte Tyskland 

står fagbevegelsen nå så svakt at 

prinsippene om minstelønn og 

andre viktige sosiale rettigheter 

undermineres. 

Fra sin posisjon utenfor EU og 

med oljefond, står Norge i denne 

situasjonen i en særstilling i dagens 

Vest-Europa. Fra slutten av 1980tallet 

begynte forskjellene å øke 

markant også her i Norge. Men 

utviklingen snudde etter de rødgrønnes 

valgseier i 2005: De siste 

fem årene har forskjellene i Norge 

blitt mindre. 

Det gjenstår fortsatt en stor jobb 

med fattigdomsbekjempelse også i 

Norge. Ikke minst må det til en 

målrettet satsing mot et økende 

antall nyfattige barn og unge i innvandrermiljøene. 

Men utviklingen 

som har akselerert i gal retning i 

Storbritannia og andre land, har 

altså snudd. Med det øker også 

tilliten og samholdet mellom 

mennesker her. 

Som 22. juli viste, kan ingen land 

i dag gardere seg mot terrorangrep. 

Forbrytelser fra vel forberedte 

grupper eller enkeltpersoner som 

har utviklet et sterkt hat mot 

samfunnet, kan få tragiske konsekvenser 

også i tilsynelatende 

fredelige og harmoniske land som 

Norge. 

At tilliten og samholdet i disse 

dager har vært en uvurderlig verdi i 

det norske samfunnet, er alle partier 

enige om. Men at utviklingen mot 

reduserte forskjeller skal fortsette, 

er likevel ikke alle enige om. Over 

alle andre viktige saker, bør det bli 

det viktigste spørsmålet ved 

stortingsvalget i 2013. Erfaringene 

fra Storbritannia og andre land gir 

grunn til ettertanke også i Norge. 

STORBRITANNIA: 

Demonstrantene er i 

opprør mot de stadig 

økende forskjellene 

mellom fattig og rik. 


Foto: Scanpix

Som Folkehjelper gjør du det mulig 

I Laos gjør millioner av klasebomber skoleveier og jordbruksland livsfarlige. 

Trebarnsfaren Tia Vong frykter for sine barns liv når de går til skolen, 

og bombene hindrer familien fra å dyrke jorda. De trenger Folkehjelp. 

Folkehjelp handler om å støtte folk til selv å forandre sin hverdag. Som fast 

giver i Norsk Folkehjelp bidrar du blant annet til å utdanne Tia til å bli en av 

våre lokalt ansatte mineryddere. Med din støtte kan folk i Laos selv rydde 

landet for bomber, og gi barna sine en trygg skolevei. 


Støtt oss fast – bli FOLKEHJELPER 

og gi 200 kr i måneden. 

Se www.folkehjelper.no eller ring 22 03 77 00 

Reiulf Steen - stipendet 2011 

Stiftelsen Gaustadklubbens fond har besluttet 

å opprette Reiulf Steen-stipendet. Stipendet 

vil bli utdelt årlig fra og med 2011, og skal gå 

til et prosjekt som oppfyller forutsetningene 

i Stiftelsens formålsparagraf. Denne lyder: 

«Stiftelsens formål er å videreføre Gaustad - 

klubbens engasjement for arbeidsplassene og 

det døgnbaserte behandlingstilbudet innen 

psykiatri og rusbehandling, samt for velferds- 

statens beste. 

Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivare - 

takelse og kritisk videreutvikling av pasient - 

tilbudene og de ansattes beste, i form av støtte 

til og iverksettelse av studievirksomhet, forsk- 

ning, skribent- og debattvirksomhet og andre 

tiltak som anses formålstjenlig.» 

Det settes ingen begrensninger for hvem 

som kan søke. 

Årets stipend er på 50.000 kroner. 

SØKNADSFRIST: 1. november 2011. 

Foto: Werner Anderson 

Søknader med prosjektbeskrivelse, 

personalia og 

kontaktinformasjon på søker 

sendes elektronisk til stiftelsengaustadklubben@gma 

il.com, eller i post til 

Stiftelsen Gaustadklubbens 

fond, c/o styreleder 

Ann Karin Osode, 

Lyngåsen 51, 

1405 Langhus. 

Stiftelsen Gaustadklubbens 

fond er en heleid stiftelse i 

Avd. 651 Fagforbundet Aker 

universitetssykehus.

Tilbakeblikk 

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK 

Stridbar og stolt foregangsmann 

Johannes Gulbrandsen, eller «Johs.» som han gjerne 

undertegnet med, var Norsk Kommunearbeiderforbunds 

første hovedkasserer. Hans karriere i toppledelsen ble 

kort, selv om han var en betydelig person. 

Et av de avgjørende slagene mellom de 

revolusjonære og den gamle reformistiske 

retningen i fagbevegelsen, 

fant sted på Arbeidsmandsforbundets 

landsmøte i 1918. Ettersom møtet ble 

avholdt midt under spanskesyken, 

gikk det faktisk på 

livet løs for deltakerne. På 

avslutningsdagen var 15 av 

delegatene sykmeldt, mens 

fire var døde og ble sendt 

hjem i kiste på forbundets 

regning. 

Fasiten i den politiske 

protokollen ble at de revolusjonære 

vant flertallet, slik de 

også gjorde på Arbeider - 

partiets landsmøte samme år, 

i kjølvannet av den russiske 

revolusjon. En annen viktig 

beslutning var vedtaket om å 

opprette en egen «industrikomité» 

til å utrede et eget 

forbund for kommunearbeiderne 

i Norge. I spissen 

for dette arbeidet sto reformistene eller 

«høyresosialistene» Gunnar Sethil og Johs. 

Gulbrandsen. 

Disse to nære medarbeiderne ble i 1920 

valgt som det nye forbundets første 

fastlønnede tillitsmenn, som henholdsvis 

formann og kasserer. Som sin meningsfelle 

var også Gulbrandsen ved stiftelsen en 

erfaren tillitsmann, og var alt i 1915 valgt til 

formann i Vegvesenets Arbeiderforening i 

Kristiania. En forening som da var splittet 

og i full oppløsning, inntil den under Johs’ 

lederskap igjen ble samlet og stående i 

Landsorganisasjonen. 

I NKAFs første år var kampen omkring 

forbundets internasjonale tilknytning det 

fremste stridspørsmålet. Mens ledelsen 

REFORMIST: Johs. 

Gulbrandsen (1885–1964) var 

en av NKAFs fremste grunnleggere. 

ønsket å bli stående i den såkalte Amster - 

dam-internasjonalen, vant opposisjonen, 

med Gulbrandsens motstander og vei - 

vesenkollega Einar Gerhardsen i spissen, 

fram for tilslutning til Moskva-internasjo - 

nalen (Komintern). 

Særlig i den lokale foreningen, 

der Gerhardsen 

hadde overtatt formannsklubba, 

utkjempet de to 

fløyene durabelige slag om 

dette. Den senere landsfaderen 

beskrev selv bataljen 

veiarbeiderne imellom i et 

referat: «Men vi var ikke 

ferdige med striden. Etter at 

Moskva-tesene kom, blusset 

den opp igjen, og i 1921 kom 

det forslag om å melde foreningen 

ut av partiet. Fram- 

støtet ble slått tilbake på et 

stormende møte, et av de 

verste jeg har vært med på.» 

Striden toppet seg på landsmøtet 

i 1922, der de revolusjonære 

mobiliserte for sine fremste mål 

– å fjerne Gulbrandsen fra styret og få 

Gerhardsen inn som sekretær. Johs. var 

nemlig medlem av det sosialdemokratiske 

partiet, og hadde tillitsverv der. Avsettelsen 

var rent politisk, for hans skjøttelse av økonomien 

var uklanderlig. Ikke minst var det 

hans fortjeneste at NKAF, ved internasjonal 

støtte fra nordiske søsterforbund, bestod 

ildprøven under storstreiken i 1921. 

Johannes Gulbrandsen bekledde senere 

en rekke tillitsverv lokalt, og ble etter 

partisamlingen i 1927 tatt inn i varmen som 

forbundets revisor. Stridbar og stolt av 

natur var han nok, men rollen som fore - 

gangsmann i fagbevegelsen kan ingen ta 

ifra ham. 

Verdens verste 

mamma 

Sommeren som forandret alt er over. 

Sommeren som for alltid endret perspektivet 

på hva som er vanskelig. 

Når regnet plutselig og uvarslet 

høljer ned når jeg skal sykle hjem etter 

jobb. Når restskatten slår inn. 

Og ikke minst når tenåringen syns 

jeg er den verste mammaen som fins. 

En mamma som ikke forstår at det er 

helt nødvendig å være sent ute hver 

kveld for å treffe venner. 

Når tenåringens kropps tydelige tale 

er: HVA skal hun mase om nå, da? 

Verdens verste mamma tenker: Det 

er jo sant. Det er alltid noe å mase om. 

Hvorfor har han ikke tatt ut av oppvaskmaskinen? 

Hvorfor har han ikke 

vasket også nedi doskåla, når han 

endelig etter mye mas vasket badet? 

Mens han svarer at jo da, han har 

vasket nedi. 

– Nei, det har du ikke. 

– Jo, det har jeg, svarer tenåringen. 

– Nei, det har du ikke, kom og se. 

Motvillig kommer han og får tydeligvis 

en åpenbaring. 

– Jøss, mener du helt nedi der hvor 

det er vann? 

Denne verdens verste mamma som 

er helt på jordet i forhold til å skjønne 

at tidsbegrepet er veldig forskjellig for 

tenåringer og mammaer. Tenåringen 

mener rommet nettopp var ryddig; det 

bare er litt rotete akkurat nå. Mens 

mammaen ser inntørka brødskalker og 

brukte klær spredd utover, inklusive 

en uutpakket bag som inneholder gud 

vet hva etter siste ferietur. 

Bare det ikke yngler og begynner å 

krype, tenker denne verste mammaen. 

Så slår den inn. Sommeren som forandret 

alt. 

Og denne mammaen løfter blikket 

og fatter – atter en gang – hvor utrolig 

heldig hun er som fortsatt får være 

verdens verste mamma for sine gutter. 

TITTI BRUN 


Oss 

Trofaste medlemmer 

På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal 

hedret vi to jubilanter: Liz 

I. Hansen for 25 års medlemskap i 

forbundet og Jorunn Gunndesmo 

for 40 år i LO. De ble feiret med 

blomster, nål og diplom. Styret 

gratulerer dem så mye. 

I forrige nummer kom vi skade 

for å trykke feil bilde. Vi beklager. 

Tekst: Bente Sørmo 

Medlem 

nummer500 

I april markerte Fagforbundets 

lokale fagforeining, 

avd. 12 Stryn og Hornindal at 

me passerte 500 medlemmar. 

Medlem nr. 500 er Amlie Sofie 

Heggdal frå Innvik. Ho vart 

verva ved Vikane omsorg - 

senter, og der vart det skipa 

til hyggeleg samvære med 

kaffi og kaker til medlemane 

ved senteret. Til medlem nr. 

500 og den som hadde verva 

ho, vanka det blomar og eit 

gåvekort på 500 kroner. 

I tillegg vart det og markert 

at ti av Fagforbundet sine 

medlemar ved Vikane omsorgsenter 

har fått auka si 

faste stilling som fylgje av 

krav frå Fagforbundet. 

Tekst: Arne Spilde 


25 års jubilanter: f.v. Åse Lillian Langeland, Kornelius 

Håstø og Hildur Johannesen. 

Hedret jubilanter og trofaste revisorer 

Fagforbundet Tysvær og Bokn, avd. 510 hedret 

våre jubilanter tidlig i år. Vi hadde fem medlemmer 

med 25 års medlemskap i forbundet. Åse Lillian 

Langeland, Kornelius Håstø og Hildur Johannesen 

fikk 25-årsmerke og blomster med takk for lang og 

Fra venstre: Arne Johnsen, leder Torill 

Stock, Irene Piippo og Olaf B. Johnsen. 

Jubilanter 

i Haugesund 

Fagforbundet avd. 468 har hedret 

våre jubilanter. 

Av 16 medlemmer med 25 års 

medlemskap, møtte Karen Birkeland, 

Torunn Velde, Sigrid Rogde, 

Inger Johanne Reiersen og John A. 

Jørgensen. 

Vi har også fire medlemmer 

med 40 års medlemskap i LO. Av 

disse møtte Anne Gurine Nagell 

og Else Marie Haukås. 

Markeringen ble holdt i kantina 

på Haugesund sjukehus. Anne 

Gurine Nagell (40 år) og Inger 

Johanne Reiersen (25 år) er for 

øvrig mor og datter. 

Tekst: Laura Lill Haavik 

Revisorer: f.v. Hjørdis Bachmann og Emly Årvik. 

tro tjeneste. Bente Haukeland og Margareth 

Stangeland kunne dessverre ikke være til stede. 

Vi sender også en hilsen og takker Hjørdis Bachmann 

og Emly Årvik for vel utført tjeneste som foreningens 

revisorer i over 20 år. Tekst: Nancy Alice Vik 

Veteranmarkering 

Pensjonistene i Fagforbundet avd. 259 Vadsø har 

hedret medlemmer som har vært med i LO i 40 år. 

11 medlemmer var invitert, men bare tre av 

dem ønsket å stille opp. De åtte som ikke ønsket å 

bli feiret, vil få tildelt diplom og nål ved egnet 

anledning. Tekst: Torill Stock

Heder og ære i Sandefjord 

Fredag 6. mai feiret Fagforbundet 

Sandefjord sine merkejubilanter i 

det gamle biblioteket på Park 

hotell. Kvelden var svært hyggelig, 

med god mat og drikke, taler, 

musikalsk innslag og høytidelig 

utdeling av diplomer og sølv- og 

gullmerker. 

Fem medlemmer med 40 år i LO 

og 14 medlemmer med 25 års 

fartstid i forbundet deltok på 

markeringen. 

40-årsjubilanter: Gudrun Berg, 

Reidun Bjerke, Knut Kristoffersen, 

Arne Nilsen og Laura Rønning 

Olsen. 

25-årsjubilanter: Anne-Mari 

Fevang, Inger Johanne Firing, Eva 

Barth Larsen Frøberg, Berit Hal - 

vorsen, Terje Hegna, Hilde Steins - 

holt Jansen, Ivar Jørgensen, Inger 

Johanne Klevstadlien, Berit Krogh, 

Vidar Nilsen, Liv Olsen, Unni 

Ringdal, Laila Tollevik Thorvaldsen 

og Anne Thuve. Tekst: Vibeke Bredal 

Fra venstre: Leder Trine Halvorsen, 25-årsjubilantene Hilde Karin Kristoffersen, 

Oddbjørg Grønland, Greta Kronbäck, Wenche Berger og Unni 

Dammen. Til høyre 40-årsjubilant Tove Hellum. 

25- og 40-årsjubilanter i Akershus 

I mai invitert styret i Fagforbundet Akershus fylkeskommune, avd. 

252 sine jubilanter til middag i fylkeskommunens kantine. Fem 

jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og en jubilant 

med sammenhengende 40 år i LO møtte fram til utdelingen. 

I alt fjorten 25-årsjubilanter og fem 40-årsjubilanter hadde fått 

invitasjon til utdelingen. De som ikke møtte, har fått merke, diplom 

og gavekort på blomst tilsendt. Tekst: Turid Jenssen 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

VERDSATT: Ledende renholder Lene Johansen med noen av sine 

dyktige medarbeidere, Torhild Tjønna. Jan Morten Markussen, Knut 

Bjørknes, Lill Olderli, Snjezana Bodegrajac, Siriporn Ivarrud, og Silje V. 

Rustad, som feirer premien med kake fra styret i foreningen. 

Renholdernes dag 

Fagforbundet sentralt hadde en landsdekkende konkurranse der 

renholdere i hele Norge ble oppfordret til å sende inn hvordan de 

markerte renholdernes dag i sin kommune. 

Renholderne i Hattfjelldal markerte den med felles lunsj med 

driftteknikerne som de har et utmerket samarbeid med. Alle 

renholderne fikk utdelt nøkkelbånd med Fagforbundets logo på for 

å markere at de er nøkkelpersoner i kommunen. Denne 

markeringen sendte de inn til Fagforbundet og var dermed med i 

trekkingen av fagbøker som de kunne bruke i jobben sin. 

Hipp hurra, Hattfjelldal sine renholdere vant hele konkurransen. 

Styret i Fagforbundet Hattfjelldal serverte bløtkake for å feire dem 

alle. 

Gratulerer så mye til dere alle renholdere. Dere gjør en glimrende 

jobb, og uten dere stopper hele kommunen opp. Tekst: Lene Johansen 

40-årsjubilantene Arnbjørg 

Klepp (t.v.), Andreas Farbu og 

Else Vist. Marie Stokke og 

Åshild Tessem var ikke til stede. 

Jubilanter på Inderøy 

25-årsjubilantene Elin Ulvin (t.v.) og Aud 

Helene Johnsen, sammen med leder Grete 

Meistad. Irene Sagen var ikke til stede. 

Fagforbundet Inderøy, avd. 249 har hedret medlemmer med 25 og 40 

års medlemskap med utdeling av nål, diplom og blomster. Markeringen 

fant sted på Inderøy samfunnshus tidligere i år. Tekst: Nanna Marit Dyrendal 


Foto: Kari-Sofie Jenssen 

Kryssord 

Forvikling 

Best 

Dyr 

Person. 

pron. 

Glo 

Akkurat 


Pike 

navn 

Forlate 

Ser- 

moni 

Bryte 

Brenne 

Hen- 

rykke 

Trofe Klapre Dyr 

Belegg Husdyr 

Pike 

navn 

Mynt 

fork. 

Budd Løsøre 

Hake 

Plass i 

teater 

Fange 

Vent 

Li 

Lærd 

Mesterskap 

Rus- 

middel 

Hylle 

Retning 

Rett 

Forkjøl 

-else 

Barsk 

Pike 

navn 

Jordart 

Navn 

Busk 

Utøy 

Tygge 

Avstå 

Lære 

Gjenstand 

Uorden Over Fugl Drikk 

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. november! 

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: 

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

NÅR MOTTOK DU BLADET? 

Tall 

Dessert 

Artik- 

kel 

Leksjon 

Lik 

Tall 

fork. 

Ukjent 

Varm- 

blodig 

Fortære 

Nitrogen 

Uran 

Hermod 

© 321 

05-2011 

Moder- 

ne 

Tallord 

Genre 

Utbedre 

Tids- 

punkt 

Omst- 

reifer 

Oksy- 

gen 

VINNERE av kryssord nr. 5 

50 

F Å K U R S K 

I A K T T O K T R Ø S T E S L Ø S 

Å N D E H A A G D E A N E S K 

L E R R E T R Å D G I V E R T A 

A K S E L C R O R A F A T 

E N V E I S U V L Ø N N S L Ø F T 

D A N S K E B Å T E N G Å L O E 

T N T B A N E V E R S 

J A E E R O U R I A H N 

N U P A N K U L D O R Y 

E L O M I N Ø S K L A V E R E T 

A R R I G T A Y L O R R Y N V E 

I B S T U R E A I R A Y R 

A K S E L S P A D E C C O 

C R E E U L R E O L S I E S T A 

I N N L E M M I N G U T A R T E T 

Løgnaktig 

Spiste 

Vred 

Hast 

Over- 

rekke 

Tall 

FN 

Måne- 

fase 

Lege 

fork. 

Omkring 

Nyte 

Ut- 

slette 

Vi har trukket tre vinnere 

som hver får 10 flaxlodd: 

Georg Halleland 

5416 Stord 

Aina Reinholdtsen 

8459 Melbu 

Bjørg Sandnes 

7600 Levanger

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kirsti Knudsen 

kirsti.knudsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 49 

REDAKSJONSSJEF 

Åslaug Rygg 

aaslaug.rygg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 72 

JOURNALISTER 

Titti Brun 

titti.brun@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 29 

Per Flakstad 

per.flakstad@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 28 

Sidsel Hjelme 

sidsel.hjelme@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 48 

Ingeborg Vigerust Rangul 

ingeborg.rangul@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 33 

Monica Schanche 

monica.schanche@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 31 

Karin E. Svendsen 

karin.svendsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 32 

Ola Tømmerås 

ola.tommeras@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 50 

Vegard Velle 

vegard.velle@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 53 

TYPOGRAFER 

Vidar Eriksen 

vidar.eriksen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 69 

Knut Erik Hermansen 

knut.hermansen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 70 

ANNONSER 

Lillian Lindberg 

lillian.lindberg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 46 

Annonsemateriell sendes til 

annonser@fagforbundet.no 

Faks 23 06 44 07 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

REPRO/TRYKK 

Aktietrykkeriet AS 

LETT MIDDELS 

3 8 7 

3 6 2 4 

2 7 9 1 

8 4 1 7 5 

1 8 2 4 

7 4 6 1 8 

2 9 8 4 

1 4 2 8 

9 5 4 

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, 

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz 

Arbeiderlitteratur 

1. Hvilken norsk dikter kalles ofte skogens dikter? 

2. Hovedverket til en chilensk nobelprisvinner 

heter Canto general. Hva heter forfatteren? 

3. Hvem skrev romanen Sulis om 

gruvesamfunnet i Sulitjelma? 

Kjente personer – politikk 

og samfunn 

3 poeng: Han var en sosialistisk 

agitator født i 1817 i Christiania. 

Faren var sentral i etableringen 

av Norges Rigsbank (ble direktør 

og etter hvert dømt for underslag). 

2 poeng: Han hentet inspirasjon fra de 

europeiske revolusjonene i 1848 og kjempet 

for allmenn stemmerett, frihandel og bedre 

allmueskole. Han utformet et bønneskrift til 

regjeringen der han krevde stemmerett og 

bedre levekår for alle. 

1 poeng: På midten av 1800-tallet ledet han en 

bevegelse som fikk hans navn, og som drev 

politisk agitasjon for arbeidernes sak og stiftet 

flere arbeiderforeninger. Bevegelsen hadde på 

det meste 30.000 medlemmer. I 1851 ble han 

arrestert, og han satt fire år i varetekt og ytterligere 

fire år i tukthus. 

Likestilling og mangfold 

1. Finnes det et eget fagforbund for utenlandske 

arbeidstakere i Norge? 

2. Hvor stor andel av befolkningen i 

Norge er innvandrere (inkludert norskfødte 

med innvandrerforeldre)? 

3. Hvor mye tjener kvinner prosentvis 

i forhold til menn i gjennomsnitt 

(i 2008, omregnet til heltids - 

stillinger)? 

Arbeidsmiljø 

1. Hvor gammel må man være for å jobbe om 

natta? 

2. Når kan et verneombud stanse arbeidet? 

3. Hvem har inngått intensjonsavtalen om et mer 

inkluderende arbeidsliv på nasjonalt nivå? 

Andre språk 

1. I Norge går vi til streik. Hva gjør man på 

engelsk? 

2. Hvis du er redundant, hva er du på norsk? 

3. Hva er likestilling på engelsk? 

Hjernetrim 

8 2 6 4 5 

3 8 

9 4 

7 3 4 6 2 

1 5 

4 7 5 3 1 

6 7 

3 6 

9 4 8 7 3 

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene 

med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side. 

Equality? 

Andre språk 

1. (Go on) strike 

2. Overtallig eller overflødig 

3. 

Arbeidsliv 

1. 18 år 

2. Når verneombudet mener det 

er umiddelbar fare for liv eller 

helse, og faren ikke kan avverges 

på annen måte. 

3. Partene i arbeidslivet og 

myndighetene. 

Likestilling og mangfold 

1. Nei 

2. 10,6 prosent (423.000 innvandrere 

og 86.000 norskfødte 

med innvandrerforeldre per 

1.1.2009) 

3. Ca. 85 prosent 

Kjente personer – politikk og 

samfunn 

Marcus Thrane 

Arbeiderlitteratur 

1. Hans Børli 

2. Pablo Neruda 

3. Dag Skogheim 

Svar: 


Organisasjon 

Postadresse: 

Postboks 7003 St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

Besøksadresse: 

Keysers gt. 15 

Tlf. 23 06 40 00 

Faks 23 06 40 01 

Internett: 

www.fagforbundet.no 

E-post: 

post@fagforbundet.no 

Medlemsregisteret: 

Direkte tlf. 23 06 42 00 

Fylkeskontorene 

Fagforbundet Østfold 

Postboks 107, 1713 Grålum 

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 

Tlf. 69 97 21 70 

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/ostfold 

Fagforbundet Akershus 

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo 

Tlf. 23 06 44 80 

Faks 23 06 44 85 

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/akershus 

Fagforbundet Oslo 

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Apotekergata 8 

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oslo/ 

Fagforbundet Hedmark 

Grønnegata 11, 2317 Hamar 

Tlf. 62 54 20 00 

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hedmark 

Fagforbundet Oppland 

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik 

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oppland 

Fagforbundet Buskerud 

Haugesgate 1, 3019 Drammen 

Tlf. 32 89 80 90 

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ 

Buskerud/ 


Arbeidsutvalget 

Leder: Jan Davidsen. 

Nestleder: Mette Nord 

Nestleder: Geir Mosti 

Hovedkasserer: Elin Veimo 

Jan Helge Gulbrandsen 

Odd Haldgeir Larsen 

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS 

Stein Guldbrandsen, leder SST 

Gerd Eva Volden, leder SKA 

Mette Henriksen Aas, leder SKKO 

Informasjonssjef 

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 

Servicetorget 

Tlf. 815 00 040 

E-post: servicetorget@fagforbundet.no 

Fagforbundet Vestfold 

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg 

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestfold 

Fagforbundet Telemark 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50 

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/telemark 

Fagforbundet Aust-Agder 

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal 

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/austagder 

Fagforbundet Vest-Agder 

Postboks 457, 4664 Kristiansand 

Besøksadr. Markensgt. 13–15 

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestagder 

Fagforbundet Rogaland 

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-rogaland.no 

Fagforbundet Hordaland 

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen 

Besøksadr. Bradbenken 1 

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hordaland 

Fagforbundet Sogn og Fjordane 

Postboks 574, 6801 Førde 

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 

E-post: 

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ 

Kompetansesentrene 

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, 

Hedmark og Oppland) 

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Storgata 33 B 

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo 

Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo 

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) 

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01 

Fagforbundet Møre og Romsdal 

Storgt. 9, 6413 Molde 

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ 

Fagforbundet Sør-Trøndelag 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Besøksadr. Dronningensgt. 10 

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 

E-post: 

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sortrondelag/ 

Fagforbundet Nord-Trøndelag 

Strandveien 20, 7713 Steinkjer 

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 

E-post: 

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordtrondelag 

Fagforbundet Nordland 

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø 

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordland 

Fagforbundet Troms 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Besøksadr. Storgata 142/148 

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/troms 

Fagforbundet Finnmark 

Skoleveien 9, 9510 Alta 

Tlf. 78 45 00 90 

Kirkenes tlf. 78 99 26 29 

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-finnmark.on.to/ 

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) 

Bradbenken 1, 5003 Bergen 

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 

Trondheim: (Møre og Romsdal, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) 

Dronningens gt. 10, 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 

LØSNINGER SUDOKU 

Lett 

4 9 1 3 2 5 6 8 7 

5 7 3 1 8 6 2 9 4 

6 8 2 7 4 9 5 3 1 

8 2 9 4 6 3 1 7 5 

3 1 5 8 7 2 9 4 6 

7 4 6 5 9 1 3 2 8 

2 6 7 9 1 8 4 5 3 

1 3 4 2 5 7 8 6 9 

9 5 8 6 3 4 7 1 2 

Middels 

8 2 9 6 3 4 1 5 7 

4 3 5 2 1 7 6 9 8 

7 1 6 8 9 5 2 3 4 

5 7 3 1 4 6 8 2 9 

1 6 2 9 8 3 7 4 5 

9 4 8 7 5 2 3 1 6 

6 5 4 3 7 1 9 8 2 

3 8 7 5 2 9 4 6 1 

2 9 1 4 6 8 5 7 3 

ANNONSEFRISTER 

Blad Ann.frist Utgivelse 

NR. 10 4. OKT 21. OKT 

NR. 11 25. OKT 11. NOV 

NR. 12 22. NOV 9. DES 

NR. 1 3. JAN 20. JAN

Jobber du i skole, barnehage, eller SFO? Vi har mange kurs og studier 

som kvalifiserer deg for videre arbeid med barn og ungdom. 

Alle studiene har løpende opptak hele året. 

HØSTENS NYHETER: 

Bachelor i pedagogikk, 180 stp. Mediepedagogikk, 15 stp. Pedagogisk utvikling, 15 stp. 

For mer informasjon se: www.nks.no/pedagogikk 

Fagforbundets utdanningsstipend 

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. 

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. 

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. 

Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går 

inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, 

søke stipend en gang pr. kalenderår. 

Det kan søkes om støtte til: 

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i 

videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger 

på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp - 

læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data 

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på 

hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir 

studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. 

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det 

utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. 

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på 

mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte 

utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. 

PÅ NETT MED DE BESTE 

Lese- og skrivekurs 

Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske 

hjelpemidler pr. kalenderår. 

Det kan søkes støtte til: 

• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr 

(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) 

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) 

Følgende dekkes ikke: 

• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat 

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til 

dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom 

disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. 

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, 

utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - 

teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - 

stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må 

fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke 

søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. 

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på 

www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. 


Etter jobb 

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDREAS STRØMSVÅG FRANCKE 


Marte Lund 

Alder: 32 år 

Stilling: Brannkonstabel 

Utdanning: Hovedfag 

bioteknologi og idrettsfag 

Arbeidssted: Bryn brannstasjon i Oslo 

Fritid: Fallskjermhopping 

og fysisk aktivitet 

Har du en kollega som er engasjert i 

noe spesielt på fritida? Send oss et 

tips på desken@fagforbundet.no 

Marte jobbet med et regnestykke om tid, fart 

og fallskjerm. Det hørtes moro ut, og samme 

dag sporet hun opp et hoppfelt på Rygge 

flyplass ved barndomsbyen Moss. Dermed 

var hun i gang. 

Faller med fryd 

Den gang var hun 18 år, og hadde allerede 

vært aktiv alpinist siden hun var ni. En nyoperert 

kneskade førte til at hun måtte sitte 

stille – litt for lenge. 

– Jeg kjedet meg og lengtet etter aktivitet. 

Fallskjermhopping viste seg å være gøy. 

Etter det har hun hoppet seg gjennom 

hele studietida, og særlig freeflying er gøy. 

Det kan gjøres alene eller flere sammen. I 

200 kilometer i fritt fall skal du sette deg, 

stå på hodet eller fly med andre i et system. 

– Det er ganske vanskelig å få kontroll 

over kroppen når det går så fort. Det er 

kjempegøy når jeg får det til. 

Marte liker fart og spenning. Når hun 

ikke faller, så dykker hun, kiter, klatrer, frikjører 

på ski eller sykler i terreng. 

– Jeg liker å være fysisk aktiv, men jeg 

liker også å slappe av, påstår hun. Opptil 

flere heklede luer er overlevert Fretex som 

resultat av stillesittende kvelder. 

– Det er artig å hekle luer. Men mange får 

helt feil passform. Noen blir ganske fine, og 

da går jeg med dem et par ganger. Men 

egentlig kler jeg ikke 

luer, sukker hun. 

Hun har studert 

idrettsfag og tatt 

hovedfag i biotekno - 

logi, mens hun lurte på 

hva hun skulle bli. Det 

var kjæresten som 

mente hun passet som 

brannmann. Tanken 

var helt ny, men etter 

kort tid ble hun sikker. 

Det var i 2007, og hun 

sto ved slutten av studier 

og mellom jobber. 

– Å komme gjennom 

og inn på aspirant - 

kurset var som å 

vinne i lotto. Folk spør ofte om jeg trives, 

mest fordi jeg er jente. Jeg liker jo jobben 

min like godt som gutta her. Jeg liker 

variasjonen, spenningen og det å hjelpe 

folk. Jeg tror alle brannfolk elsker jobben 

sin. Akkurat som meg.

«Det er spennende å jobbe med 

å få kontroll over kroppen i 200 

kilometer i timen.» 


Fagforbundet har 

320.623 medlemmer. 

De representerer over 

100 yrker, som alle 

trengs for å holde 

hjulene i gang i store 

og små virksomheter 

over hele landet. 

DU BLIR DET DU SPISER: 

Suzan Aricigil har fagbrev 

som institusjonskokk, og 

er en av 2983 kantine- og 

kjøkkenansatte organisert 

i Fagforbundet. 

På Solberglia bo- og 

aktivitetssenter sørger 

Suzan for sunn, god og 

hjemmelaget mat til syke, 

funksjonshemmede og 

eldre i Nedre Eiker. 

Foto: Werner Juvik 

B-Postabonnement 

Returadresse: 

Fagforbundet 

Postboks 7003 St. Olavs plass 

0130 Oslo

Fagbladet 2011 09 SAM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?