Fagbladet 2011 09 SAM

Medisin med fatale
Hvert eneste år dør cirka 2000 nordmenn på grunn av feilmedisinering.
I tillegg får omtrent 15.000 invalidiserende skader.
Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken.
Tekst: VEGARD VELLE Grafikk: VIDAR ERIKEN
Tallene er hentet fra den regjeringsoppnevnte
Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk.
I forrige nummer skrev vi om Vivi Arntsen
som legene hadde erklært senil dement. Da
En stolt apoteker
– Som farmasøyt er jeg stolt over å kunne bidra
til riktig legemiddelbruk og fremme økt livskvalitet,
sier Vegar Andre Nordeng, apoteker på
Boots Grünerløkka i Oslo.
Felles for sakene til Synnøve, Olav
og Ida er at apotekeren tok på seg
rollen som koordinerende ansvarsperson
for pasienten, en jobb det
egentlig er fastlegen som skal ha.
Snakker ikke sammen
Apotekeren mener det er et stort
problem at legene ikke har oversikt
over medisineringen av pasienter.
En løsning kunne vært en kjernejournal
som følger pasienten.
– Etter min mening snakker
legene og farmasøytene altfor lite
sammen. Det fins ingen systemer
for dette i dag. Spesielt sykehusspesialistene
er det vanskelig å
komme inn på, sier Nordeng.
– Et annet problem er at legene i
stadig større grad blir sterkt
spesialisert, mener Nordeng. Det
betyr at de ofte har betydelig kompetanse
innenfor sitt spesialområde,
men at de også er usikre
18 < Fagbladet 9/2011
på andre områder,
for ek-
hun var døden nær, ba samboeren om at hun
ikke skulle medisineres mer. Vivi frisknet til,
og har i dag flyttet hjem igjen.
Under ser du tre reelle resepter som er
skrevet ut til tre ulike pasienter – Olav,
Vegar Andre
Nordeng, apoteker
sempel det å kjenne til en rekke
medisiners effekt på hverandre.
Kan få fatale følger
– Det kan absolutt være et problem
at ulike leger, for eksempel
fastlegen, sykehuslegen og psyki -
ateren, ikke kjenner til hverandres
medisinering, bekrefter Stein Samstad,
kardiolog og førsteamanu -
ensis ved St. Olavs hospital/NTNU.
Samstad mener legene burde ha
bedre tilgang på sentrale opplysninger
i pasientenes journaler. Han
avviser ikke ideen om en kjernejournal.
– Problemet med kjernejournaler
er at de forutsetter gode
oppfølgingsrutiner,
sier Samstad.
Olav kan dø
Synnøve og Ida. Hvis ikke apoteket de
oppsøkte hadde tatt affære, ville de blitt
feilmedisinert – med alvorlige konse -
kvenser.
Isoptin retard (hjertemedisin)
Simvastatin (kolesterolsenkende medisin)
I dette alvorlige tilfellet av feilmedisinering har hjertemedisinen
så kraftig innvirkning på kolesterolmedisinen at det er 20
prosent sjanse for at Olav kan dø. Musklene i skjelettet brytes
ned, uten at de lar seg bygge opp igjen, og det er stor sjanse
for sykehusinnleggelse.
– Her har vi et godt eksempel på at
fastlegen, som har det formelle an-
svaret for pasienten, føler seg prisgitt
kompetansen til spesialisten på sykehuset.
Fastlegen tør ikke endre på
medisineringen, og ansvaret for
pasienten blir i praksis pulverisert,
sier apoteker Vegar Andre Nordeng.
Apotekeren måtte her ta kontakt
med sykehuslegen, siden fastlegen ikke
ville ta på seg ansvaret for å endre medisineringen.
Etter henvendelse fra
apotekeren, blir
kolesterol medisinen
byttet ut med en annen.