Fagbladet 2011 08 KON

Forsidefoto: Pål Andreassen < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON 

www.fagbladet.no 

Verdivalget 

Nr. 8 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet 

Sa ja til mer skatt 

– reddet skolen 

Side 8

Kontor og administrasjon Innhold 

Konkurranseutsatt 

I åtte år har et blått styre i Bergen og 

Hordaland konkurranseutsatt en rekke 

velferdsoppgaver. Det skulle gi bedre 

tjenester. Resultatet ble det motsatte, 

mener leder Ørjan Myrmel i LO i Bergen 

og omland. 

Verdens beste jobb 

Årsakene er mange til at vi gjør 

de yrkesvalgene vi gjør. Vi har 

spurt åtte medlemmer om hva de liker 

best ved jobben sin og hvorfor de er 

medlemmer i Fagforbundet. 

Høyt i sky 

Mobile løsninger for e-post og 

kalender har vært etterspurt blant 

ansatte i Narvik kommune. Nå kan de 

kommunisere via internett. 

2 < Fagbladet 8/2011 

29 

Foto: Ola Tømmerås 

30 

32 

36 

Kritisk til 

fosterheimsavtalen 

Den rettslege stillinga for foster - 

foreldre i kommunale oppdrag er ikkje 

endra i den nye fosterheimsavtalen. Difor 

er det framleis eit risikoprosjekt å ta på 

seg fosterheimsoppdrag frå kommunen, 

tykkjer forfattarane av fokusartikkelen. 

ISSN 0809-9286 

Foto: Pål Andreassen 

8 TEMA: Velferd er viktigst 

14 Sto opp fra de demente 

16 Tre unge stemmer 

18 Trygt og trivelig uten Adecco 

20 PORTRETTET: Meningenes mann 

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 

40 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag 

46 Mye jobb, lite lønn 

FASTE SPALTER 

4 Siden sist 

4 Jans hjørne 

24 Bare spør 

28 Aktuelt 

36 FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale 

38 Seksjonslederen 

50 Debatt 

52 Gjesteskribent: Ivar Johansen 

56 Oss 

58 Kryssord 

59 Sudoku og Quiz 

61 Tilbakeblikk og Petit 

62 ETTER JOBB: Lekelyst på alvor 

64 EN AV OSS: 22. juli 

Foto: Marius Vervik 

Skatter av huset og nyter godene 

Valgets kavaler 

Frank Aarebrot er blottet for forfengelighet, 

men stinn av meninger. 

Bak en broket framtoning 

hersker en sylskarp hjerne. Og han 

er ikke redd for å provosere. Skal 

venstresida vinne fram, må vi 

jobbe mer, sier professoren som 

selv er forankret i Arbeiderpartiet. 

Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendomsskatt. 

Det koster dem 12.000 kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til å 

opprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya. 

20 

Bare 16 år – og 

stemmerett 

Tre unge skal stemme for første gang, hva 

tenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkommunen 

Stavanger svarte før sommeren. Etter 

sommeren spurte vi om de brutale terrordrapene 

endret holdningene deres til politikk. 

Foto: Helge Hansen 

8 

16

Venstre om 

Etter den franske revolusjonen plasserte 

Ludvig 16. de liberale og de revolusjonære 

partigruppene til venstre for presidentstolen 

i parlamentet og sine konservative støtte - 

spillere på høyre side. 

Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for 

symbolverdien har en lang historie. 

I antikken var høyresida symbol for styrke 

og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre 

hånd, og da han ble korsfestet, hang den 

gode røveren til høyre og den onde til 

venstre for ham. 

Men heldigvis skifter tidene. Da jeg 

vokste opp, var det lett å orientere seg i det 

politiske landskapet. Høyrefolk var rike 

og ofte overlegne. De var grosserere og 

fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var 

for individets frihet og markedsøkonomi. 

Og drev alltid med hagearbeid 1. mai. 

På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse. 

Der var det feminister og miljøforkjempere 

som gikk under røde faner 

1. mai. De var for velferdsstaten og felles- 

Medlemsblad for Fagforbundet 

Postboks 7003, St. Olavs plass 

0130 OSLO 

Telefon 23 06 40 00 

BESØKSADRESSE 

Keysers gt.15 

Inngang Munchs gate 

0165 Oslo 

www.fagbladet.no 

Send tips til tips@fagforbundet.no 

ADRESSEENDRING 

fane2@fagforbundet.no 

Fagbladet redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige 

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. 

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271 

skapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien. 

Landskapet er ikke lenger det samme. Frp 

har med overveiende hell framstilt seg som 

det nye folkelige partiet, der det er plass til 

«Det viktigste er å se 

med et kritisk blikk 

på resultatene av 

høyresidas politikk 

alle. Høyre har gjennom en lang PRkampanje 

nesten klart å framstå som 

den store forsvareren av velferdsstaten. 

Det er lett å la seg lure, i alle fall 

hvis vi bare tror på valgløfter. Det 

viktigste er å se med et kritisk blikk på 

resultatene av høyresidas politikk. Hvis 

du ikke vil ha enda større forskjeller 

mellom fattig og rik. Hvis du ikke 

vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets 

bekostning. Hvis du vil ha et 

samfunn der rettferdig fordeling av godene 

er rettesnora. Da bør du definitivt ikke 

stemme blått. 

I kinesisk tradisjon står høyre side også 

for mannlighet og styrke. Her er likevel 

venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi 

styrken kan føre til ødeleggelse og opp - 

løsning. Det var vanlig å gi noe med 

venstre hånd og ta med høyre. 

Jeg holder meg til hederssida. Den 

venstre, altså. Der hjertet er. Og 

håper at det blir mange av oss 

som iler til valgurnene 

i september. 

Ansvarlig redaktør 

Fagbladet 8/2011 < 3 

Tegning: Vidar Eriksen

Siden sist 

Tar med seg 

erfaringene 

videre 

Når det smeller, er det kompetansen 

som styrer folks 

handlinger. 

Det var på Oslo universitetssykehus 

katastrofealarmen gikk 

22. juli, det var herifra de fleste 

utrykningene til Regjeringskvartalet 

og Utøya gikk, og det var 

her de skadde ble tatt imot. 

2. august møtte Jan Davidsen 

ledere og ansatte som jobbet 

under terrorangrepene. 

Davidsen roste de ansatte for 

formidabel innsats i en ekstremt 

tøff arbeidssituasjon. 

− Er det noe vi kan lære av det 


FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstre 

assisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland. 

dere har vært gjennom, og som 

vi kan jobbe mot på nasjonalt 

nivå? spurte forbundsleder Jan 

Davidsen. 

Bjørn Bjelland, assisterende 

avdelingssjef på Sentrum ambu - 

lansestasjon, var soleklar på hva 

Våre verdier lever videre 

Den 22. juli 2011 er en svart dag i 

norsk historie. Vi er mange nå som 

har kjent trangen til å bruke mer 

tid på dem som står oss nærmest. 

Vi har også møttes til markeringer 

i nær sagt hver by og hver grend. 

I disse dager kjenner vi virkelig 

på kroppen at samhold gir styrke. 

Angrepet den 22. juli var et 

attentat mot vår fredelige sam - 

eksi stens, et attentat mot arbeiderbevegelsen, 

AUF og livet på 

Utøya. Det var et overlagt masse - 

mord på uskyldige ungdommer, 

noen fortsatt barn. 

VG gjengir en liste terrormistenkte 

Anders Behring Breivik 

skrev i 2003, som nettdebattant. 

Lista er en gjennomgang av de 

viktigste tiltakene for «å svekke 

venstresiden». Øverst på lista, med 

betegnelsen 1. prioritet, står det: «Vi 

starter med å svekke Kommuneforbundet 

(Som hater FrP fremfor alt). 

som må til for å gjøre en god jobb 

under slike forhold: 

− Vi må ha store og slagkraftige 

enheter og ansatte med 

høy kompetanse. Det har vi her, 

og derfor løste vi også oppgavene 

på en god måte. 

De vil bli svekket tilstrekkelig i 

løpet av 10 år. Kampen har startet». 

Fagforbundet hater ikke Frp 

framfor alt. Vi ser bare klart at 

politikken Frp står for skader med - 

lemmene våre. Et eksempel er at 

Frp ønsker å privatisere og konkurranseutsette 

alle offentlige 

tjenester. Det er underlig at det å 

Fagforbundet hater ikke Frp 

framfor alt. Vi ser bare klart at 

politikken Frp står for skader 

medlemmene våre. 

ivareta lønns- og arbeidsforholdene 

til de lavest lønte i landet, det å 

jobbe for hele og faste stillinger og 

mot sosial dumping, betraktes som 

en trussel mot noen. 

Vi har flinke tillitsvalgte som daglig 

synliggjør det arbeidet vi gjør for 

medlemmene våre. Motkreftene 

eller høyrekreftene viser oss at det 

− Det er kompetanse som 

styrer handlingene til folk når de 

skal jobbe under en slik aksjon, sa 

Bjelland som selv var på jobb da 

bomben gikk av. 

Tekst og foto: SIDSEL HJELME 

ikke bare er i andre land, land som 

vi ikke liker å sammenlikne oss 

med, at vold og terror er noe vi kan 

bli møtt med. 

Innlegget til Behring Breivik ble 

postet 19. april 2003, under et halvt 

år før selv hevder at hans terror - 

nettverk var under plan legging. På 

dette tidspunktet var sammenslutningen 

mellom Kommuneforbundet 

og Helse- og sosialforbundet til 

Fagforbundet kun noen uker unna. 

Ønsket om å svekke Fagforbundet 

har ikke gått i oppfyllelse. I de åtte 

årene som har gått har forbundet 

satt stadige rekorder i antall med - 

lemmer. Nå ligger vi over 100.000 

høyere enn da Breivik erklærte 

at «kampen har startet». 

Jan Davidsen, forbundsleder

Åtte av våre ble drept 

Massakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjerte 

medlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men 

engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre. 

Hanne Kristine Fridtun 19 år 

Stryn, Sogn og Fjordane 

Hanne var 

sykepleier - 

student i 

Førde, og 

student - 

medlem i Fagforbundet. 

Ved siden av studiene jobbet 

hun helgevakter i tjenester for 

funksjonshemmede i Stryn 

kommune. Denne sommeren 

hadde hun også sommerjobb i 

hjemmesykepleien. 

Lene Maria Bergum 19 år 

Namsos, Nord-Trøndelag 

Lene fullførte i 

vår medie- og 

kommunikasjonslinja 

på 

Byåsen videre - 

gående skole 

i Trondheim, 

og var student medlem i Fag - 

forbundet. Etter Utøya skulle 

hun jobbet som journalist i 

Nam dalsavisa, og fra høsten 

var planen hennes å studere 

historie og språk i Barcelona. 

Simon Sæbø 18 år 

Salangen, Troms 

Simon gikk i 

vår ut av 

Sjøvegan 

videregående 

skole der han 

var elevrådsleder 

og 

russe president, og student - 

medlem i Fagforbundet. Ved 

siden av skolen jobbet Simon 

blant annet som frivillig med 

lekse hjelp for unge asylsøkere. 

Syvert Knudsen 16 år 

Lyngdal, Vest-Agder 

Syvert ville bli 

kokk, og gikk i 

vår ut av linja 

for kokk- og 

servitørfag 

ved Mandal 

videre gående 

skole, og han var student med - 

lem i Fagforbundet. Fra høsten 

var planen å bli lærling i kokke - 

faget og deretter ta fagbrev. 

Tina Sukuvara 18 år 

Vadsø, Finnmark 

Tina var lærling 

i barneogungdomsarbeiderfaget 

i Glimmerstua 

barnehage i 

Vadsø, og 

medlem i Fagforbundet. Nå 

skulle hun ta fatt på det siste 

året som lærling i barnehagen, 

og deretter var planen å skaffe 

seg studie kompetanse og 

studere videre. 

Anders Kristiansen 18 år 

Bardu, Troms 

Anders gikk 

på Bardufoss 

Høgtun 

videregående 

skole der han 

også var leder 

av elevrådet. 

Han var student medlem i Fag- 

forbundet. Før han reiste til 

Utøya, ble Anders engasjert av 

Bardu kommune for å etablere 

et ungdomsråd i kommunen. 

Hanne Balch Fjalestad 43 år 

Lunner, Oppland 

Hanne var på 

Utøya som 

frivillig for 

Norsk folke - 

hjelp. I 

hverdagen 

jobbet hun 

som hjelpepleier på Lunner omsorgssenter 

og som assistent i 

Ulvefaret boliger, og var med - 

lem i Fagforbundet. Hanne 

etterlater seg fire barn fra 11 til 

20 år. Den eldste var på Utøya 

sammen med moren og overlevde 

massakren. 

Sverre Flåte Bjørkavåg 22 år 

Sula, Møre og Romsdal 

Sverre var 

ansatt i 

hjemmesykepleien 

i Sula 

kommune, og 

hadde nesten 

fullført sykepleierutdanningen 

som han tok 

ved siden av jobben. I tillegg 

hadde han en rekke verv. I 

februar i år ble Sverre ungdomstillitsvalgt 

i Fagforbundet 

Møre og Romsdal og var på 

Utøya som Fagforbundets offisielle 

representant. 

Tusen 

takk! 

22. juli rammet ondskapen 

Norge. 77 medmennesker 

ble drept, mange ble hardt 

skadd og enda flere vil 

slite med minner fra 

grufulle opplevelser. 

Helsepersonell gjorde alt 

de kunne fra første stund, 

både på Utøya og i Regjeringskvartalet. 

Mange av 

Fagforbundets 

medlemmer har bidratt til 

å redusere skadeomfang 

og å redde liv. Jeg føler 

stor takknemlighet overfor 

hver og en av dere. 

Helsevesenet slo full 

katastrofealarm og ryddet 

plass for å behandle 

mange, mange hardt 

skadde mennesker. Helsearbeidere 

av alle profesjoner 

avbrøt ferien og 

helgefri og stilte på jobb 

på rekordtid. Det var 

profesjonalitet i alle ledd. 

Midt i kaoset bevarte dere 

roen og viste varme og 

omsorg for hver enkelt av 

dem som trengte deres 

hjelp. 

Etter katastrofen besøkte 

jeg sykehus, lege - 

vakt, AMK og pårørendesentre. 

Alle steder møtte 

jeg helsepersonell med 

opplevelser fra de uvir - 

kelige timene. 

Vi kan ikke ta vekk sorg 

og forferdelige minner, 

men vi kan gjøre alt for å 

støtte hverandre og gi en 

hjertelig takk til alle som 

har bidratt. 

Helse- og omsorgsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen 

Fagbladet 8/2011 < 5

Siden sist 

Ryddet 

blomster 

Ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune 

har sammen med ansatte i 

Riksarkivet ryddet blomsterhavet 

foran Oslo domkirke. Blomster, lys, 

hilsener og gjenstander som er lagt 

ned for å minnes terrorofrene er 

tatt vare på for ettertiden. 

Alle blomster er lagt i et eget 

område for kompostering, lysene 

blir smeltet og støpt om, og kort, 

hilsener og andre minner arkiveres 

som dokumentasjon på folkets 

reaksjoner. 

På bildet er Joakim Frimann- 

Dahl, Aleksander Lino, Jan 

Brodersen og Tom Kristiansen fra 

Bymiljøetaten i gang med opprydningen. 

SH 

Utmattet av innsparinger 

– De ansatte ved St. Olavs 

Hospital i Trondheim opplever 

stadige krav om nye innsparinger 

som utmattende, sier 

Fagforbundets hovedtillitsvalgt 

Sigmund Eidem. 

– Det føles utmattende aldri å 

komme i mål, selv om vi har spart 

utgifter i hundremillioners-klassen 

i flere år, sier Sigmund Eidem til 

NRK. 

Styret for St. Olavs Hospital 

vedtok tidligere i år at sykehuset 

maksimalt kunne spare 125 

millioner neste år gjennom omstilling. 

Men i sommer har regionforetaket 

Helse Midt-Norge lagt 

fram et krav om samlet innsparing 

på 155 millioner kroner for hele 

regionen, der St. Olav må ta 

hovedbyrden på 75 millioner 

kroner. 

De ansatte og tillitsvalgte 

forstår ikke hvordan St. Olav skal 

klare å spare mer enn de 125 


FRUSTRERT: Hovedtillitsvalgt 

Sigmund Eidem mener det er utmattende 

å spare og spare, men 

aldri komme i mål. 

millionene som opprinnelig ble 

vedtatt. 

Selv administrerende direktør 

Nils Kvernmo sliter med å skjønne 

hvordan sykehuset skal klare de 

tøffe innsparingene. 

St. Olavs Hospital og de andre 

sykehusene i helseregionen skal 

ha sparetiltakene ferdig utredet 

innen 1. november. PF 

Foto: Maria Wathne 

RenoNorden fortsetter 

å bryte arbeidsmiljøloven 

Renovasjonsgiganten Reno- 

Norden får igjen påpakning 

for flere brudd på arbeidsmiljøloven. 

Arbeidstilsynet ga i fjor Reno- 

Norden sju pålegg etter tilsyn 

ved deres avdelinger i Oslo, 

Akershus og Vestfold. Nå har 

Arbeidstilsynet gjennomført nye 

tilsyn i Drammen, Ålesund og 

Oslo. 

Firmaet, som er markedsledende 

i innsamling av husholdningsavfall, 

er nå gitt varsel 

på nytt om de samme pålegg 

som i fjor. 

Etter tilsynet i fjor doku - 

menterte RenoNorden at de 

hadde rettet seg etter påleg - 

gene fra Arbeidstilsynet. Nye 

systemer ble skissert, men 

det viser seg at de ikke blir 

etterlevet i avdelingene. 

I fjor ble det blant annet på - 

pekt mangelfulle arbeidskontrakter, 

at firmaet bryter loven 

ved mangelfull kontroll av 

arbeidstid og at de har mangel - 

fulle rutiner for utbetaling av 

overtidstillegg. 

Arbeidstilsynet reagerer også 

på RenoNordens bonussystem. 

De krever i år som i fjor, at 

selskapet utarbeider en risiko - 

vurdering i forhold til even tuelle 

helse- og sikkerhetsmessige 

konsekvenser av systemet. 

RenoNorden har fått frist til å 

svare på varslene om pålegg til 

26. august. 

Følg saken på www.fagbladet.no 

OT 

Foto: Espen Gundersen, Bymiljøetaten

Utøya skal 

rustes opp 

Fagbevegelsen vil bidra til at 

Utøya bygges opp igjen etter 

tragedien 22. juli. 

− Vi har oppfordret alle fagforeninger 

til å bidra, men samtidig 

ønsker vi at pengene blir 

kanalisert gjennom forbundet og 

LO, sier Fagforbundets nestleder 

Mette Nord. 

− På den måten kan vi være 

sikre på at alt går uavkortet dit 

det skal, og at Utøya gjenoppbygges 

på en slik måte at den 

gamle identiteten blir bevart, 

legger hun til. 

− Fagforbundet sentralt 

kommer selvsagt til å ta sin del av 

det økonomiske ansvaret, og samarbeide 

med LO om støtte, opplyser 

nestlederen. 

Fagforbundet Telemark har gitt 

25.000 kroner. En rekke av LOs 

lokalorganisasjoner har også gitt 

UTØYA-SJEFEN: − Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordan 

mennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen. 

penger eller varslet pengestøtte. 

Utøya ble i 1950 gitt til AUF 

som en gave fra fagbevegelsen. 

− Vårt mål er fortsatt å gjøre 

øya til et sted der ungdom kan 

møtes til politisk engasjement og 

diskusjon. Utøya kommer også til 

å være et sted for å hedre dem 

Mobiliserer innvandrere 

– En av fire som kan delta i 

lokalvalget i Oslo i høst har 

innvandrerbakgrunn. De kan 

avgjøre valget – hvis vi får dem 

til stemmeurnene, påpeker 

Elvis Chi Nwosu. 

Forskning viser at tre av fire innvandrere 

stemmer med venstre - 

siden, så her ligger det et stort 

potensial for de rødgrønne. 

– Jeg vil ha fokus på første - 

gangsvelgere og nye landsmenn, 

sier Elvis Chi Nwosu. 

Sammen med seks–sju andre 

medlemmer i Fagforbundet vil 

Elvis stå utenfor lokaler hvor det 

er mulig å forhåndsstemme. De vil 

også besøke menigheter, moskeer, 

fotballturneringer, nasjonaldager, 

kirker og kulturarrangementer 

MOBILISERER: Elvis Chi Nwosu 

jobber aktivt for å få flere innvandrere 

til stemmeurnene. 

for å informere om retten til å 

stemme. 

– Dette er god, gammeldags 

folkeopplysning, rett og slett 

Foto: Per Flakstad 

som har gått bort og verdiene de 

sto for, sier tidligere AUF-leder 

Martin Henriksen som nå er 

styreleder for Utøya AS. 

Han er rørt over den støtten 

som folk har vist. Ikke minst 

varmer støtten fra fagbevegelsen. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

informasjon om hvordan man skal 

bruke stemmeretten. Han forteller 

at det er 120.000 innvandrere i 

Oslo som kan stemme ved høstens 

valg. De utgjør en firedel av de 

stemmeberettigede i hovedstaden. 

– Hvis halvparten av dem bruker 

stemmeretten, kan det bli utslagsgivende, 

mener Elvis. 

Ved tidligere valg har kun 25 

prosent av ikke-vestlige innvandrere 

gått til valgurnene i Oslo. 

Ifølge Integrerings- og 

mangfoldsdirektoratet kan 

400.000 innvandrere stemme i 

Norge i høst, en økning på over 

100.000 sammenliknet med 

valget i 2007. 

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt 

Foto: Scanpix 

100.000 til 

arbeidet på 

Afrikas horn 

Fagforbundet har bevilget 

100.000 kroner til Norsk Folke - 

hjelps bistandsarbeid på Afrikas 

horn. 

Sultkatastrofen på Afrikas horn 

er den verste på 60 år, og Somalia 

er hardest rammet. Over ti 

millioner mennesker er berørt, og 

behovet for hjelp er enormt. Det 

trengs mat og vann og annen livsnødvendig 

hjelp, skriver forbundet 

på sin nettside. 

Norsk Folkehjelp samarbeider 

med lokale partnere nord i 

Somalia. De har vært til stede i 

dette området siden 1993 og er 

vurdert av lokalsamfunnet som en 

organisasjon som bidrar til utvik - 

ling og stabilitet. 

Fagforbundet oppfordrer også 

andre LO-forbund om å bevilge 

penger til nødhjelpsarbeidet. 

PF 

fra valgkampen 

På fagbladet.no vil vi legge ut 

bilder fra valgaktiviteter landet 

rundt, og trenger hjelp av deg 

som leser. 

Send oss ditt bidrag på e-post til 

tips@fagforbundet.no sammen 

med en kort tekst: 

• Hvem som er med på bildet. 

• Hva som skjer. 

• Hvor bildet er tatt. 

colourbox.com 


TEMA: Valg 

Sytemyter 

om skatt 

Inntektsskatten i Norge er 

lavere enn i mange andre 

land, viser OECDs årlige 

rapport. 

For hver hundrelapp du tjener, 

betaler du 37 kroner i skatt. Til 

sammenlikning betaler en 

belgier i samme situasjon 55 

kroner av hver hundrelapp. 

Organisasjonen for Økonomisk 

samarbeid og utvikling (OECD) 

lager hvert år en rapport om 

skatt og inntekt. Av 34 land som 

er med i rapporten, kommer 

Norge på 18. plass når man 

sammenlikner skatt på inntekt 

for enslige uten barn. 

Belgia troner på toppen av 

listen over landene med høyest 

skatt på inntekt for enslige uten 

barn. I Belgia er inntektsskatten 

55,4 prosent, deretter følger 

Frankrike med 49,3 og Tyskland 

med 49,1. Gjennomsnittet i 

OECD var på 34,9 prosent. 

Norge kommer først på 18. plass 

med sine 36,8 prosent. 

22 av 34 land har økt inntektsskatten 

den siste tida. Mest økte 

skattene i Nederland, Spania og 

Island. Danmark, Hellas, Tyskland 

og Ungarn har redusert inntektsskatten 

mest. 

8 < Fagbladet 8/2011

Velferd er viktigst 

– Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatt 

en nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya. 

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN 

Scenen er som klippet ut av en reklamefilm 

for den perfekte familie. 

Sommerblond og solbrun viser 

Haakon (7) fram sine beste fotballtriks, 

og far Asgeir sender påpasselig pasningene 

tilbake når ballen kommer på 

avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er til - 

skuer, og kommer med gurglende gledeslyder 

i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt 

hus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinker 

Oslofjorden. 

Etter omfattende ombygging og 

modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir 

Johannessen flytte inn i sitt nye hus for 

seks år siden. Og det er ikke bare de selv som 

setter pris på idyllen. Det gjør også Moss 

kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir 

12.000 kroner i eiendomsskatt. 

− En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir, 

og Tone fortsetter: 

REDDET SKOLEN: Moss kommune økte 

eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp å 

bytte skole. En god løsning, mener Tone 

Ringsrød og Asgeir Johannessen som nyter 

sommeren utenfor eneboligen på Jeløya. 

− Vi roper ikke akkurat hurra for eien - 

domsskatten, men godtar at den er der. Vi vil 

ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor 

godtar vi også eiendomsskatt slik at 

tilbudene kan opprettholdes, sier Tone. 

Slapp kutt 

Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes 

økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet 

med ordførerklubba i mange år. Høye 

kostnader, men svært lite inntekter hadde 

ført kommunen inn i Robek-registeret, og et 

kutt på 60 millioner var nødvendig for å få 

kommuneøkonomien på fote. Medisinen 

som ble foreslått var å legge ned Kambo 

skole, Momentum-festivalen og Rosnes boog 

behandlingssenter. 

Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes. 

I september 2003 gikk de til valg med det 

som mange mente var en tapersak: Om de 


TEMA: Valg 

kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt 

i Moss kommune. (Se også egen sak 

om dette). Da stemmene var talt opp, var 

velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av 

stemmene – to av dem kom fra Tone og Asgeir 

på Jeløya. 

Reddet skolen 

Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at 

standarden på velferdsgodene opprettholdes 

enn av promillene på eiendomsskatten. 

Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst full 

barnehageplass for Ingrid – er goder de 

verdsetter høyt. 

Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4 

promille i 2010. Dette utgjorde i underkant 

av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de 

nikket igjen «lett positivt» til økningen. 

− På det tidspunktet var alternativet en 

endring i skolestrukturen slik at Haakon 

ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig 

forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder. 

− Vi var villige til å betale mer for å slippe 

disse endringene, og heldigvis gikk det slik. 

Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fort - 

sette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane 

og skogen som uteområde. 

Imponert og stolt 

Are Havelin står på trammen i det 120 år 

gamle huset sitt på Skarmyra i Moss 

sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20 

års oppussing med en frodig hage i full flor, 

lune uteplasser for lange kvelder, trampoline 

for familiens tre turbotenåringer og kort vei 

til alle byens bekvemmeligheter. 

− Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og 

slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At 

kommunen i dag skatter huset hans med 

6800 kroner i året er hans minste bekymring. 

− Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at 

tjenestene vi får tilbake fra kommunen er 

bedre, så er det bare positivt, sier Are. I 

dagens Dagbladet står det at Moss er ranket 

Frp holder ikke 

det de lover 

Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak for 

Fremskrittspartiet. Men når de kommer til makta, 

er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ordførervervet 

i 17 kommuner, og i sju av disse 

betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt. 


høyt på listen over kommuner med god 

eldreomsorg. 

− Da må de ha brukt i hvert fall en del av 

pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg. 

Ser forbedring 

Are har selv opplevd hvordan kommunens 

tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten 

ble økt. 

− Eldstemann, som er født i 1993, hadde 

nesten ikke lærebøker de første åra på 

skolen. Det var bare løse kopier, og de var 

nok ikke lovlige kopier heller. 

− Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk 

barna endelig ordentlige lærebøker. Når du 

ser at budsjettet går med underskudd år etter 

år, må pengene hentes inn et eller annet sted, 

og kommunen har ikke noe annet alternativ 

enn eiendomsskatten. 

Dårlige argumenter 

Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt 

med både meningsfeller og 

meningsmotstandere. 

− Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten 

har dårlige argumenter. For 

eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere 

som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt, 

mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten. 

Argumentet om at eiendomsskatt rammer 

skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging, 

kjøper han heller ikke. 

− Minstepensjonister eller andre med liten 

inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke 

om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle 

bidra med vår skjerv for at kommunen skal 

ha gode tjenester for innbyggerne.

BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner 

i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kommunale 

tjenester, betaler jeg med glede, sier Are 

Havelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum. 

Kulturskole 

Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger 

Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den 

nedslitte skolen ble nedlagt for noen år 

siden. Etter 30 millioner kommunale opppussingskroner 

er skolen nå blitt bydelens 

kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i 

kjelleren, norskopplæring for innvandrere, 

kommunal kafé og konserter hver eneste 

lørdag året rundt. 

− Svigermor går hit for å spise «mat med 

gress på» sammen med venninnene sine. Og 

når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det 

flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for 

Lovet økt skatt 

– vant valget 

Moss 2003: Eiendomsskatten 

skal kraftig opp. 

Økonomien må på fote. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN 

Slik startet valgkampen i Moss for 

åtte år siden. Arbeiderpartiet og 

SV gikk til valg med en vågal valgkampsak. 

De lovde velgerne en 

saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil 

det dobbelte. 

Et mindre salgbart valgløfte skal man 

lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og 

Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på 

forskudd. Det skulle de ikke ha gjort. 

– Ærlighet ga tillit 

Da valget var over, het ordføreren Paul- 

Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyreordfører 

og borgerlig flertall i bystyret var 

over. Velgerne hadde talt, og 

gitt sin tillit til partiene med 

den usalg bare valgsaken. 

– Vi var dønn ærlige overfor 

velgerne. Vi la ikke skjul 

på at vi kom til å gå inn for 

kraftig økning av eiendomsskatten. 

Ærlighet gir tillit, 

sier ordfører Krogsvold. 

Fagbladet møter Moss-ordføreren 

foran årets valgkamp. 

Han har vært gjennom to perioder, åtte år, 

som har vært preget av økonomisk opprydning. 

Arbeiderpartiet og SV overtok ei 

skute som var lekk i begge ender. 

Et vedtak 

med luftpenger 

er som å 

vedta at månen 

er en gul ost. 

Overtok underskudd og gjeld 

Byen hadde et akkumulert underskudd på 

74 millioner kroner. Underskuddet lå an 

til å runde 100 millioner i valgåret. Lånegjelda 

var tredoblet under det borgerlige 

styret, og hadde nådd trekvart milliard 

kroner. Moss var solid plassert på Robek- 

Moss 

• Bykommune ved Oslofjorden, 

65 km sør for Oslo. 

• Innbyggertall: 30.265 

• Kulturelt og næringsmessig 

regionsentrum for ca. 60.000 mennesker. 

lista (Kommunaldepartementets liste over 

kommuner med økonomisk ubalanse), og 

hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller 

å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse 

fra departementet. Før valget gikk det 

hissige debatter om skolenedleggelser. 

Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten 

opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget 

for boligene, en økning på 73 

prosent. Det oppstod en folkeaksjon og 

en underskriftskampanje mot skatteøkningen. 

Ordføreren ble buet ut på 

folkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverskrifter 

fra 2004 langer hardt 

ut mot Krogsvold & co. 

Ordføreren selv mener den 

sterke negative kritikken 

kom fra ganske få. 

– Folk flest foretrakk å 

betale noe mer for å redde 

skoler og tjenestetilbudene, 

mener han. 

Og han fikk rett. Tre år 

etter maktskiftet var underskuddet 

dekket, Moss var ute av Robeklista 

og eien doms skatten ble ned justert 

igjen. Velgerne kvitterte med å sende 

partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved 

valget i 2007. 

MOSS-ORDFØRER 

PAUL-ERIK KROGSVOLD 

Vidt forskjellige løsninger 

Moss kommune har vært gjennom store 

omorganiseringer. I tillegg til økonomisk 

opprydning, tok det nye politiske flertallet 

sykehjemmene som var blitt konkur ranse - 

utsatt, tilbake i kommunal drift. 

eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin. < 


TEMA: Valg 

FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og 

økt eiendomsskatt. 

– Det er ikke bare moro å overta en kommune 

med et stort akkumulert underskudd. 

Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning 

for å lykkes er å spille på lag med de ansatte 

og fagforeningene. Det er tvingende 

nødvendig, sier Krogsvold. 

Året de overtok sto blant annet to av byens 

skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som 

ble foreslått fra borgerlige side, var å selge 

kommunale eiendommer. 

– Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift, 

påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende 

at tjenestetilbudet ville blitt kraftig 

redusert om ikke eiendomsskatten var økt. 

I debatten den gang ble det også stilt spørsmål 

om hvilke eiendommer de borgerlige 

ønsket å selge. Det skal selges mange 

borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på 

700 millioner kroner. 

– Må unngå sovepute 

I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt, 

mot 26 millioner i 2003. Eien - 

domsskatten har gått litt opp og ned i 

perioden. Ved valgåret 2011 

er den på 4,4 promille av 

mar kedsverdi med et bunnfradrag 

på 40 prosent og med 

et oppjustert verdigrunnlag 

på ti prosent. De med mini - 

mums inntekter er skjermet fra 

eien doms skatten. Den utgjør 

2623 kroner per inn bygger i 

året, og er blant landets 

høyeste. 


Valgskiftene 

1995–2003: Borgerlig 

flertall og Høyre-ordfører. 

2003–2007: Ap får flertall 

sammen med SV og Rødt. 

2007–2011: Ap kraftig 

fram. SV tilbake. Beholder 

flertallet med hjelp fra 

Pensjonistpartiet. 

Nå går debatten på ny. Venstresida er 

splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien - 

domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler 

og redusert drift. Argumentet er at 

det utgjør svært få kroner per innbygger. 

Arbeiderpartiet er imot. 

– Eiendomsskatten skal ikke være høyere 

enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en 

drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold. 

Blir det borgerlig flertall i år, senkes den 

tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om 

løftene skal innfris. 

– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan 

det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet 

kraftig, kommenterer den sittende ordføreren. 

Mye luftpenger i omløp 

Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det 

er 40 år siden han ble valgt inn i Moss 

bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har 

han sett mye kreativ bruk av penger som 

ikke finnes. Han kaller det luftpenger. 

– Det er mye luftpenger i 

omløp. En gjenganger er å 

vedta at overføringene til 

kommunene øker selv om 

det ikke foreligger signaler 

om det, eller å vedta økt 

skattegrunnlag. Det blir som 

å vedta at månen er en gul 

ost. Den blir ingen ost, uansett 

hvor stort flertall 

vedtaket får. 

Vanskelig å øke 

inntektene 

Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke 

løse problemene i fattige kommuner, 

sier økonomiprofessor Bjarne Jensen. 

Kommunenes muligheter for å øke inntektene 

er svært begrenset, sier Bjarne 

Jensen, professor ved Høgskolen i 

Hedmark. 

− Eiendomsskatt er ikke noe som 

monner på de store utgiftspostene i en 

kommune, for eksempel skole eller helse. 

Bare to prosent av norske kommuners 

inntekter kommer fra eiendomsskatt, 

sier Jensen. 

Staten bestemmer 

− Kommunene får i hovedsak de inntekter 

som staten har bestemt at de skal 

få, påpeker han. 

Sett under ett har norske kommuner 

inntekter på 320 milliarder, åtte av disse 

milliardene kommer fra eiendomsskatt. 

Den største potten, 50–60 prosent, 

kommer fra det statlige overførings - 

systemet der tilskuddet i hovedsak styres 

av innbyggertallet. 

Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde 

for kommunene. Denne utgjør 

i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter. 

Mange kommuner har også store 

inntekter fra salg og utleie, og mange, 

men flest store kommuner, har dessuten 

store formuesinntekter. Totalt utgjør disse 

12–14 milliarder. 

De ansatte betaler 

Mange kommuner setter ut tjenester til 

private aktører. Begrunnelsen er ofte at 

det er penger å spare, men økonomi - 

professoren sier at det ikke er dokumen - 

tert at det er penger å spare på å konkurranseutsette 

kommunens tjenester. 

− Det som derimot er dokumentert, er 

at private aktører som leverer tjenester til 

det offentlige, sparer penger fordi de 

ansatte der får lavere pensjon, sier 

Bjarne Jensen. 

Tekst: SIDSEL HJELME

Nyhet 

- Comfort stretch 

- Friske farger i funksjonell kvalitet 

En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen 

i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens 

absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens 

slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 

47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch 

2-veis stretchkvalitet 

- Sporty og funksjonell 

Sporty bukse med stretch i 

begge retninger og mange 

detaljer. Meget funksjonell 

både til trening, arbeid og 

fritid. 

Modell 25130 - Amsterdam 

Damesandal i skinn med 

innersåle av mikrofiber. 

Farge: Sort - Hvit 

Størrelse 36 - 42 

kr. 299,- inkl. mva 

...gjør dagen din behagelig 

Modell 99604 

Damebukse med strikk 

og regulerbare stropper 

i livet og ved fot. 

Str. XS/36 - 4XL/50 


Lettstelt 

Modell 20213 

Dame tunika. 

Formsydd 

XS - 4XL 


Modell 25180 - Monaco 

Sandaler til damer og herrer 

med velcrolukning. 

Kvalitet: Imiteret skind med 

indersål af ruskind. 

Farve: Sort - Hvid 

Størrelse: 36 - 46 


Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy 

- til arbeid og fritid på 

www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00 

Modell 99387 

Daame knickers med strikk 

i livet og regulerbare 

stropper i livet og ved 

kneet. 

Str. XS/36 - 4XL/50 


Modell 25090 - Paris 

Dame sandal i skinn med 

innersåle av ruskinn. 

Farge: Sort - Hvit - Blå 

Størrelse: 36 - 42 


“Da denne modellen er liten i størrelsen, 

anbefaler vi at du bestiller ett nummer 

større enn du normalt bruker.” 

Praxis 

Sjøtun Næringspark 

6899 Balestrand

Sto opp fra 

de demente 

Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun 

mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen 

stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til. 

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE 

Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise 

selv, greide ikke prate og greide ikke å 

sitte på do, forteller Vivi (64). På det 

verste klarte hun verken å ta til seg 

drikke, mat eller medisiner. Da sa 

samboeren at nå fikk det være nok. Det var 

ingen vits i å putte piller i munnen på en som 

var bevisstløs. 

Reddet fra døden 

Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av 

feilmedisinering – nesten ti ganger så mange 

som antallet dødsfall på veiene. 

For Vivis del var det paradoksalt nok 

samboerens beslutning om å stoppe 

medisineringen som reddet henne. Få dager 

senere satt Vivi oppreist i senga og pratet. 

– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate 

denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet 

sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi. 

Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi 

sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og 

rolig sovnet inn, forteller samboeren Per 

Kristian Småstu. 

Feilslått medisinering 

– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk. 

Eldre pasienter tåler ikke medisiner på 

samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i 

Fagforbundets Seksjon helse og sosial. 

– Eldre mennesker reagerer annerledes på 

medisiner enn dem legemiddelindustrien har 


En utsatt gruppe 

Villberg helsetun ligger i Eidsvoll 

kommune. Cirka 40.000 

gamle befinner seg på sykehjem 

i Norge. Rundt fire 

femdeler av dem er senile og 

ute av stand til å tale sin egen 

sak når det gjelder medisi - 

nering. 

Etter at hun kom til seg selv 

igjen har formkurven til Vivi 

pekt rett oppover. Nå løser 

hun kryssord, leser bøker og 

loser rullatoren rundt i 

gangene. Og spiller bingo. 

Kjente ikke igjen datteren 

Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med 

epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for 

å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram 

til hun var 62, gikk hun på en cocktail som 

fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall 

og følte seg svakere og svakere. 

Det siste hun husker før hun ble «dement» 

var tiden på rehabilitering. Mot samboerens 

testet medisinene på. De er mer sårbare. Det 

må helsevesenet i større grad ta hensyn til, 

sier Bøgh. 

– Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker 

piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når 

de skal roe ned eldre pasienter som lider av 

demens. Det er stor mangel på kunnskap om 

råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager 

etter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall. 

Det neste året husker hun ingenting av. 

– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke 

datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg 

klarte ikke holde meg tørr om natta. 

Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for 

Vivi. De gjorde lite for henne, mener 

samboeren. 

alternativ behandling av mennesker med 

demens, sier hun. 

Bøgh ser likevel positive tegn. 

– Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen. 

har riktigere legemiddelbruk 

for eldre pasienter i sykehjem og 

hjemmetjenesten som en hovedsatsing.

– Kona di er dement, sa legen på Ahus til 

meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og 

ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som 

har sett mange syke mennesker gjennom en 

lang karriere som ambulansesjåfør. 

Blir nusset på igjen 

Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å 

snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig. 

Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren 

2010, endte hun nok en gang på nevrologisk 

avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de 

henne på alvor. 

Legene revurderte medisinbruken og fant 

fram til et annet medikament. Raskt ble hun 

mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben 

at Vivi er mer talefør enn noen sinne. 

– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da 

tror jeg det går bra, sier Per. 

– Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse 

på deg igjen, ler Vivi. 

Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen. 

Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen 

og én om kvelden. 

Når en person bruker fem medikamenter 

daglig, er det 50 prosent risiko for at 

medisinene virker inn på hverandre. Ved 

bruk av åtte medikamenter, er det 100 

prosent risiko for interaksjon. 

Undrer seg 

– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår. 

Jeg ser mange mennesker som går på 

vanvittige mengder medisiner, sier Per 

Kristian Småstu. 

Han tror mange har for stor respekt for 

legene til å stille spørsmål ved behandlingen. 

Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den 

vanskelige tiden. Hun vil se framover. 

– Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan 

hende vi kommer på gamlehjemmet sammen 

likevel Per, stråler hun. 

2000 dør av 

feilmedisinering 

Cirka 2000 mennesker dør hvert år som 

følge av feilmedisinering. Til sammenlikning 

dør rundt 200 mennesker hvert år i 

trafikken. 

Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk, 

nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 

i 2009, oppsummerer 

noen av følgene fra feilmedisinering. 

De peker på: 

• 15.000 invalidiserende skader 

• 490.000 ekstra liggedøgn 

• 2 milliarder kroner i ekstra utgifter 

Rapporten gir flere forklaringer på de 

fatale feilmedisineringene: 

• Leger som ikke har oversikt: Pasienten 

får medisiner av forskjellige leger, for eksempel 

både av fastlegen, legevakta, en 

spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet. 

Ofte setter ikke legene seg inn 

i hvilke medisiner andre har gitt, noe 

som fører til overdosering, farlige bivirkninger 

og uheldige terapivalg. 

• Mangelfulle journaler: Ulike leger og 

sykehus har hver sine journaler over 

pasienten, noe som fører til mangelfullt 

kunnskapsgrunnlag. 

• Ansvarspulverisering: Fastlegen, som 

skal ha en totaloversikt over pasienten, 

tør ikke endre på sykehuslegens 

(spesialistens) medisinering, selv om 

denne virker uheldig inn på andre 

medikamenter pasienten tar. 

• Mangelfull opplæring av pasienten: 

Verken apotek eller leger er flinke nok til 

å lære opp pasientr i medisinbruk, noe 

som kan bety at behandlingen ikke skjer 

som planlagt. 

• Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å 

bøte på problemene. Det viktigste er 

oppretting av kjernejournal – et elek - 

tronisk system som gir helsepersonell en 

oversikt over pasientens legemiddelbehandling. 

Et annet forslag er mer etter- og 

videreutdanning for helsepersonell og 

tverrfaglige team, inkludert farmasøyter 

som går gjennom sykehjemspasientens 

legemiddelbruk. 


Kommunevalget 

Tre unge stemmer 

9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i 

20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavanger 

om denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt? 

Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK 

Stavanger er en av de 20 kommunene i landet 

der 16- og 17-åringer for første gang har 

stemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15) 

er klinkende klar. Hun gleder seg til å 

stemme ved kommunevalget. 

– Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss 

og vår framtid. 

Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun 

lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartiets 

ungdomsorganisasjon. 

– Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var 

mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdomsorganisasjon, 

SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valgmuligheter, 

sier Frida. 

Musikk og politikk 

Kjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det. 

– Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert. 

– Men er det ikke noe i samfunnet som du blir 

opprørt av? 

– Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er 

mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at Daniel 

Eide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom i 

bydelshuset. 

– Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger 

penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flere 

øvingsrom, skyter Frida inn. 

Kryssende interesser 

Kollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer. 

Ungdommene er bekymret for de voksne prisene på 

bussen når de om kort tid blir 16 år. 

– Buss skulle vært gratis, betalt av skatten. 

– Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre. 

– Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig. 

– Men alle har en eller annen i husstanden som tar 

fellestransport. 


– Det burde vært mye billigere, men hvor skal 

pengene tas fra? 

– De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjensvollkrysset 

mye billigere. 

Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner 

som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig 

debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. De 

nikker, enige om at der kunne man ha spart inn, og 

fått både flere øvingslokaler og billigere buss. 

Påvirker søndagsmiddagen 

På Fridas skole startet hver samfunnsfagtime med 

diskusjon om et av dagens avisoppslag. 

– Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere; 

etter hvert var nesten alle i klassen med. 

Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra. 

– Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli 

ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer på 

søndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi må 

droppe politikk som tema, sier Frida med et smil. 

– Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevne 

til slutt? 

De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe. 

– Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer 

av gårde på longboardet. 

Etter terror - 

handlingene spurte 

Fagbladet de tre om 

deres forhold til poli - 

tikk endret seg. 

Vetle: Nei, ikke egentlig. 

Det er forferdelig. 

Jeg hadde aldri trodd at 

noe sånt kunne skje i 

Norge. Spesielt ille er det 

at uskyldige unge 

mennesker ble drept og 

skadet. 

Daniel: Ja, jeg merket at 

jeg fikk åpnet opp 

øynene mer. Ikke at det 

endret ståstedet mitt i 

forhold til poli tikken, 

men jeg begynte å forstå 

hvor viktig politikk 

egentlig er, og hvor mye 

det kan bety for folk. 

Frida: Både ja og nei. 

Selvfølgelig preger det 

meg, men jeg har forsatt 

samme politiske ståsted. 

Men jeg har også innsett 

hvor viktig politikk 

faktisk kan være for folk. 

Meningene mine står 

enda hos SV, men hjertet 

og tankene er hos AUF. 

Foto: Berit Roald/Scanpix

STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt 

opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten. 

Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme. 

Bor DU i en prøvekommune? 

• I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemme 

ved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommunene 

er: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, 

Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, 

Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, pluss 

Longyearbyen lokalstyre. 

• 9300 unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsynligvis 

ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langt 

på vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viser 

skolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen, 

SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en god 

nummer to. 

• Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den vik - 

tigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelse 

er en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil øke 

på lengre sikt. 

Viktig å følge opp 

– Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktive 

plasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidater 

som brenner for saker de selv identifiserer seg med; 

utdan ning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikk 

for ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for Fagforbundet 

Ungdom. 

Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene 

stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som 

inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg. 

– Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdoms - 

skolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter inn 

unge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen. 

Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap, 

mener Linn Hemmingsen. 


Trygt og 

trivelig 

uten 

Adecco 


Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latter 

og muntre kommentarer. Både ansatte og 

beboere er fornøyd med at Adecco-skiltet 

er borte fra sykehjemmet. 

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT 

- Det er «Ole» som synger. Han er 

full av humør. Flere av beboerne 

er sånn. Det smitter over på oss, 

forteller May-Liss Røsberg og 

Anita Stai, Fagforbundets tillitsvalgte. 

Mediesky 

Når sant skal sies, var det ikke lett 

å få dem i tale. Lysten på mer 

medieomtale er minimal. Å stå i 

adeccostormen tok på, selv om 

den bare varte i ti måneder. Oppslagene 

om hvor ille det sto til, 

sitter hardt i. Til slutt får vi 

audiens, men de to tillitsvalgte 

er de eneste som vil 

snakke eller la seg avbilde. 

– Hvordan merker dere 

best at Adecco er borte? 

- Jeg sover om natta, 

svarer Anita spontant. 

- Vi har fått igjen 

rettighetene våre, følger 

May-Liss opp: - Pensjonsrettighetene, 

lønn 

i forhold til kompe - 

tanse, betaling for 

overtid, og framfor 

alt, økt grunnbemanning 

både 

dag, natt og helg. 

Arbeids miljøet har 

blitt roligere; folk 

er ikke så oppkava. 

Trygge smil 

Det er ikke bare de ansatte som 

nyter godt av rekommunalise - 

ringen. Det skjer noe positivt med 

beboerne på et sykehjem når de 

slipper å møte nye ansikter hele 

tiden. 

- Oss kjenner de, og vi kjenner 

dem. Vi kjenner historiene deres, 

vi vet hva de liker og ikke liker. De 

smiler når vi kommer på jobb. Vi 

ser at de er trygge. Vi blir glad i 

dem, og sørger når noen går bort, 

forteller Stai og Røsberg. 

En av utfordringene under 

Adecco, var at de faste ikke fikk 

overtid. Det var billigere å bruke 

vikarene til slikt. 

- Der det ellers ville ha vært 

naturlig å be en fast ansatt i 40 

prosent stilling arbeide ekstra ved 

behov, brukte Adecco vikarene. 

Det førte til mindre kontakt mellom 

fast ansatte og beboere. 

Heldigvis er det ikke sånn lenger. 

De tillitsvalgte påpeker at det 

også har blitt andre toner i kommuneadministrasjonen: 

- Rådmannen har ansikt til ansikt 

bedt oss om unnskyldning for 

at han ikke tok oss på alvor da vi 

skrev de første bekymringsmeldingene. 

Det gjorde godt, akkurat 

som det gjorde godt da Arbeidstilsynet 

og Helsetilsynet sa det 

samme som oss. 

- Nå har vi frie tøyler til å drive 

på best mulig måte. Hele gjengen 

er med. Vi ansatte har stått sam - 

men hele veien, forteller de to. 

Det kan komme godt med, for 

enkelte vil ikke gi seg. Både Høyre 

og Frp vil privatisere på ny. 

- Jeg håper folk vet hva de ikke 

skal stemme, sier Stai. 

– Hva gjør du hvis Høyre og 

Frp vinner? 

- Finner meg en annen jobb. 

Ingen god erfaring 

Rådmann Olaf Løberg syns ikke 

det er helt enkelt å oppsummere

kommunens erfaringer med privat 

sykehjemsdrift: 

- Konkurranseutsettelsen var en 

politisk beslutning. Flertallet 

ønsket det slik, og vi har ikke erfaring 

med andre enn Adecco. Det 

bør understrekes for å balansere. 

Samtidig er det klart at erfaringen 

med Adecco ikke er god. Det som 

skuffet mest, var at internkontrollsystemet 

som ble presentert under 

innsalget overfor Helsetilsynet 

viste seg å ikke fungere i praksis. 

Vil bli Trøndelags beste 

– Tror du det er aktuelt å gjøre et 

nytt forsøk med privat drift? 

- Hvis vi klarer å få til et av 

Trøndelags best drevne sykehjem, 

slik min ambisjon er, så ser jeg 

ingen grunn til det. Det er ikke til 

å stikke under stol at det også var 

noen utfordringer før Adecco kom 

inn i bildet, men det håper jeg er 

historie nå. 

– Hvilke utfordringer? 

- Det skal jeg være forsiktig med 

å si for mye om, for jeg tiltrådte 1. 

juni i fjor, samtidig som Adecco 

overtok. Min første embedsgjerning 

var faktisk å spise bløtkake 

med Adecco-ledelsen. Det jeg kan 

si, er at sykefraværet var høyt. Det 

er symptom på noe. Nå opplever 

jeg at samspillet mellom ledelse og 

ansatte er veldig god. Jeg tror vi 

har fått en tydeligere ledelse. Både 

ledelse og tillitsvalgte spiller en 

viktig rolle, og jeg tror samspillet 

blir dårligere hvis ledelsen er utydelig. 

Snørr og bart 

- De ansatte satte stor pris på at 

du har bedt om unnskyldning for 

at du ikke tok de første bekymringsmeldingene 

deres alvorlig. 

Hva tenker du selv om det i dag? 

- Det var helt på sin plass. Da 

bekymringsmeldingen kom, sto vi 

midt oppe i en ideologisk kamp 

om privat sykehjemsdrift der det 

var litt vanskelig å skille snørr og 

bart. Vi var ikke helt sikre på hva 

som var avvik og hva som var 

kamp mot konkurranseutsetting. 

Vi oppdaget for sent at Adecco 

drev kritikkverdig, og da er det 

ryddig og rett å be de ansatte om 

unnskyldning i etterkant. 

Ønsker flere velkommen 

Klæbu er en grønn idyll. Trond - 

heim ligger 20 minutter unna. 

May-Liss Røsberg og Anita Stai vil 

gjerne slå et slag for arbeidsplassen 

sin: 

- Vi trenger flere fagfolk. Selv 

om vi ikke lenger har ulovlig overtid, 

har vi ikke fått på plass godkjent 

turnus ennå. Vi jakter aktivt 

på flere kolleger, men selv i Trond - 

heim ser enkelte ut til å tro at vi 

ligger på Finnmarksvidda et sted. 

Det er herved dementert! Kom til 

oss! Her er godt miljø og masse 

humor. For alle som liker å jobbe 

med gamle folk er dette et flott 

sted å være, reklamerer Stai og 

Røsberg. 

GLEDE: May-Liss 

Røsberg (t.v) og 

Anita Stai konstaterer 

at latteren 

og humøret er tilbake 

på Klæbu 

sykehjem. 

ADECCOS KORTE EVENTYR 

• 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften til 

Adecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet varaordføreren. 

Høyre og Venstre stemte også for. 

• Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger. 

• Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. okt ober sendte de tillitsvagte den første 

bekymringsmeldingen. Ingenting skjedde. 

• Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helsetilsynet 

inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år. 

Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven. 

• I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv. 


Portrettet 

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN 


Årets valg er mer uforutsigbart enn 

noen gang. Men én ting er sikkert: 

Frank Aare brot dukker snart opp på 

skjermen i stua di. 

Meningenes mann 

Frank Aarebrot 

Alder: 64 år 

Familie: Gift, to voksne barn. 

Bakgrunn: Professor i 

sammenliknende politikk, 

Universitetet i Bergen. 

Aktuell: Kommenterer i mediene 

året rundt – og akkurat nå 

det norske kommune- og 

fylkestingsvalget. 

Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på 

Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som 

har funnet ly for de iskalde vindene som feier 

over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som 

nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger 

det i døren. 

Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke 

ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i 

bergensprofessorens ansikt, men også turistene 

løfter blikket når den røslige skikkelsen med det 

rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer. 

For selvsagt er han indignert. Akkurat 

nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite 

av Visa-kortet hans. 

For det meste er det imidlertid atskillig større 

problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede. 

Og har han først begynt, er han knapt til å stanse. 

Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er 

derfor ingen tilfeldighet at han starter inter vjuet 

med å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver: 

− Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke 

fører en mer aggressiv kamp mot blårussens 

tyranni i kommunene. 

Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og konsulentbruk 

er det blitt i det offentlige, og forklaringen 

er enkel ifølge Aarebrot: 

− Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn 

siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene 

er en idiotidé. Da er du garan tert at 

sjefen ikke vet hva han holder på med. 

Den erklærte sosialdemokraten og arbeider - 

partimedlemmet legger skylda på sine egne. 

− Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt 

bom for New public management og stoppet galskapen. 

Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for. 

For protestere, det burde flere gjøre, syns han: 

− Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så 

solidariske med lederne sine? Hvorfor prote - 

sterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem 

turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige? 

Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til 

motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå 

hardere i bordet, mener Aarebrot. 

− Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å 

bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det 

sunt, men av og til kan det være lurt å trekke 

pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig 

med Nordsjøturnus. 

Demensomsorgen er ett av mange temaer som 

ligger ham på hjertet: 

− Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor 

viktig det er med trygge og faste rammer for 

demente. Men det er ingen fra venstresida som 

snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen 

gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig 

Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det 

ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne. 

− Det er liberalistene som vinner på at vi ikke 

protesterer. 

Professoren og pedagogen trenger knapt å 

trekke pusten før han er over på neste sak, og 

neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer 

ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det 

er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller 

helsevesen. Så er det da også mange som lytter 

til professorens argumenter. 

− Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og 

har stor innflytelse, sier han uten omsvøp.

Portrettet: Frank Aarebrot 

Også i Fagforbundet er han en hyppig 

brukt foredragsholder. Der benytter han ikke 

bare anledningen til å si sin mening fra talerstolen, 

men også til å lytte til stemmene 

fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofte 

annerledes enn på toppene, påpeker valgforskeren. 

− I organisasjonene er det ofte Ap-folk og 

SVere på toppen, mens på klubbnivå er det 

mange Frp-ere. Det er mange enkle forestillinger 

om Fremskrittspartiet, men stemmene 

de får, er ofte en stemme mot en offentlig 

tjeneste som ikke virker. 

− Hvis bussen er forsinket og vi kommer 

for seint i barnehagen, så blir vi forbanna på 

offentlige tjenester. Paradokset er at vi blir 

like forbanna om bussen er i offentlig eller 

privat regi, og om vi er offentlig eller privat 

ansatt. En bankansatt blir like forbanna som 

en bussjåfør. 

− Men det er bare Fremskrittspartiet og 

TV2 hjelper deg som taler konsumentenes 

sak. Frp er konsumproletariatets parti, og vi 

blir i stadig større grad konsumenter. 

Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett 

enkel. Vi må jobbe mer: 

− Skal venstresida vinne tilbake hege - 

moniet, må vi utvide arbeidstida. Minst ni 

timers arbeidsdag må til for at vi skal identi - 

fisere oss som offentlig ansatte i stedet for 

som konsumenter. 


For en arbeidsnarkoman som ham selv, er 

ikke dette noe problem. Aarebrot jobber 

stort sett alle døgnets våkne timer. Dermed 

er han heller ikke rammet av folkesykdommen 

han kaller byggmakkeriet. 

− Vi har en betydelig rest 

av arbeidslyst som vi ikke 

får tatt ut i arbeidstida. I 

stedet bruker vi vår surt 

ervervede lønn og fritid til å 

snekre og jobbe i hagen. 

Dette byggmak keriet viser 

at vi har for lite å gjøre. 

Selv solgte Frank Aare - 

brot seg vekk fra hus og 

hage for flere år siden. Han 

rister på hodet bare ved 

tanken på tilstanden: 

Den største 

taperen i det 

kommende 

valget vil være 

Hjemmesitter - 

partiet. 

− Verken jeg eller kona hadde tid. Etter 

hvert ble hagen en biotop stor nok til å kompensere 

for urskogen vi hugger i Amazonas. 

Som forsker og fagperson har han hele 

verden som arbeidsplass, og det internasjo - 

nale engasjementet har merket ham for livet. 

Også i fysisk forstand. I 1990 var han valgobservatør 

i Romania og pådro seg en gjenstridig 

skjelettinfeksjon som endte med at 

han måtte amputere beinet. En amputasjon 

som ble landskjent da han for åpent NRKkamera 

lot Kristoffer Schau slikke dip rett fra 

beinstumpen. 

Nå har en hardnakket infeksjon gjort at 

også det friske beinet krangler, og Frank 

Aarebrot har nylig kommet hjem etter to 

måneder på sykehus, og helseproblemene er 

fortsatt gjenstridige. 

Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han 

selv. 

− Det fins to typer pasienter. De som er 

altfor opptatt av sykdommen, og de som gir 

jamt faen. Jeg tilhører definitivt den siste 

gruppen. 

Om det blir nødvendig, er det ikke noe 

problem å kommentere valget fra sykesenga. 

Mye har vært sagt og skrevet om at Norge 

er forandret for alltid etter 22. juli. Det tror 

også Aarebrot, men forandringene vil ikke 

bli så store som de første meningsmålingene 

har vist, mener han: 

− 80 prosent av befolkningen sier de vil 

stemme, men det må vi ta med 

en klype salt. Under forrige 

kommunevalg var valgdeltakelsen 

på drøyt 61 prosent, og 

vi får helt sikkert en økning 

nå. Min «ballpoint guess» er 

68–70 prosent. 

Hvordan økt valgdeltakelse 

vil slå ut på de ulike partiene, 

er heller ikke så enkelt som 

gallupene kan gi inntrykk av, 

ifølge spesia listen som utleder 

strømningene i velger massen: 

− Nå mobiliserer alle partier sine tvilere. 

Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt på 

partiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som har 

hatt mange tvilere, får økt oppslutning. 

Høyre, som har en lojal velgermasse, går 

relativt tilbake. Frp har derimot ikke like 

lojale velgere, så selv om de nå får flere 

stemmer fra disse, mister de samtidig enda 

flere og går tilbake. 

De som for lengst har falt av resonne - 

mentet, kan trøste seg med at Aarebrot alltid 

oppsummerer sine poenger: 

− Den største taperen i det kommende 

valget vil være Hjemmesitterpartiet.

POWERTREK II 

Effektiv 

kaloriforbrenning 

gir vektreduksjon 

og god kondis! 

Nå 1.499,før 

1.999,- 

Inkl. monitor 

og trinnløs 

motstandsreg. 

JADA 

Avtagbar 

sykkelkurv 

Basic sort 

Sandal sort 

SALG -50% rabatt 

Leveres også 

i marmor-grå! 

Nå 299,før 

599,- 

SPORTS- 

VITENSKAPELIG 

TESTET 

Alle våre produkter har 2 års garanti 

i henhold til kjøpsloven! 

Elektrisk muskelstimulering (EMS) 

STRAM OPP KROPPEN 

SWING 

Sykkel-/ 

handlekurv 

Nå 299,før599,- 

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå 

Nå 599,før 

999,- 

PRODUKT 

som vist på TV 

Nå 599,før 

1.199,- 

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. 

Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg. 

MAGE-/RYGGTRENER 

Flat mage til sommeren! 

Plassbesparende 

sammenleggbar 

JADA 

Sykkel-/ 

skulderveske 

Nå 249,før 

499,- 

FITNESSKO 

DYNAMIC POWER 

Komplett 

Kun 999,- 

Mer informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no 

eller ring 38 26 45 52 

DigiDesign as

Bare spør 

Fagbladets 

ekspertpanel 

Fagbladet videreformidler 

spørsmål av allmenn interesse 

om blant annet tariffavtaler, 

juridiske arbeidslivssaker og 

-lover, videreutdanning og 

spørsmål angående LOfavør og 

Sparebank 1 til et ekspertpanel. 

Eksperter i dette nummeret: 

Claes Arctander-Aronsen 

Medlemsregisteret 

Spørsmål som angår kontingent 

og medlemskap. 

Hans Christian Monsen 

Juss 

Aktuelt lovverk, inkludert 

arbeidsmiljøloven og ferieloven. 

Magne Gundersen 

Forsikring 

Spørsmål angående 

LOfavør og Sparebank1. 

Brev som ikke kommer på 

trykk, blir ikke returnert. Vi har 

dessverre ikke anledning til å 

svare på henvendelser som vi 

ikke finner plass til i bladet. 

Hvis du får problemer på 

arbeidsplassen, ta først kontakt 

med din lokale tillitsvalgte. Det 

er derfor hun eller han er der. 


Får ikke komme med 

ønsker på «røde dager» 

SPØRSMÅL: Jeg jobber som 

hjelpepleier på et sykehjem i 

Oslo. Tidligere var det praksis 

at vi fikk komme med ønsker 

om hvilke «røde» dager vi 

ønsket å ha fri (1. mai, 17. mai, 

Kristi Himmelfartsdag, osv.) Nå 

sier avdelingslederen at hun har 

styringsrett, og vi må ta de 

fridagene hun bestemmer. Skal 

det virkelig være sånn? 

Frustrert 

SVAR: Bruk av arbeidsgivers 

styringsrett er bare aktuelt der 

lov, tariffavtale og arbeidsavtale 

etterlater rom for ensidig beslutning 

fra arbeidsgiver. Vi må 

derfor først undersøke om det 

etter lov og avtale er rom for 

arbeidsgiver ensidig å beslutte 

hvilke «røde dager» ansatte på 

sykehjemmet skal ha fri. 

I arbeidsmiljøloven (aml.) 

§10-8 står det at arbeidstaker 

skal ha en periode på 35 timer 

sammenhengende fri i løpet av 

en uke, og at dette om 

mulig skal omfatte søndag. 

Videre står det at den som 

har arbeidet på søn- eller 

helgedag skal ha fri det 

påfølgende søn- og helgedagsdøgn. 

Dessuten kan 

det skriftlig avtales en arbeidstidsordning 

som i gjennomsnitt 

gir arbeidsfri annenhver søn- og 

helgedag, men som ellers bare 

gir fri hver tredje søn- eller 

helgedag. Ut over dette sier 

loven intet om hvilke røde 

dager den ansatte skal få fri, 

eller det å ha noen påvirkningsmulighet 

over hvilke dager det 

blir. 

I tråd med § 10-3 i aml. om 

utarbeidelse av arbeidsplan forutsetter 

overenskomstene med 

Oslo kommune og KS at forlegningen 

av fridager fastsettes i en 

turnusplan som skal utarbeides 

i samråd med de tillitsvalgte 

(tilsvarende gjelder etter pleieog 

omsorgsoverenskomsten 

Kontingent etter 75 år 

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 5 leser jeg en uttalelse fra årskonferansen 

for uføre og pensjonister i Østfold at kontingenten 

til Fagforbundet skal betales til fylte 75 år. Jeg fylte 

75 år i februar i fjor, men betalte likevel 400 kroner i kontingent. 

Er dette riktig, eller skulle kontingenten min blitt 

stanset i fjor? KL 

SVAR: Vedtektene til Fagforbundet sier at pensjonister som 

er fylt 75 år, er fritatt for kontingent. Siden pensjonistkontingenten 

er en årskontingent, må man fylle 75 år før årsskiftet 

for å være fritatt. 

Krav om kontingentinnbetaling skjer like etter årsskiftet. 

Siden du fyller år i februar, var du ennå ikke blitt 75 år da 

kravene for 2010 ble dannet. Det er altså riktig at du betalte 

kontingent i fjor. Fra i år skal du være fritatt, og du har forhåpentligvis 

ikke fått noe krav for 2011. 

Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret 

med NHO for privatdrevne 

sykehjem). Overenskomsten 

sier intet om ansattes medinnflytelse 

når det gjelder valg av 

fri på røde dager. For enkelte 

sykehjem er det inngått særavtaler 

om inngåelse og endring 

av turnusplan, som i prinsippet 

kan ha betydning, uten at jeg er 

kjent med noen slike tilfeller. 

Det samme antar jeg gjelder 

arbeidsavtalen –det ville være 

oppsiktsvekkende om den sa 

noe om dette. 

Arbeidsgiver har med andre 

ord en i utgangspunktet uinnskrenket 

beslutningsrett med 

hensyn til hvilke rød dager den 

enkelte skal få fri. 

Det ovenfor beskrevne kalles 

gjerne styringsrettens ytre 

grenser. I tillegg kommer en 

indre grense – en styringsrettsbeslutning 

må også tilfredsstille 

allmenne saklighetsnormer. Det 

rekker nok i dette tilfelle ikke 

lenger enn at arbeidsgiver må 

praktisere fordelingen av fri på 

røde dager på en rettferdig måte 

som sikrer likebehandling av 

ansatte over tid. En konsekvens 

av dette blir at dersom noen får 

egne ønsker innvilget, må også 

andre ha samme mulighet. Det 

samme resultatet vil anvendelse 

av det forvaltningsrettslige 

likebehandlingsprinsipp lede til 

(forutsatt at sykehjemmet er 

kommunalt drevet). 

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen

SPØRSMÅL: Når det gjelder 

LOfavør kollektiv hjemforsikring, 

må jeg melde fra hvor mye 

vi har av verdier for hjemme? 

Hvor mye dekker forsikringen? 

Lars-Erik 

SVAR: Med kollektiv hjem er 

det meste veldig enkelt. Du 

trenger ikke opplyse på forhånd 

hva du eier, men ta gjerne vare 

på kvitteringer og/eller takstpapirer 

for verdifulle gjenstander. 

En idé kan være å 

bruke et kamera og fotografere 

rom for rom. Det gjør det 

lettere å huske og dokumentere 

hva du har i boligen din. 

Forsikringen har ingen øvre 

grense for samlet erstatning. 

Vær likevel oppmerksom på at 

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no 

Forskjellen på 

kaskoforsikringer 

SPØRSMÅL: Hva er egentlig 

forskjellen på toppkasko, 

kasko, minikasko og ansvar på 

bilforsikringen? Prisforskjellen 

er ganske stor! 

Helen 

SVAR: Forskjell i hva forsikringene 

dekker, gjenspeiles helt 

riktig i prisen. Her er en kort 

oversikt: 

ANSVARSFORSIKRING er 

lovpålagt og dekker skader på 

andre personer samt andres 

eiendeler og eiendom. Den 

dekker også fører- og passasjerulykke. 

MINIKASKO dekker i tillegg 

skader som følge av brann, 

bruddskade på glassruter, og gir 

erstatning ved tyveri og innbrudd 

i bilen. 

Må jeg melde 

verdien av innbo? 

KASKO dekker i tillegg skader 

på egen bil som følge av kollisjon, 

sammenstøt med dyr, utforkjøring, 

velt og hærverk. 

TOPPKASKO dekker i tillegg 

leiebil, flere typer skader og 

har høyere beløpsgrenser ved 

tyveri eller skade på fast - 

montert utstyr, løse gjenstander 

og spesiallakk. 

Det som påvirker prisen 

mest, er merke, modell, kjøre - 

lengde, registreringsår på bilen 

samt ditt bosted og alder. Jo 

nyere og dyrere bil du har, 

desto viktigere er det å ha god 

dekning. Det er bare kasko og 

toppkasko som dekker skade 

på egen bil om du har skylden 

for skaden. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

Sparebank 1 Gruppen 

erstatning av enkeltgjenstander 

og samlinger er begrenset 

oppad til 200.000 kroner. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

Sparebank 1 Gruppen 

Lov og rett på jobben 

Thrine Skaga, 

leder for forbundsadvokatene 

i Fagforbundet 

Du overvåkes – enten 

du vil eller ikke! 

I disse tider hvor så mange snakker om overvåkning på 

forskjellige måter, har særlig en problemstilling 

aktualisert seg blant de sakene vi har på Forbundsadvokatkontoret. 

Saken knytter seg til avfallsbransjen 

hvor det var enighet mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver 

om at det skulle settes GPS inn i søppelbilene slik at 

man fikk et effektivt faktureringssystem. 

I ettertid valgte arbeidsgiver å bruke informasjon fremkommet 

via GPS-overvåkningen til annet formål enn det 

som var avtalt. Helt konkret ble overvåkningen brukt 

som bevis for feilaktig timeregistrering. Fagforbundet 

mener at dette er ulovlig, og vi har prøvd å få såkalt 

bevisavskjæring, altså at GPS-overvåkningen ikke kan 

legges til grunn som bevis for annet enn det det var 

enighet om at dataregistreringen skulle brukes til. 

Saken har vært fremlagt for tre instanser, men vi har 

dessverre ikke fått medhold. Det betyr at vi som arbeidstakere 

i større grad enn tidligere risikerer at dataregi - 

strering brukes til langt mer enn trodde var mulig. 

Å legge fram datainformasjon fremhentet til annet formål 

enn avtalt, er et brudd på personvernlovgivningen. 

Det er Datatilsynet enig med oss i, men likevel har retten 

kommet til at det er et viktigere prinsipp at partene kan 

legge fram de bevis de mener å bygge sine påstander på – 

selv om de er fremskaffet på utilbørlig vis. 

Dette ser vi på som svært problematisk. Konsekven - 

sene er at vi som arbeidstakere må være svært kritisk til 

alt som har med elektronisk overvåkning å gjøre. Den 

tekniske utviklingen gjør det lettere å overvåke. Et eksempel 

er via mobiltelefon. Dette har til nå primært poli - 

tiet brukt i spesielle tilfeller, men vi ser for oss at også 

dette vil bli langt mer vanlig framover. De fleste moderne 

mobiltelefoner har nå innebygget GPS, og posisjonsinnhenting 

kan lett innhentes. Andre eksempler vil være 

passering av bomringer dersom du har tjenestebil, overvåkningskamera 

på jobb, adgangskontrollsystem, etc. 

De opplysninger som arbeidsgiver samler inn og lagrer 

uavhengig av hva det egentlige formålet var, vil du som 

arbeidstaker alltid måtte forvente at blir brukt til andre 

formål enn det du opprinnelig trodde de skulle brukes 

til. Dette kan være smart å ha i tankene! 


Det gjelder å 

følge egløf med m i tiden 

ejgteD å redle 

 

igjen 

neditidem 

Juleshopping 

Kommunal Kompetanse nse har byttet navn vn til Fagakademiet. 

adem 

Vi V 

i ønsker deg som jobber bber med me med me med kommunale kommunale muna og og og offentlige of 

of offentlig 

ffentlige fentlig ffentlige ge 

tjenester velkommen på våre vår vååre 

kompetansetiltak. 

komp mpetansetiltak. anse 

Vi 

tilbyr tilbyr 700 aktuelle e kurs, kurs, kur rs, konferanser eranser r og studier r 

over over hele landet, for r eksempel: eksem empel: 

– Ny lov om kommunale ale helse- og og omsorgstjenester omsorgstjenester gstjeneste m.m. m.m. m.m. m 

– Medikamenthåndtering Medikamenthåndt dter ring ing i i skole s og bar barnehage nehhage 

– Hva gjør jeg når arbeidsmiljøloven arbe a eidsmiljøl øloven bryte brytes? b ytes? 

Les om våre 

tilbud tilbu på fagakademiet.no 

f fagakade 

m o 

a n.tei 

Vi Vi er er LLOfavørs 

LOfavørs 

fforsikringsselskap. 

or orsikring 

Hva betyr 

etyr det det ffor 

f or deg? 

Først 

og frem 

em st 

kan 

du være 

sikk er på å f få 

forsikrin 

med 

gode 

de vilk 

år. 

Du kan 

også f øle deg tr trygg 

på å få 

rask 

og god 

behandling 

hvis 

uh ellet er ute, f for 

Spar 

eBank1 

1 For 

sikring har Nor ges m mest 

es 

fornøyde 

kunder 

etter skade. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

i Beijing 

 

 

 

 

Les mere på www.albatros-travel.no/fag 

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no

Bruk stemmeretten 

Høyresidens politikk truer vel - 

ferden, mener Fagforbundet 

og LO i Bergen. Med en egen 

valgpamflett vil de mobilisere 

med lemmene til stemmeurnene. 

Side 29 

Mitt yrkesvalg 

Vi har spurt åtte medlemmer om 

hvorfor de har valgt nettopp sitt 

yrke, og hva som er viktigst for 

dem i jobben. Side 30 

Fosterforeldre 

i kommunane 

Kommunale fosterforeldre har 

mange av dei same utfordringane 

som statlege familieheimar. Men 

dei har ikkje same trygge vilkår, 

og mykje lågare godtgjersle, skriv 

fokusforfattarane Monika Haanes 

Waagan og Harald Berre. Side 36 

«Vi må synliggjøre hva de ulike partiene 

mener om spørsmål som angår 

arbeidsplassene til våre medlemmer – 

og velferden til innbyggerne.» Side 38 

Seksjonsleder Gerd Eva Volden 

Kontor og 

administrasjon 

Første kommune i nettskyen 

Arkivkonsulent Anne Pettersen setter pris på at Narvik kommune frigjør ressurser 

med cloud computing. E-post og data lagres fra nå av i Googles store serverpark. 

Side 32 


Foto: Monica Schanche

Kontor og administrasjon 

Seks milliarder til 

konsulentbruk i Nav 

Nav har brukt over seks milliarder 

til å kjøpe tjenester fra private 

konsulenter de siste fem årene. 

Dette er om lag det samme som 

Nav utbetaler i lønn til egne ansatte 

i løpet av ett år. 

Tall som Aftenposten har hentet 

inn, viser at Nav har brukt 6,14 

milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester 

siden den tidligere 

trygdeetaten og Aetat ble slått 

sammen i 2006. Arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm forsvarer den 

høye konsulentbruken. Hun mener 

det ville ha kostet mer å øke bemanningen 

i Nav. 

En stor del av konsulenttjenestene 

har gått med til å gjennom - 

føre selve Nav-reformen og 

pensjonsreformen. Ifølge Nav vil 

det bli slutt på å bruke konsulenter 

på disse områdene i år. 

Men konsulentbruken på 

IKT-området er fortsatt stor. 

– Nav leier meg inn for én 

million i året. De kunne ha ansatt 

meg for en halv million, sier en 

innleid Cap-Gemini-ansatt til 

Fagbladet. MoS 

Rydd opp i 

overvåkning 

Regjeringen må rydde opp i 

et uoversiktlig regelverk om 

overvåkning i arbeidslivet, 

krever LO. I et brev til 

Arbeidsdepartementet 

påpeker LO at en rekke tiltak 

som i utgangspunktet kan 

ha aktverdige formål, også 

blir misbrukt til å overvåke 

ansatte. 

Overvåkning blir stadig 

mer utbredt i arbeidslivet. I 

helsesektoren blir 

hjemmehjelpere utstyrt med 

GPS i bilen, og håndholdte 

computere. 


RETT TIL LÆRLINGPLASS: Leder Linn Hemmingsen og nestleder Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom 

kjemper for lovfestet rett til lærlingplass. De får full støtte av Fagforbundsleder Jan Davidsen. 

Vil lovfeste rett til lærlingplass 

Fagforbundsleder Jan 

Davidsen mener samfunnet 

har en moralsk plikt til å 

lovfeste retten til lærlingplass. 

Jussprofessor Henning 

Jakhelln advarer. 

– Samfunnet må ta sitt ansvar 

for å gi de unge lærlingplass, 

mener Jan Davidsen. I politisk 

kvarter på NRK før sommer - 

ferien understreket han at det 

er samfunnet som har definert 

behovet for arbeidskraft, og at 

samfunnet har et moralsk 

ansvar for at de unge får fullført 

utdanningen sin. 

– Gjennom en lovfesting 

settes en standard for hva vi 

forventer av arbeidslivet, sier 

han. 

Advarer mot tvang 

Jussprofessor Henning Jakhelln 

tror ikke det løser det grunnleggende 

problemet. Han 

advarer mot å tvinge bedrifter 

til å ta imot lærlinger, og mener 

det blir en uheldig start på et 

arbeidsforhold. Jussprofessoren 

får støtte fra NHO, som er redd 

for at bedrifter skal bli pålagt å 

ta inn lærlinger. 

Jan Davidsen reagerer på at 

lærlinger framstilles som en 

byrde. I stedet burde virksom - 

hetene vise stolthet over den 

kunnskapen de har, og at den 

kan videreføres til nye generasjoner, 

påpeker han. 

Elevorganisasjonene og Utdanningsforbundet 

foreslår et 

toårig praksisopplegg i skolens 

regi som et alternativ for dem 

som ikke får lærlingplass til 

høsten. 

Skeptisk til skolepraksisår 

Ungdomstillitsvalgt Linn Hem - 

mingsen i Fagforbundet Ungdom 

advarer mot at skole elever 

uten læreplass blir B-lag. 

– De som ikke får lærlingplass, 

får i dag et tredje år på 

videre gående i stedet for to år 

som lærling på arbeidsplassen. 

Strykprosenten er høyere; de 

blir behandlet som B-arbeidstakere 

og stilt bakerst i køen i 

forhold til dem som har vært 

i lære. Jeg er redd det samme 

skjer med dem som eventuelt 

går to år i praksisopplegg på 

skolene, sier Hemmingsen. 

Ikke nok med lovfesting 

I tillegg til lovfesting vil 

Hemmingsen ha en mer styrt 

prosess for å utdanne veiledere, 

få godkjente lærebedrifter og 

gi kompensasjon til dem som 

tar på seg denne oppgaven. 

Tilskuddet må økes, slik at lærlingene 

ikke blir en utgiftspost. 

– Vi må ta et felles ansvar og 

sikre at lærlinger får fullført 

utdanningen. De er framtidas 

arbeidskraft. Og vi trenger den, 

sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt. 

Tekstog foto: MONICA SCHANCHE

Foto: Privat 

LO i Bergen 

utfordrer 

høyresiden 

Høyre i Bergen hadde før 

sommerferien rekordoppslutning. 

LO tar opp kampen med 

pamfletten «Konkurranseutsatt 

– Høyre sidens politikk truer 

velferden vår». 

Fremst i kampen står LO-leder i 

Bergen og omland, Ørjan Myrmel, 

som også er leder i Fagforbundets 

Seksjon kontor og administrasjon. 

– Høyresiden har styrt Bergen by 

og fylkeskommunen de siste åtte 

årene, og privatisert store deler av 

tjenestetilbudet i Bergen. Tanken 

med dette heftet er at vi skal få 

belyst konsekvensene av konkurranseutsetting 

og anbud på 

velferdstjenestene på en folkelig 

og enkel måte, sier Myrmel. 

Han mener høyresiden lar de 

privates krav om gevinst få spille 

en stadig større rolle. 

– Vi vet at dette får konse kven - 

ser for både for velferds tjenestene 

og for arbeidsvilkårene til de 

ansatte, sier han. 

STÅR SAMMEN: Hovedtillitsvalgt 

Atle Holberg Frey krever at kvalitet, 

pasientsikkerhet og ansattes 

arbeids miljø blir ivaretatt. 

RØDT KORT: – Byrådet har i åtte år lovet oss bedre tjenester ved å konkurranseutsette velferdsoppgavene i Bergen. 

Resultatet er det motsatte. Vi har fått en stoppeklokkeomsorg som ikke inneholder mye menneskelighet, sier Ørjan 

Myrmel, leder i LO i Bergen og omland. 

Stoppeklokkejag 

Heftet bringer intervju med 

mennesker som hver på sin måte 

beskriver hvordan arbeidshver - 

dagen oppleves i de konkurranse - 

utsatte jobbene. De forteller om 

stadig lengre arbeidsdager, 

dårligere lønns- og arbeidsvilkår 

«Vi frykter at kvalitet og pasient - 

sikkerhet blir dårligere når sykehusene 

skal øke aktiviteten, og 

samtidig redusere bemanningen. 

Samtidig er vi bekymret for de 

negative arbeidsmiljøkonsekven - 

sene dette vil gi,» skriver organisasjonene 

og vernetjenesten i en 

felles bekymringsmelding til 

ledelsen. 

– Færre folk og mer å gjøre 

betyr at vi må løpe enda forter, 

og en stoppeklokkeomsorg 

som ikke tillater vanlig med - 

men neskelighet. 

– Dette er en helt annen 

virkelighetsbeskrivelse enn den 

glansede framstillingen fra de 

borgerlige partiene, sier Myrmel, 

som håper at flest mulig leser 

Urolig for ansatte 

Omorganisering tærer på de ansatte, advarer tillitsvalgte ved 

Vestre Viken. De store innsparingene ved sykehusene i Vestre 

Viken HF bekymrer de tillitsvalgte og vernetjenesten. 

sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, 

Atle Holberg Frey. 

Han frykter flere korridor pasi - 

enter, belastninger på de ansatte 

og tap av nøkkelpersonell. 

Omstillingslei 

– Vi mister kompetanse. Noen har 

allerede sagt opp. Ansatte er lei av 

omstillinger der det hele tida er 

fokus på økonomi. Sammenslåing 

av sengeposter og transport av 

heftet og bruker stemmeretten 

12. september. 

Det er Manifest Analyse som 

har utarbeidet heftet for LO, og 

det vil bli distribuert gratis i 

Bergensregionen. Manifest Analyse 

har også utgitt et tilsvarende 

hefte for LO i Oslo. MoS 

pasienter mellom sykehusene vil 

føre til overbelastning av en alle - 

rede hardt presset ambulanse - 

tjeneste, sier Frey. 

Han forteller om frustrasjon og 

usikkehet blant de ansatte. Omstillingene 

er ment å bli satt i verk 

fra 1. september. I den felles 

henvendelsen påpeker organisasjonene 

at de ansatte ikke er blitt 

tilstrekkelig involvert. De uttrykker 

også bekymring for at systematisk 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

(HMS) ikke er etablert i et foretak 

med 9500 ansatte. 

Tekst: MONICA SCHANCHE 


Foto: Ola Tømmerås

Verdens 

beste jobb 

Navn: Ann Helen Kjørvik 

Alder: 23 

Utdanning: Fagbrev i kontorfag 

Jobb: Førstesekretær ved St. Croix 

aktivitetshus i Fredrikstad kommune, 

Østfold 

Selv om Ann Helen Kjørvik alltid 

har hatt lyst å arbeide med økonomi 

og administrasjon, hadde 

hun ikke trodd det skulle være så 

spennende å være førstesekretær 

i kommunen. 

Hun er glad for at hun har 

varierte oppgaver. 

– Vi jobber mye backstage 

med konserter og andre arran - 

gementer. Vi har kontakt med 

artister, organiserer billettsalg og 

Folkekjær 

generalist 

Navn: Tine Kristoffersen 

Alder: 39 

Utdanning: Halvårsenhet 

i service og informasjon 

Jobb: Konsulent i 1. linje - 

tjenesten hos kemneren 

i Tromsø kommune, Troms 

Det var litt tilfeldig at Tine valgte 

kemnerkontoret som arbeidsplass. 

Hos kemneren ble det ledig 

et tre måneders vikariat med 

sjanse for fast jobb. Og hun fikk 

ta et halvårs studium i Service og 

informasjon. 

Tine nevner flere utfordringer i 

jobben. – En er at jeg må kunne 


finner ut hvilke regler og avtaler 

som gjelder, forteller hun. 

I kulturlivet møter hun mange 

problemstillinger i forhold til 

arbeidstid og lønn, så hun 

kjenner godt til arbeidslivets lovog 

avtaleverk. 

– Som medlem av Fagforbundet 

har jeg noen i ryggen 

hvis det skulle dukke opp et 

problem, sier hun. 

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN 

litt om alt. Og når folk er frustrert, 

er det viktig å se at det ikke er 

meg, men systemet det gjelder. 

Jeg må være proff og lytte, og 

ikke ta det personlig. 

Tine har vært medlem i Fagforbundet 

siden hun begynte hos 

kemneren. 

– Hvis vi skal ha noe å si i 

samfunnet, må vi kunne påvirke. 

Jeg liker også den sosiale drivkraften, 

som engasjementet for å 

opprette en barneby i Angola. 

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE 

Lærer mer hele tida 

Navn: Alexander Næss 

Alder: 22 

Utdanning: Fagbrev som serviceelektroniker 

Jobb: IKT-konsulent ved byrådsavdelingene 

i Oslo rådhus 

– Jeg liker å møte folk og løse 

problemer, sier Alexander. 

– Vi har et godt arbeidsmiljø med 

mange utfordringer, sier Synnøve 

Trondsen. Hun har en bachelor i 

kultur og samfunnsfag, med fordypning 

i juss, og syns hun får 

brukt utdannelsen sin i jobben. 

Hvorfor hun valgte denne jobben? 

– Kommunen er en stor arbeidsplass. 

Den gir mange muligheter, 

og er et trygt sted å jobbe. 

Jobben er veldig variert, og 

Alexander nevner oppgaver som 

bestiller- og leverandøroppfølging, 

og brukerstøtte for 300 ansatte i 

fem byrådsavdelinger. 

– En utfordring er at det alltid er 

noe nytt å sette seg inn i. Jeg lærer 

stadig noe nytt. 

Alexander arbeidet først gjennom 

et vikarbyrå. Tjenestemannsforeningen 

ved rådhuset kjempet 

for at han skulle få fast tilsetting. 

– Jeg meldte meg inn i Fagforbundet 

da foreningsleder Grethe 

Møystad Olsen fortalte meg om 

fordelene ved å være medlem. Nå 

har jeg fått fast stilling, og det er 

jeg fornøyd med, sier Alexander 

Næss. 


Åtte medlemmer av Fagforbundet forteller her hvorfor de har valgt å arbeide i kontor og administrasjon. 

Vi har også spurt dem om hva de liker best ved jobben sin, og hvilke utfordringer de møter. 

Liker 

utfordringer 

Navn: Synnøve Trondsen 

Alder: 29 

Utdanning: Sammensatt bachelor 

med kultur og samfunnsfag 

Jobb: 1. konsulent ved næringsetaten 

i Oslo kommune 

Av utfordringer nevner hun høyt 

arbeidspress. 

– Jeg behandler ca. 1400 

søknader om skjenkebevilling i 

året, og det er alltid noe som haster. 

– Fagforbundet er et LO-forbund, 

og jeg kan stå bak de verdiene 

og synspunktene de har. Og 

som organiserte blir vi informert 

om ting før de skjer, sier Synnøve 

Trondsen som også er ungdomstillitsvalgt. 

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Tent på 

elektronikk 

Navn: Evelyn Haugen 

Alder: 41 

Utdanning: Ettårig arkivskole og 

praksis med videreutdanning, 

Universitetet i Oslo. 

Jobb: Saksbehandler ved 

dokumentsenteret i Kongsvinger 

kommune, Hedmark 

– Det er spennende at Kongsvinger 

har elektronisk saksbehandling. 

Det er interessant å 

lære mer om elektroniske løsninger, 

og ikke bare holde på med 

papir, sier Evelyn. 

– Det beste ved jobben er innholdet 

i faget, mulighetene til å 

lære noe nytt og gode kolleger, 

sier Evelyn og fortsetter: 

– Jeg trives og ser fram til å gå 

på jobb. Utfordringene kommer 

når det er kluss med datasys- 

Forvalter 

historien 

Navn: Lena Sørli 

Alder: 41 

Utdanning: 3-årig videregående 

skole med regnskapslinje og 1-årig 

fagutdanning ved Arkivakademiet 

Jobb: Arkivleder ved sentralarkivet 

i Kongsvinger kommune, Hedmark 

Sentralarkivet i Kongsvinger 

kommune omfatter også politisk 

sekretariat. Lena har utdanning 

fra Arkivakademiet i regi av Riksarkivet, 

som er en av få fagutdanninger 

for arkivarer. Hun har 

erfaring fra flere typer arkiv. 

– Jeg jobbet i et departementsarkiv 

i ti år før jeg trådte inn i 

kommuneverdenen. 

– Det beste ved jobben er at 

jeg får være med og ta vare på 

viktig informasjon, og at jeg får 

være med på å lage systemer for 

å ha oversikt over dokumentene i 

organisasjonen, sier hun. 

temene. Når sak- og arkiv - 

systemet (web-sak) ikke fungerer, 

blir det trøblete. 

Hun syns det er ok å være 

medlem i Fagforbundet, og få 

hjelp hvis det skulle dukke opp 

noe. 

– De tillitsvalgte tar opp sakene 

for oss. Jeg ble spurt av noen av 

Fagforbundet sine folk, fikk forklaring 

på hva medlemskapet 

innebar og syntes det var greit. 


Utfordringene er at det stadig 

er endringer i den elektroniske 

verden, og å klare å ta vare på 

arkivene elektronisk. 

– Du må hele tiden strekke deg 

for å ivareta arkivene, sier hun. 

Hvorfor hun er medlem i Fagforbundet? 

– Det har ikke vært 

veldig bevisst, men jeg ser at det 

er nyttig å være organisert, og 

Fagforbundet har vært et greit 

valg. 


Fra møterom til tundra 

Navn: Christina Henriksen 

Alder: 28 

Utdanning: Bachelor i kultur- 

og samfunnsfag 

Jobb: Rådgiver med særlig ansvar 

for urfolksspørsmål 

Arbeidsplass: Barentssekretariatet, 

Sør-Varanger kommune 

i Finnmark 

– Det beste med jobben er at 

jeg får jobbe selvstendig og i et 

godt arbeidsmiljø. 

Arbeidshverdagen til Henriksen 

spenner fra vanlige møter i rom 

med variert lufttilførsel, til fine 

møter på reinskinn i lavvo på 

tundraen i Nordvest-Russland. 

Henriksen jobber med saker 

som folk er genuint opptatt av, 

fordi det angår livsgrunnlaget 

deres. 

– Reindrift versus industriutvikling, 

for eksempel. Og fiske - 

Betyr noe for andre 

Navn: Thore Wiig Andersen 

Alder: 30 

Utdanning: Teolog 

Jobb: Kapellan i Øyestad Sokn 

i Arendal prosti, Aust-Agder 

– Å kunne bety noe for 

mennesker i sorg og glede, i 

viktige livssituasjoner, var min 

inngang til presteyrket, sier Thore. 

– Det beste ved jobben er å få 

ta del i mye glede, bekrefte 

menneskers verdi og løfte opp 

mennesker som trenger det. 

Utfordringer i presteyrket er 

usikkerhet rundt arbeidsgiveransvaret, 

påpeker han. 

– Vi er statsansatte i dag. Men 

vi vet ikke hvem som blir arbeidsgiver 

i framtida. Det kan få følger 

for pensjon og stillingsvern. En 

annen utfordring er rekrut tering, 

sier Thore, som er ungdomstillitsvalgt 

i Fagforbundets landsom - 

fattende fagforening TeoLOgene. 

rettigheter som glipper unna 

lokalbefolkningen, fordi turistene 

betaler mer. 

Henriksen er medlem av Fagforbundet 

fordi flere kollegaer er 

medlemmer. 

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL 

Foto: privat 

– For meg er det naturlig å 

være med i et LO-forbund. Med 

hjertet på venstre side, solidaritet 

med andre yrkesgrupper i kirken 

og internasjonal solidaritet. Fagforbundet 

er en mektig kraft, som 

det er godt å ha i ryggen. 

Tekst: MONICA SCHANCHE 

Foto: Stig Marlon Weston

NETTSKYEN 

Narvik i 

nettskyen 

• Cloud Computing = tjenester 

via internett. 

• Tjenester og programvare 

kjøres over nettet, og lagres 

på eksterne servere. En stor 

del av dette er programvare 

som er tilgjengelig på nett, 

uten at du behøver å ha det 

installert lokalt på pc-en 

(Saas, Software as a Service). 


Narvik kommune er først ute med å lagre e-post, vedlegg og 

kalender på ekstern server tilknyttet internett. Kommunen slipper 

overfylte serverrom og sparer penger på investeringer og drift. 


Cloud computing er den engelske 

betegnelsen – nettskyen på norsk. 

– Jeg kan lese e-posten min uansett 

hvor jeg er, og jeg får ingen flere 

meldinger om at postboksen er full. 

Det er kjempegøy at Narvik kommune er først i 

nettskyen, sier arkivkonsulent Anne Pettersen. 

Hun er en av de 1500 ansatte i Narvik kommune 

som har tilgang til e-posten sin over internett 

uten at den lagres på egen pc. Journalføring av 

e-poster i sak- og arkivsystemet gjøres med et 

enkelt tastetrykk. 

– Her er det viktig med overskrift i meldingen for 

å finne dem igjen. Og det er viktig å rydde så du 

ikke mister oversikten, sier Anne Pettersen. 

Hva er nettskyen? 

Du kan like gjerne lære deg nyordet: Nettskyen. 

Eller cloud computing på engelsk. Det er betegnelsen 

for alt fra dataprosessering og datalagring 

til programvare på servere som står i eksterne 

serverparker tilknyttet internett. 

Per Jakobsen, enhetsleder for it drift og utvikling, 

er mannen som tar Narvik kommune ut i nettskyen. 

Kommunen tar farvel med Lotus Notes som 

har vært de ansattes e-postsystem i ti år, og går over 

til skytjenesten Gmail. 

– Vårt primære behov var å fornye kommunens 

e-post. Vi har valgt Google fordi de har et konsept 

med Google Apps som gir oss flere muligheter i tillegg, 

blant annet verktøy for å skrive og lagre 

dokumenter, regneark, presentasjoner og skjemaer. 

Innskjerping for sensitive data 

It-sjefen skynder seg å understreke at ingen sensitiv 

informasjon skal ut på himmelfart. 

– Det skal ikke sendes noe sensitivt på e-post. 

Det var også en regel før, men vi er enda mer nøye 

nå, understreker han. 

– Det gamle Lotus-systemet fra IBM var utdatert, 

og vi hadde problemer med å skaffe nok kompetanse 

til å drifte og fornye det. Vi var nødt til å 

gå nye veier og finne en ny e-postløsning for kommunen, 

sier Jakobsen. 

Sparer utgifter 

It-avdelingen ønsket å minske økonomisk risiko 

ved å slippe å investere i tunge it-systemer og tung 

kompetanse. 

– Vi ville forenkle it-administrasjonen og de ressursene 

vi bruker på e-post. Før måtte vi adminis - 

trere spam-post, som tok mye tid. Nå slipper vi det, 

sier Jakobsen. 

Kommunen betaler 40 euro i årlig lisens for hver 

bruker. I forhold til det tidligere Lotus-systemet 

sparer kommunen om lag 100.000 kroner i året. 

– Skulle vi investert i nye løsninger, ville det blitt 

langt dyrere, mener it-sjefen.

SVEVER: Gøy å være først i nettskyen, 

syns arkivkonsulent Anne Pettersen i 

Narvik kommune. 

Stoler på sikkerheten 

– Som kommune er vi ikke skodd for 24 timers 

drift, men mange brukere forventer det. En god del 

ansatte i helsesektoren bruker systemet til alle døgnets 

tider. Da er det en fordel at det driftes fra et 

profesjonelt driftssenter, mener Jakobsen. 

– Vekker det bekymring ikke å vite hvor kommunens 

e-post er lagret? 

– Det skal ikke være lett å identifisere driftssentrene. 

Google har inngått en avtale kalt Safe 

harbour agreement. Det er retningslinjer om 

hvordan sensitive data skal lagres i nettskyen. Nå 

legger vi ikke ut sensitiv informasjon, men dette er 

likevel en kvalitetssikring, understreker han. Avtalen 

gjelder innenfor EU-regionen og er en 

harmonisering til et regelverk som også gjelder i 

USA. 

Større risiko i eget hus 

– Hvordan ser du på sikkerheten? 

Sikkerheten er større med et datasenter og profesjonelle 

folk som hele tiden vedlikeholder systemet 

enn om vi skulle ha det i eget hus, mener it-sjefen. 

– Vi har problemer med å skaffe nok kompetanse 

til å drifte dagens system, og problemer 

med fysiske datarom, med utstyr som eldes og 

uhensiktsmessige bygg. Risikoen for at informasjon 

skulle komme på avveie i skyen er liten, nærmest 

akademisk, mener Jakobsen. 

– Hva med hacking? 

– Det er atskillig mer åpent for hacking i egen 

organisasjon. Google har flere sperrer. 

De bygger sine egne dataservere, og programmerer 

sitt eget operativsystem. Det gjør dem 

mindre sårbar for hacking og virus. Det er også et 


SKJEMAVERKTØYET 

I GOOGLE APPS 

Start med å lage et 

skjema med de svaralternativene 

du ønsker, 

og del dette til dem som 

skal svare. Alle svarene 

samles i et regneark og 

kan enkelt sorteres 

eller videre behandles der. 

I dette tilfellet har vi 

benyttet skjemaverktøyet 

for å lage et enkelt 

påmeldingsskjema der 

påmeldingene ble samlet 

i Google Apps sitt regne - 

ark. Jobben med å 

utforme dette tok ca. ti 

minutter. 

spørsmål hvor interessant det er å få tilgang til 

e-post fra en norsk kommune. Vi er ikke akkurat 

FBI, smiler Jakobsen. 

Inn i skole og oppvekst 

Narvik kommune skal også innføre Googles 

gruppevare til hele utdanningssektoren. 

– En fordel er at Google har en lisensieringspolicy 

som gjør at skole- og oppvekstsektoren vil 

få tilgang på en gratislisens. Nå får lærere, elever 

og alle ansatte i barnehagene tilgang til den kommunale 

e-postløsningen. Det er et nivå på e-post 

som vi ikke har hatt før, med én felles løsning, sier 

Jakobsen stolt. 

Det store omfanget gjør at it-avdelingen er nødt 

til å sende flere på kurs. 

– Foreløpig har vi gitt opplæring i det nye 

systemet til 100 personer internt i organisasjonen. 

Vi får litt drahjelp fra dem som bruker Gmail 

privat. Brukergrensesnittet er enkelt, og det er 

mulig for dem som har gått på kurs å lære opp folk 

rundt seg. Vi setter også opp en supportside der de 

ansatte kan få svar på enkle spørsmål, opplyser 

it-sjefen. 

– Er elevene allerede inne på det kommunale 

e-postsystemet? 

– Det er målet. Men vi må gjøre en ryddejobb før 

vi oppretter kontoer, med navn og struktur, for å 

sikre at eleven beholder sin konto gjennom hele 

skoletida. 

Fri for reklame 

Jacobsen peker på at det er viktig å skille mellom 

privat Gmail, som er gratis fordi den finansieres 

gjennom reklame, og den kommunale. 


Når kommunen betaler lisens for hver bruker, er 

kontoen reklamefri. Elevdelen vil også være uten 

reklame, fordi den er en såkalt academic lisens. 

Rett i saksarkivet 

– Vi har fått et samarbeid med Google og det 

svenske Avalon Innovation for å lagre e-postmeldinger 

og vedlegg direkte inn i vårt saksbehandlingssystem 

Websak. Vi ser det som en fin mulighet. 

Løsningen er under testing og utprøving nå, opplyser 

Jakobsen. 

– Når du åpner Gmail, dukker det opp en knapp 

med beskjed «lagre til websak». Gmail er tilpasset 

vårt utseende med vårt kommunevåpen og med 

våre kommunale innstillinger, forteller it-sjefen. 

Smarte løsninger 

Narvik kommune har også funnet en løsning for 

ansatte på farten. 

– Vi har mange brukere som ikke nødvendigvis 

sitter foran en pc hele dagen. Med smart- telefon 

vil de kunne motta og sende e-post og dele 

kalenderinformasjon med andre kolleger, noe som 

har vært etterspurt av mange, forteller Jakobsen. 

Også her er det tenkt på sikkerhet. Såkalt Kill 

Pill skal kunne slette alt innhold på en telefon som 

blir stjålet eller mistet. It-avdelingen administrerer 

alle kontoer og kan slette hos alle brukere, opplyser 

it-sjefen. 

– Kan dere være en ressurs for andre kommuner 

som vil prøve seg i skyen? 

– Det er allerede kommet henvendelser fra flere 

kommuner. Vi stiller gjerne opp og deler erfaringer 

og tanker med andre som vil se mulighetene i 

dette, sier it-driftssjef Per Jakobsen. 

IT-PILOT: Driftssjef Per Jakobsen tar 

Narvik kommune ut i nettskyen. Et 

stort teknologiskifte med sparte 

lisens- og driftsutgifter og en rekke 

fordeler for brukerne, mener han. 

Foto: Nicola Mulryan

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og 

interesse for andres fagområder. 

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige 

forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen. 

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal 

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse? 

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill til 

hvordan 

vi kan motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd av 

antibio tika resistente mi krober. 

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse, 

miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele 

samfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen. 

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har 

den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke 

så mye som skal til. 

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som 

arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, 

men noen må gi dem sjansen! 

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktive 

skjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune styremøter 

direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere? 

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider 

med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra 

til et seksualvennlig miljø. 

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille 

seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser. 

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes 

i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst 

kjærlighet. 

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser 

som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og 

omsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte 

yrker. 

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon. 

KVALITETSKOMMUNE 

Temahefte nr. 15 For medlemmer i F 

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den 

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om 

hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum. 

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for 

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man 

lykkes. 

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune - 

programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 

2006. Her finner du noen av de gode historiene. 

NYTT 

TEMAHEFTE! 

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene 

og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale 

klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog 

klimaplaner. 

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om 

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig - 

heter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap 

og møteplasser for sekretærer. 

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, 

gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens eldreomsorg gir 

faglig påfyll til morgen dagens pleiepersonell. 

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan 

grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En 

sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag. 

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge 

yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi 

plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet. 

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling 

de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager 

vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde. 

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. 

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, 

og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

Fokus 

Monika Haanes 

Waagan 

Fostermor og barne - 

vernspedagog, orga - 

nisert i Fagforbundet, 

Møre og Romsdal. 

Harald Berre 

Fosterfar, med i Fag - 

forbundets Faggruppe 

barnevern i Seksjon 

helse og sosial, leder i 

foreningen Fosfor. 


Målet med den nye kommunale avtalen som vart send ut til kommunane 

i januar, skulle ifølgje departementet vere «å gjøre det enklare å 

være fosterforeldre». Dessverre er den nye avtala ikkje meir enn ein 

reproduksjon og ei viss redigering av den gamle. 

Ingen skilnad med 

ny fosterheimsavtale 

Den nye avtalen inneber inga 

endring i den rettslege stillinga for 

fosterforeldre i kommunale oppdrag. 

Å ta på seg eit fosterheimsoppdrag 

frå kommunen er eit 

risikoprosjekt der ein spelar høgt, 

med sin eigen familie som innsats. 

Tryggleiken for eiga helse, noverande 

og framtidig familieøkonomi, 

framtidig pensjonsinntekt og eventuelle 

uføreytingar heng i ein tynn 

tråd. Om ulukka skulle vere ute, om 

oppdraget brått skulle bli avslutta 

eller endra, om sjukdom eller 

arbeidsløyse råkar, risikerer ein å 

stå på bar bakke, økonomisk, 

sosialt og menneskeleg. 

Etter å ha gått igjennom den nye, 

kommunale fosterheimsavtalen, 

innser vi at kommunale fosterheimar 

framleis tilhøyrer ein norsk 

pariakaste, der dei viktigaste lovene 

og reglane, som er sjølvsagte elles i 

arbeidslivet, ikkje gjeld. Berre omgrep 

som sosial dumping er dekkjande 

for forholda i store delar av 

den kommunale fosterheimsomsorga. 

Dersom ein i dag skal få i stand 

ein kommunal kontrakt som held 

mål, og som gir trygge nok rammer 

for fosterheimsoppdraget, må ein 

vere knallhard i forhandlingane 

med kommunen. Og det er det slett 

ikkje alle blivande fosterforeldre 

som er. Dei er tvert om idealistiske 

og ansvarsfulle menneske, med til - 

tru til at barnevernet held lovnadene 

sine og sørgjer for gode vilkår 

og nødvendig støtte for fosterbarnet 

og fosterfamilien. 

Dette er gode menneskelege eigenskapar, 

som ofte vert utnytta på 

det grovaste av norske kommunar, 

som kan gøyme seg bak lovverk og 

forskrifter som ikkje gjev rettar til 

fosterheimane. 

Skilnadene mellom statlege og 

kommunale fosterheimar er ikkje 

blitt mindre med den nye avtalen. 

Arbeidsgodtgjering for ein kommunal 

fosterheim er 76.440 kroner 

per år. Om oppdraget er krevjande, 

kan oppdragsgivar avgjere om godt- 

gjeringa til fosterheimen skal aukast 

(forsterking). Statlege familieheimar 

er sikra arbeidsgodtgjering på 

minimum 285.000 kroner i året. 

Men også godtgjersle ut over dette 

kan avtalast. 

Utgiftsdekning i ein kommunal 

fosterheim er mellom 4478 og 6611 

kroner per månad. Naudsynte 

dokumenterte ekstrautgifter kan 

dekkast av oppdragsgivar. Statlege 

familieheimar får dekt utgiftene 

med 7200 i månaden. Dersom heimen 

har høgare faktiske utgifter, 

skal beløpet justerast. 

Fosterforeldre på kommunalt 

oppdrag har, mellom anna, ikkje 

rett på tenestepensjon, yrkesskadeforsikring, 

sjukepengar frå første 

dag, stillingsvern, dagpengar, kurs/ - 

rettleiing, fri og feriestøtte eller 

feriepengar. 

Staten sikrar familieheimane sine 

tenestepensjon, refusjon til frivillig 

yrkesskadeforsikring, sjukepengar 

frå første dag, stillingsvern og langsiktige 

avtalar. Statlege kontraktar 

sikrar retten til grunnopplæring 

samt kurs, opplæring og rettleiing 

på linje med tilsette i barne-, ung- 

«Skilnadene mellom statlege og kommunale 

fosterheimar er ikkje blitt mindre med 

den nye avtalen.» 

doms- og familieetaten. Statlege familieheimar 

er sikra rett til frihelgar 

og betalte friperiodar som blir kompensert 

om friperiodane er uheldig 

for barnet og ikkje kan takast ut. 

Statlege familieheimar er sikra feriepengar 

og dagpengar utan vilkår. 

Er det meir krevjande å vere 

statleg fosterheim? «De statlige 

fosterhjemmene tar imot barn med 

krevende tilleggsutfordringer.» I ut-

greiinga barneminister Audun Lysbakken 

heldt for Stortinget 19. november 

2010 har dette brått vorte ei 

slags forklaring på kvifor dei statlege 

har andre vilkår enn dei kommunale 

fosterheimane. 

Vi kjenner mange statlege beredskaps- 

og fosterforeldre og veit at 

utfordringane dei møter er store og 

at tilleggsvanskane til barna er krevjande. 

Vi kjenner likevel nok kommunale 

fosterforeldre til å vite at 

ein stor del av dei kommunale 

heimane slit med akkurat dei same 

utfordringane. 

Skilnadane mellom statlege og 

kommunale plasseringar har 

mindre og mindre å gjere med kor 

store vanskar barna slit med. Skilnadane 

kjem i staden til syne i dei 

enormt ulike vilkåra fosterheimane 

får for å utføre oppdraga sine. 

Dagens fosterbarn har i stor 

grad det statsråden kallar «tilleggsutfordringar». 

Dagens fosterbarn 

har ofte teke skade, dei treng eks - 

traordinær oppfølging, dei treng 

hjelp og dei treng behandling. Det 

er ikkje slik at barn med krevjande 

tilleggsutfordringar automatisk 

kjem til statlege familieheimar. Til 

det har vi for få familieheimar. 

Difor kjem det store fleirtalet av 

desse hardast råka barna truleg til 

heilt ordinære kommunale fosterheimar. 

Statsråden veit dette. Det 

kommunale barnevernet rundt om i 

landet veit det, Bufetat veit det. Dei 

veit samstundes at dette er økonomisk 

gunstige barneverntiltak. 

Ein må slutte å utnytte idealismen 

og ansvarskjensla til dei kommunale 

fosterforeldra. Ein må slutte 

å utnytte den kjenslemessige til - 

knytinga desse foreldra får til fosterbarna. 

Det er denne kjensla som 

hindrar dei i å avslutte oppdraget 

med dei elendige vilkåra. 

Det er uhaldbart at private heimar 

skal tape økonomi, trygderettar og 

sosiale rettar for å utføre ei oppgåve 

kommunane har teke på seg. Når 

alt dette blir retta opp, skal vi med 

glede oppmode andre å ta på seg 

fosterheimsoppdrag. Fosterheimsoppdraget 

er givande! Men den 

dagen ulukka eller sjukdomen 

råkar, den dagen arbeidsløysa slår 

til, eller den dagen fosterbarnet, 

trass i kommunal plassering, avdekker 

«krevjande tilleggsutfordringar», 

er «løn i himmelen» litt for 

langt opp - og altfor langt fram. Det 

er no fosterforeldre i kommunane 

treng å behandlast skikkeleg. 


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Seksjonsleder 

Din arbeidsplass 

– ditt valg 

Tillitsvalgte fra LO Kommune hadde sitt sentrale valgkampverksted 

21. juni. Det er viktig å drive valgkamp for de partiene 

som støtter de kravene vi har til en god 

arbeidsgiver. 

Kommune- og fylkestingsvalget handler 

om arbeidsplassene til medlemmene. Det 

valget hver enkelt tar, påvirker sammen - 

setningen av hvem som politisk skal 

forme arbeidsplassene. Av erfaring 

vet vi at det ikke er likegyldig hvilke 

holdninger politikerne har til de ansatte 

og deres organisasjoner. 

Kampen mot privatisering og 

sosial dumping gikk som en rød 

tråd gjennom innleggene på valgkampverkstedet. 

Forbundsleder 

Jan Davidsen sa at valget handler 

om folkemakt mot kapitalmakt. 

Vi må synliggjøre hva de 

ulike partiene mener om 

spørsmål som angår arbeidsplassene 

til våre medlemmer – og 

velferden til innbyggerne. 

Det er kapitalmakta som vinner på 

høyresidas politikk. 

Fagforbundet har stor kompetanse i å 

samarbeide for å få en god kommune. 

Samarbeidsklimaet er viktig både for å 

utnytte ressursene best mulig og for å 

omstille og videreutvikle de ansatte. 

Det er vi som velgere som må se og 

stemme på politikere som vet å 

GERD EVA VOLDEN 

verdsette den samarbeidskulturen som 

blant annet trepartssamarbeidet er tufta på. 

Skillelinjene i et lokalvalg går ofte på tvers av hva de gjør i 

rikspolitikken. Lokalt teller personer kanskje mer enn politisk 

tilhørighet. Det kan være bra for demokratiet. Likevel må vi 

synliggjøre hva de ulike partiene mener om spørsmål som angår 

arbeidsplassene til våre medlemmer – og velferden til innbyggerne. 

Fagforbundet har mange aktivister som helt opp til valget vil 

sitte på skuldrene til lokalpolitikerne for å få klare svar. 

Lytt og lær, og få flest mulig til å bruke stemmeretten sin. 

For din kommune og ditt arbeidsliv er ditt valg. 


Planene er klare for flere yrkesfaglige tilbud til 

medlemmer i Fagforbundets Seksjon kontor og 

administrasjon (SKA). 

l FOR ØKONOMER 

holdes det årlig en sentral konfe - 

ranse i tilknytning til en økonomisk 

høgskole, i tillegg til kurs og konferanser 

i regi av fylkene. Fagforbundet 

finansierer masterstudiet i 

offentlig ledelse, for dypning i økonomi, 

regnskap og finansiering. 

Dette er et samlingsbasert deltidsstudium 

på Høgskolen i Hedmark. 

– Intensjonen er å gi flere ledere 

innenfor offentlig sektor, og særlig 

kommunal sektor, økt kompetanse 

i ledelse og regnskap, sier leder 

Fredrik Hellstrøm i SKA-administra - 

sjonen. 

l INGENIØRER 

OG IKT-ANSATTE 

har sin årlige e-forvaltningskonfe - 

ranse og en nasjonal IKT-konfe - 

ranse knyttet til en høgskole med 

IKT-studier. For tiden utvikles et 

10–15 studiepoengs kurs ved Høgskolen 

i Buskerud. Antatt start er 

vinter/vår 2012. En egen faggruppe 

for IKT-ansatte gir ut et 

månedlig nyhetsbrev. 

l ARKIVARER 

har tre regionale arkivkonferanser/ - 

fagdager i året. Til høsten blir det 

arrangert en arkivkonfe ranse i 

Langesund 24.–25. oktober og 

en fagdag på Lillehammer 

7. november. 

– Vi vurderer å sette i gang et 

arbeid for å opprette en fagarbeiderutdanning 

innenfor arkiv, 

opplyser Hellstrøm. 

Faggruppen for arkivarer gir ut 

et månedlig nyhetsbrev. 

l PERSONAL- OG 

HR-MEDARBEIDERE 

har en nasjonal personalkonferanse 

i året knyttet til en høgskole 

eller universitet, og ulike 

fagdager rundt i fylkene. Det er 

utarbeidet et eget etikkopplegg til 

bruk i fylkesavdelingene og fag - 

foreningene. 

Det utvikles et 15 poengs sam - 

lings basert kurs innenfor personal/ - 

HR, med start høsten 2011. 

Studiet er tilknyttet Høgskolen i 

Hedmark, med Elverum som base. 

l FAGGRUPPE PERSONAL 

gir ut et månedlig nyhetsbrev. 

Sekretærer og kontoransatte har 

tre regionale kurs i år; i Bodø, 

Værnes og Oslo. I samarbeid med 

Handel og Kontor og AOF skal det 

utarbeides et fagskoletibud. 

Faggruppe for kontoransatte gir 

ut et månedelig nyhetsbrev. 

l SERVICETORGANSATTE 

har en nasjonal konferanse, som 

vil bli holdt i høst. Kurset «Trygg 

på web» er et kurs som skal styrke 

generell web-kompetanse i forbindelse 

med byggesaksbehandling. 

l REVISORER 

har tilbud om kurs og konfe ranser 

i regi av fylkesorganisasjonene, og 

er med i faggruppe økonomi og 

revisjon. 

l LEDERE 

har Fagforbundets rådmannskonferanse, 

en samling for rådmenn 

og toppledere, som ble arrangert i 

april. «Styring i offentlig sektor» er 

en konferanse i samarbeid med 

Universitetet i Bergen. Vinterkonferansen 

på Rena er en konferanse 

i samarbeid med Høgskolen i 

Hedmark om velferdsstatens ut vik - 

ling. 

Fagforbundets landsdekkende 

rådmannsforening har egne nettsider. 

l NAV-ANSATTE 

Fagakademiet og SKA inviterer i 

høst til studium i veiledning og 

coaching, som gir 15 studiepoeng. 

Faggruppe Nav er et samarbeid 

med Seksjon helse og sosial, og de 

har egne nettsider. 

MoS

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Cuba - Karibias hjerte 

Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise 

- med norsk reiseleder, 11 dager 

143 

3$ 

3 143+ 

2/ 

3$ 

4* 

123/ 

12/ 

3# 

3 # 4% 

4% 

2/ 

% 3 * 2 % 3 &'3 

% 2$ 

2/ 

+ 23' 

26'3 

3$ 

2+ 

3+ 

41# 

23 

4$ 

3 

&3 

3 4$ 

4/ 

/ 4 37 

16/ 

13# 

37 

4'4 

2 3 * 3# 

3 4/ 

3 ( # 1# 

3 

4/ 

+ 1 13# 

3 1# 

/ # + 4 3$ 

4* 

123 

4'% 

2 + 2% 

3& 

+ 3 

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser i sær- den enestående livsgleden man møter. Ingen rundreise i 

klasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vak- 

. 030#% 2. 03 406 

2. !+ 30# 1030# 3. 203 6. 203 5# .* 

historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får kort Her blir det tid til både kultur og til å nyte den fantastiske 

og godt Cubas største severdigheter servert på et sølvfat. 

Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i 

stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. 

Havannas gamle bydel! 

 

Dag 1 .% 654 

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans 

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen 

pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller Dag 4 

ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur 

Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesyste- Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo 

met fungerer her i Havanna. 

Dag 7 +06 

2. 0# 06. 

gamle bydel. 

Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du Dag 8 206 

+. 35 30# (-3 

egen hånd. 

Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj 

hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd, hjemreise om kvelden 

Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en 

spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. 

Dag 11 Ankomst til Oslo 

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, 

Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett 

innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av 

 

 

 

 

 

 

Kr. 

 

HAVANNA 

Viñales 

Pinar 

del Río 

 

 

 

CUBA 

Cienfuegos Sancti 

Spíritus Camagüey 

Trinidad 

El Cobre 

Santiago 

de Cuba 

! ! ! # # # ! ! 

! # # # ! # # " ! ! # 

 

Norsk reiseleder 

 

-

Boligen ligger i Eidsvoll kommune og er en 

multihandikapbolig for fem brukere. De er 

20 ansatte. To av brukerne har 1:1 bemanning, 

og de tre andre deler en av vaktene.

Lærling Trine Julsrud 

og hjelpepleier Reidun 

Troberg hjelper Terje 

med morgenstellet. 

Gurglende latter strømmer ut fra badet. Terje Østerud 

(42) elsker å dusje, og han elsker å le. Terjes lykkelyder 

smitter over på alle. Det er lett å le med. 

Fotoreportasjen 

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK 

> 



Badet opplærings- og aktivitetssenter 

(BOA) tilbyr tilpassede aktivi teter og 

opplæring til voksne med en psykisk 

utviklingshemning. 

De produserer og selger ved, driver 

en makuleringsbedrift og håndverksproduksjon, 

og har en vaktmestergruppe 

og en sanseavdeling. 

BOA administrerer også tilrettelagte 

arbeidsplasser, og tilbyr arbeid med 

stimuleringslønn. Kultur- og fritidsaktiviteter 

for mennesker med funksjonshemninger 

er også en del av 

virksomheten. 


Hjelpepleier Reidun Troberg stortrives 

i jobben, selv etter 27 år med å gi 

pleie og omsorg. 

– Hverdag og jul og påske. Glede 

og sykehushusbesøk, jeg får være 

med på alt. Jeg blir så knyttet til 

brukerne, sier hun og ler med Terje 

idet armer og hodet hans dukker ut 

av genseren. 

– Skal vi barbere deg? 

Nytt smil fra Terje. 

– Ja, for hvis noen vil klemme deg, 

så er nok det mye bedre, sier Reidun. 

Terje peker på håret sitt. 

– Ja, du har vasket håret. Det lukter 

godt.

Terje lyser opp når Kristin Hoel Trandum 

tar imot på BOA. 

– Se her, så gnir du sånn, sier Kristin og 

håndleder Terje. 

– Er det godt når hånda blir massert 

av tovkula? 

> 



– Prøv å gjette hva som skjer fredag, sier Unn Marie Olsen. 

– Skal du spise yoghurt med kjæresten, gjetter aktivitør Bente 

Handberg. 

– Nei. 

– Kanskje feire en bursdag? 

– Ja. Min! 

44 < Fagbladet 8/2011

Kristin Hoel Trandum har bygget opp sanseavdelingen på BOA. Sanseromideen 

kommer fra Nederland; Snoezelen betyr å snuse og døse. 

Å snuse er å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om 

omverdenen. 

Å døse er å dempe noe av sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt 

for i vanlige omgivelser. 

Målet med de ulike aktivitetene og fargene i rommene er å: 

– vekke nysgjerrighet og oppfordre til å utforske miljøet. 

– avslapning både fysisk og psykisk. 

– hjelp til å mestre stress og frustrasjon. 

– øke tilstedeværelsen og konsentrasjonen. 

– læring i trygge omgivelser. 

– nærhet mellom bruker og hjelpere. 


KINA: Utdanning uten uttelling 

Mange kinesiske universiteter lærer ikke studentene det de 

trenger i arbeidslivet. Derfor får de ikke godt betalte jobber. 

Likevel er optimismen stor. 

Tekst og foto: JONAS KAMBESTAD HÅGENSEN 

Denne jobben gir meg ikke høy lønn nå, men jeg 

tror at om rundt fem år vil jeg kunne tjene 

gode penger, sier 25 år gamle Pan Chang Di. 

Hun arbeider i Keystone Real Estate 

Agency i Beijing. Etter et glohett bolig marked de siste 

årene har myndig hetene sett seg nødt til å lage begrensende 

lover for boligkjøp, så det er ikke særlig 

hektisk aktivitet i det lille kontoret. 

Troen på framtida deler Pan med store deler av befolkningen 

i Kina. Ifølge en undersøkelse fra 2010, gjort av 

internasjonale Pew Research Center, sier 74 prosent at 

de tror det vil bli bedre de neste fem årene. Til sammen - 

likning sier 40 prosent av vesteuropeere det samme. 

For mange universiteter 

Etter fire års universitetsutdannelse tjener Pan 3000 

kinesiske yuan (ca. 2600 kroner) i måneden, med tolv 

timers arbeidsdag. Gjennomsnittsprisen på en leilighet 

KINA 

Hovedstad: Beijing 

Befolkning: 1,33 milliarder 

Valuta: Yuan (100 yuan = 

ca. 85 norske kroner) 

Ca. 7,3 millioner kinesere 

blir uteksaminert fra 

universitetene i år. 


er 22.310 yuan pr. kvadratmeter. Pan deler en leilighet 

med fem andre; hun har ikke råd til å kjøpe selv. 

– Det er for mange universiteter i Kina, sier Pan, – de 

er ikke gode nok. Selv etter fire år med forretnings - 

engelsk som hovedfag kunne jeg ikke snakke med utlen - 

dinger. Derfor var det også vanskelig å finne en godt 

betalt jobb. 

Denne oppfatningen deles av Oscar Berger, arbeidsmarkedsråd 

ved den svenske ambassaden i Beijing. Han 

sier at myndig hetene har erkjent den manglende kvali - 

teten på utdanningen. 

– De har innsett problemet, men det er langt igjen. Og 

det blir nok en kraftig satsing på yrkesfag framover. 

Manglende uttelling? 

Migrantarbeiderne er en stor gruppe mennesker, anslått 

til mellom 150 og 200 millioner kvinner og menn, som 

reiser fra sine hjem på landsbygda for å jobbe i storbyene, 

gjerne i produksjon og anleggs bransjen. 

I februar i år skrev den kinesiske avisa Southern Weekend 

at lønna til migrantarbeiderne var tilnærmet lik 

begyn nerlønna til dem som akkurat var ferdig utdannet 

ved et universitet. 

Dette kan føre til at noen spør seg hva poenget med 

utdanning er, ifølge Cai Fang, medlem av Kinas kongress 

og leder av Institutt for befolknings- og arbeidsøkonomi 

ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap. 

Men om begynnerlønna gjerne er lav for nyutdannede, 

kan den stige raskt. Universitetsutdannede tjener i snitt 

«Foreldrene 

mine vil at 

jeg skal 

lykkes. Når 

jeg blir rik, 

skal jeg 

hente dem 

til Beijing.» 

PAN CHANG DI

ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videre - 

gående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun har 

ungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan i 

året. 

Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91 

prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Men 

mange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadokset 

som på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha 

erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb. 

I hendene på markedskreftene 

Etter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, har 

velferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før var 

kinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig selskap 

som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus, 

barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene i OPTIMIST: Pang 

hendene på markedskreftene. 

Chang Di er sikker 

på at hun vil gjøre 

Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det 

karriere som 

beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på hel- eiendomsmekler. 

ligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretak 

om de vil forsikre sine arbeidere eller ikke. 

Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som 

borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de opp 

kineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fort - 

satt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemet 

heter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har 

betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kan 

ha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeidsløshetstrygd, 

mens i en annen kan det være omvendt. Og 

det er ikke enkelt å bytte. < 


KINA: Utdanning uten uttelling 

TROR PÅ FRAMTIDA: 

Kinesiske universiteter 

uteksaminerer i år 

ca. 7,3 millioner unge. 

Mange av dem får ikke 

de jobbene og løn - 

ningene de forventer. 

Til tross for dette, tror 

det store flertallet at 

de går bedre tider 

i møte. 


Økende gap mellom fattig og rik 

Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan 

ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del 

storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai, 

Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen 

med 10–20 prosent. Guangdong-pro vinsen har nå Kinas 

høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden. 

Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne 

klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store 

utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn 

opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte 

i en kraftig lønnsøkning. 

Ønsker økt forbruk 

Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon 

for eksport, men landets myndigheter jobber hardt 

med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som 

Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader, 

og blir av noen sett på som naturlige 

arvtakere for Kina som verdens fabrikk. 

Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset 

vekk fra produksjon og montering av enkle forbruks - 

varer til mer høyteknologiske artikler for hjemme - 

markedet. 

Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier 

om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få 

opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert 

sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til 

dårligere tider eller til pensjonsalderen. 

Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass 

et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90 

prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til 

at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun 

tar sikte på å dekke basisbehov. 

Urealistiske forventninger 

The Conference Board, et amerikansk forskningssenter, 

anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere 

fra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få den 

tilværelsen de drømmer om. 

Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede 

kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom 

4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for 

den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både 

husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert 

eneste år. 

Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike 

jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken 

i Kina spiller også en rolle, og gir de 

unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det 

forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire 

besteforeldre, i tillegg til sin egen familie. 

Vil gjøre suksess 

Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så 

mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins. 

Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan 

University of Science and Technology. Skolepengene for 

en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble 

betalt av foreldrene. 

– Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik, 

skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her, 

sier hun. 

Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i 

eien domsmeklingsbransjen. 

– Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen 

er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og 

bor i et hus, sier hun entusiastisk.

GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET 

Inkl. halvpensjon 

Inkl. ferge t/r Oslo - Frederikshavn 

Foto:Visitaalborg 

En weekend med 

det gode liv 

First Slotshotel Aalborg ligger midt i Aalborg 

sentrum, ved Limfjorden. Her er god service 

og kulinariske opplevelser satt i høysetet. Aalborg 

er kjent for sitt livlige natteliv med over 300 restauranter 

og utesteder. Husk å besøke Jomfru 

Ane Gade for god mat og drikke. Hotellet ligger 

kun 2 minutters gange fra den sjarmerende gamle 

bydelen. Her er det dessuten massevis av butikker 

og et SPA-senter. Hvis du vil være sikker på godt 

shopping-vær, kan du besøke det enorme handlesenteret 

CitySyd, 4 km fra sentrum, her ligger det 

også en helt ny IKEA-butikk. 

Ankomst: Fredager 19.08. - 09.12.2011. 

Skinnarbu Høyfjellshotell 

First Slotshotel Aalborg 

3 dager fra 

1 249,per 

person i dobbeltrom 

Fine høstdager 

på fjellet 

Skinnarbu Høyfjellshotell 

Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Hardangervidda fi nner 

du fl otte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraftfulle 

Rjukanfossen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gaustatoppen, 

fjellet med Norges videste utsyn. Du kan også ta Krossobanen, 

Nordens eldste og mest originale taubane, utsikten under turen er bare 

enestående, og oppe på toppen ligger Hardangervidda foran dine føtter. 

Ankomst: Okt., nov., des. 

SPAR INNTIL 772,- 

2 

overnattinger 

2 

frokoster 

Bil 

inkl. 5 pers. Oslo- 

Frederikshavn t/r med 

Stena Line* 

Midt 

i Aalborg sentrum 

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 

2 barn t.o.m. 15 år kr. 1 349,- per barn i egen seng. 

Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, 

bestilles på tlf. 800 300 98. 

Midt i det vakkert bølgende Limfjordslandskapet 

ligger feriesentrer Dayz Rønbjerg. Her er det familiemoro 

for alle pengene, med mange spennende 

aktiviteter. 1300 m² stort subtropisk badeland, 

wellnessavdeling med bl.a. utendørs SPA, hvileområde, 

dampbad, spabad og fotmassagekanal. 

Barna kan more seg med hoppeputer, fotballbaner, 

tennisbaner, lekeland, beachvolley, minigolf 

og en stor idrettshall med all verdens aktiviteter. 

Avstander: Frederikshavn (125 km), Aalborg (55 

km) og LEGOLAND ® Billund (147 km). 

Ankomst: Fredager frem til 24.12.2011. 

Ingen ankomst 14.10 & 21.10.2011. 

Strøm- og vannforbruk inngår IKKE og betales ved avreise. 

*Lugar er obligatorisk på overfarten Oslo-Frederikshavn, men ikke inkludert i prisen. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke, med mindre andet er spesifisert. 

Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. 

 

Opplys annonsekoden Fagbladet 

Et av Danmarks 

beste feriesentre 

Subtropisk badeland 

6 dager 

2 566,per 


 

5 overnattinger 

5 frokoster 

5 tre-retters middager/ 

buffeer inkl. kaffe 

Ettermiddagskaffe med 

hjemmebakst 

Gratis avis i resepsjonen 

Gratis internett 

Dayz Rønbjerg 

3 dager fra 

1 949,per 


INKL. FERGE T/R 

Bil inkl. 5 pers Oslo - 

Frederikshavn t/r med 

Stena Line* 

2 overnattinger 

2 frokostbuffeer 

1 to-retters meny 

lørdag kveld ekskl. 

drikkevarer 

Fri adgang til 

badeland, wellness 

og fitness 

Sengtøy 

Sluttrengjøring

Debatt 

MENIGHETSRÅDSVALG 

Det glemte valget 

Selv om de fleste av Fagbladets 

lesere er godt oppdatert, tror jeg 

ikke det er alle som vet at det til 

høsten er menighetsrådsvalg. 

Dette er et valg som er lite 

kjent. 

Kirken har på mange måter 

blitt en ikke-sak, selv om fort - 

satt noen har meninger om 

kirken og kirkens arbeid. Ved å 

delta i kirkevalget i høst, kan 

kirkens medlemmer bruke dette 

engasjementet til å prege utvik - 

lingen i kirken. 

Ved valget 11. og 12. sep - 

tember skal det velges medlem - 

mer til kirkens menighetsråd og 

bispedømmeråd. Disse rådene 

skal styre den videre utvik - 

lingen av Den norske kirke. De 

nærmeste årene skal rammene 

for det framtidige forholdet 

mellom kirken og staten bestemmes. 

En ny kirkeordning 

skal vedtas. Nye liturgier skal 

gjøres kjent og tas i bruk. Endringene 

som skjer i kirken nå, 

vil påvirke hvordan kirken 

framstår både i lokalsamfunnet, 

på det nasjonale plan og inter - 

nasjonalt. Dette har betydning 

for alle som er berørt og opptatt 

av kirkens plass i samfunnet. 

Bispedømmerådet er det 

regionale leddet mellom kirken 

sentralt og lokalt. Å være en del 

av bispedømmerådet innebærer 

at man er med på å ta mange 

viktige avgjørelser. Ansettelse 

av prester er en av bispe - 

dømmerådets oppgaver som 

har stor betydning lokalt. 

Medlemmene i landets 11 bispe - 

dømmeråd utgjør til sammen 

Kirkemøtet, som er det øverste 

valgte organet i Den norske 

kirke. 

I menighetsrådene samles 

mennesker med ulik kompe - 

tanse for å gjøre kirken tydelig, 

synlig og relevant i lokalsam - 

funnet. Menighetens arbeid 

spenner over mange temaer – 


Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

blant annet barne- og ungdomsarbeid, 

musikk og kultur, 

gudstjenester, miljø, forbruk og 

rettferdighet, omsorgsarbeid, i 

tillegg til juss og økonomiforvaltning. 

Norge er som kjent et kristent 

folk med «kristenfolket». Men 

det kristne folk, der mange av 

oss i Fagforbundet føler at vi 

hører hjemme, oppleves ikke 

som kristne nok. Mange av oss 

er ressurspersoner i lokalmil - 

jøene og arbeider for et varmere 

samfunn, men vi føler at vi ikke 

FRAMTIDSVYER 

Hvor blir det av 

Odd Andreassen 

og «Veien fram»? 

Jeg leste for omtrent et års tid 

siden et lite innlegg av Odd 

Andreassen. Han ville komme 

med noen tanker rundt emnet 

«Veien fram». Ikke som en 

regelmessig ordning, men når 

han hadde noe på hjertet som 

han ville dele med leserne. Nå 

har det gått ett år – og hvor 

blir det av tankene hans? 

Da jeg mottok Fagbladet nr. 

6/7 2010, ble jeg så glad for at 

Odd Andreassen igjen viste 

seg i spaltene. Siden jeg var 

så forventningsfull i forhold 

passer inn i kirkelige råd og 

utvalg. Det store flertallet av 

medlemmene i Den norske 

kirke regner seg som kirkens 

«b-medlemmer». 

For de opplever at det er den 

aktive bibel- og bekjennelsestro 

kjernen som setter dagsorden 

og bestemmer kirkens liv. Den 

er ofte fjern fra vår hverdag. 

Spørsmål kirken er opptatt av 

angår oss som oftest ikke. Engasjement 

i de nære ting som 

utbygging av barnehager, barn 

og unges oppvekstvilkår og en 

trygg alderdom er liksom ikke 

kristent nok. 

Det er satt i gang en rekke 

kampanjer for å få opp del - 

takerprosenten til menighetsrådsvalgene. 

Det er viktig å 

tenke nytt og utradisjonelt. 

La meg være ærlig. Jeg tror 

ikke kirkens medlemmer vil 

storme valglokalene 11. og 12. 

september. For de aller fleste av 

kirkens medlemmer er dette et 

valg som ikke angår dem. 

Skal den norske kirke fortsatt 

være en folkekirke, må den 

være kreativ og ha evne til 

nytenkning. En organisasjon 

til Odds filosofering, presterte 

jeg å bli skuffet da Fagbladet 

kom neste gang, og ingen 

Odd viste seg. Jeg er en av 

dem som har hatt gleden av å 

høre Odd Andreassen utfolde 

seg fra talerstoler. Slike innblikk 

glemmes ikke, og når 

han nå skulle filosofere over 

temaet «Veien fram», hadde 

vi mye bra i vente, mente jeg. 

Og de to gubbene (unnskyld!) 

han bygger sin filosofi på, kan 

gi en herlig miks om vår 

verden i dag. 

Tida vi er inne i nå, er som 

skapt for grunnleggende tenkning. 

Alt løser seg opp, alle 

ordninger er i flytmodus, 

ingen faste strukturer skal 

gjenstå. Hva er mer aktuelt 

som stivner og går tilbake, må 

ha forandringsevne og forandringsvilje. 

Skal den norske kirke fortsatt 

være en folkekirke, noe LO 

ønsker, må den i sterkere grad 

ha støtte i medlemsmassen. 

Menigheten er selve bærebjelken 

i folkekirken. Hvis bare 

et par prosent engasjerer seg i 

valg av menighetsråd og heller 

ikke på andre måter viser at de 

er en del av kirkens fellesskap, 

vil Den norske kirke på sikt 

opphøre å være folkekirke. Det 

er i denne sammenheng vi også 

må se høstens menighetsrådsvalg. 

Knut S. Bakken, seniorprest 

og medlem av TeoLOgene 

Terror 

De døde ikke 

forgjeves 

22. juli 2011. Fredagen som på 

noen få timer endret nordmenns 

litt naive tro på at «slikt 

hender ikke her. Ikke på Utøya 

i alle fall». Han som vekket oss 

opp på en særdeles grufull 

enn veien framover i en slik 

tid? Det er kommet inn en 

bevissthet i massene nå, en 

bevissthet som har vært 

fraværende i årtusener. En 

bevissthet mange av oss har 

savnet og som nå flyter fritt! 

Er ikke dette interessant for 

fagorganiserte mennesker? 

Alle står vi foran en omstrukturering 

som aldri har 

hatt sitt motstykke – kom på 

banen – la Odd Andreassen 

fylle en spalte i hvert eneste 

nummer av Fagbladet. 

Jeg forventer å møte Odd 

Andreassen i Fagbladet som 

lovet! 

Turid Sandø 

(Innlegget er forkortet)

måte, oppnådde det motsatte av 

det han ønsket og planla. Ikke 

siden krigen 1940–45 har vel 

det norske folk vært mer 

samlet. Kongen, dronningen og 

statsministeren sto fram og viste 

medfølelse, omsorg og ansvar. 

Og i sin tale siterte statsministeren 

en av de som overlevde 

massakren på Utøya: «Om én 

person kan vise så mye hat, 

tenk hvor mye kjærlighet vi alle 

kan vise sammen.» 

Det ble sagt mange ganger at 

de som ble drept ikke døde 

forgjeves. Valgkampen som 

allerede er i gang, vil sikkert bli 

mer reflektert og fredelig. AUF 

vil ta Utøya igjen, og de vil 

kjempe videre for de verdier de 

tror på. Det sammen gjelder 

andre partiers ungdomsorganisasjoner. 

Som en parti - 

leder sa: «I dag er vi alle 

AUFere». Alle vil vi bevare den 

norske åpne og frie samfunnsmodellen. 

Vi må ikke glemme 

at det grusomme som skjedde 

22. juli har skjedd andre steder, 

og kan skje igjen. Det fins 

mange tanker på nettet – fra 

mennesker som ønsker et 

system som i denne saken noen 

omtaler som ekstrem høyrepolitikk 

og som våre norske 

partier på høyresiden tok sterk 

avstand fra. 

I et intervju sa en jente at hun 

syntes synd på han som hadde 

skrevet manifestet og som 

hadde klart å gjennomføre 

terrorhandlingen. Dersom han 

hadde hatt venner med fler - 

kulturell bakgrunn, ville han 

aldri klart å skrive om og siden 

gjennomføre det han gjorde i 

Oslo og på Utøya. Det er ubegripelig 

for meg at en person – 

et menneske av kjøtt og blod – 

kan klare å drive «jakt» på 

unge mennesker slik han gjorde 

på Utøya. Kanskje har vi alle et 

ansvar for at slike tanker blir 

tatt på alvor og debattert i våre 

lokale foreninger? 

Jon Åse, Gvarv 

MIDTØSTEN 

Ingen historisk 

rett 

Flere innlegg i Fagbladet er 

opptatt av Israel og palestinerne. 

Rigmor (Fagbladet nr. 

5) sammenlikner Jerusalem 

med Oslo. Det er en sammen - 

likning som ikke holder. 

Jerusalem er en okkupert by. I 

1947 vedtok FN en delingsplan 

for det britiske protektoratet 

Palestina som ble delt i en 

jødisk og en arabisk del. Israel 

ble opprettet i 1948. 

FN mente at Jerusalem skulle 

være en internasjonal by under 

FNs overhøyhet. Etter en kort 

krig mellom det nyopprettede 

Israel og de muslimske nabostatene, 

ble Jerusalem delt mellom 

Israel og Jordan. Etter 

6-dagerskrigen i 1967 

okkuperte Israel hele byen, og 

erklærte straks byen som Israels 

«evige og udelelige hovedstad». 

FN anerkjenner ikke 

Israels krav. Israels okkupasjon, 

og senere annektering, av 

Øst-Jerusalem er illegitim. 

Bosetningene i de okkuperte 

områdene anses for å være i 

strid med folkeretten. Å hevde 

en slags gammel historisk rett 

på et område, holder ikke. Da 

måtte verdenskartet endres 

totalt. Hvilke historiske årstall 

skal man stoppe ved? Skal 

Norge kreve tilbake Jemtland, 

Herjedalen og Båhuslen fra 

Sverige? Eller hva med Færøyene, 

Island og Grønland, 

som også har vært norsk land? 

Når det gjelder Hamas, så 

ble organisasjonen etablert med 

israelsk støtte under Intifadaen 

som en motvekt til PLO. (Splitt 

og hersk?) Uansett syn på 

Hamas’ politikk må vi ikke 

glemme at Hamas i 2006 tross 

alt vant et palestinsk valg på 

demokratisk vis. 

Man kan ikke bruke mytiske 

historier fra Bibelen som bevis 

SI DET I FAGBLADET 

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i 

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal 

offentliggjøres i bladet. 

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til 

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

på at jødene «eier» Israel. Skal 

vi tro Bibelen, slik Rigmor 

tydeligvis vil at vi skal, bodde 

det folk der allerede da området 

ble invadert av hebraiske 

stammer som mente at en 

mytisk gud hadde lovet dem 

området, og de gikk til krig mot 

dem som bodde der. Hvordan 

disse ble slaktet på bestialsk vis 

av hebreerne, på ordre fra 

Rigmors «gode» gud, forteller 

Rigmors bibel en hel del om. 

Harald Fagerhus 

DISKRIMINERING 

Klær skaper folk 

Beklager, men du muslimske 

dame med dekkende klesplagg 

som har et debattinnlegg i forrige 

nummer av Fagbladet, får 

ingen sympati fra meg. Når du i 

et land som det kristne Norge 

velger å bruke slike plagg som 

du beskriver, så må du regne 

med reaksjoner. 

Jeg skyr kvinner og menn 

som ikke kan kle seg vestlig, 

kvinner i 40-årene som 

kommer med lårkorte skjørt og 

mye sminke, de som bruker 


skinnklær med nagler, de med 

hanekamhår, rødt hår, grønt 

hår, utfordrende kledde per - 

soner av begge kjønn. 

Det er nå slik at man hen - 

vender seg til personer etter 

hvordan man oppfatter utseende. 

Slik er det vel for det 

store flertall. Spesielt muslimer 

er lite villige til å tilpasse seg 

kultur, skikk og bruk i Norge, 

og da får de ta det som 

kommer. Slutt og syt, og slutt å 

tenke på andre som rasister/ - 

diskriminerende. 

Kan jeg velge mellom to 

personer hvor den ene har ring 

i nesa eller perle på tunga, så vil 

jeg velge å henvende meg til 

den som ikke har dette. Jeg 

unngår også menn med ustelt 

langt hår, disse føler seg jo også 

diskriminert! Du må bare regne 

med reaksjoner på ditt valg. Jeg 

(og flere) velger å unngå 

personer som kler seg som du 

beskriver. Jeg har muslimske 

venner som forstår at de bør 

tilpasse seg levesettet i Norge. 

Hva de gjør hjemme, er en 

annen side av saken. Slik det er 

for alle andre også, muslimer 

eller ei. 

Ikke rasist. 

Arnhild Westeng, Frei 

ELDREOMSORG 

Slik skal det være 

Det varmet mitt hjerte å lese 

om Mariann Lindi sin arbeidsglede 

på Oss-sidene i forrige 

nummer av Fagbladet. Dette er 

eldreomsorg slik det skal være. 

Stå på alle dere ved Polmak 

eldresenter, og dersom jeg får 

behov for det, vil jeg komme til 

å søke om å få komme til dere. 

Per M. Harviken, 64 år, Oslo 


Gjesteskribent 

Ivar Johansen 

Bystyremedlem for 

SV i Oslo. 

< Følg Fagbladets faste 

gjesteskribenter: 

Hans Olav Lahlum 

Historiker og forfatter, 

kommentator og 

debattant. 

Mohammed 

Omer 

Journalist og fotograf 

fra Gaza. 

Hanna Wozene 

Kvam 

Artist, skribent og 

slam-poet. Medlem av 

gruppa Queendom. 

Ingeborg Gjærum 

Miljøverner, student 

og rådgiver i Burson- 

Marsteller. 


Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de har 

viktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem. 

Kommune-Norge trenger 

en åpenhetskultur 

Det er bekymringsfullt når kommunalt 

ansatte får repri mande for å 

fortelle meg om forhold det er svært 

viktig at jeg får vite om for å fatte 

korrekte vedtak. Barnevernsansatte 

varslet bystyrets helse- og sosialkomite 

om utilstrekkelighet i Oslos 

barnevern, og fikk tjenestepåtale av 

Oslo kommune. 

Jeg ønsker meg fagfolk som 

deltar i den offentlige samfunnsdebatten 

ved å bruke kunnskap fra 

sin arbeidsplass for å tilføre disku - 

sjonen viktig fakta. Derfor er det 

bekymringsfullt når fire av fem 

rektorer mener at skoleledere ikke 

tør fortelle om kritikkverdige forhold 

i skolen. Hver femte grunn - 

skole rektor sier de har fått refs etter 

å ha uttalt seg offentlig. 

Det blir meningsløst at ansatte i 

skolen kan delta i offentlig debatt 

om alt unntatt det de kan mest om: 

skole og utdanning. Det er jo nettopp 

her de kan tilføre debatten 

viktig faktakunnskap. 

Vi trenger profilerte toppledere i 

kommunen. En byplansjef som 

fronter viktige byutviklingsdebatter, 

en kulturetatsdirektør som fronter 

nytenkende utspill i offent ligheten, 

og en rusetatsdirektør som tør å utfordre 

oss på alle de dilem maer som 

håndtering av rusav hengige stiller. 

Selvsagt skal de følge tjenestevei 

i beslutningsprosessene, men jeg 

ønsker at de også skal bruke sin 

kunnskap til å sette viktige saker på 

dagsorden i det offentlige ordskiftet. 

For noen uker siden utfordret jeg 

kommunale etatssjefer: Når finner 

jeg dere med personlige blogger? 

En av tilbakemeldingene jeg fikk 

var: «Er det ryddig at etatsdirek - 

tører underlagt kommunaldirek - 

tører/byråd blogger?» Mitt svar 

er: «Selvsagt!» 

Kommune-Norge skal ha ledere 

og ansatte som lojalt gjennomfører 

politiske beslutninger. Men før 

vedtak er fattet, er det viktig at alle 

bidrar med sin kunnskap og sine 

innspill. Etter at vedtak er fattet, 

kan det også vise seg at vedtaket 

har uheldige konsekvenser ingen 

kunne forutse. Da har ansatte på 

alle plan en plikt til å si ifra. 

Ansatte må først og fremst ha en 

tydelig lojalitet til fellesskapstenkning 

og byens innbyggere, deres 

egentlige oppdragsgivere. Det 

innebærer også en informasjonsplikt 

overfor innbyggerne. 

Å feie Høyre og Fremskrittspartiet 

ut av rådhusene, og la SV, Arbeider - 

partiet og Rødt skape et nytt flertall, 

vil bidra til en annen åpenhetskultur. 

Men ingenting kommer av 

seg sjøl. Noen har en tradisjon som 

gjør at de stadig trengs å minnes på 

at bøttekottet ikke lenger bør være 

stedet hvor beslutninger fattes. 

Et nytt flertall skal skape en 

kommune som preges av omstilling 

og fornyelse. Målet må være å øke 

kvaliteten og effektiviteten på det 

kommunale tjenestetilbudet gjennom 

en konstruktiv samhandling 

mellom de folkevalgte, lederne og 

de ansatte. Innbyggerne skal merke 

forbedringer, slik vi blant annet har 

sett det i Kvalitetskommune pro - 

grammet. 

For oss som ønsker en sterk 

offentlig sektor, er sektorens evne til 

omstilling, fornyelse og effektivi - 

sering helt grunnleggende. Selv 

«Jeg konstaterer at den virkeligheten de 

beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser 

i beslutningsdokumentene jeg får som 

bystyremedlem.» 

borgerlige politikeres klokkertro på 

New Public Management, offentlig– 

privat samarbeid og konkurranse - 

utsetting bør ikke hindre dem i å se 

at offentlig sektor trenger den 

kraften en omstilling på lag med de 

ansatte representerer. 

Kommunene må foreta en kritisk 

gjennomgang av statistikk- og rap -


porteringsrutiner, ledernivåer og 

ansvar, med tanke på å flytte 

myndighet og ansvar nedover i 

organisasjonen, og se på møtestrukturer 

og alle mulige avbyråkratiserende 

eller forenklende 

tiltak. Gammelt slagg skal bort, og 

vi skal skape den framtidsrettede 

kommunen. 

Fornyelsesarbeidet skal selvsagt 

gjennomføres sammen med kommunens 

egne ansatte, blant annet 

for å sikre at kompetansen forblir 

innenfor virksomheten. Et nytt 

flertall må i større grad være i dialog 

med interessegrupper og de mange 

som berøres av de beslutningene 

som fattes. Særlig er det viktig å 

lytte til dem som ikke har råd til å 

engasjere Bjarne Håkon Hanssen-er 

og andre profesjonelle lobbyister. 

Like naturlig som å lytte til egen 

administrasjon og fagfolk, må vi 

lytte til dem som mer enn andre er 

avhengig av gode offentlige 

tjenester - aleneforsørgeren, TTbrukeren, 

den kronisk syke, ungdommen 

som strever med å få 

lærlingplass, den rusavhengige, eller 

barn og ungdom som trenger å bli 

sett der de lider under familiens 

økonomiske fattigdom. 

De nye sosiale mediene, som 

Facebook og Twitter, har senket 

terskelen for menigmanns mulighet 

til å ytre seg. Av mine 3800 Facebook-venner 

er det svært mange 

som strever med å få ting til å gå i 

hop i hverdagen, og de har skarpe 

synspunkter på den politikken og 

den forvaltningen som møter dem. 

Jeg konstaterer at den virkeligheten 

de beskriver svært ofte avviker fra 

det jeg leser i beslutningsdokumen - 

tene jeg får som bystyremedlem. 

Ofte får jeg høre at folkevalgte 

ikke skal forholde seg til enkelt - 

saker, men det er folks konkrete 

historier som er lakkmustesten på 

om det er samsvar mellom teori og 

praksis. Hvorvidt regelverket og 

politikken fungerer etter sin 

hensikt. Jeg er svært glad for å få 

innspill fra enkeltpersoner. De 

muliggjør en korrigering av kursen. 

Et godt valg! 

ÅPENHET: Kommune - 

politikere må være 

lydhøre både i forhold 

til kommunens egne 

ansatte og ulike interessegrupper. 


Støtt palestinerne i dag! 

Send PALESTINA til 2262 (vanlig SMS-takst) og du vil motta 

jevnlige SMS med informasjon om palestinernes situasjon og 

Norsk Folkehjelps arbeid. 

Vis ditt engasjement 

for palestinerne! 

FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING 

Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på 

lofavør.no eller medlemstelefon: 81532600, SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250 

Foto: Werner Anderson 

Palestina har vært okkupert i over 60 år, og lider under blokaden 

av Gaza og den folkerettsstridige separasjonsmuren på Vestbredden. 

Det er over fi re millioner palestinske fl yktninger i Midtøsten. 

Mange lever fremdeles i overbefolkede og kummerlige 

fl yktningleirer. 

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kjemper for palestinernes 

rettigheter. Vi støtter deres kamp for retten til å vende tilbake 

og for å bedre forholdene der de bor i dag. 

Ønsker du å lære mer? 

Bestill det nye studieheftet «Frihetskampen fortsetter», et samarbeid 

mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Du kan også 

bestille en foredragsholder til å forelese om emnet. 

Send en e-post til ingunn.eriksen@fagforbundet.no.

Bruk 

stemmeretten 

Færre midlertidig ansettelser Ja Nei 

Nei til privatisering av offentlig virksomhet Ja Nei 

Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Ja Nei 

Lovfestet rett til heltid Ja Nei 

Økt skattefradrag for fagforeningskontingenten Ja Nei 

Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget. 

Stem på partier som vil verne om dine faglige 

rettigheter og din jobbtrygghet.

Oss 

Jubilanter på Toten 

Fagforbundet avd. 347 Østre Toten avholdt sitt årsmøte på Torsætra. I tillegg til vanlige 

årsmøtesaker ble det også delt ut merker, diplomer og blomster til jubilanter med 25 års 

medlemskap. Ingen av 40-årsjubilantene var til stede. 

Fra venstre: Fylkesleder Bjørn O. Andreassen i Seksjon samferdsel og teknisk, Jorunn 

Engeskaug, Synnøve Skoglund, Kari Ringlund, Birgit Børresen, Gunvor Børresen, Gerd E. 

Paulsrud, Helene Bekkelund, Ann Kristin Snare og hovedtillitsvalgt Anita Lajana Ødegård 

i Fagforbundet Østre Toten. Tekst: Inger Bakken 

Heder i Movar 

Fagforbundet Movar avd. 112 har hedret sine jubilanter for langt medlemskap 

i forbundet. Fra venstre: Bjørn Ove Pedersen, Rune Kristiansen og 

Lars Mikaelsen. Tekst: Andrea Nilsen 


Gjorde stas på 

jubilantene 

25 

Årsmøtet i Fagforbundet Aure avd. 316 ble 

holdt på Aure Gjestegård i januar. Der ble 

lagets 25- og 40-årsjubilanter hedret med gode 

ord, gullnåler, sølvmerker, diplomer og vel fortjente 

blomster. 

25 år i forbundet: Jorunn Småland. Ikke til 

stede: Ruth Bjerkelund, Gøril Nedresæter og 

Aud Enaasen. 

40 år i LO: Guri Hundhammer og Knut Vik. 

Tekst: Tove Monsø 

40

Gullnål til 

veteran 

På fylkesmøtet til Fagforbundet Vest Agder 

fikk Martha Rondestvedt overrakt gullmerket 

med diplom for lang og tro tjeneste 

som tillitsvalg i Norsk Kommuneforbund og 

nå Fagforbundet. Det var en overrasket og 

rørt Martha som fikk overrakt merket av 

nestleder Geir Mosti fra forbundet sentralt. 

Martha meldte seg inn i 1979, og er 

fremdeles en aktiv dame med verv både i 

fylkesstyret, det sentrale pensjoniststyret, 

Pensjonistforbundet og Norsk Folkehjelp. 

Tekst: Anne Grete Reinertsen 

Trofaste 

medlemmer 

På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal 

hedret vi to jubilanter: 

Liz I. Hansen for 25 års medlemskap 

i forbundet og Jorunn Gunndesmo 

for 40 år i LO. De ble feiret med 

blomster, nål og diplom. Styret 

gratulerer dem så mye. 

Tekst: Bente Sørmo 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

25-årsjubilantar 

på Ål 

På årsmøtet til Fagforbundet 

Ål fekk to jubilantar med 25 

år i forbundet tildelt merke 

og blomster. Frå vestre: Leiar 

Magne Fluto, jubilantane 

Henny Hallingstad og Terje 

A s g r i m p l a s s . A n n e S y n n ø v e 

Bjåland var ikkje til stade på 

markeringa. 

Tekst: Magne Fluto 

Foto: Astrid S. Skarsgard. 

Jeg har vært medlem i 

Fagforbundet i snart 40 år. 

I tilegg har jeg 63 års 

erfaring som adoptert, og 

det ville vært hyggelig om 

andre adopterte i Fagforbundet 

tok kontakt med 

meg på mobil 900 96 088 

eller e-post finnern@live.no. 

Tekst: Finn Reinhardsen 


Kari-Sofie Jenssen 

Kryssord 

Instrument 

Snekker 

redskap 

Skjul 

Nynorsk 

pron. 

Enorm 

Sport 

Har all 

makt 

Leie 

Nedbør 

Styring 

Byge 


Gave 

Skorpe 

Pike 

navn 

Idrett 

Heller 

Ut- 

slette 

Over 

Polit. Hus- Rom- 

Omtanke 

Tall 

parti geråd mål Pluss 

Ildsjel 

Titte- 

skap 

Skade 

Polit. 

parti 

Patte 

Person. 

pron. 

Dyr 

Så Leven 

Dyr 

Øve 

Ønsker 

Spydig 

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 20. september! 

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: 

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

NÅR MOTTOK DU BLADET? 

Bonde 

redskap 

Stoppe 

Mirakel 

Tele 

Grønnsak 

Patina 

Takst 

Bønn om 

hjelp 

Slem 

Publisitet 

Stoppe 

Gå 

i hi 

Nyte 

Oppmuntre 

Norsk 

elv 

OppdrettMatemne 

Hast 

Toneart 

Hermod 

© 320 

05-2011 

Prakt Mot 

Noen Hulke 

Flat 

Ør 

Klut Enda 

Bort 

VINNERE av kryssord nr. 4 

B O A M C A 

F O R B U N D S V I S E A F E L E 

R U R E D E L W E I S S O M E N 

G L I S S E N O M S T I L L I N G 

I L L E K E I E E R O K N E E 

R E E L P A L E N N Y H V E M 

R E B E L S K T E N T O N O 

F R E S R V S A R T R E 

O L U S O K L A D D N 

A Q U A R I U S Y U R O B L I 

U N N T A K S V I S G I N S E N G 

M E D G I E S S G N I E R E 

F R E D S P R I S E N A S C O T 

O E N P A I E N E R Å R 

A R T Ø R S K E N M A Y A P R E 

T K R I S E S E N T E R L O V E N 

Endeløs 

Hen- 

stille 

Ikke 

Tall 

Nynorsk 

art. 

Lever 

Stilne 

Fransk 

by 

Vi har trukket tre vinnere 

som hver får 10 flaxlodd: 

Gerd Håseth 

6440 Elnesvågen 

Wenche Kreken 

1349 Rykkinn 

Åsbjørn Ueland 

4360 Varhaug

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kirsti Knudsen 

kirsti.knudsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 49 

REDAKSJONSSJEF 

Åslaug Rygg 

aaslaug.rygg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 72 

JOURNALISTER 

Titti Brun 

titti.brun@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 29 

Per Flakstad 

per.flakstad@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 28 

Sidsel Hjelme 

sidsel.hjelme@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 48 

Ingeborg Vigerust Rangul 

ingeborg.rangul@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 33 

Monica Schanche 

monica.schanche@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 31 

Karin E. Svendsen 

karin.svendsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 32 

Ola Tømmerås 

ola.tommeras@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 50 

Vegard Velle 

vegard.velle@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 53 

TYPOGRAFER 

Vidar Eriksen 

vidar.eriksen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 69 

Knut Erik Hermansen 

knut.hermansen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 70 

ANNONSER 

Lillian Lindberg 

lillian.lindberg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 46 

Annonsemateriell sendes til 

annonser@fagforbundet.no 

Faks 23 06 44 07 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

REPRO/TRYKK 

Aktietrykkeriet AS 

LETT MIDDELS 

5 8 4 

3 1 8 6 

8 2 6 7 9 

6 8 7 

5 9 4 7 6 8 

7 6 2 

3 6 8 7 4 

2 4 3 1 

7 2 9 

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, 

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. 

Verden utenfor Europa 

1. Hva heter organisasjonen Nelson Mandela var 

en av lederne for i årene han satt fengslet? 

2. Hvilket europeisk land var det siste til å 

avvikle sitt kolonistyre i Afrika? 

3. Nevn ett afrikansk land som aldri var 

europeisk koloni. 

Kjente personer – fagbevegelse 

3 poeng: Hun ble født i 1948 i Korgen, Nordland. 

Ble cand.polit. ved Universitetet 

i Oslo i 1977. 

2 poeng: Hun har vært 

nestleder i Norsk Tjene - 

stemannslag. I 1997 ble 

hun statsråd i Justis- og 

politidepartementet 

i Thorbjørn Jaglands 

regjering. 

1 poeng: I studietida var hun aktiv i Kommunistisk 

Ungdomslag (KUL). Hun var leder for 

Landsorganisasjonen (LO) fra 2001 til hun gikk 

av 9. mars 2007. 

Organisasjoner rundt fagbevegelsen 

1. Hva heter LOs barne- og familieorganisasjon? 

2. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens Folke - 

høgskole? 

3. Hva heter LOs humanitære solidaritetsorganisasjon? 

Nyere historie 

1. I hvilket år ble lov om selvbestemt abort 

vedtatt i Stortinget? 

2. Hvem fikk LOs kulturpris på LO-kongressen 

i 2009? 

3. Hvem fikk LOs likestillingspris på 

LO-kongressen i 2009? 

Kjente personer 

1. Han ble valgt til nestleder i LO i 1987 og var 

industriminister i en av Brundtlands regjeringer. 

Hva heter han? 

2. Hvilken russisk revolusjonær ligger fortsatt 

balsamert på Den røde plass i Moskva? 

3. Hvilken svensk statsminister gikk i demon - 

strasjon mot USAs krigføring i Vietnam? 

Hjernetrim 

7 1 8 

3 5 2 

4 9 1 

1 2 3 

5 3 

2 8 4 

9 3 7 

6 4 9 

5 8 4 

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene 

med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side. 

Quiz 

? 

Kjente personer 

1. Ole Knapp 

2. Lenin 

3. Olof Palme 

Nyere historie 

1. 1978 

2. Åge Aleksandersen 

3. Krisesentersekretariatet 

Organisasjoner rundt 

fagbevegelsen 

1. Framfylkingen 

2. Ringsaker 

3. Norsk Folkehjelp 

Kjente personer – 

fagbevegelse 

Gerd-Liv Valla 

Verden utenfor Europa 

1. African National Congress 

(ANC) 

2. Portugal (1974) 

3. Liberia og Etiopia (var okkupert 

av Italia fra 1935 til 1941). 

Svar: 


Organisasjon 

Postadresse: 

Postboks 7003 St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

Besøksadresse: 

Keysers gt. 15 

Tlf. 23 06 40 00 

Faks 23 06 40 01 

Internett: 

www.fagforbundet.no 

E-post: 

post@fagforbundet.no 

Medlemsregisteret: 

Direkte tlf. 23 06 42 00 

Fylkeskontorene 

Fagforbundet Østfold 

Postboks 107, 1713 Grålum 

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 

Tlf. 69 97 21 70 

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/ostfold 

Fagforbundet Akershus 

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo 

Tlf. 23 06 44 80 

Faks 23 06 44 85 

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/akershus 

Fagforbundet Oslo 

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Apotekergata 8 

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oslo/ 

Fagforbundet Hedmark 

Grønnegata 11, 2317 Hamar 

Tlf. 62 54 20 00 

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hedmark 

Fagforbundet Oppland 

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik 

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oppland 

Fagforbundet Buskerud 

Haugesgate 1, 3019 Drammen 

Tlf. 32 89 80 90 

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ 

Buskerud/ 


Arbeidsutvalget 

Leder: Jan Davidsen. 

Nestleder: Mette Nord 

Nestleder: Geir Mosti 

Hovedkasserer: Elin Veimo 

Jan Helge Gulbrandsen 

Odd Haldgeir Larsen 

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS 

Stein Guldbrandsen, leder SST 

Gerd Eva Volden, leder SKA 

Mette Henriksen Aas, leder SKKO 

Informasjonssjef 

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 

Servicetorget 

Tlf. 815 00 040 

E-post: servicetorget@fagforbundet.no 

Fagforbundet Vestfold 

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg 

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestfold 

Fagforbundet Telemark 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50 

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/telemark 

Fagforbundet Aust-Agder 

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal 

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/austagder 

Fagforbundet Vest-Agder 

Postboks 457, 4664 Kristiansand 

Besøksadr. Markensgt. 13–15 

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestagder 

Fagforbundet Rogaland 

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-rogaland.no 

Fagforbundet Hordaland 

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen 

Besøksadr. Bradbenken 1 

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hordaland 

Fagforbundet Sogn og Fjordane 

Postboks 574, 6801 Førde 

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 

E-post: 

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ 

Kompetansesentrene 

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, 

Hedmark og Oppland) 

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Storgata 33 B 

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo 

Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo 

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) 

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01 

Fagforbundet Møre og Romsdal 

Storgt. 9, 6413 Molde 

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ 

Fagforbundet Sør-Trøndelag 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Besøksadr. Dronningensgt. 10 

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 

E-post: 

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sortrondelag/ 

Fagforbundet Nord-Trøndelag 

Strandveien 20, 7713 Steinkjer 

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 

E-post: 

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordtrondelag 

Fagforbundet Nordland 

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø 

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordland 

Fagforbundet Troms 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Besøksadr. Storgata 142/148 

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/troms 

Fagforbundet Finnmark 

Skoleveien 9, 9510 Alta 

Tlf. 78 45 00 90 

Kirkenes tlf. 78 99 26 29 

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-finnmark.on.to/ 

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) 

Bradbenken 1, 5003 Bergen 

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 

Trondheim: (Møre og Romsdal, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) 

Dronningens gt. 10, 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 

LØSNINGER SUDOKU 

Lett 

9 5 6 7 3 8 2 4 1 

4 3 7 1 9 2 5 8 6 

8 1 2 5 6 4 3 7 9 

6 2 1 8 5 9 4 3 7 

5 9 3 4 2 7 1 6 8 

7 8 4 3 1 6 9 5 2 

3 6 5 9 8 1 7 2 4 

2 4 9 6 7 3 8 1 5 

1 7 8 2 4 5 6 9 3 

Middels 

7 9 3 2 5 1 4 8 6 

1 4 6 7 3 8 5 9 2 

5 8 2 6 4 9 1 3 7 

9 1 5 4 8 7 2 6 3 

4 6 7 5 2 3 8 1 9 

2 3 8 9 1 6 7 4 5 

8 2 9 3 7 4 6 5 1 

6 7 4 1 9 5 3 2 8 

3 5 1 8 6 2 9 7 4 

ANNONSEFRISTER 

Blad Ann.frist Utgivelse 

NR. 9 6. SEPT 23. SEPT 

NR. 10 4. OKT 21. OKT 

NR. 11 25. OKT 11. NOV 

NR. 12 22. NOV 9. DES

Tilbakeblikk 

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK 

Mektige Svensen 

Han ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem. 

For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et vis 

Odd Tore Svensens egen baby. 

Men organisasjonen vokste fra ham 

og løsrev seg da den kom i tenårene. 

Det ble en bitter prosess! 

I HFL kalte de ham bare Svensen. Eller 

herr Svensen når situasjonen krevde mer 

respektfull tiltale. I dag har han endret 

navnet til Schoultz, sikkert 

uten sammenheng med at 

hans gamle alias vekker 

enkelte såre minner fra et 

langt kapittel i forbundets 

historie. 

Veien fram til mer enn to 

tiårs virke som general - 

sekretær i et fagforbund, er 

like utypisk som den er logisk, 

når man ser tilbake. Han var 

født til det! Eller i det minste 

var han eslet til 

organisasjonsarbeid, helt 

siden han som gategutt fra 

Årvoll stiftet orienterings- 

klubb, utga bladet «PIL-nytt» 

med lokale sportsnyheter, og 

fra konfirmasjonsalderen 

redigerte tidsskrift for kristenungdommen 

på Tonsen. 

MEKTIG: Odd Tore Svensen 

ble geniforklart, men var 

også sentral i maktkampen 

i KFL. 

Om han fra før hadde organisasjon i 

blodet, ble pasjonen neppe mindre etter 

Handelsgym med ditto kveldskurs i 

personalforvaltning på BI. Da Kommunale 

Funksjonærers Landsforbund (KFL) utlyste 

jobb som organisasjonssekretær, ble 19-åringen 

ansatt av KFL-leder og Høyre-topp 

Berte Rognerud. 

Da myndighetene startet en egen hjelpepleierutdanning 

for å dekke et økende 

behov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFL 

seg rundt for å komme LO i forkjøpet i å 

organisere den nye yrkesgruppa. Svensen 

ble satt på saken, og resten er suksess - 

historie nesten fram til Norsk Helse- og 

Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen bestrider 

hans nøkkelrolle i oppbyggingen av 

det som senere skulle bli LO-konkurrenten 

YS’ desidert største forbund. 

I sin storhetstid som ansatt general - 

sekretær, mente mange at han hadde gjort 

seg uunnværlig og manøvrert 

seg fram til en maktposisjon 

uforenlig med et moderne 

medlemsdemokrati i et forbund 

som raskt beveget seg 

mot 50.000 medlemmer. På 

den andre siden var han 

geniforklart og hyllet som 

forbundets fødselshjelper, 

gudfar, arkitekt, inspirator 

og forgrunnsfigur. 

Kritikere framholdt at det 

var forbundslederens oppgave 

å være organisasjonens ansikt 

utad, ikke generalsekre - 

tærens. Maktkampen som 

fulgte i full offentlighet utover 

1980-tallet, ble beskrevet som 

en skyttergravkrig der split - 

telse truet. Det var snarere et 

generasjonsskifte som fant 

sted, der de eldste lederne slo ring om 

Svensen, mens yngre krefter ønsket mer 

reelt demokrati. 

Under det hele spiret også motsetningene 

om hvilken hovedorganisasjon man skulle 

slutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerne 

av den sistnevnte som ville ha bort Svensen, 

ble det sagt. Her forregnet nok noen seg, 

for generalsekretæren var ikke landsmøtevalgt, 

men ansatt i stillingen. Det ble 

rettssak omkring opp si gelsen, og Svensen 

vant i fire rettsrunder for sin påstand om 

usaklig oppsigelse. 

I sommer fylte han 70 og er pensjonist. 

Kanskje vi like godt skulle gratulere! 

Den tøffeste 

straffen 

Petiter skal egentlig være morsomme. 

Humor er imidlertid ikke akkurat det 

første som faller ned i hodet, selv nå 

mange uker etter den grusomme 

tragedien som rammet landet 22. juli. 

Samtidig ville det for gjerningsmannen 

kanskje være en hard straff 

hvis både han og det såkalte mani - 

festet hans blir lattergjort som tanke - 

tomt, skrevet av en person uten 

empati og med et selvbilde mer oppblåst 

enn en luftballong på ville veier... 

Men dette handler ikke først og 

fremst om ham. 

Tragedien som rammet Norge, 

handler om 77 mennesker som ikke 

lenger er blant oss. De fleste av dem 

engasjerte ungdommer med framtidsdrømmer 

og en vilje til å gjøre noe 

med dem. Foran seg hadde de innholdsrike, 

meningsfylte, og – sann - 

synligvis – lykkelige liv som de nå 

aldri får muligheten til å leve. 

I tillegg handler dette om ofrenes 

familier, kjærester og venner. Og til 

sist handler dette også om alle oss 

andre, vi som ikke er direkte berørt, 

men som verken kan eller vil være 

uberørt av en slik tragedie. 

Det føles som om vi kjente ofrene. 

Jeg er like sint og til tider hevnlysten 

som mange andre sikkert også er. Men 

på samme måte som de grusomme 

handlingene har fått fram omtanken, 

omsorgen og samholdet i oss, må vi 

også vise at prinsippene i vår humane 

strafferettspleie ligger fast. 

Gjerningsmannen er verken noen 

kriger eller martyr, men en mann med 

grusomme og meningsløse handlinger 

på samvittigheten. Kanskje kan han få 

hjelp til å skru virkelighetsbildet sitt 

såpass på plass at han blir i stand til å 

ta inn over seg hvor mye ufattelig sorg 

og smerte han har påført andre. 

Det kan i så fall bli den aller tøffeste 

straffen. 

PER FLAKSTAD 


Etter jobb 

Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK 


Camilla E. Ystanes 

Alder: 40 år 

Sivilstand: Gift, to barn på 7 og 13 år 

Arbeidssted: Hå (kommunes) 

kulturtorg 

Hobby: Produsere og regissere teater 

En barnlig sjel, eller bølla fra Bergen? 

Camilla er godt synlig i det jærske 

teatermiljøet. Ildtoppen har en finger 

med både i «Haugtussa» og «Reisen 

til julestjernen». 

Lekelyst på alvor 

Lidenskapen for å ta styring på scenen 

startet for alvor da hun gikk på førskole - 

lærerstudiet på Stord. Der begynte hun 

etter at en venninne mente at studiet ikke 

hadde pensum, og at elevene lekte seg 

gjennom tre år. 19-årige Camilla bet på, og 

fikk sjokk da hun første skoledag fikk 

pensum lista. Men hun fullførte. 

Og lekte 

og skapte i 

teaterlaget på 

fritida. 

– Jeg fant 

ut at jeg 

nok er mer 

interessert 

i resultatet 

enn den 

pedago - 

giske prosessen. 

Jeg 

liker å skape 

sammen med 

barn, unge og 

ikke minst voksne – 

og elsker at det ender 

i en produksjon. 

Studiet ble en fulltreffer for mer enn målretting 

av skapertrang. I teaterlaget traff 

hun mannen sin. Sammen flyttet de til sitt 

første arbeidssted. 

Overgangen for byjenta fra Bergen til 

fritidsklubbarbeid på flate Jæren bød på 

overraskelser. Som at gutta kom i kjeledress 

på traktor til klubbmøtene. Men i Arne 

Garborgs rike fant hun også et aktivt teaterog 

revymiljø. 

I september setter Time kommune opp 

Haugtussa. Camilla er leid inn som 

produsent. Parallelt med at hun 

gjennom sitt teaterlag Fantefølge 

også setter opp Reisen til 

julestjernen på andre året. 

Underveis er Camilla 

blitt lærer i kulturskolen 

og arrangør av kulturaktiviteter 

i Hå kommune. 

Ekteparet har 

fått to barn. Og plutselig 

har de bodd femten år 

på flatmark. 

– Det er litt skummelt 

at tiden går så fort, sier 

hun ettertenksomt. 

Om hun fortsatt savner 

Bergen? 

– Jeg savner bladene om høsten. 

Jeg lengter etter å sparke i hauger som 

virvles opp. Det fins ikke blader på Jæren. 

De bare blåser bort. 

– Samtidig kan Bergen jo føles trang. Det 

er noe med Jæren; himmelen er så høy her.

Fagforbundet har 

319.635 medlemmer. 

De representerer over 

100 yrker, som alle 

trengs for å holde 

hjulene i gang i store 

og små virksomheter 

over hele landet. 

22. JULI: Hardt skadde, 

frosne, våte og livredde 

ungdommer myldret mot 

Ragnar Eid. Han kjørte en av de 

første ambulansene som kom 

fram for å ta hånd om de unge 

fra Utøya. – I alt det vonde er 

det i ettertid en god følelse å 

være del av et team som 

fungerte godt, sier Ragnar, som 

har spesialutdanning som 

paramedic. Han er en av 

1187 ambulanseansatte 

i Fagforbundet. 

Foto: Erik M. Sundt 

B-Postabonnement 

Returadresse: 

Fagforbundet 

Postboks 7003 St. Olavs plass 

0130 Oslo

Fagbladet 2011 08 KON

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?