Fagbladet 2011 08 KON

Sto opp fra
de demente
Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun
mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen
stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til.
Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE
Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise
selv, greide ikke prate og greide ikke å
sitte på do, forteller Vivi (64). På det
verste klarte hun verken å ta til seg
drikke, mat eller medisiner. Da sa
samboeren at nå fikk det være nok. Det var
ingen vits i å putte piller i munnen på en som
var bevisstløs.
Reddet fra døden
Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av
feilmedisinering – nesten ti ganger så mange
som antallet dødsfall på veiene.
For Vivis del var det paradoksalt nok
samboerens beslutning om å stoppe
medisineringen som reddet henne. Få dager
senere satt Vivi oppreist i senga og pratet.
– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate
denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet
sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi.
Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi
sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og
rolig sovnet inn, forteller samboeren Per
Kristian Småstu.
Feilslått medisinering
– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk.
Eldre pasienter tåler ikke medisiner på
samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i
Fagforbundets Seksjon helse og sosial.
– Eldre mennesker reagerer annerledes på
medisiner enn dem legemiddelindustrien har
14 < Fagbladet 8/2011
En utsatt gruppe
Villberg helsetun ligger i Eidsvoll
kommune. Cirka 40.000
gamle befinner seg på sykehjem
i Norge. Rundt fire
femdeler av dem er senile og
ute av stand til å tale sin egen
sak når det gjelder medisi -
nering.
Etter at hun kom til seg selv
igjen har formkurven til Vivi
pekt rett oppover. Nå løser
hun kryssord, leser bøker og
loser rullatoren rundt i
gangene. Og spiller bingo.
Kjente ikke igjen datteren
Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med
epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for
å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram
til hun var 62, gikk hun på en cocktail som
fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall
og følte seg svakere og svakere.
Det siste hun husker før hun ble «dement»
var tiden på rehabilitering. Mot samboerens
testet medisinene på. De er mer sårbare. Det
må helsevesenet i større grad ta hensyn til,
sier Bøgh.
– Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker
piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når
de skal roe ned eldre pasienter som lider av
demens. Det er stor mangel på kunnskap om
råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager
etter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall.
Det neste året husker hun ingenting av.
– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke
datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg
klarte ikke holde meg tørr om natta.
Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for
Vivi. De gjorde lite for henne, mener
samboeren.
alternativ behandling av mennesker med
demens, sier hun.
Bøgh ser likevel positive tegn.
– Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen.
har riktigere legemiddelbruk
for eldre pasienter i sykehjem og
hjemmetjenesten som en hovedsatsing.