Fagbladet 2011 08 KON

– Kona di er dement, sa legen på Ahus til
meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og
ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som
har sett mange syke mennesker gjennom en
lang karriere som ambulansesjåfør.
Blir nusset på igjen
Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å
snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig.
Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren
2010, endte hun nok en gang på nevrologisk
avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de
henne på alvor.
Legene revurderte medisinbruken og fant
fram til et annet medikament. Raskt ble hun
mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben
at Vivi er mer talefør enn noen sinne.
– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da
tror jeg det går bra, sier Per.
– Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse
på deg igjen, ler Vivi.
Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen.
Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen
og én om kvelden.
Når en person bruker fem medikamenter
daglig, er det 50 prosent risiko for at
medisinene virker inn på hverandre. Ved
bruk av åtte medikamenter, er det 100
prosent risiko for interaksjon.
Undrer seg
– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår.
Jeg ser mange mennesker som går på
vanvittige mengder medisiner, sier Per
Kristian Småstu.
Han tror mange har for stor respekt for
legene til å stille spørsmål ved behandlingen.
Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den
vanskelige tiden. Hun vil se framover.
– Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan
hende vi kommer på gamlehjemmet sammen
likevel Per, stråler hun.
2000 dør av
feilmedisinering
Cirka 2000 mennesker dør hvert år som
følge av feilmedisinering. Til sammenlikning
dør rundt 200 mennesker hvert år i
trafikken.
Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk,
nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet
i 2009, oppsummerer
noen av følgene fra feilmedisinering.
De peker på:
• 15.000 invalidiserende skader
• 490.000 ekstra liggedøgn
• 2 milliarder kroner i ekstra utgifter
Rapporten gir flere forklaringer på de
fatale feilmedisineringene:
• Leger som ikke har oversikt: Pasienten
får medisiner av forskjellige leger, for eksempel
både av fastlegen, legevakta, en
spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet.
Ofte setter ikke legene seg inn
i hvilke medisiner andre har gitt, noe
som fører til overdosering, farlige bivirkninger
og uheldige terapivalg.
• Mangelfulle journaler: Ulike leger og
sykehus har hver sine journaler over
pasienten, noe som fører til mangelfullt
kunnskapsgrunnlag.
• Ansvarspulverisering: Fastlegen, som
skal ha en totaloversikt over pasienten,
tør ikke endre på sykehuslegens
(spesialistens) medisinering, selv om
denne virker uheldig inn på andre
medikamenter pasienten tar.
• Mangelfull opplæring av pasienten:
Verken apotek eller leger er flinke nok til
å lære opp pasientr i medisinbruk, noe
som kan bety at behandlingen ikke skjer
som planlagt.
• Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å
bøte på problemene. Det viktigste er
oppretting av kjernejournal – et elek -
tronisk system som gir helsepersonell en
oversikt over pasientens legemiddelbehandling.
Et annet forslag er mer etter- og
videreutdanning for helsepersonell og
tverrfaglige team, inkludert farmasøyter
som går gjennom sykehjemspasientens
legemiddelbruk.
Fagbladet 8/2011 < 15