Fagbladet 2011 08 KON

More documents

Recommendations

Info

Debatt MENIGHETSRÅDSVALG Det glemte valget Selv om de fleste av Fagbladets lesere er godt oppdatert, tror jeg ikke det er alle som vet at det til høsten er menighetsrådsvalg. Dette er et valg som er lite kjent. Kirken har på mange måter blitt en ikke-sak, selv om fort - satt noen har meninger om kirken og kirkens arbeid. Ved å delta i kirkevalget i høst, kan kirkens medlemmer bruke dette engasjementet til å prege utvik - lingen i kirken. Ved valget 11. og 12. sep - tember skal det velges medlem - mer til kirkens menighetsråd og bispedømmeråd. Disse rådene skal styre den videre utvik - lingen av Den norske kirke. De nærmeste årene skal rammene for det framtidige forholdet mellom kirken og staten bestemmes. En ny kirkeordning skal vedtas. Nye liturgier skal gjøres kjent og tas i bruk. Endringene som skjer i kirken nå, vil påvirke hvordan kirken framstår både i lokalsamfunnet, på det nasjonale plan og inter - nasjonalt. Dette har betydning for alle som er berørt og opptatt av kirkens plass i samfunnet. Bispedømmerådet er det regionale leddet mellom kirken sentralt og lokalt. Å være en del av bispedømmerådet innebærer at man er med på å ta mange viktige avgjørelser. Ansettelse av prester er en av bispe - dømmerådets oppgaver som har stor betydning lokalt. Medlemmene i landets 11 bispe - dømmeråd utgjør til sammen Kirkemøtet, som er det øverste valgte organet i Den norske kirke. I menighetsrådene samles mennesker med ulik kompe - tanse for å gjøre kirken tydelig, synlig og relevant i lokalsam - funnet. Menighetens arbeid spenner over mange temaer – 50 < Fagbladet 8/2011 Illustrasjonsfoto: colourbox.com blant annet barne- og ungdomsarbeid, musikk og kultur, gudstjenester, miljø, forbruk og rettferdighet, omsorgsarbeid, i tillegg til juss og økonomiforvaltning. Norge er som kjent et kristent folk med «kristenfolket». Men det kristne folk, der mange av oss i Fagforbundet føler at vi hører hjemme, oppleves ikke som kristne nok. Mange av oss er ressurspersoner i lokalmil - jøene og arbeider for et varmere samfunn, men vi føler at vi ikke FRAMTIDSVYER Hvor blir det av Odd Andreassen og «Veien fram»? Jeg leste for omtrent et års tid siden et lite innlegg av Odd Andreassen. Han ville komme med noen tanker rundt emnet «Veien fram». Ikke som en regelmessig ordning, men når han hadde noe på hjertet som han ville dele med leserne. Nå har det gått ett år – og hvor blir det av tankene hans? Da jeg mottok Fagbladet nr. 6/7 2010, ble jeg så glad for at Odd Andreassen igjen viste seg i spaltene. Siden jeg var så forventningsfull i forhold passer inn i kirkelige råd og utvalg. Det store flertallet av medlemmene i Den norske kirke regner seg som kirkens «b-medlemmer». For de opplever at det er den aktive bibel- og bekjennelsestro kjernen som setter dagsorden og bestemmer kirkens liv. Den er ofte fjern fra vår hverdag. Spørsmål kirken er opptatt av angår oss som oftest ikke. Engasjement i de nære ting som utbygging av barnehager, barn og unges oppvekstvilkår og en trygg alderdom er liksom ikke kristent nok. Det er satt i gang en rekke kampanjer for å få opp del - takerprosenten til menighetsrådsvalgene. Det er viktig å tenke nytt og utradisjonelt. La meg være ærlig. Jeg tror ikke kirkens medlemmer vil storme valglokalene 11. og 12. september. For de aller fleste av kirkens medlemmer er dette et valg som ikke angår dem. Skal den norske kirke fortsatt være en folkekirke, må den være kreativ og ha evne til nytenkning. En organisasjon til Odds filosofering, presterte jeg å bli skuffet da Fagbladet kom neste gang, og ingen Odd viste seg. Jeg er en av dem som har hatt gleden av å høre Odd Andreassen utfolde seg fra talerstoler. Slike innblikk glemmes ikke, og når han nå skulle filosofere over temaet «Veien fram», hadde vi mye bra i vente, mente jeg. Og de to gubbene (unnskyld!) han bygger sin filosofi på, kan gi en herlig miks om vår verden i dag. Tida vi er inne i nå, er som skapt for grunnleggende tenkning. Alt løser seg opp, alle ordninger er i flytmodus, ingen faste strukturer skal gjenstå. Hva er mer aktuelt som stivner og går tilbake, må ha forandringsevne og forandringsvilje. Skal den norske kirke fortsatt være en folkekirke, noe LO ønsker, må den i sterkere grad ha støtte i medlemsmassen. Menigheten er selve bærebjelken i folkekirken. Hvis bare et par prosent engasjerer seg i valg av menighetsråd og heller ikke på andre måter viser at de er en del av kirkens fellesskap, vil Den norske kirke på sikt opphøre å være folkekirke. Det er i denne sammenheng vi også må se høstens menighetsrådsvalg. Knut S. Bakken, seniorprest og medlem av TeoLOgene Terror De døde ikke forgjeves 22. juli 2011. Fredagen som på noen få timer endret nordmenns litt naive tro på at «slikt hender ikke her. Ikke på Utøya i alle fall». Han som vekket oss opp på en særdeles grufull enn veien framover i en slik tid? Det er kommet inn en bevissthet i massene nå, en bevissthet som har vært fraværende i årtusener. En bevissthet mange av oss har savnet og som nå flyter fritt! Er ikke dette interessant for fagorganiserte mennesker? Alle står vi foran en omstrukturering som aldri har hatt sitt motstykke – kom på banen – la Odd Andreassen fylle en spalte i hvert eneste nummer av Fagbladet. Jeg forventer å møte Odd Andreassen i Fagbladet som lovet! Turid Sandø (Innlegget er forkortet)
måte, oppnådde det motsatte av det han ønsket og planla. Ikke siden krigen 1940–45 har vel det norske folk vært mer samlet. Kongen, dronningen og statsministeren sto fram og viste medfølelse, omsorg og ansvar. Og i sin tale siterte statsministeren en av de som overlevde massakren på Utøya: «Om én person kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Det ble sagt mange ganger at de som ble drept ikke døde forgjeves. Valgkampen som allerede er i gang, vil sikkert bli mer reflektert og fredelig. AUF vil ta Utøya igjen, og de vil kjempe videre for de verdier de tror på. Det sammen gjelder andre partiers ungdomsorganisasjoner. Som en parti - leder sa: «I dag er vi alle AUFere». Alle vil vi bevare den norske åpne og frie samfunnsmodellen. Vi må ikke glemme at det grusomme som skjedde 22. juli har skjedd andre steder, og kan skje igjen. Det fins mange tanker på nettet – fra mennesker som ønsker et system som i denne saken noen omtaler som ekstrem høyrepolitikk og som våre norske partier på høyresiden tok sterk avstand fra. I et intervju sa en jente at hun syntes synd på han som hadde skrevet manifestet og som hadde klart å gjennomføre terrorhandlingen. Dersom han hadde hatt venner med fler - kulturell bakgrunn, ville han aldri klart å skrive om og siden gjennomføre det han gjorde i Oslo og på Utøya. Det er ubegripelig for meg at en person – et menneske av kjøtt og blod – kan klare å drive «jakt» på unge mennesker slik han gjorde på Utøya. Kanskje har vi alle et ansvar for at slike tanker blir tatt på alvor og debattert i våre lokale foreninger? Jon Åse, Gvarv MIDTØSTEN Ingen historisk rett Flere innlegg i Fagbladet er opptatt av Israel og palestinerne. Rigmor (Fagbladet nr. 5) sammenlikner Jerusalem med Oslo. Det er en sammen - likning som ikke holder. Jerusalem er en okkupert by. I 1947 vedtok FN en delingsplan for det britiske protektoratet Palestina som ble delt i en jødisk og en arabisk del. Israel ble opprettet i 1948. FN mente at Jerusalem skulle være en internasjonal by under FNs overhøyhet. Etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Etter 6-dagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen, og erklærte straks byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav. Israels okkupasjon, og senere annektering, av Øst-Jerusalem er illegitim. Bosetningene i de okkuperte områdene anses for å være i strid med folkeretten. Å hevde en slags gammel historisk rett på et område, holder ikke. Da måtte verdenskartet endres totalt. Hvilke historiske årstall skal man stoppe ved? Skal Norge kreve tilbake Jemtland, Herjedalen og Båhuslen fra Sverige? Eller hva med Færøyene, Island og Grønland, som også har vært norsk land? Når det gjelder Hamas, så ble organisasjonen etablert med israelsk støtte under Intifadaen som en motvekt til PLO. (Splitt og hersk?) Uansett syn på Hamas’ politikk må vi ikke glemme at Hamas i 2006 tross alt vant et palestinsk valg på demokratisk vis. Man kan ikke bruke mytiske historier fra Bibelen som bevis SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. på at jødene «eier» Israel. Skal vi tro Bibelen, slik Rigmor tydeligvis vil at vi skal, bodde det folk der allerede da området ble invadert av hebraiske stammer som mente at en mytisk gud hadde lovet dem området, og de gikk til krig mot dem som bodde der. Hvordan disse ble slaktet på bestialsk vis av hebreerne, på ordre fra Rigmors «gode» gud, forteller Rigmors bibel en hel del om. Harald Fagerhus DISKRIMINERING Klær skaper folk Beklager, men du muslimske dame med dekkende klesplagg som har et debattinnlegg i forrige nummer av Fagbladet, får ingen sympati fra meg. Når du i et land som det kristne Norge velger å bruke slike plagg som du beskriver, så må du regne med reaksjoner. Jeg skyr kvinner og menn som ikke kan kle seg vestlig, kvinner i 40-årene som kommer med lårkorte skjørt og mye sminke, de som bruker Illustrasjonsfoto: colourbox.com skinnklær med nagler, de med hanekamhår, rødt hår, grønt hår, utfordrende kledde per - soner av begge kjønn. Det er nå slik at man hen - vender seg til personer etter hvordan man oppfatter utseende. Slik er det vel for det store flertall. Spesielt muslimer er lite villige til å tilpasse seg kultur, skikk og bruk i Norge, og da får de ta det som kommer. Slutt og syt, og slutt å tenke på andre som rasister/ - diskriminerende. Kan jeg velge mellom to personer hvor den ene har ring i nesa eller perle på tunga, så vil jeg velge å henvende meg til den som ikke har dette. Jeg unngår også menn med ustelt langt hår, disse føler seg jo også diskriminert! Du må bare regne med reaksjoner på ditt valg. Jeg (og flere) velger å unngå personer som kler seg som du beskriver. Jeg har muslimske venner som forstår at de bør tilpasse seg levesettet i Norge. Hva de gjør hjemme, er en annen side av saken. Slik det er for alle andre også, muslimer eller ei. Ikke rasist. Arnhild Westeng, Frei ELDREOMSORG Slik skal det være Det varmet mitt hjerte å lese om Mariann Lindi sin arbeidsglede på Oss-sidene i forrige nummer av Fagbladet. Dette er eldreomsorg slik det skal være. Stå på alle dere ved Polmak eldresenter, og dersom jeg får behov for det, vil jeg komme til å søke om å få komme til dere. Per M. Harviken, 64 år, Oslo Fagbladet 8/2011 < 51
Page 1 and 2: Forsidefoto: Pål Andreassen < SEKS
Page 3 and 4: Venstre om Etter den franske revolu
Page 5 and 6: Åtte av våre ble drept Massakren
Page 7 and 8: Utøya skal rustes opp Fagbevegelse
Page 9 and 10: Velferd er viktigst - Vi vil ha et
Page 11 and 12: BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kr
Page 13 and 14: Nyhet - Comfort stretch - Friske fa
Page 15 and 16: - Kona di er dement, sa legen på A
Page 17 and 18: STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v
Page 19 and 20: kommunens erfaringer med privat syk
Page 22 and 23: Portrettet: Frank Aarebrot Også i
Page 24 and 25: Bare spør Fagbladets ekspertpanel
Page 26 and 27: Det gjelder å følge egløf med m
Page 28 and 29: Kontor og administrasjon Seks milli
Page 30 and 31: Verdens beste jobb Navn: Ann Helen
Page 32 and 33: NETTSKYEN Narvik i nettskyen • Cl
Page 34 and 35: SKJEMAVERKTØYET I GOOGLE APPS Star
Page 36 and 37: Fokus Monika Haanes Waagan Fostermo
Page 38 and 39: Seksjonsleder Din arbeidsplass - di
Page 40 and 41: Boligen ligger i Eidsvoll kommune o
Page 42 and 43: Fotoreportasjen Badet opplærings-
Page 44 and 45: Fotoreportasjen - Prøv å gjette h
Page 46 and 47: KINA: Utdanning uten uttelling Mang
Page 48 and 49: KINA: Utdanning uten uttelling TROR
Page 52 and 53: Gjesteskribent Ivar Johansen Bystyr
Page 54 and 55: Støtt palestinerne i dag! Send PAL
Page 56 and 57: Oss Jubilanter på Toten Fagforbund
Page 58 and 59: Kari-Sofie Jenssen Kryssord Instrum
Page 60 and 61: Organisasjon Postadresse: Postboks
Page 62: Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto:

Fagbladet 2011 08 KON

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?