Fagbladet 2011 08 KON

Portrettet: Frank Aarebrot
Også i Fagforbundet er han en hyppig
brukt foredragsholder. Der benytter han ikke
bare anledningen til å si sin mening fra talerstolen,
men også til å lytte til stemmene
fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofte
annerledes enn på toppene, påpeker valgforskeren.
− I organisasjonene er det ofte Ap-folk og
SVere på toppen, mens på klubbnivå er det
mange Frp-ere. Det er mange enkle forestillinger
om Fremskrittspartiet, men stemmene
de får, er ofte en stemme mot en offentlig
tjeneste som ikke virker.
− Hvis bussen er forsinket og vi kommer
for seint i barnehagen, så blir vi forbanna på
offentlige tjenester. Paradokset er at vi blir
like forbanna om bussen er i offentlig eller
privat regi, og om vi er offentlig eller privat
ansatt. En bankansatt blir like forbanna som
en bussjåfør.
− Men det er bare Fremskrittspartiet og
TV2 hjelper deg som taler konsumentenes
sak. Frp er konsumproletariatets parti, og vi
blir i stadig større grad konsumenter.
Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett
enkel. Vi må jobbe mer:
− Skal venstresida vinne tilbake hege -
moniet, må vi utvide arbeidstida. Minst ni
timers arbeidsdag må til for at vi skal identi -
fisere oss som offentlig ansatte i stedet for
som konsumenter.
22 < Fagbladet 8/2011
For en arbeidsnarkoman som ham selv, er
ikke dette noe problem. Aarebrot jobber
stort sett alle døgnets våkne timer. Dermed
er han heller ikke rammet av folkesykdommen
han kaller byggmakkeriet.
− Vi har en betydelig rest
av arbeidslyst som vi ikke
får tatt ut i arbeidstida. I
stedet bruker vi vår surt
ervervede lønn og fritid til å
snekre og jobbe i hagen.
Dette byggmak keriet viser
at vi har for lite å gjøre.
Selv solgte Frank Aare -
brot seg vekk fra hus og
hage for flere år siden. Han
rister på hodet bare ved
tanken på tilstanden:
Den største
taperen i det
kommende
valget vil være
Hjemmesitter -
partiet.
− Verken jeg eller kona hadde tid. Etter
hvert ble hagen en biotop stor nok til å kompensere
for urskogen vi hugger i Amazonas.
Som forsker og fagperson har han hele
verden som arbeidsplass, og det internasjo -
nale engasjementet har merket ham for livet.
Også i fysisk forstand. I 1990 var han valgobservatør
i Romania og pådro seg en gjenstridig
skjelettinfeksjon som endte med at
han måtte amputere beinet. En amputasjon
som ble landskjent da han for åpent NRKkamera
lot Kristoffer Schau slikke dip rett fra
beinstumpen.
Nå har en hardnakket infeksjon gjort at
også det friske beinet krangler, og Frank
Aarebrot har nylig kommet hjem etter to
måneder på sykehus, og helseproblemene er
fortsatt gjenstridige.
Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han
selv.
− Det fins to typer pasienter. De som er
altfor opptatt av sykdommen, og de som gir
jamt faen. Jeg tilhører definitivt den siste
gruppen.
Om det blir nødvendig, er det ikke noe
problem å kommentere valget fra sykesenga.
Mye har vært sagt og skrevet om at Norge
er forandret for alltid etter 22. juli. Det tror
også Aarebrot, men forandringene vil ikke
bli så store som de første meningsmålingene
har vist, mener han:
− 80 prosent av befolkningen sier de vil
stemme, men det må vi ta med
en klype salt. Under forrige
kommunevalg var valgdeltakelsen
på drøyt 61 prosent, og
vi får helt sikkert en økning
nå. Min «ballpoint guess» er
68–70 prosent.
Hvordan økt valgdeltakelse
vil slå ut på de ulike partiene,
er heller ikke så enkelt som
gallupene kan gi inntrykk av,
ifølge spesia listen som utleder
strømningene i velger massen:
− Nå mobiliserer alle partier sine tvilere.
Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt på
partiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som har
hatt mange tvilere, får økt oppslutning.
Høyre, som har en lojal velgermasse, går
relativt tilbake. Frp har derimot ikke like
lojale velgere, så selv om de nå får flere
stemmer fra disse, mister de samtidig enda
flere og går tilbake.
De som for lengst har falt av resonne -
mentet, kan trøste seg med at Aarebrot alltid
oppsummerer sine poenger:
− Den største taperen i det kommende
valget vil være Hjemmesitterpartiet.