Fagbladet 2011 08 KON
Fagbladet 2011 08 KON
Fagbladet 2011 08 KON
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Forsidefoto: Pål Andreassen < SEKSJON <strong>KON</strong>TOR OG ADMINISTRASJON<br />
www.fagbladet.no<br />
Verdivalget<br />
Nr. 8 - <strong>2011</strong> < For medlemmer i Fagforbundet<br />
Sa ja til mer skatt<br />
– reddet skolen<br />
Side 8
Kontor og administrasjon Innhold<br />
Konkurranseutsatt<br />
I åtte år har et blått styre i Bergen og<br />
Hordaland konkurranseutsatt en rekke<br />
velferdsoppgaver. Det skulle gi bedre<br />
tjenester. Resultatet ble det motsatte,<br />
mener leder Ørjan Myrmel i LO i Bergen<br />
og omland.<br />
Verdens beste jobb<br />
Årsakene er mange til at vi gjør<br />
de yrkesvalgene vi gjør. Vi har<br />
spurt åtte medlemmer om hva de liker<br />
best ved jobben sin og hvorfor de er<br />
medlemmer i Fagforbundet.<br />
Høyt i sky<br />
Mobile løsninger for e-post og<br />
kalender har vært etterspurt blant<br />
ansatte i Narvik kommune. Nå kan de<br />
kommunisere via internett.<br />
2 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
29<br />
Foto: Ola Tømmerås<br />
30<br />
32<br />
36<br />
Kritisk til<br />
fosterheimsavtalen<br />
Den rettslege stillinga for foster -<br />
foreldre i kommunale oppdrag er ikkje<br />
endra i den nye fosterheimsavtalen. Difor<br />
er det framleis eit risikoprosjekt å ta på<br />
seg fosterheimsoppdrag frå kommunen,<br />
tykkjer forfattarane av fokusartikkelen.<br />
ISSN <strong>08</strong>09-9286<br />
Foto: Pål Andreassen<br />
8 TEMA: Velferd er viktigst<br />
14 Sto opp fra de demente<br />
16 Tre unge stemmer<br />
18 Trygt og trivelig uten Adecco<br />
20 PORTRETTET: Meningenes mann<br />
27–38 <strong>KON</strong>TOR OG ADMINISTRASJON<br />
40 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag<br />
46 Mye jobb, lite lønn<br />
FASTE SPALTER<br />
4 Siden sist<br />
4 Jans hjørne<br />
24 Bare spør<br />
28 Aktuelt<br />
36 FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale<br />
38 Seksjonslederen<br />
50 Debatt<br />
52 Gjesteskribent: Ivar Johansen<br />
56 Oss<br />
58 Kryssord<br />
59 Sudoku og Quiz<br />
61 Tilbakeblikk og Petit<br />
62 ETTER JOBB: Lekelyst på alvor<br />
64 EN AV OSS: 22. juli<br />
Foto: Marius Vervik<br />
Skatter av huset og nyter godene<br />
Valgets kavaler<br />
Frank Aarebrot er blottet for forfengelighet,<br />
men stinn av meninger.<br />
Bak en broket framtoning<br />
hersker en sylskarp hjerne. Og han<br />
er ikke redd for å provosere. Skal<br />
venstresida vinne fram, må vi<br />
jobbe mer, sier professoren som<br />
selv er forankret i Arbeiderpartiet.<br />
Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendomsskatt.<br />
Det koster dem 12.000 kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til å<br />
opprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya.<br />
20<br />
Bare 16 år – og<br />
stemmerett<br />
Tre unge skal stemme for første gang, hva<br />
tenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkommunen<br />
Stavanger svarte før sommeren. Etter<br />
sommeren spurte vi om de brutale terrordrapene<br />
endret holdningene deres til politikk.<br />
Foto: Helge Hansen<br />
8<br />
16
Venstre om<br />
Etter den franske revolusjonen plasserte<br />
Ludvig 16. de liberale og de revolusjonære<br />
partigruppene til venstre for presidentstolen<br />
i parlamentet og sine konservative støtte -<br />
spillere på høyre side.<br />
Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for<br />
symbolverdien har en lang historie.<br />
I antikken var høyresida symbol for styrke<br />
og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre<br />
hånd, og da han ble korsfestet, hang den<br />
gode røveren til høyre og den onde til<br />
venstre for ham.<br />
Men heldigvis skifter tidene. Da jeg<br />
vokste opp, var det lett å orientere seg i det<br />
politiske landskapet. Høyrefolk var rike<br />
og ofte overlegne. De var grosserere og<br />
fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var<br />
for individets frihet og markedsøkonomi.<br />
Og drev alltid med hagearbeid 1. mai.<br />
På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse.<br />
Der var det feminister og miljøforkjempere<br />
som gikk under røde faner<br />
1. mai. De var for velferdsstaten og felles-<br />
Medlemsblad for Fagforbundet<br />
Postboks 7003, St. Olavs plass<br />
0130 OSLO<br />
Telefon 23 06 40 00<br />
BESØKSADRESSE<br />
Keysers gt.15<br />
Inngang Munchs gate<br />
0165 Oslo<br />
www.fagbladet.no<br />
Send tips til tips@fagforbundet.no<br />
ADRESSEENDRING<br />
fane2@fagforbundet.no<br />
<strong>Fagbladet</strong> redigeres etter<br />
Redaktørplakaten og Vær<br />
Varsom-plakatens regler for<br />
god presseskikk. Den som likevel føler seg<br />
urettmessig rammet, oppfordres til å ta<br />
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige<br />
Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.<br />
PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46<br />
Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40<br />
<strong>KON</strong>TROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271<br />
skapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien.<br />
Landskapet er ikke lenger det samme. Frp<br />
har med overveiende hell framstilt seg som<br />
det nye folkelige partiet, der det er plass til<br />
«Det viktigste er å se<br />
med et kritisk blikk<br />
på resultatene av<br />
høyresidas politikk<br />
alle. Høyre har gjennom en lang PRkampanje<br />
nesten klart å framstå som<br />
den store forsvareren av velferdsstaten.<br />
Det er lett å la seg lure, i alle fall<br />
hvis vi bare tror på valgløfter. Det<br />
viktigste er å se med et kritisk blikk på<br />
resultatene av høyresidas politikk. Hvis<br />
du ikke vil ha enda større forskjeller<br />
mellom fattig og rik. Hvis du ikke<br />
vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets<br />
bekostning. Hvis du vil ha et<br />
samfunn der rettferdig fordeling av godene<br />
er rettesnora. Da bør du definitivt ikke<br />
stemme blått.<br />
I kinesisk tradisjon står høyre side også<br />
for mannlighet og styrke. Her er likevel<br />
venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi<br />
styrken kan føre til ødeleggelse og opp -<br />
løsning. Det var vanlig å gi noe med<br />
venstre hånd og ta med høyre.<br />
Jeg holder meg til hederssida. Den<br />
venstre, altså. Der hjertet er. Og<br />
håper at det blir mange av oss<br />
som iler til valgurnene<br />
i september.<br />
Ansvarlig redaktør<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 3<br />
Tegning: Vidar Eriksen
Siden sist<br />
Tar med seg<br />
erfaringene<br />
videre<br />
Når det smeller, er det kompetansen<br />
som styrer folks<br />
handlinger.<br />
Det var på Oslo universitetssykehus<br />
katastrofealarmen gikk<br />
22. juli, det var herifra de fleste<br />
utrykningene til Regjeringskvartalet<br />
og Utøya gikk, og det var<br />
her de skadde ble tatt imot.<br />
2. august møtte Jan Davidsen<br />
ledere og ansatte som jobbet<br />
under terrorangrepene.<br />
Davidsen roste de ansatte for<br />
formidabel innsats i en ekstremt<br />
tøff arbeidssituasjon.<br />
− Er det noe vi kan lære av det<br />
4 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstre<br />
assisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland.<br />
dere har vært gjennom, og som<br />
vi kan jobbe mot på nasjonalt<br />
nivå? spurte forbundsleder Jan<br />
Davidsen.<br />
Bjørn Bjelland, assisterende<br />
avdelingssjef på Sentrum ambu -<br />
lansestasjon, var soleklar på hva<br />
Våre verdier lever videre<br />
Den 22. juli <strong>2011</strong> er en svart dag i<br />
norsk historie. Vi er mange nå som<br />
har kjent trangen til å bruke mer<br />
tid på dem som står oss nærmest.<br />
Vi har også møttes til markeringer<br />
i nær sagt hver by og hver grend.<br />
I disse dager kjenner vi virkelig<br />
på kroppen at samhold gir styrke.<br />
Angrepet den 22. juli var et<br />
attentat mot vår fredelige sam -<br />
eksi stens, et attentat mot arbeiderbevegelsen,<br />
AUF og livet på<br />
Utøya. Det var et overlagt masse -<br />
mord på uskyldige ungdommer,<br />
noen fortsatt barn.<br />
VG gjengir en liste terrormistenkte<br />
Anders Behring Breivik<br />
skrev i 2003, som nettdebattant.<br />
Lista er en gjennomgang av de<br />
viktigste tiltakene for «å svekke<br />
venstresiden». Øverst på lista, med<br />
betegnelsen 1. prioritet, står det: «Vi<br />
starter med å svekke Kommuneforbundet<br />
(Som hater FrP fremfor alt).<br />
som må til for å gjøre en god jobb<br />
under slike forhold:<br />
− Vi må ha store og slagkraftige<br />
enheter og ansatte med<br />
høy kompetanse. Det har vi her,<br />
og derfor løste vi også oppgavene<br />
på en god måte.<br />
De vil bli svekket tilstrekkelig i<br />
løpet av 10 år. Kampen har startet».<br />
Fagforbundet hater ikke Frp<br />
framfor alt. Vi ser bare klart at<br />
politikken Frp står for skader med -<br />
lemmene våre. Et eksempel er at<br />
Frp ønsker å privatisere og konkurranseutsette<br />
alle offentlige<br />
tjenester. Det er underlig at det å<br />
Fagforbundet hater ikke Frp<br />
framfor alt. Vi ser bare klart at<br />
politikken Frp står for skader<br />
medlemmene våre.<br />
ivareta lønns- og arbeidsforholdene<br />
til de lavest lønte i landet, det å<br />
jobbe for hele og faste stillinger og<br />
mot sosial dumping, betraktes som<br />
en trussel mot noen.<br />
Vi har flinke tillitsvalgte som daglig<br />
synliggjør det arbeidet vi gjør for<br />
medlemmene våre. Motkreftene<br />
eller høyrekreftene viser oss at det<br />
− Det er kompetanse som<br />
styrer handlingene til folk når de<br />
skal jobbe under en slik aksjon, sa<br />
Bjelland som selv var på jobb da<br />
bomben gikk av.<br />
Tekst og foto: SIDSEL HJELME<br />
ikke bare er i andre land, land som<br />
vi ikke liker å sammenlikne oss<br />
med, at vold og terror er noe vi kan<br />
bli møtt med.<br />
Innlegget til Behring Breivik ble<br />
postet 19. april 2003, under et halvt<br />
år før selv hevder at hans terror -<br />
nettverk var under plan legging. På<br />
dette tidspunktet var sammenslutningen<br />
mellom Kommuneforbundet<br />
og Helse- og sosialforbundet til<br />
Fagforbundet kun noen uker unna.<br />
Ønsket om å svekke Fagforbundet<br />
har ikke gått i oppfyllelse. I de åtte<br />
årene som har gått har forbundet<br />
satt stadige rekorder i antall med -<br />
lemmer. Nå ligger vi over 100.000<br />
høyere enn da Breivik erklærte<br />
at «kampen har startet».<br />
Jan Davidsen, forbundsleder
Åtte av våre ble drept<br />
Massakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjerte<br />
medlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men<br />
engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre.<br />
Hanne Kristine Fridtun 19 år<br />
Stryn, Sogn og Fjordane<br />
Hanne var<br />
sykepleier -<br />
student i<br />
Førde, og<br />
student -<br />
medlem i Fagforbundet.<br />
Ved siden av studiene jobbet<br />
hun helgevakter i tjenester for<br />
funksjonshemmede i Stryn<br />
kommune. Denne sommeren<br />
hadde hun også sommerjobb i<br />
hjemmesykepleien.<br />
Lene Maria Bergum 19 år<br />
Namsos, Nord-Trøndelag<br />
Lene fullførte i<br />
vår medie- og<br />
kommunikasjonslinja<br />
på<br />
Byåsen videre -<br />
gående skole<br />
i Trondheim,<br />
og var student medlem i Fag -<br />
forbundet. Etter Utøya skulle<br />
hun jobbet som journalist i<br />
Nam dalsavisa, og fra høsten<br />
var planen hennes å studere<br />
historie og språk i Barcelona.<br />
Simon Sæbø 18 år<br />
Salangen, Troms<br />
Simon gikk i<br />
vår ut av<br />
Sjøvegan<br />
videregående<br />
skole der han<br />
var elevrådsleder<br />
og<br />
russe president, og student -<br />
medlem i Fagforbundet. Ved<br />
siden av skolen jobbet Simon<br />
blant annet som frivillig med<br />
lekse hjelp for unge asylsøkere.<br />
Syvert Knudsen 16 år<br />
Lyngdal, Vest-Agder<br />
Syvert ville bli<br />
kokk, og gikk i<br />
vår ut av linja<br />
for kokk- og<br />
servitørfag<br />
ved Mandal<br />
videre gående<br />
skole, og han var student med -<br />
lem i Fagforbundet. Fra høsten<br />
var planen å bli lærling i kokke -<br />
faget og deretter ta fagbrev.<br />
Tina Sukuvara 18 år<br />
Vadsø, Finnmark<br />
Tina var lærling<br />
i barneogungdomsarbeiderfaget<br />
i Glimmerstua<br />
barnehage i<br />
Vadsø, og<br />
medlem i Fagforbundet. Nå<br />
skulle hun ta fatt på det siste<br />
året som lærling i barnehagen,<br />
og deretter var planen å skaffe<br />
seg studie kompetanse og<br />
studere videre.<br />
Anders Kristiansen 18 år<br />
Bardu, Troms<br />
Anders gikk<br />
på Bardufoss<br />
Høgtun<br />
videregående<br />
skole der han<br />
også var leder<br />
av elevrådet.<br />
Han var student medlem i Fag-<br />
forbundet. Før han reiste til<br />
Utøya, ble Anders engasjert av<br />
Bardu kommune for å etablere<br />
et ungdomsråd i kommunen.<br />
Hanne Balch Fjalestad 43 år<br />
Lunner, Oppland<br />
Hanne var på<br />
Utøya som<br />
frivillig for<br />
Norsk folke -<br />
hjelp. I<br />
hverdagen<br />
jobbet hun<br />
som hjelpepleier på Lunner omsorgssenter<br />
og som assistent i<br />
Ulvefaret boliger, og var med -<br />
lem i Fagforbundet. Hanne<br />
etterlater seg fire barn fra 11 til<br />
20 år. Den eldste var på Utøya<br />
sammen med moren og overlevde<br />
massakren.<br />
Sverre Flåte Bjørkavåg 22 år<br />
Sula, Møre og Romsdal<br />
Sverre var<br />
ansatt i<br />
hjemmesykepleien<br />
i Sula<br />
kommune, og<br />
hadde nesten<br />
fullført sykepleierutdanningen<br />
som han tok<br />
ved siden av jobben. I tillegg<br />
hadde han en rekke verv. I<br />
februar i år ble Sverre ungdomstillitsvalgt<br />
i Fagforbundet<br />
Møre og Romsdal og var på<br />
Utøya som Fagforbundets offisielle<br />
representant.<br />
Tusen<br />
takk!<br />
22. juli rammet ondskapen<br />
Norge. 77 medmennesker<br />
ble drept, mange ble hardt<br />
skadd og enda flere vil<br />
slite med minner fra<br />
grufulle opplevelser.<br />
Helsepersonell gjorde alt<br />
de kunne fra første stund,<br />
både på Utøya og i Regjeringskvartalet.<br />
Mange av<br />
Fagforbundets<br />
medlemmer har bidratt til<br />
å redusere skadeomfang<br />
og å redde liv. Jeg føler<br />
stor takknemlighet overfor<br />
hver og en av dere.<br />
Helsevesenet slo full<br />
katastrofealarm og ryddet<br />
plass for å behandle<br />
mange, mange hardt<br />
skadde mennesker. Helsearbeidere<br />
av alle profesjoner<br />
avbrøt ferien og<br />
helgefri og stilte på jobb<br />
på rekordtid. Det var<br />
profesjonalitet i alle ledd.<br />
Midt i kaoset bevarte dere<br />
roen og viste varme og<br />
omsorg for hver enkelt av<br />
dem som trengte deres<br />
hjelp.<br />
Etter katastrofen besøkte<br />
jeg sykehus, lege -<br />
vakt, AMK og pårørendesentre.<br />
Alle steder møtte<br />
jeg helsepersonell med<br />
opplevelser fra de uvir -<br />
kelige timene.<br />
Vi kan ikke ta vekk sorg<br />
og forferdelige minner,<br />
men vi kan gjøre alt for å<br />
støtte hverandre og gi en<br />
hjertelig takk til alle som<br />
har bidratt.<br />
Helse- og omsorgsminister<br />
Anne-Grete Strøm-Erichsen<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 5
Siden sist<br />
Ryddet<br />
blomster<br />
Ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune<br />
har sammen med ansatte i<br />
Riksarkivet ryddet blomsterhavet<br />
foran Oslo domkirke. Blomster, lys,<br />
hilsener og gjenstander som er lagt<br />
ned for å minnes terrorofrene er<br />
tatt vare på for ettertiden.<br />
Alle blomster er lagt i et eget<br />
område for kompostering, lysene<br />
blir smeltet og støpt om, og kort,<br />
hilsener og andre minner arkiveres<br />
som dokumentasjon på folkets<br />
reaksjoner.<br />
På bildet er Joakim Frimann-<br />
Dahl, Aleksander Lino, Jan<br />
Brodersen og Tom Kristiansen fra<br />
Bymiljøetaten i gang med opprydningen.<br />
SH<br />
Utmattet av innsparinger<br />
– De ansatte ved St. Olavs<br />
Hospital i Trondheim opplever<br />
stadige krav om nye innsparinger<br />
som utmattende, sier<br />
Fagforbundets hovedtillitsvalgt<br />
Sigmund Eidem.<br />
– Det føles utmattende aldri å<br />
komme i mål, selv om vi har spart<br />
utgifter i hundremillioners-klassen<br />
i flere år, sier Sigmund Eidem til<br />
NRK.<br />
Styret for St. Olavs Hospital<br />
vedtok tidligere i år at sykehuset<br />
maksimalt kunne spare 125<br />
millioner neste år gjennom omstilling.<br />
Men i sommer har regionforetaket<br />
Helse Midt-Norge lagt<br />
fram et krav om samlet innsparing<br />
på 155 millioner kroner for hele<br />
regionen, der St. Olav må ta<br />
hovedbyrden på 75 millioner<br />
kroner.<br />
De ansatte og tillitsvalgte<br />
forstår ikke hvordan St. Olav skal<br />
klare å spare mer enn de 125<br />
6 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
FRUSTRERT: Hovedtillitsvalgt<br />
Sigmund Eidem mener det er utmattende<br />
å spare og spare, men<br />
aldri komme i mål.<br />
millionene som opprinnelig ble<br />
vedtatt.<br />
Selv administrerende direktør<br />
Nils Kvernmo sliter med å skjønne<br />
hvordan sykehuset skal klare de<br />
tøffe innsparingene.<br />
St. Olavs Hospital og de andre<br />
sykehusene i helseregionen skal<br />
ha sparetiltakene ferdig utredet<br />
innen 1. november. PF<br />
Foto: Maria Wathne<br />
RenoNorden fortsetter<br />
å bryte arbeidsmiljøloven<br />
Renovasjonsgiganten Reno-<br />
Norden får igjen påpakning<br />
for flere brudd på arbeidsmiljøloven.<br />
Arbeidstilsynet ga i fjor Reno-<br />
Norden sju pålegg etter tilsyn<br />
ved deres avdelinger i Oslo,<br />
Akershus og Vestfold. Nå har<br />
Arbeidstilsynet gjennomført nye<br />
tilsyn i Drammen, Ålesund og<br />
Oslo.<br />
Firmaet, som er markedsledende<br />
i innsamling av husholdningsavfall,<br />
er nå gitt varsel<br />
på nytt om de samme pålegg<br />
som i fjor.<br />
Etter tilsynet i fjor doku -<br />
menterte RenoNorden at de<br />
hadde rettet seg etter påleg -<br />
gene fra Arbeidstilsynet. Nye<br />
systemer ble skissert, men<br />
det viser seg at de ikke blir<br />
etterlevet i avdelingene.<br />
I fjor ble det blant annet på -<br />
pekt mangelfulle arbeidskontrakter,<br />
at firmaet bryter loven<br />
ved mangelfull kontroll av<br />
arbeidstid og at de har mangel -<br />
fulle rutiner for utbetaling av<br />
overtidstillegg.<br />
Arbeidstilsynet reagerer også<br />
på RenoNordens bonussystem.<br />
De krever i år som i fjor, at<br />
selskapet utarbeider en risiko -<br />
vurdering i forhold til even tuelle<br />
helse- og sikkerhetsmessige<br />
konsekvenser av systemet.<br />
RenoNorden har fått frist til å<br />
svare på varslene om pålegg til<br />
26. august.<br />
Følg saken på www.fagbladet.no<br />
OT<br />
Foto: Espen Gundersen, Bymiljøetaten
Utøya skal<br />
rustes opp<br />
Fagbevegelsen vil bidra til at<br />
Utøya bygges opp igjen etter<br />
tragedien 22. juli.<br />
− Vi har oppfordret alle fagforeninger<br />
til å bidra, men samtidig<br />
ønsker vi at pengene blir<br />
kanalisert gjennom forbundet og<br />
LO, sier Fagforbundets nestleder<br />
Mette Nord.<br />
− På den måten kan vi være<br />
sikre på at alt går uavkortet dit<br />
det skal, og at Utøya gjenoppbygges<br />
på en slik måte at den<br />
gamle identiteten blir bevart,<br />
legger hun til.<br />
− Fagforbundet sentralt<br />
kommer selvsagt til å ta sin del av<br />
det økonomiske ansvaret, og samarbeide<br />
med LO om støtte, opplyser<br />
nestlederen.<br />
Fagforbundet Telemark har gitt<br />
25.000 kroner. En rekke av LOs<br />
lokalorganisasjoner har også gitt<br />
UTØYA-SJEFEN: − Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordan<br />
mennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen.<br />
penger eller varslet pengestøtte.<br />
Utøya ble i 1950 gitt til AUF<br />
som en gave fra fagbevegelsen.<br />
− Vårt mål er fortsatt å gjøre<br />
øya til et sted der ungdom kan<br />
møtes til politisk engasjement og<br />
diskusjon. Utøya kommer også til<br />
å være et sted for å hedre dem<br />
Mobiliserer innvandrere<br />
– En av fire som kan delta i<br />
lokalvalget i Oslo i høst har<br />
innvandrerbakgrunn. De kan<br />
avgjøre valget – hvis vi får dem<br />
til stemmeurnene, påpeker<br />
Elvis Chi Nwosu.<br />
Forskning viser at tre av fire innvandrere<br />
stemmer med venstre -<br />
siden, så her ligger det et stort<br />
potensial for de rødgrønne.<br />
– Jeg vil ha fokus på første -<br />
gangsvelgere og nye landsmenn,<br />
sier Elvis Chi Nwosu.<br />
Sammen med seks–sju andre<br />
medlemmer i Fagforbundet vil<br />
Elvis stå utenfor lokaler hvor det<br />
er mulig å forhåndsstemme. De vil<br />
også besøke menigheter, moskeer,<br />
fotballturneringer, nasjonaldager,<br />
kirker og kulturarrangementer<br />
MOBILISERER: Elvis Chi Nwosu<br />
jobber aktivt for å få flere innvandrere<br />
til stemmeurnene.<br />
for å informere om retten til å<br />
stemme.<br />
– Dette er god, gammeldags<br />
folkeopplysning, rett og slett<br />
Foto: Per Flakstad<br />
som har gått bort og verdiene de<br />
sto for, sier tidligere AUF-leder<br />
Martin Henriksen som nå er<br />
styreleder for Utøya AS.<br />
Han er rørt over den støtten<br />
som folk har vist. Ikke minst<br />
varmer støtten fra fagbevegelsen.<br />
Tekst: PER FLAKSTAD<br />
informasjon om hvordan man skal<br />
bruke stemmeretten. Han forteller<br />
at det er 120.000 innvandrere i<br />
Oslo som kan stemme ved høstens<br />
valg. De utgjør en firedel av de<br />
stemmeberettigede i hovedstaden.<br />
– Hvis halvparten av dem bruker<br />
stemmeretten, kan det bli utslagsgivende,<br />
mener Elvis.<br />
Ved tidligere valg har kun 25<br />
prosent av ikke-vestlige innvandrere<br />
gått til valgurnene i Oslo.<br />
Ifølge Integrerings- og<br />
mangfoldsdirektoratet kan<br />
400.000 innvandrere stemme i<br />
Norge i høst, en økning på over<br />
100.000 sammenliknet med<br />
valget i 2007.<br />
Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt<br />
Foto: Scanpix<br />
100.000 til<br />
arbeidet på<br />
Afrikas horn<br />
Fagforbundet har bevilget<br />
100.000 kroner til Norsk Folke -<br />
hjelps bistandsarbeid på Afrikas<br />
horn.<br />
Sultkatastrofen på Afrikas horn<br />
er den verste på 60 år, og Somalia<br />
er hardest rammet. Over ti<br />
millioner mennesker er berørt, og<br />
behovet for hjelp er enormt. Det<br />
trengs mat og vann og annen livsnødvendig<br />
hjelp, skriver forbundet<br />
på sin nettside.<br />
Norsk Folkehjelp samarbeider<br />
med lokale partnere nord i<br />
Somalia. De har vært til stede i<br />
dette området siden 1993 og er<br />
vurdert av lokalsamfunnet som en<br />
organisasjon som bidrar til utvik -<br />
ling og stabilitet.<br />
Fagforbundet oppfordrer også<br />
andre LO-forbund om å bevilge<br />
penger til nødhjelpsarbeidet.<br />
PF<br />
fra valgkampen<br />
På fagbladet.no vil vi legge ut<br />
bilder fra valgaktiviteter landet<br />
rundt, og trenger hjelp av deg<br />
som leser.<br />
Send oss ditt bidrag på e-post til<br />
tips@fagforbundet.no sammen<br />
med en kort tekst:<br />
• Hvem som er med på bildet.<br />
• Hva som skjer.<br />
• Hvor bildet er tatt.<br />
colourbox.com<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 7
TEMA: Valg<br />
Sytemyter<br />
om skatt<br />
Inntektsskatten i Norge er<br />
lavere enn i mange andre<br />
land, viser OECDs årlige<br />
rapport.<br />
For hver hundrelapp du tjener,<br />
betaler du 37 kroner i skatt. Til<br />
sammenlikning betaler en<br />
belgier i samme situasjon 55<br />
kroner av hver hundrelapp.<br />
Organisasjonen for Økonomisk<br />
samarbeid og utvikling (OECD)<br />
lager hvert år en rapport om<br />
skatt og inntekt. Av 34 land som<br />
er med i rapporten, kommer<br />
Norge på 18. plass når man<br />
sammenlikner skatt på inntekt<br />
for enslige uten barn.<br />
Belgia troner på toppen av<br />
listen over landene med høyest<br />
skatt på inntekt for enslige uten<br />
barn. I Belgia er inntektsskatten<br />
55,4 prosent, deretter følger<br />
Frankrike med 49,3 og Tyskland<br />
med 49,1. Gjennomsnittet i<br />
OECD var på 34,9 prosent.<br />
Norge kommer først på 18. plass<br />
med sine 36,8 prosent.<br />
22 av 34 land har økt inntektsskatten<br />
den siste tida. Mest økte<br />
skattene i Nederland, Spania og<br />
Island. Danmark, Hellas, Tyskland<br />
og Ungarn har redusert inntektsskatten<br />
mest.<br />
8 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong>
Velferd er viktigst<br />
– Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatt<br />
en nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya.<br />
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN<br />
Scenen er som klippet ut av en reklamefilm<br />
for den perfekte familie.<br />
Sommerblond og solbrun viser<br />
Haakon (7) fram sine beste fotballtriks,<br />
og far Asgeir sender påpasselig pasningene<br />
tilbake når ballen kommer på<br />
avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er til -<br />
skuer, og kommer med gurglende gledeslyder<br />
i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt<br />
hus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinker<br />
Oslofjorden.<br />
Etter omfattende ombygging og<br />
modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir<br />
Johannessen flytte inn i sitt nye hus for<br />
seks år siden. Og det er ikke bare de selv som<br />
setter pris på idyllen. Det gjør også Moss<br />
kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir<br />
12.000 kroner i eiendomsskatt.<br />
− En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir,<br />
og Tone fortsetter:<br />
REDDET SKOLEN: Moss kommune økte<br />
eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp å<br />
bytte skole. En god løsning, mener Tone<br />
Ringsrød og Asgeir Johannessen som nyter<br />
sommeren utenfor eneboligen på Jeløya.<br />
− Vi roper ikke akkurat hurra for eien -<br />
domsskatten, men godtar at den er der. Vi vil<br />
ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor<br />
godtar vi også eiendomsskatt slik at<br />
tilbudene kan opprettholdes, sier Tone.<br />
Slapp kutt<br />
Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes<br />
økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet<br />
med ordførerklubba i mange år. Høye<br />
kostnader, men svært lite inntekter hadde<br />
ført kommunen inn i Robek-registeret, og et<br />
kutt på 60 millioner var nødvendig for å få<br />
kommuneøkonomien på fote. Medisinen<br />
som ble foreslått var å legge ned Kambo<br />
skole, Momentum-festivalen og Rosnes boog<br />
behandlingssenter.<br />
Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes.<br />
I september 2003 gikk de til valg med det<br />
som mange mente var en tapersak: Om de<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 9<br />
TEMA: Valg<br />
kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt<br />
i Moss kommune. (Se også egen sak<br />
om dette). Da stemmene var talt opp, var<br />
velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av<br />
stemmene – to av dem kom fra Tone og Asgeir<br />
på Jeløya.<br />
Reddet skolen<br />
Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at<br />
standarden på velferdsgodene opprettholdes<br />
enn av promillene på eiendomsskatten.<br />
Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst full<br />
barnehageplass for Ingrid – er goder de<br />
verdsetter høyt.<br />
Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4<br />
promille i 2010. Dette utgjorde i underkant<br />
av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de<br />
nikket igjen «lett positivt» til økningen.<br />
− På det tidspunktet var alternativet en<br />
endring i skolestrukturen slik at Haakon<br />
ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig<br />
forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder.<br />
− Vi var villige til å betale mer for å slippe<br />
disse endringene, og heldigvis gikk det slik.<br />
Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fort -<br />
sette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane<br />
og skogen som uteområde.<br />
Imponert og stolt<br />
Are Havelin står på trammen i det 120 år<br />
gamle huset sitt på Skarmyra i Moss<br />
sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20<br />
års oppussing med en frodig hage i full flor,<br />
lune uteplasser for lange kvelder, trampoline<br />
for familiens tre turbotenåringer og kort vei<br />
til alle byens bekvemmeligheter.<br />
− Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og<br />
slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At<br />
kommunen i dag skatter huset hans med<br />
6800 kroner i året er hans minste bekymring.<br />
− Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at<br />
tjenestene vi får tilbake fra kommunen er<br />
bedre, så er det bare positivt, sier Are. I<br />
dagens Dagbladet står det at Moss er ranket<br />
Frp holder ikke<br />
det de lover<br />
Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak for<br />
Fremskrittspartiet. Men når de kommer til makta,<br />
er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ordførervervet<br />
i 17 kommuner, og i sju av disse<br />
betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt.<br />
10 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
høyt på listen over kommuner med god<br />
eldreomsorg.<br />
− Da må de ha brukt i hvert fall en del av<br />
pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg.<br />
Ser forbedring<br />
Are har selv opplevd hvordan kommunens<br />
tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten<br />
ble økt.<br />
− Eldstemann, som er født i 1993, hadde<br />
nesten ikke lærebøker de første åra på<br />
skolen. Det var bare løse kopier, og de var<br />
nok ikke lovlige kopier heller.<br />
− Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk<br />
barna endelig ordentlige lærebøker. Når du<br />
ser at budsjettet går med underskudd år etter<br />
år, må pengene hentes inn et eller annet sted,<br />
og kommunen har ikke noe annet alternativ<br />
enn eiendomsskatten.<br />
Dårlige argumenter<br />
Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt<br />
med både meningsfeller og<br />
meningsmotstandere.<br />
− Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten<br />
har dårlige argumenter. For<br />
eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere<br />
som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt,<br />
mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten.<br />
Argumentet om at eiendomsskatt rammer<br />
skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging,<br />
kjøper han heller ikke.<br />
− Minstepensjonister eller andre med liten<br />
inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke<br />
om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle<br />
bidra med vår skjerv for at kommunen skal<br />
ha gode tjenester for innbyggerne.
BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner<br />
i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kommunale<br />
tjenester, betaler jeg med glede, sier Are<br />
Havelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum.<br />
Kulturskole<br />
Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger<br />
Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den<br />
nedslitte skolen ble nedlagt for noen år<br />
siden. Etter 30 millioner kommunale opppussingskroner<br />
er skolen nå blitt bydelens<br />
kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i<br />
kjelleren, norskopplæring for innvandrere,<br />
kommunal kafé og konserter hver eneste<br />
lørdag året rundt.<br />
− Svigermor går hit for å spise «mat med<br />
gress på» sammen med venninnene sine. Og<br />
når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det<br />
flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for<br />
Lovet økt skatt<br />
– vant valget<br />
Moss 2003: Eiendomsskatten<br />
skal kraftig opp.<br />
Økonomien må på fote.<br />
Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN<br />
Slik startet valgkampen i Moss for<br />
åtte år siden. Arbeiderpartiet og<br />
SV gikk til valg med en vågal valgkampsak.<br />
De lovde velgerne en<br />
saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil<br />
det dobbelte.<br />
Et mindre salgbart valgløfte skal man<br />
lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og<br />
Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på<br />
forskudd. Det skulle de ikke ha gjort.<br />
– Ærlighet ga tillit<br />
Da valget var over, het ordføreren Paul-<br />
Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyreordfører<br />
og borgerlig flertall i bystyret var<br />
over. Velgerne hadde talt, og<br />
gitt sin tillit til partiene med<br />
den usalg bare valgsaken.<br />
– Vi var dønn ærlige overfor<br />
velgerne. Vi la ikke skjul<br />
på at vi kom til å gå inn for<br />
kraftig økning av eiendomsskatten.<br />
Ærlighet gir tillit,<br />
sier ordfører Krogsvold.<br />
<strong>Fagbladet</strong> møter Moss-ordføreren<br />
foran årets valgkamp.<br />
Han har vært gjennom to perioder, åtte år,<br />
som har vært preget av økonomisk opprydning.<br />
Arbeiderpartiet og SV overtok ei<br />
skute som var lekk i begge ender.<br />
Et vedtak<br />
med luftpenger<br />
er som å<br />
vedta at månen<br />
er en gul ost.<br />
Overtok underskudd og gjeld<br />
Byen hadde et akkumulert underskudd på<br />
74 millioner kroner. Underskuddet lå an<br />
til å runde 100 millioner i valgåret. Lånegjelda<br />
var tredoblet under det borgerlige<br />
styret, og hadde nådd trekvart milliard<br />
kroner. Moss var solid plassert på Robek-<br />
Moss<br />
• Bykommune ved Oslofjorden,<br />
65 km sør for Oslo.<br />
• Innbyggertall: 30.265<br />
• Kulturelt og næringsmessig<br />
regionsentrum for ca. 60.000 mennesker.<br />
lista (Kommunaldepartementets liste over<br />
kommuner med økonomisk ubalanse), og<br />
hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller<br />
å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse<br />
fra departementet. Før valget gikk det<br />
hissige debatter om skolenedleggelser.<br />
Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten<br />
opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget<br />
for boligene, en økning på 73<br />
prosent. Det oppstod en folkeaksjon og<br />
en underskriftskampanje mot skatteøkningen.<br />
Ordføreren ble buet ut på<br />
folkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverskrifter<br />
fra 2004 langer hardt<br />
ut mot Krogsvold & co.<br />
Ordføreren selv mener den<br />
sterke negative kritikken<br />
kom fra ganske få.<br />
– Folk flest foretrakk å<br />
betale noe mer for å redde<br />
skoler og tjenestetilbudene,<br />
mener han.<br />
Og han fikk rett. Tre år<br />
etter maktskiftet var underskuddet<br />
dekket, Moss var ute av Robeklista<br />
og eien doms skatten ble ned justert<br />
igjen. Velgerne kvitterte med å sende<br />
partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved<br />
valget i 2007.<br />
MOSS-ORDFØRER<br />
PAUL-ERIK KROGSVOLD<br />
Vidt forskjellige løsninger<br />
Moss kommune har vært gjennom store<br />
omorganiseringer. I tillegg til økonomisk<br />
opprydning, tok det nye politiske flertallet<br />
sykehjemmene som var blitt konkur ranse -<br />
utsatt, tilbake i kommunal drift.<br />
eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin. <<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 11
TEMA: Valg<br />
FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og<br />
økt eiendomsskatt.<br />
– Det er ikke bare moro å overta en kommune<br />
med et stort akkumulert underskudd.<br />
Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning<br />
for å lykkes er å spille på lag med de ansatte<br />
og fagforeningene. Det er tvingende<br />
nødvendig, sier Krogsvold.<br />
Året de overtok sto blant annet to av byens<br />
skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som<br />
ble foreslått fra borgerlige side, var å selge<br />
kommunale eiendommer.<br />
– Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift,<br />
påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende<br />
at tjenestetilbudet ville blitt kraftig<br />
redusert om ikke eiendomsskatten var økt.<br />
I debatten den gang ble det også stilt spørsmål<br />
om hvilke eiendommer de borgerlige<br />
ønsket å selge. Det skal selges mange<br />
borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på<br />
700 millioner kroner.<br />
– Må unngå sovepute<br />
I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt,<br />
mot 26 millioner i 2003. Eien -<br />
domsskatten har gått litt opp og ned i<br />
perioden. Ved valgåret <strong>2011</strong><br />
er den på 4,4 promille av<br />
mar kedsverdi med et bunnfradrag<br />
på 40 prosent og med<br />
et oppjustert verdigrunnlag<br />
på ti prosent. De med mini -<br />
mums inntekter er skjermet fra<br />
eien doms skatten. Den utgjør<br />
2623 kroner per inn bygger i<br />
året, og er blant landets<br />
høyeste.<br />
12 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Valgskiftene<br />
1995–2003: Borgerlig<br />
flertall og Høyre-ordfører.<br />
2003–2007: Ap får flertall<br />
sammen med SV og Rødt.<br />
2007–<strong>2011</strong>: Ap kraftig<br />
fram. SV tilbake. Beholder<br />
flertallet med hjelp fra<br />
Pensjonistpartiet.<br />
Nå går debatten på ny. Venstresida er<br />
splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien -<br />
domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler<br />
og redusert drift. Argumentet er at<br />
det utgjør svært få kroner per innbygger.<br />
Arbeiderpartiet er imot.<br />
– Eiendomsskatten skal ikke være høyere<br />
enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en<br />
drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold.<br />
Blir det borgerlig flertall i år, senkes den<br />
tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om<br />
løftene skal innfris.<br />
– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan<br />
det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet<br />
kraftig, kommenterer den sittende ordføreren.<br />
Mye luftpenger i omløp<br />
Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det<br />
er 40 år siden han ble valgt inn i Moss<br />
bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har<br />
han sett mye kreativ bruk av penger som<br />
ikke finnes. Han kaller det luftpenger.<br />
– Det er mye luftpenger i<br />
omløp. En gjenganger er å<br />
vedta at overføringene til<br />
kommunene øker selv om<br />
det ikke foreligger signaler<br />
om det, eller å vedta økt<br />
skattegrunnlag. Det blir som<br />
å vedta at månen er en gul<br />
ost. Den blir ingen ost, uansett<br />
hvor stort flertall<br />
vedtaket får.<br />
Vanskelig å øke<br />
inntektene<br />
Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke<br />
løse problemene i fattige kommuner,<br />
sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.<br />
Kommunenes muligheter for å øke inntektene<br />
er svært begrenset, sier Bjarne<br />
Jensen, professor ved Høgskolen i<br />
Hedmark.<br />
− Eiendomsskatt er ikke noe som<br />
monner på de store utgiftspostene i en<br />
kommune, for eksempel skole eller helse.<br />
Bare to prosent av norske kommuners<br />
inntekter kommer fra eiendomsskatt,<br />
sier Jensen.<br />
Staten bestemmer<br />
− Kommunene får i hovedsak de inntekter<br />
som staten har bestemt at de skal<br />
få, påpeker han.<br />
Sett under ett har norske kommuner<br />
inntekter på 320 milliarder, åtte av disse<br />
milliardene kommer fra eiendomsskatt.<br />
Den største potten, 50–60 prosent,<br />
kommer fra det statlige overførings -<br />
systemet der tilskuddet i hovedsak styres<br />
av innbyggertallet.<br />
Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde<br />
for kommunene. Denne utgjør<br />
i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter.<br />
Mange kommuner har også store<br />
inntekter fra salg og utleie, og mange,<br />
men flest store kommuner, har dessuten<br />
store formuesinntekter. Totalt utgjør disse<br />
12–14 milliarder.<br />
De ansatte betaler<br />
Mange kommuner setter ut tjenester til<br />
private aktører. Begrunnelsen er ofte at<br />
det er penger å spare, men økonomi -<br />
professoren sier at det ikke er dokumen -<br />
tert at det er penger å spare på å konkurranseutsette<br />
kommunens tjenester.<br />
− Det som derimot er dokumentert, er<br />
at private aktører som leverer tjenester til<br />
det offentlige, sparer penger fordi de<br />
ansatte der får lavere pensjon, sier<br />
Bjarne Jensen.<br />
Tekst: SIDSEL HJELME
Nyhet<br />
- Comfort stretch<br />
- Friske farger i funksjonell kvalitet<br />
En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen<br />
i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens<br />
absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens<br />
slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet.<br />
47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch<br />
2-veis stretchkvalitet<br />
- Sporty og funksjonell<br />
Sporty bukse med stretch i<br />
begge retninger og mange<br />
detaljer. Meget funksjonell<br />
både til trening, arbeid og<br />
fritid.<br />
Modell 25130 - Amsterdam<br />
Damesandal i skinn med<br />
innersåle av mikrofiber.<br />
Farge: Sort - Hvit<br />
Størrelse 36 - 42<br />
kr. 299,- inkl. mva<br />
...gjør dagen din behagelig<br />
Modell 99604<br />
Damebukse med strikk<br />
og regulerbare stropper<br />
i livet og ved fot.<br />
Str. XS/36 - 4XL/50<br />
kr. 399,- inkl. mva<br />
Lettstelt<br />
Modell 20213<br />
Dame tunika.<br />
Formsydd<br />
XS - 4XL<br />
kr. 369,- inkl. mva<br />
Modell 25180 - Monaco<br />
Sandaler til damer og herrer<br />
med velcrolukning.<br />
Kvalitet: Imiteret skind med<br />
indersål af ruskind.<br />
Farve: Sort - Hvid<br />
Størrelse: 36 - 46<br />
kr. 329,- inkl. mva<br />
Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy<br />
- til arbeid og fritid på<br />
www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00<br />
Modell 99387<br />
Daame knickers med strikk<br />
i livet og regulerbare<br />
stropper i livet og ved<br />
kneet.<br />
Str. XS/36 - 4XL/50<br />
kr. 349,- inkl. mva<br />
Modell 25090 - Paris<br />
Dame sandal i skinn med<br />
innersåle av ruskinn.<br />
Farge: Sort - Hvit - Blå<br />
Størrelse: 36 - 42<br />
kr. 449,- inkl. mva<br />
“Da denne modellen er liten i størrelsen,<br />
anbefaler vi at du bestiller ett nummer<br />
større enn du normalt bruker.”<br />
Praxis<br />
Sjøtun Næringspark<br />
6899 Balestrand
Sto opp fra<br />
de demente<br />
Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun<br />
mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen<br />
stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til.<br />
Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE<br />
Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise<br />
selv, greide ikke prate og greide ikke å<br />
sitte på do, forteller Vivi (64). På det<br />
verste klarte hun verken å ta til seg<br />
drikke, mat eller medisiner. Da sa<br />
samboeren at nå fikk det være nok. Det var<br />
ingen vits i å putte piller i munnen på en som<br />
var bevisstløs.<br />
Reddet fra døden<br />
Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av<br />
feilmedisinering – nesten ti ganger så mange<br />
som antallet dødsfall på veiene.<br />
For Vivis del var det paradoksalt nok<br />
samboerens beslutning om å stoppe<br />
medisineringen som reddet henne. Få dager<br />
senere satt Vivi oppreist i senga og pratet.<br />
– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate<br />
denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet<br />
sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi.<br />
Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi<br />
sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og<br />
rolig sovnet inn, forteller samboeren Per<br />
Kristian Småstu.<br />
Feilslått medisinering<br />
– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk.<br />
Eldre pasienter tåler ikke medisiner på<br />
samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i<br />
Fagforbundets Seksjon helse og sosial.<br />
– Eldre mennesker reagerer annerledes på<br />
medisiner enn dem legemiddelindustrien har<br />
14 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
En utsatt gruppe<br />
Villberg helsetun ligger i Eidsvoll<br />
kommune. Cirka 40.000<br />
gamle befinner seg på sykehjem<br />
i Norge. Rundt fire<br />
femdeler av dem er senile og<br />
ute av stand til å tale sin egen<br />
sak når det gjelder medisi -<br />
nering.<br />
Etter at hun kom til seg selv<br />
igjen har formkurven til Vivi<br />
pekt rett oppover. Nå løser<br />
hun kryssord, leser bøker og<br />
loser rullatoren rundt i<br />
gangene. Og spiller bingo.<br />
Kjente ikke igjen datteren<br />
Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med<br />
epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for<br />
å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram<br />
til hun var 62, gikk hun på en cocktail som<br />
fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall<br />
og følte seg svakere og svakere.<br />
Det siste hun husker før hun ble «dement»<br />
var tiden på rehabilitering. Mot samboerens<br />
testet medisinene på. De er mer sårbare. Det<br />
må helsevesenet i større grad ta hensyn til,<br />
sier Bøgh.<br />
– Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker<br />
piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når<br />
de skal roe ned eldre pasienter som lider av<br />
demens. Det er stor mangel på kunnskap om<br />
råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager<br />
etter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall.<br />
Det neste året husker hun ingenting av.<br />
– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke<br />
datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg<br />
klarte ikke holde meg tørr om natta.<br />
Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for<br />
Vivi. De gjorde lite for henne, mener<br />
samboeren.<br />
alternativ behandling av mennesker med<br />
demens, sier hun.<br />
Bøgh ser likevel positive tegn.<br />
– Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen.<br />
har riktigere legemiddelbruk<br />
for eldre pasienter i sykehjem og<br />
hjemmetjenesten som en hovedsatsing.
– Kona di er dement, sa legen på Ahus til<br />
meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og<br />
ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som<br />
har sett mange syke mennesker gjennom en<br />
lang karriere som ambulansesjåfør.<br />
Blir nusset på igjen<br />
Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å<br />
snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig.<br />
Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren<br />
2010, endte hun nok en gang på nevrologisk<br />
avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de<br />
henne på alvor.<br />
Legene revurderte medisinbruken og fant<br />
fram til et annet medikament. Raskt ble hun<br />
mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben<br />
at Vivi er mer talefør enn noen sinne.<br />
– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da<br />
tror jeg det går bra, sier Per.<br />
– Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse<br />
på deg igjen, ler Vivi.<br />
Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen.<br />
Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen<br />
og én om kvelden.<br />
Når en person bruker fem medikamenter<br />
daglig, er det 50 prosent risiko for at<br />
medisinene virker inn på hverandre. Ved<br />
bruk av åtte medikamenter, er det 100<br />
prosent risiko for interaksjon.<br />
Undrer seg<br />
– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår.<br />
Jeg ser mange mennesker som går på<br />
vanvittige mengder medisiner, sier Per<br />
Kristian Småstu.<br />
Han tror mange har for stor respekt for<br />
legene til å stille spørsmål ved behandlingen.<br />
Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den<br />
vanskelige tiden. Hun vil se framover.<br />
– Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan<br />
hende vi kommer på gamlehjemmet sammen<br />
likevel Per, stråler hun.<br />
2000 dør av<br />
feilmedisinering<br />
Cirka 2000 mennesker dør hvert år som<br />
følge av feilmedisinering. Til sammenlikning<br />
dør rundt 200 mennesker hvert år i<br />
trafikken.<br />
Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk,<br />
nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet<br />
i 2009, oppsummerer<br />
noen av følgene fra feilmedisinering.<br />
De peker på:<br />
• 15.000 invalidiserende skader<br />
• 490.000 ekstra liggedøgn<br />
• 2 milliarder kroner i ekstra utgifter<br />
Rapporten gir flere forklaringer på de<br />
fatale feilmedisineringene:<br />
• Leger som ikke har oversikt: Pasienten<br />
får medisiner av forskjellige leger, for eksempel<br />
både av fastlegen, legevakta, en<br />
spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet.<br />
Ofte setter ikke legene seg inn<br />
i hvilke medisiner andre har gitt, noe<br />
som fører til overdosering, farlige bivirkninger<br />
og uheldige terapivalg.<br />
• Mangelfulle journaler: Ulike leger og<br />
sykehus har hver sine journaler over<br />
pasienten, noe som fører til mangelfullt<br />
kunnskapsgrunnlag.<br />
• Ansvarspulverisering: Fastlegen, som<br />
skal ha en totaloversikt over pasienten,<br />
tør ikke endre på sykehuslegens<br />
(spesialistens) medisinering, selv om<br />
denne virker uheldig inn på andre<br />
medikamenter pasienten tar.<br />
• Mangelfull opplæring av pasienten:<br />
Verken apotek eller leger er flinke nok til<br />
å lære opp pasientr i medisinbruk, noe<br />
som kan bety at behandlingen ikke skjer<br />
som planlagt.<br />
• Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å<br />
bøte på problemene. Det viktigste er<br />
oppretting av kjernejournal – et elek -<br />
tronisk system som gir helsepersonell en<br />
oversikt over pasientens legemiddelbehandling.<br />
Et annet forslag er mer etter- og<br />
videreutdanning for helsepersonell og<br />
tverrfaglige team, inkludert farmasøyter<br />
som går gjennom sykehjemspasientens<br />
legemiddelbruk.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 15
Kommunevalget<br />
Tre unge stemmer<br />
9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i<br />
20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavanger<br />
om denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt?<br />
Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK<br />
Stavanger er en av de 20 kommunene i landet<br />
der 16- og 17-åringer for første gang har<br />
stemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15)<br />
er klinkende klar. Hun gleder seg til å<br />
stemme ved kommunevalget.<br />
– Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss<br />
og vår framtid.<br />
Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun<br />
lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartiets<br />
ungdomsorganisasjon.<br />
– Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var<br />
mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdomsorganisasjon,<br />
SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valgmuligheter,<br />
sier Frida.<br />
Musikk og politikk<br />
Kjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det.<br />
– Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert.<br />
– Men er det ikke noe i samfunnet som du blir<br />
opprørt av?<br />
– Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er<br />
mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at Daniel<br />
Eide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom i<br />
bydelshuset.<br />
– Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger<br />
penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flere<br />
øvingsrom, skyter Frida inn.<br />
Kryssende interesser<br />
Kollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer.<br />
Ungdommene er bekymret for de voksne prisene på<br />
bussen når de om kort tid blir 16 år.<br />
– Buss skulle vært gratis, betalt av skatten.<br />
– Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre.<br />
– Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig.<br />
– Men alle har en eller annen i husstanden som tar<br />
fellestransport.<br />
16 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
– Det burde vært mye billigere, men hvor skal<br />
pengene tas fra?<br />
– De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjensvollkrysset<br />
mye billigere.<br />
Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner<br />
som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig<br />
debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. De<br />
nikker, enige om at der kunne man ha spart inn, og<br />
fått både flere øvingslokaler og billigere buss.<br />
Påvirker søndagsmiddagen<br />
På Fridas skole startet hver samfunnsfagtime med<br />
diskusjon om et av dagens avisoppslag.<br />
– Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere;<br />
etter hvert var nesten alle i klassen med.<br />
Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra.<br />
– Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli<br />
ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer på<br />
søndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi må<br />
droppe politikk som tema, sier Frida med et smil.<br />
– Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevne<br />
til slutt?<br />
De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe.<br />
– Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer<br />
av gårde på longboardet.<br />
Etter terror -<br />
handlingene spurte<br />
<strong>Fagbladet</strong> de tre om<br />
deres forhold til poli -<br />
tikk endret seg.<br />
Vetle: Nei, ikke egentlig.<br />
Det er forferdelig.<br />
Jeg hadde aldri trodd at<br />
noe sånt kunne skje i<br />
Norge. Spesielt ille er det<br />
at uskyldige unge<br />
mennesker ble drept og<br />
skadet.<br />
Daniel: Ja, jeg merket at<br />
jeg fikk åpnet opp<br />
øynene mer. Ikke at det<br />
endret ståstedet mitt i<br />
forhold til poli tikken,<br />
men jeg begynte å forstå<br />
hvor viktig politikk<br />
egentlig er, og hvor mye<br />
det kan bety for folk.<br />
Frida: Både ja og nei.<br />
Selvfølgelig preger det<br />
meg, men jeg har forsatt<br />
samme politiske ståsted.<br />
Men jeg har også innsett<br />
hvor viktig politikk<br />
faktisk kan være for folk.<br />
Meningene mine står<br />
enda hos SV, men hjertet<br />
og tankene er hos AUF.<br />
Foto: Berit Roald/Scanpix
STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt<br />
opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten.<br />
Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme.<br />
Bor DU i en prøvekommune?<br />
• I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemme<br />
ved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommunene<br />
er: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad,<br />
Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen,<br />
Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, pluss<br />
Longyearbyen lokalstyre.<br />
• 9300 unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsynligvis<br />
ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langt<br />
på vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viser<br />
skolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen,<br />
SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en god<br />
nummer to.<br />
• Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den vik -<br />
tigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelse<br />
er en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil øke<br />
på lengre sikt.<br />
Viktig å følge opp<br />
– Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktive<br />
plasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidater<br />
som brenner for saker de selv identifiserer seg med;<br />
utdan ning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikk<br />
for ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for Fagforbundet<br />
Ungdom.<br />
Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene<br />
stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som<br />
inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg.<br />
– Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdoms -<br />
skolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter inn<br />
unge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen.<br />
Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap,<br />
mener Linn Hemmingsen.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 17
Trygt og<br />
trivelig<br />
uten<br />
Adecco<br />
18 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latter<br />
og muntre kommentarer. Både ansatte og<br />
beboere er fornøyd med at Adecco-skiltet<br />
er borte fra sykehjemmet.<br />
Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT<br />
- Det er «Ole» som synger. Han er<br />
full av humør. Flere av beboerne<br />
er sånn. Det smitter over på oss,<br />
forteller May-Liss Røsberg og<br />
Anita Stai, Fagforbundets tillitsvalgte.<br />
Mediesky<br />
Når sant skal sies, var det ikke lett<br />
å få dem i tale. Lysten på mer<br />
medieomtale er minimal. Å stå i<br />
adeccostormen tok på, selv om<br />
den bare varte i ti måneder. Oppslagene<br />
om hvor ille det sto til,<br />
sitter hardt i. Til slutt får vi<br />
audiens, men de to tillitsvalgte<br />
er de eneste som vil<br />
snakke eller la seg avbilde.<br />
– Hvordan merker dere<br />
best at Adecco er borte?<br />
- Jeg sover om natta,<br />
svarer Anita spontant.<br />
- Vi har fått igjen<br />
rettighetene våre, følger<br />
May-Liss opp: - Pensjonsrettighetene,<br />
lønn<br />
i forhold til kompe -<br />
tanse, betaling for<br />
overtid, og framfor<br />
alt, økt grunnbemanning<br />
både<br />
dag, natt og helg.<br />
Arbeids miljøet har<br />
blitt roligere; folk<br />
er ikke så oppkava.<br />
Trygge smil<br />
Det er ikke bare de ansatte som<br />
nyter godt av rekommunalise -<br />
ringen. Det skjer noe positivt med<br />
beboerne på et sykehjem når de<br />
slipper å møte nye ansikter hele<br />
tiden.<br />
- Oss kjenner de, og vi kjenner<br />
dem. Vi kjenner historiene deres,<br />
vi vet hva de liker og ikke liker. De<br />
smiler når vi kommer på jobb. Vi<br />
ser at de er trygge. Vi blir glad i<br />
dem, og sørger når noen går bort,<br />
forteller Stai og Røsberg.<br />
En av utfordringene under<br />
Adecco, var at de faste ikke fikk<br />
overtid. Det var billigere å bruke<br />
vikarene til slikt.<br />
- Der det ellers ville ha vært<br />
naturlig å be en fast ansatt i 40<br />
prosent stilling arbeide ekstra ved<br />
behov, brukte Adecco vikarene.<br />
Det førte til mindre kontakt mellom<br />
fast ansatte og beboere.<br />
Heldigvis er det ikke sånn lenger.<br />
De tillitsvalgte påpeker at det<br />
også har blitt andre toner i kommuneadministrasjonen:<br />
- Rådmannen har ansikt til ansikt<br />
bedt oss om unnskyldning for<br />
at han ikke tok oss på alvor da vi<br />
skrev de første bekymringsmeldingene.<br />
Det gjorde godt, akkurat<br />
som det gjorde godt da Arbeidstilsynet<br />
og Helsetilsynet sa det<br />
samme som oss.<br />
- Nå har vi frie tøyler til å drive<br />
på best mulig måte. Hele gjengen<br />
er med. Vi ansatte har stått sam -<br />
men hele veien, forteller de to.<br />
Det kan komme godt med, for<br />
enkelte vil ikke gi seg. Både Høyre<br />
og Frp vil privatisere på ny.<br />
- Jeg håper folk vet hva de ikke<br />
skal stemme, sier Stai.<br />
– Hva gjør du hvis Høyre og<br />
Frp vinner?<br />
- Finner meg en annen jobb.<br />
Ingen god erfaring<br />
Rådmann Olaf Løberg syns ikke<br />
det er helt enkelt å oppsummere
kommunens erfaringer med privat<br />
sykehjemsdrift:<br />
- Konkurranseutsettelsen var en<br />
politisk beslutning. Flertallet<br />
ønsket det slik, og vi har ikke erfaring<br />
med andre enn Adecco. Det<br />
bør understrekes for å balansere.<br />
Samtidig er det klart at erfaringen<br />
med Adecco ikke er god. Det som<br />
skuffet mest, var at internkontrollsystemet<br />
som ble presentert under<br />
innsalget overfor Helsetilsynet<br />
viste seg å ikke fungere i praksis.<br />
Vil bli Trøndelags beste<br />
– Tror du det er aktuelt å gjøre et<br />
nytt forsøk med privat drift?<br />
- Hvis vi klarer å få til et av<br />
Trøndelags best drevne sykehjem,<br />
slik min ambisjon er, så ser jeg<br />
ingen grunn til det. Det er ikke til<br />
å stikke under stol at det også var<br />
noen utfordringer før Adecco kom<br />
inn i bildet, men det håper jeg er<br />
historie nå.<br />
– Hvilke utfordringer?<br />
- Det skal jeg være forsiktig med<br />
å si for mye om, for jeg tiltrådte 1.<br />
juni i fjor, samtidig som Adecco<br />
overtok. Min første embedsgjerning<br />
var faktisk å spise bløtkake<br />
med Adecco-ledelsen. Det jeg kan<br />
si, er at sykefraværet var høyt. Det<br />
er symptom på noe. Nå opplever<br />
jeg at samspillet mellom ledelse og<br />
ansatte er veldig god. Jeg tror vi<br />
har fått en tydeligere ledelse. Både<br />
ledelse og tillitsvalgte spiller en<br />
viktig rolle, og jeg tror samspillet<br />
blir dårligere hvis ledelsen er utydelig.<br />
Snørr og bart<br />
- De ansatte satte stor pris på at<br />
du har bedt om unnskyldning for<br />
at du ikke tok de første bekymringsmeldingene<br />
deres alvorlig.<br />
Hva tenker du selv om det i dag?<br />
- Det var helt på sin plass. Da<br />
bekymringsmeldingen kom, sto vi<br />
midt oppe i en ideologisk kamp<br />
om privat sykehjemsdrift der det<br />
var litt vanskelig å skille snørr og<br />
bart. Vi var ikke helt sikre på hva<br />
som var avvik og hva som var<br />
kamp mot konkurranseutsetting.<br />
Vi oppdaget for sent at Adecco<br />
drev kritikkverdig, og da er det<br />
ryddig og rett å be de ansatte om<br />
unnskyldning i etterkant.<br />
Ønsker flere velkommen<br />
Klæbu er en grønn idyll. Trond -<br />
heim ligger 20 minutter unna.<br />
May-Liss Røsberg og Anita Stai vil<br />
gjerne slå et slag for arbeidsplassen<br />
sin:<br />
- Vi trenger flere fagfolk. Selv<br />
om vi ikke lenger har ulovlig overtid,<br />
har vi ikke fått på plass godkjent<br />
turnus ennå. Vi jakter aktivt<br />
på flere kolleger, men selv i Trond -<br />
heim ser enkelte ut til å tro at vi<br />
ligger på Finnmarksvidda et sted.<br />
Det er herved dementert! Kom til<br />
oss! Her er godt miljø og masse<br />
humor. For alle som liker å jobbe<br />
med gamle folk er dette et flott<br />
sted å være, reklamerer Stai og<br />
Røsberg.<br />
GLEDE: May-Liss<br />
Røsberg (t.v) og<br />
Anita Stai konstaterer<br />
at latteren<br />
og humøret er tilbake<br />
på Klæbu<br />
sykehjem.<br />
ADECCOS KORTE EVENTYR<br />
• 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften til<br />
Adecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet varaordføreren.<br />
Høyre og Venstre stemte også for.<br />
• Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger.<br />
• Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. okt ober sendte de tillitsvagte den første<br />
bekymringsmeldingen. Ingenting skjedde.<br />
• Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helsetilsynet<br />
inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år.<br />
Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven.<br />
• I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 19
Portrettet<br />
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN<br />
20 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Årets valg er mer uforutsigbart enn<br />
noen gang. Men én ting er sikkert:<br />
Frank Aare brot dukker snart opp på<br />
skjermen i stua di.<br />
Meningenes mann<br />
Frank Aarebrot<br />
Alder: 64 år<br />
Familie: Gift, to voksne barn.<br />
Bakgrunn: Professor i<br />
sammenliknende politikk,<br />
Universitetet i Bergen.<br />
Aktuell: Kommenterer i mediene<br />
året rundt – og akkurat nå<br />
det norske kommune- og<br />
fylkestingsvalget.<br />
Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på<br />
Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som<br />
har funnet ly for de iskalde vindene som feier<br />
over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som<br />
nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger<br />
det i døren.<br />
Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke<br />
ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i<br />
bergensprofessorens ansikt, men også turistene<br />
løfter blikket når den røslige skikkelsen med det<br />
rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer.<br />
For selvsagt er han indignert. Akkurat<br />
nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite<br />
av Visa-kortet hans.<br />
For det meste er det imidlertid atskillig større<br />
problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede.<br />
Og har han først begynt, er han knapt til å stanse.<br />
Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er<br />
derfor ingen tilfeldighet at han starter inter vjuet<br />
med å fyre av en salve mot <strong>Fagbladet</strong>s utgiver:<br />
− Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke<br />
fører en mer aggressiv kamp mot blårussens<br />
tyranni i kommunene.<br />
Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og konsulentbruk<br />
er det blitt i det offentlige, og forklaringen<br />
er enkel ifølge Aarebrot:<br />
− Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn<br />
siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene<br />
er en idiotidé. Da er du garan tert at<br />
sjefen ikke vet hva han holder på med.<br />
Den erklærte sosialdemokraten og arbeider -<br />
partimedlemmet legger skylda på sine egne.<br />
− Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt<br />
bom for New public management og stoppet galskapen.<br />
Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for.<br />
For protestere, det burde flere gjøre, syns han:<br />
− Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så<br />
solidariske med lederne sine? Hvorfor prote -<br />
sterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem<br />
turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige?<br />
Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til<br />
motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå<br />
hardere i bordet, mener Aarebrot.<br />
− Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å<br />
bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det<br />
sunt, men av og til kan det være lurt å trekke<br />
pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig<br />
med Nordsjøturnus.<br />
Demensomsorgen er ett av mange temaer som<br />
ligger ham på hjertet:<br />
− Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor<br />
viktig det er med trygge og faste rammer for<br />
demente. Men det er ingen fra venstresida som<br />
snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen<br />
gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig<br />
Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det<br />
ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne.<br />
− Det er liberalistene som vinner på at vi ikke<br />
protesterer.<br />
Professoren og pedagogen trenger knapt å<br />
trekke pusten før han er over på neste sak, og<br />
neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer<br />
ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det<br />
er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller<br />
helsevesen. Så er det da også mange som lytter<br />
til professorens argumenter.<br />
− Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og<br />
har stor innflytelse, sier han uten omsvøp.
Portrettet: Frank Aarebrot<br />
Også i Fagforbundet er han en hyppig<br />
brukt foredragsholder. Der benytter han ikke<br />
bare anledningen til å si sin mening fra talerstolen,<br />
men også til å lytte til stemmene<br />
fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofte<br />
annerledes enn på toppene, påpeker valgforskeren.<br />
− I organisasjonene er det ofte Ap-folk og<br />
SVere på toppen, mens på klubbnivå er det<br />
mange Frp-ere. Det er mange enkle forestillinger<br />
om Fremskrittspartiet, men stemmene<br />
de får, er ofte en stemme mot en offentlig<br />
tjeneste som ikke virker.<br />
− Hvis bussen er forsinket og vi kommer<br />
for seint i barnehagen, så blir vi forbanna på<br />
offentlige tjenester. Paradokset er at vi blir<br />
like forbanna om bussen er i offentlig eller<br />
privat regi, og om vi er offentlig eller privat<br />
ansatt. En bankansatt blir like forbanna som<br />
en bussjåfør.<br />
− Men det er bare Fremskrittspartiet og<br />
TV2 hjelper deg som taler konsumentenes<br />
sak. Frp er konsumproletariatets parti, og vi<br />
blir i stadig større grad konsumenter.<br />
Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett<br />
enkel. Vi må jobbe mer:<br />
− Skal venstresida vinne tilbake hege -<br />
moniet, må vi utvide arbeidstida. Minst ni<br />
timers arbeidsdag må til for at vi skal identi -<br />
fisere oss som offentlig ansatte i stedet for<br />
som konsumenter.<br />
22 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
For en arbeidsnarkoman som ham selv, er<br />
ikke dette noe problem. Aarebrot jobber<br />
stort sett alle døgnets våkne timer. Dermed<br />
er han heller ikke rammet av folkesykdommen<br />
han kaller byggmakkeriet.<br />
− Vi har en betydelig rest<br />
av arbeidslyst som vi ikke<br />
får tatt ut i arbeidstida. I<br />
stedet bruker vi vår surt<br />
ervervede lønn og fritid til å<br />
snekre og jobbe i hagen.<br />
Dette byggmak keriet viser<br />
at vi har for lite å gjøre.<br />
Selv solgte Frank Aare -<br />
brot seg vekk fra hus og<br />
hage for flere år siden. Han<br />
rister på hodet bare ved<br />
tanken på tilstanden:<br />
Den største<br />
taperen i det<br />
kommende<br />
valget vil være<br />
Hjemmesitter -<br />
partiet.<br />
− Verken jeg eller kona hadde tid. Etter<br />
hvert ble hagen en biotop stor nok til å kompensere<br />
for urskogen vi hugger i Amazonas.<br />
Som forsker og fagperson har han hele<br />
verden som arbeidsplass, og det internasjo -<br />
nale engasjementet har merket ham for livet.<br />
Også i fysisk forstand. I 1990 var han valgobservatør<br />
i Romania og pådro seg en gjenstridig<br />
skjelettinfeksjon som endte med at<br />
han måtte amputere beinet. En amputasjon<br />
som ble landskjent da han for åpent NRKkamera<br />
lot Kristoffer Schau slikke dip rett fra<br />
beinstumpen.<br />
Nå har en hardnakket infeksjon gjort at<br />
også det friske beinet krangler, og Frank<br />
Aarebrot har nylig kommet hjem etter to<br />
måneder på sykehus, og helseproblemene er<br />
fortsatt gjenstridige.<br />
Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han<br />
selv.<br />
− Det fins to typer pasienter. De som er<br />
altfor opptatt av sykdommen, og de som gir<br />
jamt faen. Jeg tilhører definitivt den siste<br />
gruppen.<br />
Om det blir nødvendig, er det ikke noe<br />
problem å kommentere valget fra sykesenga.<br />
Mye har vært sagt og skrevet om at Norge<br />
er forandret for alltid etter 22. juli. Det tror<br />
også Aarebrot, men forandringene vil ikke<br />
bli så store som de første meningsmålingene<br />
har vist, mener han:<br />
− 80 prosent av befolkningen sier de vil<br />
stemme, men det må vi ta med<br />
en klype salt. Under forrige<br />
kommunevalg var valgdeltakelsen<br />
på drøyt 61 prosent, og<br />
vi får helt sikkert en økning<br />
nå. Min «ballpoint guess» er<br />
68–70 prosent.<br />
Hvordan økt valgdeltakelse<br />
vil slå ut på de ulike partiene,<br />
er heller ikke så enkelt som<br />
gallupene kan gi inntrykk av,<br />
ifølge spesia listen som utleder<br />
strømningene i velger massen:<br />
− Nå mobiliserer alle partier sine tvilere.<br />
Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt på<br />
partiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som har<br />
hatt mange tvilere, får økt oppslutning.<br />
Høyre, som har en lojal velgermasse, går<br />
relativt tilbake. Frp har derimot ikke like<br />
lojale velgere, så selv om de nå får flere<br />
stemmer fra disse, mister de samtidig enda<br />
flere og går tilbake.<br />
De som for lengst har falt av resonne -<br />
mentet, kan trøste seg med at Aarebrot alltid<br />
oppsummerer sine poenger:<br />
− Den største taperen i det kommende<br />
valget vil være Hjemmesitterpartiet.
POWERTREK II<br />
Effektiv<br />
kaloriforbrenning<br />
gir vektreduksjon<br />
og god kondis!<br />
Nå 1.499,før<br />
1.999,-<br />
Inkl. monitor<br />
og trinnløs<br />
motstandsreg.<br />
JADA<br />
Avtagbar<br />
sykkelkurv<br />
Basic sort<br />
Sandal sort<br />
SALG -50% rabatt<br />
Leveres også<br />
i marmor-grå!<br />
Nå 299,før<br />
599,-<br />
SPORTS-<br />
VITENSKAPELIG<br />
TESTET<br />
Alle våre produkter har 2 års garanti<br />
i henhold til kjøpsloven!<br />
Elektrisk muskelstimulering (EMS)<br />
STRAM OPP KROPPEN<br />
SWING<br />
Sykkel-/<br />
handlekurv<br />
Nå 299,før599,-<br />
Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå<br />
Nå 599,før<br />
999,-<br />
PRODUKT<br />
som vist på TV<br />
Nå 599,før<br />
1.199,-<br />
Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.<br />
Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.<br />
MAGE-/RYGGTRENER<br />
Flat mage til sommeren!<br />
Plassbesparende<br />
sammenleggbar<br />
JADA<br />
Sykkel-/<br />
skulderveske<br />
Nå 249,før<br />
499,-<br />
FITNESSKO<br />
DYNAMIC POWER<br />
Komplett<br />
Kun 999,-<br />
Mer informasjon og bestilling:<br />
www.powermaxx.no<br />
eller ring 38 26 45 52<br />
DigiDesign as
Bare spør<br />
<strong>Fagbladet</strong>s<br />
ekspertpanel<br />
<strong>Fagbladet</strong> videreformidler<br />
spørsmål av allmenn interesse<br />
om blant annet tariffavtaler,<br />
juridiske arbeidslivssaker og<br />
-lover, videreutdanning og<br />
spørsmål angående LOfavør og<br />
Sparebank 1 til et ekspertpanel.<br />
Eksperter i dette nummeret:<br />
Claes Arctander-Aronsen<br />
Medlemsregisteret<br />
Spørsmål som angår kontingent<br />
og medlemskap.<br />
Hans Christian Monsen<br />
Juss<br />
Aktuelt lovverk, inkludert<br />
arbeidsmiljøloven og ferieloven.<br />
Magne Gundersen<br />
Forsikring<br />
Spørsmål angående<br />
LOfavør og Sparebank1.<br />
Brev som ikke kommer på<br />
trykk, blir ikke returnert. Vi har<br />
dessverre ikke anledning til å<br />
svare på henvendelser som vi<br />
ikke finner plass til i bladet.<br />
Hvis du får problemer på<br />
arbeidsplassen, ta først kontakt<br />
med din lokale tillitsvalgte. Det<br />
er derfor hun eller han er der.<br />
24 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Får ikke komme med<br />
ønsker på «røde dager»<br />
SPØRSMÅL: Jeg jobber som<br />
hjelpepleier på et sykehjem i<br />
Oslo. Tidligere var det praksis<br />
at vi fikk komme med ønsker<br />
om hvilke «røde» dager vi<br />
ønsket å ha fri (1. mai, 17. mai,<br />
Kristi Himmelfartsdag, osv.) Nå<br />
sier avdelingslederen at hun har<br />
styringsrett, og vi må ta de<br />
fridagene hun bestemmer. Skal<br />
det virkelig være sånn?<br />
Frustrert<br />
SVAR: Bruk av arbeidsgivers<br />
styringsrett er bare aktuelt der<br />
lov, tariffavtale og arbeidsavtale<br />
etterlater rom for ensidig beslutning<br />
fra arbeidsgiver. Vi må<br />
derfor først undersøke om det<br />
etter lov og avtale er rom for<br />
arbeidsgiver ensidig å beslutte<br />
hvilke «røde dager» ansatte på<br />
sykehjemmet skal ha fri.<br />
I arbeidsmiljøloven (aml.)<br />
§10-8 står det at arbeidstaker<br />
skal ha en periode på 35 timer<br />
sammenhengende fri i løpet av<br />
en uke, og at dette om<br />
mulig skal omfatte søndag.<br />
Videre står det at den som<br />
har arbeidet på søn- eller<br />
helgedag skal ha fri det<br />
påfølgende søn- og helgedagsdøgn.<br />
Dessuten kan<br />
det skriftlig avtales en arbeidstidsordning<br />
som i gjennomsnitt<br />
gir arbeidsfri annenhver søn- og<br />
helgedag, men som ellers bare<br />
gir fri hver tredje søn- eller<br />
helgedag. Ut over dette sier<br />
loven intet om hvilke røde<br />
dager den ansatte skal få fri,<br />
eller det å ha noen påvirkningsmulighet<br />
over hvilke dager det<br />
blir.<br />
I tråd med § 10-3 i aml. om<br />
utarbeidelse av arbeidsplan forutsetter<br />
overenskomstene med<br />
Oslo kommune og KS at forlegningen<br />
av fridager fastsettes i en<br />
turnusplan som skal utarbeides<br />
i samråd med de tillitsvalgte<br />
(tilsvarende gjelder etter pleieog<br />
omsorgsoverenskomsten<br />
Kontingent etter 75 år<br />
SPØRSMÅL: I <strong>Fagbladet</strong> nr. 5 leser jeg en uttalelse fra årskonferansen<br />
for uføre og pensjonister i Østfold at kontingenten<br />
til Fagforbundet skal betales til fylte 75 år. Jeg fylte<br />
75 år i februar i fjor, men betalte likevel 400 kroner i kontingent.<br />
Er dette riktig, eller skulle kontingenten min blitt<br />
stanset i fjor? KL<br />
SVAR: Vedtektene til Fagforbundet sier at pensjonister som<br />
er fylt 75 år, er fritatt for kontingent. Siden pensjonistkontingenten<br />
er en årskontingent, må man fylle 75 år før årsskiftet<br />
for å være fritatt.<br />
Krav om kontingentinnbetaling skjer like etter årsskiftet.<br />
Siden du fyller år i februar, var du ennå ikke blitt 75 år da<br />
kravene for 2010 ble dannet. Det er altså riktig at du betalte<br />
kontingent i fjor. Fra i år skal du være fritatt, og du har forhåpentligvis<br />
ikke fått noe krav for <strong>2011</strong>.<br />
Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret<br />
med NHO for privatdrevne<br />
sykehjem). Overenskomsten<br />
sier intet om ansattes medinnflytelse<br />
når det gjelder valg av<br />
fri på røde dager. For enkelte<br />
sykehjem er det inngått særavtaler<br />
om inngåelse og endring<br />
av turnusplan, som i prinsippet<br />
kan ha betydning, uten at jeg er<br />
kjent med noen slike tilfeller.<br />
Det samme antar jeg gjelder<br />
arbeidsavtalen –det ville være<br />
oppsiktsvekkende om den sa<br />
noe om dette.<br />
Arbeidsgiver har med andre<br />
ord en i utgangspunktet uinnskrenket<br />
beslutningsrett med<br />
hensyn til hvilke rød dager den<br />
enkelte skal få fri.<br />
Det ovenfor beskrevne kalles<br />
gjerne styringsrettens ytre<br />
grenser. I tillegg kommer en<br />
indre grense – en styringsrettsbeslutning<br />
må også tilfredsstille<br />
allmenne saklighetsnormer. Det<br />
rekker nok i dette tilfelle ikke<br />
lenger enn at arbeidsgiver må<br />
praktisere fordelingen av fri på<br />
røde dager på en rettferdig måte<br />
som sikrer likebehandling av<br />
ansatte over tid. En konsekvens<br />
av dette blir at dersom noen får<br />
egne ønsker innvilget, må også<br />
andre ha samme mulighet. Det<br />
samme resultatet vil anvendelse<br />
av det forvaltningsrettslige<br />
likebehandlingsprinsipp lede til<br />
(forutsatt at sykehjemmet er<br />
kommunalt drevet).<br />
Forbundsadvokat Hans Christian Monsen
SPØRSMÅL: Når det gjelder<br />
LOfavør kollektiv hjemforsikring,<br />
må jeg melde fra hvor mye<br />
vi har av verdier for hjemme?<br />
Hvor mye dekker forsikringen?<br />
Lars-Erik<br />
SVAR: Med kollektiv hjem er<br />
det meste veldig enkelt. Du<br />
trenger ikke opplyse på forhånd<br />
hva du eier, men ta gjerne vare<br />
på kvitteringer og/eller takstpapirer<br />
for verdifulle gjenstander.<br />
En idé kan være å<br />
bruke et kamera og fotografere<br />
rom for rom. Det gjør det<br />
lettere å huske og dokumentere<br />
hva du har i boligen din.<br />
Forsikringen har ingen øvre<br />
grense for samlet erstatning.<br />
Vær likevel oppmerksom på at<br />
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: <strong>Fagbladet</strong>, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no<br />
Forskjellen på<br />
kaskoforsikringer<br />
SPØRSMÅL: Hva er egentlig<br />
forskjellen på toppkasko,<br />
kasko, minikasko og ansvar på<br />
bilforsikringen? Prisforskjellen<br />
er ganske stor!<br />
Helen<br />
SVAR: Forskjell i hva forsikringene<br />
dekker, gjenspeiles helt<br />
riktig i prisen. Her er en kort<br />
oversikt:<br />
ANSVARSFORSIKRING er<br />
lovpålagt og dekker skader på<br />
andre personer samt andres<br />
eiendeler og eiendom. Den<br />
dekker også fører- og passasjerulykke.<br />
MINIKASKO dekker i tillegg<br />
skader som følge av brann,<br />
bruddskade på glassruter, og gir<br />
erstatning ved tyveri og innbrudd<br />
i bilen.<br />
Må jeg melde<br />
verdien av innbo?<br />
KASKO dekker i tillegg skader<br />
på egen bil som følge av kollisjon,<br />
sammenstøt med dyr, utforkjøring,<br />
velt og hærverk.<br />
TOPPKASKO dekker i tillegg<br />
leiebil, flere typer skader og<br />
har høyere beløpsgrenser ved<br />
tyveri eller skade på fast -<br />
montert utstyr, løse gjenstander<br />
og spesiallakk.<br />
Det som påvirker prisen<br />
mest, er merke, modell, kjøre -<br />
lengde, registreringsår på bilen<br />
samt ditt bosted og alder. Jo<br />
nyere og dyrere bil du har,<br />
desto viktigere er det å ha god<br />
dekning. Det er bare kasko og<br />
toppkasko som dekker skade<br />
på egen bil om du har skylden<br />
for skaden.<br />
Magne Gundersen, forbrukerøkonom<br />
Sparebank 1 Gruppen<br />
erstatning av enkeltgjenstander<br />
og samlinger er begrenset<br />
oppad til 200.000 kroner.<br />
Magne Gundersen, forbrukerøkonom<br />
Sparebank 1 Gruppen<br />
Lov og rett på jobben<br />
Thrine Skaga,<br />
leder for forbundsadvokatene<br />
i Fagforbundet<br />
Du overvåkes – enten<br />
du vil eller ikke!<br />
I disse tider hvor så mange snakker om overvåkning på<br />
forskjellige måter, har særlig en problemstilling<br />
aktualisert seg blant de sakene vi har på Forbundsadvokatkontoret.<br />
Saken knytter seg til avfallsbransjen<br />
hvor det var enighet mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver<br />
om at det skulle settes GPS inn i søppelbilene slik at<br />
man fikk et effektivt faktureringssystem.<br />
I ettertid valgte arbeidsgiver å bruke informasjon fremkommet<br />
via GPS-overvåkningen til annet formål enn det<br />
som var avtalt. Helt konkret ble overvåkningen brukt<br />
som bevis for feilaktig timeregistrering. Fagforbundet<br />
mener at dette er ulovlig, og vi har prøvd å få såkalt<br />
bevisavskjæring, altså at GPS-overvåkningen ikke kan<br />
legges til grunn som bevis for annet enn det det var<br />
enighet om at dataregistreringen skulle brukes til.<br />
Saken har vært fremlagt for tre instanser, men vi har<br />
dessverre ikke fått medhold. Det betyr at vi som arbeidstakere<br />
i større grad enn tidligere risikerer at dataregi -<br />
strering brukes til langt mer enn trodde var mulig.<br />
Å legge fram datainformasjon fremhentet til annet formål<br />
enn avtalt, er et brudd på personvernlovgivningen.<br />
Det er Datatilsynet enig med oss i, men likevel har retten<br />
kommet til at det er et viktigere prinsipp at partene kan<br />
legge fram de bevis de mener å bygge sine påstander på –<br />
selv om de er fremskaffet på utilbørlig vis.<br />
Dette ser vi på som svært problematisk. Konsekven -<br />
sene er at vi som arbeidstakere må være svært kritisk til<br />
alt som har med elektronisk overvåkning å gjøre. Den<br />
tekniske utviklingen gjør det lettere å overvåke. Et eksempel<br />
er via mobiltelefon. Dette har til nå primært poli -<br />
tiet brukt i spesielle tilfeller, men vi ser for oss at også<br />
dette vil bli langt mer vanlig framover. De fleste moderne<br />
mobiltelefoner har nå innebygget GPS, og posisjonsinnhenting<br />
kan lett innhentes. Andre eksempler vil være<br />
passering av bomringer dersom du har tjenestebil, overvåkningskamera<br />
på jobb, adgangskontrollsystem, etc.<br />
De opplysninger som arbeidsgiver samler inn og lagrer<br />
uavhengig av hva det egentlige formålet var, vil du som<br />
arbeidstaker alltid måtte forvente at blir brukt til andre<br />
formål enn det du opprinnelig trodde de skulle brukes<br />
til. Dette kan være smart å ha i tankene!<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 25
Det gjelder å<br />
følge egløf med m i tiden<br />
ejgteD å redle<br />
<br />
igjen<br />
neditidem<br />
Juleshopping<br />
Kommunal Kompetanse nse har byttet navn vn til Fagakademiet.<br />
adem<br />
Vi V<br />
i ønsker deg som jobber bber med me med me med kommunale kommunale muna og og og offentlige of<br />
of offentlig<br />
ffentlige fentlig ffentlige ge<br />
tjenester velkommen på våre vår vååre<br />
kompetansetiltak.<br />
komp mpetansetiltak. anse<br />
Vi<br />
tilbyr tilbyr 700 aktuelle e kurs, kurs, kur rs, konferanser eranser r og studier r<br />
over over hele landet, for r eksempel: eksem empel:<br />
– Ny lov om kommunale ale helse- og og omsorgstjenester omsorgstjenester gstjeneste m.m. m.m. m.m. m<br />
– Medikamenthåndtering Medikamenthåndt dter ring ing i i skole s og bar barnehage nehhage<br />
– Hva gjør jeg når arbeidsmiljøloven arbe a eidsmiljøl øloven bryte brytes? b ytes?<br />
Les om våre<br />
tilbud tilbu på fagakademiet.no<br />
f fagakade<br />
m o<br />
a n.tei<br />
Vi Vi er er LLOfavørs<br />
LOfavørs<br />
fforsikringsselskap.<br />
or orsikring<br />
Hva betyr<br />
etyr det det ffor<br />
f or deg?<br />
Først<br />
og frem<br />
em st<br />
kan<br />
du være<br />
sikk er på å f få<br />
forsikrin<br />
med<br />
gode<br />
de vilk<br />
år.<br />
Du kan<br />
også f øle deg tr trygg<br />
på å få<br />
rask<br />
og god<br />
behandling<br />
hvis<br />
uh ellet er ute, f for<br />
Spar<br />
eBank1<br />
1 For<br />
sikring har Nor ges m mest<br />
es<br />
fornøyde<br />
kunder<br />
etter skade.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Reis med hjerte,<br />
hjerne og holdning<br />
i Beijing<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Les mere på www.albatros-travel.no/fag<br />
Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no
Bruk stemmeretten<br />
Høyresidens politikk truer vel -<br />
ferden, mener Fagforbundet<br />
og LO i Bergen. Med en egen<br />
valgpamflett vil de mobilisere<br />
med lemmene til stemmeurnene.<br />
Side 29<br />
Mitt yrkesvalg<br />
Vi har spurt åtte medlemmer om<br />
hvorfor de har valgt nettopp sitt<br />
yrke, og hva som er viktigst for<br />
dem i jobben. Side 30<br />
Fosterforeldre<br />
i kommunane<br />
Kommunale fosterforeldre har<br />
mange av dei same utfordringane<br />
som statlege familieheimar. Men<br />
dei har ikkje same trygge vilkår,<br />
og mykje lågare godtgjersle, skriv<br />
fokusforfattarane Monika Haanes<br />
Waagan og Harald Berre. Side 36<br />
«Vi må synliggjøre hva de ulike partiene<br />
mener om spørsmål som angår<br />
arbeidsplassene til våre medlemmer –<br />
og velferden til innbyggerne.» Side 38<br />
Seksjonsleder Gerd Eva Volden<br />
Kontor og<br />
administrasjon<br />
Første kommune i nettskyen<br />
Arkivkonsulent Anne Pettersen setter pris på at Narvik kommune frigjør ressurser<br />
med cloud computing. E-post og data lagres fra nå av i Googles store serverpark.<br />
Side 32<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 27<br />
Foto: Monica Schanche
Kontor og administrasjon<br />
Seks milliarder til<br />
konsulentbruk i Nav<br />
Nav har brukt over seks milliarder<br />
til å kjøpe tjenester fra private<br />
konsulenter de siste fem årene.<br />
Dette er om lag det samme som<br />
Nav utbetaler i lønn til egne ansatte<br />
i løpet av ett år.<br />
Tall som Aftenposten har hentet<br />
inn, viser at Nav har brukt 6,14<br />
milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester<br />
siden den tidligere<br />
trygdeetaten og Aetat ble slått<br />
sammen i 2006. Arbeidsminister<br />
Hanne Bjurstrøm forsvarer den<br />
høye konsulentbruken. Hun mener<br />
det ville ha kostet mer å øke bemanningen<br />
i Nav.<br />
En stor del av konsulenttjenestene<br />
har gått med til å gjennom -<br />
føre selve Nav-reformen og<br />
pensjonsreformen. Ifølge Nav vil<br />
det bli slutt på å bruke konsulenter<br />
på disse områdene i år.<br />
Men konsulentbruken på<br />
IKT-området er fortsatt stor.<br />
– Nav leier meg inn for én<br />
million i året. De kunne ha ansatt<br />
meg for en halv million, sier en<br />
innleid Cap-Gemini-ansatt til<br />
<strong>Fagbladet</strong>. MoS<br />
Rydd opp i<br />
overvåkning<br />
Regjeringen må rydde opp i<br />
et uoversiktlig regelverk om<br />
overvåkning i arbeidslivet,<br />
krever LO. I et brev til<br />
Arbeidsdepartementet<br />
påpeker LO at en rekke tiltak<br />
som i utgangspunktet kan<br />
ha aktverdige formål, også<br />
blir misbrukt til å overvåke<br />
ansatte.<br />
Overvåkning blir stadig<br />
mer utbredt i arbeidslivet. I<br />
helsesektoren blir<br />
hjemmehjelpere utstyrt med<br />
GPS i bilen, og håndholdte<br />
computere.<br />
28 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
RETT TIL LÆRLINGPLASS: Leder Linn Hemmingsen og nestleder Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom<br />
kjemper for lovfestet rett til lærlingplass. De får full støtte av Fagforbundsleder Jan Davidsen.<br />
Vil lovfeste rett til lærlingplass<br />
Fagforbundsleder Jan<br />
Davidsen mener samfunnet<br />
har en moralsk plikt til å<br />
lovfeste retten til lærlingplass.<br />
Jussprofessor Henning<br />
Jakhelln advarer.<br />
– Samfunnet må ta sitt ansvar<br />
for å gi de unge lærlingplass,<br />
mener Jan Davidsen. I politisk<br />
kvarter på NRK før sommer -<br />
ferien understreket han at det<br />
er samfunnet som har definert<br />
behovet for arbeidskraft, og at<br />
samfunnet har et moralsk<br />
ansvar for at de unge får fullført<br />
utdanningen sin.<br />
– Gjennom en lovfesting<br />
settes en standard for hva vi<br />
forventer av arbeidslivet, sier<br />
han.<br />
Advarer mot tvang<br />
Jussprofessor Henning Jakhelln<br />
tror ikke det løser det grunnleggende<br />
problemet. Han<br />
advarer mot å tvinge bedrifter<br />
til å ta imot lærlinger, og mener<br />
det blir en uheldig start på et<br />
arbeidsforhold. Jussprofessoren<br />
får støtte fra NHO, som er redd<br />
for at bedrifter skal bli pålagt å<br />
ta inn lærlinger.<br />
Jan Davidsen reagerer på at<br />
lærlinger framstilles som en<br />
byrde. I stedet burde virksom -<br />
hetene vise stolthet over den<br />
kunnskapen de har, og at den<br />
kan videreføres til nye generasjoner,<br />
påpeker han.<br />
Elevorganisasjonene og Utdanningsforbundet<br />
foreslår et<br />
toårig praksisopplegg i skolens<br />
regi som et alternativ for dem<br />
som ikke får lærlingplass til<br />
høsten.<br />
Skeptisk til skolepraksisår<br />
Ungdomstillitsvalgt Linn Hem -<br />
mingsen i Fagforbundet Ungdom<br />
advarer mot at skole elever<br />
uten læreplass blir B-lag.<br />
– De som ikke får lærlingplass,<br />
får i dag et tredje år på<br />
videre gående i stedet for to år<br />
som lærling på arbeidsplassen.<br />
Strykprosenten er høyere; de<br />
blir behandlet som B-arbeidstakere<br />
og stilt bakerst i køen i<br />
forhold til dem som har vært<br />
i lære. Jeg er redd det samme<br />
skjer med dem som eventuelt<br />
går to år i praksisopplegg på<br />
skolene, sier Hemmingsen.<br />
Ikke nok med lovfesting<br />
I tillegg til lovfesting vil<br />
Hemmingsen ha en mer styrt<br />
prosess for å utdanne veiledere,<br />
få godkjente lærebedrifter og<br />
gi kompensasjon til dem som<br />
tar på seg denne oppgaven.<br />
Tilskuddet må økes, slik at lærlingene<br />
ikke blir en utgiftspost.<br />
– Vi må ta et felles ansvar og<br />
sikre at lærlinger får fullført<br />
utdanningen. De er framtidas<br />
arbeidskraft. Og vi trenger den,<br />
sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt.<br />
Tekstog foto: MONICA SCHANCHE
Foto: Privat<br />
LO i Bergen<br />
utfordrer<br />
høyresiden<br />
Høyre i Bergen hadde før<br />
sommerferien rekordoppslutning.<br />
LO tar opp kampen med<br />
pamfletten «Konkurranseutsatt<br />
– Høyre sidens politikk truer<br />
velferden vår».<br />
Fremst i kampen står LO-leder i<br />
Bergen og omland, Ørjan Myrmel,<br />
som også er leder i Fagforbundets<br />
Seksjon kontor og administrasjon.<br />
– Høyresiden har styrt Bergen by<br />
og fylkeskommunen de siste åtte<br />
årene, og privatisert store deler av<br />
tjenestetilbudet i Bergen. Tanken<br />
med dette heftet er at vi skal få<br />
belyst konsekvensene av konkurranseutsetting<br />
og anbud på<br />
velferdstjenestene på en folkelig<br />
og enkel måte, sier Myrmel.<br />
Han mener høyresiden lar de<br />
privates krav om gevinst få spille<br />
en stadig større rolle.<br />
– Vi vet at dette får konse kven -<br />
ser for både for velferds tjenestene<br />
og for arbeidsvilkårene til de<br />
ansatte, sier han.<br />
STÅR SAMMEN: Hovedtillitsvalgt<br />
Atle Holberg Frey krever at kvalitet,<br />
pasientsikkerhet og ansattes<br />
arbeids miljø blir ivaretatt.<br />
RØDT KORT: – Byrådet har i åtte år lovet oss bedre tjenester ved å konkurranseutsette velferdsoppgavene i Bergen.<br />
Resultatet er det motsatte. Vi har fått en stoppeklokkeomsorg som ikke inneholder mye menneskelighet, sier Ørjan<br />
Myrmel, leder i LO i Bergen og omland.<br />
Stoppeklokkejag<br />
Heftet bringer intervju med<br />
mennesker som hver på sin måte<br />
beskriver hvordan arbeidshver -<br />
dagen oppleves i de konkurranse -<br />
utsatte jobbene. De forteller om<br />
stadig lengre arbeidsdager,<br />
dårligere lønns- og arbeidsvilkår<br />
«Vi frykter at kvalitet og pasient -<br />
sikkerhet blir dårligere når sykehusene<br />
skal øke aktiviteten, og<br />
samtidig redusere bemanningen.<br />
Samtidig er vi bekymret for de<br />
negative arbeidsmiljøkonsekven -<br />
sene dette vil gi,» skriver organisasjonene<br />
og vernetjenesten i en<br />
felles bekymringsmelding til<br />
ledelsen.<br />
– Færre folk og mer å gjøre<br />
betyr at vi må løpe enda forter,<br />
og en stoppeklokkeomsorg<br />
som ikke tillater vanlig med -<br />
men neskelighet.<br />
– Dette er en helt annen<br />
virkelighetsbeskrivelse enn den<br />
glansede framstillingen fra de<br />
borgerlige partiene, sier Myrmel,<br />
som håper at flest mulig leser<br />
Urolig for ansatte<br />
Omorganisering tærer på de ansatte, advarer tillitsvalgte ved<br />
Vestre Viken. De store innsparingene ved sykehusene i Vestre<br />
Viken HF bekymrer de tillitsvalgte og vernetjenesten.<br />
sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet,<br />
Atle Holberg Frey.<br />
Han frykter flere korridor pasi -<br />
enter, belastninger på de ansatte<br />
og tap av nøkkelpersonell.<br />
Omstillingslei<br />
– Vi mister kompetanse. Noen har<br />
allerede sagt opp. Ansatte er lei av<br />
omstillinger der det hele tida er<br />
fokus på økonomi. Sammenslåing<br />
av sengeposter og transport av<br />
heftet og bruker stemmeretten<br />
12. september.<br />
Det er Manifest Analyse som<br />
har utarbeidet heftet for LO, og<br />
det vil bli distribuert gratis i<br />
Bergensregionen. Manifest Analyse<br />
har også utgitt et tilsvarende<br />
hefte for LO i Oslo. MoS<br />
pasienter mellom sykehusene vil<br />
føre til overbelastning av en alle -<br />
rede hardt presset ambulanse -<br />
tjeneste, sier Frey.<br />
Han forteller om frustrasjon og<br />
usikkehet blant de ansatte. Omstillingene<br />
er ment å bli satt i verk<br />
fra 1. september. I den felles<br />
henvendelsen påpeker organisasjonene<br />
at de ansatte ikke er blitt<br />
tilstrekkelig involvert. De uttrykker<br />
også bekymring for at systematisk<br />
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid<br />
(HMS) ikke er etablert i et foretak<br />
med 9500 ansatte.<br />
Tekst: MONICA SCHANCHE<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 29<br />
Foto: Ola Tømmerås
Verdens<br />
beste jobb<br />
Navn: Ann Helen Kjørvik<br />
Alder: 23<br />
Utdanning: Fagbrev i kontorfag<br />
Jobb: Førstesekretær ved St. Croix<br />
aktivitetshus i Fredrikstad kommune,<br />
Østfold<br />
Selv om Ann Helen Kjørvik alltid<br />
har hatt lyst å arbeide med økonomi<br />
og administrasjon, hadde<br />
hun ikke trodd det skulle være så<br />
spennende å være førstesekretær<br />
i kommunen.<br />
Hun er glad for at hun har<br />
varierte oppgaver.<br />
– Vi jobber mye backstage<br />
med konserter og andre arran -<br />
gementer. Vi har kontakt med<br />
artister, organiserer billettsalg og<br />
Folkekjær<br />
generalist<br />
Navn: Tine Kristoffersen<br />
Alder: 39<br />
Utdanning: Halvårsenhet<br />
i service og informasjon<br />
Jobb: Konsulent i 1. linje -<br />
tjenesten hos kemneren<br />
i Tromsø kommune, Troms<br />
Det var litt tilfeldig at Tine valgte<br />
kemnerkontoret som arbeidsplass.<br />
Hos kemneren ble det ledig<br />
et tre måneders vikariat med<br />
sjanse for fast jobb. Og hun fikk<br />
ta et halvårs studium i Service og<br />
informasjon.<br />
Tine nevner flere utfordringer i<br />
jobben. – En er at jeg må kunne<br />
30 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
finner ut hvilke regler og avtaler<br />
som gjelder, forteller hun.<br />
I kulturlivet møter hun mange<br />
problemstillinger i forhold til<br />
arbeidstid og lønn, så hun<br />
kjenner godt til arbeidslivets lovog<br />
avtaleverk.<br />
– Som medlem av Fagforbundet<br />
har jeg noen i ryggen<br />
hvis det skulle dukke opp et<br />
problem, sier hun.<br />
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN<br />
litt om alt. Og når folk er frustrert,<br />
er det viktig å se at det ikke er<br />
meg, men systemet det gjelder.<br />
Jeg må være proff og lytte, og<br />
ikke ta det personlig.<br />
Tine har vært medlem i Fagforbundet<br />
siden hun begynte hos<br />
kemneren.<br />
– Hvis vi skal ha noe å si i<br />
samfunnet, må vi kunne påvirke.<br />
Jeg liker også den sosiale drivkraften,<br />
som engasjementet for å<br />
opprette en barneby i Angola.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE<br />
Lærer mer hele tida<br />
Navn: Alexander Næss<br />
Alder: 22<br />
Utdanning: Fagbrev som serviceelektroniker<br />
Jobb: IKT-konsulent ved byrådsavdelingene<br />
i Oslo rådhus<br />
– Jeg liker å møte folk og løse<br />
problemer, sier Alexander.<br />
– Vi har et godt arbeidsmiljø med<br />
mange utfordringer, sier Synnøve<br />
Trondsen. Hun har en bachelor i<br />
kultur og samfunnsfag, med fordypning<br />
i juss, og syns hun får<br />
brukt utdannelsen sin i jobben.<br />
Hvorfor hun valgte denne jobben?<br />
– Kommunen er en stor arbeidsplass.<br />
Den gir mange muligheter,<br />
og er et trygt sted å jobbe.<br />
Jobben er veldig variert, og<br />
Alexander nevner oppgaver som<br />
bestiller- og leverandøroppfølging,<br />
og brukerstøtte for 300 ansatte i<br />
fem byrådsavdelinger.<br />
– En utfordring er at det alltid er<br />
noe nytt å sette seg inn i. Jeg lærer<br />
stadig noe nytt.<br />
Alexander arbeidet først gjennom<br />
et vikarbyrå. Tjenestemannsforeningen<br />
ved rådhuset kjempet<br />
for at han skulle få fast tilsetting.<br />
– Jeg meldte meg inn i Fagforbundet<br />
da foreningsleder Grethe<br />
Møystad Olsen fortalte meg om<br />
fordelene ved å være medlem. Nå<br />
har jeg fått fast stilling, og det er<br />
jeg fornøyd med, sier Alexander<br />
Næss.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE<br />
Åtte medlemmer av Fagforbundet forteller her hvorfor de har valgt å arbeide i kontor og administrasjon.<br />
Vi har også spurt dem om hva de liker best ved jobben sin, og hvilke utfordringer de møter.<br />
Liker<br />
utfordringer<br />
Navn: Synnøve Trondsen<br />
Alder: 29<br />
Utdanning: Sammensatt bachelor<br />
med kultur og samfunnsfag<br />
Jobb: 1. konsulent ved næringsetaten<br />
i Oslo kommune<br />
Av utfordringer nevner hun høyt<br />
arbeidspress.<br />
– Jeg behandler ca. 1400<br />
søknader om skjenkebevilling i<br />
året, og det er alltid noe som haster.<br />
– Fagforbundet er et LO-forbund,<br />
og jeg kan stå bak de verdiene<br />
og synspunktene de har. Og<br />
som organiserte blir vi informert<br />
om ting før de skjer, sier Synnøve<br />
Trondsen som også er ungdomstillitsvalgt.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
Tent på<br />
elektronikk<br />
Navn: Evelyn Haugen<br />
Alder: 41<br />
Utdanning: Ettårig arkivskole og<br />
praksis med videreutdanning,<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Jobb: Saksbehandler ved<br />
dokumentsenteret i Kongsvinger<br />
kommune, Hedmark<br />
– Det er spennende at Kongsvinger<br />
har elektronisk saksbehandling.<br />
Det er interessant å<br />
lære mer om elektroniske løsninger,<br />
og ikke bare holde på med<br />
papir, sier Evelyn.<br />
– Det beste ved jobben er innholdet<br />
i faget, mulighetene til å<br />
lære noe nytt og gode kolleger,<br />
sier Evelyn og fortsetter:<br />
– Jeg trives og ser fram til å gå<br />
på jobb. Utfordringene kommer<br />
når det er kluss med datasys-<br />
Forvalter<br />
historien<br />
Navn: Lena Sørli<br />
Alder: 41<br />
Utdanning: 3-årig videregående<br />
skole med regnskapslinje og 1-årig<br />
fagutdanning ved Arkivakademiet<br />
Jobb: Arkivleder ved sentralarkivet<br />
i Kongsvinger kommune, Hedmark<br />
Sentralarkivet i Kongsvinger<br />
kommune omfatter også politisk<br />
sekretariat. Lena har utdanning<br />
fra Arkivakademiet i regi av Riksarkivet,<br />
som er en av få fagutdanninger<br />
for arkivarer. Hun har<br />
erfaring fra flere typer arkiv.<br />
– Jeg jobbet i et departementsarkiv<br />
i ti år før jeg trådte inn i<br />
kommuneverdenen.<br />
– Det beste ved jobben er at<br />
jeg får være med og ta vare på<br />
viktig informasjon, og at jeg får<br />
være med på å lage systemer for<br />
å ha oversikt over dokumentene i<br />
organisasjonen, sier hun.<br />
temene. Når sak- og arkiv -<br />
systemet (web-sak) ikke fungerer,<br />
blir det trøblete.<br />
Hun syns det er ok å være<br />
medlem i Fagforbundet, og få<br />
hjelp hvis det skulle dukke opp<br />
noe.<br />
– De tillitsvalgte tar opp sakene<br />
for oss. Jeg ble spurt av noen av<br />
Fagforbundet sine folk, fikk forklaring<br />
på hva medlemskapet<br />
innebar og syntes det var greit.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE<br />
Utfordringene er at det stadig<br />
er endringer i den elektroniske<br />
verden, og å klare å ta vare på<br />
arkivene elektronisk.<br />
– Du må hele tiden strekke deg<br />
for å ivareta arkivene, sier hun.<br />
Hvorfor hun er medlem i Fagforbundet?<br />
– Det har ikke vært<br />
veldig bevisst, men jeg ser at det<br />
er nyttig å være organisert, og<br />
Fagforbundet har vært et greit<br />
valg.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE<br />
Fra møterom til tundra<br />
Navn: Christina Henriksen<br />
Alder: 28<br />
Utdanning: Bachelor i kultur-<br />
og samfunnsfag<br />
Jobb: Rådgiver med særlig ansvar<br />
for urfolksspørsmål<br />
Arbeidsplass: Barentssekretariatet,<br />
Sør-Varanger kommune<br />
i Finnmark<br />
– Det beste med jobben er at<br />
jeg får jobbe selvstendig og i et<br />
godt arbeidsmiljø.<br />
Arbeidshverdagen til Henriksen<br />
spenner fra vanlige møter i rom<br />
med variert lufttilførsel, til fine<br />
møter på reinskinn i lavvo på<br />
tundraen i Nordvest-Russland.<br />
Henriksen jobber med saker<br />
som folk er genuint opptatt av,<br />
fordi det angår livsgrunnlaget<br />
deres.<br />
– Reindrift versus industriutvikling,<br />
for eksempel. Og fiske -<br />
Betyr noe for andre<br />
Navn: Thore Wiig Andersen<br />
Alder: 30<br />
Utdanning: Teolog<br />
Jobb: Kapellan i Øyestad Sokn<br />
i Arendal prosti, Aust-Agder<br />
– Å kunne bety noe for<br />
mennesker i sorg og glede, i<br />
viktige livssituasjoner, var min<br />
inngang til presteyrket, sier Thore.<br />
– Det beste ved jobben er å få<br />
ta del i mye glede, bekrefte<br />
menneskers verdi og løfte opp<br />
mennesker som trenger det.<br />
Utfordringer i presteyrket er<br />
usikkerhet rundt arbeidsgiveransvaret,<br />
påpeker han.<br />
– Vi er statsansatte i dag. Men<br />
vi vet ikke hvem som blir arbeidsgiver<br />
i framtida. Det kan få følger<br />
for pensjon og stillingsvern. En<br />
annen utfordring er rekrut tering,<br />
sier Thore, som er ungdomstillitsvalgt<br />
i Fagforbundets landsom -<br />
fattende fagforening TeoLOgene.<br />
rettigheter som glipper unna<br />
lokalbefolkningen, fordi turistene<br />
betaler mer.<br />
Henriksen er medlem av Fagforbundet<br />
fordi flere kollegaer er<br />
medlemmer.<br />
Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL<br />
Foto: privat<br />
– For meg er det naturlig å<br />
være med i et LO-forbund. Med<br />
hjertet på venstre side, solidaritet<br />
med andre yrkesgrupper i kirken<br />
og internasjonal solidaritet. Fagforbundet<br />
er en mektig kraft, som<br />
det er godt å ha i ryggen.<br />
Tekst: MONICA SCHANCHE<br />
Foto: Stig Marlon Weston
NETTSKYEN<br />
Narvik i<br />
nettskyen<br />
• Cloud Computing = tjenester<br />
via internett.<br />
• Tjenester og programvare<br />
kjøres over nettet, og lagres<br />
på eksterne servere. En stor<br />
del av dette er programvare<br />
som er tilgjengelig på nett,<br />
uten at du behøver å ha det<br />
installert lokalt på pc-en<br />
(Saas, Software as a Service).<br />
32 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Narvik kommune er først ute med å lagre e-post, vedlegg og<br />
kalender på ekstern server tilknyttet internett. Kommunen slipper<br />
overfylte serverrom og sparer penger på investeringer og drift.<br />
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE<br />
Cloud computing er den engelske<br />
betegnelsen – nettskyen på norsk.<br />
– Jeg kan lese e-posten min uansett<br />
hvor jeg er, og jeg får ingen flere<br />
meldinger om at postboksen er full.<br />
Det er kjempegøy at Narvik kommune er først i<br />
nettskyen, sier arkivkonsulent Anne Pettersen.<br />
Hun er en av de 1500 ansatte i Narvik kommune<br />
som har tilgang til e-posten sin over internett<br />
uten at den lagres på egen pc. Journalføring av<br />
e-poster i sak- og arkivsystemet gjøres med et<br />
enkelt tastetrykk.<br />
– Her er det viktig med overskrift i meldingen for<br />
å finne dem igjen. Og det er viktig å rydde så du<br />
ikke mister oversikten, sier Anne Pettersen.<br />
Hva er nettskyen?<br />
Du kan like gjerne lære deg nyordet: Nettskyen.<br />
Eller cloud computing på engelsk. Det er betegnelsen<br />
for alt fra dataprosessering og datalagring<br />
til programvare på servere som står i eksterne<br />
serverparker tilknyttet internett.<br />
Per Jakobsen, enhetsleder for it drift og utvikling,<br />
er mannen som tar Narvik kommune ut i nettskyen.<br />
Kommunen tar farvel med Lotus Notes som<br />
har vært de ansattes e-postsystem i ti år, og går over<br />
til skytjenesten Gmail.<br />
– Vårt primære behov var å fornye kommunens<br />
e-post. Vi har valgt Google fordi de har et konsept<br />
med Google Apps som gir oss flere muligheter i tillegg,<br />
blant annet verktøy for å skrive og lagre<br />
dokumenter, regneark, presentasjoner og skjemaer.<br />
Innskjerping for sensitive data<br />
It-sjefen skynder seg å understreke at ingen sensitiv<br />
informasjon skal ut på himmelfart.<br />
– Det skal ikke sendes noe sensitivt på e-post.<br />
Det var også en regel før, men vi er enda mer nøye<br />
nå, understreker han.<br />
– Det gamle Lotus-systemet fra IBM var utdatert,<br />
og vi hadde problemer med å skaffe nok kompetanse<br />
til å drifte og fornye det. Vi var nødt til å<br />
gå nye veier og finne en ny e-postløsning for kommunen,<br />
sier Jakobsen.<br />
Sparer utgifter<br />
It-avdelingen ønsket å minske økonomisk risiko<br />
ved å slippe å investere i tunge it-systemer og tung<br />
kompetanse.<br />
– Vi ville forenkle it-administrasjonen og de ressursene<br />
vi bruker på e-post. Før måtte vi adminis -<br />
trere spam-post, som tok mye tid. Nå slipper vi det,<br />
sier Jakobsen.<br />
Kommunen betaler 40 euro i årlig lisens for hver<br />
bruker. I forhold til det tidligere Lotus-systemet<br />
sparer kommunen om lag 100.000 kroner i året.<br />
– Skulle vi investert i nye løsninger, ville det blitt<br />
langt dyrere, mener it-sjefen.
SVEVER: Gøy å være først i nettskyen,<br />
syns arkivkonsulent Anne Pettersen i<br />
Narvik kommune.<br />
Stoler på sikkerheten<br />
– Som kommune er vi ikke skodd for 24 timers<br />
drift, men mange brukere forventer det. En god del<br />
ansatte i helsesektoren bruker systemet til alle døgnets<br />
tider. Da er det en fordel at det driftes fra et<br />
profesjonelt driftssenter, mener Jakobsen.<br />
– Vekker det bekymring ikke å vite hvor kommunens<br />
e-post er lagret?<br />
– Det skal ikke være lett å identifisere driftssentrene.<br />
Google har inngått en avtale kalt Safe<br />
harbour agreement. Det er retningslinjer om<br />
hvordan sensitive data skal lagres i nettskyen. Nå<br />
legger vi ikke ut sensitiv informasjon, men dette er<br />
likevel en kvalitetssikring, understreker han. Avtalen<br />
gjelder innenfor EU-regionen og er en<br />
harmonisering til et regelverk som også gjelder i<br />
USA.<br />
Større risiko i eget hus<br />
– Hvordan ser du på sikkerheten?<br />
Sikkerheten er større med et datasenter og profesjonelle<br />
folk som hele tiden vedlikeholder systemet<br />
enn om vi skulle ha det i eget hus, mener it-sjefen.<br />
– Vi har problemer med å skaffe nok kompetanse<br />
til å drifte dagens system, og problemer<br />
med fysiske datarom, med utstyr som eldes og<br />
uhensiktsmessige bygg. Risikoen for at informasjon<br />
skulle komme på avveie i skyen er liten, nærmest<br />
akademisk, mener Jakobsen.<br />
– Hva med hacking?<br />
– Det er atskillig mer åpent for hacking i egen<br />
organisasjon. Google har flere sperrer.<br />
De bygger sine egne dataservere, og programmerer<br />
sitt eget operativsystem. Det gjør dem<br />
mindre sårbar for hacking og virus. Det er også et<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 33<br />
SKJEMAVERKTØYET<br />
I GOOGLE APPS<br />
Start med å lage et<br />
skjema med de svaralternativene<br />
du ønsker,<br />
og del dette til dem som<br />
skal svare. Alle svarene<br />
samles i et regneark og<br />
kan enkelt sorteres<br />
eller videre behandles der.<br />
I dette tilfellet har vi<br />
benyttet skjemaverktøyet<br />
for å lage et enkelt<br />
påmeldingsskjema der<br />
påmeldingene ble samlet<br />
i Google Apps sitt regne -<br />
ark. Jobben med å<br />
utforme dette tok ca. ti<br />
minutter.<br />
spørsmål hvor interessant det er å få tilgang til<br />
e-post fra en norsk kommune. Vi er ikke akkurat<br />
FBI, smiler Jakobsen.<br />
Inn i skole og oppvekst<br />
Narvik kommune skal også innføre Googles<br />
gruppevare til hele utdanningssektoren.<br />
– En fordel er at Google har en lisensieringspolicy<br />
som gjør at skole- og oppvekstsektoren vil<br />
få tilgang på en gratislisens. Nå får lærere, elever<br />
og alle ansatte i barnehagene tilgang til den kommunale<br />
e-postløsningen. Det er et nivå på e-post<br />
som vi ikke har hatt før, med én felles løsning, sier<br />
Jakobsen stolt.<br />
Det store omfanget gjør at it-avdelingen er nødt<br />
til å sende flere på kurs.<br />
– Foreløpig har vi gitt opplæring i det nye<br />
systemet til 100 personer internt i organisasjonen.<br />
Vi får litt drahjelp fra dem som bruker Gmail<br />
privat. Brukergrensesnittet er enkelt, og det er<br />
mulig for dem som har gått på kurs å lære opp folk<br />
rundt seg. Vi setter også opp en supportside der de<br />
ansatte kan få svar på enkle spørsmål, opplyser<br />
it-sjefen.<br />
– Er elevene allerede inne på det kommunale<br />
e-postsystemet?<br />
– Det er målet. Men vi må gjøre en ryddejobb før<br />
vi oppretter kontoer, med navn og struktur, for å<br />
sikre at eleven beholder sin konto gjennom hele<br />
skoletida.<br />
Fri for reklame<br />
Jacobsen peker på at det er viktig å skille mellom<br />
privat Gmail, som er gratis fordi den finansieres<br />
gjennom reklame, og den kommunale.<br />
34 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Når kommunen betaler lisens for hver bruker, er<br />
kontoen reklamefri. Elevdelen vil også være uten<br />
reklame, fordi den er en såkalt academic lisens.<br />
Rett i saksarkivet<br />
– Vi har fått et samarbeid med Google og det<br />
svenske Avalon Innovation for å lagre e-postmeldinger<br />
og vedlegg direkte inn i vårt saksbehandlingssystem<br />
Websak. Vi ser det som en fin mulighet.<br />
Løsningen er under testing og utprøving nå, opplyser<br />
Jakobsen.<br />
– Når du åpner Gmail, dukker det opp en knapp<br />
med beskjed «lagre til websak». Gmail er tilpasset<br />
vårt utseende med vårt kommunevåpen og med<br />
våre kommunale innstillinger, forteller it-sjefen.<br />
Smarte løsninger<br />
Narvik kommune har også funnet en løsning for<br />
ansatte på farten.<br />
– Vi har mange brukere som ikke nødvendigvis<br />
sitter foran en pc hele dagen. Med smart- telefon<br />
vil de kunne motta og sende e-post og dele<br />
kalenderinformasjon med andre kolleger, noe som<br />
har vært etterspurt av mange, forteller Jakobsen.<br />
Også her er det tenkt på sikkerhet. Såkalt Kill<br />
Pill skal kunne slette alt innhold på en telefon som<br />
blir stjålet eller mistet. It-avdelingen administrerer<br />
alle kontoer og kan slette hos alle brukere, opplyser<br />
it-sjefen.<br />
– Kan dere være en ressurs for andre kommuner<br />
som vil prøve seg i skyen?<br />
– Det er allerede kommet henvendelser fra flere<br />
kommuner. Vi stiller gjerne opp og deler erfaringer<br />
og tanker med andre som vil se mulighetene i<br />
dette, sier it-driftssjef Per Jakobsen.<br />
IT-PILOT: Driftssjef Per Jakobsen tar<br />
Narvik kommune ut i nettskyen. Et<br />
stort teknologiskifte med sparte<br />
lisens- og driftsutgifter og en rekke<br />
fordeler for brukerne, mener han.<br />
Foto: Nicola Mulryan
Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og<br />
interesse for andres fagområder.<br />
Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige<br />
forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.<br />
Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal<br />
lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?<br />
Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill til<br />
hvordan<br />
vi kan motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd av<br />
antibio tika resistente mi krober.<br />
Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,<br />
miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele<br />
samfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.<br />
Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har<br />
den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke<br />
så mye som skal til.<br />
Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som<br />
arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,<br />
men noen må gi dem sjansen!<br />
Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktive<br />
skjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune styremøter<br />
direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?<br />
Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider<br />
med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra<br />
til et seksualvennlig miljø.<br />
Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille<br />
seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.<br />
Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes<br />
i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst<br />
kjærlighet.<br />
Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser<br />
som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og<br />
omsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte<br />
yrker.<br />
FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.<br />
KVALITETSKOMMUNE<br />
Temahefte nr. 15 For medlemmer i F<br />
Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den<br />
viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om<br />
hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.<br />
Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for<br />
best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man<br />
lykkes.<br />
Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -<br />
programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i<br />
2006. Her finner du noen av de gode historiene.<br />
NYTT<br />
TEMAHEFTE!<br />
Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene<br />
og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale<br />
klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog<br />
klimaplaner.<br />
Nr 17 <strong>KON</strong>TORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om<br />
digitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig -<br />
heter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap<br />
og møteplasser for sekretærer.<br />
Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler,<br />
gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens eldreomsorg gir<br />
faglig påfyll til morgen dagens pleiepersonell.<br />
Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan<br />
grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En<br />
sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.<br />
Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge<br />
yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi<br />
plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.<br />
NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling<br />
de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager<br />
vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.<br />
Bestill <strong>Fagbladet</strong>s temahefter på www.fagforbundet.no.<br />
Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall,<br />
og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.
Fokus<br />
Monika Haanes<br />
Waagan<br />
Fostermor og barne -<br />
vernspedagog, orga -<br />
nisert i Fagforbundet,<br />
Møre og Romsdal.<br />
Harald Berre<br />
Fosterfar, med i Fag -<br />
forbundets Faggruppe<br />
barnevern i Seksjon<br />
helse og sosial, leder i<br />
foreningen Fosfor.<br />
36 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Målet med den nye kommunale avtalen som vart send ut til kommunane<br />
i januar, skulle ifølgje departementet vere «å gjøre det enklare å<br />
være fosterforeldre». Dessverre er den nye avtala ikkje meir enn ein<br />
reproduksjon og ei viss redigering av den gamle.<br />
Ingen skilnad med<br />
ny fosterheimsavtale<br />
Den nye avtalen inneber inga<br />
endring i den rettslege stillinga for<br />
fosterforeldre i kommunale oppdrag.<br />
Å ta på seg eit fosterheimsoppdrag<br />
frå kommunen er eit<br />
risikoprosjekt der ein spelar høgt,<br />
med sin eigen familie som innsats.<br />
Tryggleiken for eiga helse, noverande<br />
og framtidig familieøkonomi,<br />
framtidig pensjonsinntekt og eventuelle<br />
uføreytingar heng i ein tynn<br />
tråd. Om ulukka skulle vere ute, om<br />
oppdraget brått skulle bli avslutta<br />
eller endra, om sjukdom eller<br />
arbeidsløyse råkar, risikerer ein å<br />
stå på bar bakke, økonomisk,<br />
sosialt og menneskeleg.<br />
Etter å ha gått igjennom den nye,<br />
kommunale fosterheimsavtalen,<br />
innser vi at kommunale fosterheimar<br />
framleis tilhøyrer ein norsk<br />
pariakaste, der dei viktigaste lovene<br />
og reglane, som er sjølvsagte elles i<br />
arbeidslivet, ikkje gjeld. Berre omgrep<br />
som sosial dumping er dekkjande<br />
for forholda i store delar av<br />
den kommunale fosterheimsomsorga.<br />
Dersom ein i dag skal få i stand<br />
ein kommunal kontrakt som held<br />
mål, og som gir trygge nok rammer<br />
for fosterheimsoppdraget, må ein<br />
vere knallhard i forhandlingane<br />
med kommunen. Og det er det slett<br />
ikkje alle blivande fosterforeldre<br />
som er. Dei er tvert om idealistiske<br />
og ansvarsfulle menneske, med til -<br />
tru til at barnevernet held lovnadene<br />
sine og sørgjer for gode vilkår<br />
og nødvendig støtte for fosterbarnet<br />
og fosterfamilien.<br />
Dette er gode menneskelege eigenskapar,<br />
som ofte vert utnytta på<br />
det grovaste av norske kommunar,<br />
som kan gøyme seg bak lovverk og<br />
forskrifter som ikkje gjev rettar til<br />
fosterheimane.<br />
Skilnadene mellom statlege og<br />
kommunale fosterheimar er ikkje<br />
blitt mindre med den nye avtalen.<br />
Arbeidsgodtgjering for ein kommunal<br />
fosterheim er 76.440 kroner<br />
per år. Om oppdraget er krevjande,<br />
kan oppdragsgivar avgjere om godt-<br />
gjeringa til fosterheimen skal aukast<br />
(forsterking). Statlege familieheimar<br />
er sikra arbeidsgodtgjering på<br />
minimum 285.000 kroner i året.<br />
Men også godtgjersle ut over dette<br />
kan avtalast.<br />
Utgiftsdekning i ein kommunal<br />
fosterheim er mellom 4478 og 6611<br />
kroner per månad. Naudsynte<br />
dokumenterte ekstrautgifter kan<br />
dekkast av oppdragsgivar. Statlege<br />
familieheimar får dekt utgiftene<br />
med 7200 i månaden. Dersom heimen<br />
har høgare faktiske utgifter,<br />
skal beløpet justerast.<br />
Fosterforeldre på kommunalt<br />
oppdrag har, mellom anna, ikkje<br />
rett på tenestepensjon, yrkesskadeforsikring,<br />
sjukepengar frå første<br />
dag, stillingsvern, dagpengar, kurs/ -<br />
rettleiing, fri og feriestøtte eller<br />
feriepengar.<br />
Staten sikrar familieheimane sine<br />
tenestepensjon, refusjon til frivillig<br />
yrkesskadeforsikring, sjukepengar<br />
frå første dag, stillingsvern og langsiktige<br />
avtalar. Statlege kontraktar<br />
sikrar retten til grunnopplæring<br />
samt kurs, opplæring og rettleiing<br />
på linje med tilsette i barne-, ung-<br />
«Skilnadene mellom statlege og kommunale<br />
fosterheimar er ikkje blitt mindre med<br />
den nye avtalen.»<br />
doms- og familieetaten. Statlege familieheimar<br />
er sikra rett til frihelgar<br />
og betalte friperiodar som blir kompensert<br />
om friperiodane er uheldig<br />
for barnet og ikkje kan takast ut.<br />
Statlege familieheimar er sikra feriepengar<br />
og dagpengar utan vilkår.<br />
Er det meir krevjande å vere<br />
statleg fosterheim? «De statlige<br />
fosterhjemmene tar imot barn med<br />
krevende tilleggsutfordringer.» I ut-
greiinga barneminister Audun Lysbakken<br />
heldt for Stortinget 19. november<br />
2010 har dette brått vorte ei<br />
slags forklaring på kvifor dei statlege<br />
har andre vilkår enn dei kommunale<br />
fosterheimane.<br />
Vi kjenner mange statlege beredskaps-<br />
og fosterforeldre og veit at<br />
utfordringane dei møter er store og<br />
at tilleggsvanskane til barna er krevjande.<br />
Vi kjenner likevel nok kommunale<br />
fosterforeldre til å vite at<br />
ein stor del av dei kommunale<br />
heimane slit med akkurat dei same<br />
utfordringane.<br />
Skilnadane mellom statlege og<br />
kommunale plasseringar har<br />
mindre og mindre å gjere med kor<br />
store vanskar barna slit med. Skilnadane<br />
kjem i staden til syne i dei<br />
enormt ulike vilkåra fosterheimane<br />
får for å utføre oppdraga sine.<br />
Dagens fosterbarn har i stor<br />
grad det statsråden kallar «tilleggsutfordringar».<br />
Dagens fosterbarn<br />
har ofte teke skade, dei treng eks -<br />
traordinær oppfølging, dei treng<br />
hjelp og dei treng behandling. Det<br />
er ikkje slik at barn med krevjande<br />
tilleggsutfordringar automatisk<br />
kjem til statlege familieheimar. Til<br />
det har vi for få familieheimar.<br />
Difor kjem det store fleirtalet av<br />
desse hardast råka barna truleg til<br />
heilt ordinære kommunale fosterheimar.<br />
Statsråden veit dette. Det<br />
kommunale barnevernet rundt om i<br />
landet veit det, Bufetat veit det. Dei<br />
veit samstundes at dette er økonomisk<br />
gunstige barneverntiltak.<br />
Ein må slutte å utnytte idealismen<br />
og ansvarskjensla til dei kommunale<br />
fosterforeldra. Ein må slutte<br />
å utnytte den kjenslemessige til -<br />
knytinga desse foreldra får til fosterbarna.<br />
Det er denne kjensla som<br />
hindrar dei i å avslutte oppdraget<br />
med dei elendige vilkåra.<br />
Det er uhaldbart at private heimar<br />
skal tape økonomi, trygderettar og<br />
sosiale rettar for å utføre ei oppgåve<br />
kommunane har teke på seg. Når<br />
alt dette blir retta opp, skal vi med<br />
glede oppmode andre å ta på seg<br />
fosterheimsoppdrag. Fosterheimsoppdraget<br />
er givande! Men den<br />
dagen ulukka eller sjukdomen<br />
råkar, den dagen arbeidsløysa slår<br />
til, eller den dagen fosterbarnet,<br />
trass i kommunal plassering, avdekker<br />
«krevjande tilleggsutfordringar»,<br />
er «løn i himmelen» litt for<br />
langt opp - og altfor langt fram. Det<br />
er no fosterforeldre i kommunane<br />
treng å behandlast skikkeleg.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 37<br />
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Seksjonsleder<br />
Din arbeidsplass<br />
– ditt valg<br />
Tillitsvalgte fra LO Kommune hadde sitt sentrale valgkampverksted<br />
21. juni. Det er viktig å drive valgkamp for de partiene<br />
som støtter de kravene vi har til en god<br />
arbeidsgiver.<br />
Kommune- og fylkestingsvalget handler<br />
om arbeidsplassene til medlemmene. Det<br />
valget hver enkelt tar, påvirker sammen -<br />
setningen av hvem som politisk skal<br />
forme arbeidsplassene. Av erfaring<br />
vet vi at det ikke er likegyldig hvilke<br />
holdninger politikerne har til de ansatte<br />
og deres organisasjoner.<br />
Kampen mot privatisering og<br />
sosial dumping gikk som en rød<br />
tråd gjennom innleggene på valgkampverkstedet.<br />
Forbundsleder<br />
Jan Davidsen sa at valget handler<br />
om folkemakt mot kapitalmakt.<br />
Vi må synliggjøre hva de<br />
ulike partiene mener om<br />
spørsmål som angår arbeidsplassene<br />
til våre medlemmer – og<br />
velferden til innbyggerne.<br />
Det er kapitalmakta som vinner på<br />
høyresidas politikk.<br />
Fagforbundet har stor kompetanse i å<br />
samarbeide for å få en god kommune.<br />
Samarbeidsklimaet er viktig både for å<br />
utnytte ressursene best mulig og for å<br />
omstille og videreutvikle de ansatte.<br />
Det er vi som velgere som må se og<br />
stemme på politikere som vet å<br />
GERD EVA VOLDEN<br />
verdsette den samarbeidskulturen som<br />
blant annet trepartssamarbeidet er tufta på.<br />
Skillelinjene i et lokalvalg går ofte på tvers av hva de gjør i<br />
rikspolitikken. Lokalt teller personer kanskje mer enn politisk<br />
tilhørighet. Det kan være bra for demokratiet. Likevel må vi<br />
synliggjøre hva de ulike partiene mener om spørsmål som angår<br />
arbeidsplassene til våre medlemmer – og velferden til innbyggerne.<br />
Fagforbundet har mange aktivister som helt opp til valget vil<br />
sitte på skuldrene til lokalpolitikerne for å få klare svar.<br />
Lytt og lær, og få flest mulig til å bruke stemmeretten sin.<br />
For din kommune og ditt arbeidsliv er ditt valg.<br />
38 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Planene er klare for flere yrkesfaglige tilbud til<br />
medlemmer i Fagforbundets Seksjon kontor og<br />
administrasjon (SKA).<br />
l FOR Ø<strong>KON</strong>OMER<br />
holdes det årlig en sentral konfe -<br />
ranse i tilknytning til en økonomisk<br />
høgskole, i tillegg til kurs og konferanser<br />
i regi av fylkene. Fagforbundet<br />
finansierer masterstudiet i<br />
offentlig ledelse, for dypning i økonomi,<br />
regnskap og finansiering.<br />
Dette er et samlingsbasert deltidsstudium<br />
på Høgskolen i Hedmark.<br />
– Intensjonen er å gi flere ledere<br />
innenfor offentlig sektor, og særlig<br />
kommunal sektor, økt kompetanse<br />
i ledelse og regnskap, sier leder<br />
Fredrik Hellstrøm i SKA-administra -<br />
sjonen.<br />
l INGENIØRER<br />
OG IKT-ANSATTE<br />
har sin årlige e-forvaltningskonfe -<br />
ranse og en nasjonal IKT-konfe -<br />
ranse knyttet til en høgskole med<br />
IKT-studier. For tiden utvikles et<br />
10–15 studiepoengs kurs ved Høgskolen<br />
i Buskerud. Antatt start er<br />
vinter/vår 2012. En egen faggruppe<br />
for IKT-ansatte gir ut et<br />
månedlig nyhetsbrev.<br />
l ARKIVARER<br />
har tre regionale arkivkonferanser/ -<br />
fagdager i året. Til høsten blir det<br />
arrangert en arkivkonfe ranse i<br />
Langesund 24.–25. oktober og<br />
en fagdag på Lillehammer<br />
7. november.<br />
– Vi vurderer å sette i gang et<br />
arbeid for å opprette en fagarbeiderutdanning<br />
innenfor arkiv,<br />
opplyser Hellstrøm.<br />
Faggruppen for arkivarer gir ut<br />
et månedlig nyhetsbrev.<br />
l PERSONAL- OG<br />
HR-MEDARBEIDERE<br />
har en nasjonal personalkonferanse<br />
i året knyttet til en høgskole<br />
eller universitet, og ulike<br />
fagdager rundt i fylkene. Det er<br />
utarbeidet et eget etikkopplegg til<br />
bruk i fylkesavdelingene og fag -<br />
foreningene.<br />
Det utvikles et 15 poengs sam -<br />
lings basert kurs innenfor personal/ -<br />
HR, med start høsten <strong>2011</strong>.<br />
Studiet er tilknyttet Høgskolen i<br />
Hedmark, med Elverum som base.<br />
l FAGGRUPPE PERSONAL<br />
gir ut et månedlig nyhetsbrev.<br />
Sekretærer og kontoransatte har<br />
tre regionale kurs i år; i Bodø,<br />
Værnes og Oslo. I samarbeid med<br />
Handel og Kontor og AOF skal det<br />
utarbeides et fagskoletibud.<br />
Faggruppe for kontoransatte gir<br />
ut et månedelig nyhetsbrev.<br />
l SERVICETORGANSATTE<br />
har en nasjonal konferanse, som<br />
vil bli holdt i høst. Kurset «Trygg<br />
på web» er et kurs som skal styrke<br />
generell web-kompetanse i forbindelse<br />
med byggesaksbehandling.<br />
l REVISORER<br />
har tilbud om kurs og konfe ranser<br />
i regi av fylkesorganisasjonene, og<br />
er med i faggruppe økonomi og<br />
revisjon.<br />
l LEDERE<br />
har Fagforbundets rådmannskonferanse,<br />
en samling for rådmenn<br />
og toppledere, som ble arrangert i<br />
april. «Styring i offentlig sektor» er<br />
en konferanse i samarbeid med<br />
Universitetet i Bergen. Vinterkonferansen<br />
på Rena er en konferanse<br />
i samarbeid med Høgskolen i<br />
Hedmark om velferdsstatens ut vik -<br />
ling.<br />
Fagforbundets landsdekkende<br />
rådmannsforening har egne nettsider.<br />
l NAV-ANSATTE<br />
Fagakademiet og SKA inviterer i<br />
høst til studium i veiledning og<br />
coaching, som gir 15 studiepoeng.<br />
Faggruppe Nav er et samarbeid<br />
med Seksjon helse og sosial, og de<br />
har egne nettsider.<br />
MoS
Reis med hjerte,<br />
hjerne og holdning<br />
Cuba - Karibias hjerte<br />
Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise<br />
- med norsk reiseleder, 11 dager<br />
143<br />
3$<br />
3 143+<br />
2/<br />
3$<br />
4*<br />
123/<br />
12/<br />
3#<br />
3 # 4%<br />
4%<br />
2/<br />
% 3 * 2 % 3 &'3<br />
% 2$<br />
2/<br />
+ 23'<br />
26'3<br />
3$<br />
2+<br />
3+<br />
41#<br />
23<br />
4$<br />
3<br />
&3<br />
3 4$<br />
4/<br />
/ 4 37<br />
16/<br />
13#<br />
37<br />
4'4<br />
2 3 * 3#<br />
3 4/<br />
3 ( # 1#<br />
3<br />
4/<br />
+ 1 13#<br />
3 1#<br />
/ # + 4 3$<br />
4*<br />
123<br />
4'%<br />
2 + 2%<br />
3&<br />
+ 3<br />
Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser i sær- den enestående livsgleden man møter. Ingen rundreise i<br />
klasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vak-<br />
. 030#% 2. 03 406<br />
2. !+ 30# 1030# 3. 203 6. 203 5# .*<br />
historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får kort Her blir det tid til både kultur og til å nyte den fantastiske<br />
og godt Cubas største severdigheter servert på et sølvfat.<br />
Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i<br />
stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.<br />
Havannas gamle bydel!<br />
<br />
Dag 1 .% 654<br />
Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans<br />
Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen<br />
pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller Dag 4 <br />
ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur<br />
Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesyste- Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo<br />
met fungerer her i Havanna.<br />
Dag 7 +06<br />
2. 0# 06.<br />
gamle bydel.<br />
Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du Dag 8 206<br />
+. 35 30# (-3<br />
egen hånd.<br />
Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj<br />
hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd, hjemreise om kvelden<br />
Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en<br />
spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet.<br />
Dag 11 Ankomst til Oslo<br />
Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo,<br />
Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett<br />
innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Kr. <br />
<br />
HAVANNA<br />
Viñales<br />
Pinar<br />
del Río<br />
<br />
<br />
<br />
CUBA<br />
Cienfuegos Sancti<br />
Spíritus Camagüey<br />
Trinidad<br />
El Cobre<br />
Santiago<br />
de Cuba<br />
! ! ! # # # ! !<br />
! # # # ! # # " ! ! #<br />
<br />
Norsk reiseleder<br />
<br />
-
Boligen ligger i Eidsvoll kommune og er en<br />
multihandikapbolig for fem brukere. De er<br />
20 ansatte. To av brukerne har 1:1 bemanning,<br />
og de tre andre deler en av vaktene.
Lærling Trine Julsrud<br />
og hjelpepleier Reidun<br />
Troberg hjelper Terje<br />
med morgenstellet.<br />
Gurglende latter strømmer ut fra badet. Terje Østerud<br />
(42) elsker å dusje, og han elsker å le. Terjes lykkelyder<br />
smitter over på alle. Det er lett å le med.<br />
Fotoreportasjen<br />
Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK<br />
><br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 41
Fotoreportasjen<br />
Badet opplærings- og aktivitetssenter<br />
(BOA) tilbyr tilpassede aktivi teter og<br />
opplæring til voksne med en psykisk<br />
utviklingshemning.<br />
De produserer og selger ved, driver<br />
en makuleringsbedrift og håndverksproduksjon,<br />
og har en vaktmestergruppe<br />
og en sanseavdeling.<br />
BOA administrerer også tilrettelagte<br />
arbeidsplasser, og tilbyr arbeid med<br />
stimuleringslønn. Kultur- og fritidsaktiviteter<br />
for mennesker med funksjonshemninger<br />
er også en del av<br />
virksomheten.<br />
42 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Hjelpepleier Reidun Troberg stortrives<br />
i jobben, selv etter 27 år med å gi<br />
pleie og omsorg.<br />
– Hverdag og jul og påske. Glede<br />
og sykehushusbesøk, jeg får være<br />
med på alt. Jeg blir så knyttet til<br />
brukerne, sier hun og ler med Terje<br />
idet armer og hodet hans dukker ut<br />
av genseren.<br />
– Skal vi barbere deg?<br />
Nytt smil fra Terje.<br />
– Ja, for hvis noen vil klemme deg,<br />
så er nok det mye bedre, sier Reidun.<br />
Terje peker på håret sitt.<br />
– Ja, du har vasket håret. Det lukter<br />
godt.
Terje lyser opp når Kristin Hoel Trandum<br />
tar imot på BOA.<br />
– Se her, så gnir du sånn, sier Kristin og<br />
håndleder Terje.<br />
– Er det godt når hånda blir massert<br />
av tovkula?<br />
><br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 43
Fotoreportasjen<br />
– Prøv å gjette hva som skjer fredag, sier Unn Marie Olsen.<br />
– Skal du spise yoghurt med kjæresten, gjetter aktivitør Bente<br />
Handberg.<br />
– Nei.<br />
– Kanskje feire en bursdag?<br />
– Ja. Min!<br />
44 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong>
Kristin Hoel Trandum har bygget opp sanseavdelingen på BOA. Sanseromideen<br />
kommer fra Nederland; Snoezelen betyr å snuse og døse.<br />
Å snuse er å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om<br />
omverdenen.<br />
Å døse er å dempe noe av sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt<br />
for i vanlige omgivelser.<br />
Målet med de ulike aktivitetene og fargene i rommene er å:<br />
– vekke nysgjerrighet og oppfordre til å utforske miljøet.<br />
– avslapning både fysisk og psykisk.<br />
– hjelp til å mestre stress og frustrasjon.<br />
– øke tilstedeværelsen og konsentrasjonen.<br />
– læring i trygge omgivelser.<br />
– nærhet mellom bruker og hjelpere.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 45
KINA: Utdanning uten uttelling<br />
Mange kinesiske universiteter lærer ikke studentene det de<br />
trenger i arbeidslivet. Derfor får de ikke godt betalte jobber.<br />
Likevel er optimismen stor.<br />
Tekst og foto: JONAS KAMBESTAD HÅGENSEN<br />
Denne jobben gir meg ikke høy lønn nå, men jeg<br />
tror at om rundt fem år vil jeg kunne tjene<br />
gode penger, sier 25 år gamle Pan Chang Di.<br />
Hun arbeider i Keystone Real Estate<br />
Agency i Beijing. Etter et glohett bolig marked de siste<br />
årene har myndig hetene sett seg nødt til å lage begrensende<br />
lover for boligkjøp, så det er ikke særlig<br />
hektisk aktivitet i det lille kontoret.<br />
Troen på framtida deler Pan med store deler av befolkningen<br />
i Kina. Ifølge en undersøkelse fra 2010, gjort av<br />
internasjonale Pew Research Center, sier 74 prosent at<br />
de tror det vil bli bedre de neste fem årene. Til sammen -<br />
likning sier 40 prosent av vesteuropeere det samme.<br />
For mange universiteter<br />
Etter fire års universitetsutdannelse tjener Pan 3000<br />
kinesiske yuan (ca. 2600 kroner) i måneden, med tolv<br />
timers arbeidsdag. Gjennomsnittsprisen på en leilighet<br />
KINA<br />
Hovedstad: Beijing<br />
Befolkning: 1,33 milliarder<br />
Valuta: Yuan (100 yuan =<br />
ca. 85 norske kroner)<br />
Ca. 7,3 millioner kinesere<br />
blir uteksaminert fra<br />
universitetene i år.<br />
46 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
er 22.310 yuan pr. kvadratmeter. Pan deler en leilighet<br />
med fem andre; hun har ikke råd til å kjøpe selv.<br />
– Det er for mange universiteter i Kina, sier Pan, – de<br />
er ikke gode nok. Selv etter fire år med forretnings -<br />
engelsk som hovedfag kunne jeg ikke snakke med utlen -<br />
dinger. Derfor var det også vanskelig å finne en godt<br />
betalt jobb.<br />
Denne oppfatningen deles av Oscar Berger, arbeidsmarkedsråd<br />
ved den svenske ambassaden i Beijing. Han<br />
sier at myndig hetene har erkjent den manglende kvali -<br />
teten på utdanningen.<br />
– De har innsett problemet, men det er langt igjen. Og<br />
det blir nok en kraftig satsing på yrkesfag framover.<br />
Manglende uttelling?<br />
Migrantarbeiderne er en stor gruppe mennesker, anslått<br />
til mellom 150 og 200 millioner kvinner og menn, som<br />
reiser fra sine hjem på landsbygda for å jobbe i storbyene,<br />
gjerne i produksjon og anleggs bransjen.<br />
I februar i år skrev den kinesiske avisa Southern Weekend<br />
at lønna til migrantarbeiderne var tilnærmet lik<br />
begyn nerlønna til dem som akkurat var ferdig utdannet<br />
ved et universitet.<br />
Dette kan føre til at noen spør seg hva poenget med<br />
utdanning er, ifølge Cai Fang, medlem av Kinas kongress<br />
og leder av Institutt for befolknings- og arbeidsøkonomi<br />
ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap.<br />
Men om begynnerlønna gjerne er lav for nyutdannede,<br />
kan den stige raskt. Universitetsutdannede tjener i snitt<br />
«Foreldrene<br />
mine vil at<br />
jeg skal<br />
lykkes. Når<br />
jeg blir rik,<br />
skal jeg<br />
hente dem<br />
til Beijing.»<br />
PAN CHANG DI
ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videre -<br />
gående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun har<br />
ungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan i<br />
året.<br />
Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91<br />
prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Men<br />
mange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadokset<br />
som på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha<br />
erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb.<br />
I hendene på markedskreftene<br />
Etter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, har<br />
velferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før var<br />
kinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig selskap<br />
som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus,<br />
barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene i OPTIMIST: Pang<br />
hendene på markedskreftene.<br />
Chang Di er sikker<br />
på at hun vil gjøre<br />
Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det<br />
karriere som<br />
beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på hel- eiendomsmekler.<br />
ligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretak<br />
om de vil forsikre sine arbeidere eller ikke.<br />
Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som<br />
borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de opp<br />
kineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fort -<br />
satt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemet<br />
heter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har<br />
betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kan<br />
ha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeidsløshetstrygd,<br />
mens i en annen kan det være omvendt. Og<br />
det er ikke enkelt å bytte. <<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 47
KINA: Utdanning uten uttelling<br />
TROR PÅ FRAMTIDA:<br />
Kinesiske universiteter<br />
uteksaminerer i år<br />
ca. 7,3 millioner unge.<br />
Mange av dem får ikke<br />
de jobbene og løn -<br />
ningene de forventer.<br />
Til tross for dette, tror<br />
det store flertallet at<br />
de går bedre tider<br />
i møte.<br />
48 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Økende gap mellom fattig og rik<br />
Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan<br />
ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del<br />
storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai,<br />
Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen<br />
med 10–20 prosent. Guangdong-pro vinsen har nå Kinas<br />
høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden.<br />
Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne<br />
klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store<br />
utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn<br />
opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte<br />
i en kraftig lønnsøkning.<br />
Ønsker økt forbruk<br />
Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon<br />
for eksport, men landets myndigheter jobber hardt<br />
med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som<br />
Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader,<br />
og blir av noen sett på som naturlige<br />
arvtakere for Kina som verdens fabrikk.<br />
Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset<br />
vekk fra produksjon og montering av enkle forbruks -<br />
varer til mer høyteknologiske artikler for hjemme -<br />
markedet.<br />
Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier<br />
om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få<br />
opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert<br />
sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til<br />
dårligere tider eller til pensjonsalderen.<br />
Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass<br />
et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90<br />
prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til<br />
at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun<br />
tar sikte på å dekke basisbehov.<br />
Urealistiske forventninger<br />
The Conference Board, et amerikansk forskningssenter,<br />
anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere<br />
fra universitetene i <strong>2011</strong>. Mange av dem vil ikke få den<br />
tilværelsen de drømmer om.<br />
Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede<br />
kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom<br />
4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for<br />
den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både<br />
husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert<br />
eneste år.<br />
Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike<br />
jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken<br />
i Kina spiller også en rolle, og gir de<br />
unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det<br />
forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire<br />
besteforeldre, i tillegg til sin egen familie.<br />
Vil gjøre suksess<br />
Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så<br />
mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins.<br />
Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan<br />
University of Science and Technology. Skolepengene for<br />
en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble<br />
betalt av foreldrene.<br />
– Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik,<br />
skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her,<br />
sier hun.<br />
Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i<br />
eien domsmeklingsbransjen.<br />
– Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen<br />
er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og<br />
bor i et hus, sier hun entusiastisk.
GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET<br />
Inkl. halvpensjon<br />
Inkl. ferge t/r Oslo - Frederikshavn<br />
Foto:Visitaalborg<br />
En weekend med<br />
det gode liv<br />
First Slotshotel Aalborg ligger midt i Aalborg<br />
sentrum, ved Limfjorden. Her er god service<br />
og kulinariske opplevelser satt i høysetet. Aalborg<br />
er kjent for sitt livlige natteliv med over 300 restauranter<br />
og utesteder. Husk å besøke Jomfru<br />
Ane Gade for god mat og drikke. Hotellet ligger<br />
kun 2 minutters gange fra den sjarmerende gamle<br />
bydelen. Her er det dessuten massevis av butikker<br />
og et SPA-senter. Hvis du vil være sikker på godt<br />
shopping-vær, kan du besøke det enorme handlesenteret<br />
CitySyd, 4 km fra sentrum, her ligger det<br />
også en helt ny IKEA-butikk.<br />
Ankomst: Fredager 19.<strong>08</strong>. - 09.12.<strong>2011</strong>.<br />
Skinnarbu Høyfjellshotell<br />
First Slotshotel Aalborg<br />
3 dager fra<br />
1 249,per<br />
person i dobbeltrom<br />
Fine høstdager<br />
på fjellet<br />
Skinnarbu Høyfjellshotell<br />
Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Hardangervidda fi nner<br />
du fl otte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraftfulle<br />
Rjukanfossen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gaustatoppen,<br />
fjellet med Norges videste utsyn. Du kan også ta Krossobanen,<br />
Nordens eldste og mest originale taubane, utsikten under turen er bare<br />
enestående, og oppe på toppen ligger Hardangervidda foran dine føtter.<br />
Ankomst: Okt., nov., des.<br />
SPAR INNTIL 772,-<br />
2<br />
overnattinger<br />
2<br />
frokoster<br />
Bil<br />
inkl. 5 pers. Oslo-<br />
Frederikshavn t/r med<br />
Stena Line*<br />
Midt<br />
i Aalborg sentrum<br />
2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng.<br />
2 barn t.o.m. 15 år kr. 1 349,- per barn i egen seng.<br />
Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg,<br />
bestilles på tlf. 800 300 98.<br />
Midt i det vakkert bølgende Limfjordslandskapet<br />
ligger feriesentrer Dayz Rønbjerg. Her er det familiemoro<br />
for alle pengene, med mange spennende<br />
aktiviteter. 1300 m² stort subtropisk badeland,<br />
wellnessavdeling med bl.a. utendørs SPA, hvileområde,<br />
dampbad, spabad og fotmassagekanal.<br />
Barna kan more seg med hoppeputer, fotballbaner,<br />
tennisbaner, lekeland, beachvolley, minigolf<br />
og en stor idrettshall med all verdens aktiviteter.<br />
Avstander: Frederikshavn (125 km), Aalborg (55<br />
km) og LEGOLAND ® Billund (147 km).<br />
Ankomst: Fredager frem til 24.12.<strong>2011</strong>.<br />
Ingen ankomst 14.10 & 21.10.<strong>2011</strong>.<br />
Strøm- og vannforbruk inngår IKKE og betales ved avreise.<br />
*Lugar er obligatorisk på overfarten Oslo-Frederikshavn, men ikke inkludert i prisen. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke, med mindre andet er spesifisert.<br />
Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.<br />
<br />
Opplys annonsekoden <strong>Fagbladet</strong><br />
Et av Danmarks<br />
beste feriesentre<br />
Subtropisk badeland<br />
6 dager<br />
2 566,per<br />
person i dobbeltrom<br />
<br />
5 overnattinger<br />
5 frokoster<br />
5 tre-retters middager/<br />
buffeer inkl. kaffe<br />
Ettermiddagskaffe med<br />
hjemmebakst<br />
Gratis avis i resepsjonen<br />
Gratis internett<br />
Dayz Rønbjerg<br />
3 dager fra<br />
1 949,per<br />
person i dobbeltrom<br />
INKL. FERGE T/R<br />
Bil inkl. 5 pers Oslo -<br />
Frederikshavn t/r med<br />
Stena Line*<br />
2 overnattinger<br />
2 frokostbuffeer<br />
1 to-retters meny<br />
lørdag kveld ekskl.<br />
drikkevarer<br />
Fri adgang til<br />
badeland, wellness<br />
og fitness<br />
Sengtøy<br />
Sluttrengjøring
Debatt<br />
MENIGHETSRÅDSVALG<br />
Det glemte valget<br />
Selv om de fleste av <strong>Fagbladet</strong>s<br />
lesere er godt oppdatert, tror jeg<br />
ikke det er alle som vet at det til<br />
høsten er menighetsrådsvalg.<br />
Dette er et valg som er lite<br />
kjent.<br />
Kirken har på mange måter<br />
blitt en ikke-sak, selv om fort -<br />
satt noen har meninger om<br />
kirken og kirkens arbeid. Ved å<br />
delta i kirkevalget i høst, kan<br />
kirkens medlemmer bruke dette<br />
engasjementet til å prege utvik -<br />
lingen i kirken.<br />
Ved valget 11. og 12. sep -<br />
tember skal det velges medlem -<br />
mer til kirkens menighetsråd og<br />
bispedømmeråd. Disse rådene<br />
skal styre den videre utvik -<br />
lingen av Den norske kirke. De<br />
nærmeste årene skal rammene<br />
for det framtidige forholdet<br />
mellom kirken og staten bestemmes.<br />
En ny kirkeordning<br />
skal vedtas. Nye liturgier skal<br />
gjøres kjent og tas i bruk. Endringene<br />
som skjer i kirken nå,<br />
vil påvirke hvordan kirken<br />
framstår både i lokalsamfunnet,<br />
på det nasjonale plan og inter -<br />
nasjonalt. Dette har betydning<br />
for alle som er berørt og opptatt<br />
av kirkens plass i samfunnet.<br />
Bispedømmerådet er det<br />
regionale leddet mellom kirken<br />
sentralt og lokalt. Å være en del<br />
av bispedømmerådet innebærer<br />
at man er med på å ta mange<br />
viktige avgjørelser. Ansettelse<br />
av prester er en av bispe -<br />
dømmerådets oppgaver som<br />
har stor betydning lokalt.<br />
Medlemmene i landets 11 bispe -<br />
dømmeråd utgjør til sammen<br />
Kirkemøtet, som er det øverste<br />
valgte organet i Den norske<br />
kirke.<br />
I menighetsrådene samles<br />
mennesker med ulik kompe -<br />
tanse for å gjøre kirken tydelig,<br />
synlig og relevant i lokalsam -<br />
funnet. Menighetens arbeid<br />
spenner over mange temaer –<br />
50 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Illustrasjonsfoto: colourbox.com<br />
blant annet barne- og ungdomsarbeid,<br />
musikk og kultur,<br />
gudstjenester, miljø, forbruk og<br />
rettferdighet, omsorgsarbeid, i<br />
tillegg til juss og økonomiforvaltning.<br />
Norge er som kjent et kristent<br />
folk med «kristenfolket». Men<br />
det kristne folk, der mange av<br />
oss i Fagforbundet føler at vi<br />
hører hjemme, oppleves ikke<br />
som kristne nok. Mange av oss<br />
er ressurspersoner i lokalmil -<br />
jøene og arbeider for et varmere<br />
samfunn, men vi føler at vi ikke<br />
FRAMTIDSVYER<br />
Hvor blir det av<br />
Odd Andreassen<br />
og «Veien fram»?<br />
Jeg leste for omtrent et års tid<br />
siden et lite innlegg av Odd<br />
Andreassen. Han ville komme<br />
med noen tanker rundt emnet<br />
«Veien fram». Ikke som en<br />
regelmessig ordning, men når<br />
han hadde noe på hjertet som<br />
han ville dele med leserne. Nå<br />
har det gått ett år – og hvor<br />
blir det av tankene hans?<br />
Da jeg mottok <strong>Fagbladet</strong> nr.<br />
6/7 2010, ble jeg så glad for at<br />
Odd Andreassen igjen viste<br />
seg i spaltene. Siden jeg var<br />
så forventningsfull i forhold<br />
passer inn i kirkelige råd og<br />
utvalg. Det store flertallet av<br />
medlemmene i Den norske<br />
kirke regner seg som kirkens<br />
«b-medlemmer».<br />
For de opplever at det er den<br />
aktive bibel- og bekjennelsestro<br />
kjernen som setter dagsorden<br />
og bestemmer kirkens liv. Den<br />
er ofte fjern fra vår hverdag.<br />
Spørsmål kirken er opptatt av<br />
angår oss som oftest ikke. Engasjement<br />
i de nære ting som<br />
utbygging av barnehager, barn<br />
og unges oppvekstvilkår og en<br />
trygg alderdom er liksom ikke<br />
kristent nok.<br />
Det er satt i gang en rekke<br />
kampanjer for å få opp del -<br />
takerprosenten til menighetsrådsvalgene.<br />
Det er viktig å<br />
tenke nytt og utradisjonelt.<br />
La meg være ærlig. Jeg tror<br />
ikke kirkens medlemmer vil<br />
storme valglokalene 11. og 12.<br />
september. For de aller fleste av<br />
kirkens medlemmer er dette et<br />
valg som ikke angår dem.<br />
Skal den norske kirke fortsatt<br />
være en folkekirke, må den<br />
være kreativ og ha evne til<br />
nytenkning. En organisasjon<br />
til Odds filosofering, presterte<br />
jeg å bli skuffet da <strong>Fagbladet</strong><br />
kom neste gang, og ingen<br />
Odd viste seg. Jeg er en av<br />
dem som har hatt gleden av å<br />
høre Odd Andreassen utfolde<br />
seg fra talerstoler. Slike innblikk<br />
glemmes ikke, og når<br />
han nå skulle filosofere over<br />
temaet «Veien fram», hadde<br />
vi mye bra i vente, mente jeg.<br />
Og de to gubbene (unnskyld!)<br />
han bygger sin filosofi på, kan<br />
gi en herlig miks om vår<br />
verden i dag.<br />
Tida vi er inne i nå, er som<br />
skapt for grunnleggende tenkning.<br />
Alt løser seg opp, alle<br />
ordninger er i flytmodus,<br />
ingen faste strukturer skal<br />
gjenstå. Hva er mer aktuelt<br />
som stivner og går tilbake, må<br />
ha forandringsevne og forandringsvilje.<br />
Skal den norske kirke fortsatt<br />
være en folkekirke, noe LO<br />
ønsker, må den i sterkere grad<br />
ha støtte i medlemsmassen.<br />
Menigheten er selve bærebjelken<br />
i folkekirken. Hvis bare<br />
et par prosent engasjerer seg i<br />
valg av menighetsråd og heller<br />
ikke på andre måter viser at de<br />
er en del av kirkens fellesskap,<br />
vil Den norske kirke på sikt<br />
opphøre å være folkekirke. Det<br />
er i denne sammenheng vi også<br />
må se høstens menighetsrådsvalg.<br />
Knut S. Bakken, seniorprest<br />
og medlem av TeoLOgene<br />
Terror<br />
De døde ikke<br />
forgjeves<br />
22. juli <strong>2011</strong>. Fredagen som på<br />
noen få timer endret nordmenns<br />
litt naive tro på at «slikt<br />
hender ikke her. Ikke på Utøya<br />
i alle fall». Han som vekket oss<br />
opp på en særdeles grufull<br />
enn veien framover i en slik<br />
tid? Det er kommet inn en<br />
bevissthet i massene nå, en<br />
bevissthet som har vært<br />
fraværende i årtusener. En<br />
bevissthet mange av oss har<br />
savnet og som nå flyter fritt!<br />
Er ikke dette interessant for<br />
fagorganiserte mennesker?<br />
Alle står vi foran en omstrukturering<br />
som aldri har<br />
hatt sitt motstykke – kom på<br />
banen – la Odd Andreassen<br />
fylle en spalte i hvert eneste<br />
nummer av <strong>Fagbladet</strong>.<br />
Jeg forventer å møte Odd<br />
Andreassen i <strong>Fagbladet</strong> som<br />
lovet!<br />
Turid Sandø<br />
(Innlegget er forkortet)
måte, oppnådde det motsatte av<br />
det han ønsket og planla. Ikke<br />
siden krigen 1940–45 har vel<br />
det norske folk vært mer<br />
samlet. Kongen, dronningen og<br />
statsministeren sto fram og viste<br />
medfølelse, omsorg og ansvar.<br />
Og i sin tale siterte statsministeren<br />
en av de som overlevde<br />
massakren på Utøya: «Om én<br />
person kan vise så mye hat,<br />
tenk hvor mye kjærlighet vi alle<br />
kan vise sammen.»<br />
Det ble sagt mange ganger at<br />
de som ble drept ikke døde<br />
forgjeves. Valgkampen som<br />
allerede er i gang, vil sikkert bli<br />
mer reflektert og fredelig. AUF<br />
vil ta Utøya igjen, og de vil<br />
kjempe videre for de verdier de<br />
tror på. Det sammen gjelder<br />
andre partiers ungdomsorganisasjoner.<br />
Som en parti -<br />
leder sa: «I dag er vi alle<br />
AUFere». Alle vil vi bevare den<br />
norske åpne og frie samfunnsmodellen.<br />
Vi må ikke glemme<br />
at det grusomme som skjedde<br />
22. juli har skjedd andre steder,<br />
og kan skje igjen. Det fins<br />
mange tanker på nettet – fra<br />
mennesker som ønsker et<br />
system som i denne saken noen<br />
omtaler som ekstrem høyrepolitikk<br />
og som våre norske<br />
partier på høyresiden tok sterk<br />
avstand fra.<br />
I et intervju sa en jente at hun<br />
syntes synd på han som hadde<br />
skrevet manifestet og som<br />
hadde klart å gjennomføre<br />
terrorhandlingen. Dersom han<br />
hadde hatt venner med fler -<br />
kulturell bakgrunn, ville han<br />
aldri klart å skrive om og siden<br />
gjennomføre det han gjorde i<br />
Oslo og på Utøya. Det er ubegripelig<br />
for meg at en person –<br />
et menneske av kjøtt og blod –<br />
kan klare å drive «jakt» på<br />
unge mennesker slik han gjorde<br />
på Utøya. Kanskje har vi alle et<br />
ansvar for at slike tanker blir<br />
tatt på alvor og debattert i våre<br />
lokale foreninger?<br />
Jon Åse, Gvarv<br />
MIDTØSTEN<br />
Ingen historisk<br />
rett<br />
Flere innlegg i <strong>Fagbladet</strong> er<br />
opptatt av Israel og palestinerne.<br />
Rigmor (<strong>Fagbladet</strong> nr.<br />
5) sammenlikner Jerusalem<br />
med Oslo. Det er en sammen -<br />
likning som ikke holder.<br />
Jerusalem er en okkupert by. I<br />
1947 vedtok FN en delingsplan<br />
for det britiske protektoratet<br />
Palestina som ble delt i en<br />
jødisk og en arabisk del. Israel<br />
ble opprettet i 1948.<br />
FN mente at Jerusalem skulle<br />
være en internasjonal by under<br />
FNs overhøyhet. Etter en kort<br />
krig mellom det nyopprettede<br />
Israel og de muslimske nabostatene,<br />
ble Jerusalem delt mellom<br />
Israel og Jordan. Etter<br />
6-dagerskrigen i 1967<br />
okkuperte Israel hele byen, og<br />
erklærte straks byen som Israels<br />
«evige og udelelige hovedstad».<br />
FN anerkjenner ikke<br />
Israels krav. Israels okkupasjon,<br />
og senere annektering, av<br />
Øst-Jerusalem er illegitim.<br />
Bosetningene i de okkuperte<br />
områdene anses for å være i<br />
strid med folkeretten. Å hevde<br />
en slags gammel historisk rett<br />
på et område, holder ikke. Da<br />
måtte verdenskartet endres<br />
totalt. Hvilke historiske årstall<br />
skal man stoppe ved? Skal<br />
Norge kreve tilbake Jemtland,<br />
Herjedalen og Båhuslen fra<br />
Sverige? Eller hva med Færøyene,<br />
Island og Grønland,<br />
som også har vært norsk land?<br />
Når det gjelder Hamas, så<br />
ble organisasjonen etablert med<br />
israelsk støtte under Intifadaen<br />
som en motvekt til PLO. (Splitt<br />
og hersk?) Uansett syn på<br />
Hamas’ politikk må vi ikke<br />
glemme at Hamas i 2006 tross<br />
alt vant et palestinsk valg på<br />
demokratisk vis.<br />
Man kan ikke bruke mytiske<br />
historier fra Bibelen som bevis<br />
SI DET I FAGBLADET<br />
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks<br />
4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i<br />
manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal<br />
offentliggjøres i bladet.<br />
Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til<br />
<strong>Fagbladet</strong>, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.<br />
på at jødene «eier» Israel. Skal<br />
vi tro Bibelen, slik Rigmor<br />
tydeligvis vil at vi skal, bodde<br />
det folk der allerede da området<br />
ble invadert av hebraiske<br />
stammer som mente at en<br />
mytisk gud hadde lovet dem<br />
området, og de gikk til krig mot<br />
dem som bodde der. Hvordan<br />
disse ble slaktet på bestialsk vis<br />
av hebreerne, på ordre fra<br />
Rigmors «gode» gud, forteller<br />
Rigmors bibel en hel del om.<br />
Harald Fagerhus<br />
DISKRIMINERING<br />
Klær skaper folk<br />
Beklager, men du muslimske<br />
dame med dekkende klesplagg<br />
som har et debattinnlegg i forrige<br />
nummer av <strong>Fagbladet</strong>, får<br />
ingen sympati fra meg. Når du i<br />
et land som det kristne Norge<br />
velger å bruke slike plagg som<br />
du beskriver, så må du regne<br />
med reaksjoner.<br />
Jeg skyr kvinner og menn<br />
som ikke kan kle seg vestlig,<br />
kvinner i 40-årene som<br />
kommer med lårkorte skjørt og<br />
mye sminke, de som bruker<br />
Illustrasjonsfoto: colourbox.com<br />
skinnklær med nagler, de med<br />
hanekamhår, rødt hår, grønt<br />
hår, utfordrende kledde per -<br />
soner av begge kjønn.<br />
Det er nå slik at man hen -<br />
vender seg til personer etter<br />
hvordan man oppfatter utseende.<br />
Slik er det vel for det<br />
store flertall. Spesielt muslimer<br />
er lite villige til å tilpasse seg<br />
kultur, skikk og bruk i Norge,<br />
og da får de ta det som<br />
kommer. Slutt og syt, og slutt å<br />
tenke på andre som rasister/ -<br />
diskriminerende.<br />
Kan jeg velge mellom to<br />
personer hvor den ene har ring<br />
i nesa eller perle på tunga, så vil<br />
jeg velge å henvende meg til<br />
den som ikke har dette. Jeg<br />
unngår også menn med ustelt<br />
langt hår, disse føler seg jo også<br />
diskriminert! Du må bare regne<br />
med reaksjoner på ditt valg. Jeg<br />
(og flere) velger å unngå<br />
personer som kler seg som du<br />
beskriver. Jeg har muslimske<br />
venner som forstår at de bør<br />
tilpasse seg levesettet i Norge.<br />
Hva de gjør hjemme, er en<br />
annen side av saken. Slik det er<br />
for alle andre også, muslimer<br />
eller ei.<br />
Ikke rasist.<br />
Arnhild Westeng, Frei<br />
ELDREOMSORG<br />
Slik skal det være<br />
Det varmet mitt hjerte å lese<br />
om Mariann Lindi sin arbeidsglede<br />
på Oss-sidene i forrige<br />
nummer av <strong>Fagbladet</strong>. Dette er<br />
eldreomsorg slik det skal være.<br />
Stå på alle dere ved Polmak<br />
eldresenter, og dersom jeg får<br />
behov for det, vil jeg komme til<br />
å søke om å få komme til dere.<br />
Per M. Harviken, 64 år, Oslo<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 51
Gjesteskribent<br />
Ivar Johansen<br />
Bystyremedlem for<br />
SV i Oslo.<br />
< Følg <strong>Fagbladet</strong>s faste<br />
gjesteskribenter:<br />
Hans Olav Lahlum<br />
Historiker og forfatter,<br />
kommentator og<br />
debattant.<br />
Mohammed<br />
Omer<br />
Journalist og fotograf<br />
fra Gaza.<br />
Hanna Wozene<br />
Kvam<br />
Artist, skribent og<br />
slam-poet. Medlem av<br />
gruppa Queendom.<br />
Ingeborg Gjærum<br />
Miljøverner, student<br />
og rådgiver i Burson-<br />
Marsteller.<br />
52 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de har<br />
viktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem.<br />
Kommune-Norge trenger<br />
en åpenhetskultur<br />
Det er bekymringsfullt når kommunalt<br />
ansatte får repri mande for å<br />
fortelle meg om forhold det er svært<br />
viktig at jeg får vite om for å fatte<br />
korrekte vedtak. Barnevernsansatte<br />
varslet bystyrets helse- og sosialkomite<br />
om utilstrekkelighet i Oslos<br />
barnevern, og fikk tjenestepåtale av<br />
Oslo kommune.<br />
Jeg ønsker meg fagfolk som<br />
deltar i den offentlige samfunnsdebatten<br />
ved å bruke kunnskap fra<br />
sin arbeidsplass for å tilføre disku -<br />
sjonen viktig fakta. Derfor er det<br />
bekymringsfullt når fire av fem<br />
rektorer mener at skoleledere ikke<br />
tør fortelle om kritikkverdige forhold<br />
i skolen. Hver femte grunn -<br />
skole rektor sier de har fått refs etter<br />
å ha uttalt seg offentlig.<br />
Det blir meningsløst at ansatte i<br />
skolen kan delta i offentlig debatt<br />
om alt unntatt det de kan mest om:<br />
skole og utdanning. Det er jo nettopp<br />
her de kan tilføre debatten<br />
viktig faktakunnskap.<br />
Vi trenger profilerte toppledere i<br />
kommunen. En byplansjef som<br />
fronter viktige byutviklingsdebatter,<br />
en kulturetatsdirektør som fronter<br />
nytenkende utspill i offent ligheten,<br />
og en rusetatsdirektør som tør å utfordre<br />
oss på alle de dilem maer som<br />
håndtering av rusav hengige stiller.<br />
Selvsagt skal de følge tjenestevei<br />
i beslutningsprosessene, men jeg<br />
ønsker at de også skal bruke sin<br />
kunnskap til å sette viktige saker på<br />
dagsorden i det offentlige ordskiftet.<br />
For noen uker siden utfordret jeg<br />
kommunale etatssjefer: Når finner<br />
jeg dere med personlige blogger?<br />
En av tilbakemeldingene jeg fikk<br />
var: «Er det ryddig at etatsdirek -<br />
tører underlagt kommunaldirek -<br />
tører/byråd blogger?» Mitt svar<br />
er: «Selvsagt!»<br />
Kommune-Norge skal ha ledere<br />
og ansatte som lojalt gjennomfører<br />
politiske beslutninger. Men før<br />
vedtak er fattet, er det viktig at alle<br />
bidrar med sin kunnskap og sine<br />
innspill. Etter at vedtak er fattet,<br />
kan det også vise seg at vedtaket<br />
har uheldige konsekvenser ingen<br />
kunne forutse. Da har ansatte på<br />
alle plan en plikt til å si ifra.<br />
Ansatte må først og fremst ha en<br />
tydelig lojalitet til fellesskapstenkning<br />
og byens innbyggere, deres<br />
egentlige oppdragsgivere. Det<br />
innebærer også en informasjonsplikt<br />
overfor innbyggerne.<br />
Å feie Høyre og Fremskrittspartiet<br />
ut av rådhusene, og la SV, Arbeider -<br />
partiet og Rødt skape et nytt flertall,<br />
vil bidra til en annen åpenhetskultur.<br />
Men ingenting kommer av<br />
seg sjøl. Noen har en tradisjon som<br />
gjør at de stadig trengs å minnes på<br />
at bøttekottet ikke lenger bør være<br />
stedet hvor beslutninger fattes.<br />
Et nytt flertall skal skape en<br />
kommune som preges av omstilling<br />
og fornyelse. Målet må være å øke<br />
kvaliteten og effektiviteten på det<br />
kommunale tjenestetilbudet gjennom<br />
en konstruktiv samhandling<br />
mellom de folkevalgte, lederne og<br />
de ansatte. Innbyggerne skal merke<br />
forbedringer, slik vi blant annet har<br />
sett det i Kvalitetskommune pro -<br />
grammet.<br />
For oss som ønsker en sterk<br />
offentlig sektor, er sektorens evne til<br />
omstilling, fornyelse og effektivi -<br />
sering helt grunnleggende. Selv<br />
«Jeg konstaterer at den virkeligheten de<br />
beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser<br />
i beslutningsdokumentene jeg får som<br />
bystyremedlem.»<br />
borgerlige politikeres klokkertro på<br />
New Public Management, offentlig–<br />
privat samarbeid og konkurranse -<br />
utsetting bør ikke hindre dem i å se<br />
at offentlig sektor trenger den<br />
kraften en omstilling på lag med de<br />
ansatte representerer.<br />
Kommunene må foreta en kritisk<br />
gjennomgang av statistikk- og rap -
Illustrasjonsfoto: colourbox.com<br />
porteringsrutiner, ledernivåer og<br />
ansvar, med tanke på å flytte<br />
myndighet og ansvar nedover i<br />
organisasjonen, og se på møtestrukturer<br />
og alle mulige avbyråkratiserende<br />
eller forenklende<br />
tiltak. Gammelt slagg skal bort, og<br />
vi skal skape den framtidsrettede<br />
kommunen.<br />
Fornyelsesarbeidet skal selvsagt<br />
gjennomføres sammen med kommunens<br />
egne ansatte, blant annet<br />
for å sikre at kompetansen forblir<br />
innenfor virksomheten. Et nytt<br />
flertall må i større grad være i dialog<br />
med interessegrupper og de mange<br />
som berøres av de beslutningene<br />
som fattes. Særlig er det viktig å<br />
lytte til dem som ikke har råd til å<br />
engasjere Bjarne Håkon Hanssen-er<br />
og andre profesjonelle lobbyister.<br />
Like naturlig som å lytte til egen<br />
administrasjon og fagfolk, må vi<br />
lytte til dem som mer enn andre er<br />
avhengig av gode offentlige<br />
tjenester - aleneforsørgeren, TTbrukeren,<br />
den kronisk syke, ungdommen<br />
som strever med å få<br />
lærlingplass, den rusavhengige, eller<br />
barn og ungdom som trenger å bli<br />
sett der de lider under familiens<br />
økonomiske fattigdom.<br />
De nye sosiale mediene, som<br />
Facebook og Twitter, har senket<br />
terskelen for menigmanns mulighet<br />
til å ytre seg. Av mine 3800 Facebook-venner<br />
er det svært mange<br />
som strever med å få ting til å gå i<br />
hop i hverdagen, og de har skarpe<br />
synspunkter på den politikken og<br />
den forvaltningen som møter dem.<br />
Jeg konstaterer at den virkeligheten<br />
de beskriver svært ofte avviker fra<br />
det jeg leser i beslutningsdokumen -<br />
tene jeg får som bystyremedlem.<br />
Ofte får jeg høre at folkevalgte<br />
ikke skal forholde seg til enkelt -<br />
saker, men det er folks konkrete<br />
historier som er lakkmustesten på<br />
om det er samsvar mellom teori og<br />
praksis. Hvorvidt regelverket og<br />
politikken fungerer etter sin<br />
hensikt. Jeg er svært glad for å få<br />
innspill fra enkeltpersoner. De<br />
muliggjør en korrigering av kursen.<br />
Et godt valg!<br />
ÅPENHET: Kommune -<br />
politikere må være<br />
lydhøre både i forhold<br />
til kommunens egne<br />
ansatte og ulike interessegrupper.<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 53
Støtt palestinerne i dag!<br />
Send PALESTINA til 2262 (vanlig SMS-takst) og du vil motta<br />
jevnlige SMS med informasjon om palestinernes situasjon og<br />
Norsk Folkehjelps arbeid.<br />
Vis ditt engasjement<br />
for palestinerne!<br />
FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING<br />
Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på<br />
lofavør.no eller medlemstelefon: 81532600, SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250<br />
Foto: Werner Anderson<br />
Palestina har vært okkupert i over 60 år, og lider under blokaden<br />
av Gaza og den folkerettsstridige separasjonsmuren på Vestbredden.<br />
Det er over fi re millioner palestinske fl yktninger i Midtøsten.<br />
Mange lever fremdeles i overbefolkede og kummerlige<br />
fl yktningleirer.<br />
Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kjemper for palestinernes<br />
rettigheter. Vi støtter deres kamp for retten til å vende tilbake<br />
og for å bedre forholdene der de bor i dag.<br />
Ønsker du å lære mer?<br />
Bestill det nye studieheftet «Frihetskampen fortsetter», et samarbeid<br />
mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Du kan også<br />
bestille en foredragsholder til å forelese om emnet.<br />
Send en e-post til ingunn.eriksen@fagforbundet.no.
Bruk<br />
stemmeretten<br />
Færre midlertidig ansettelser Ja Nei<br />
Nei til privatisering av offentlig virksomhet Ja Nei<br />
Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Ja Nei<br />
Lovfestet rett til heltid Ja Nei<br />
Økt skattefradrag for fagforeningskontingenten Ja Nei<br />
Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget.<br />
Stem på partier som vil verne om dine faglige<br />
rettigheter og din jobbtrygghet.
Oss<br />
Jubilanter på Toten<br />
Fagforbundet avd. 347 Østre Toten avholdt sitt årsmøte på Torsætra. I tillegg til vanlige<br />
årsmøtesaker ble det også delt ut merker, diplomer og blomster til jubilanter med 25 års<br />
medlemskap. Ingen av 40-årsjubilantene var til stede.<br />
Fra venstre: Fylkesleder Bjørn O. Andreassen i Seksjon samferdsel og teknisk, Jorunn<br />
Engeskaug, Synnøve Skoglund, Kari Ringlund, Birgit Børresen, Gunvor Børresen, Gerd E.<br />
Paulsrud, Helene Bekkelund, Ann Kristin Snare og hovedtillitsvalgt Anita Lajana Ødegård<br />
i Fagforbundet Østre Toten. Tekst: Inger Bakken<br />
Heder i Movar<br />
Fagforbundet Movar avd. 112 har hedret sine jubilanter for langt medlemskap<br />
i forbundet. Fra venstre: Bjørn Ove Pedersen, Rune Kristiansen og<br />
Lars Mikaelsen. Tekst: Andrea Nilsen<br />
56 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Gjorde stas på<br />
jubilantene<br />
25<br />
Årsmøtet i Fagforbundet Aure avd. 316 ble<br />
holdt på Aure Gjestegård i januar. Der ble<br />
lagets 25- og 40-årsjubilanter hedret med gode<br />
ord, gullnåler, sølvmerker, diplomer og vel fortjente<br />
blomster.<br />
25 år i forbundet: Jorunn Småland. Ikke til<br />
stede: Ruth Bjerkelund, Gøril Nedresæter og<br />
Aud Enaasen.<br />
40 år i LO: Guri Hundhammer og Knut Vik.<br />
Tekst: Tove Monsø<br />
40
Gullnål til<br />
veteran<br />
På fylkesmøtet til Fagforbundet Vest Agder<br />
fikk Martha Rondestvedt overrakt gullmerket<br />
med diplom for lang og tro tjeneste<br />
som tillitsvalg i Norsk Kommuneforbund og<br />
nå Fagforbundet. Det var en overrasket og<br />
rørt Martha som fikk overrakt merket av<br />
nestleder Geir Mosti fra forbundet sentralt.<br />
Martha meldte seg inn i 1979, og er<br />
fremdeles en aktiv dame med verv både i<br />
fylkesstyret, det sentrale pensjoniststyret,<br />
Pensjonistforbundet og Norsk Folkehjelp.<br />
Tekst: Anne Grete Reinertsen<br />
Trofaste<br />
medlemmer<br />
På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal<br />
hedret vi to jubilanter:<br />
Liz I. Hansen for 25 års medlemskap<br />
i forbundet og Jorunn Gunndesmo<br />
for 40 år i LO. De ble feiret med<br />
blomster, nål og diplom. Styret<br />
gratulerer dem så mye.<br />
Tekst: Bente Sørmo<br />
Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no <strong>Fagbladet</strong>, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo<br />
25-årsjubilantar<br />
på Ål<br />
På årsmøtet til Fagforbundet<br />
Ål fekk to jubilantar med 25<br />
år i forbundet tildelt merke<br />
og blomster. Frå vestre: Leiar<br />
Magne Fluto, jubilantane<br />
Henny Hallingstad og Terje<br />
A s g r i m p l a s s . A n n e S y n n ø v e<br />
Bjåland var ikkje til stade på<br />
markeringa.<br />
Tekst: Magne Fluto<br />
Foto: Astrid S. Skarsgard.<br />
Jeg har vært medlem i<br />
Fagforbundet i snart 40 år.<br />
I tilegg har jeg 63 års<br />
erfaring som adoptert, og<br />
det ville vært hyggelig om<br />
andre adopterte i Fagforbundet<br />
tok kontakt med<br />
meg på mobil 900 96 <strong>08</strong>8<br />
eller e-post finnern@live.no.<br />
Tekst: Finn Reinhardsen<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 57
Kari-Sofie Jenssen<br />
Kryssord<br />
Instrument<br />
Snekker<br />
redskap<br />
Skjul<br />
Nynorsk<br />
pron.<br />
Enorm<br />
Sport<br />
Har all<br />
makt<br />
Leie<br />
Nedbør<br />
Styring<br />
Byge<br />
58 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Gave<br />
Skorpe<br />
Pike<br />
navn<br />
Idrett<br />
Heller<br />
Ut-<br />
slette<br />
Over<br />
Polit. Hus- Rom-<br />
Omtanke<br />
Tall<br />
parti geråd mål Pluss<br />
Ildsjel<br />
Titte-<br />
skap<br />
Skade<br />
Polit.<br />
parti<br />
Patte<br />
Person.<br />
pron.<br />
Dyr<br />
Så Leven<br />
Dyr<br />
Øve<br />
Ønsker<br />
Spydig<br />
Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 20. september!<br />
Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til:<br />
<strong>Fagbladet</strong>, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.<br />
NAVN<br />
ADRESSE<br />
POSTNR./STED<br />
NÅR MOTTOK DU BLADET?<br />
Bonde<br />
redskap<br />
Stoppe<br />
Mirakel<br />
Tele<br />
Grønnsak<br />
Patina<br />
Takst<br />
Bønn om<br />
hjelp<br />
Slem<br />
Publisitet<br />
Stoppe<br />
Gå<br />
i hi<br />
Nyte<br />
Oppmuntre<br />
Norsk<br />
elv<br />
OppdrettMatemne<br />
Hast<br />
Toneart<br />
Hermod<br />
© 320<br />
05-<strong>2011</strong><br />
Prakt Mot<br />
Noen Hulke<br />
Flat<br />
Ør<br />
Klut Enda<br />
Bort<br />
VINNERE av kryssord nr. 4<br />
B O A M C A<br />
F O R B U N D S V I S E A F E L E<br />
R U R E D E L W E I S S O M E N<br />
G L I S S E N O M S T I L L I N G<br />
I L L E K E I E E R O K N E E<br />
R E E L P A L E N N Y H V E M<br />
R E B E L S K T E N T O N O<br />
F R E S R V S A R T R E<br />
O L U S O K L A D D N<br />
A Q U A R I U S Y U R O B L I<br />
U N N T A K S V I S G I N S E N G<br />
M E D G I E S S G N I E R E<br />
F R E D S P R I S E N A S C O T<br />
O E N P A I E N E R Å R<br />
A R T Ø R S K E N M A Y A P R E<br />
T K R I S E S E N T E R L O V E N<br />
Endeløs<br />
Hen-<br />
stille<br />
Ikke<br />
Tall<br />
Nynorsk<br />
art.<br />
Lever<br />
Stilne<br />
Fransk<br />
by<br />
Vi har trukket tre vinnere<br />
som hver får 10 flaxlodd:<br />
Gerd Håseth<br />
6440 Elnesvågen<br />
Wenche Kreken<br />
1349 Rykkinn<br />
Åsbjørn Ueland<br />
4360 Varhaug
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Kirsti Knudsen<br />
kirsti.knudsen@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 49<br />
REDAKSJONSSJEF<br />
Åslaug Rygg<br />
aaslaug.rygg@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 72<br />
JOURNALISTER<br />
Titti Brun<br />
titti.brun@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 29<br />
Per Flakstad<br />
per.flakstad@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 28<br />
Sidsel Hjelme<br />
sidsel.hjelme@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 48<br />
Ingeborg Vigerust Rangul<br />
ingeborg.rangul@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 33<br />
Monica Schanche<br />
monica.schanche@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 31<br />
Karin E. Svendsen<br />
karin.svendsen@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 32<br />
Ola Tømmerås<br />
ola.tommeras@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 50<br />
Vegard Velle<br />
vegard.velle@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 53<br />
TYPOGRAFER<br />
Vidar Eriksen<br />
vidar.eriksen@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 69<br />
Knut Erik Hermansen<br />
knut.hermansen@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 70<br />
ANNONSER<br />
Lillian Lindberg<br />
lillian.lindberg@fagforbundet.no<br />
Telefon 23 06 44 46<br />
Annonsemateriell sendes til<br />
annonser@fagforbundet.no<br />
Faks 23 06 44 07<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
REPRO/TRYKK<br />
Aktietrykkeriet AS<br />
LETT MIDDELS<br />
5 8 4<br />
3 1 8 6<br />
8 2 6 7 9<br />
6 8 7<br />
5 9 4 7 6 8<br />
7 6 2<br />
3 6 8 7 4<br />
2 4 3 1<br />
7 2 9<br />
Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,<br />
utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.<br />
Verden utenfor Europa<br />
1. Hva heter organisasjonen Nelson Mandela var<br />
en av lederne for i årene han satt fengslet?<br />
2. Hvilket europeisk land var det siste til å<br />
avvikle sitt kolonistyre i Afrika?<br />
3. Nevn ett afrikansk land som aldri var<br />
europeisk koloni.<br />
Kjente personer – fagbevegelse<br />
3 poeng: Hun ble født i 1948 i Korgen, Nordland.<br />
Ble cand.polit. ved Universitetet<br />
i Oslo i 1977.<br />
2 poeng: Hun har vært<br />
nestleder i Norsk Tjene -<br />
stemannslag. I 1997 ble<br />
hun statsråd i Justis- og<br />
politidepartementet<br />
i Thorbjørn Jaglands<br />
regjering.<br />
1 poeng: I studietida var hun aktiv i Kommunistisk<br />
Ungdomslag (KUL). Hun var leder for<br />
Landsorganisasjonen (LO) fra 2001 til hun gikk<br />
av 9. mars 2007.<br />
Organisasjoner rundt fagbevegelsen<br />
1. Hva heter LOs barne- og familieorganisasjon?<br />
2. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens Folke -<br />
høgskole?<br />
3. Hva heter LOs humanitære solidaritetsorganisasjon?<br />
Nyere historie<br />
1. I hvilket år ble lov om selvbestemt abort<br />
vedtatt i Stortinget?<br />
2. Hvem fikk LOs kulturpris på LO-kongressen<br />
i 2009?<br />
3. Hvem fikk LOs likestillingspris på<br />
LO-kongressen i 2009?<br />
Kjente personer<br />
1. Han ble valgt til nestleder i LO i 1987 og var<br />
industriminister i en av Brundtlands regjeringer.<br />
Hva heter han?<br />
2. Hvilken russisk revolusjonær ligger fortsatt<br />
balsamert på Den røde plass i Moskva?<br />
3. Hvilken svensk statsminister gikk i demon -<br />
strasjon mot USAs krigføring i Vietnam?<br />
Hjernetrim<br />
7 1 8<br />
3 5 2<br />
4 9 1<br />
1 2 3<br />
5 3<br />
2 8 4<br />
9 3 7<br />
6 4 9<br />
5 8 4<br />
Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene<br />
med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.<br />
Quiz<br />
?<br />
Kjente personer<br />
1. Ole Knapp<br />
2. Lenin<br />
3. Olof Palme<br />
Nyere historie<br />
1. 1978<br />
2. Åge Aleksandersen<br />
3. Krisesentersekretariatet<br />
Organisasjoner rundt<br />
fagbevegelsen<br />
1. Framfylkingen<br />
2. Ringsaker<br />
3. Norsk Folkehjelp<br />
Kjente personer –<br />
fagbevegelse<br />
Gerd-Liv Valla<br />
Verden utenfor Europa<br />
1. African National Congress<br />
(ANC)<br />
2. Portugal (1974)<br />
3. Liberia og Etiopia (var okkupert<br />
av Italia fra 1935 til 1941).<br />
Svar:<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 59
Organisasjon<br />
Postadresse:<br />
Postboks 7003 St. Olavs plass,<br />
0130 Oslo<br />
Besøksadresse:<br />
Keysers gt. 15<br />
Tlf. 23 06 40 00<br />
Faks 23 06 40 01<br />
Internett:<br />
www.fagforbundet.no<br />
E-post:<br />
post@fagforbundet.no<br />
Medlemsregisteret:<br />
Direkte tlf. 23 06 42 00<br />
Fylkeskontorene<br />
Fagforbundet Østfold<br />
Postboks 107, 1713 Grålum<br />
Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1<br />
Tlf. 69 97 21 70<br />
E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/ostfold<br />
Fagforbundet Akershus<br />
Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo<br />
Tlf. 23 06 44 80<br />
Faks 23 06 44 85<br />
E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/akershus<br />
Fagforbundet Oslo<br />
Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo<br />
Besøksadr. Apotekergata 8<br />
Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61<br />
E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/oslo/<br />
Fagforbundet Hedmark<br />
Grønnegata 11, 2317 Hamar<br />
Tlf. 62 54 20 00<br />
E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/hedmark<br />
Fagforbundet Oppland<br />
Serviceboks 55, 2809 Gjøvik<br />
Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21<br />
E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/oppland<br />
Fagforbundet Buskerud<br />
Haugesgate 1, 3019 Drammen<br />
Tlf. 32 89 80 90<br />
E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/<br />
Buskerud/<br />
60 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Arbeidsutvalget<br />
Leder: Jan Davidsen.<br />
Nestleder: Mette Nord<br />
Nestleder: Geir Mosti<br />
Hovedkasserer: Elin Veimo<br />
Jan Helge Gulbrandsen<br />
Odd Haldgeir Larsen<br />
Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS<br />
Stein Guldbrandsen, leder SST<br />
Gerd Eva Volden, leder SKA<br />
Mette Henriksen Aas, leder SKKO<br />
Informasjonssjef<br />
Tone Zander, tlf. 23 06 44 21<br />
Servicetorget<br />
Tlf. 815 00 040<br />
E-post: servicetorget@fagforbundet.no<br />
Fagforbundet Vestfold<br />
Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg<br />
Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71<br />
E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/vestfold<br />
Fagforbundet Telemark<br />
Leirvollen 21 A, 3736 Skien<br />
Tlf. 35 59 94 50<br />
E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/telemark<br />
Fagforbundet Aust-Agder<br />
Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal<br />
Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60<br />
E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/austagder<br />
Fagforbundet Vest-Agder<br />
Postboks 457, 4664 Kristiansand<br />
Besøksadr. Markensgt. 13–15<br />
Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32<br />
E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/vestagder<br />
Fagforbundet Rogaland<br />
Jens Zetlitzgate 21, 40<strong>08</strong> Stavanger<br />
Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01<br />
E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet-rogaland.no<br />
Fagforbundet Hordaland<br />
Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen<br />
Besøksadr. Bradbenken 1<br />
Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59<br />
E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/hordaland<br />
Fagforbundet Sogn og Fjordane<br />
Postboks 574, 6801 Førde<br />
Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31<br />
E-post:<br />
Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/sognogfjordane/<br />
Kompetansesentrene<br />
Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,<br />
Hedmark og Oppland)<br />
Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo<br />
Besøksadr. Storgata 33 B<br />
Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61<br />
Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo<br />
Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo<br />
Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93<br />
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)<br />
Leirvollen 21 A, 3736 Skien<br />
Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69<br />
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)<br />
Jens Zetlitzgt. 21, 40<strong>08</strong> Stavanger<br />
Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01<br />
Fagforbundet Møre og Romsdal<br />
Storgt. 9, 6413 Molde<br />
Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31<br />
E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/moreogromsdal/<br />
Fagforbundet Sør-Trøndelag<br />
Postboks 806 Sentrum, 74<strong>08</strong> Trondheim<br />
Besøksadr. Dronningensgt. 10<br />
Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21<br />
E-post:<br />
Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/sortrondelag/<br />
Fagforbundet Nord-Trøndelag<br />
Strandveien 20, 7713 Steinkjer<br />
Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10<br />
E-post:<br />
Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/nordtrondelag<br />
Fagforbundet Nordland<br />
Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø<br />
Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 <strong>08</strong> 00<br />
E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/nordland<br />
Fagforbundet Troms<br />
Postboks 6222, 9292 Tromsø<br />
Besøksadr. Storgata 142/148<br />
Tlf. 77 66 23 00/302/306/307<br />
E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet.no/troms<br />
Fagforbundet Finnmark<br />
Skoleveien 9, 9510 Alta<br />
Tlf. 78 45 00 90<br />
Kirkenes tlf. 78 99 26 29<br />
E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no<br />
www.fagforbundet-finnmark.on.to/<br />
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)<br />
Bradbenken 1, 5003 Bergen<br />
Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71<br />
Trondheim: (Møre og Romsdal,<br />
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)<br />
Dronningens gt. 10,<br />
Postboks 806 Sentrum, 74<strong>08</strong> Trondheim<br />
Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21<br />
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)<br />
Postboks 6222, 9292 Tromsø<br />
Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23<br />
LØSNINGER SUDOKU<br />
Lett<br />
9 5 6 7 3 8 2 4 1<br />
4 3 7 1 9 2 5 8 6<br />
8 1 2 5 6 4 3 7 9<br />
6 2 1 8 5 9 4 3 7<br />
5 9 3 4 2 7 1 6 8<br />
7 8 4 3 1 6 9 5 2<br />
3 6 5 9 8 1 7 2 4<br />
2 4 9 6 7 3 8 1 5<br />
1 7 8 2 4 5 6 9 3<br />
Middels<br />
7 9 3 2 5 1 4 8 6<br />
1 4 6 7 3 8 5 9 2<br />
5 8 2 6 4 9 1 3 7<br />
9 1 5 4 8 7 2 6 3<br />
4 6 7 5 2 3 8 1 9<br />
2 3 8 9 1 6 7 4 5<br />
8 2 9 3 7 4 6 5 1<br />
6 7 4 1 9 5 3 2 8<br />
3 5 1 8 6 2 9 7 4<br />
ANNONSEFRISTER<br />
Blad Ann.frist Utgivelse<br />
NR. 9 6. SEPT 23. SEPT<br />
NR. 10 4. OKT 21. OKT<br />
NR. 11 25. OKT 11. NOV<br />
NR. 12 22. NOV 9. DES
Tilbakeblikk<br />
Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK<br />
Mektige Svensen<br />
Han ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem.<br />
For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et vis<br />
Odd Tore Svensens egen baby.<br />
Men organisasjonen vokste fra ham<br />
og løsrev seg da den kom i tenårene.<br />
Det ble en bitter prosess!<br />
I HFL kalte de ham bare Svensen. Eller<br />
herr Svensen når situasjonen krevde mer<br />
respektfull tiltale. I dag har han endret<br />
navnet til Schoultz, sikkert<br />
uten sammenheng med at<br />
hans gamle alias vekker<br />
enkelte såre minner fra et<br />
langt kapittel i forbundets<br />
historie.<br />
Veien fram til mer enn to<br />
tiårs virke som general -<br />
sekretær i et fagforbund, er<br />
like utypisk som den er logisk,<br />
når man ser tilbake. Han var<br />
født til det! Eller i det minste<br />
var han eslet til<br />
organisasjonsarbeid, helt<br />
siden han som gategutt fra<br />
Årvoll stiftet orienterings-<br />
klubb, utga bladet «PIL-nytt»<br />
med lokale sportsnyheter, og<br />
fra konfirmasjonsalderen<br />
redigerte tidsskrift for kristenungdommen<br />
på Tonsen.<br />
MEKTIG: Odd Tore Svensen<br />
ble geniforklart, men var<br />
også sentral i maktkampen<br />
i KFL.<br />
Om han fra før hadde organisasjon i<br />
blodet, ble pasjonen neppe mindre etter<br />
Handelsgym med ditto kveldskurs i<br />
personalforvaltning på BI. Da Kommunale<br />
Funksjonærers Landsforbund (KFL) utlyste<br />
jobb som organisasjonssekretær, ble 19-åringen<br />
ansatt av KFL-leder og Høyre-topp<br />
Berte Rognerud.<br />
Da myndighetene startet en egen hjelpepleierutdanning<br />
for å dekke et økende<br />
behov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFL<br />
seg rundt for å komme LO i forkjøpet i å<br />
organisere den nye yrkesgruppa. Svensen<br />
ble satt på saken, og resten er suksess -<br />
historie nesten fram til Norsk Helse- og<br />
Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen bestrider<br />
hans nøkkelrolle i oppbyggingen av<br />
det som senere skulle bli LO-konkurrenten<br />
YS’ desidert største forbund.<br />
I sin storhetstid som ansatt general -<br />
sekretær, mente mange at han hadde gjort<br />
seg uunnværlig og manøvrert<br />
seg fram til en maktposisjon<br />
uforenlig med et moderne<br />
medlemsdemokrati i et forbund<br />
som raskt beveget seg<br />
mot 50.000 medlemmer. På<br />
den andre siden var han<br />
geniforklart og hyllet som<br />
forbundets fødselshjelper,<br />
gudfar, arkitekt, inspirator<br />
og forgrunnsfigur.<br />
Kritikere framholdt at det<br />
var forbundslederens oppgave<br />
å være organisasjonens ansikt<br />
utad, ikke generalsekre -<br />
tærens. Maktkampen som<br />
fulgte i full offentlighet utover<br />
1980-tallet, ble beskrevet som<br />
en skyttergravkrig der split -<br />
telse truet. Det var snarere et<br />
generasjonsskifte som fant<br />
sted, der de eldste lederne slo ring om<br />
Svensen, mens yngre krefter ønsket mer<br />
reelt demokrati.<br />
Under det hele spiret også motsetningene<br />
om hvilken hovedorganisasjon man skulle<br />
slutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerne<br />
av den sistnevnte som ville ha bort Svensen,<br />
ble det sagt. Her forregnet nok noen seg,<br />
for generalsekretæren var ikke landsmøtevalgt,<br />
men ansatt i stillingen. Det ble<br />
rettssak omkring opp si gelsen, og Svensen<br />
vant i fire rettsrunder for sin påstand om<br />
usaklig oppsigelse.<br />
I sommer fylte han 70 og er pensjonist.<br />
Kanskje vi like godt skulle gratulere!<br />
Den tøffeste<br />
straffen<br />
Petiter skal egentlig være morsomme.<br />
Humor er imidlertid ikke akkurat det<br />
første som faller ned i hodet, selv nå<br />
mange uker etter den grusomme<br />
tragedien som rammet landet 22. juli.<br />
Samtidig ville det for gjerningsmannen<br />
kanskje være en hard straff<br />
hvis både han og det såkalte mani -<br />
festet hans blir lattergjort som tanke -<br />
tomt, skrevet av en person uten<br />
empati og med et selvbilde mer oppblåst<br />
enn en luftballong på ville veier...<br />
Men dette handler ikke først og<br />
fremst om ham.<br />
Tragedien som rammet Norge,<br />
handler om 77 mennesker som ikke<br />
lenger er blant oss. De fleste av dem<br />
engasjerte ungdommer med framtidsdrømmer<br />
og en vilje til å gjøre noe<br />
med dem. Foran seg hadde de innholdsrike,<br />
meningsfylte, og – sann -<br />
synligvis – lykkelige liv som de nå<br />
aldri får muligheten til å leve.<br />
I tillegg handler dette om ofrenes<br />
familier, kjærester og venner. Og til<br />
sist handler dette også om alle oss<br />
andre, vi som ikke er direkte berørt,<br />
men som verken kan eller vil være<br />
uberørt av en slik tragedie.<br />
Det føles som om vi kjente ofrene.<br />
Jeg er like sint og til tider hevnlysten<br />
som mange andre sikkert også er. Men<br />
på samme måte som de grusomme<br />
handlingene har fått fram omtanken,<br />
omsorgen og samholdet i oss, må vi<br />
også vise at prinsippene i vår humane<br />
strafferettspleie ligger fast.<br />
Gjerningsmannen er verken noen<br />
kriger eller martyr, men en mann med<br />
grusomme og meningsløse handlinger<br />
på samvittigheten. Kanskje kan han få<br />
hjelp til å skru virkelighetsbildet sitt<br />
såpass på plass at han blir i stand til å<br />
ta inn over seg hvor mye ufattelig sorg<br />
og smerte han har påført andre.<br />
Det kan i så fall bli den aller tøffeste<br />
straffen.<br />
PER FLAKSTAD<br />
<strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong> < 61
Etter jobb<br />
Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK<br />
62 < <strong>Fagbladet</strong> 8/<strong>2011</strong><br />
Camilla E. Ystanes<br />
Alder: 40 år<br />
Sivilstand: Gift, to barn på 7 og 13 år<br />
Arbeidssted: Hå (kommunes)<br />
kulturtorg<br />
Hobby: Produsere og regissere teater<br />
En barnlig sjel, eller bølla fra Bergen?<br />
Camilla er godt synlig i det jærske<br />
teatermiljøet. Ildtoppen har en finger<br />
med både i «Haugtussa» og «Reisen<br />
til julestjernen».<br />
Lekelyst på alvor<br />
Lidenskapen for å ta styring på scenen<br />
startet for alvor da hun gikk på førskole -<br />
lærerstudiet på Stord. Der begynte hun<br />
etter at en venninne mente at studiet ikke<br />
hadde pensum, og at elevene lekte seg<br />
gjennom tre år. 19-årige Camilla bet på, og<br />
fikk sjokk da hun første skoledag fikk<br />
pensum lista. Men hun fullførte.<br />
Og lekte<br />
og skapte i<br />
teaterlaget på<br />
fritida.<br />
– Jeg fant<br />
ut at jeg<br />
nok er mer<br />
interessert<br />
i resultatet<br />
enn den<br />
pedago -<br />
giske prosessen.<br />
Jeg<br />
liker å skape<br />
sammen med<br />
barn, unge og<br />
ikke minst voksne –<br />
og elsker at det ender<br />
i en produksjon.<br />
Studiet ble en fulltreffer for mer enn målretting<br />
av skapertrang. I teaterlaget traff<br />
hun mannen sin. Sammen flyttet de til sitt<br />
første arbeidssted.<br />
Overgangen for byjenta fra Bergen til<br />
fritidsklubbarbeid på flate Jæren bød på<br />
overraskelser. Som at gutta kom i kjeledress<br />
på traktor til klubbmøtene. Men i Arne<br />
Garborgs rike fant hun også et aktivt teaterog<br />
revymiljø.<br />
I september setter Time kommune opp<br />
Haugtussa. Camilla er leid inn som<br />
produsent. Parallelt med at hun<br />
gjennom sitt teaterlag Fantefølge<br />
også setter opp Reisen til<br />
julestjernen på andre året.<br />
Underveis er Camilla<br />
blitt lærer i kulturskolen<br />
og arrangør av kulturaktiviteter<br />
i Hå kommune.<br />
Ekteparet har<br />
fått to barn. Og plutselig<br />
har de bodd femten år<br />
på flatmark.<br />
– Det er litt skummelt<br />
at tiden går så fort, sier<br />
hun ettertenksomt.<br />
Om hun fortsatt savner<br />
Bergen?<br />
– Jeg savner bladene om høsten.<br />
Jeg lengter etter å sparke i hauger som<br />
virvles opp. Det fins ikke blader på Jæren.<br />
De bare blåser bort.<br />
– Samtidig kan Bergen jo føles trang. Det<br />
er noe med Jæren; himmelen er så høy her.
Fagforbundet har<br />
319.635 medlemmer.<br />
De representerer over<br />
100 yrker, som alle<br />
trengs for å holde<br />
hjulene i gang i store<br />
og små virksomheter<br />
over hele landet.<br />
22. JULI: Hardt skadde,<br />
frosne, våte og livredde<br />
ungdommer myldret mot<br />
Ragnar Eid. Han kjørte en av de<br />
første ambulansene som kom<br />
fram for å ta hånd om de unge<br />
fra Utøya. – I alt det vonde er<br />
det i ettertid en god følelse å<br />
være del av et team som<br />
fungerte godt, sier Ragnar, som<br />
har spesialutdanning som<br />
paramedic. Han er en av<br />
1187 ambulanseansatte<br />
i Fagforbundet.<br />
Foto: Erik M. Sundt<br />
B-Postabonnement<br />
Returadresse:<br />
Fagforbundet<br />
Postboks 7003 St. Olavs plass<br />
0130 Oslo