Fagbladet 2011 08 KON

KINA: Utdanning uten uttelling
TROR PÅ FRAMTIDA:
Kinesiske universiteter
uteksaminerer i år
ca. 7,3 millioner unge.
Mange av dem får ikke
de jobbene og løn -
ningene de forventer.
Til tross for dette, tror
det store flertallet at
de går bedre tider
i møte.
48 < Fagbladet 8/2011
Økende gap mellom fattig og rik
Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan
ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del
storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai,
Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen
med 10–20 prosent. Guangdong-pro vinsen har nå Kinas
høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden.
Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne
klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store
utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn
opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte
i en kraftig lønnsøkning.
Ønsker økt forbruk
Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon
for eksport, men landets myndigheter jobber hardt
med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som
Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader,
og blir av noen sett på som naturlige
arvtakere for Kina som verdens fabrikk.
Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset
vekk fra produksjon og montering av enkle forbruks -
varer til mer høyteknologiske artikler for hjemme -
markedet.
Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier
om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få
opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert
sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til
dårligere tider eller til pensjonsalderen.
Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass
et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90
prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til
at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun
tar sikte på å dekke basisbehov.
Urealistiske forventninger
The Conference Board, et amerikansk forskningssenter,
anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere
fra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få den
tilværelsen de drømmer om.
Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede
kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom
4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for
den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både
husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert
eneste år.
Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike
jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken
i Kina spiller også en rolle, og gir de
unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det
forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire
besteforeldre, i tillegg til sin egen familie.
Vil gjøre suksess
Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så
mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins.
Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan
University of Science and Technology. Skolepengene for
en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble
betalt av foreldrene.
– Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik,
skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her,
sier hun.
Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i
eien domsmeklingsbransjen.
– Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen
er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og
bor i et hus, sier hun entusiastisk.