Fagbladet 2011 08 KON

Kontor og administrasjon
Seks milliarder til
konsulentbruk i Nav
Nav har brukt over seks milliarder
til å kjøpe tjenester fra private
konsulenter de siste fem årene.
Dette er om lag det samme som
Nav utbetaler i lønn til egne ansatte
i løpet av ett år.
Tall som Aftenposten har hentet
inn, viser at Nav har brukt 6,14
milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester
siden den tidligere
trygdeetaten og Aetat ble slått
sammen i 2006. Arbeidsminister
Hanne Bjurstrøm forsvarer den
høye konsulentbruken. Hun mener
det ville ha kostet mer å øke bemanningen
i Nav.
En stor del av konsulenttjenestene
har gått med til å gjennom -
føre selve Nav-reformen og
pensjonsreformen. Ifølge Nav vil
det bli slutt på å bruke konsulenter
på disse områdene i år.
Men konsulentbruken på
IKT-området er fortsatt stor.
– Nav leier meg inn for én
million i året. De kunne ha ansatt
meg for en halv million, sier en
innleid Cap-Gemini-ansatt til
Fagbladet. MoS
Rydd opp i
overvåkning
Regjeringen må rydde opp i
et uoversiktlig regelverk om
overvåkning i arbeidslivet,
krever LO. I et brev til
Arbeidsdepartementet
påpeker LO at en rekke tiltak
som i utgangspunktet kan
ha aktverdige formål, også
blir misbrukt til å overvåke
ansatte.
Overvåkning blir stadig
mer utbredt i arbeidslivet. I
helsesektoren blir
hjemmehjelpere utstyrt med
GPS i bilen, og håndholdte
computere.
28 < Fagbladet 8/2011
RETT TIL LÆRLINGPLASS: Leder Linn Hemmingsen og nestleder Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom
kjemper for lovfestet rett til lærlingplass. De får full støtte av Fagforbundsleder Jan Davidsen.
Vil lovfeste rett til lærlingplass
Fagforbundsleder Jan
Davidsen mener samfunnet
har en moralsk plikt til å
lovfeste retten til lærlingplass.
Jussprofessor Henning
Jakhelln advarer.
– Samfunnet må ta sitt ansvar
for å gi de unge lærlingplass,
mener Jan Davidsen. I politisk
kvarter på NRK før sommer -
ferien understreket han at det
er samfunnet som har definert
behovet for arbeidskraft, og at
samfunnet har et moralsk
ansvar for at de unge får fullført
utdanningen sin.
– Gjennom en lovfesting
settes en standard for hva vi
forventer av arbeidslivet, sier
han.
Advarer mot tvang
Jussprofessor Henning Jakhelln
tror ikke det løser det grunnleggende
problemet. Han
advarer mot å tvinge bedrifter
til å ta imot lærlinger, og mener
det blir en uheldig start på et
arbeidsforhold. Jussprofessoren
får støtte fra NHO, som er redd
for at bedrifter skal bli pålagt å
ta inn lærlinger.
Jan Davidsen reagerer på at
lærlinger framstilles som en
byrde. I stedet burde virksom -
hetene vise stolthet over den
kunnskapen de har, og at den
kan videreføres til nye generasjoner,
påpeker han.
Elevorganisasjonene og Utdanningsforbundet
foreslår et
toårig praksisopplegg i skolens
regi som et alternativ for dem
som ikke får lærlingplass til
høsten.
Skeptisk til skolepraksisår
Ungdomstillitsvalgt Linn Hem -
mingsen i Fagforbundet Ungdom
advarer mot at skole elever
uten læreplass blir B-lag.
– De som ikke får lærlingplass,
får i dag et tredje år på
videre gående i stedet for to år
som lærling på arbeidsplassen.
Strykprosenten er høyere; de
blir behandlet som B-arbeidstakere
og stilt bakerst i køen i
forhold til dem som har vært
i lære. Jeg er redd det samme
skjer med dem som eventuelt
går to år i praksisopplegg på
skolene, sier Hemmingsen.
Ikke nok med lovfesting
I tillegg til lovfesting vil
Hemmingsen ha en mer styrt
prosess for å utdanne veiledere,
få godkjente lærebedrifter og
gi kompensasjon til dem som
tar på seg denne oppgaven.
Tilskuddet må økes, slik at lærlingene
ikke blir en utgiftspost.
– Vi må ta et felles ansvar og
sikre at lærlinger får fullført
utdanningen. De er framtidas
arbeidskraft. Og vi trenger den,
sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt.
Tekstog foto: MONICA SCHANCHE