Fagbladet 2010 09 KON

Sabah Magid har fått følge med en
lokalt ansatt i Norsk Folkehjelp
for å komme seg forbi veisperringene
på den tre timer lange bilturen
mellom den kurdiske hovedstaden
Erbil til Sulaymaniyah, der Norsk Folkehjelp
har kontor. Han spør etter fagforeningskameratene
i Norge. Han savner dem
veldig, og ser stadig på Norge som hjemme.
Sabah kom som kurdisk flyktning til
Sandefjord året før den amerikanske
invasjonen i Irak. Hans eldre bror var
forfulgt på grunn av aktiv motstand mot
Saddam, men greide å flykte til Norge.
Sabah ble innkalt til politiet og fikk valget:
Å få broren hjem, eller gå i politiets
tjeneste. Han hadde bare én ting å gjøre:
Å rømme selv.
Under flukten var han gjemt i en lastebil,
fra land til land til han kom til Norge i juli
2002. Han søkte asyl, og med Fagforbundets
hjelp fikk han etter noen år fast jobb i
Sandefjord kommune. Han fikk bruk for
utdannelsen sin som sosiolog, og var en
godt integrert miljøarbeider i kommunen
da UDI avslo asylsøknaden hans.
SABAH-SAKEN
• Kurdiske Sabah Julil Magid kom til Norge som flyktning
i 2002.
• Fast jobb som miljøterapeut i Sandefjord kommune
fra 2005 og medlem av Fagforbundet.
• Fikk avslag på asylsøknad, og kommunen ble dømt
for brudd på utlendingsloven
• Sabah reiste til Kirkuk i Nord-Irak i januar 2009.
14 < Fagbladet 9/2010
– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se noen
fra Norge her! Sabah Julil Magid (35) lyser
opp i et stort smil når han møter Fagbladet
i Nord-Irak.
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
Med livet på vent
Misforsto utlendingslov
Sandefjord kommune lot Sabah fortsette i
jobben mens anken på asylavslaget ble
behandlet, helt til utlendingspolitiet troppet
opp, og norsk rett fastslo at dette var
lovstridig.
For å ha misforstått utlendingsloven, fikk
kommunen en bot på 40.000 kroner. Sabah
ble straffet med utvisning fra Schengen -
området. En stor underskriftskampanje,
interpellasjon i Stortinget og brev fra
Fagforbundet til daværende statsråd Bjarne
Håkon Hanssen om en mer human
asylpolitikk, førte ikke fram.
Sabah ble fratatt muligheten til å brødfø
seg selv, samtidig som norske myndigheter
erkjente at de ikke kunne sende ham hjem
til Irak, fordi det var for farlig. Sabah tok
selv avgjørelsen og reiste fra Norge.
– Det var ikke lett. Jeg hadde ingen
anelse om hvordan livet ville bli, sier Sabah
når vi møter ham på irakisk jord.
Møter sine
Sabah landet i Nord-Irak i januar 2009.
– Jeg var både glad og trist. Å møte mor
og søster var kjempekoselig. De hadde
savnet meg veldig. Og jeg hadde savnet
dem. Men hodet mitt var i Norge: Ville det
bli mulig å komme til Norge igjen?
På flyplassen var også hans forlovede,
Dilan (28). Hun ventet på ham i seks år.
– Vi er gift nå, smiler Sabah.
Etter tilbakekomsten, bodde Sabah først i
hjembyen Kirkuk i tre–fire måneder. Så
flyttet han og Dilan til Erbil, hovedstaden i
Retur av irakiske
flyktninger
Ifølge UDI har 363 irakere hittil i år
benyttet seg av et frivillig returprogram
til Irak.
Politiets utlendingsenhet opplyser at
per 1. september er 98 personer tvangs -
utsendt til Irak så langt i år.
Tvangsretur strider mot ønskene til
selvstyremyndighetene i Nord-Irak, som
støtter seg til FNs vurdering av sikkerhetssituasjonen.
– I Kirkuk er det for eksempel eksplo -
sjoner og angrep mot kurdere og
uskyldige sivile. Vi kan ikke tvinge folk til
å være i områder som ikke er sikre, sier
Kawa Mahmoud, talsperson for den kurdiske
regionalregjeringen, til NRK.
den delvis selvstyrte kurdiske regionen.
Moren ble også med.
– Jeg ville ikke la mor være igjen alene.
Det er for farlig for henne. Vi bor sammen i
Erbil nå, sier han.
Sabah har sett mennesker bli revet i filler.
Skrekken sitter i kroppen. Bomber, drap og
kidnapping preger beskrivelsen han gir av
hjembyen Kirkuk.
– Barn blir kidnappet av kriminelle. Dersom
foreldrene ikke betaler for å få dem
tilbake, blir de selv drept, forteller Sabah.
Han ønsker å dra tilbake til Kirkuk når