Fagbladet 2010 09 KON

Fokus
Fanny Voldnes
Leder av enhet for
samfunnsøkonomi i
Fagforbundet
36 < Fagbladet 9/2010
Oppslag i mediene viser at underskuddene i sykehusene
henger sammen med helseforetaksreformen som ble
innført i 2002. Da ble sykehusene overført fra fylkeskommunene
til staten, organisert og styrt som konsern,
og underlagt lønnsomhetsregnskap.
Regnskap er politikk
Forskning og erfaringer både i
Norge og internasjonalt viser at
bruken av et slikt styringssystem
fører til underskudd og utarming av
offentlige virksomheter som i neste
omgang legger til rette for privati -
sering. Dette systemet tilrettelegger
for at fellesskapets verdier i større
grad enn tidligere kan overføres til
private. Derfor handler valg av
regnskapssystem om politikk, ikke
bare teknikk.
For helseforetakene, som for
andre deler av offentlig sektor, er et
nytt internasjonalt regnskapssystem
tatt i bruk som ledd i «moderni -
seringen» av offentlig sektor. Det
innebærer en helt ny måte å styre
offentlige virksomheter på. De
økonomiske systemene som er
utviklet for styring av offentlig
virksomhet underlagt folkevalgt
kontroll, blir erstattet med et
markedsbasert system som har
lønnsomhetsberegning som hovedfokus.
Eller sagt med andre ord:
Offentlig sektor kan ikke drive med
noe fornuftig uten at det settes en
verdi på det i kroner og øre. Det
nye systemet bygger på troen om
at konkurranse, incentiver og
markedsmekanismer kan anvendes
også for offentlige tjenester som
helse.
Fokuset på inntjening er åpenbart.
Systemet har ført til et enormt
press på å kutte kostnader, noe som
har ført til at avdelinger og hele
sykehus legges ned og at verdifulle
bygninger og tomter selges.
Da sykehusene var fylkeskom -
munale, førte de regnskaper ut fra
kommunale regler som er forskjellige
fra reglene både i staten og i
næringslivet. I kommunene skilles
det mellom penger brukt til drift og
til investering. Avskrivning er med
som informasjon, men ikke i beregningen
av over- eller underskudd.
Det skyldes at det tradisjonelle systemet
først og fremst skal vise hva
skattebetalernes penger blir brukt
til, i motsetning til det nye systemet
som beregner lønnsomhet.
I det nye systemet blandes penger
til investering og drift sammen. For-
målet er å vise hva det koster eieren
å binde kapital i blant annet eiendom
og bygninger. Avskrivninger er
en beregnet kostnad for dette. Derfor
er avskrivning en kostnad som
påvirker over-/underskudd.
Begreper som gjenanskaffelses -
verdi, bruksverdi og virkelige
kostnader klinger godt, men er misvisende.
Når verdien på eiendom-
mer, bygninger og utstyr settes ut fra
«gjenanskaffelse», er det bare snakk
om en beregningsmetode. Det sikrer
ikke gjenanskaffelse av eiendommer.
Når eiendommen avskrives
over flere år, er det en kostnad som
påvirker resultatet negativt.
Avskrivning er kostnad for bruken
av eiendeler og er ikke avsatte
penger til ny investering.
At eiendommer avskrives, sikrer
heller ikke vedlikehold. Vedlikeholdskostnaden
kommer i tillegg til
avskrivningen, og reduserer overskuddet
ytterligere. Ingen regnskapssystemer,
og spesielt ikke det
nye internasjonale systemet, har
som formål å vise vedlikeholds -
behovet. Vedlikehold av offentlig
eiendom krever kort og godt fysisk
«Det nye systemet bygger på troen om
at konkurranse, incentiver og markeds -
mekanismer kan anvendes også for
offentlige tjenester som helse.»
kartlegging av behov, registrering og
rapportering til myndighetene som
må bevilge penger til det.
Hovedproblemet for helsefore -
takene er at det nye regnskapssystemet
krever oppbygging av kapital
til å drive virksomheten videre og til
å gjøre nødvendige investeringer.
Og det kan bare skje ved å gå med
overskudd eller ved tilførsel av