Fagbladet 2010 09 KON

saker utfordrer hovedgrunnlaget for verdensarvinskripsjonen.
Ellers mener
Blomvik at å komme på Unescos liste har
gitt mange nye muligheter.
– Vi har flere ganger blitt kåret som et
unikt sted, også internasjonalt, noe som
igjen gir stor markedsføringsverdi. Vi har
fått forvaltningsmidler, bøndene får mer betalt
for å kultivere kulturlandskapet, og nå
etableres et kompetansesenter her i Fjordsenteret.
Grønn turisme
Verdensarvstiftelsen har ikke som mål å
øke turiststrømmen til området. Geiranger
VERDENSARVSTEDER I NORGE
•Bryggen i Bergen (1979)
•Urnes stavkirke (1979)
•Bergstaden i Røros (1980)
•Bergkunsten i Alta (1985)
•Vegaøyan (2004)
•Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005)
•Vestnorske fjordlandskap – Geirangerfjorden og
Nerøyfjorden (2005)
har vært en kjent turistmagnet siden fjell -
klatrere fra Storbritannia oppdaget fjorden
på midten av 1800-tallet, og det første
turistskipet ankom i 1869.
BEKREFTELSE: Verdensarvstatusen
har gitt Geiranger faglig status
som et unikt og spesielt område
det er viktig å ta vare på.
– Vi ønsker å tiltrekke oss en annen type
turister som ønsker å oppleve og oppdage
verdensarven. Vi vil ha en mer bærekraftig
og framtidsrettet reiselivsnæring og håper
på mer hjelp fra staten for å løfte oss inn i
en grønnere framtid.
Blomvik mener at Miljøverndepartementet
burde komme mer på banen både i
form av kompetanse og forskning på
bærekraftig, grønn turisme.
– Kulturobjektene på Unescos liste
dominerer, men det er også viktig å ha
fokus på hvordan urørt natur kan forvaltes.
Blomvik sier at de har ansatt en
formidlingsleder med pedagogisk bak-
Fagbladet 9/2010 < 33