Fagbladet 2010 09 KON

Etter jobb
Tekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh
62 < Fagbladet 9/2010
Hun ante ikke for fire år siden at
valmuenes tilstand skulle gi så mye
pågangsmot og engasjement. Og glede
over å mestre – igjen.
Høy på hage
Turid Bratthammer
Alder: 55 år
Sivilstand: Singel med to
voksne barn
Jobb: Førstesekretær på
Barne- og ungdomspsykiatrisk
avdeling ved Stavanger
universitetssjukehus
Hobby: Kolonihage
Vi finner Turid mellom valmuer, iriser,
nattlys, bærbusker og peoner som snart skal
eksplodere i blomsterprakt.
– Her var det bare ugress og stein da jeg
kjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stolt
og kaster blikket rundt på blomsterbed,
plen, drivhus, platting, kokegropen av stein
og det lille gule huset. 22 velutnyttede
kvadratmeter med alt som trengs, inklusive
gjestehems.
Det er helt fritt for motoriserte lyder. Bare
fuglesang fra de 99 små nabohagene, og fra
skogen som omringer Kolonihagen
Rosendal og Ramsvig som ikke ligger langt
fra Stavanger sentrum.
Vel hjemme fra en venninnehelg i
Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene:
en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle de
andre frøene og plantene hun ble fristet til å
sette i jorda.
– Pussig hvordan sengelektyren nå er blitt
til hageblader, sier hun undrende begeistret.
Så ramler det ut en perfekt beskrivelse av
å leve et godt liv: Den gode planleggingen
i vinterhalvåret, spenningen i forbindelse
med hva som vil spire, gleden over å dele
stedet med venner, familie og kolleger.
Fryden over å skape noe, og tilfredsstillelsen
over resultatet. Å få beundring. Å få
være engasjert og fokusert. Og passe doser
sosialt; å kunne bli kjent med menneskene
i det lille samfunnet. Og kunne snu rompa
til når hun velger det.
– Jeg lurte veldig på om jeg ville klare det
alene. Men kjente raskt at dette er
rekreasjon for kropp og sjel.
Sånn var det ikke for fem år siden. Da
hadde Turid mistet mye av gnisten og fryden.
Hun som alltid hadde vært engasjert
både i samfunnet og som aktiv revydeltaker.
Nå var hun utslitt etter ett år med opera -
sjoner og stråling i kamp mot kreften.
Så ble hun frisk, men følte seg flat.
Det var da arbeidet med kolonihagen fikk
sevjen til å stige. Og stige – og holde seg
høy hele året.